Valdresbanen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: koord.

2025-11-10T10:31:23Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 10:31
Linje 54:		Linje 54:

	{{Samkult}}		{{Samkult}}
			{{artikkelkoord\|60.83664\|N\|9.58773\|Ø}}
	[[Kategori:Valdresbanen\| ]]		[[Kategori:Valdresbanen\| ]]
	[[Kategori:Gjøvikbanen]]		[[Kategori:Gjøvikbanen]]
Linje 62:		Linje 62:
	[[Kategori:Eina]]		[[Kategori:Eina]]
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
	~~[[Kategori:Toten]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1902]]		[[Kategori:Etableringer i 1902]]
	[[Kategori:Opphør i 1999]]		[[Kategori:Opphør i 1999]]
	{{bm}}		{{bm}}

Stigrp: /* Sterke lokale interesser */ ikke nødvendig med kreditering for å ha skannet brosjyren

2025-01-31T11:45:35Z

Sterke lokale interesser: ikke nødvendig med kreditering for å ha skannet brosjyren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2025 kl. 11:45
Linje 43:		Linje 43:
	Dokka lmf-004786-w.jpg\|Dokka stasjon 1920.{{byline\|W.W. Sundby/Randsfjordmuseet\|1920}}		Dokka lmf-004786-w.jpg\|Dokka stasjon 1920.{{byline\|W.W. Sundby/Randsfjordmuseet\|1920}}
	Billett Valdresbanen.jpg\|Turistbillett Eina-Aurdal på Valdresbanen.{{byline\|[[Norsk Jernbanemuseum]]}}		Billett Valdresbanen.jpg\|Turistbillett Eina-Aurdal på Valdresbanen.{{byline\|[[Norsk Jernbanemuseum]]}}
	Jernbanekart NSB 1930.jpg\|Engelskspråklig brosjyre utgitt av NSB i 1930, forlagt av Grøndahl og søn, Oslo.~~{{byline\|Skannet av eier, [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}~~		Jernbanekart NSB 1930.jpg\|Engelskspråklig brosjyre utgitt av NSB i 1930, forlagt av Grøndahl og søn, Oslo.
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Konkurrerende alternativ */ typo

2025-01-31T11:41:17Z

Konkurrerende alternativ: typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2025 kl. 11:41
Linje 14:		Linje 14:
	== Konkurrerende alternativ ==		== Konkurrerende alternativ ==
	Det dukket også opp et konkurrerende linjealternativ til Valdres – gjennom Ådalen med utgangspunkt i [[Drammen]]. Linja over Odnes ble foretrukket da den gikk midt i fylket og ville kunne tjene en større befolkning. Da Kristiania by la en betydelig sum i dette alternativet, var saken avgjort. [[Stortinget]] behandlet saken i 1899, og samme år ble konsesjon gitt på byggingen av et privat baneanlegg fra Eina stasjon på Kristiania-Gjøvikbanen (Nordbanen) til Fagernes i Valdres. Staten bidro med over halvparten av anleggssummen.		Det dukket også opp et konkurrerende linjealternativ til Valdres – gjennom Ådalen med utgangspunkt i [[Drammen]]. Linja over Odnes ble foretrukket da den gikk midt i fylket og ville kunne tjene en større befolkning. Da Kristiania by la en betydelig sum i dette alternativet, var saken avgjort. [[Stortinget]] behandlet saken i 1899, og samme år ble konsesjon gitt på byggingen av et privat baneanlegg fra Eina stasjon på Kristiania-Gjøvikbanen (Nordbanen) til Fagernes i Valdres. Staten bidro med over halvparten av anleggssummen.
	Staten ga anbud på anlegget, i tillegg kom et privat anbud fra ingeniør S. Sørensen, som var en erfaren jernbanebygger. Dette var vel én million ~~koner~~ billigere og ble valgt. Med et tillegg for å gjøre banen mindre bratt og svingete, ble kontrakten sluttet 19. februar 1900. Anleggsperioden ble beregnet til fire år: Strekningen Eina - Dokka Bro skulle stå ferdig til drift senest 1. oktober 1902, til Fagernes 1. juli 1904. Banen var i alt 113 km lang, sidespor iberegnet. Etter hvert som banestrekningene ble ferdige, skulle Sørensen drifte disse midlertidig for egen kostnad og inntekt.		Staten ga anbud på anlegget, i tillegg kom et privat anbud fra ingeniør S. Sørensen, som var en erfaren jernbanebygger. Dette var vel én million kroner billigere og ble valgt. Med et tillegg for å gjøre banen mindre bratt og svingete, ble kontrakten sluttet 19. februar 1900. Anleggsperioden ble beregnet til fire år: Strekningen Eina - Dokka Bro skulle stå ferdig til drift senest 1. oktober 1902, til Fagernes 1. juli 1904. Banen var i alt 113 km lang, sidespor iberegnet. Etter hvert som banestrekningene ble ferdige, skulle Sørensen drifte disse midlertidig for egen kostnad og inntekt.
	{{thumb\|Aurdal station 3.jpg\|Aurdal station\|Ukjent fotograf/postkort}}		{{thumb\|Aurdal station 3.jpg\|Aurdal station\|Ukjent fotograf/postkort}}

	== Bedre enn forventet ==		== Bedre enn forventet ==
	Høsten 1902 var man klar for midlertidig drift mellom Eina og Dokka. Offisiell åpning ble foretatt 23. november, driften startet 28. november. Første driftsåret gikk over all forventning, anførte revisor i regnskapsoppgjøret. Arbeidet fra Dokka gikk videre i godt tempo, med 800 mann i sving. Mot Tonsåsen, banens høyeste punkt 683 m.o.h., var terrenget bratt og vanskelig. Hit kom man høsten 1903 og hadde da 30 km igjen til endepunktet Fagernes.		Høsten 1902 var man klar for midlertidig drift mellom Eina og Dokka. Offisiell åpning ble foretatt 23. november, driften startet 28. november. Første driftsåret gikk over all forventning, anførte revisor i regnskapsoppgjøret. Arbeidet fra Dokka gikk videre i godt tempo, med 800 mann i sving. Mot Tonsåsen, banens høyeste punkt 683 m.o.h., var terrenget bratt og vanskelig. Hit kom man høsten 1903 og hadde da 30 km igjen til endepunktet Fagernes.

Leharu: Lagt til bilde

2025-01-31T11:31:58Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2025 kl. 11:31
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Valdresbanen Halmrastskaret 031019.jpg\|Chartertog ved Halmrastskaret på Valdresbanen. Samme type materiell ble benyttet på banen i 1960-årene.\|Leif-Harald Ruud\|2003}}
	{{thumb\|1 Eina St. Fra Valdresbanens aabning - no-nb digifoto 20160218 00005 bldsa PK13954.jpg\|Kong Haakon VII på Eina stasjon under åpninga av Valdresbanen i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|1 Eina St. Fra Valdresbanens aabning - no-nb digifoto 20160218 00005 bldsa PK13954.jpg\|Kong Haakon VII på Eina stasjon under åpninga av Valdresbanen i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Valdresbanen]]''' var ei jernbanelinje som gikk fra [[Eina]] på [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] til [[Fagernes]] i [[Nord-Aurdal kommune\|Nord-Aurdal]]. Den ble åpnet som privat jernbane fra Eina til [[Dokka]] i 1902, og ble så videreført til Fagernes og gitt navnet Valdresbanen i 1906. Banen var 109 km lang.		'''[[Valdresbanen]]''' var ei jernbanelinje som gikk fra [[Eina]] på [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] til [[Fagernes]] i [[Nord-Aurdal kommune\|Nord-Aurdal]]. Den ble åpnet som privat jernbane fra Eina til [[Dokka]] i 1902, og ble så videreført til Fagernes og gitt navnet Valdresbanen i 1906. Banen var 109 km lang.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T18:56:10Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 18:56
Linje 54:		Linje 54:

	[[Kategori:Valdresbanen\| ]]		[[Kategori:Valdresbanen\| ]]
	[[~~kategori~~:Gjøvikbanen]]		[[Kategori:Gjøvikbanen]]
	[[Kategori:Jernbanelinjer]]		[[Kategori:Jernbanelinjer]]
	[[Kategori:Jernbanestasjoner]]		[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
	[[~~kategori~~:Valdres]]		[[Kategori:Valdres]]
	[[Kategori:Eina]]		[[Kategori:Eina]]
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
	[[Kategori:Toten]]		[[Kategori:Toten]]
	[[Kategori:Etableringer i 1902]]		[[Kategori:Etableringer i 1902]]
	[[~~kategori~~:Opphør i 1999]]		[[Kategori:Opphør i 1999]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Sterke lokale interesser */ byline

2019-02-04T18:34:44Z

Sterke lokale interesser: byline

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 18:34
Linje 36:		Linje 36:

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	2 Hov st. Fra Valdresbanens aabning - no-nb digifoto 20160209 00470 bldsa PK15540.jpg\|Hov stasjon ved banens åpning 1906. ~~<small>Nasjonalbibliotekets bildesamling.</small>~~		2 Hov st. Fra Valdresbanens aabning - no-nb digifoto 20160209 00470 bldsa PK15540.jpg\|Hov stasjon ved banens åpning 1906.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1906}}
	3 Fagernæs. Haakon VII aabner Valdresbanen - no-nb digifoto 20160209 00471 bldsa PK15542.jpg\|Kong Haakon VII åpner Valdresbanen 1906. ~~<small>Nasjonalbibliotekets bildesamling.</small>~~		3 Fagernæs. Haakon VII aabner Valdresbanen - no-nb digifoto 20160209 00471 bldsa PK15542.jpg\|Kong Haakon VII åpner Valdresbanen 1906.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1906}}
	Fagernes - no-nb digifoto 20160720 00148 NB MIT FNR 22960.jpg\|[[Fagernes stasjon]]. ~~<small>Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.~~ Arnulf Husmo 1967~~.</small>~~		Fagernes - no-nb digifoto 20160720 00148 NB MIT FNR 22960.jpg\|[[Fagernes stasjon]].{{byline\|[[Arnulf Husmo]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1967}}
	Dokka lmf-004786-w.jpg\|Dokka stasjon 1920. ~~<small>Foto~~ W.W. Sundby/Randsfjordmuseet~~.</small>~~		Dokka lmf-004786-w.jpg\|Dokka stasjon 1920.{{byline\|W.W. Sundby/Randsfjordmuseet\|1920}}
	Billett Valdresbanen.jpg\|Turistbillett Eina~~</small>~~-Aurdal på Valdresbanen. ~~<small>Ukjent/~~Norsk Jernbanemuseum~~</small>~~		Billett Valdresbanen.jpg\|Turistbillett Eina-Aurdal på Valdresbanen.{{byline\|[[Norsk Jernbanemuseum]]}}
	Jernbanekart NSB 1930.jpg\|Engelskspråklig brosjyre utgitt av NSB i 1930, forlagt av Grøndahl og søn, Oslo. ~~<small>~~Skannet av eier, Stig Rune Pedersen~~.</small>~~		Jernbanekart NSB 1930.jpg\|Engelskspråklig brosjyre utgitt av NSB i 1930, forlagt av Grøndahl og søn, Oslo.{{byline\|Skannet av eier, [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	</gallery>		</gallery>

Steinar Bunæs: /* Sterke lokale interesser */

2019-02-04T15:11:03Z

Sterke lokale interesser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 15:11
Linje 39:		Linje 39:
	3 Fagernæs. Haakon VII aabner Valdresbanen - no-nb digifoto 20160209 00471 bldsa PK15542.jpg\|Kong Haakon VII åpner Valdresbanen 1906. <small>Nasjonalbibliotekets bildesamling.</small>		3 Fagernæs. Haakon VII aabner Valdresbanen - no-nb digifoto 20160209 00471 bldsa PK15542.jpg\|Kong Haakon VII åpner Valdresbanen 1906. <small>Nasjonalbibliotekets bildesamling.</small>
	Fagernes - no-nb digifoto 20160720 00148 NB MIT FNR 22960.jpg\|[[Fagernes stasjon]]. <small>Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Arnulf Husmo 1967.</small>		Fagernes - no-nb digifoto 20160720 00148 NB MIT FNR 22960.jpg\|[[Fagernes stasjon]]. <small>Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Arnulf Husmo 1967.</small>
	Billett Valdresbanen.jpg\|Turistbillett Eina-Aurdal på Valdresbanen. <small>Ukjent/Norsk Jernbanemuseum</small>		Dokka lmf-004786-w.jpg\|Dokka stasjon 1920. <small>Foto W.W. Sundby/Randsfjordmuseet.</small>
			Billett Valdresbanen.jpg\|Turistbillett Eina</small>-Aurdal på Valdresbanen. <small>Ukjent/Norsk Jernbanemuseum</small>
	Jernbanekart NSB 1930.jpg\|Engelskspråklig brosjyre utgitt av NSB i 1930, forlagt av Grøndahl og søn, Oslo. <small>Skannet av eier, Stig Rune Pedersen.</small>		Jernbanekart NSB 1930.jpg\|Engelskspråklig brosjyre utgitt av NSB i 1930, forlagt av Grøndahl og søn, Oslo. <small>Skannet av eier, Stig Rune Pedersen.</small>
	</gallery>		</gallery>

Steinar Bunæs: /* Sterke lokale interesser */

2019-02-01T17:36:00Z

Sterke lokale interesser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2019 kl. 17:36
Linje 24:		Linje 24:

	== Sterke lokale interesser ==		== Sterke lokale interesser ==
			{{thumb\|Billett Valdresbanen1.jpg\|Billett fra Fluberg på Valdresbanen.\|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum}}
	Stoppestedene langs linja ble i stor grad bestemt av lokale interesser. Ved utgangspunktet Eina på Nordbanen måtte man innrette seg mest mulig praktisk da det allerede var anlagt stasjonsbygning på stedet. Lokale bønder, næringsdrivende og herredstyrer hadde sitt syn på saken. Jernbaneingeniørene hadde også sitt å si. De hadde innvendinger mot to stoppesteder med 2.5 km avstand (Hov og Fall), men ble avvist av herredstyret som så næringspotensialet i plasseringen.		Stoppestedene langs linja ble i stor grad bestemt av lokale interesser. Ved utgangspunktet Eina på Nordbanen måtte man innrette seg mest mulig praktisk da det allerede var anlagt stasjonsbygning på stedet. Lokale bønder, næringsdrivende og herredstyrer hadde sitt syn på saken. Jernbaneingeniørene hadde også sitt å si. De hadde innvendinger mot to stoppesteder med 2.5 km avstand (Hov og Fall), men ble avvist av herredstyret som så næringspotensialet i plasseringen.
	~~{{thumb\|Billett Valdresbanen1.jpg\|Billett fra Fluberg på Valdresbanen.\|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum}}~~
	På Dokka bestemte ingeniørene plasseringen av stasjonen da det var krav om stort areal med rett linje. Som midlertidig endestasjon la man også verkstedet og vedlikeholdet her, egentlig tenkt til endestasjonene Eina eller Fagernes. Man så det praktiske i å ha verkstedet midt på banestrekningen, i 1909 ble også hovedadministrasjonen for banen plassert på Dokka. De nye lønnsarbeiderne bidro til at Dokka vokste til et tettsted med allsidig næringsvirksomhet. Det var 15 personer som bodde der i 1900. Ti år senere 133 personer, i 1920 var det 296 personer og i 1930 hadde stedet 423 innbyggere.		På Dokka bestemte ingeniørene plasseringen av stasjonen da det var krav om stort areal med rett linje. Som midlertidig endestasjon la man også verkstedet og vedlikeholdet her, egentlig tenkt til endestasjonene Eina eller Fagernes. Man så det praktiske i å ha verkstedet midt på banestrekningen, i 1909 ble også hovedadministrasjonen for banen plassert på Dokka. De nye lønnsarbeiderne bidro til at Dokka vokste til et tettsted med allsidig næringsvirksomhet. Det var 15 personer som bodde der i 1900. Ti år senere 133 personer, i 1920 var det 296 personer og i 1930 hadde stedet 423 innbyggere.

Steinar Bunæs: Lagt inn mer tekst og foto.

2019-02-01T17:35:06Z

Lagt inn mer tekst og foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2019 kl. 17:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|1 Eina St. Fra Valdresbanens aabning - no-nb digifoto 20160218 00005 bldsa PK13954.jpg\|Kong Haakon VII på Eina stasjon under åpninga av Valdresbanen i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|1 Eina St. Fra Valdresbanens aabning - no-nb digifoto 20160218 00005 bldsa PK13954.jpg\|Kong Haakon VII på Eina stasjon under åpninga av Valdresbanen i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Valdresbanen]]''' var ei jernbanelinje som gikk fra [[Eina]] på [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] til [[Fagernes]] i [[Nord-Aurdal kommune\|Nord-Aurdal]]. Den ble ~~åpna~~ som privat jernbane fra Eina til [[Dokka]] i 1902, og ble så videreført til Fagernes og gitt navnet Valdresbanen i 1906. Banen var 109 km lang. I ~~1937 tok~~ [[~~Norges statsbaner~~]] ~~over drifta~~. ~~Den~~ ble ~~drevet~~ som ~~sidebane til~~ [[~~Gjøvikbanen~~]].		'''[[Valdresbanen]]''' var ei jernbanelinje som gikk fra [[Eina]] på [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] til [[Fagernes]] i [[Nord-Aurdal kommune\|Nord-Aurdal]]. Den ble åpnet som privat jernbane fra Eina til [[Dokka]] i 1902, og ble så videreført til Fagernes og gitt navnet Valdresbanen i 1906. Banen var 109 km lang.
			{{thumb\|Eina stasjon.jpeg\|Valdresbanen grenet av fra Gjøvikbanen på Eina stasjon.}}
			== Tidlig historie ==
			Jernbane til [[Land]] og [[Valdres]] var blitt drøftet i 1875, uten at det kom til konkrete resultater. I 1886 mente [[Samferdselsdepartementet]] at dette var et særs viktig tiltak, uten at det ble noe mer. Det var planer om en sammenbindingsbane mellom [[Østlandet]] og [[Vestlandet]], og Valdresbanen ble sett som en del av dette prosjektet. Etter mye uenighet om linjevalg, endte det med at [[Hallingdal]] ble valgt. Muligheten for at staten ville bygge jernbane til Land og Valdres var nå liten.

	~~I 1988~~ ble ~~banen nedlagt for persontrafikk,~~ og i ~~1999 stoppa også tømmertrafikken~~. ~~Strekningen~~ fra ~~Fagernes~~ til [[Leira ~~(Nord~~-~~Aurdal)\|Leira~~]] ~~ble revet opp allerede i 1991~~, ~~mens skinnene fra Leira~~ til [[~~Bjørgo (Nord-Aurdal)~~\|~~Bjørgo~~]] ble ~~fjerna i 2003~~.		{{thumb\|Skysstasjon Valdres 2.jpg\|Skysstasjon Valdres. "Frydenlund Hotel ligger lige ved fremtidig Jernbanestation".\|Oppslag}}
			Bygdefolket måtte derfor ta saken i egne hender. Lokale jernbanemøter ble avholdt i 1894 og 1896 med [[stortingsrepresentant]] O.K. Ødegård fra Valdres i spissen. Her ble det lansert planer om en bredsporet tertiærbane fra Odnes til [[Leira]] eller Fagernes i Valdres. Dette var et anlegg så enkelt og spartansk som mulig, med krappe kurver og bratte stigninger. Fordelen var at statsbanenes lokomotiv- og vognmateriell kunne benyttes, med tanke på sammenslutning til andre planlagte statsbaner – [[Kristiania]] til [[Gjøvik]], med sidelinje til [[Røykenvik stasjon\|Røykenvik]] ved [[Randsfjorden]]. Privatbaner på den tida ble gjerne bygd [[Smalsporet jernbane\|smalsporet]], som var billigere.

	~~Foreninga~~ [[~~Nye Valdresbanen~~]] ble ~~etablert etter nedleggelsen~~, og ~~jobber~~ for å ~~bevare det~~ som er igjen av ~~banen sammen med~~ [[~~Valdresbanen (foretak)~~\|~~A/S Valdresbanen~~]], et ~~foretak~~ som ~~drev utleie~~ av [[~~dressin~~]]er og ~~kjørte turisttog~~ på ~~banen~~. ~~Fordi banen forfalt~~ måtte man ~~slutte~~ å ~~kjøre turisttog~~ i ~~2009~~.		== Forundersøkelser ==
			En forundersøkelse for strekningen Odnes-Valdres ble gjennomført med statlig tilskudd i 1894. To alternativer på henholdsvis 2,18 mill. kr og 1,98 mill.kr. ble utarbeidet. Da var alt iberegnet; lokomotiv, vogner, stasjonsbygninger og alt annet som trengtes. Statens ingeniører utførte en foreløpig beregning av trafikkpotensialet og kom fram til at prosjektet ville gå i balanse. Den lokale jernbanekomité var langt mer optimistisk; de så for seg både økt turisme og at prisen på varer kunne økes.

			== Konkurrerende alternativ ==
			Det dukket også opp et konkurrerende linjealternativ til Valdres – gjennom Ådalen med utgangspunkt i [[Drammen]]. Linja over Odnes ble foretrukket da den gikk midt i fylket og ville kunne tjene en større befolkning. Da Kristiania by la en betydelig sum i dette alternativet, var saken avgjort. [[Stortinget]] behandlet saken i 1899, og samme år ble konsesjon gitt på byggingen av et privat baneanlegg fra Eina stasjon på Kristiania-Gjøvikbanen (Nordbanen) til Fagernes i Valdres. Staten bidro med over halvparten av anleggssummen.
			Staten ga anbud på anlegget, i tillegg kom et privat anbud fra ingeniør S. Sørensen, som var en erfaren jernbanebygger. Dette var vel én million koner billigere og ble valgt. Med et tillegg for å gjøre banen mindre bratt og svingete, ble kontrakten sluttet 19. februar 1900. Anleggsperioden ble beregnet til fire år: Strekningen Eina - Dokka Bro skulle stå ferdig til drift senest 1. oktober 1902, til Fagernes 1. juli 1904. Banen var i alt 113 km lang, sidespor iberegnet. Etter hvert som banestrekningene ble ferdige, skulle Sørensen drifte disse midlertidig for egen kostnad og inntekt.
			{{thumb\|Aurdal station 3.jpg\|Aurdal station\|Ukjent fotograf/postkort}}
			== Bedre enn forventet ==
			Høsten 1902 var man klar for midlertidig drift mellom Eina og Dokka. Offisiell åpning ble foretatt 23. november, driften startet 28. november. Første driftsåret gikk over all forventning, anførte revisor i regnskapsoppgjøret. Arbeidet fra Dokka gikk videre i godt tempo, med 800 mann i sving. Mot Tonsåsen, banens høyeste punkt 683 m.o.h., var terrenget bratt og vanskelig. Hit kom man høsten 1903 og hadde da 30 km igjen til endepunktet Fagernes.

			Det oppsto problemer med økonomien og avisene antydet misligheter fra Sørensen og anleggsstyrets side. Sørensen trakk seg tilbake fra driften og døde i februar 1904. Nærmere undersøkelser frikjente Sørensen og anleggsstyret. Det var økte utgifter til materialer og lønninger samt statens økte krav til banens konstruksjon, som var årsaken til problemene. På vårparten 1904 ble arbeidet satt i gang igjen ved nye bevilgninger fra Stortinget. 29. september 1906 ble banen åpnet på Fagernes av [[Haakon 7.\|kong Haakon 7]]. Distriktet hadde da fått en usedvanlig billig og bra bane. Valdresbanen ble nesten like bra som et statsbaneanlegg og mye bedre enn andre privatbaner som var bygd fram til da.
			{{thumb\|Avsporing Noraker Valdres 1967.jpg\|Avsporing Noraker Valdres 1967.\|Ukjent fotograf og kildekilde}}
			== Konsekvenser for bygdene ==
			I agitasjonen for jernbane til Valdres hadde man sett for seg ulike næringer som ville ha stor nytte av prosjektet. Først og fremst skogbruket, hvor transporten var tidkrevende med mye svinn i [[fløting]]en. Skiferindustrien var sterk og ville vokse med enklere transport til markedene. Fedriftene, hvor hester og storfe til nå hadde gått på egne bein til markedet, ville effektiviseres betraktelig. I jordbruket så man det største potensialet med jernbanen. Det ville bli mer lønnsom drift ved billigere kunstgjødsel, melkeproduksjonen ville øke og produktene avsettes i de voksende byene og tettstedene. Melkeleveranser hadde vist seg særlig lønnsomt andre steder, og bøndene var raskt frampå med å ønske seg kjølerom ved stoppestedene. Det ble imøtekommet og leveransene ble etter hvert store, med egne melketog til kondenseringsfabrikken på [[Kapp]]. Jernbanestasjonene fikk derved kanalisert mye trafikk til seg. [[Turisme]]n ble også vektlagt med god adkomst til hoteller og pensjonater. Påsketrafikken med skiturister ble særlig populære og huskes av mange.

			== Sterke lokale interesser ==
			Stoppestedene langs linja ble i stor grad bestemt av lokale interesser. Ved utgangspunktet Eina på Nordbanen måtte man innrette seg mest mulig praktisk da det allerede var anlagt stasjonsbygning på stedet. Lokale bønder, næringsdrivende og herredstyrer hadde sitt syn på saken. Jernbaneingeniørene hadde også sitt å si. De hadde innvendinger mot to stoppesteder med 2.5 km avstand (Hov og Fall), men ble avvist av herredstyret som så næringspotensialet i plasseringen.
	{{thumb\|Billett Valdresbanen1.jpg\|Billett fra Fluberg på Valdresbanen.\|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum}}		{{thumb\|Billett Valdresbanen1.jpg\|Billett fra Fluberg på Valdresbanen.\|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum}}
			På Dokka bestemte ingeniørene plasseringen av stasjonen da det var krav om stort areal med rett linje. Som midlertidig endestasjon la man også verkstedet og vedlikeholdet her, egentlig tenkt til endestasjonene Eina eller Fagernes. Man så det praktiske i å ha verkstedet midt på banestrekningen, i 1909 ble også hovedadministrasjonen for banen plassert på Dokka. De nye lønnsarbeiderne bidro til at Dokka vokste til et tettsted med allsidig næringsvirksomhet. Det var 15 personer som bodde der i 1900. Ti år senere 133 personer, i 1920 var det 296 personer og i 1930 hadde stedet 423 innbyggere.

			På Fagernes var det omkring [[1900]] to hoteller, skysstasjon og en kjøpmann. I 1907 skrev avisa [[Samhold (avis)\|Samhold]]: «…Og siden banen aabnedes derop, har stedet skut en vekst, særlig paa forretningslivets omraade, som er enestaaende…». I 1910 var det over 200 innbyggere på Fagernes.

			Valdresbanen gikk med driftsoverskudd i mange år. Banen var i privat drift fram til [[1937]] da [[Norges statsbaner]] overtok og drev den som sidebane til [[Gjøvikbanen]]. Etter hvert sank passasjertallet, både på grunn av økende [[privatbilisme]] og utbygging av bussrutene – spesielt sistnevnte. Det siste persontoget gikk 31. desember [[1988]]. Godstrafikken, vesentlig [[tømmertransport]], fortsatte til mars 1999 mellom Dokka og Eina. Strekningen fra Fagernes til [[Leira]] ble revet opp allerede i 1991, mens skinnene fra Leira til Bjørgo ble fjernet i 2003.

			I dag er mange av stasjonsbygningene revet og sporet delvis fjernet. Foreningen [[Nye Valdresbanen]] ble etablert etter nedleggelsen, den jobber for å bevare det som er igjen av banen sammen med [[A/S Valdresbanen]], et foretak som har drevet utleie av dressiner og kjørte turisttog på banen. Fordi banen forfalt måtte man i 2009 slutte å kjøre turisttog.

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
Linje 16:		Linje 43:

	==Kilder==		==Kilder==
			* Ulsnæs, Tor: Jernbaneanlegg og stasjonsby. Valdresbanen og Dokka 1900-1930.
			* Boka om Land, bind XI, Gjøvik 2002.
	* [http://snl.no/Valdresbanen Valdresbanen] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [http://snl.no/Valdresbanen Valdresbanen] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* [http://forsk.njk.no/stdb/index.php?baneID=38&detaljert=1&Stnr=0&aut=&mod=banevis Stasjonene på Valdresbanen] på Stasjonsdatabasen		* [http://forsk.njk.no/stdb/index.php?baneID=38&detaljert=1&Stnr=0&aut=&mod=banevis Stasjonene på Valdresbanen] på Stasjonsdatabasen
Linje 24:		Linje 52:

	[[Kategori:Valdresbanen\| ]]		[[Kategori:Valdresbanen\| ]]
			[[kategori:Gjøvikbanen]]
	[[Kategori:Jernbanelinjer]]		[[Kategori:Jernbanelinjer]]
			[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
	[[kategori:Valdres]]		[[kategori:Valdres]]
			[[Kategori:Eina]]
			[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
	[[Kategori:Toten]]		[[Kategori:Toten]]
	[[Kategori:Etableringer i 1902]]		[[Kategori:Etableringer i 1902]]
	[[kategori:Opphør i 1999]]		[[kategori:Opphør i 1999]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 23. jan. 2019 kl. 11:13

2019-01-23T11:13:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 11:13
Linje 17:		Linje 17:
	==Kilder==		==Kilder==

	* [http://snl.no/Valdresbanen Valdresbanen] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Valdresbanen Valdresbanen] i ''[[Store norske leksikon]]''
			* [http://forsk.njk.no/stdb/index.php?baneID=38&detaljert=1&Stnr=0&aut=&mod=banevis Stasjonene på Valdresbanen] på Stasjonsdatabasen
	* {{WP-lenke\|Valdresbanen\|nb}}		* {{WP-lenke\|Valdresbanen\|nb}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2025 kl. 11:31
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Valdresbanen Halmrastskaret 031019.jpg\|Chartertog ved Halmrastskaret på Valdresbanen. Samme type materiell ble benyttet på banen i 1960-årene.\|Leif-Harald Ruud\|2003}}
	{{thumb\|1 Eina St. Fra Valdresbanens aabning - no-nb digifoto 20160218 00005 bldsa PK13954.jpg\|Kong Haakon VII på Eina stasjon under åpninga av Valdresbanen i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|1 Eina St. Fra Valdresbanens aabning - no-nb digifoto 20160218 00005 bldsa PK13954.jpg\|Kong Haakon VII på Eina stasjon under åpninga av Valdresbanen i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Valdresbanen]]''' var ei jernbanelinje som gikk fra [[Eina]] på [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] til [[Fagernes]] i [[Nord-Aurdal kommune\|Nord-Aurdal]]. Den ble åpnet som privat jernbane fra Eina til [[Dokka]] i 1902, og ble så videreført til Fagernes og gitt navnet Valdresbanen i 1906. Banen var 109 km lang.		'''[[Valdresbanen]]''' var ei jernbanelinje som gikk fra [[Eina]] på [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] til [[Fagernes]] i [[Nord-Aurdal kommune\|Nord-Aurdal]]. Den ble åpnet som privat jernbane fra Eina til [[Dokka]] i 1902, og ble så videreført til Fagernes og gitt navnet Valdresbanen i 1906. Banen var 109 km lang.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 18:34
Linje 36:		Linje 36:

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	2 Hov st. Fra Valdresbanens aabning - no-nb digifoto 20160209 00470 bldsa PK15540.jpg\|Hov stasjon ved banens åpning 1906. ~~<small>Nasjonalbibliotekets bildesamling.</small>~~		2 Hov st. Fra Valdresbanens aabning - no-nb digifoto 20160209 00470 bldsa PK15540.jpg\|Hov stasjon ved banens åpning 1906.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1906}}
	3 Fagernæs. Haakon VII aabner Valdresbanen - no-nb digifoto 20160209 00471 bldsa PK15542.jpg\|Kong Haakon VII åpner Valdresbanen 1906. ~~<small>Nasjonalbibliotekets bildesamling.</small>~~		3 Fagernæs. Haakon VII aabner Valdresbanen - no-nb digifoto 20160209 00471 bldsa PK15542.jpg\|Kong Haakon VII åpner Valdresbanen 1906.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1906}}
	Fagernes - no-nb digifoto 20160720 00148 NB MIT FNR 22960.jpg\|[[Fagernes stasjon]]. ~~<small>Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.~~ Arnulf Husmo 1967~~.</small>~~		Fagernes - no-nb digifoto 20160720 00148 NB MIT FNR 22960.jpg\|[[Fagernes stasjon]].{{byline\|[[Arnulf Husmo]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1967}}
	Dokka lmf-004786-w.jpg\|Dokka stasjon 1920. ~~<small>Foto~~ W.W. Sundby/Randsfjordmuseet~~.</small>~~		Dokka lmf-004786-w.jpg\|Dokka stasjon 1920.{{byline\|W.W. Sundby/Randsfjordmuseet\|1920}}
	Billett Valdresbanen.jpg\|Turistbillett Eina~~</small>~~-Aurdal på Valdresbanen. ~~<small>Ukjent/~~Norsk Jernbanemuseum~~</small>~~		Billett Valdresbanen.jpg\|Turistbillett Eina-Aurdal på Valdresbanen.{{byline\|[[Norsk Jernbanemuseum]]}}
	Jernbanekart NSB 1930.jpg\|Engelskspråklig brosjyre utgitt av NSB i 1930, forlagt av Grøndahl og søn, Oslo. ~~<small>~~Skannet av eier, Stig Rune Pedersen~~.</small>~~		Jernbanekart NSB 1930.jpg\|Engelskspråklig brosjyre utgitt av NSB i 1930, forlagt av Grøndahl og søn, Oslo.{{byline\|Skannet av eier, [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 15:11
Linje 39:		Linje 39:
	3 Fagernæs. Haakon VII aabner Valdresbanen - no-nb digifoto 20160209 00471 bldsa PK15542.jpg\|Kong Haakon VII åpner Valdresbanen 1906. <small>Nasjonalbibliotekets bildesamling.</small>		3 Fagernæs. Haakon VII aabner Valdresbanen - no-nb digifoto 20160209 00471 bldsa PK15542.jpg\|Kong Haakon VII åpner Valdresbanen 1906. <small>Nasjonalbibliotekets bildesamling.</small>
	Fagernes - no-nb digifoto 20160720 00148 NB MIT FNR 22960.jpg\|[[Fagernes stasjon]]. <small>Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Arnulf Husmo 1967.</small>		Fagernes - no-nb digifoto 20160720 00148 NB MIT FNR 22960.jpg\|[[Fagernes stasjon]]. <small>Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Arnulf Husmo 1967.</small>
	Billett Valdresbanen.jpg\|Turistbillett Eina-Aurdal på Valdresbanen. <small>Ukjent/Norsk Jernbanemuseum</small>		Dokka lmf-004786-w.jpg\|Dokka stasjon 1920. <small>Foto W.W. Sundby/Randsfjordmuseet.</small>
			Billett Valdresbanen.jpg\|Turistbillett Eina</small>-Aurdal på Valdresbanen. <small>Ukjent/Norsk Jernbanemuseum</small>
	Jernbanekart NSB 1930.jpg\|Engelskspråklig brosjyre utgitt av NSB i 1930, forlagt av Grøndahl og søn, Oslo. <small>Skannet av eier, Stig Rune Pedersen.</small>		Jernbanekart NSB 1930.jpg\|Engelskspråklig brosjyre utgitt av NSB i 1930, forlagt av Grøndahl og søn, Oslo. <small>Skannet av eier, Stig Rune Pedersen.</small>
	</gallery>		</gallery>