Valentin Kuhn (d. 1654) - Sideversjonshistorikk

Anne E.: korrektur

2026-06-11T10:44:43Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 10:44
Linje 50:		Linje 50:

	Koren, Christian: «Trondhjems bogtrykkere.» I: ''Trondhjemske samlinger. Nr.'' 1 (2), 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020031283027_001}}.		Koren, Christian: «Trondhjems bogtrykkere.» I: ''Trondhjemske samlinger. Nr.'' 1 (2), 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020031283027_001}}.



	Øverland, O.A.. ''Norske bogtrykkerforening 1884-1909 ''. Utg. Den Norske bogtrykkerforening. Kristiania. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016072948051}}.<references />		Øverland, O.A.. ''Norske bogtrykkerforening 1884-1909 ''. Utg. Den Norske bogtrykkerforening. Kristiania. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016072948051}}.<references />

Anne E.: korrektur

2026-06-11T10:40:37Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 10:40
Linje 51:		Linje 51:
	Koren, Christian: «Trondhjems bogtrykkere.» I: ''Trondhjemske samlinger. Nr.'' 1 (2), 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020031283027_001}}.		Koren, Christian: «Trondhjems bogtrykkere.» I: ''Trondhjemske samlinger. Nr.'' 1 (2), 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020031283027_001}}.

	Øverland, O.A.. ''Norske bogtrykkerforening 1884-1909 ''. Utg. Den Norske bogtrykkerforening. Kristiania. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016072948051}}.~~{{Under arbeid}}~~<references />

			Øverland, O.A.. ''Norske bogtrykkerforening 1884-1909 ''. Utg. Den Norske bogtrykkerforening. Kristiania. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016072948051}}.<references />

Anne E.: korrektur

2026-06-11T10:21:43Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 10:21
Linje 39:		Linje 39:
	Den første bok trykt i Christiania med innsatte kobberstikk er første bind av Christen Steffenssøn Bangs ''Postilla Catechetica'', trykt av Martzan i 1650. Som universitetsboktrykker i København hadde Martzan tilgang på en kobbertrykkpresse, og han har trolig benyttet denne til å trykke stikkene. Også fra Kuhns presse finner vi bøker med innsatte kobberstikk, og disse kan også være trykt på Martzans kobbertrykkpresse i København. Stikkene finnes i likpreknene over Daniel Knudsøn Bildt og Thomas Dyre, fra henholdsvis 1652 og 1653, som viser Dyres og Bildts slektsvåpen. Videre finner vi et stikk i sjuende bind av ''Postilla Catechetica'' av Christen Steffenssøn Bang fra 1654 som viser Christiania bys våpen. Det finnes to varianter av dette stikket funnet i forskjellige eksemplarer av bindet. I Kuhns egen utgivelse av det oppbyggelige skriftet ''Synder Speigl'' fra 1654 nevnt over, finner vi også et innsatt tittelkobber. Samtlige stikk er usugnerte.		Den første bok trykt i Christiania med innsatte kobberstikk er første bind av Christen Steffenssøn Bangs ''Postilla Catechetica'', trykt av Martzan i 1650. Som universitetsboktrykker i København hadde Martzan tilgang på en kobbertrykkpresse, og han har trolig benyttet denne til å trykke stikkene. Også fra Kuhns presse finner vi bøker med innsatte kobberstikk, og disse kan også være trykt på Martzans kobbertrykkpresse i København. Stikkene finnes i likpreknene over Daniel Knudsøn Bildt og Thomas Dyre, fra henholdsvis 1652 og 1653, som viser Dyres og Bildts slektsvåpen. Videre finner vi et stikk i sjuende bind av ''Postilla Catechetica'' av Christen Steffenssøn Bang fra 1654 som viser Christiania bys våpen. Det finnes to varianter av dette stikket funnet i forskjellige eksemplarer av bindet. I Kuhns egen utgivelse av det oppbyggelige skriftet ''Synder Speigl'' fra 1654 nevnt over, finner vi også et innsatt tittelkobber. Samtlige stikk er usugnerte.

			== Fotnoter ==
			<references />
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Linje 49:		Linje 51:
	Koren, Christian: «Trondhjems bogtrykkere.» I: ''Trondhjemske samlinger. Nr.'' 1 (2), 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020031283027_001}}.		Koren, Christian: «Trondhjems bogtrykkere.» I: ''Trondhjemske samlinger. Nr.'' 1 (2), 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020031283027_001}}.

	Øverland, O.A.. ''Norske bogtrykkerforening 1884-1909 ''. Utg. Den Norske bogtrykkerforening. Kristiania. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016072948051}}.{{Under arbeid}}		Øverland, O.A.. ''Norske bogtrykkerforening 1884-1909 ''. Utg. Den Norske bogtrykkerforening. Kristiania. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016072948051}}.{{Under arbeid}}<references />

	~~== Fotnoter ==~~
	<references />

Anne E.: Satt inn to bilder

2026-06-11T09:30:39Z

Satt inn to bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 09:30
Linje 22:		Linje 22:
	=== Bevarte trykk ===		=== Bevarte trykk ===
	I de fire årene Kuhn virket som boktrykker i Christiania, er 23 titler kjent i dag. Litt under halvparten av disse er på 51–150 sider, 6 er på 151–600 sider, og ytterligere 6 er på 601–over 1000 sider. Dette er et høyt antall trykk på mange sider sammenliknet med produksjonen til forgjengerne Melchior Martzan og [[Tyge Nielssøn]].		I de fire årene Kuhn virket som boktrykker i Christiania, er 23 titler kjent i dag. Litt under halvparten av disse er på 51–150 sider, 6 er på 151–600 sider, og ytterligere 6 er på 601–over 1000 sider. Dette er et høyt antall trykk på mange sider sammenliknet med produksjonen til forgjengerne Melchior Martzan og [[Tyge Nielssøn]].
			[[Fil:Donatus, Hoc est paradigmata, declinationum et conjugationum, 1654.jpg\|miniatyr\|Tittelsiden på Aelius Donatus' grammatikk i latin, trykt av Kuhn i 1654.]]
	De fleste trykkeoppdragene til Kuhn kom fra privatpersoner, og det var religiøse prosatekster med oppbyggelig innhold, likprekener, katekismeforklaringer og diverse leilighetstrykk. Det er ikke funnet at Kuhn trykte for offentlige myndigheter eller institusjoner, som ettertrykk av forordninger utgitt i København eller andre administrative skrifter, slik Martzan gjorde. Et unntak kan være en kortversjon av Aelius Donatus’ ''Ars grammatica'' (en grammatikk i latin) som kanskje katedralskolen i Christiania finansierte til bruk i latinundervisningen i de lavere trinn. Dertil kjenner vi bare til et par trykk som Kuhn sannsynligvis har finansiert selv.		De fleste trykkeoppdragene til Kuhn kom fra privatpersoner, og det var religiøse prosatekster med oppbyggelig innhold, likprekener, katekismeforklaringer og diverse leilighetstrykk. Det er ikke funnet at Kuhn trykte for offentlige myndigheter eller institusjoner, som ettertrykk av forordninger utgitt i København eller andre administrative skrifter, slik Martzan gjorde. Et unntak kan være en kortversjon av Aelius Donatus’ ''Ars grammatica'' (en grammatikk i latin) som kanskje katedralskolen i Christiania finansierte til bruk i latinundervisningen i de lavere trinn. Dertil kjenner vi bare til et par trykk som Kuhn sannsynligvis har finansiert selv.

Linje 36:		Linje 36:

	=== Kobberstikk i Kuhns bøker ===		=== Kobberstikk i Kuhns bøker ===
			[[Fil:Synders Speigel, 1654.png\|miniatyr\|Tittelkobber til boken ''Synders Speigel'', utgitt av Valentin Kuhn i 1654.]]
	Den første bok trykt i Christiania med innsatte kobberstikk er første bind av Christen Steffenssøn Bangs ''Postilla Catechetica'', trykt av Martzan i 1650. Som universitetsboktrykker i København hadde Martzan tilgang på en kobbertrykkpresse, og han har trolig benyttet denne til å trykke stikkene. Også fra Kuhns presse finner vi bøker med innsatte kobberstikk, og disse kan også være trykt på Martzans kobbertrykkpresse i København. Stikkene finnes i likpreknene over Daniel Knudsøn Bildt og Thomas Dyre, fra henholdsvis 1652 og 1653, som viser Dyres og Bildts slektsvåpen. Videre finner vi et stikk i sjuende bind av ''Postilla Catechetica'' av Christen Steffenssøn Bang fra 1654 som viser Christiania bys våpen. Det finnes to varianter av dette stikket funnet i forskjellige eksemplarer av bindet. I Kuhns egen utgivelse av det oppbyggelige skriftet ''Synder Speigl'' fra 1654 nevnt over, finner vi også et innsatt tittelkobber. Samtlige stikk er usugnerte.		Den første bok trykt i Christiania med innsatte kobberstikk er første bind av Christen Steffenssøn Bangs ''Postilla Catechetica'', trykt av Martzan i 1650. Som universitetsboktrykker i København hadde Martzan tilgang på en kobbertrykkpresse, og han har trolig benyttet denne til å trykke stikkene. Også fra Kuhns presse finner vi bøker med innsatte kobberstikk, og disse kan også være trykt på Martzans kobbertrykkpresse i København. Stikkene finnes i likpreknene over Daniel Knudsøn Bildt og Thomas Dyre, fra henholdsvis 1652 og 1653, som viser Dyres og Bildts slektsvåpen. Videre finner vi et stikk i sjuende bind av ''Postilla Catechetica'' av Christen Steffenssøn Bang fra 1654 som viser Christiania bys våpen. Det finnes to varianter av dette stikket funnet i forskjellige eksemplarer av bindet. I Kuhns egen utgivelse av det oppbyggelige skriftet ''Synder Speigl'' fra 1654 nevnt over, finner vi også et innsatt tittelkobber. Samtlige stikk er usugnerte.

Anne E.: Satt inn lenker

2026-06-11T08:02:28Z

Satt inn lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 08:02
Linje 1:		Linje 1:
	[[Valentin Kuhn\|~~'''~~Valentin Kuhn''']] var en tysk boktrykker som virket i Christiania fra 1651 til 1654. I sin korte karriere som boktrykker, klarte han å trykke de aller fleste bind av [[Christen Steffenssøn Bang\|Christen Staffenssøn Bang]]<nowiki/>s (1577–1678) bindsterke katekismeforklaring, ''Postilla Catechetica''. Kuhn døde allerede i 1654 under en pestepidemi som herjet Christiania, den samme pestepidemi som tok livet av hans forgjenger, [[Melchior Martzan (d. 1654)\|Melchior Martzan]], i København samme år.		'''[[Valentin Kuhn (d. 1654)\|Valentin Kuhn]]''' var en tysk boktrykker som virket i Christiania fra 1651 til 1654. I sin korte karriere som boktrykker, klarte han å trykke de aller fleste bind av [[Christen Steffenssøn Bang\|Christen Staffenssøn Bang]]<nowiki/>s (1577–1678) bindsterke katekismeforklaring, ''Postilla Catechetica''. Kuhn døde allerede i 1654 under en pestepidemi som herjet Christiania, den samme pestepidemi som tok livet av hans forgjenger, [[Melchior Martzan (d. 1654)\|Melchior Martzan]], i København samme år.

	== Valentin Kuhn og Melchior Martzan ==		== Valentin Kuhn og Melchior Martzan ==
Linje 21:		Linje 21:

	=== Bevarte trykk ===		=== Bevarte trykk ===
	I de fire årene Kuhn virket som boktrykker i Christiania, er 23 titler kjent i dag. Litt under halvparten av disse er på 51–150 sider, 6 er på 151–600 sider, og ytterligere 6 er på 601–over 1000 sider. Dette er et høyt antall trykk på mange sider sammenliknet med produksjonen til forgjengerne Melchior Martzan og Tyge Nielssøn.		I de fire årene Kuhn virket som boktrykker i Christiania, er 23 titler kjent i dag. Litt under halvparten av disse er på 51–150 sider, 6 er på 151–600 sider, og ytterligere 6 er på 601–over 1000 sider. Dette er et høyt antall trykk på mange sider sammenliknet med produksjonen til forgjengerne Melchior Martzan og [[Tyge Nielssøn]].

	De fleste trykkeoppdragene til Kuhn kom fra privatpersoner, og det var religiøse prosatekster med oppbyggelig innhold, likprekener, katekismeforklaringer og diverse leilighetstrykk. Det er ikke funnet at Kuhn trykte for offentlige myndigheter eller institusjoner, som ettertrykk av forordninger utgitt i København eller andre administrative skrifter, slik Martzan gjorde. Et unntak kan være en kortversjon av Aelius Donatus’ ''Ars grammatica'' (en grammatikk i latin) som kanskje katedralskolen i Christiania finansierte til bruk i latinundervisningen i de lavere trinn. Dertil kjenner vi bare til et par trykk som Kuhn sannsynligvis har finansiert selv.		De fleste trykkeoppdragene til Kuhn kom fra privatpersoner, og det var religiøse prosatekster med oppbyggelig innhold, likprekener, katekismeforklaringer og diverse leilighetstrykk. Det er ikke funnet at Kuhn trykte for offentlige myndigheter eller institusjoner, som ettertrykk av forordninger utgitt i København eller andre administrative skrifter, slik Martzan gjorde. Et unntak kan være en kortversjon av Aelius Donatus’ ''Ars grammatica'' (en grammatikk i latin) som kanskje katedralskolen i Christiania finansierte til bruk i latinundervisningen i de lavere trinn. Dertil kjenner vi bare til et par trykk som Kuhn sannsynligvis har finansiert selv.

Anne E.: Anne E. flyttet siden Valentin Kuhn til Valentin Kuhn (d. 1654)

2026-06-11T07:53:52Z

Anne E. flyttet siden Valentin Kuhn til Valentin Kuhn (d. 1654)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 07:53
(Ingen forskjell)

Anne E.: korrektur

2026-06-11T07:50:00Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 07:50
Linje 14:		Linje 14:
	Slik kunne Kuhn ha forlatt Christiania bare etter noen måneder som boktrykker i byen. Hva slags tekster Kuhn hadde trykt som han valgte å holde skjult for biskopen, er ukjent, men det dreide seg kanskje om viser eller små historier med lettsindig innhold – i et mulig forsøk på å få solgt noe og tjene en slant.		Slik kunne Kuhn ha forlatt Christiania bare etter noen måneder som boktrykker i byen. Hva slags tekster Kuhn hadde trykt som han valgte å holde skjult for biskopen, er ukjent, men det dreide seg kanskje om viser eller små historier med lettsindig innhold – i et mulig forsøk på å få solgt noe og tjene en slant.

	Imidlertid var det en person som ikke ønsket at Kuhn skulle forlate byen og som protesterte mot avgjørelsen. Det var [[Christen Steffenssøn Bang]], sogneprest i Romedal. I 1650 fikk han trykt første bind av sin katekismeforklaring ''Postilla Catechetica'' hos Melchior Martzan, men Bang hadde flere kommentarer til katekismen som han ønsket å få utgitt. Bang tilbød Kuhn nytt husvære og forskudd på trykking av flere bind av katekismeforklaringen. Kuhn takket ja til tilbudet og lovet Bang å ikke forlate byen og først og fremst trykke for Bang heretter.		Imidlertid var det en person som ikke ønsket at Kuhn skulle forlate byen og som protesterte mot avgjørelsen. Det var Christen Steffenssøn Bang, sogneprest i Romedal. I 1650 fikk han trykt første bind av sin katekismeforklaring ''Postilla Catechetica'' hos Melchior Martzan, men Bang hadde flere kommentarer til katekismen som han ønsket å få utgitt. Bang tilbød Kuhn nytt husvære og forskudd på trykking av flere bind av katekismeforklaringen. Kuhn takket ja til tilbudet og lovet Bang å ikke forlate byen og først og fremst trykke for Bang heretter.

	I juli 1654 døde Kuhns venn og forgjenger Melchior Martzan under en pestepidemi som herjet i København. Samme år kom pesten til Christiania og Østlandet. Valentin Kuhn led samme skjebne som Martzan og døde av pesten. Han ble begravet 10. september 1654. I kirkeboken for Christiania står det på denne dato ««Faltin Bogtrÿcker til Ager».<ref>Nasjonalarkivet (Oslo), Oslo domkirke, Kirkebøker, Ministerialbok 1 (1648-1704), 87.</ref> I forbindelse med pestepidemien dette året ble det anlagt en kirkegård for pestofre i Aker prestegjeld som vi i dag kjenner som [[Krist kirkegård]] i Oslo (ved regjeringskvartalet). Denne kirkegården ble innviet 18. oktober 1654 med en minnestøtte, men det kan tenkes at pestofre ble begravet der tidligere på høsten også. Minnestøtten fra 1654 står der fremdeles.		I juli 1654 døde Kuhns venn og forgjenger Melchior Martzan under en pestepidemi som herjet i København. Samme år kom pesten til Christiania og Østlandet. Valentin Kuhn led samme skjebne som Martzan og døde av pesten. Han ble begravet 10. september 1654. I kirkeboken for Christiania står det på denne dato ««Faltin Bogtrÿcker til Ager».<ref>Nasjonalarkivet (Oslo), Oslo domkirke, Kirkebøker, Ministerialbok 1 (1648-1704), 87.</ref> I forbindelse med pestepidemien dette året ble det anlagt en kirkegård for pestofre i Aker prestegjeld som vi i dag kjenner som [[Krist kirkegård]] i Oslo (ved regjeringskvartalet). Denne kirkegården ble innviet 18. oktober 1654 med en minnestøtte, men det kan tenkes at pestofre ble begravet der tidligere på høsten også. Minnestøtten fra 1654 står der fremdeles.

Anne E.: korrektur

2026-06-11T07:17:28Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 07:17
Linje 37:		Linje 37:
	=== Kobberstikk i Kuhns bøker ===		=== Kobberstikk i Kuhns bøker ===
	Den første bok trykt i Christiania med innsatte kobberstikk er første bind av Christen Steffenssøn Bangs ''Postilla Catechetica'', trykt av Martzan i 1650. Som universitetsboktrykker i København hadde Martzan tilgang på en kobbertrykkpresse, og han har trolig benyttet denne til å trykke stikkene. Også fra Kuhns presse finner vi bøker med innsatte kobberstikk, og disse kan også være trykt på Martzans kobbertrykkpresse i København. Stikkene finnes i likpreknene over Daniel Knudsøn Bildt og Thomas Dyre, fra henholdsvis 1652 og 1653, som viser Dyres og Bildts slektsvåpen. Videre finner vi et stikk i sjuende bind av ''Postilla Catechetica'' av Christen Steffenssøn Bang fra 1654 som viser Christiania bys våpen. Det finnes to varianter av dette stikket funnet i forskjellige eksemplarer av bindet. I Kuhns egen utgivelse av det oppbyggelige skriftet ''Synder Speigl'' fra 1654 nevnt over, finner vi også et innsatt tittelkobber. Samtlige stikk er usugnerte.		Den første bok trykt i Christiania med innsatte kobberstikk er første bind av Christen Steffenssøn Bangs ''Postilla Catechetica'', trykt av Martzan i 1650. Som universitetsboktrykker i København hadde Martzan tilgang på en kobbertrykkpresse, og han har trolig benyttet denne til å trykke stikkene. Også fra Kuhns presse finner vi bøker med innsatte kobberstikk, og disse kan også være trykt på Martzans kobbertrykkpresse i København. Stikkene finnes i likpreknene over Daniel Knudsøn Bildt og Thomas Dyre, fra henholdsvis 1652 og 1653, som viser Dyres og Bildts slektsvåpen. Videre finner vi et stikk i sjuende bind av ''Postilla Catechetica'' av Christen Steffenssøn Bang fra 1654 som viser Christiania bys våpen. Det finnes to varianter av dette stikket funnet i forskjellige eksemplarer av bindet. I Kuhns egen utgivelse av det oppbyggelige skriftet ''Synder Speigl'' fra 1654 nevnt over, finner vi også et innsatt tittelkobber. Samtlige stikk er usugnerte.

	~~== Fotnoter ==~~

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 51:		Linje 49:

	Øverland, O.A.. ''Norske bogtrykkerforening 1884-1909 ''. Utg. Den Norske bogtrykkerforening. Kristiania. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016072948051}}.{{Under arbeid}}		Øverland, O.A.. ''Norske bogtrykkerforening 1884-1909 ''. Utg. Den Norske bogtrykkerforening. Kristiania. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016072948051}}.{{Under arbeid}}

			== Fotnoter ==
	<references />		<references />

Anne E.: korrektur

2026-06-11T07:15:42Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 07:15
Linje 36:		Linje 36:

	=== Kobberstikk i Kuhns bøker ===		=== Kobberstikk i Kuhns bøker ===
	Den første bok trykt i Christiania med innsatte kobberstikk er første bind av Christen Steffenssøn Bangs ''Postilla Catechetica'', trykt av Martzan i 1650. Som universitetsboktrykker i København hadde Martzan tilgang på en kobbertrykkpresse, og han har trolig benyttet denne til å trykke stikkene. Også fra Kuhns presse finner vi bøker med innsatte kobberstikk, og disse kan også være trykt på Martzans kobbertrykkpresse i København. Stikkene finnes i likpreknene over Daniel Knudsøn Bildt og Thomas Dyre, fra henholdsvis 1652 og 1653, som viser Dyres og Bildts slektsvåpen. Videre finner vi et stikk i sjuende bind av ''Postilla Catechetica'' av Christen Steffenssøn Bang fra 1654 som viser Christiania bys våpen. Det finnes to varianter av dette stikket funnet i forskjellige eksemplarer av bindet. I Kuhns egen utgivelse av det oppbyggelige skriftet ''Synder Speigl'' fra 1654 nevnt over, finner vi også et innsatt tittelkobber. Samtlige stikk ~~var~~ usugnerte.		Den første bok trykt i Christiania med innsatte kobberstikk er første bind av Christen Steffenssøn Bangs ''Postilla Catechetica'', trykt av Martzan i 1650. Som universitetsboktrykker i København hadde Martzan tilgang på en kobbertrykkpresse, og han har trolig benyttet denne til å trykke stikkene. Også fra Kuhns presse finner vi bøker med innsatte kobberstikk, og disse kan også være trykt på Martzans kobbertrykkpresse i København. Stikkene finnes i likpreknene over Daniel Knudsøn Bildt og Thomas Dyre, fra henholdsvis 1652 og 1653, som viser Dyres og Bildts slektsvåpen. Videre finner vi et stikk i sjuende bind av ''Postilla Catechetica'' av Christen Steffenssøn Bang fra 1654 som viser Christiania bys våpen. Det finnes to varianter av dette stikket funnet i forskjellige eksemplarer av bindet. I Kuhns egen utgivelse av det oppbyggelige skriftet ''Synder Speigl'' fra 1654 nevnt over, finner vi også et innsatt tittelkobber. Samtlige stikk er usugnerte.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Anne E.: korrektur

2026-06-11T07:13:30Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 07:13
Linje 31:		Linje 31:
	Ellers trykte Kuhn mange [[Leksikon:Likpreken\|likprekener]]. Prekenen ble skrevet av den prest som holdt talen ved begravelsen, og trykkingen ble stort sett bekostet av den avdødes familie. Fra Kuhns presse kjenner vi seks likprekener over blant annet adelspersonene søstrene [[Sissel Bildt]] og [[Sophia Bildt]] (d. 1650), [[Daniel Knudsen Bildt]] (søstrenes far, d. 1651) og [[Thomas Dyre]] (d. 1651). De to siste forfattet av biskopen i Christiania, Henning Stockfleth.		Ellers trykte Kuhn mange [[Leksikon:Likpreken\|likprekener]]. Prekenen ble skrevet av den prest som holdt talen ved begravelsen, og trykkingen ble stort sett bekostet av den avdødes familie. Fra Kuhns presse kjenner vi seks likprekener over blant annet adelspersonene søstrene [[Sissel Bildt]] og [[Sophia Bildt]] (d. 1650), [[Daniel Knudsen Bildt]] (søstrenes far, d. 1651) og [[Thomas Dyre]] (d. 1651). De to siste forfattet av biskopen i Christiania, Henning Stockfleth.

	Som et motstykke til disse religiøse skriftene må også nevnes en publikasjon om en sol- og måneformørkelse av Iver Pedersen Adolph (1620–1665) sogneprest i Fron (Gudbrandsdalen). Helt uten religiøse betraktninger er likevel ikke denne avhandlingen på 31 kvartsider. Adolph, som mange andre på denne tiden, forklarer naturfenomener som jordskjelv, kometer og sol- og måneformørkelser som jærtegn fra Gud, et varsel om Guds vrede over menneskenes syndige liv. Formørkelsen ble observert i august 1654, og publikasjonen ble trykt rett etter. Dette må være noe av det aller siste Kuhn fikk trykt, da han døde i midten av september samme år.		Som et motstykke til disse religiøse skriftene må også nevnes en publikasjon om en sol- og måneformørkelse av Iver Pedersen Adolph (1620–1665), sogneprest i Fron (Gudbrandsdalen). Helt uten religiøse betraktninger er likevel ikke denne avhandlingen på 31 kvartsider. Adolph, som mange andre på denne tiden, forklarer naturfenomener som jordskjelv, kometer og sol- og måneformørkelser som jærtegn fra Gud, et varsel om Guds vrede over menneskenes syndige liv. Formørkelsen ble observert i august 1654, og publikasjonen ble trykt rett etter. Dette må være noe av det aller siste Kuhn fikk trykt, da han døde i midten av september samme år.

	Kuhns forgjenger, Melchior Martzan, utga ikke mye på egen regning, kun et par nyhetsblader. Fra Kuhn kjennes en bok på hele 654 sider i duodesformat som ifølge teksten på tittelbladet ble finansiert av Kuhn selv. Det er et ettertrykk av oppbyggelige tekster skrevet av Girolamo Savonarola (italiensk predikant, 1452–1498), Thomas à Kempis (tysk augustinermunk, 1380–1471), Johann von Staupitz (tysk professor i teologi, d. 1524) og Johann Arndt (tysk prest, 1555-1621), alle samlet i ett bind, kalt ''Synders Speigel'', og utgitt i 1654. Dertil har han trolig finansiert et nyhetsblad (om Dina Vinhofver (d. 1651) og oberst Jørgen Walter (d. 1670) og den rolle de spilte i saken mot rikskansler Corfitz Ulfeldt (1606–1664), kongens svigersønn).		Kuhns forgjenger, Melchior Martzan, utga ikke mye på egen regning, kun et par nyhetsblader. Fra Kuhn kjennes en bok på hele 654 sider i duodesformat som ifølge teksten på tittelbladet ble finansiert av Kuhn selv. Det er et ettertrykk av oppbyggelige tekster skrevet av Girolamo Savonarola (italiensk predikant, 1452–1498), Thomas à Kempis (tysk augustinermunk, 1380–1471), Johann von Staupitz (tysk professor i teologi, d. 1524) og Johann Arndt (tysk prest, 1555-1621), alle samlet i ett bind, kalt ''Synders Speigel'', og utgitt i 1654. Dertil har han trolig finansiert et nyhetsblad (om Dina Vinhofver (d. 1651) og oberst Jørgen Walter (d. 1670) og den rolle de spilte i saken mot rikskansler Corfitz Ulfeldt (1606–1664), kongens svigersønn).