Valentine Rostin-Svendsen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Litteratur og kilder */

2025-08-13T11:09:49Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2025 kl. 11:09
Linje 62:		Linje 62:
	[[Kategori:Russland]]		[[Kategori:Russland]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	~~[[Kategori:Tyskland]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1887]]		[[Kategori:Fødsler i 1887]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1940]]		[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
Linje 71:		Linje 70:
	{{DEFAULTSORT:Rostin-Svendsen, Valentine}}		{{DEFAULTSORT:Rostin-Svendsen, Valentine}}
	{{F1}}		{{F1}}
			[[Kategori:Nordrhein-Westfalen]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:11:00Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:11
Linje 51:		Linje 51:

	==Referanser==		==Referanser==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Marianne Wiig: onlyinclude, f1

2023-12-11T14:51:33Z

onlyinclude, f1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2023 kl. 14:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Valentine Rostin RMF.B.209.jpg\|Valentine Rostin i 1906.\|[[Ringve musikkmuseum]].}}		<onlyinclude>{{thumb\|Valentine Rostin RMF.B.209.jpg\|Valentine Rostin i 1906.\|[[Ringve musikkmuseum]].}}
	'''[[Valentine Rostin-Svendsen]]''' (født 22. november 1887 i Moskva, død 8. oktober 1940 i [[Oslo]]) var en norsk-russisk operasanger. Hun turnerte mye i Norge i åra 1916 og 1917, og høstet stort bifall, ikke minst for en opptreden i [[Trondhjem Teater]] i desember 1917: Her kom hun på kort varsel inn i hovedrollen i operaen «La Traviata» av Giuseppe Verdi. På nyåret ble hun gift med teaterets kapellmester, [[Morten Svendsen (1877—1959)\|Morten Svendsen]] (1877—1959), og de bodde og arbeidet sammen i Norge og Tyskland i mange år.		'''[[Valentine Rostin-Svendsen]]''' (født 22. november 1887 i Moskva, død 8. oktober 1940 i [[Oslo]]) var en norsk-russisk operasanger. Hun turnerte mye i Norge i åra 1916 og 1917, og høstet stort bifall, ikke minst for en opptreden i [[Trondhjem Teater]] i desember 1917: Her kom hun på kort varsel inn i hovedrollen i operaen «La Traviata» av Giuseppe Verdi. På nyåret ble hun gift med teaterets kapellmester, [[Morten Svendsen (1877—1959)\|Morten Svendsen]] (1877—1959), og de bodde og arbeidet sammen i Norge og Tyskland i mange år.</onlyinclude>

	Valentine Rostin-Svendsen var storesøster til [[Victoria Bachke]] (1896—1963), som grunnla [[Ringve Museum]] sammen med ektemannen.		Valentine Rostin-Svendsen var storesøster til [[Victoria Bachke]] (1896—1963), som grunnla [[Ringve Museum]] sammen med ektemannen.

	== Tidlig liv ==		==Tidlig liv==

	{{thumb\|Valentine Rostin RMF.VBc.II.100.jpg\|Musisering i hjemmet, Valentine Rostin på fiolin akkompagnert av mor på flygel.\|[[Ringve musikkmuseum]].}}		{{thumb\|Valentine Rostin RMF.VBc.II.100.jpg\|Musisering i hjemmet, Valentine Rostin på fiolin akkompagnert av mor på flygel.\|[[Ringve musikkmuseum]].}}
Linje 15:		Linje 15:
	I mars 1914 reiste Valentine og Victoria Rostin fra Russland. De reiste først til Frankrike, siden skilte de lag: Victoria reiste til [[Sveits]] på sanatorium, mens Valentine dro til [[Italia]] for å videreutdanne seg ved konservatoriet i Milano. Kort tid etter brøt første verdenskrig ut, og så vel kontakt med foreldrene som pengeforsendelser hjemmefra opphørte. Søstrene Rostin reiste sammen til [[Danmark]], der Valentine knyttet kontakt med en impresario som gav henne oppdrag i hele Skandinavia.<ref>Voigt, side 20-21.</ref>		I mars 1914 reiste Valentine og Victoria Rostin fra Russland. De reiste først til Frankrike, siden skilte de lag: Victoria reiste til [[Sveits]] på sanatorium, mens Valentine dro til [[Italia]] for å videreutdanne seg ved konservatoriet i Milano. Kort tid etter brøt første verdenskrig ut, og så vel kontakt med foreldrene som pengeforsendelser hjemmefra opphørte. Søstrene Rostin reiste sammen til [[Danmark]], der Valentine knyttet kontakt med en impresario som gav henne oppdrag i hele Skandinavia.<ref>Voigt, side 20-21.</ref>

	== De første Norgesturneene ==		==De første Norgesturneene==

	Valentine Rostin var antakelig noenlunde etablert i Danmark i 1916, for dette året ser hun ut til å ha besøkt Norge for første gang. Den 16. februar 1916 annonserte ''Morgenbladet'' henne som «Den russiske Sangerinde Mademoiselle Valentine Rostin fra den keiserlige Opera i Petrograd», og meddelte at hun skulle opptre den 24. februar i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals’ konsertsal]] i [[Kristiania]]. ''Aftenposten'' utdypet samme dag at hun «skal være en udmerket repræsentant for den moderne russiske sangkultur og har paa sit repertoire selvfølgelig fortrinsvis russiske sange.»<ref>''Morgenbladet'', 16. februar 1916, side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19160216_98_85_1}}. ''Aftenposten'', 16. februar 1916, side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19160216_57_88_2}}.</ref>		Valentine Rostin var antakelig noenlunde etablert i Danmark i 1916, for dette året ser hun ut til å ha besøkt Norge for første gang. Den 16. februar 1916 annonserte ''Morgenbladet'' henne som «Den russiske Sangerinde Mademoiselle Valentine Rostin fra den keiserlige Opera i Petrograd», og meddelte at hun skulle opptre den 24. februar i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals’ konsertsal]] i [[Kristiania]]. ''Aftenposten'' utdypet samme dag at hun «skal være en udmerket repræsentant for den moderne russiske sangkultur og har paa sit repertoire selvfølgelig fortrinsvis russiske sange.»<ref>''Morgenbladet'', 16. februar 1916, side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19160216_98_85_1}}. ''Aftenposten'', 16. februar 1916, side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19160216_57_88_2}}.</ref>
Linje 23:		Linje 23:
	I oktober samme år, etter å ha tatt København «med storm» kom Rostin tilbake til Norge, og i løpet av denne måneden holdt hun konserter i Kristiania, Bergen, [[Haugesund]], [[Stavanger]], [[Ålesund]] og [[Trondheim]]. Denne gangen hadde hun [[Sverre Jordan]] med seg på piano.<ref>''Aftenposten'', 12. september 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19160912_57_468_2}}. ''Norske Intelligenssedler'', 27. september 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_19160927_154_266_1}}.</ref> Ved ankomst til Bergen sjarmerte hun en reporter i ''Morgenavisen'' med sin «Sprogkyndighed»: «Hendes Sprogkyndighed lod til at være lige stor som hendes Sangkunst. Jeg havde belavet mig paa russisk og fik de bedste Prøver paa udmærket fransk, tysk og svensk, og stort mere kan man jo ikke forlange, selv paa Bergens Jernbanestation.»<ref>''Morgenavisen'', 9. oktober 1916, side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenavisen_null_null_19161009_15_271_1}}.</ref>		I oktober samme år, etter å ha tatt København «med storm» kom Rostin tilbake til Norge, og i løpet av denne måneden holdt hun konserter i Kristiania, Bergen, [[Haugesund]], [[Stavanger]], [[Ålesund]] og [[Trondheim]]. Denne gangen hadde hun [[Sverre Jordan]] med seg på piano.<ref>''Aftenposten'', 12. september 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19160912_57_468_2}}. ''Norske Intelligenssedler'', 27. september 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_19160927_154_266_1}}.</ref> Ved ankomst til Bergen sjarmerte hun en reporter i ''Morgenavisen'' med sin «Sprogkyndighed»: «Hendes Sprogkyndighed lod til at være lige stor som hendes Sangkunst. Jeg havde belavet mig paa russisk og fik de bedste Prøver paa udmærket fransk, tysk og svensk, og stort mere kan man jo ikke forlange, selv paa Bergens Jernbanestation.»<ref>''Morgenavisen'', 9. oktober 1916, side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenavisen_null_null_19161009_15_271_1}}.</ref>

	== «La Traviata» i Trondheim ==		==«La Traviata» i Trondheim==

	{{thumb\|Valentine Rostin RMF.B.158.a-b.jpg\|Rostin som Violetta i «La Traviata», fotografiet har påskrift og signatur fra sangeren.\|[[Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen]]/[[Ringve musikkmuseum]].}}		{{thumb\|Valentine Rostin RMF.B.158.a-b.jpg\|Rostin som Violetta i «La Traviata», fotografiet har påskrift og signatur fra sangeren.\|[[Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen]]/[[Ringve musikkmuseum]].}}
Linje 33:		Linje 33:
	«La Traviata» gikk gjentatte ganger i løpet av den neste måneden, og avskjedsforestillinga fant sted på nyåret, tirsdag den 8. januar 1918.<ref>''Nidaros'', 8. januar 1918, side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19180108_17_7_1}}.</ref> Kort tid etter meldte Trondheimsavisene at Valentine Rostin og kapellmester Morten Svendsen var forlovet, og den 24. januar ble de gift hos notarius publicus.<ref>{{digitalarkivet\|pv00000000976357\|Valentine Rostin\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Ila sokn 1896-1932 (1601M3)}}.</ref> Lillesøster ''Vitorschka'' var sannsynligvis med på storesøsters turneer, og hun var i alle fall med til Trondheim på senhøsten 1917. Her ble hun etter hvert kjent med [[Christian Anker Bachke]], som eide garden [[Ringve]] på [[Lade]], og de giftet seg i 1920.		«La Traviata» gikk gjentatte ganger i løpet av den neste måneden, og avskjedsforestillinga fant sted på nyåret, tirsdag den 8. januar 1918.<ref>''Nidaros'', 8. januar 1918, side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19180108_17_7_1}}.</ref> Kort tid etter meldte Trondheimsavisene at Valentine Rostin og kapellmester Morten Svendsen var forlovet, og den 24. januar ble de gift hos notarius publicus.<ref>{{digitalarkivet\|pv00000000976357\|Valentine Rostin\|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Ila sokn 1896-1932 (1601M3)}}.</ref> Lillesøster ''Vitorschka'' var sannsynligvis med på storesøsters turneer, og hun var i alle fall med til Trondheim på senhøsten 1917. Her ble hun etter hvert kjent med [[Christian Anker Bachke]], som eide garden [[Ringve]] på [[Lade]], og de giftet seg i 1920.

	== Senere opptredener i Norge ==		== Senere opptredener i Norge==

	I løpet av de neste åra hadde Valentine Rostin-Svendsen flere opptredener i Norge, særlig operaopptredener i Trondheim. I 1919 satte teateret opp «Faust» av Charles Gounod, der Valentine skulle synge Margarethe, mens ektemannen Morten var kapellmester. Hun skulle egentlig synge denne rollen i januar, men på grunn av ei tids sjukdom premierte hun ikke før 5. februar. Hun høstet stort bifall, en anmelder i Trondhjems Adresseavis skrev at «Fruens lødige, farve- og nuancerike stemme kom glimrende til sin ret i Margarethes parti.» Forestillinga gikk fram til og med fredag 7. mars. <ref>''Trondhjems Adresseavis'', 6. februar 1919, side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19190206_153_36_1}}. ''Dagsposten'', 8. mars 1919, side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagspostentrondheim_null_null_19190308_43_66_1}}.</ref>		I løpet av de neste åra hadde Valentine Rostin-Svendsen flere opptredener i Norge, særlig operaopptredener i Trondheim. I 1919 satte teateret opp «Faust» av Charles Gounod, der Valentine skulle synge Margarethe, mens ektemannen Morten var kapellmester. Hun skulle egentlig synge denne rollen i januar, men på grunn av ei tids sjukdom premierte hun ikke før 5. februar. Hun høstet stort bifall, en anmelder i Trondhjems Adresseavis skrev at «Fruens lødige, farve- og nuancerike stemme kom glimrende til sin ret i Margarethes parti.» Forestillinga gikk fram til og med fredag 7. mars. <ref>''Trondhjems Adresseavis'', 6. februar 1919, side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19190206_153_36_1}}. ''Dagsposten'', 8. mars 1919, side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagspostentrondheim_null_null_19190308_43_66_1}}.</ref>

	== Til Tyskland ==		==Til Tyskland==
	Valentine og Morten Svendsen flyttet etter hvert til [[Tyskland]] og bosatte seg i [[Aachen]]. I løpet av verdenskrigen og den russiske revolusjonen hadde familien Rostin blitt spredt for alle vinder, og faren, Michael Rostin, kom til Tyskland sammen med dattera Serafima og to sønner. Han bodde ei stund i [[Berlin]] før han kom til Aachen, der han døde i 1926. I Aachen sang Valentine for byens opera, senere startet hun en «Gesangschule» sammen med ektemannen. <ref>Voigt, side 36-37.</ref> Valentine og Morten Svendsen fikk to sønner, som vokste opp i Tyskland. Den ene av dem, [[Victor Rostin-Svendsen (1919-2000)\|Victor Rostin-Svendsen]] (1919-2000), ble siden fiolinist og dirigent, mens den andre, Harald Svendsen, ble barnelege på Lillehammer.<ref>Voigt, side 38.</ref> I et intervju i Morgenbladet i 1937 fortalte hun at det var nokså mange nordmenn i Aachen for tida, «hele fjorten studerende», og familien Rostin-Svendsen var noe av et midtpunkt for det vesle, norske miljøet:		Valentine og Morten Svendsen flyttet etter hvert til [[Tyskland]] og bosatte seg i [[Aachen]]. I løpet av verdenskrigen og den russiske revolusjonen hadde familien Rostin blitt spredt for alle vinder, og faren, Michael Rostin, kom til Tyskland sammen med dattera Serafima og to sønner. Han bodde ei stund i [[Berlin]] før han kom til Aachen, der han døde i 1926. I Aachen sang Valentine for byens opera, senere startet hun en «Gesangschule» sammen med ektemannen. <ref>Voigt, side 36-37.</ref> Valentine og Morten Svendsen fikk to sønner, som vokste opp i Tyskland. Den ene av dem, [[Victor Rostin-Svendsen (1919-2000)\|Victor Rostin-Svendsen]] (1919-2000), ble siden fiolinist og dirigent, mens den andre, Harald Svendsen, ble barnelege på Lillehammer.<ref>Voigt, side 38.</ref> I et intervju i Morgenbladet i 1937 fortalte hun at det var nokså mange nordmenn i Aachen for tida, «hele fjorten studerende», og familien Rostin-Svendsen var noe av et midtpunkt for det vesle, norske miljøet:
	{{sitat\|De fleste går på den berømte vevskole der nede, og alle ferdes mer eller mindre hjemme hos oss hvor de får spekesild, flatbrød og annen norsk kost. Spør om de er glade over det. Vi har norske studenter til middag tre og fire ganger i uken – på den måten holder vi også kontakten med vårt hjemland vedlike.<ref>''Morgenbladet'', 12. mai 1937, side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19370512_119_126_1}}.</ref>}}		{{sitat\|De fleste går på den berømte vevskole der nede, og alle ferdes mer eller mindre hjemme hos oss hvor de får spekesild, flatbrød og annen norsk kost. Spør om de er glade over det. Vi har norske studenter til middag tre og fire ganger i uken – på den måten holder vi også kontakten med vårt hjemland vedlike.<ref>''Morgenbladet'', 12. mai 1937, side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19370512_119_126_1}}.</ref>}}

	== Hjemme igjen, dødsfall og minne ==		== Hjemme igjen, dødsfall og minne==
	{{thumb\|Gravminne Rostin-Svendsen.jpg\|Valentine Rostin-Svendsen og ektemannen ligger på Lade kirkegård.\|Aslak Kittelsen (2021).}}		{{thumb\|Gravminne Rostin-Svendsen.jpg\|Valentine Rostin-Svendsen og ektemannen ligger på Lade kirkegård.\|Aslak Kittelsen (2021).}}

Linje 50:		Linje 50:
	Den 8. oktober 1940 forlot Valentine Rostin-Svendsen denne verden. Hun ble bisatt fra [[Gamle krematorium]] i Oslo fire dager senere, og siden stedt til hvile på [[Lade kirkegård]]. [[Jan Voigt]], Victorias etterfølger på Ringve, forteller at «Hennes grav var aldri uten blomster så lenge Victoria levde.»<ref>Voigt, side 45.</ref>		Den 8. oktober 1940 forlot Valentine Rostin-Svendsen denne verden. Hun ble bisatt fra [[Gamle krematorium]] i Oslo fire dager senere, og siden stedt til hvile på [[Lade kirkegård]]. [[Jan Voigt]], Victorias etterfølger på Ringve, forteller at «Hennes grav var aldri uten blomster så lenge Victoria levde.»<ref>Voigt, side 45.</ref>

	== Referanser ==		==Referanser==
	{{reflist\|2}}		{{reflist\|2}}

	== Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	*[[Peter Andreas Kjeldsberg\|Kjeldsberg, Peter Andreas]]: «[https://nbl.snl.no/Victoria_Bachke Victoria Bachke]» i ''Norsk biografisk leksikon''.		*[[Peter Andreas Kjeldsberg\|Kjeldsberg, Peter Andreas]]: «[https://nbl.snl.no/Victoria_Bachke Victoria Bachke]» i ''Norsk biografisk leksikon''.
	*[[Jan Voigt\|Voigt, Jan]]: ''Fru Victoria til Ringve''. Utg. Cappelen. Oslo. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008060604017}}.		*[[Jan Voigt\|Voigt, Jan]]: ''Fru Victoria til Ringve''. Utg. Cappelen. Oslo. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008060604017}}.
Linje 70:		Linje 70:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{DEFAULTSORT:Rostin-Svendsen, Valentine}}		{{DEFAULTSORT:Rostin-Svendsen, Valentine}}
			{{F1}}

PaulVIF: /* De første Norgesturneene */

2023-06-12T15:07:41Z

De første Norgesturneene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2023 kl. 15:07
Linje 17:		Linje 17:
	== De første Norgesturneene ==		== De første Norgesturneene ==

	Valentine Rostin var antakelig noenlunde etablert i Danmark i 1916, for dette året ser hun ut til å ha besøkt Norge for første gang. Den 16. februar 1916 annonserte ''Morgenbladet'' henne som «Den russiske Sangerinde Mademoiselle Valentine Rostin fra den keiserlige Opera i Petrograd», og meddelte at hun skulle opptre den 24. februar i [[Brødrene Hals’ konsertsal]] i [[Kristiania]]. ''Aftenposten'' utdypet samme dag at hun «skal være en udmerket repræsentant for den moderne russiske sangkultur og har paa sit repertoire selvfølgelig fortrinsvis russiske sange.»<ref>''Morgenbladet'', 16. februar 1916, side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19160216_98_85_1}}. ''Aftenposten'', 16. februar 1916, side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19160216_57_88_2}}.</ref>		Valentine Rostin var antakelig noenlunde etablert i Danmark i 1916, for dette året ser hun ut til å ha besøkt Norge for første gang. Den 16. februar 1916 annonserte ''Morgenbladet'' henne som «Den russiske Sangerinde Mademoiselle Valentine Rostin fra den keiserlige Opera i Petrograd», og meddelte at hun skulle opptre den 24. februar i [[Brødrene Hals\|Brødrene Hals’ konsertsal]] i [[Kristiania]]. ''Aftenposten'' utdypet samme dag at hun «skal være en udmerket repræsentant for den moderne russiske sangkultur og har paa sit repertoire selvfølgelig fortrinsvis russiske sange.»<ref>''Morgenbladet'', 16. februar 1916, side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19160216_98_85_1}}. ''Aftenposten'', 16. februar 1916, side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19160216_57_88_2}}.</ref>

	I løpet av våren hadde hun flere konserter i både Kristiania og [[Bergen]], med variert program, og mange av dem akkompagnert av pianisten [[Rolf Brandt-Rantzau]]. Den store, russiske dirigenten Vasilij Safonov fikk høre Rostin for første gang i Kristiania den 1. mars 1916, og ble så begeistret at han sa følgende ord: «Hendes Stemme og hendes Sjæl vil føre hende over hele Verden».<ref>''Morgenbladet'', 2. mars 1916, side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19160302_98_113_1}}.</ref> Safonovs bevingede ord ble sitert utallige ganger i ulike norske aviser over de neste åra.		I løpet av våren hadde hun flere konserter i både Kristiania og [[Bergen]], med variert program, og mange av dem akkompagnert av pianisten [[Rolf Brandt-Rantzau]]. Den store, russiske dirigenten Vasilij Safonov fikk høre Rostin for første gang i Kristiania den 1. mars 1916, og ble så begeistret at han sa følgende ord: «Hendes Stemme og hendes Sjæl vil føre hende over hele Verden».<ref>''Morgenbladet'', 2. mars 1916, side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19160302_98_113_1}}.</ref> Safonovs bevingede ord ble sitert utallige ganger i ulike norske aviser over de neste åra.

PaulVIF på 23. feb. 2022 kl. 13:50

2022-02-23T13:50:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 13:50
Linje 11:		Linje 11:
	{{sitat\|Ingen av oss barna fikk lov til å bli yrkeskunstnere. Det var ikke god tone i «bedre» familier. Da Valentine allikevel bestemte seg for å bli operasangerinne, lød det ramaskrik hjemme hos oss.<ref>Voigt, side 19.</ref>}}		{{sitat\|Ingen av oss barna fikk lov til å bli yrkeskunstnere. Det var ikke god tone i «bedre» familier. Da Valentine allikevel bestemte seg for å bli operasangerinne, lød det ramaskrik hjemme hos oss.<ref>Voigt, side 19.</ref>}}

	Valentine begynte altså å studere klassisk sang ved konservatoriet i Moskva, og siden var hun ved den keiserlige operaen i Petrograd. To av søstrene hennes ble også profesjonelle musikere: Serafima ble harpist, mens Elisabeth ble cellist.		Valentine begynte altså å studere klassisk sang ved konservatoriet i Moskva, og siden var hun ved den keiserlige operaen i [[Petrograd]]. To av søstrene hennes ble også profesjonelle musikere: Serafima ble harpist, mens Elisabeth ble cellist.

	I mars 1914 reiste Valentine og Victoria Rostin fra Russland. De reiste først til Frankrike, siden skilte de lag: Victoria reiste til [[Sveits]] på sanatorium, mens Valentine dro til [[Italia]] for å videreutdanne seg ved konservatoriet i Milano. Kort tid etter brøt første verdenskrig ut, og så vel kontakt med foreldrene som pengeforsendelser hjemmefra opphørte. Søstrene Rostin reiste sammen til [[Danmark]], der Valentine knyttet kontakt med en impresario som gav henne oppdrag i hele Skandinavia.<ref>Voigt, side 20-21.</ref>		I mars 1914 reiste Valentine og Victoria Rostin fra Russland. De reiste først til Frankrike, siden skilte de lag: Victoria reiste til [[Sveits]] på sanatorium, mens Valentine dro til [[Italia]] for å videreutdanne seg ved konservatoriet i Milano. Kort tid etter brøt første verdenskrig ut, og så vel kontakt med foreldrene som pengeforsendelser hjemmefra opphørte. Søstrene Rostin reiste sammen til [[Danmark]], der Valentine knyttet kontakt med en impresario som gav henne oppdrag i hele Skandinavia.<ref>Voigt, side 20-21.</ref>

Cnyborg: hbr

2022-01-04T13:36:53Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2022 kl. 13:36
Linje 53:		Linje 53:
	{{reflist\|2}}		{{reflist\|2}}

	== Litteratur ==		== Litteratur og kilder==
	*[[Peter Andreas Kjeldsberg\|Kjeldsberg, Peter Andreas]]: «[https://nbl.snl.no/Victoria_Bachke Victoria Bachke]» i ''Norsk biografisk leksikon''.		*[[Peter Andreas Kjeldsberg\|Kjeldsberg, Peter Andreas]]: «[https://nbl.snl.no/Victoria_Bachke Victoria Bachke]» i ''Norsk biografisk leksikon''.
	*[[Jan Voigt\|Voigt, Jan]]: ''Fru Victoria til Ringve''. Utg. Cappelen. Oslo. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008060604017}}.		*[[Jan Voigt\|Voigt, Jan]]: ''Fru Victoria til Ringve''. Utg. Cappelen. Oslo. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008060604017}}.
	*{{WP-lenke\|Morten Svendsen\|nb}}.		*{{WP-lenke\|Morten Svendsen\|nb}}.
			*{{hbr1-1\|pv00000000976357\|Valentine Rostin-Svendsen}}.

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Aslak Kittelsen: /* Hjemme igjen, dødsfall og minne */

2021-08-07T18:43:00Z

Hjemme igjen, dødsfall og minne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2021 kl. 18:43
Linje 42:		Linje 42:

	== Hjemme igjen, dødsfall og minne ==		== Hjemme igjen, dødsfall og minne ==
			{{thumb\|Gravminne Rostin-Svendsen.jpg\|Valentine Rostin-Svendsen og ektemannen ligger på Lade kirkegård.\|Aslak Kittelsen (2021).}}

	Sitatet over mer enn antyder at Valentine Rostin-Svendsen nå følte seg minst like norsk som russisk, og i slutten av trettiåra kom familien flyttende tilbake til Norge, denne gangen til Oslo. Ekteparet fortsatte å drive sangundervisning, som de averterte for senest i februar 1940.<ref>''Aftenposten'', mandag 19. februar 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19400219_81_91_2}}.</ref>		Sitatet over mer enn antyder at Valentine Rostin-Svendsen nå følte seg minst like norsk som russisk, og i slutten av trettiåra kom familien flyttende tilbake til Norge, denne gangen til Oslo. Ekteparet fortsatte å drive sangundervisning, som de averterte for senest i februar 1940.<ref>''Aftenposten'', mandag 19. februar 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19400219_81_91_2}}.</ref>

Aslak Kittelsen: Fjerner "under arbeid". Med tida kommer det litt mer om opptredener i 1920-21 :)

2021-08-07T18:06:58Z

Fjerner "under arbeid". Med tida kommer det litt mer om opptredener i 1920-21 :)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2021 kl. 18:06
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Valentine Rostin RMF.B.209.jpg\|Valentine Rostin i 1906.\|[[Ringve musikkmuseum]].}}		{{thumb\|Valentine Rostin RMF.B.209.jpg\|Valentine Rostin i 1906.\|[[Ringve musikkmuseum]].}}
	'''[[Valentine Rostin-Svendsen]]''' (født 22. november 1887 i Moskva, død 8. oktober 1940 i [[Oslo]]) var en norsk-russisk operasanger. Hun turnerte mye i Norge i åra 1916 og 1917, og høstet stort bifall, ikke minst for en opptreden i [[Trondhjem Teater]] i desember 1917: Her kom hun på kort varsel inn i hovedrollen i operaen «La Traviata» av Giuseppe Verdi. På nyåret ble hun gift med teaterets kapellmester, [[Morten Svendsen (1877—1959)\|Morten Svendsen]] (1877—1959), og de bodde og arbeidet sammen i Norge og Tyskland i mange år.		'''[[Valentine Rostin-Svendsen]]''' (født 22. november 1887 i Moskva, død 8. oktober 1940 i [[Oslo]]) var en norsk-russisk operasanger. Hun turnerte mye i Norge i åra 1916 og 1917, og høstet stort bifall, ikke minst for en opptreden i [[Trondhjem Teater]] i desember 1917: Her kom hun på kort varsel inn i hovedrollen i operaen «La Traviata» av Giuseppe Verdi. På nyåret ble hun gift med teaterets kapellmester, [[Morten Svendsen (1877—1959)\|Morten Svendsen]] (1877—1959), og de bodde og arbeidet sammen i Norge og Tyskland i mange år.

Aslak Kittelsen på 7. aug. 2021 kl. 18:06

2021-08-07T18:06:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2021 kl. 18:06
Linje 39:		Linje 39:

	== Til Tyskland ==		== Til Tyskland ==
	Valentine og Morten Svendsen flyttet etter hvert til [[Tyskland]] og bosatte seg i [[Aachen]]. I løpet av verdenskrigen og den russiske revolusjonen hadde familien Rostin blitt spredt for alle vinder, og faren, Michael Rostin, kom til Tyskland sammen med dattera Serafima og to sønner. Han bodde ei stund i [[Berlin]] før han kom til Aachen, der han døde i 1926. I Aachen sang Valentine for byens opera, senere startet hun en «Gesangschule» sammen med ektemannen. <ref>Voigt, side 36-37.</ref> Valentine og Morten Svendsen fikk to sønner, som vokste opp i Tyskland. Den ene av dem, [[Victor Rostin-Svendsen (1919-2000)\|Victor Rostin-Svendsen]] (1919-2000), ble siden fiolinist og dirigent. I et intervju i Morgenbladet i 1937 fortalte hun at det var nokså mange nordmenn i Aachen for tida, «hele fjorten studerende», og familien Rostin-Svendsen var noe av et midtpunkt for det vesle, norske miljøet:		Valentine og Morten Svendsen flyttet etter hvert til [[Tyskland]] og bosatte seg i [[Aachen]]. I løpet av verdenskrigen og den russiske revolusjonen hadde familien Rostin blitt spredt for alle vinder, og faren, Michael Rostin, kom til Tyskland sammen med dattera Serafima og to sønner. Han bodde ei stund i [[Berlin]] før han kom til Aachen, der han døde i 1926. I Aachen sang Valentine for byens opera, senere startet hun en «Gesangschule» sammen med ektemannen. <ref>Voigt, side 36-37.</ref> Valentine og Morten Svendsen fikk to sønner, som vokste opp i Tyskland. Den ene av dem, [[Victor Rostin-Svendsen (1919-2000)\|Victor Rostin-Svendsen]] (1919-2000), ble siden fiolinist og dirigent, mens den andre, Harald Svendsen, ble barnelege på Lillehammer.<ref>Voigt, side 38.</ref> I et intervju i Morgenbladet i 1937 fortalte hun at det var nokså mange nordmenn i Aachen for tida, «hele fjorten studerende», og familien Rostin-Svendsen var noe av et midtpunkt for det vesle, norske miljøet:
	{{sitat\|De fleste går på den berømte vevskole der nede, og alle ferdes mer eller mindre hjemme hos oss hvor de får spekesild, flatbrød og annen norsk kost. Spør om de er glade over det. Vi har norske studenter til middag tre og fire ganger i uken – på den måten holder vi også kontakten med vårt hjemland vedlike.<ref>''Morgenbladet'', 12. mai 1937, side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19370512_119_126_1}}.</ref>}}		{{sitat\|De fleste går på den berømte vevskole der nede, og alle ferdes mer eller mindre hjemme hos oss hvor de får spekesild, flatbrød og annen norsk kost. Spør om de er glade over det. Vi har norske studenter til middag tre og fire ganger i uken – på den måten holder vi også kontakten med vårt hjemland vedlike.<ref>''Morgenbladet'', 12. mai 1937, side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19370512_119_126_1}}.</ref>}}

Aslak Kittelsen: /* Senere opptredener i Norge */

2021-08-05T10:00:37Z

Senere opptredener i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2021 kl. 10:00
Linje 35:		Linje 35:

	== Senere opptredener i Norge ==		== Senere opptredener i Norge ==

			I løpet av de neste åra hadde Valentine Rostin-Svendsen flere opptredener i Norge, særlig operaopptredener i Trondheim. I 1919 satte teateret opp «Faust» av Charles Gounod, der Valentine skulle synge Margarethe, mens ektemannen Morten var kapellmester. Hun skulle egentlig synge denne rollen i januar, men på grunn av ei tids sjukdom premierte hun ikke før 5. februar. Hun høstet stort bifall, en anmelder i Trondhjems Adresseavis skrev at «Fruens lødige, farve- og nuancerike stemme kom glimrende til sin ret i Margarethes parti.» Forestillinga gikk fram til og med fredag 7. mars. <ref>''Trondhjems Adresseavis'', 6. februar 1919, side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19190206_153_36_1}}. ''Dagsposten'', 8. mars 1919, side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagspostentrondheim_null_null_19190308_43_66_1}}.</ref>

	== Til Tyskland ==		== Til Tyskland ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2022 kl. 13:36
Linje 53:		Linje 53:
	{{reflist\|2}}		{{reflist\|2}}

	== Litteratur ==		== Litteratur og kilder==
	*[[Peter Andreas Kjeldsberg\|Kjeldsberg, Peter Andreas]]: «[https://nbl.snl.no/Victoria_Bachke Victoria Bachke]» i ''Norsk biografisk leksikon''.		*[[Peter Andreas Kjeldsberg\|Kjeldsberg, Peter Andreas]]: «[https://nbl.snl.no/Victoria_Bachke Victoria Bachke]» i ''Norsk biografisk leksikon''.
	*[[Jan Voigt\|Voigt, Jan]]: ''Fru Victoria til Ringve''. Utg. Cappelen. Oslo. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008060604017}}.		*[[Jan Voigt\|Voigt, Jan]]: ''Fru Victoria til Ringve''. Utg. Cappelen. Oslo. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008060604017}}.
	*{{WP-lenke\|Morten Svendsen\|nb}}.		*{{WP-lenke\|Morten Svendsen\|nb}}.
			*{{hbr1-1\|pv00000000976357\|Valentine Rostin-Svendsen}}.

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]