Valheim (Vestre Toten gnr. 55/2) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-m.o.h. +moh.)

2026-07-22T11:11:11Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-m.o.h. +moh.)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 11:11
Linje 15:		Linje 15:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Valheim (Vestre Toten gnr. 55/2)\|Valheim]]''' er et gardsbruk i [[Bøverbru (krets)\|Bøverbru krets]] i [[Vestre Toten kommune]]. Adressen er [[Holtevegen (Toten)\|Holtevegen]] 262. Arealet er 1098 mål, derav 655 mål skog. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden [[Verslien (Vestre Toten gnr. 55)\|gnr. 55 Verslien]]. En navneendring fra Verslien til Valheim ble gjort i 1842, da lensmann Schjøll kjøpte garden. Det høyeste punkt på garden er Valbakken 460 ~~m.o.h~~., med vid utsikt og tradisjon for brenning av varder.		'''[[Valheim (Vestre Toten gnr. 55/2)\|Valheim]]''' er et gardsbruk i [[Bøverbru (krets)\|Bøverbru krets]] i [[Vestre Toten kommune]]. Adressen er [[Holtevegen (Toten)\|Holtevegen]] 262. Arealet er 1098 mål, derav 655 mål skog. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden [[Verslien (Vestre Toten gnr. 55)\|gnr. 55 Verslien]]. En navneendring fra Verslien til Valheim ble gjort i 1842, da lensmann Schjøll kjøpte garden. Det høyeste punkt på garden er Valbakken 460 moh., med vid utsikt og tradisjon for brenning av varder.

	==Gardsbruket Versliens historie==		==Gardsbruket Versliens historie==
Linje 82:		Linje 82:

	===Valbakken===		===Valbakken===
	Dette er det høyeste punktet på garden, 460 ~~m.o.h~~. Det er tradisjon for at det ble brent en varde der for å varsle om kritiske situasjoner. Med sin vide utsikt er dette et populært mål for fotturer.<ref>Per Hovland (red.): ''70 turer i Gjøvik, Toten og Land''. Utgitt av DNT Gjøvik og omegn 2023. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2023092048025}}</ref> Slik ble utsikten skildret i 1915:''«Tar vi os en Tur oppaa Valbakken ved Gaarden Valheim en Søndag Morgen nu i Sommertiden, vil vi hvor vi vender os se et Panorama i Fugleperspektiv og bueformet af Aaser, og Bygde bestikkede med velbyggede Gaarde med grønne Jorder omkring. Herfra ser vi 12 Kirker. Vi ser Mjøsens Vandspeil indover til Hamar og utfor Skreiaaasen.»''<ref>Edv. Kyset: «Brev fra Vestre Toten» i ''Decorah-posten 10. desember 1915'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_decorahposten_null_null_19151210_41_36_1}}</ref>		Dette er det høyeste punktet på garden, 460 moh. Det er tradisjon for at det ble brent en varde der for å varsle om kritiske situasjoner. Med sin vide utsikt er dette et populært mål for fotturer.<ref>Per Hovland (red.): ''70 turer i Gjøvik, Toten og Land''. Utgitt av DNT Gjøvik og omegn 2023. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2023092048025}}</ref> Slik ble utsikten skildret i 1915:''«Tar vi os en Tur oppaa Valbakken ved Gaarden Valheim en Søndag Morgen nu i Sommertiden, vil vi hvor vi vender os se et Panorama i Fugleperspektiv og bueformet af Aaser, og Bygde bestikkede med velbyggede Gaarde med grønne Jorder omkring. Herfra ser vi 12 Kirker. Vi ser Mjøsens Vandspeil indover til Hamar og utfor Skreiaaasen.»''<ref>Edv. Kyset: «Brev fra Vestre Toten» i ''Decorah-posten 10. desember 1915'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_decorahposten_null_null_19151210_41_36_1}}</ref>

	En slette nær toppen har vært brukt som samlingsplass. I tiden omkring 1930 var Valbakken stedet for utearrangementer på sankthans<ref>''Vestopland 22. juni 1929''. side 3 og 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19290622_9_143_1}}</ref> og olsok.<ref>''Vestopland 27. juli 1929'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19290727_9_173_1}}</ref> Slike arrangementer kunne samle opptil 500 deltakere.		En slette nær toppen har vært brukt som samlingsplass. I tiden omkring 1930 var Valbakken stedet for utearrangementer på sankthans<ref>''Vestopland 22. juni 1929''. side 3 og 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19290622_9_143_1}}</ref> og olsok.<ref>''Vestopland 27. juli 1929'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19290727_9_173_1}}</ref> Slike arrangementer kunne samle opptil 500 deltakere.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-I følge +Ifølge)

2026-07-22T09:14:45Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-I følge +Ifølge)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 09:14
Linje 78:		Linje 78:
	===Husmannsplasser===		===Husmannsplasser===
	*'''Verslistuen'''. Husmann Hans Evensen Verslistuen hadde barn til dåpen i 1827, og det samme hadde husmannssønn Peder Olsen Verslistuen i 1837. Bostedsnavnet Verslistuen forekommer i kirkebøker tilbake til 1721. Lå på sørsiden av Holtevegen, jfr. teigen Verslistugguenga.		*'''Verslistuen'''. Husmann Hans Evensen Verslistuen hadde barn til dåpen i 1827, og det samme hadde husmannssønn Peder Olsen Verslistuen i 1837. Bostedsnavnet Verslistuen forekommer i kirkebøker tilbake til 1721. Lå på sørsiden av Holtevegen, jfr. teigen Verslistugguenga.
	*'''Myrstuen'''. Dette var den vestligste plassen, og lå nær [[Augustenborg (Vestre Toten gnr. 59/2)\|Augustenborg]], men på sørsiden av Holtevegen. De som var registrert der ved sist publiserte folketelling, i 1920, er jordbruksarbeider Mathias Håkensen Glæserud født 1851, gift med Anne Mathea Flæserud født 1848. ~~I følge~~ en informant født 1902 var Kristian Myrstugun den siste som bodde der. Huset ble så flyttet ned til Skjøl. I prosjektet ''Totennavn'', sluttført 2007, kommer det fram at det skal ha vært ''to'' husmannsplasser med navn etter samme mønster, nemlig Øvre Myrstuggua<ref>[https://purl.org/stadnamn/uuid/cc1e0b3c-4ec1-3cf6-9742-a406f2773db6 Stadnamnportalen/Totennavn: Øvre Myrstuggua]</ref> og Nedre Myrstuggua<ref>[https://purl.org/stadnamn/uuid/e240399b-970d-3598-9c41-b54049917c77 Stadnamnportalen/Totennavn: Nedre Myrstuggua]</ref>		*'''Myrstuen'''. Dette var den vestligste plassen, og lå nær [[Augustenborg (Vestre Toten gnr. 59/2)\|Augustenborg]], men på sørsiden av Holtevegen. De som var registrert der ved sist publiserte folketelling, i 1920, er jordbruksarbeider Mathias Håkensen Glæserud født 1851, gift med Anne Mathea Flæserud født 1848. Ifølge en informant født 1902 var Kristian Myrstugun den siste som bodde der. Huset ble så flyttet ned til Skjøl. I prosjektet ''Totennavn'', sluttført 2007, kommer det fram at det skal ha vært ''to'' husmannsplasser med navn etter samme mønster, nemlig Øvre Myrstuggua<ref>[https://purl.org/stadnamn/uuid/cc1e0b3c-4ec1-3cf6-9742-a406f2773db6 Stadnamnportalen/Totennavn: Øvre Myrstuggua]</ref> og Nedre Myrstuggua<ref>[https://purl.org/stadnamn/uuid/e240399b-970d-3598-9c41-b54049917c77 Stadnamnportalen/Totennavn: Nedre Myrstuggua]</ref>
	*'''Nøysted'''. Plassen lå nær avkjørselen opp til Valheim, på den andre siden av vegen. Bostedsnavnet er funnet brukt første gang på 1850-tallet, så det kan stamme fra familien Schjølls tid. Plassen ble nedlagt før andre verdenskrig, og huset fjernet.		*'''Nøysted'''. Plassen lå nær avkjørselen opp til Valheim, på den andre siden av vegen. Bostedsnavnet er funnet brukt første gang på 1850-tallet, så det kan stamme fra familien Schjølls tid. Plassen ble nedlagt før andre verdenskrig, og huset fjernet.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november, -.desember +. desember)

2025-04-25T12:28:06Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november, -.desember +. desember)

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:10:00Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:10
Linje 33:		Linje 33:
	Våningshuset og uthus på Valheim oppgis å være bygget i 1843, altså i begynnelsen av lensmann Schjølls tid på garden.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'' side 1162, Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}</ref> Våningshuset var tegnet av Slottets arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Linstow]], som også hadde tegnet [[Kallerud (Vestre Toten gnr. 60)\|presteboligen]]. Schjøll fikk satt opp de nye husene et stykke opp fra Holtevegen, mens den gamle gardsbebyggelsen hadde ligget nede ved vegen.		Våningshuset og uthus på Valheim oppgis å være bygget i 1843, altså i begynnelsen av lensmann Schjølls tid på garden.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'' side 1162, Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}</ref> Våningshuset var tegnet av Slottets arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Linstow]], som også hadde tegnet [[Kallerud (Vestre Toten gnr. 60)\|presteboligen]]. Schjøll fikk satt opp de nye husene et stykke opp fra Holtevegen, mens den gamle gardsbebyggelsen hadde ligget nede ved vegen.

	Ole Pedersen Schjøll var gift med '''Marie Johannesdatter''' (1814-1860) fra en av [[Burul]]-gardene på Østre Toten. og de hadde 6 barn. Han døde 39 år gammel i 1851. I tiårene som fulgte var det flere familiemedlemmer som opptrådte som hjemmelshavere over Valheim. Således skrev enken Marie Johannesdatter under på låneopptak med pant i Valheim og fikk dette tinglyst 12.juli 1853.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126620256\|Pantebok nr. 9a, 1851-1854, side 255 nr. 24}}</ref>		Ole Pedersen Schjøll var gift med '''Marie Johannesdatter''' (1814-1860) fra en av [[Burul]]-gardene på Østre Toten. og de hadde 6 barn. Han døde 39 år gammel i 1851. I tiårene som fulgte var det flere familiemedlemmer som opptrådte som hjemmelshavere over Valheim. Således skrev enken Marie Johannesdatter under på låneopptak med pant i Valheim og fikk dette tinglyst 12. juli 1853.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126620256\|Pantebok nr. 9a, 1851-1854, side 255 nr. 24}}</ref>

	I 1860, det året Marie døde, var det lensmannsparets eldste sønn som tok opp pantelån på Valheim. Han het '''Peter Johan Bertrand Mariboe Schjøll'''.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126620971\|Pantebok nr. 10a, 1858-1861 side. 202 nr. 7}}</ref> Mot slutten av 1860-årene emigrerte han til Amerika, og reiste sammen med mange andre totninger fra Kristiania med dampskipet ''Argo'' 5.november 1869.<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1869/554. (Stor fil; tar tid å laste ned)</ref>		I 1860, det året Marie døde, var det lensmannsparets eldste sønn som tok opp pantelån på Valheim. Han het '''Peter Johan Bertrand Mariboe Schjøll'''.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126620971\|Pantebok nr. 10a, 1858-1861 side. 202 nr. 7}}</ref> Mot slutten av 1860-årene emigrerte han til Amerika, og reiste sammen med mange andre totninger fra Kristiania med dampskipet ''Argo'' 5.november 1869.<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1869/554. (Stor fil; tar tid å laste ned)</ref>

	Lensmann Ole Schjøll hadde en bror '''Carl Schjøll''' (1824-1886) som var utdannet jurist og praktiserte som sakfører på Toten.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 39</ref> Han var den neste som tok eierskapsbeslutninger over Valheim. Den 18.juli 1876 overdro han Valheim til sin nevø '''Laurits Schjøll''' (1843-1896), som var en yngre bror av den Peter Johan som hadde emigrert til Amerika.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331413\|Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 671 nr. 20}}</ref>		Lensmann Ole Schjøll hadde en bror '''Carl Schjøll''' (1824-1886) som var utdannet jurist og praktiserte som sakfører på Toten.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 39</ref> Han var den neste som tok eierskapsbeslutninger over Valheim. Den 18. juli 1876 overdro han Valheim til sin nevø '''Laurits Schjøll''' (1843-1896), som var en yngre bror av den Peter Johan som hadde emigrert til Amerika.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331413\|Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 671 nr. 20}}</ref>

	===Folk på Valheim etter 1886===		===Folk på Valheim etter 1886===
	Laurits Schjøll solgte garden til '''Helfred Hansen Fæstad''' (1854-1894) ved skjøte datert 2.november 1886 og tinglyst 15.november 1886.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130311109\|Pantebok nr. 14, 1883-1888, side 468 nr. 13}}</ref> Helfred Hansen hadde tidligere vært forpakter på [[Vestre Toten prestegard]]. Han var gift med '''Kari Johansdatter Burul''', niese av den foran nevnte lensmannsfruen Marie Johannesdatter. Sammenhengen var at Karis far Johan Johannessen Burul var bror til Marie Johannesdatter.<ref>Burull, Leif. ''Stamtavle for slekten Burull'' side 14, 54 og 57. Utg. Eget forlag, Hamar 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021032548660}}</ref> Helfred og Kari fikk fire barn, men tre av dem døde som barn og den eneste som levde til voksen alder var Marte født 1886 som omtales nærmere nedenfor.		Laurits Schjøll solgte garden til '''Helfred Hansen Fæstad''' (1854-1894) ved skjøte datert 2.november 1886 og tinglyst 15.november 1886.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130311109\|Pantebok nr. 14, 1883-1888, side 468 nr. 13}}</ref> Helfred Hansen hadde tidligere vært forpakter på [[Vestre Toten prestegard]]. Han var gift med '''Kari Johansdatter Burul''', niese av den foran nevnte lensmannsfruen Marie Johannesdatter. Sammenhengen var at Karis far Johan Johannessen Burul var bror til Marie Johannesdatter.<ref>Burull, Leif. ''Stamtavle for slekten Burull'' side 14, 54 og 57. Utg. Eget forlag, Hamar 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021032548660}}</ref> Helfred og Kari fikk fire barn, men tre av dem døde som barn og den eneste som levde til voksen alder var Marte født 1886 som omtales nærmere nedenfor.

	Etter at Helfred Fæstad døde i 1894, kunne Kari Johansdatter som enke i uskiftet bo skrive ut skjøte 7.juli 1911 der hun overdro Valheim til '''Anders Olsen Evenrud''' (1876-1959).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129360123\|Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 122 nr. 69}}</ref> Hun omtalte han som sin svigersønn, for han var gift med datteren på Valheim, '''Marte Helfredsdatter''' (1886-1965).		Etter at Helfred Fæstad døde i 1894, kunne Kari Johansdatter som enke i uskiftet bo skrive ut skjøte 7. juli 1911 der hun overdro Valheim til '''Anders Olsen Evenrud''' (1876-1959).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129360123\|Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 122 nr. 69}}</ref> Hun omtalte han som sin svigersønn, for han var gift med datteren på Valheim, '''Marte Helfredsdatter''' (1886-1965).

	Som 78-åring overdro Anders garden til sønnen '''Ole Valheim''' (1909-1974) med skjøte datert 23. april 1954 og tinglyst 12. mai 1954.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 1941/1065; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> Ole Valheim var siden 1944 gift med '''Astrid Valheim''' (1917-1996), opprinnelig fra Sørum på Romerike. De fikk tre døtre og en sønn.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'' side 320, Noresund 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}</ref>		Som 78-åring overdro Anders garden til sønnen '''Ole Valheim''' (1909-1974) med skjøte datert 23. april 1954 og tinglyst 12. mai 1954.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 1941/1065; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> Ole Valheim var siden 1944 gift med '''Astrid Valheim''' (1917-1996), opprinnelig fra Sørum på Romerike. De fikk tre døtre og en sønn.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'' side 320, Noresund 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}</ref>
Linje 84:		Linje 84:
	Dette er det høyeste punktet på garden, 460 m.o.h. Det er tradisjon for at det ble brent en varde der for å varsle om kritiske situasjoner. Med sin vide utsikt er dette et populært mål for fotturer.<ref>Per Hovland (red.): ''70 turer i Gjøvik, Toten og Land''. Utgitt av DNT Gjøvik og omegn 2023. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2023092048025}}</ref> Slik ble utsikten skildret i 1915:''«Tar vi os en Tur oppaa Valbakken ved Gaarden Valheim en Søndag Morgen nu i Sommertiden, vil vi hvor vi vender os se et Panorama i Fugleperspektiv og bueformet af Aaser, og Bygde bestikkede med velbyggede Gaarde med grønne Jorder omkring. Herfra ser vi 12 Kirker. Vi ser Mjøsens Vandspeil indover til Hamar og utfor Skreiaaasen.»''<ref>Edv. Kyset: «Brev fra Vestre Toten» i ''Decorah-posten 10.desember 1915'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_decorahposten_null_null_19151210_41_36_1}}</ref>		Dette er det høyeste punktet på garden, 460 m.o.h. Det er tradisjon for at det ble brent en varde der for å varsle om kritiske situasjoner. Med sin vide utsikt er dette et populært mål for fotturer.<ref>Per Hovland (red.): ''70 turer i Gjøvik, Toten og Land''. Utgitt av DNT Gjøvik og omegn 2023. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2023092048025}}</ref> Slik ble utsikten skildret i 1915:''«Tar vi os en Tur oppaa Valbakken ved Gaarden Valheim en Søndag Morgen nu i Sommertiden, vil vi hvor vi vender os se et Panorama i Fugleperspektiv og bueformet af Aaser, og Bygde bestikkede med velbyggede Gaarde med grønne Jorder omkring. Herfra ser vi 12 Kirker. Vi ser Mjøsens Vandspeil indover til Hamar og utfor Skreiaaasen.»''<ref>Edv. Kyset: «Brev fra Vestre Toten» i ''Decorah-posten 10.desember 1915'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_decorahposten_null_null_19151210_41_36_1}}</ref>

	En slette nær toppen har vært brukt som samlingsplass. I tiden omkring 1930 var Valbakken stedet for utearrangementer på sankthans<ref>''Vestopland 22. juni 1929''. side 3 og 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19290622_9_143_1}}</ref> og olsok.<ref>''Vestopland 27.juli 1929'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19290727_9_173_1}}</ref> Slike arrangementer kunne samle opptil 500 deltakere.		En slette nær toppen har vært brukt som samlingsplass. I tiden omkring 1930 var Valbakken stedet for utearrangementer på sankthans<ref>''Vestopland 22. juni 1929''. side 3 og 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19290622_9_143_1}}</ref> og olsok.<ref>''Vestopland 27. juli 1929'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19290727_9_173_1}}</ref> Slike arrangementer kunne samle opptil 500 deltakere.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T12:01:32Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:01
Linje 84:		Linje 84:
	Dette er det høyeste punktet på garden, 460 m.o.h. Det er tradisjon for at det ble brent en varde der for å varsle om kritiske situasjoner. Med sin vide utsikt er dette et populært mål for fotturer.<ref>Per Hovland (red.): ''70 turer i Gjøvik, Toten og Land''. Utgitt av DNT Gjøvik og omegn 2023. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2023092048025}}</ref> Slik ble utsikten skildret i 1915:''«Tar vi os en Tur oppaa Valbakken ved Gaarden Valheim en Søndag Morgen nu i Sommertiden, vil vi hvor vi vender os se et Panorama i Fugleperspektiv og bueformet af Aaser, og Bygde bestikkede med velbyggede Gaarde med grønne Jorder omkring. Herfra ser vi 12 Kirker. Vi ser Mjøsens Vandspeil indover til Hamar og utfor Skreiaaasen.»''<ref>Edv. Kyset: «Brev fra Vestre Toten» i ''Decorah-posten 10.desember 1915'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_decorahposten_null_null_19151210_41_36_1}}</ref>		Dette er det høyeste punktet på garden, 460 m.o.h. Det er tradisjon for at det ble brent en varde der for å varsle om kritiske situasjoner. Med sin vide utsikt er dette et populært mål for fotturer.<ref>Per Hovland (red.): ''70 turer i Gjøvik, Toten og Land''. Utgitt av DNT Gjøvik og omegn 2023. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2023092048025}}</ref> Slik ble utsikten skildret i 1915:''«Tar vi os en Tur oppaa Valbakken ved Gaarden Valheim en Søndag Morgen nu i Sommertiden, vil vi hvor vi vender os se et Panorama i Fugleperspektiv og bueformet af Aaser, og Bygde bestikkede med velbyggede Gaarde med grønne Jorder omkring. Herfra ser vi 12 Kirker. Vi ser Mjøsens Vandspeil indover til Hamar og utfor Skreiaaasen.»''<ref>Edv. Kyset: «Brev fra Vestre Toten» i ''Decorah-posten 10.desember 1915'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_decorahposten_null_null_19151210_41_36_1}}</ref>

	En slette nær toppen har vært brukt som samlingsplass. I tiden omkring 1930 var Valbakken stedet for utearrangementer på sankthans<ref>''Vestopland 22.juni 1929''. side 3 og 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19290622_9_143_1}}</ref> og olsok.<ref>''Vestopland 27.juli 1929'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19290727_9_173_1}}</ref> Slike arrangementer kunne samle opptil 500 deltakere.		En slette nær toppen har vært brukt som samlingsplass. I tiden omkring 1930 var Valbakken stedet for utearrangementer på sankthans<ref>''Vestopland 22. juni 1929''. side 3 og 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19290622_9_143_1}}</ref> og olsok.<ref>''Vestopland 27.juli 1929'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19290727_9_173_1}}</ref> Slike arrangementer kunne samle opptil 500 deltakere.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:50:03Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:50
Linje 44:		Linje 44:
	Etter at Helfred Fæstad døde i 1894, kunne Kari Johansdatter som enke i uskiftet bo skrive ut skjøte 7.juli 1911 der hun overdro Valheim til '''Anders Olsen Evenrud''' (1876-1959).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129360123\|Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 122 nr. 69}}</ref> Hun omtalte han som sin svigersønn, for han var gift med datteren på Valheim, '''Marte Helfredsdatter''' (1886-1965).		Etter at Helfred Fæstad døde i 1894, kunne Kari Johansdatter som enke i uskiftet bo skrive ut skjøte 7.juli 1911 der hun overdro Valheim til '''Anders Olsen Evenrud''' (1876-1959).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129360123\|Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 122 nr. 69}}</ref> Hun omtalte han som sin svigersønn, for han var gift med datteren på Valheim, '''Marte Helfredsdatter''' (1886-1965).

	Som 78-åring overdro Anders garden til sønnen '''Ole Valheim''' (1909-1974) med skjøte datert 23. april 1954 og tinglyst 12.mai 1954.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 1941/1065; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> Ole Valheim var siden 1944 gift med '''Astrid Valheim''' (1917-1996), opprinnelig fra Sørum på Romerike. De fikk tre døtre og en sønn.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'' side 320, Noresund 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}</ref>		Som 78-åring overdro Anders garden til sønnen '''Ole Valheim''' (1909-1974) med skjøte datert 23. april 1954 og tinglyst 12. mai 1954.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 1941/1065; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> Ole Valheim var siden 1944 gift med '''Astrid Valheim''' (1917-1996), opprinnelig fra Sørum på Romerike. De fikk tre døtre og en sønn.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'' side 320, Noresund 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}</ref>

	Ole Valheim døde i november 1974, og 18.desember 1974 har Astrid Valheim som enke i uskifte skjøtet garden over til sønnen '''Anders Valheim''' (1948-2011).<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 9110/1974; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref>		Ole Valheim døde i november 1974, og 18.desember 1974 har Astrid Valheim som enke i uskifte skjøtet garden over til sønnen '''Anders Valheim''' (1948-2011).<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 9110/1974; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:43:59Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:43
Linje 44:		Linje 44:
	Etter at Helfred Fæstad døde i 1894, kunne Kari Johansdatter som enke i uskiftet bo skrive ut skjøte 7.juli 1911 der hun overdro Valheim til '''Anders Olsen Evenrud''' (1876-1959).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129360123\|Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 122 nr. 69}}</ref> Hun omtalte han som sin svigersønn, for han var gift med datteren på Valheim, '''Marte Helfredsdatter''' (1886-1965).		Etter at Helfred Fæstad døde i 1894, kunne Kari Johansdatter som enke i uskiftet bo skrive ut skjøte 7.juli 1911 der hun overdro Valheim til '''Anders Olsen Evenrud''' (1876-1959).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129360123\|Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 122 nr. 69}}</ref> Hun omtalte han som sin svigersønn, for han var gift med datteren på Valheim, '''Marte Helfredsdatter''' (1886-1965).

	Som 78-åring overdro Anders garden til sønnen '''Ole Valheim''' (1909-1974) med skjøte datert 23.april 1954 og tinglyst 12.mai 1954.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 1941/1065; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> Ole Valheim var siden 1944 gift med '''Astrid Valheim''' (1917-1996), opprinnelig fra Sørum på Romerike. De fikk tre døtre og en sønn.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'' side 320, Noresund 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}</ref>		Som 78-åring overdro Anders garden til sønnen '''Ole Valheim''' (1909-1974) med skjøte datert 23. april 1954 og tinglyst 12.mai 1954.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 1941/1065; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> Ole Valheim var siden 1944 gift med '''Astrid Valheim''' (1917-1996), opprinnelig fra Sørum på Romerike. De fikk tre døtre og en sønn.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'' side 320, Noresund 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}</ref>

	Ole Valheim døde i november 1974, og 18.desember 1974 har Astrid Valheim som enke i uskifte skjøtet garden over til sønnen '''Anders Valheim''' (1948-2011).<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 9110/1974; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref>		Ole Valheim døde i november 1974, og 18.desember 1974 har Astrid Valheim som enke i uskifte skjøtet garden over til sønnen '''Anders Valheim''' (1948-2011).<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 9110/1974; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:37:42Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:37
Linje 48:		Linje 48:
	Ole Valheim døde i november 1974, og 18.desember 1974 har Astrid Valheim som enke i uskifte skjøtet garden over til sønnen '''Anders Valheim''' (1948-2011).<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 9110/1974; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref>		Ole Valheim døde i november 1974, og 18.desember 1974 har Astrid Valheim som enke i uskifte skjøtet garden over til sønnen '''Anders Valheim''' (1948-2011).<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 9110/1974; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref>

	Da Anders Valheim døde brått i 2011<ref>Dødsannonse i ''Oppland Arbeiderblad 17.mars 2011'' side 61 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20110317_87_64_1}}</ref> måtte eierskapet ordnes på en ny måte innad i familien.		Da Anders Valheim døde brått i 2011<ref>Dødsannonse i ''Oppland Arbeiderblad 17. mars 2011'' side 61 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20110317_87_64_1}}</ref> måtte eierskapet ordnes på en ny måte innad i familien.

	Fra 3.desember 2012 har '''Mette Valheim''' - den yngste av de fire søsknene - vært eier av Valheim.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/58/3 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref> Dette skjedde gjennom en serie tinglysinger samme dato. Først ble hele garden overdratt fra avdøde Anders Valheim til de tre søstrene Kari Solberg, Helga Rossing og Mette Valheim. Deretter har så vel Kari Solberg som Helga Rossing overdratt sine andeler til Mette Valheim.<ref>''Oppland Arbeiderblad 30. januar 2013'' side 28 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20130130_90_25_1}}</ref>		Fra 3.desember 2012 har '''Mette Valheim''' - den yngste av de fire søsknene - vært eier av Valheim.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/58/3 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref> Dette skjedde gjennom en serie tinglysinger samme dato. Først ble hele garden overdratt fra avdøde Anders Valheim til de tre søstrene Kari Solberg, Helga Rossing og Mette Valheim. Deretter har så vel Kari Solberg som Helga Rossing overdratt sine andeler til Mette Valheim.<ref>''Oppland Arbeiderblad 30. januar 2013'' side 28 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20130130_90_25_1}}</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

2025-04-25T11:31:40Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:31
Linje 29:		Linje 29:
	===Fra 1842: Familien Schjøll===		===Fra 1842: Familien Schjøll===
	{{thumb\|align=right\|Valheim i Vestre Toten. Flyfoto.jpg\|\|Widerøe Flyveselskap. (1956)}}		{{thumb\|align=right\|Valheim i Vestre Toten. Flyfoto.jpg\|\|Widerøe Flyveselskap. (1956)}}
	'''[[Ole Pedersen Schjøll]]''' ble lensmann i Vestre Toten som 29-åring i 1841. Året etter overtok han Verslien i bytte mot en av [[Skjøl (Østre Toten)\|Skjøl]]-gardene, i en makebytteavtale med forannevnte Hans Davidsen, tinglyst 1.februar 1842.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126610708\|Pantebok nr. 7b, 1839-1844, side 704 nr. 1}}</ref> I november samme år fikk han tinglyst en erklæring om at garden skulle bære navnet Valheim.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126610788\|Pantebok nr. 7b, 1839-1844, side 784 nr. 37}}</ref> Det nye navnet ble ikke begrunnet, men sikter nok til opptenning av varde - med dialektuttale ''/va:`Łə/'' - på gardens høgeste punkt Valbakken.		'''[[Ole Pedersen Schjøll]]''' ble lensmann i Vestre Toten som 29-åring i 1841. Året etter overtok han Verslien i bytte mot en av [[Skjøl (Østre Toten)\|Skjøl]]-gardene, i en makebytteavtale med forannevnte Hans Davidsen, tinglyst 1. februar 1842.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126610708\|Pantebok nr. 7b, 1839-1844, side 704 nr. 1}}</ref> I november samme år fikk han tinglyst en erklæring om at garden skulle bære navnet Valheim.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126610788\|Pantebok nr. 7b, 1839-1844, side 784 nr. 37}}</ref> Det nye navnet ble ikke begrunnet, men sikter nok til opptenning av varde - med dialektuttale ''/va:`Łə/'' - på gardens høgeste punkt Valbakken.

	Våningshuset og uthus på Valheim oppgis å være bygget i 1843, altså i begynnelsen av lensmann Schjølls tid på garden.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'' side 1162, Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}</ref> Våningshuset var tegnet av Slottets arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Linstow]], som også hadde tegnet [[Kallerud (Vestre Toten gnr. 60)\|presteboligen]]. Schjøll fikk satt opp de nye husene et stykke opp fra Holtevegen, mens den gamle gardsbebyggelsen hadde ligget nede ved vegen.		Våningshuset og uthus på Valheim oppgis å være bygget i 1843, altså i begynnelsen av lensmann Schjølls tid på garden.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'' side 1162, Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}</ref> Våningshuset var tegnet av Slottets arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Linstow]], som også hadde tegnet [[Kallerud (Vestre Toten gnr. 60)\|presteboligen]]. Schjøll fikk satt opp de nye husene et stykke opp fra Holtevegen, mens den gamle gardsbebyggelsen hadde ligget nede ved vegen.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

2025-04-25T11:26:03Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:26
Linje 50:		Linje 50:
	Da Anders Valheim døde brått i 2011<ref>Dødsannonse i ''Oppland Arbeiderblad 17.mars 2011'' side 61 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20110317_87_64_1}}</ref> måtte eierskapet ordnes på en ny måte innad i familien.		Da Anders Valheim døde brått i 2011<ref>Dødsannonse i ''Oppland Arbeiderblad 17.mars 2011'' side 61 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20110317_87_64_1}}</ref> måtte eierskapet ordnes på en ny måte innad i familien.

	Fra 3.desember 2012 har '''Mette Valheim''' - den yngste av de fire søsknene - vært eier av Valheim.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/58/3 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref> Dette skjedde gjennom en serie tinglysinger samme dato. Først ble hele garden overdratt fra avdøde Anders Valheim til de tre søstrene Kari Solberg, Helga Rossing og Mette Valheim. Deretter har så vel Kari Solberg som Helga Rossing overdratt sine andeler til Mette Valheim.<ref>''Oppland Arbeiderblad 30.januar 2013'' side 28 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20130130_90_25_1}}</ref>		Fra 3.desember 2012 har '''Mette Valheim''' - den yngste av de fire søsknene - vært eier av Valheim.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/58/3 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref> Dette skjedde gjennom en serie tinglysinger samme dato. Først ble hele garden overdratt fra avdøde Anders Valheim til de tre søstrene Kari Solberg, Helga Rossing og Mette Valheim. Deretter har så vel Kari Solberg som Helga Rossing overdratt sine andeler til Mette Valheim.<ref>''Oppland Arbeiderblad 30. januar 2013'' side 28 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20130130_90_25_1}}</ref>

	==Enkelte deler av garden==		==Enkelte deler av garden==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:10
Linje 33:		Linje 33:
	Våningshuset og uthus på Valheim oppgis å være bygget i 1843, altså i begynnelsen av lensmann Schjølls tid på garden.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'' side 1162, Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}</ref> Våningshuset var tegnet av Slottets arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Linstow]], som også hadde tegnet [[Kallerud (Vestre Toten gnr. 60)\|presteboligen]]. Schjøll fikk satt opp de nye husene et stykke opp fra Holtevegen, mens den gamle gardsbebyggelsen hadde ligget nede ved vegen.		Våningshuset og uthus på Valheim oppgis å være bygget i 1843, altså i begynnelsen av lensmann Schjølls tid på garden.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'' side 1162, Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}</ref> Våningshuset var tegnet av Slottets arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Linstow]], som også hadde tegnet [[Kallerud (Vestre Toten gnr. 60)\|presteboligen]]. Schjøll fikk satt opp de nye husene et stykke opp fra Holtevegen, mens den gamle gardsbebyggelsen hadde ligget nede ved vegen.

	Ole Pedersen Schjøll var gift med '''Marie Johannesdatter''' (1814-1860) fra en av [[Burul]]-gardene på Østre Toten. og de hadde 6 barn. Han døde 39 år gammel i 1851. I tiårene som fulgte var det flere familiemedlemmer som opptrådte som hjemmelshavere over Valheim. Således skrev enken Marie Johannesdatter under på låneopptak med pant i Valheim og fikk dette tinglyst 12.juli 1853.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126620256\|Pantebok nr. 9a, 1851-1854, side 255 nr. 24}}</ref>		Ole Pedersen Schjøll var gift med '''Marie Johannesdatter''' (1814-1860) fra en av [[Burul]]-gardene på Østre Toten. og de hadde 6 barn. Han døde 39 år gammel i 1851. I tiårene som fulgte var det flere familiemedlemmer som opptrådte som hjemmelshavere over Valheim. Således skrev enken Marie Johannesdatter under på låneopptak med pant i Valheim og fikk dette tinglyst 12. juli 1853.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126620256\|Pantebok nr. 9a, 1851-1854, side 255 nr. 24}}</ref>

	I 1860, det året Marie døde, var det lensmannsparets eldste sønn som tok opp pantelån på Valheim. Han het '''Peter Johan Bertrand Mariboe Schjøll'''.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126620971\|Pantebok nr. 10a, 1858-1861 side. 202 nr. 7}}</ref> Mot slutten av 1860-årene emigrerte han til Amerika, og reiste sammen med mange andre totninger fra Kristiania med dampskipet ''Argo'' 5.november 1869.<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1869/554. (Stor fil; tar tid å laste ned)</ref>		I 1860, det året Marie døde, var det lensmannsparets eldste sønn som tok opp pantelån på Valheim. Han het '''Peter Johan Bertrand Mariboe Schjøll'''.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126620971\|Pantebok nr. 10a, 1858-1861 side. 202 nr. 7}}</ref> Mot slutten av 1860-årene emigrerte han til Amerika, og reiste sammen med mange andre totninger fra Kristiania med dampskipet ''Argo'' 5.november 1869.<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1869/554. (Stor fil; tar tid å laste ned)</ref>

	Lensmann Ole Schjøll hadde en bror '''Carl Schjøll''' (1824-1886) som var utdannet jurist og praktiserte som sakfører på Toten.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 39</ref> Han var den neste som tok eierskapsbeslutninger over Valheim. Den 18.juli 1876 overdro han Valheim til sin nevø '''Laurits Schjøll''' (1843-1896), som var en yngre bror av den Peter Johan som hadde emigrert til Amerika.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331413\|Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 671 nr. 20}}</ref>		Lensmann Ole Schjøll hadde en bror '''Carl Schjøll''' (1824-1886) som var utdannet jurist og praktiserte som sakfører på Toten.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 39</ref> Han var den neste som tok eierskapsbeslutninger over Valheim. Den 18. juli 1876 overdro han Valheim til sin nevø '''Laurits Schjøll''' (1843-1896), som var en yngre bror av den Peter Johan som hadde emigrert til Amerika.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331413\|Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 671 nr. 20}}</ref>

	===Folk på Valheim etter 1886===		===Folk på Valheim etter 1886===
	Laurits Schjøll solgte garden til '''Helfred Hansen Fæstad''' (1854-1894) ved skjøte datert 2.november 1886 og tinglyst 15.november 1886.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130311109\|Pantebok nr. 14, 1883-1888, side 468 nr. 13}}</ref> Helfred Hansen hadde tidligere vært forpakter på [[Vestre Toten prestegard]]. Han var gift med '''Kari Johansdatter Burul''', niese av den foran nevnte lensmannsfruen Marie Johannesdatter. Sammenhengen var at Karis far Johan Johannessen Burul var bror til Marie Johannesdatter.<ref>Burull, Leif. ''Stamtavle for slekten Burull'' side 14, 54 og 57. Utg. Eget forlag, Hamar 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021032548660}}</ref> Helfred og Kari fikk fire barn, men tre av dem døde som barn og den eneste som levde til voksen alder var Marte født 1886 som omtales nærmere nedenfor.		Laurits Schjøll solgte garden til '''Helfred Hansen Fæstad''' (1854-1894) ved skjøte datert 2.november 1886 og tinglyst 15.november 1886.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130311109\|Pantebok nr. 14, 1883-1888, side 468 nr. 13}}</ref> Helfred Hansen hadde tidligere vært forpakter på [[Vestre Toten prestegard]]. Han var gift med '''Kari Johansdatter Burul''', niese av den foran nevnte lensmannsfruen Marie Johannesdatter. Sammenhengen var at Karis far Johan Johannessen Burul var bror til Marie Johannesdatter.<ref>Burull, Leif. ''Stamtavle for slekten Burull'' side 14, 54 og 57. Utg. Eget forlag, Hamar 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021032548660}}</ref> Helfred og Kari fikk fire barn, men tre av dem døde som barn og den eneste som levde til voksen alder var Marte født 1886 som omtales nærmere nedenfor.

	Etter at Helfred Fæstad døde i 1894, kunne Kari Johansdatter som enke i uskiftet bo skrive ut skjøte 7.juli 1911 der hun overdro Valheim til '''Anders Olsen Evenrud''' (1876-1959).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129360123\|Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 122 nr. 69}}</ref> Hun omtalte han som sin svigersønn, for han var gift med datteren på Valheim, '''Marte Helfredsdatter''' (1886-1965).		Etter at Helfred Fæstad døde i 1894, kunne Kari Johansdatter som enke i uskiftet bo skrive ut skjøte 7. juli 1911 der hun overdro Valheim til '''Anders Olsen Evenrud''' (1876-1959).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129360123\|Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 122 nr. 69}}</ref> Hun omtalte han som sin svigersønn, for han var gift med datteren på Valheim, '''Marte Helfredsdatter''' (1886-1965).

	Som 78-åring overdro Anders garden til sønnen '''Ole Valheim''' (1909-1974) med skjøte datert 23. april 1954 og tinglyst 12. mai 1954.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 1941/1065; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> Ole Valheim var siden 1944 gift med '''Astrid Valheim''' (1917-1996), opprinnelig fra Sørum på Romerike. De fikk tre døtre og en sønn.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'' side 320, Noresund 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}</ref>		Som 78-åring overdro Anders garden til sønnen '''Ole Valheim''' (1909-1974) med skjøte datert 23. april 1954 og tinglyst 12. mai 1954.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 1941/1065; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> Ole Valheim var siden 1944 gift med '''Astrid Valheim''' (1917-1996), opprinnelig fra Sørum på Romerike. De fikk tre døtre og en sønn.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'' side 320, Noresund 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}</ref>
Linje 84:		Linje 84:
	Dette er det høyeste punktet på garden, 460 m.o.h. Det er tradisjon for at det ble brent en varde der for å varsle om kritiske situasjoner. Med sin vide utsikt er dette et populært mål for fotturer.<ref>Per Hovland (red.): ''70 turer i Gjøvik, Toten og Land''. Utgitt av DNT Gjøvik og omegn 2023. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2023092048025}}</ref> Slik ble utsikten skildret i 1915:''«Tar vi os en Tur oppaa Valbakken ved Gaarden Valheim en Søndag Morgen nu i Sommertiden, vil vi hvor vi vender os se et Panorama i Fugleperspektiv og bueformet af Aaser, og Bygde bestikkede med velbyggede Gaarde med grønne Jorder omkring. Herfra ser vi 12 Kirker. Vi ser Mjøsens Vandspeil indover til Hamar og utfor Skreiaaasen.»''<ref>Edv. Kyset: «Brev fra Vestre Toten» i ''Decorah-posten 10.desember 1915'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_decorahposten_null_null_19151210_41_36_1}}</ref>		Dette er det høyeste punktet på garden, 460 m.o.h. Det er tradisjon for at det ble brent en varde der for å varsle om kritiske situasjoner. Med sin vide utsikt er dette et populært mål for fotturer.<ref>Per Hovland (red.): ''70 turer i Gjøvik, Toten og Land''. Utgitt av DNT Gjøvik og omegn 2023. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2023092048025}}</ref> Slik ble utsikten skildret i 1915:''«Tar vi os en Tur oppaa Valbakken ved Gaarden Valheim en Søndag Morgen nu i Sommertiden, vil vi hvor vi vender os se et Panorama i Fugleperspektiv og bueformet af Aaser, og Bygde bestikkede med velbyggede Gaarde med grønne Jorder omkring. Herfra ser vi 12 Kirker. Vi ser Mjøsens Vandspeil indover til Hamar og utfor Skreiaaasen.»''<ref>Edv. Kyset: «Brev fra Vestre Toten» i ''Decorah-posten 10.desember 1915'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_decorahposten_null_null_19151210_41_36_1}}</ref>

	En slette nær toppen har vært brukt som samlingsplass. I tiden omkring 1930 var Valbakken stedet for utearrangementer på sankthans<ref>''Vestopland 22. juni 1929''. side 3 og 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19290622_9_143_1}}</ref> og olsok.<ref>''Vestopland 27.juli 1929'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19290727_9_173_1}}</ref> Slike arrangementer kunne samle opptil 500 deltakere.		En slette nær toppen har vært brukt som samlingsplass. I tiden omkring 1930 var Valbakken stedet for utearrangementer på sankthans<ref>''Vestopland 22. juni 1929''. side 3 og 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19290622_9_143_1}}</ref> og olsok.<ref>''Vestopland 27. juli 1929'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19290727_9_173_1}}</ref> Slike arrangementer kunne samle opptil 500 deltakere.

	==Referanser==		==Referanser==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:28
Linje 35:		Linje 35:
	Ole Pedersen Schjøll var gift med '''Marie Johannesdatter''' (1814-1860) fra en av [[Burul]]-gardene på Østre Toten. og de hadde 6 barn. Han døde 39 år gammel i 1851. I tiårene som fulgte var det flere familiemedlemmer som opptrådte som hjemmelshavere over Valheim. Således skrev enken Marie Johannesdatter under på låneopptak med pant i Valheim og fikk dette tinglyst 12. juli 1853.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126620256\|Pantebok nr. 9a, 1851-1854, side 255 nr. 24}}</ref>		Ole Pedersen Schjøll var gift med '''Marie Johannesdatter''' (1814-1860) fra en av [[Burul]]-gardene på Østre Toten. og de hadde 6 barn. Han døde 39 år gammel i 1851. I tiårene som fulgte var det flere familiemedlemmer som opptrådte som hjemmelshavere over Valheim. Således skrev enken Marie Johannesdatter under på låneopptak med pant i Valheim og fikk dette tinglyst 12. juli 1853.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126620256\|Pantebok nr. 9a, 1851-1854, side 255 nr. 24}}</ref>

	I 1860, det året Marie døde, var det lensmannsparets eldste sønn som tok opp pantelån på Valheim. Han het '''Peter Johan Bertrand Mariboe Schjøll'''.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126620971\|Pantebok nr. 10a, 1858-1861 side. 202 nr. 7}}</ref> Mot slutten av 1860-årene emigrerte han til Amerika, og reiste sammen med mange andre totninger fra Kristiania med dampskipet ''Argo'' 5.november 1869.<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1869/554. (Stor fil; tar tid å laste ned)</ref>		I 1860, det året Marie døde, var det lensmannsparets eldste sønn som tok opp pantelån på Valheim. Han het '''Peter Johan Bertrand Mariboe Schjøll'''.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126620971\|Pantebok nr. 10a, 1858-1861 side. 202 nr. 7}}</ref> Mot slutten av 1860-årene emigrerte han til Amerika, og reiste sammen med mange andre totninger fra Kristiania med dampskipet ''Argo'' 5. november 1869.<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1869/554. (Stor fil; tar tid å laste ned)</ref>

	Lensmann Ole Schjøll hadde en bror '''Carl Schjøll''' (1824-1886) som var utdannet jurist og praktiserte som sakfører på Toten.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 39</ref> Han var den neste som tok eierskapsbeslutninger over Valheim. Den 18. juli 1876 overdro han Valheim til sin nevø '''Laurits Schjøll''' (1843-1896), som var en yngre bror av den Peter Johan som hadde emigrert til Amerika.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331413\|Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 671 nr. 20}}</ref>		Lensmann Ole Schjøll hadde en bror '''Carl Schjøll''' (1824-1886) som var utdannet jurist og praktiserte som sakfører på Toten.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 39</ref> Han var den neste som tok eierskapsbeslutninger over Valheim. Den 18. juli 1876 overdro han Valheim til sin nevø '''Laurits Schjøll''' (1843-1896), som var en yngre bror av den Peter Johan som hadde emigrert til Amerika.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331413\|Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 671 nr. 20}}</ref>

	===Folk på Valheim etter 1886===		===Folk på Valheim etter 1886===
	Laurits Schjøll solgte garden til '''Helfred Hansen Fæstad''' (1854-1894) ved skjøte datert 2.november 1886 og tinglyst 15.november 1886.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130311109\|Pantebok nr. 14, 1883-1888, side 468 nr. 13}}</ref> Helfred Hansen hadde tidligere vært forpakter på [[Vestre Toten prestegard]]. Han var gift med '''Kari Johansdatter Burul''', niese av den foran nevnte lensmannsfruen Marie Johannesdatter. Sammenhengen var at Karis far Johan Johannessen Burul var bror til Marie Johannesdatter.<ref>Burull, Leif. ''Stamtavle for slekten Burull'' side 14, 54 og 57. Utg. Eget forlag, Hamar 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021032548660}}</ref> Helfred og Kari fikk fire barn, men tre av dem døde som barn og den eneste som levde til voksen alder var Marte født 1886 som omtales nærmere nedenfor.		Laurits Schjøll solgte garden til '''Helfred Hansen Fæstad''' (1854-1894) ved skjøte datert 2. november 1886 og tinglyst 15. november 1886.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130311109\|Pantebok nr. 14, 1883-1888, side 468 nr. 13}}</ref> Helfred Hansen hadde tidligere vært forpakter på [[Vestre Toten prestegard]]. Han var gift med '''Kari Johansdatter Burul''', niese av den foran nevnte lensmannsfruen Marie Johannesdatter. Sammenhengen var at Karis far Johan Johannessen Burul var bror til Marie Johannesdatter.<ref>Burull, Leif. ''Stamtavle for slekten Burull'' side 14, 54 og 57. Utg. Eget forlag, Hamar 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021032548660}}</ref> Helfred og Kari fikk fire barn, men tre av dem døde som barn og den eneste som levde til voksen alder var Marte født 1886 som omtales nærmere nedenfor.

	Etter at Helfred Fæstad døde i 1894, kunne Kari Johansdatter som enke i uskiftet bo skrive ut skjøte 7. juli 1911 der hun overdro Valheim til '''Anders Olsen Evenrud''' (1876-1959).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129360123\|Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 122 nr. 69}}</ref> Hun omtalte han som sin svigersønn, for han var gift med datteren på Valheim, '''Marte Helfredsdatter''' (1886-1965).		Etter at Helfred Fæstad døde i 1894, kunne Kari Johansdatter som enke i uskiftet bo skrive ut skjøte 7. juli 1911 der hun overdro Valheim til '''Anders Olsen Evenrud''' (1876-1959).<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129360123\|Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 122 nr. 69}}</ref> Hun omtalte han som sin svigersønn, for han var gift med datteren på Valheim, '''Marte Helfredsdatter''' (1886-1965).
Linje 46:		Linje 46:
	Som 78-åring overdro Anders garden til sønnen '''Ole Valheim''' (1909-1974) med skjøte datert 23. april 1954 og tinglyst 12. mai 1954.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 1941/1065; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> Ole Valheim var siden 1944 gift med '''Astrid Valheim''' (1917-1996), opprinnelig fra Sørum på Romerike. De fikk tre døtre og en sønn.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'' side 320, Noresund 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}</ref>		Som 78-åring overdro Anders garden til sønnen '''Ole Valheim''' (1909-1974) med skjøte datert 23. april 1954 og tinglyst 12. mai 1954.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 1941/1065; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> Ole Valheim var siden 1944 gift med '''Astrid Valheim''' (1917-1996), opprinnelig fra Sørum på Romerike. De fikk tre døtre og en sønn.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'' side 320, Noresund 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}</ref>

	Ole Valheim døde i november 1974, og 18.desember 1974 har Astrid Valheim som enke i uskifte skjøtet garden over til sønnen '''Anders Valheim''' (1948-2011).<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 9110/1974; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref>		Ole Valheim døde i november 1974, og 18. desember 1974 har Astrid Valheim som enke i uskifte skjøtet garden over til sønnen '''Anders Valheim''' (1948-2011).<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 9110/1974; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref>

	Da Anders Valheim døde brått i 2011<ref>Dødsannonse i ''Oppland Arbeiderblad 17. mars 2011'' side 61 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20110317_87_64_1}}</ref> måtte eierskapet ordnes på en ny måte innad i familien.		Da Anders Valheim døde brått i 2011<ref>Dødsannonse i ''Oppland Arbeiderblad 17. mars 2011'' side 61 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20110317_87_64_1}}</ref> måtte eierskapet ordnes på en ny måte innad i familien.

	Fra 3.desember 2012 har '''Mette Valheim''' - den yngste av de fire søsknene - vært eier av Valheim.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/58/3 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref> Dette skjedde gjennom en serie tinglysinger samme dato. Først ble hele garden overdratt fra avdøde Anders Valheim til de tre søstrene Kari Solberg, Helga Rossing og Mette Valheim. Deretter har så vel Kari Solberg som Helga Rossing overdratt sine andeler til Mette Valheim.<ref>''Oppland Arbeiderblad 30. januar 2013'' side 28 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20130130_90_25_1}}</ref>		Fra 3. desember 2012 har '''Mette Valheim''' - den yngste av de fire søsknene - vært eier av Valheim.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/58/3 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref> Dette skjedde gjennom en serie tinglysinger samme dato. Først ble hele garden overdratt fra avdøde Anders Valheim til de tre søstrene Kari Solberg, Helga Rossing og Mette Valheim. Deretter har så vel Kari Solberg som Helga Rossing overdratt sine andeler til Mette Valheim.<ref>''Oppland Arbeiderblad 30. januar 2013'' side 28 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20130130_90_25_1}}</ref>

	==Enkelte deler av garden==		==Enkelte deler av garden==
Linje 82:		Linje 82:

	===Valbakken===		===Valbakken===
	Dette er det høyeste punktet på garden, 460 m.o.h. Det er tradisjon for at det ble brent en varde der for å varsle om kritiske situasjoner. Med sin vide utsikt er dette et populært mål for fotturer.<ref>Per Hovland (red.): ''70 turer i Gjøvik, Toten og Land''. Utgitt av DNT Gjøvik og omegn 2023. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2023092048025}}</ref> Slik ble utsikten skildret i 1915:''«Tar vi os en Tur oppaa Valbakken ved Gaarden Valheim en Søndag Morgen nu i Sommertiden, vil vi hvor vi vender os se et Panorama i Fugleperspektiv og bueformet af Aaser, og Bygde bestikkede med velbyggede Gaarde med grønne Jorder omkring. Herfra ser vi 12 Kirker. Vi ser Mjøsens Vandspeil indover til Hamar og utfor Skreiaaasen.»''<ref>Edv. Kyset: «Brev fra Vestre Toten» i ''Decorah-posten 10.desember 1915'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_decorahposten_null_null_19151210_41_36_1}}</ref>		Dette er det høyeste punktet på garden, 460 m.o.h. Det er tradisjon for at det ble brent en varde der for å varsle om kritiske situasjoner. Med sin vide utsikt er dette et populært mål for fotturer.<ref>Per Hovland (red.): ''70 turer i Gjøvik, Toten og Land''. Utgitt av DNT Gjøvik og omegn 2023. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2023092048025}}</ref> Slik ble utsikten skildret i 1915:''«Tar vi os en Tur oppaa Valbakken ved Gaarden Valheim en Søndag Morgen nu i Sommertiden, vil vi hvor vi vender os se et Panorama i Fugleperspektiv og bueformet af Aaser, og Bygde bestikkede med velbyggede Gaarde med grønne Jorder omkring. Herfra ser vi 12 Kirker. Vi ser Mjøsens Vandspeil indover til Hamar og utfor Skreiaaasen.»''<ref>Edv. Kyset: «Brev fra Vestre Toten» i ''Decorah-posten 10. desember 1915'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_decorahposten_null_null_19151210_41_36_1}}</ref>

	En slette nær toppen har vært brukt som samlingsplass. I tiden omkring 1930 var Valbakken stedet for utearrangementer på sankthans<ref>''Vestopland 22. juni 1929''. side 3 og 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19290622_9_143_1}}</ref> og olsok.<ref>''Vestopland 27. juli 1929'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19290727_9_173_1}}</ref> Slike arrangementer kunne samle opptil 500 deltakere.		En slette nær toppen har vært brukt som samlingsplass. I tiden omkring 1930 var Valbakken stedet for utearrangementer på sankthans<ref>''Vestopland 22. juni 1929''. side 3 og 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19290622_9_143_1}}</ref> og olsok.<ref>''Vestopland 27. juli 1929'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19290727_9_173_1}}</ref> Slike arrangementer kunne samle opptil 500 deltakere.