Valle (Oslo gnr. 130, 133) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 23. apr. 2025 kl. 07:54

2025-04-23T07:54:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 07:54
Linje 20:		Linje 20:

	==Kilder==		==Kilder==
	* ~~{{ Kilde bok \| forfatter =~~ Iversen, Helge ~~\| utgivelsesår = 1977 \| tittel =~~ Fra bondebygd til industriby: bydel 20 gjennom 10 000 år ~~\| utgivelsessted =~~ Oslo ~~\| forlag = Holtedal \| url = http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2013081305011 ~~\| side = 21~~}}		* Iversen, Helge. ''Fra bondebygd til industriby : bydel 20 gjennom 10 000 år''. Utg. Holtedal. Oslo. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013081305011}}.
	* [https://oslobyleksikon.no/side/Valle_g%C3%A5rd Valle gård] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://oslobyleksikon.no/side/Valle_g%C3%A5rd Valle gård] i ''[[Oslo byleksikon]]''
	* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

2024-10-16T13:00:46Z

Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:00
Linje 22:		Linje 22:
	* {{ Kilde bok \| forfatter = Iversen, Helge \| utgivelsesår = 1977 \| tittel = Fra bondebygd til industriby: bydel 20 gjennom 10 000 år \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Holtedal \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081305011 \| side = 21}}		* {{ Kilde bok \| forfatter = Iversen, Helge \| utgivelsesår = 1977 \| tittel = Fra bondebygd til industriby: bydel 20 gjennom 10 000 år \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Holtedal \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081305011 \| side = 21}}
	* [https://oslobyleksikon.no/side/Valle_g%C3%A5rd Valle gård] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://oslobyleksikon.no/side/Valle_g%C3%A5rd Valle gård] i ''[[Oslo byleksikon]]''
	* {{~~Akersgårder 1947~~}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}

PaulVIF på 19. aug. 2024 kl. 16:50

2024-08-19T16:50:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 16:50
Linje 5:		Linje 5:
	Gården nevnes allerede i middelalderen, men den er ikke lett å skille ut i kildene fra [[Valle (Valleløkken)\|Valle]] med samme navn, og som lå på haugen mellom dagens veier [[Ullevålsveien]] og [[Geitmyrsveien]], i nærheten av den forsvunne gården [[Aker (gård i Oslo)\|Aker]]. I det såkalte Akershus-registeret er det omtalt et brev fra 1249 som forteller at [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] eier et markebol i «Wollum», og dette er trolig Valle.		Gården nevnes allerede i middelalderen, men den er ikke lett å skille ut i kildene fra [[Valle (Valleløkken)\|Valle]] med samme navn, og som lå på haugen mellom dagens veier [[Ullevålsveien]] og [[Geitmyrsveien]], i nærheten av den forsvunne gården [[Aker (gård i Oslo)\|Aker]]. I det såkalte Akershus-registeret er det omtalt et brev fra 1249 som forteller at [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] eier et markebol i «Wollum», og dette er trolig Valle.

	Etter at [[Christiania]] ble anlagt ble Valle omtalt som [[ødegård]], og den ble utlagt som slottsmark for Akershus i 1629. Etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]] ble [[Oslo ladegård]] opprettet med jord fra Valle, [[Bergsløkken (Oslo)\|Bergsløkken]], [[Klosterløkken (Oslo)\|Klosterløkken]] og en del av [[Prostenga]] samt deler av [[Oslos bymark\|bymarka]] og det meste av området hvor [[Middelalderens Oslo\|det gamle Oslo]] hadde stått.		Etter at [[Christiania]] ble anlagt ble Valle omtalt som [[ødegård]], og den ble utlagt som slottsmark for Akershus i 1629. Etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]] ble [[Oslo ladegård]] opprettet med jord fra Valle, [[Bergsløkken (Oslo gnr. 129)\|Bergsløkken]], [[Klosterløkken (Oslo)\|Klosterløkken]] og en del av [[Prostenga]] samt deler av [[Oslos bymark\|bymarka]] og det meste av området hvor [[Middelalderens Oslo\|det gamle Oslo]] hadde stått.

	På 1700-tallet var gården omtalt som «Kokengen». Gården var [[krongods]] til 1765, deretter privateid med felles eier for Øvre og [[Ensjø (gård i Oslo)\|Nedre]] til 1809. Blant disse eierne var stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]] (1718–1777), generalmajor [[Frands Wilhelm Sehested (1722–1787)\|Frands Wilhelm Sehested]] (1722–1787) og [[Andreas Lumholtz]], som alle hadde store gårdseiendommer i området.		På 1700-tallet var gården omtalt som «Kokengen». Gården var [[krongods]] til 1765, deretter privateid med felles eier for Øvre og [[Ensjø (gård i Oslo)\|Nedre]] til 1809. Blant disse eierne var stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]] (1718–1777), generalmajor [[Frands Wilhelm Sehested (1722–1787)\|Frands Wilhelm Sehested]] (1722–1787) og [[Andreas Lumholtz]], som alle hadde store gårdseiendommer i området.

PaulVIF på 19. aug. 2024 kl. 16:45

2024-08-19T16:45:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 16:45
Linje 1:		Linje 1:
	:''Må ikke forveksles med gården [[Valle (Valleløkken)\|Valle]], som senere ble [[Valleløkken]]''		{{thumb\|Ovre Valle gaard Oslo.jpg\|Hovedbygningen på [[Øvre Valle (Oslo)\|Øvre Valle]] er oppført i [[empirestil]] rundt 1840. Fredet.\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]\|2010}}
	'''[[Valle (Oslo gnr. 130, 133)\|Valle]]''' var en gård som lå i [[Valle (strøk)\|Valle]]-strøket i dagens [[bydel Gamle Oslo]] i [[Oslo]]. ~~Den hadde~~ [[gårdsnummer]] 130 og 133. Navnet kommer av [[norrønt]] ''Vellir'', flertallsform av vollr (vold).		:''Må ikke forveksles med gården [[Valle (Valleløkken)\|Valle]] vest for [[St. Hanshaugen park]], som senere ble [[Valleløkken]]''
			'''[[Valle (Oslo gnr. 130, 133)\|Valle]]''' var en gård som lå i [[Valle (strøk)\|Valle]]-strøket i dagens [[bydel Gamle Oslo]] i [[Oslo]]. Gårdene tilknyttet denne har [[gårdsnummer]] 130 og 133. Navnet kommer av [[norrønt]] ''Vellir'', flertallsform av vollr (vold).

	Gården nevnes allerede i middelalderen, men ~~det~~ er ikke lett å skille ~~den~~ ut fra [[Valle (Valleløkken)\|Valle]] med samme navn som lå på haugen mellom dagens veier [[Ullevålsveien]] og [[Geitmyrsveien]], i nærheten av den forsvunne gården [[Aker (gård i Oslo)\|Aker]]. I det såkalte Akershus-registeret er det omtalt et brev fra 1249 som forteller at [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] eier et markebol i «Wollum», og dette er trolig Valle.		Gården nevnes allerede i middelalderen, men den er ikke lett å skille ut i kildene fra [[Valle (Valleløkken)\|Valle]] med samme navn, og som lå på haugen mellom dagens veier [[Ullevålsveien]] og [[Geitmyrsveien]], i nærheten av den forsvunne gården [[Aker (gård i Oslo)\|Aker]]. I det såkalte Akershus-registeret er det omtalt et brev fra 1249 som forteller at [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] eier et markebol i «Wollum», og dette er trolig Valle.

	Etter at [[Christiania]] ble anlagt ble ~~den~~ omtalt som [[ødegård]], og den ble utlagt som slottsmark for Akershus i 1629. Etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]] ble [[Oslo ladegård]] opprettet med jord fra Valle, [[Bergsløkken (Oslo)\|Bergsløkken]], [[Klosterløkken (Oslo)\|Klosterløkken]] og en del av [[Prostenga]] samt deler av [[Oslos bymark\|bymarka]] og det meste av området hvor [[Middelalderens Oslo\|det gamle Oslo]] hadde stått.		Etter at [[Christiania]] ble anlagt ble Valle omtalt som [[ødegård]], og den ble utlagt som slottsmark for Akershus i 1629. Etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]] ble [[Oslo ladegård]] opprettet med jord fra Valle, [[Bergsløkken (Oslo)\|Bergsløkken]], [[Klosterløkken (Oslo)\|Klosterløkken]] og en del av [[Prostenga]] samt deler av [[Oslos bymark\|bymarka]] og det meste av området hvor [[Middelalderens Oslo\|det gamle Oslo]] hadde stått.

	På 1700-tallet var gården omtalt som «Kokengen». Gården var [[krongods]] til 1765, deretter privateid med felles eier for Øvre og [[Ensjø (gård i Oslo)\|Nedre]] til 1809. Blant disse eierne var stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]] (1718–1777), generalmajor [[Frands Wilhelm Sehested (1722–1787)\|Frands Wilhelm Sehested]] (1722–1787) og [[Andreas Lumholtz]], som alle hadde store gårdseiendommer i området.		På 1700-tallet var gården omtalt som «Kokengen». Gården var [[krongods]] til 1765, deretter privateid med felles eier for Øvre og [[Ensjø (gård i Oslo)\|Nedre]] til 1809. Blant disse eierne var stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]] (1718–1777), generalmajor [[Frands Wilhelm Sehested (1722–1787)\|Frands Wilhelm Sehested]] (1722–1787) og [[Andreas Lumholtz]], som alle hadde store gårdseiendommer i området.

PaulVIF på 19. aug. 2024 kl. 16:16

2024-08-19T16:16:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 16:16
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Valle (Oslo gnr. 130, 133)\|Valle]]''' var en gård som lå i [[Valle (strøk)\|Valle]]-strøket i dagens [[bydel Gamle Oslo]] i [[Oslo]]. Den hadde [[gårdsnummer]] 130 og 133. Navnet kommer av [[norrønt]] ''Vellir'', flertallsform av vollr (vold).		'''[[Valle (Oslo gnr. 130, 133)\|Valle]]''' var en gård som lå i [[Valle (strøk)\|Valle]]-strøket i dagens [[bydel Gamle Oslo]] i [[Oslo]]. Den hadde [[gårdsnummer]] 130 og 133. Navnet kommer av [[norrønt]] ''Vellir'', flertallsform av vollr (vold).

	Gården nevnes allerede i middelalderen, men det er ikke lett å skille den ut fra [[Valle (Valleløkken)\|Valle]] med samme navn som lå på haugen mellom dagens veier [[Ullevålsveien]] og [[Geitmyrsveien]], i nærheten av den forsvunne gården [[Aker (gård i Oslo)\|Aker]]. I det såkalte Akershus-registeret er det omtalt et brev fra 1249 som forteller at [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] eier et markebol i «Wollum», og dette er trolig Valle. Etter at [[Christiania]] ble anlagt ble den omtalt som [[ødegård]], og den ble utlagt som slottsmark for Akershus i 1629.		Gården nevnes allerede i middelalderen, men det er ikke lett å skille den ut fra [[Valle (Valleløkken)\|Valle]] med samme navn som lå på haugen mellom dagens veier [[Ullevålsveien]] og [[Geitmyrsveien]], i nærheten av den forsvunne gården [[Aker (gård i Oslo)\|Aker]]. I det såkalte Akershus-registeret er det omtalt et brev fra 1249 som forteller at [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] eier et markebol i «Wollum», og dette er trolig Valle.

			Etter at [[Christiania]] ble anlagt ble den omtalt som [[ødegård]], og den ble utlagt som slottsmark for Akershus i 1629. Etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]] ble [[Oslo ladegård]] opprettet med jord fra Valle, [[Bergsløkken (Oslo)\|Bergsløkken]], [[Klosterløkken (Oslo)\|Klosterløkken]] og en del av [[Prostenga]] samt deler av [[Oslos bymark\|bymarka]] og det meste av området hvor [[Middelalderens Oslo\|det gamle Oslo]] hadde stått.

	På 1700-tallet var gården omtalt som «Kokengen». Gården var [[krongods]] til 1765, deretter privateid med felles eier for Øvre og [[Ensjø (gård i Oslo)\|Nedre]] til 1809. Blant disse eierne var stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]] (1718–1777), generalmajor [[Frands Wilhelm Sehested (1722–1787)\|Frands Wilhelm Sehested]] (1722–1787) og [[Andreas Lumholtz]], som alle hadde store gårdseiendommer i området.		På 1700-tallet var gården omtalt som «Kokengen». Gården var [[krongods]] til 1765, deretter privateid med felles eier for Øvre og [[Ensjø (gård i Oslo)\|Nedre]] til 1809. Blant disse eierne var stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]] (1718–1777), generalmajor [[Frands Wilhelm Sehested (1722–1787)\|Frands Wilhelm Sehested]] (1722–1787) og [[Andreas Lumholtz]], som alle hadde store gårdseiendommer i området.

PaulVIF: /* Oppdeling */

2024-08-19T16:13:03Z

Oppdeling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 16:13
Linje 8:		Linje 8:
	== Oppdeling ==		== Oppdeling ==
	Lunholtz, som kjøpte gården i 1806 sto for delingen til flere bruk, og solgte disse ut:		Lunholtz, som kjøpte gården i 1806 sto for delingen til flere bruk, og solgte disse ut:
	* ~~Nedre Valle~~ ble solgt ut ~~i 1809, da~~ [[Jørgen Young (1781–1837)\|Jørgen Young]] (1781–1837) ~~kjøpte denne av Lumholtz~~ og den fikk navnet ~~[[Ensjø (gård i Oslo)\|~~Ensjø]].		* [[Ensjø (gård i Oslo)\|Ensjø]] (1809) ble solgt ut som Nedre Valle til [[Jørgen Young (1781–1837)\|Jørgen Young]] (1781–1837) og den fikk navnet Ensjø.
	* [[Grønvoll (gård i Oslo)\|Grønvoll]] (1810),		* [[Grønvoll (gård i Oslo)\|Grønvoll]] (1810),
	* [[Helsfyr (gård i Oslo)\|Helsfyr]] (1814)		* [[Helsfyr (gård i Oslo)\|Helsfyr]] (1814)

PaulVIF: /* Oppdeling */

2024-08-19T16:09:17Z

Oppdeling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 16:09
Linje 13:		Linje 13:
	* [[Malerhaugen (gård i Oslo)\|Malerhaugen]] (1828)		* [[Malerhaugen (gård i Oslo)\|Malerhaugen]] (1828)

	Bare et av gårdsbrukene som ble utskilt på 1800-tallet beholdt navnet Valle.		== Navnet i dag ==
			Bare et av gårdsbrukene som ble utskilt på 1800-tallet beholdt navnet Valle ([[Øvre Valle (Oslo)\|Øvre Valle]]), som har gitt [[Valle (strøk)\|strøket hvor den ligger]] navn og som inngår i strøket [[Valle Hovin\|Valle-Hovin]]. Dette er altså bare den øvre/nordre delen av den opprinnelige gårdens område.

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF: /* Oppdeling */

2024-08-19T16:04:59Z

Oppdeling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 16:04
Linje 7:		Linje 7:

	== Oppdeling ==		== Oppdeling ==
	Lunholtz, som kjøpte gården i 1806 sto for delingen til flere bruk, og solgte disse ut: Nedre Valle ble solgt ut i 1809, da [[Jørgen Young (1781–1837)\|Jørgen Young]] (1781–1837) kjøpte denne av Lumholtz og den fikk ~~nsvnet~~ [[Ensjø (gård i Oslo)\|Ensjø]]. [[Grønvoll (gård i Oslo)\|Grønvoll]] (1810), [[Helsfyr (gård i Oslo)\|Helsfyr]] (1814) og [[Malerhaugen (gård i Oslo)\|Malerhaugen]] (1828), ble utskilt på 1800-tallet~~, hvorav bare ett~~ beholdt navnet Valle.		Lunholtz, som kjøpte gården i 1806 sto for delingen til flere bruk, og solgte disse ut:
			* Nedre Valle ble solgt ut i 1809, da [[Jørgen Young (1781–1837)\|Jørgen Young]] (1781–1837) kjøpte denne av Lumholtz og den fikk navnet [[Ensjø (gård i Oslo)\|Ensjø]].
			* [[Grønvoll (gård i Oslo)\|Grønvoll]] (1810),
			* [[Helsfyr (gård i Oslo)\|Helsfyr]] (1814)
			* [[Malerhaugen (gård i Oslo)\|Malerhaugen]] (1828)

			Bare et av gårdsbrukene som ble utskilt på 1800-tallet beholdt navnet Valle.

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF på 19. aug. 2024 kl. 16:02

2024-08-19T16:02:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 16:02
Linje 6:		Linje 6:
	På 1700-tallet var gården omtalt som «Kokengen». Gården var [[krongods]] til 1765, deretter privateid med felles eier for Øvre og [[Ensjø (gård i Oslo)\|Nedre]] til 1809. Blant disse eierne var stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]] (1718–1777), generalmajor [[Frands Wilhelm Sehested (1722–1787)\|Frands Wilhelm Sehested]] (1722–1787) og [[Andreas Lumholtz]], som alle hadde store gårdseiendommer i området.		På 1700-tallet var gården omtalt som «Kokengen». Gården var [[krongods]] til 1765, deretter privateid med felles eier for Øvre og [[Ensjø (gård i Oslo)\|Nedre]] til 1809. Blant disse eierne var stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]] (1718–1777), generalmajor [[Frands Wilhelm Sehested (1722–1787)\|Frands Wilhelm Sehested]] (1722–1787) og [[Andreas Lumholtz]], som alle hadde store gårdseiendommer i området.

			== Oppdeling ==
	Lunholtz, som kjøpte gården i 1806 sto for delingen til flere bruk, og solgte disse ut: Nedre Valle ble solgt ut i 1809, da [[Jørgen Young (1781–1837)\|Jørgen Young]] (1781–1837) kjøpte denne av Lumholtz og den fikk nsvnet [[Ensjø (gård i Oslo)\|Ensjø]]. [[Grønvoll (gård i Oslo)\|Grønvoll]] (1810), [[Helsfyr (gård i Oslo)\|Helsfyr]] (1814) og [[Malerhaugen (gård i Oslo)\|Malerhaugen]] (1828), ble utskilt på 1800-tallet, hvorav bare ett beholdt navnet Valle.		Lunholtz, som kjøpte gården i 1806 sto for delingen til flere bruk, og solgte disse ut: Nedre Valle ble solgt ut i 1809, da [[Jørgen Young (1781–1837)\|Jørgen Young]] (1781–1837) kjøpte denne av Lumholtz og den fikk nsvnet [[Ensjø (gård i Oslo)\|Ensjø]]. [[Grønvoll (gård i Oslo)\|Grønvoll]] (1810), [[Helsfyr (gård i Oslo)\|Helsfyr]] (1814) og [[Malerhaugen (gård i Oslo)\|Malerhaugen]] (1828), ble utskilt på 1800-tallet, hvorav bare ett beholdt navnet Valle.

PaulVIF på 19. aug. 2024 kl. 16:02

2024-08-19T16:02:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 16:02
Linje 6:		Linje 6:
	På 1700-tallet var gården omtalt som «Kokengen». Gården var [[krongods]] til 1765, deretter privateid med felles eier for Øvre og [[Ensjø (gård i Oslo)\|Nedre]] til 1809. Blant disse eierne var stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]] (1718–1777), generalmajor [[Frands Wilhelm Sehested (1722–1787)\|Frands Wilhelm Sehested]] (1722–1787) og [[Andreas Lumholtz]], som alle hadde store gårdseiendommer i området.		På 1700-tallet var gården omtalt som «Kokengen». Gården var [[krongods]] til 1765, deretter privateid med felles eier for Øvre og [[Ensjø (gård i Oslo)\|Nedre]] til 1809. Blant disse eierne var stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]] (1718–1777), generalmajor [[Frands Wilhelm Sehested (1722–1787)\|Frands Wilhelm Sehested]] (1722–1787) og [[Andreas Lumholtz]], som alle hadde store gårdseiendommer i området.

	Lunholtz, som kjøpte gården i 1806 sto for delingen til flere bruk, og solgte disse ut: [[Grønvoll (gård i Oslo)\|Grønvoll]] (1810), [[Helsfyr (gård i Oslo)\|Helsfyr]] (1814) og [[Malerhaugen (gård i Oslo)\|Malerhaugen]] (1828), ble utskilt på 1800-tallet, hvorav bare ett beholdt navnet Valle.		Lunholtz, som kjøpte gården i 1806 sto for delingen til flere bruk, og solgte disse ut: Nedre Valle ble solgt ut i 1809, da [[Jørgen Young (1781–1837)\|Jørgen Young]] (1781–1837) kjøpte denne av Lumholtz og den fikk nsvnet [[Ensjø (gård i Oslo)\|Ensjø]]. [[Grønvoll (gård i Oslo)\|Grønvoll]] (1810), [[Helsfyr (gård i Oslo)\|Helsfyr]] (1814) og [[Malerhaugen (gård i Oslo)\|Malerhaugen]] (1828), ble utskilt på 1800-tallet, hvorav bare ett beholdt navnet Valle.

	==Kilder==		==Kilder==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 16:50
Linje 5:		Linje 5:
	Gården nevnes allerede i middelalderen, men den er ikke lett å skille ut i kildene fra [[Valle (Valleløkken)\|Valle]] med samme navn, og som lå på haugen mellom dagens veier [[Ullevålsveien]] og [[Geitmyrsveien]], i nærheten av den forsvunne gården [[Aker (gård i Oslo)\|Aker]]. I det såkalte Akershus-registeret er det omtalt et brev fra 1249 som forteller at [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] eier et markebol i «Wollum», og dette er trolig Valle.		Gården nevnes allerede i middelalderen, men den er ikke lett å skille ut i kildene fra [[Valle (Valleløkken)\|Valle]] med samme navn, og som lå på haugen mellom dagens veier [[Ullevålsveien]] og [[Geitmyrsveien]], i nærheten av den forsvunne gården [[Aker (gård i Oslo)\|Aker]]. I det såkalte Akershus-registeret er det omtalt et brev fra 1249 som forteller at [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] eier et markebol i «Wollum», og dette er trolig Valle.

	Etter at [[Christiania]] ble anlagt ble Valle omtalt som [[ødegård]], og den ble utlagt som slottsmark for Akershus i 1629. Etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]] ble [[Oslo ladegård]] opprettet med jord fra Valle, [[Bergsløkken (Oslo)\|Bergsløkken]], [[Klosterløkken (Oslo)\|Klosterløkken]] og en del av [[Prostenga]] samt deler av [[Oslos bymark\|bymarka]] og det meste av området hvor [[Middelalderens Oslo\|det gamle Oslo]] hadde stått.		Etter at [[Christiania]] ble anlagt ble Valle omtalt som [[ødegård]], og den ble utlagt som slottsmark for Akershus i 1629. Etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]] ble [[Oslo ladegård]] opprettet med jord fra Valle, [[Bergsløkken (Oslo gnr. 129)\|Bergsløkken]], [[Klosterløkken (Oslo)\|Klosterløkken]] og en del av [[Prostenga]] samt deler av [[Oslos bymark\|bymarka]] og det meste av området hvor [[Middelalderens Oslo\|det gamle Oslo]] hadde stått.

	På 1700-tallet var gården omtalt som «Kokengen». Gården var [[krongods]] til 1765, deretter privateid med felles eier for Øvre og [[Ensjø (gård i Oslo)\|Nedre]] til 1809. Blant disse eierne var stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]] (1718–1777), generalmajor [[Frands Wilhelm Sehested (1722–1787)\|Frands Wilhelm Sehested]] (1722–1787) og [[Andreas Lumholtz]], som alle hadde store gårdseiendommer i området.		På 1700-tallet var gården omtalt som «Kokengen». Gården var [[krongods]] til 1765, deretter privateid med felles eier for Øvre og [[Ensjø (gård i Oslo)\|Nedre]] til 1809. Blant disse eierne var stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]] (1718–1777), generalmajor [[Frands Wilhelm Sehested (1722–1787)\|Frands Wilhelm Sehested]] (1722–1787) og [[Andreas Lumholtz]], som alle hadde store gårdseiendommer i området.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 16:45
Linje 1:		Linje 1:
	:''Må ikke forveksles med gården [[Valle (Valleløkken)\|Valle]], som senere ble [[Valleløkken]]''		{{thumb\|Ovre Valle gaard Oslo.jpg\|Hovedbygningen på [[Øvre Valle (Oslo)\|Øvre Valle]] er oppført i [[empirestil]] rundt 1840. Fredet.\|[[Bruker:Vidariv\|Vidar Iversen]]\|2010}}
	'''[[Valle (Oslo gnr. 130, 133)\|Valle]]''' var en gård som lå i [[Valle (strøk)\|Valle]]-strøket i dagens [[bydel Gamle Oslo]] i [[Oslo]]. ~~Den hadde~~ [[gårdsnummer]] 130 og 133. Navnet kommer av [[norrønt]] ''Vellir'', flertallsform av vollr (vold).		:''Må ikke forveksles med gården [[Valle (Valleløkken)\|Valle]] vest for [[St. Hanshaugen park]], som senere ble [[Valleløkken]]''
			'''[[Valle (Oslo gnr. 130, 133)\|Valle]]''' var en gård som lå i [[Valle (strøk)\|Valle]]-strøket i dagens [[bydel Gamle Oslo]] i [[Oslo]]. Gårdene tilknyttet denne har [[gårdsnummer]] 130 og 133. Navnet kommer av [[norrønt]] ''Vellir'', flertallsform av vollr (vold).

	Gården nevnes allerede i middelalderen, men ~~det~~ er ikke lett å skille ~~den~~ ut fra [[Valle (Valleløkken)\|Valle]] med samme navn som lå på haugen mellom dagens veier [[Ullevålsveien]] og [[Geitmyrsveien]], i nærheten av den forsvunne gården [[Aker (gård i Oslo)\|Aker]]. I det såkalte Akershus-registeret er det omtalt et brev fra 1249 som forteller at [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] eier et markebol i «Wollum», og dette er trolig Valle.		Gården nevnes allerede i middelalderen, men den er ikke lett å skille ut i kildene fra [[Valle (Valleløkken)\|Valle]] med samme navn, og som lå på haugen mellom dagens veier [[Ullevålsveien]] og [[Geitmyrsveien]], i nærheten av den forsvunne gården [[Aker (gård i Oslo)\|Aker]]. I det såkalte Akershus-registeret er det omtalt et brev fra 1249 som forteller at [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] eier et markebol i «Wollum», og dette er trolig Valle.

	Etter at [[Christiania]] ble anlagt ble ~~den~~ omtalt som [[ødegård]], og den ble utlagt som slottsmark for Akershus i 1629. Etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]] ble [[Oslo ladegård]] opprettet med jord fra Valle, [[Bergsløkken (Oslo)\|Bergsløkken]], [[Klosterløkken (Oslo)\|Klosterløkken]] og en del av [[Prostenga]] samt deler av [[Oslos bymark\|bymarka]] og det meste av området hvor [[Middelalderens Oslo\|det gamle Oslo]] hadde stått.		Etter at [[Christiania]] ble anlagt ble Valle omtalt som [[ødegård]], og den ble utlagt som slottsmark for Akershus i 1629. Etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]] ble [[Oslo ladegård]] opprettet med jord fra Valle, [[Bergsløkken (Oslo)\|Bergsløkken]], [[Klosterløkken (Oslo)\|Klosterløkken]] og en del av [[Prostenga]] samt deler av [[Oslos bymark\|bymarka]] og det meste av området hvor [[Middelalderens Oslo\|det gamle Oslo]] hadde stått.

	På 1700-tallet var gården omtalt som «Kokengen». Gården var [[krongods]] til 1765, deretter privateid med felles eier for Øvre og [[Ensjø (gård i Oslo)\|Nedre]] til 1809. Blant disse eierne var stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]] (1718–1777), generalmajor [[Frands Wilhelm Sehested (1722–1787)\|Frands Wilhelm Sehested]] (1722–1787) og [[Andreas Lumholtz]], som alle hadde store gårdseiendommer i området.		På 1700-tallet var gården omtalt som «Kokengen». Gården var [[krongods]] til 1765, deretter privateid med felles eier for Øvre og [[Ensjø (gård i Oslo)\|Nedre]] til 1809. Blant disse eierne var stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]] (1718–1777), generalmajor [[Frands Wilhelm Sehested (1722–1787)\|Frands Wilhelm Sehested]] (1722–1787) og [[Andreas Lumholtz]], som alle hadde store gårdseiendommer i området.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 16:16
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Valle (Oslo gnr. 130, 133)\|Valle]]''' var en gård som lå i [[Valle (strøk)\|Valle]]-strøket i dagens [[bydel Gamle Oslo]] i [[Oslo]]. Den hadde [[gårdsnummer]] 130 og 133. Navnet kommer av [[norrønt]] ''Vellir'', flertallsform av vollr (vold).		'''[[Valle (Oslo gnr. 130, 133)\|Valle]]''' var en gård som lå i [[Valle (strøk)\|Valle]]-strøket i dagens [[bydel Gamle Oslo]] i [[Oslo]]. Den hadde [[gårdsnummer]] 130 og 133. Navnet kommer av [[norrønt]] ''Vellir'', flertallsform av vollr (vold).

	Gården nevnes allerede i middelalderen, men det er ikke lett å skille den ut fra [[Valle (Valleløkken)\|Valle]] med samme navn som lå på haugen mellom dagens veier [[Ullevålsveien]] og [[Geitmyrsveien]], i nærheten av den forsvunne gården [[Aker (gård i Oslo)\|Aker]]. I det såkalte Akershus-registeret er det omtalt et brev fra 1249 som forteller at [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] eier et markebol i «Wollum», og dette er trolig Valle. Etter at [[Christiania]] ble anlagt ble den omtalt som [[ødegård]], og den ble utlagt som slottsmark for Akershus i 1629.		Gården nevnes allerede i middelalderen, men det er ikke lett å skille den ut fra [[Valle (Valleløkken)\|Valle]] med samme navn som lå på haugen mellom dagens veier [[Ullevålsveien]] og [[Geitmyrsveien]], i nærheten av den forsvunne gården [[Aker (gård i Oslo)\|Aker]]. I det såkalte Akershus-registeret er det omtalt et brev fra 1249 som forteller at [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] eier et markebol i «Wollum», og dette er trolig Valle.

			Etter at [[Christiania]] ble anlagt ble den omtalt som [[ødegård]], og den ble utlagt som slottsmark for Akershus i 1629. Etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]] ble [[Oslo ladegård]] opprettet med jord fra Valle, [[Bergsløkken (Oslo)\|Bergsløkken]], [[Klosterløkken (Oslo)\|Klosterløkken]] og en del av [[Prostenga]] samt deler av [[Oslos bymark\|bymarka]] og det meste av området hvor [[Middelalderens Oslo\|det gamle Oslo]] hadde stått.

	På 1700-tallet var gården omtalt som «Kokengen». Gården var [[krongods]] til 1765, deretter privateid med felles eier for Øvre og [[Ensjø (gård i Oslo)\|Nedre]] til 1809. Blant disse eierne var stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]] (1718–1777), generalmajor [[Frands Wilhelm Sehested (1722–1787)\|Frands Wilhelm Sehested]] (1722–1787) og [[Andreas Lumholtz]], som alle hadde store gårdseiendommer i området.		På 1700-tallet var gården omtalt som «Kokengen». Gården var [[krongods]] til 1765, deretter privateid med felles eier for Øvre og [[Ensjø (gård i Oslo)\|Nedre]] til 1809. Blant disse eierne var stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]] (1718–1777), generalmajor [[Frands Wilhelm Sehested (1722–1787)\|Frands Wilhelm Sehested]] (1722–1787) og [[Andreas Lumholtz]], som alle hadde store gårdseiendommer i området.