Valstad (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 21. jan. 2025 kl. 11:47

2025-01-21T11:47:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 11:47
Linje 57:		Linje 57:
	Fra omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Se side 837-859 i {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		Fra omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Se side 837-859 i {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.

	Valstadslora var en engpart som lå ned til [[Nitelva]], og som [[Skedsmo kirke]] fikk inntekter av i form av høy. Det var presten [[Niels Høegh]] som i 1786 satte opp avtalen for Valstad gård. Når Nitelva gikk over sine bredder, tok den med seg mye høy som skulle benyttes til å betale denne avgifta. Enga ble derfor forpaktet bort til [[dragon]] Gulbrand Jacobsen på nabogården [[Nordby (Skedsmo)\|Nordby]] som skulle holde tilsyn med den. For dette fikk han høy, havning og ved. Sammen med Valstad-bonden hadde han plikt på seg til å rydde vierbuskene som grodde i havnehagen. Prestens avtale førte til en langvarig strid mellom Valstad og Nordby. I en rettssak mellom gårdene i 1843 om denne avtalen seiret bonden på Valstad.		Valstadslora var en engpart som lå ned til [[Nitelva]], og som [[Skedsmo kirke]] fikk inntekter av i form av høy. Det var presten [[Niels Høegh (1734–1806)\|Niels Høegh]] som i 1786 satte opp avtalen for Valstad gård. Når Nitelva gikk over sine bredder, tok den med seg mye høy som skulle benyttes til å betale denne avgifta. Enga ble derfor forpaktet bort til [[dragon]] Gulbrand Jacobsen på nabogården [[Nordby (Skedsmo)\|Nordby]] som skulle holde tilsyn med den. For dette fikk han høy, havning og ved. Sammen med Valstad-bonden hadde han plikt på seg til å rydde vierbuskene som grodde i havnehagen. Prestens avtale førte til en langvarig strid mellom Valstad og Nordby. I en rettssak mellom gårdene i 1843 om denne avtalen seiret bonden på Valstad.

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-11T13:32:53Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 13:32
Linje 74:		Linje 74:
	*Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708043}}.		*Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708043}}.
	*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.		*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.
			{{bm}}

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:32:22Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 55:		Linje 55:
	Valstadbråten, bnr. 4: Her var det snekkerverksted etter 1845. En som drev verkstedet, var Lars Iversen som var snekker og organist. Valstadbråten ble innkjøpt til rekonvalesenthjem for ubemidlede damer. Det fikk navnet [[Valstadbraaten Reconvalescenthjem (Skedsmo)\|Valstadbraaten Reconvalescenthjem]]. Brukets areal var 80 mål innmark og 80 mål skog og beite.		Valstadbråten, bnr. 4: Her var det snekkerverksted etter 1845. En som drev verkstedet, var Lars Iversen som var snekker og organist. Valstadbråten ble innkjøpt til rekonvalesenthjem for ubemidlede damer. Det fikk navnet [[Valstadbraaten Reconvalescenthjem (Skedsmo)\|Valstadbraaten Reconvalescenthjem]]. Brukets areal var 80 mål innmark og 80 mål skog og beite.

	Fra omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Se side 837-859 i {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		Fra omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Se side 837-859 i {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.

	Valstadslora var en engpart som lå ned til [[Nitelva]], og som [[Skedsmo kirke]] fikk inntekter av i form av høy. Det var presten [[Niels Høegh]] som i 1786 satte opp avtalen for Valstad gård. Når Nitelva gikk over sine bredder, tok den med seg mye høy som skulle benyttes til å betale denne avgifta. Enga ble derfor forpaktet bort til [[dragon]] Gulbrand Jacobsen på nabogården [[Nordby (Skedsmo)\|Nordby]] som skulle holde tilsyn med den. For dette fikk han høy, havning og ved. Sammen med Valstad-bonden hadde han plikt på seg til å rydde vierbuskene som grodde i havnehagen. Prestens avtale førte til en langvarig strid mellom Valstad og Nordby. I en rettssak mellom gårdene i 1843 om denne avtalen seiret bonden på Valstad.		Valstadslora var en engpart som lå ned til [[Nitelva]], og som [[Skedsmo kirke]] fikk inntekter av i form av høy. Det var presten [[Niels Høegh]] som i 1786 satte opp avtalen for Valstad gård. Når Nitelva gikk over sine bredder, tok den med seg mye høy som skulle benyttes til å betale denne avgifta. Enga ble derfor forpaktet bort til [[dragon]] Gulbrand Jacobsen på nabogården [[Nordby (Skedsmo)\|Nordby]] som skulle holde tilsyn med den. For dette fikk han høy, havning og ved. Sammen med Valstad-bonden hadde han plikt på seg til å rydde vierbuskene som grodde i havnehagen. Prestens avtale førte til en langvarig strid mellom Valstad og Nordby. I en rettssak mellom gårdene i 1843 om denne avtalen seiret bonden på Valstad.
Linje 69:		Linje 69:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}
	*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.		*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon ''Norsk historisk leksikon''].		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon ''Norsk historisk leksikon''].
	*Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013050708043}}.		*Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708043}}.
	*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.		*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Akershus»

2024-02-07T09:21:53Z

Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 09:21
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Viken~~ fylke\|~~Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus fylke\|Akershus]]
	\| gnr = 71		\| gnr = 71
	\| bnr =		\| bnr =

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma, lenker

2020-03-04T07:17:02Z

Fylkes- og kommunereforma, lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2020 kl. 07:17
Linje 11:		Linje 11:
	\| sted = [[Skjetten]]		\| sted = [[Skjetten]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 71		\| gnr = 71
	\| bnr =		\| bnr =
Linje 25:		Linje 25:
	{{thumb\|Valstad høyonn.jpg\|Valstad gård. Høyonn\|Ukjent/MiA}}		{{thumb\|Valstad høyonn.jpg\|Valstad gård. Høyonn\|Ukjent/MiA}}

	'''[[Valstad (Skedsmo)\|Valstad]]''' (gardsnummer 71) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]].		'''[[Valstad (Skedsmo)\|Valstad]]''' (gardsnummer 71) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].
	==Navnet==		==Navnet==
	Førsteleddet kan være det norrøne mannsnavnet Valdi, et klengenavn for Thorvaldr. Sisteleddet kommer av norrønt ''-stadir'' som kan bety bosted. Det forteller at det skriver seg fra [[vikingtida]].		Førsteleddet kan være det norrøne mannsnavnet Valdi, et klengenavn for Thorvaldr. Sisteleddet kommer av norrønt ''-stadir'' som kan bety bosted. Det forteller at det skriver seg fra [[vikingtida]].
Linje 44:		Linje 44:
	Samlet areal i 1932: 232 mål, derav 118 mål innmark, 1 mål hage, resten beite og skog, vesentlig granskog.		Samlet areal i 1932: 232 mål, derav 118 mål innmark, 1 mål hage, resten beite og skog, vesentlig granskog.

	Jacob Hansen anla hage i 1850.		Jacob Hansen anla [[Hagebruk i Skedsmo\|hage]] i 1850.

	Navngitte jordstykker: Sydjordet, Odden, Pilefløttem, Langslyngen, Tyriholen og Tomta.		Navngitte jordstykker: Sydjordet, Odden, Pilefløttem, Langslyngen, Tyriholen og Tomta.
Linje 71:		Linje 71:
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}
	*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.		*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
			*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon ''Norsk historisk leksikon''].
	*Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708043}}.		*Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708043}}.
	*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.		*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:57:01Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:57
Linje 74:		Linje 74:
	*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.		*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skjetten]]		[[Kategori:Skjetten]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Nils Steinar Våge på 8. jan. 2019 kl. 12:32

2019-01-08T12:32:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 12:32
Linje 43:		Linje 43:
	Valstad bnr. 1, skjøte i 1830. Brukeren brukte utmarka i fellesskap med de to andre til 1892.		Valstad bnr. 1, skjøte i 1830. Brukeren brukte utmarka i fellesskap med de to andre til 1892.
	Samlet areal i 1932: 232 mål, derav 118 mål innmark, 1 mål hage, resten beite og skog, vesentlig granskog.		Samlet areal i 1932: 232 mål, derav 118 mål innmark, 1 mål hage, resten beite og skog, vesentlig granskog.

			Jacob Hansen anla hage i 1850.

	Navngitte jordstykker: Sydjordet, Odden, Pilefløttem, Langslyngen, Tyriholen og Tomta.		Navngitte jordstykker: Sydjordet, Odden, Pilefløttem, Langslyngen, Tyriholen og Tomta.
Linje 77:		Linje 79:
	[[Kategori:Ferjesteder]]		[[Kategori:Ferjesteder]]
	[[Kategori:Hvilesteder og rasteplasser]]		[[Kategori:Hvilesteder og rasteplasser]]
			[[Kategori:Landbruk]]

Nils Steinar Våge på 23. okt. 2018 kl. 12:38

2018-10-23T12:38:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2018 kl. 12:38
Linje 55:		Linje 55:
	Fra omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Se side 837-859 i {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		Fra omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Se side 837-859 i {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.

	Valstadslora var en engpart som lå ned til [[Nitelva]], og som [[Skedsmo kirke]] fikk inntekter av i form av høy ~~i første halvdel på 1700-tallet~~. Det var presten [[Niels Høegh]] som satte opp avtalen for Valstad gård. Når Nitelva gikk over sine bredder, tok den med seg mye høy som skulle benyttes til å betale denne avgifta. Enga ble derfor forpaktet bort til [[dragon]] Gulbrand Jacobsen på nabogården [[Nordby (Skedsmo)\|Nordby]] som skulle holde tilsyn med den. For dette fikk han høy, havning og ved. Sammen med Valstad-bonden hadde han plikt på seg til å rydde vierbuskene som grodde i havnehagen. Prestens avtale førte til en langvarig strid mellom Valstad og Nordby. I en rettssak mellom gårdene i 1843 om denne avtalen seiret bonden på Valstad.		Valstadslora var en engpart som lå ned til [[Nitelva]], og som [[Skedsmo kirke]] fikk inntekter av i form av høy. Det var presten [[Niels Høegh]] som i 1786 satte opp avtalen for Valstad gård. Når Nitelva gikk over sine bredder, tok den med seg mye høy som skulle benyttes til å betale denne avgifta. Enga ble derfor forpaktet bort til [[dragon]] Gulbrand Jacobsen på nabogården [[Nordby (Skedsmo)\|Nordby]] som skulle holde tilsyn med den. For dette fikk han høy, havning og ved. Sammen med Valstad-bonden hadde han plikt på seg til å rydde vierbuskene som grodde i havnehagen. Prestens avtale førte til en langvarig strid mellom Valstad og Nordby. I en rettssak mellom gårdene i 1843 om denne avtalen seiret bonden på Valstad.

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==

Nils Steinar Våge på 23. okt. 2018 kl. 12:35

2018-10-23T12:35:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2018 kl. 12:35
Linje 54:		Linje 54:

	Fra omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Se side 837-859 i {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		Fra omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Se side 837-859 i {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.

			Valstadslora var en engpart som lå ned til [[Nitelva]], og som [[Skedsmo kirke]] fikk inntekter av i form av høy i første halvdel på 1700-tallet. Det var presten [[Niels Høegh]] som satte opp avtalen for Valstad gård. Når Nitelva gikk over sine bredder, tok den med seg mye høy som skulle benyttes til å betale denne avgifta. Enga ble derfor forpaktet bort til [[dragon]] Gulbrand Jacobsen på nabogården [[Nordby (Skedsmo)\|Nordby]] som skulle holde tilsyn med den. For dette fikk han høy, havning og ved. Sammen med Valstad-bonden hadde han plikt på seg til å rydde vierbuskene som grodde i havnehagen. Prestens avtale førte til en langvarig strid mellom Valstad og Nordby. I en rettssak mellom gårdene i 1843 om denne avtalen seiret bonden på Valstad.

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==

Nils Steinar Våge på 23. okt. 2018 kl. 09:59

2018-10-23T09:59:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2018 kl. 09:59
Linje 51:		Linje 51:
	Valstad, bnr. 3: Oppkjøp av jordstykker fra 1 og 2 i 1839 og 1848. Areal i 1940: 40 mål.		Valstad, bnr. 3: Oppkjøp av jordstykker fra 1 og 2 i 1839 og 1848. Areal i 1940: 40 mål.

	Valstadbråten, bnr. 4: Her var det snekkerverksted etter 1845. En som drev verkstedet, var Lars Iversen som var snekker og organist. Valstadbråten ble innkjøpt til rekonvalesenthjem for ubemidlede damer. Brukets areal var 80 mål innmark og 80 mål skog og beite.		Valstadbråten, bnr. 4: Her var det snekkerverksted etter 1845. En som drev verkstedet, var Lars Iversen som var snekker og organist. Valstadbråten ble innkjøpt til rekonvalesenthjem for ubemidlede damer. Det fikk navnet [[Valstadbraaten Reconvalescenthjem (Skedsmo)\|Valstadbraaten Reconvalescenthjem]]. Brukets areal var 80 mål innmark og 80 mål skog og beite.

	~~Omkring~~ midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. ~~Digital utgave finnes på~~ {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		Fra omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Se side 837-859 i {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 55:		Linje 55:
	Valstadbråten, bnr. 4: Her var det snekkerverksted etter 1845. En som drev verkstedet, var Lars Iversen som var snekker og organist. Valstadbråten ble innkjøpt til rekonvalesenthjem for ubemidlede damer. Det fikk navnet [[Valstadbraaten Reconvalescenthjem (Skedsmo)\|Valstadbraaten Reconvalescenthjem]]. Brukets areal var 80 mål innmark og 80 mål skog og beite.		Valstadbråten, bnr. 4: Her var det snekkerverksted etter 1845. En som drev verkstedet, var Lars Iversen som var snekker og organist. Valstadbråten ble innkjøpt til rekonvalesenthjem for ubemidlede damer. Det fikk navnet [[Valstadbraaten Reconvalescenthjem (Skedsmo)\|Valstadbraaten Reconvalescenthjem]]. Brukets areal var 80 mål innmark og 80 mål skog og beite.

	Fra omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Se side 837-859 i {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		Fra omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Se side 837-859 i {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.

	Valstadslora var en engpart som lå ned til [[Nitelva]], og som [[Skedsmo kirke]] fikk inntekter av i form av høy. Det var presten [[Niels Høegh]] som i 1786 satte opp avtalen for Valstad gård. Når Nitelva gikk over sine bredder, tok den med seg mye høy som skulle benyttes til å betale denne avgifta. Enga ble derfor forpaktet bort til [[dragon]] Gulbrand Jacobsen på nabogården [[Nordby (Skedsmo)\|Nordby]] som skulle holde tilsyn med den. For dette fikk han høy, havning og ved. Sammen med Valstad-bonden hadde han plikt på seg til å rydde vierbuskene som grodde i havnehagen. Prestens avtale førte til en langvarig strid mellom Valstad og Nordby. I en rettssak mellom gårdene i 1843 om denne avtalen seiret bonden på Valstad.		Valstadslora var en engpart som lå ned til [[Nitelva]], og som [[Skedsmo kirke]] fikk inntekter av i form av høy. Det var presten [[Niels Høegh]] som i 1786 satte opp avtalen for Valstad gård. Når Nitelva gikk over sine bredder, tok den med seg mye høy som skulle benyttes til å betale denne avgifta. Enga ble derfor forpaktet bort til [[dragon]] Gulbrand Jacobsen på nabogården [[Nordby (Skedsmo)\|Nordby]] som skulle holde tilsyn med den. For dette fikk han høy, havning og ved. Sammen med Valstad-bonden hadde han plikt på seg til å rydde vierbuskene som grodde i havnehagen. Prestens avtale førte til en langvarig strid mellom Valstad og Nordby. I en rettssak mellom gårdene i 1843 om denne avtalen seiret bonden på Valstad.
Linje 69:		Linje 69:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}
	*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.		*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon ''Norsk historisk leksikon''].		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon ''Norsk historisk leksikon''].
	*Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013050708043}}.		*Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708043}}.
	*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.		*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]