Vang i Hedmark - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 30. sep. 2025 kl. 10:40

2025-09-30T10:40:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 10:40
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Vang på Hedmarken\| ]]		[[Kategori:Vang på Hedmarken\| ]]
	{{bm}}		{{bm}}

			{{artikkelkoord\|60.80244\|N\|11.13228\|Ø}}

Kallrustad: fylkesreform

2021-11-01T12:08:40Z

fylkesreform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2021 kl. 12:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vang i Hedmark]]''' er ei bygd i [[Hedmark]] ~~fylke~~. [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang kommune]] ble oppretta i 1838, og ble slått sammen med [[Hamar kommune]] i [[1992]].		'''[[Vang i Hedmark\|Vang]]''' er ei bygd i [[Hamar kommune]], i tidligere [[Hedmark fylke]]. [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang kommune]] ble oppretta i 1838, og ble slått sammen med [[Hamar kommune]] i [[1992]].

	Vang omfattet fra gammelt av også [[Furnes]], som i [[1891]] ble skilt ut som egen kommune. Mesteparten av Furnes har vært del av Ringsaker kommune siden 1964, men en liten del er nå del av [[Hamar kommune]].		Vang omfattet fra gammelt av også [[Furnes]], som i [[1891]] ble skilt ut som egen kommune. Mesteparten av Furnes har vært del av Ringsaker kommune siden 1964, men en liten del er nå del av [[Hamar kommune]].

Cnyborg på 5. mar. 2019 kl. 14:43

2019-03-05T14:43:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 14:43
Linje 10:		Linje 10:
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Vang på Hedmarken]]		[[Kategori:Vang på Hedmarken\| ]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 5. mar. 2019 kl. 14:40

2019-03-05T14:40:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 14:40
Linje 10:		Linje 10:
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
			[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
			{{bm}}

Kallrustad: fjerner tekst som ikke er kildebelagt, og som ikke henger sammen med resten av artikkelen

2016-06-21T09:33:12Z

fjerner tekst som ikke er kildebelagt, og som ikke henger sammen med resten av artikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2016 kl. 09:33
Linje 6:		Linje 6:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [~~http~~://snl.no/~~Furnes «Furnes»~~ i ''Store Norske Leksikon''.]		* [https://snl.no/Vang%2FHedmark «Vang» i ''Store Norske Leksikon''.]

	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	Dr. philos. Ulf Hafsten har foretatt pollenanalytiske prøver fra Åstjern på Helgøya og Vålertjern sør i Stange. Lars Pilø har pollenanalytiske prøver fra Narmo og Grytting i Vang. Både Hafsten og Pilø pollenprøver viser at det indrelandnåm begynte allerede Ved 4900 f. Kr. Rekonstruksjon av hypotetiske territorier eller opprinnelsesgårder fra bronsealder i Vang-Furnes ved hjelp av stedsnavn, geometriske modeller og topografiske vurderinger. Viser at de eldste gårdene, Opprinnelsesgårdene er Berg og Bjørge i Furnes, Frogner, O og Ås eller Lier i Vang. Det bebodde totalarealet i Vang/Furnes er på 25-30 km2 har altså i løpet av yngre bronsealder gitt plass til 5 gårder med arkaisk naturnavn, som etter navnetypen å dømme har økt til 20 (-heim og -vin gårder) og i vikingtiden økt til 30-35 (-set -stad gårder).
	Tenker vi oss dette arealet delt opp på de første naturnavngårdene, har hver av disse i yngre bronsealder hatt ca. 5000 - 6000 dekar brutto til rådighet. Med gårdstall på 30, slik det var i yngre jernalder og frem til vår tid, blir tilsvarende arealtallet ca. 800– 1000 dekar som er i overensstemmelse arealet som har vært på en navnegård i Vang. Selv om det er lett å innse at et slikt område – stort eller lite – aldri har vært delt i like store bruk, er tallene likevel opplysende. De kan nemlig brukes som målestokk på hvor store arealer som maksimalt trengtes for å ernære en gitt brukergruppe der jorden var næringsrik og værlaget egnet seg bra for kornavl som her i Vang - Furnes.
	Eller sagt mer direkte: De anførte tallene bekrefter at man verken med hensyn til innmark eller utmark har hatt store krav som man lett vil tro, under enkle økonomiske og teknologiske forhold. I denne sammenhengen er det imidlertid en variabel som er viktig, men vanskelig å beregne, nemlig størrelsen på brukergruppene. Når det gjelder yngre bronsealder, da vårt gårdsbelte omfattet 10-11 enheter, fins det to hovedoppfatninger om grunnstrukturen i bondesamfunnet. Den ene er at storfamilien var normalenheten. Den andre at kjernefamilien har utgjort basis i tidens sosialsystem. Med andre ord kan det ha levd henholdsvis ca. 10 eller omkring 30 mennesker i et grovt gjennomsnitt, på hver driftsenhet. Er dette riktig, har med andre ord det samlede gårdsbeltet gitt plass til minst i 120 eller snarere noe over 360 individer yngre bronsealder. Antakelig er det høyeste tallet mest sannsynlig.
	De første faste bosetningene var som nevnt Berg, Bjørge i Furnes, og i Vang Lier for siden å ekspandere ned mot Svartelva til Frogner og O. Fra disse gårdene spredte bosetningen i Vang, først og fremst mot øst til Hol og Vold, i neste omgang til Ry, Ener, Sæli og oppover til Myr og Kjøs. I Furnes får vi en ekspansjon fra Berg mot Viker, Ajer og Hammer. Fra Hammer er det naturlig at det opprettes et offer sted på Lund og Staf, i forbindelse med kaupangen.

Lageraaen: Mikkelsen Egil Territorier og økonomiske, sosiale og politiske strukturer i forhistorisk tid Viking LI- 1988 Norsk Arkeologisk Selskap, Pilø, Lars Bosted – urgård – enkeltgård. Avhandling for dr. art. graden ved universitetet i Oslo 2002

2015-01-02T14:41:41Z

Mikkelsen Egil Territorier og økonomiske, sosiale og politiske strukturer i forhistorisk tid Viking LI- 1988 Norsk Arkeologisk Selskap, Pilø, Lars Bosted – urgård – enkeltgård. Avhandling for dr. art. graden ved universitetet i Oslo 2002

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2015 kl. 14:41
Linje 10:		Linje 10:
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
			Dr. philos. Ulf Hafsten har foretatt pollenanalytiske prøver fra Åstjern på Helgøya og Vålertjern sør i Stange. Lars Pilø har pollenanalytiske prøver fra Narmo og Grytting i Vang. Både Hafsten og Pilø pollenprøver viser at det indrelandnåm begynte allerede Ved 4900 f. Kr. Rekonstruksjon av hypotetiske territorier eller opprinnelsesgårder fra bronsealder i Vang-Furnes ved hjelp av stedsnavn, geometriske modeller og topografiske vurderinger. Viser at de eldste gårdene, Opprinnelsesgårdene er Berg og Bjørge i Furnes, Frogner, O og Ås eller Lier i Vang. Det bebodde totalarealet i Vang/Furnes er på 25-30 km2 har altså i løpet av yngre bronsealder gitt plass til 5 gårder med arkaisk naturnavn, som etter navnetypen å dømme har økt til 20 (-heim og -vin gårder) og i vikingtiden økt til 30-35 (-set -stad gårder).
			Tenker vi oss dette arealet delt opp på de første naturnavngårdene, har hver av disse i yngre bronsealder hatt ca. 5000 - 6000 dekar brutto til rådighet. Med gårdstall på 30, slik det var i yngre jernalder og frem til vår tid, blir tilsvarende arealtallet ca. 800– 1000 dekar som er i overensstemmelse arealet som har vært på en navnegård i Vang. Selv om det er lett å innse at et slikt område – stort eller lite – aldri har vært delt i like store bruk, er tallene likevel opplysende. De kan nemlig brukes som målestokk på hvor store arealer som maksimalt trengtes for å ernære en gitt brukergruppe der jorden var næringsrik og værlaget egnet seg bra for kornavl som her i Vang - Furnes.
			Eller sagt mer direkte: De anførte tallene bekrefter at man verken med hensyn til innmark eller utmark har hatt store krav som man lett vil tro, under enkle økonomiske og teknologiske forhold. I denne sammenhengen er det imidlertid en variabel som er viktig, men vanskelig å beregne, nemlig størrelsen på brukergruppene. Når det gjelder yngre bronsealder, da vårt gårdsbelte omfattet 10-11 enheter, fins det to hovedoppfatninger om grunnstrukturen i bondesamfunnet. Den ene er at storfamilien var normalenheten. Den andre at kjernefamilien har utgjort basis i tidens sosialsystem. Med andre ord kan det ha levd henholdsvis ca. 10 eller omkring 30 mennesker i et grovt gjennomsnitt, på hver driftsenhet. Er dette riktig, har med andre ord det samlede gårdsbeltet gitt plass til minst i 120 eller snarere noe over 360 individer yngre bronsealder. Antakelig er det høyeste tallet mest sannsynlig.
			De første faste bosetningene var som nevnt Berg, Bjørge i Furnes, og i Vang Lier for siden å ekspandere ned mot Svartelva til Frogner og O. Fra disse gårdene spredte bosetningen i Vang, først og fremst mot øst til Hol og Vold, i neste omgang til Ry, Ener, Sæli og oppover til Myr og Kjøs. I Furnes får vi en ekspansjon fra Berg mot Viker, Ajer og Hammer. Fra Hammer er det naturlig at det opprettes et offer sted på Lund og Staf, i forbindelse med kaupangen.

Cnyborg på 22. nov. 2013 kl. 14:22

2013-11-22T14:22:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2013 kl. 14:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vang i Hedmark]]''' er ei bygd ~~og en tidligere kommune~~ i [[Hedmark]] fylke. ~~Den~~ ble slått sammen med [[Hamar kommune]] i [[1992]].		'''[[Vang i Hedmark]]''' er ei bygd i [[Hedmark]] fylke. [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang kommune]] ble oppretta i 1838, og ble slått sammen med [[Hamar kommune]] i [[1992]].

	Vang omfattet fra gammelt av også [[Furnes]], som i [[1891]] ble skilt ut som egen kommune. Mesteparten av Furnes har vært del av Ringsaker kommune siden 1964, men en liten del er nå del av [[Hamar kommune]].		Vang omfattet fra gammelt av også [[Furnes]], som i [[1891]] ble skilt ut som egen kommune. Mesteparten av Furnes har vært del av Ringsaker kommune siden 1964, men en liten del er nå del av [[Hamar kommune]].
Linje 8:		Linje 8:
	* [http://snl.no/Furnes «Furnes» i ''Store Norske Leksikon''.]		* [http://snl.no/Furnes «Furnes» i ''Store Norske Leksikon''.]

	[[Kategori:~~Hamar kommune~~]][[Kategori:~~Tidligere kommuner~~]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
			[[Kategori:Hamar kommune]]

Aslak Kittelsen: kategoriforenkling

2013-04-19T11:17:24Z

kategoriforenkling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2013 kl. 11:17
Linje 8:		Linje 8:
	* [http://snl.no/Furnes «Furnes» i ''Store Norske Leksikon''.]		* [http://snl.no/Furnes «Furnes» i ''Store Norske Leksikon''.]

	[[Kategori:Hamar kommune]][[Kategori:Tidligere kommuner ~~i Hedmark~~]]		[[Kategori:Hamar kommune]][[Kategori:Tidligere kommuner]]

Aslak Kittelsen: litt mer informasjon

2012-08-30T11:11:02Z

litt mer informasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2012 kl. 11:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vang i Hedmark]]''' er ei bygd og en tidligere kommune i [[Hedmark]] fylke. Den ble slått sammen med [[Hamar kommune]] i [[1992]].		'''[[Vang i Hedmark]]''' er ei bygd og en tidligere kommune i [[Hedmark]] fylke. Den ble slått sammen med [[Hamar kommune]] i [[1992]].

			Vang omfattet fra gammelt av også [[Furnes]], som i [[1891]] ble skilt ut som egen kommune. Mesteparten av Furnes har vært del av Ringsaker kommune siden 1964, men en liten del er nå del av [[Hamar kommune]].

	Forsamlingshuset [[Høyvang]] ble bygd i Vang i [[1884]]. Andre forsamlingshus i bygda er [[Sole]], som var arbeidernes forsamlingshus, og [[Vårtun]], som tilhørte [[Ungdomslaget Våren]], stiftet i [[1931]].		Forsamlingshuset [[Høyvang]] ble bygd i Vang i [[1884]]. Andre forsamlingshus i bygda er [[Sole]], som var arbeidernes forsamlingshus, og [[Vårtun]], som tilhørte [[Ungdomslaget Våren]], stiftet i [[1931]].

			== Kilder ==
			* [http://snl.no/Furnes «Furnes» i ''Store Norske Leksikon''.]

	[[Kategori:Hamar kommune]][[Kategori:Tidligere kommuner i Hedmark]]		[[Kategori:Hamar kommune]][[Kategori:Tidligere kommuner i Hedmark]]

Aslak Kittelsen: litt om andre forsamlingshus i bygda

2012-08-13T10:43:50Z

litt om andre forsamlingshus i bygda

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2012 kl. 10:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vang i Hedmark]]''' er ei bygd og en tidligere kommune i [[Hedmark]] fylke. Den ble slått sammen med [[Hamar kommune]] i [[1992]].		'''[[Vang i Hedmark]]''' er ei bygd og en tidligere kommune i [[Hedmark]] fylke. Den ble slått sammen med [[Hamar kommune]] i [[1992]].

	Forsamlingshuset [[Høyvang]] ble bygd i Vang i [[~~1880~~]].		Forsamlingshuset [[Høyvang]] ble bygd i Vang i [[1884]]. Andre forsamlingshus i bygda er [[Sole]], som var arbeidernes forsamlingshus, og [[Vårtun]], som tilhørte [[Ungdomslaget Våren]], stiftet i [[1931]].

	[[Kategori:Hamar kommune]][[Kategori:Tidligere kommuner i Hedmark]]		[[Kategori:Hamar kommune]][[Kategori:Tidligere kommuner i Hedmark]]