Vannturbin - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Norske produsenter */

2024-06-02T12:47:24Z

Norske produsenter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2024 kl. 12:47
Linje 14:		Linje 14:
	Prioneren av norske produsenter av vannturbiner var [[Myrens verksted]] rundt 1850, under verkstedets daværende navn ''Øvre Foss Mechaniske Værksted''. Dette var for drift av verkstedets egne maskiner. [[Kværner Brug]] leverte sin første turbin i 1873 og skulle etter hvert bli verdensledende også på dette feltet. Turbinregulatorer ble også levert av de norske produsentene.		Prioneren av norske produsenter av vannturbiner var [[Myrens verksted]] rundt 1850, under verkstedets daværende navn ''Øvre Foss Mechaniske Værksted''. Dette var for drift av verkstedets egne maskiner. [[Kværner Brug]] leverte sin første turbin i 1873 og skulle etter hvert bli verdensledende også på dette feltet. Turbinregulatorer ble også levert av de norske produsentene.

	Den norske produksjonen ble for alvor stor da utbyggingen av norske vannkraftverk for alvor kom istand fra 1900. Andre norske produsenter kom på banen særlig etter [[første verdenskrig]]. Konkurransen med særlig utenlandske aktører gjorde at Kværner og Myren innledet et teknisk utviklingssamarbeid i 1922, noe som resulterte i at Myren la ned produksjonen av vannturbiner i 1928. Etter hvert sikret Kværner seg kontroll over flere andre norske produsenter, før også Kværner ble kjøpt opp av utenlandske interessenter, General Electric i 1999.		Den norske produksjonen ble for alvor stor da utbyggingen av norske vannkraftverk for alvor kom istand fra 1900. Andre norske produsenter kom på banen, som [[Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted]] som i 1898 lanserte en francisturbin med dreibare skovler, og denne fikk sølvmedalje på Verdensutstillingen i Paris i år 1900.

			Norsk produksjon ble større særlig etter [[første verdenskrig]]. Konkurransen med særlig utenlandske aktører gjorde at Kværner og Myren innledet et teknisk utviklingssamarbeid i 1922, noe som resulterte i at Myren la ned produksjonen av vannturbiner i 1928. Etter hvert sikret Kværner seg kontroll over flere andre norske produsenter, før også Kværner ble kjøpt opp av utenlandske interessenter, General Electric i 1999.

	== Turbiner i Norge ==		== Turbiner i Norge ==

PaulVIF: /* Norske produsenter */

2024-06-02T12:45:05Z

Norske produsenter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2024 kl. 12:45
Linje 14:		Linje 14:
	Prioneren av norske produsenter av vannturbiner var [[Myrens verksted]] rundt 1850, under verkstedets daværende navn ''Øvre Foss Mechaniske Værksted''. Dette var for drift av verkstedets egne maskiner. [[Kværner Brug]] leverte sin første turbin i 1873 og skulle etter hvert bli verdensledende også på dette feltet. Turbinregulatorer ble også levert av de norske produsentene.		Prioneren av norske produsenter av vannturbiner var [[Myrens verksted]] rundt 1850, under verkstedets daværende navn ''Øvre Foss Mechaniske Værksted''. Dette var for drift av verkstedets egne maskiner. [[Kværner Brug]] leverte sin første turbin i 1873 og skulle etter hvert bli verdensledende også på dette feltet. Turbinregulatorer ble også levert av de norske produsentene.

	Den norske produksjonen ble for alvor stor da utbyggingen av norske vannkraftverk for alvor kom istand fra 1900. Andre norske produsenter kom på banen særlig etter [[første verdenskrig]]. Konkurransen med særlig utenlandske aktører gjorde at Kværner og Myren innledet et teknisk ~~utvijlingssamarbeid~~ i 1922, noe som resulterte i at Myren la ned produksjonen av vannturbiner i 1928. Etter hvert sikret Kværner seg kontroll over flere andre norske produsenter, før også Kværner ble kjøpt opp av utenlandske interessenter, General Electric i 1999.		Den norske produksjonen ble for alvor stor da utbyggingen av norske vannkraftverk for alvor kom istand fra 1900. Andre norske produsenter kom på banen særlig etter [[første verdenskrig]]. Konkurransen med særlig utenlandske aktører gjorde at Kværner og Myren innledet et teknisk utviklingssamarbeid i 1922, noe som resulterte i at Myren la ned produksjonen av vannturbiner i 1928. Etter hvert sikret Kværner seg kontroll over flere andre norske produsenter, før også Kværner ble kjøpt opp av utenlandske interessenter, General Electric i 1999.

	== Turbiner i Norge ==		== Turbiner i Norge ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:59:28Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:59
Linje 33:		Linje 33:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/vannturbin\|Vannturbin}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/vannturbin\|Vannturbin}}
	* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 57-64. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. ~~no#.~~ 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=59}}.		* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 57-64. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=59}}.

	[[Kategori:Vannturbiner\| ]]		[[Kategori:Vannturbiner\| ]]

PaulVIF: /* Turbiner i Norge */

2024-01-03T07:10:32Z

Turbiner i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 07:10
Linje 24:		Linje 24:
	* [[Rørturbin]], som passer for de laveste fallhøyde og særlig i elvekraftverk, inntil 30 meter (1920/1930-tallet)		* [[Rørturbin]], som passer for de laveste fallhøyde og særlig i elvekraftverk, inntil 30 meter (1920/1930-tallet)

	Noen kraftverk kan ha installert ~~sækalte~~ pumpeturbiner, men disse er gjerne varianter av francis-, kaplan- eller rørturbiner.		Noen kraftverk kan ha installert såkalte pumpeturbiner, men disse er gjerne varianter av francis-, kaplan- eller rørturbiner.

	== Aksjonsturbiner/reaksjonsturbiner ==		== Aksjonsturbiner/reaksjonsturbiner ==

PaulVIF: /* Aksjonsturbiner/reaksjonsturbiner */

2023-12-02T07:46:57Z

Aksjonsturbiner/reaksjonsturbiner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2023 kl. 07:46
Linje 27:		Linje 27:

	== Aksjonsturbiner/reaksjonsturbiner ==		== Aksjonsturbiner/reaksjonsturbiner ==
	Det skilles mellom fullturbiner, eller reaksjonsturbin, hvor vannet under drift helt fyller mellomrommet mellom skovlene og andre hulrom. På denne måten utnyttes hele vannets fallhøyde, i motsetning til fristråleturbin (aksjonsturbin). Francisturbiner og ~~kaplanturbiner~~ er fullturbiner, mens blant andre peltonturbinen er en fristråleturbin.		Det skilles mellom fullturbiner, eller reaksjonsturbin, hvor vannet under drift helt fyller mellomrommet mellom skovlene og andre hulrom. På denne måten utnyttes hele vannets fallhøyde, i motsetning til fristråleturbin (aksjonsturbin).

			Francisturbiner, kaplanturbiner og rørturbiner er fullturbiner, mens blant andre peltonturbinen er en fristråleturbin.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 2. des. 2023 kl. 07:45

2023-12-02T07:45:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2023 kl. 07:45
Linje 26:		Linje 26:
	Noen kraftverk kan ha installert sækalte pumpeturbiner, men disse er gjerne varianter av francis-, kaplan- eller rørturbiner.		Noen kraftverk kan ha installert sækalte pumpeturbiner, men disse er gjerne varianter av francis-, kaplan- eller rørturbiner.

			== Aksjonsturbiner/reaksjonsturbiner ==
	Det skilles mellom fullturbiner, eller reaksjonsturbin, hvor vannet under drift helt fyller mellomrommet mellom skovlene og andre hulrom. På denne måten utnyttes hele vannets fallhøyde, i motsetning til fristråleturbin (aksjonsturbin). Francisturbiner og kaplanturbiner er fullturbiner, mens blant andre peltonturbinen er en fristråleturbin.		Det skilles mellom fullturbiner, eller reaksjonsturbin, hvor vannet under drift helt fyller mellomrommet mellom skovlene og andre hulrom. På denne måten utnyttes hele vannets fallhøyde, i motsetning til fristråleturbin (aksjonsturbin). Francisturbiner og kaplanturbiner er fullturbiner, mens blant andre peltonturbinen er en fristråleturbin.

PaulVIF på 1. des. 2023 kl. 17:32

2023-12-01T17:32:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2023 kl. 17:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Turbin for vannkraft.jpeg\|Løpehjulet til en horisontal [[francisturbin]].}}		{{thumb\|Turbin for vannkraft.jpeg\|Løpehjulet til en horisontal [[francisturbin]].}}
	{{thumb\|Hakavik kraftverk.jpg\|[[Hakavik kraftverk]] med løpehjulet til en av de tidligere [[peltonturbin]]ene som sto i kraftverket.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2012}}		{{thumb\|Hakavik kraftverk.jpg\|[[Hakavik kraftverk]] med løpehjulet til en av de tidligere [[peltonturbin]]ene som sto i kraftverket.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2012}}
			{{thumb\|Kaplanturbiner.jpg\|Kaplanturbiner hos produsenten AB Karlstad Mekaniska Werkstad (KMW) i Kristinehamn, Sverige.\|Tekniska museet\|1947}}
	'''[[Vannturbin]]''' (også kalt ''vannmotor'') er en roterende maskin som omdanner den mekaniske energien i fallende vann til rotasjonsenergi i turbinen.		'''[[Vannturbin]]''' (også kalt ''vannmotor'') er en roterende maskin som omdanner den mekaniske energien i fallende vann til rotasjonsenergi i turbinen.

PaulVIF på 1. des. 2023 kl. 16:22

2023-12-01T16:22:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2023 kl. 16:22
Linje 31:		Linje 31:
	* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 57-64. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=59}}.		* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 57-64. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=59}}.

			[[Kategori:Vannturbiner\| ]]
	[[Kategori:Vasskraft]]		[[Kategori:Vasskraft]]
	[[Kategori:Kraftproduksjon]]		[[Kategori:Kraftproduksjon]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF: /* Turbiner i Norge */

2023-12-01T16:02:19Z

Turbiner i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2023 kl. 16:02
Linje 18:		Linje 18:
	Hvilken turbintype som passer best, varierer med fallhøyde og vannføring. De mest kjente turbintypene som brukes i norske vannkraftverk er:		Hvilken turbintype som passer best, varierer med fallhøyde og vannføring. De mest kjente turbintypene som brukes i norske vannkraftverk er:

	* [[Francisturbin]], som passer best for lave og midlere fallhøyder, fra 50–750 meter		* [[Francisturbin]], som passer best for lave og midlere fallhøyder, fra 50–750 meter (1849)
	* [[Peltonturbin]], som passer best i kraftverk med store fallhøyder, fra over rundt 400 meter		* [[Peltonturbin]], som passer best i kraftverk med store fallhøyder, fra over rundt 400 meter (1880)
	* [[Kaplanturbin]], som passer for små fallhøyder med store eller varierende vannføringer, særlig i elvekraftverk		* [[Kaplanturbin]], som passer for små fallhøyder med store eller varierende vannføringer, særlig i elvekraftverk (1912)
	* [[Rørturbin]], som passer for de laveste fallhøyde og særlig i elvekraftverk, inntil 30 meter		* [[Rørturbin]], som passer for de laveste fallhøyde og særlig i elvekraftverk, inntil 30 meter (1920/1930-tallet)

	Noen kraftverk kan ha installert sækalte pumpeturbiner, men disse er gjerne varianter av francis-, kaplan- eller rørturbiner.		Noen kraftverk kan ha installert sækalte pumpeturbiner, men disse er gjerne varianter av francis-, kaplan- eller rørturbiner.

PaulVIF: /* Norske produsenter */

2023-12-01T14:14:37Z

Norske produsenter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2023 kl. 14:14
Linje 13:		Linje 13:
	Prioneren av norske produsenter av vannturbiner var [[Myrens verksted]] rundt 1850, under verkstedets daværende navn ''Øvre Foss Mechaniske Værksted''. Dette var for drift av verkstedets egne maskiner. [[Kværner Brug]] leverte sin første turbin i 1873 og skulle etter hvert bli verdensledende også på dette feltet. Turbinregulatorer ble også levert av de norske produsentene.		Prioneren av norske produsenter av vannturbiner var [[Myrens verksted]] rundt 1850, under verkstedets daværende navn ''Øvre Foss Mechaniske Værksted''. Dette var for drift av verkstedets egne maskiner. [[Kværner Brug]] leverte sin første turbin i 1873 og skulle etter hvert bli verdensledende også på dette feltet. Turbinregulatorer ble også levert av de norske produsentene.

	Den norske produksjonen ble for alvor stor da utbyggingen av norske vannkraftverk for alvor kom istand fra 1900. Andre norske produsenter kom på banen særlig etter [[første verdenskrig]]. ~~Konbkurransen~~ med særlig utenlandske aktører gjorde at Kværner og Myren innledet et teknisk utvijlingssamarbeid i 1922, noe som resulterte i at Myren la ned produksjonen av vannturbiner i 1928. Etter hvert sikret Kværner seg ~~jkontroll~~ over flere andre norske produsenter, før også Kværner ble kjøpt opp av utenlandske interessenter, General Electric i 1999.		Den norske produksjonen ble for alvor stor da utbyggingen av norske vannkraftverk for alvor kom istand fra 1900. Andre norske produsenter kom på banen særlig etter [[første verdenskrig]]. Konkurransen med særlig utenlandske aktører gjorde at Kværner og Myren innledet et teknisk utvijlingssamarbeid i 1922, noe som resulterte i at Myren la ned produksjonen av vannturbiner i 1928. Etter hvert sikret Kværner seg kontroll over flere andre norske produsenter, før også Kværner ble kjøpt opp av utenlandske interessenter, General Electric i 1999.

	== Turbiner i Norge ==		== Turbiner i Norge ==