Vant - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 16. apr. 2024 kl. 08:35

2024-04-16T08:35:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2024 kl. 08:35
Linje 13:		Linje 13:
	Vant ved fast rigg på større fartøy vart i eldre tid spent med hjelp av [[taljereip]] som gjekk mellom «[[jomfruer]]», ei i vantet og ei i [[røstjarn]]et. I nyare tid har [[strekkfisk]]ar (spennskruar med innvendig gjenga hylse) vorte meir eller mindre einerådande.		Vant ved fast rigg på større fartøy vart i eldre tid spent med hjelp av [[taljereip]] som gjekk mellom «[[jomfruer]]», ei i vantet og ei i [[røstjarn]]et. I nyare tid har [[strekkfisk]]ar (spennskruar med innvendig gjenga hylse) vorte meir eller mindre einerådande.

			== Kjelder og litteratur ==

			* {{WP-lenke\|Vant\|nb}}
	{{F1}}		{{F1}}

	[[Kategori:Rigg og segl]]		[[Kategori:Rigg og segl]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:r» til «[[Kategori:R»

2023-11-26T03:42:46Z

Teksterstatting – «[[Kategori:r» til «[[Kategori:R»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:42
Linje 15:		Linje 15:
	{{F1}}		{{F1}}

	[[Kategori:~~rigg~~ og segl]]		[[Kategori:Rigg og segl]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T18:56:38Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 18:56
Linje 15:		Linje 15:
	{{F1}}		{{F1}}

	[[~~kategori~~:rigg og segl]]		[[Kategori:rigg og segl]]
	{{nn}}		{{nn}}

Cnyborg på 25. jan. 2016 kl. 09:05

2016-01-25T09:05:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 09:05
Linje 16:		Linje 16:

	[[kategori:rigg og segl]]		[[kategori:rigg og segl]]
			{{nn}}

Cnyborg: lenkeretting

2013-12-12T07:39:58Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2013 kl. 07:39
Linje 3:		Linje 3:

	== Mindre båtar ==		== Mindre båtar ==
	På [[vestlandsbåtar]], [[nordvestlandsbåtar]], [[åfjordsbåtar]] og [[nordlandsbåtar]] er vanta gjerne festa til båtsida med [[vantnål]]er — avlange trestykke som blir hekta under løkker på båtsida og klipne saman med ein ring nærme toppen av nåla. Dermed er det lett å løyse ut vantet i ein hast når det trengst. På nokre båttypar er det eit det eit odde tal vant. Da blir det sett eitt eller to vant på kvar side, og det siste vantet blir sett i [[høgbord]] ([[lo]]- eller vindsida av båten), slik at det er fleire vant i høgbord enn i [[lebord]]. På desse båttypane, der riggen gjerne blir oppsett og nedteken på dagleg basis eller oftare, blir vantlengda regulert ved å gje ut eller å ta inn ved knopet ved vantnåla når vantet ikkje står i spenn. Vantet blir spent når vantet og vantnåla blir samanklemte og hylsa påsett.		På [[vestlandsbåtar]], [[nordvestlandsbåtar]], [[åfjordsbåtar]] og [[nordlandsbåtar]] er vanta gjerne festa til båtsida med [[vantnål]]er — avlange trestykke som blir hekta under løkker på båtsida og klipne saman med ein ring nærme toppen av nåla. Dermed er det lett å løyse ut vantet i ein hast når det trengst. På nokre båttypar er det eit det eit odde tal vant. Da blir det sett eitt eller to vant på kvar side, og det siste vantet blir sett i [[høgbord]] ([[lo (sjøfart)\|lo]]- eller vindsida av båten), slik at det er fleire vant i høgbord enn i [[lebord]]. På desse båttypane, der riggen gjerne blir oppsett og nedteken på dagleg basis eller oftare, blir vantlengda regulert ved å gje ut eller å ta inn ved knopet ved vantnåla når vantet ikkje står i spenn. Vantet blir spent når vantet og vantnåla blir samanklemte og hylsa påsett.

	Dei fleste tradisjonelle båttypane med [[sprisegl]] på [[Austlandet\|Aust-]] og [[Sørlandet]] har frå gammalt av ikkje vant, men berre eit [[stag]] frå mastra til [[framstamn]]en.		Dei fleste tradisjonelle båttypane med [[sprisegl]] på [[Austlandet\|Aust-]] og [[Sørlandet]] har frå gammalt av ikkje vant, men berre eit [[stag]] frå mastra til [[framstamn]]en.
Linje 13:		Linje 13:
	Vant ved fast rigg på større fartøy vart i eldre tid spent med hjelp av [[taljereip]] som gjekk mellom «[[jomfruer]]», ei i vantet og ei i [[røstjarn]]et. I nyare tid har [[strekkfisk]]ar (spennskruar med innvendig gjenga hylse) vorte meir eller mindre einerådande.		Vant ved fast rigg på større fartøy vart i eldre tid spent med hjelp av [[taljereip]] som gjekk mellom «[[jomfruer]]», ei i vantet og ei i [[røstjarn]]et. I nyare tid har [[strekkfisk]]ar (spennskruar med innvendig gjenga hylse) vorte meir eller mindre einerådande.

	{{Q1}}		{{F1}}

	[[kategori:rigg og segl]]		[[kategori:rigg og segl]]

Olve Utne på 2. apr. 2008 kl. 21:23

2008-04-02T21:23:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2008 kl. 21:23
Linje 3:		Linje 3:

	== Mindre båtar ==		== Mindre båtar ==
	På [[vestlandsbåtar]], [[nordvestlandsbåtar]], [[åfjordsbåtar]] og [[nordlandsbåtar]] er vanta gjerne festa til båtsida med [[vantnål]]er — avlange trestykke som blir hekta under løkker på båtsida og klipne saman med ein ring nærme toppen av nåla. Dermed er det lett å løyse ut vantet i ein hast når det trengst. På nokre båttypar er det eit det eit odde tal vant. Da blir det sett eitt eller to vant på kvar side, og det siste vantet blir sett i [[høgbord]] ([[lo]]- eller vindsida av båten), slik at det er fleire vant i høgbord enn i [[lebord]]. På desse båttypane, der riggen gjerne blir oppsett og nedteken på dagleg basis eller oftare, blir vantlengda regulert ved å gje ut eller å ta inn ved knopet ved vantnåla når vantet ikkje står i spenn. Vantet blir spent når vantet og vantnåla blir samanklemte og ~~hylsen~~ påsett.		På [[vestlandsbåtar]], [[nordvestlandsbåtar]], [[åfjordsbåtar]] og [[nordlandsbåtar]] er vanta gjerne festa til båtsida med [[vantnål]]er — avlange trestykke som blir hekta under løkker på båtsida og klipne saman med ein ring nærme toppen av nåla. Dermed er det lett å løyse ut vantet i ein hast når det trengst. På nokre båttypar er det eit det eit odde tal vant. Da blir det sett eitt eller to vant på kvar side, og det siste vantet blir sett i [[høgbord]] ([[lo]]- eller vindsida av båten), slik at det er fleire vant i høgbord enn i [[lebord]]. På desse båttypane, der riggen gjerne blir oppsett og nedteken på dagleg basis eller oftare, blir vantlengda regulert ved å gje ut eller å ta inn ved knopet ved vantnåla når vantet ikkje står i spenn. Vantet blir spent når vantet og vantnåla blir samanklemte og hylsa påsett.

	Dei fleste tradisjonelle båttypane med [[sprisegl]] på [[Austlandet\|Aust-]] og [[Sørlandet]] har frå gammalt av ikkje vant, men berre eit [[stag]] frå mastra til [[framstamn]]en.		Dei fleste tradisjonelle båttypane med [[sprisegl]] på [[Austlandet\|Aust-]] og [[Sørlandet]] har frå gammalt av ikkje vant, men berre eit [[stag]] frå mastra til [[framstamn]]en.

KjellG på 2. apr. 2008 kl. 01:33

2008-04-02T01:33:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2008 kl. 01:33
Linje 11:		Linje 11:
	På mindre seglskuter med [[pålemaster]] er det normalt berre eitt spenn med vant. Sidan [[1500-talet]] har det vore vanleg at større skuter har fått mastrer samansett av undermaster og ei eller fleire mastestenger oppå. I slike fall er eigne ''stengevant'' mellom mastedelene med på å stive av konstruksjonen og sikre mastra mot samanbrot.		På mindre seglskuter med [[pålemaster]] er det normalt berre eitt spenn med vant. Sidan [[1500-talet]] har det vore vanleg at større skuter har fått mastrer samansett av undermaster og ei eller fleire mastestenger oppå. I slike fall er eigne ''stengevant'' mellom mastedelene med på å stive av konstruksjonen og sikre mastra mot samanbrot.

	Vant ved fast rigg på større fartøy vart i eldre tid spent med hjelp av [[taljereip]] som gjekk mellom «[[jomfruer]]», ~~ein~~ i vantet og ~~ein~~ i [[røstjarn]]et. I nyare tid har [[strekkfisk]]ar (spennskruar med innvendig gjenga hylse) vorte meir eller mindre einerådande.		Vant ved fast rigg på større fartøy vart i eldre tid spent med hjelp av [[taljereip]] som gjekk mellom «[[jomfruer]]», ei i vantet og ei i [[røstjarn]]et. I nyare tid har [[strekkfisk]]ar (spennskruar med innvendig gjenga hylse) vorte meir eller mindre einerådande.

	{{Q1}}		{{Q1}}

	[[kategori:rigg og segl]]		[[kategori:rigg og segl]]

KjellG: korr faktafeil

2008-04-02T01:30:26Z

korr faktafeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2008 kl. 01:30
Linje 11:		Linje 11:
	På mindre seglskuter med [[pålemaster]] er det normalt berre eitt spenn med vant. Sidan [[1500-talet]] har det vore vanleg at større skuter har fått mastrer samansett av undermaster og ei eller fleire mastestenger oppå. I slike fall er eigne ''stengevant'' mellom mastedelene med på å stive av konstruksjonen og sikre mastra mot samanbrot.		På mindre seglskuter med [[pålemaster]] er det normalt berre eitt spenn med vant. Sidan [[1500-talet]] har det vore vanleg at større skuter har fått mastrer samansett av undermaster og ei eller fleire mastestenger oppå. I slike fall er eigne ''stengevant'' mellom mastedelene med på å stive av konstruksjonen og sikre mastra mot samanbrot.

	Vant ved fast rigg på større fartøy vart i eldre tid spent ~~og regulert~~ med hjelp av [[taljereip]] som gjekk ~~under namnet «jomfruer»~~. I nyare tid har [[~~mastefisk~~]]ar (spennskruar med innvendig gjenga hylse) vorte meir eller mindre einerådande.		Vant ved fast rigg på større fartøy vart i eldre tid spent med hjelp av [[taljereip]] som gjekk mellom «[[jomfruer]]», ein i vantet og ein i [[røstjarn]]et. I nyare tid har [[strekkfisk]]ar (spennskruar med innvendig gjenga hylse) vorte meir eller mindre einerådande.

	{{Q1}}		{{Q1}}

	[[kategori:rigg og segl]]		[[kategori:rigg og segl]]

Olve Utne: kategori:rigg og segl

2008-02-29T15:34:40Z

kategori:rigg og segl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2008 kl. 15:34
Linje 15:		Linje 15:
	{{Q1}}		{{Q1}}

	[[kategori:rigg]]		[[kategori:rigg og segl]]

Olve Utne på 12. jan. 2008 kl. 22:32

2008-01-12T22:32:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2008 kl. 22:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|2026 vant med vantnaaler paa geitbaatfemring.jpg\|Nederenden av vant med vantnåler på [[geitbåt]][[femring]]. ~~{{byline~~\|Olve Utne}}}}		<onlyinclude>{{thumb\|2026 vant med vantnaaler paa geitbaatfemring.jpg\|Nederenden av vant med vantnåler på [[geitbåt]][[femring]].\|Olve Utne}}
	Eit '''[[vant]]''' er eit [[taug]] eller ein [[vaier]] som går frå høgt oppe på [[mastra]] ned til [[båt]]sida og som hjelper mastra til å stå stabilt i forhold til [[tverrskips]] påverknad. Ved å vera festa noko attom mastra balanserer dei òg mot [[stag]]et som går frå mastra i retning [[framstamn]]en, og dei bidreg dermed òg til å stabilisere mastra [[langskips]].</onlyinclude>		Eit '''[[vant]]''' er eit [[taug]] eller ein [[vaier]] som går frå høgt oppe på [[mastra]] ned til [[båt]]sida og som hjelper mastra til å stå stabilt i forhold til [[tverrskips]] påverknad. Ved å vera festa noko attom mastra balanserer dei òg mot [[stag]]et som går frå mastra i retning [[framstamn]]en, og dei bidreg dermed òg til å stabilisere mastra [[langskips]].</onlyinclude>