Varåbruket (Fet) - Sideversjonshistorikk

Brimsn: Koordinater

2025-06-25T12:20:25Z

Koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2025 kl. 12:20
Linje 122:		Linje 122:
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Opphør i 1918]]		[[Kategori:Opphør i 1918]]
			{{artikkelkoord\|59.93203\|N\|11.1818\|Ø}}

Knut Oscar: etalblert lenke til Hans Gulbranson

2025-01-21T07:57:49Z

etalblert lenke til Hans Gulbranson

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 07:57
Linje 8:		Linje 8:
	Det gikk bare noen år før disse gårdene ble kjøpt opp av sagbrukspatrisiatet i Christiania, og bøndene ble leilendinger og trengt til side fra den innbringende sagbruksnæringen. På kjøpet fulgte retten til å sette opp og drive sagbruk. Det samme skjedde ellers i landet med privilegerte bondesager da [[sagbruksprivilegiene]] ble innført i 1688. Etter 1688 var det sju sager igjen i Varåa, og på 1700-tallet vokste det fram et umatrikulert eiendomskompleks langs elva. Fellesbetegnelsen på sagbrukene ble Varåbruket. Oppkjøpet ble gjort av de tre sentrale Christiania-slektene Anker, Collett og Leuch, og de drev sagbrukene i vel 100 år. Skurmengda økte på hele 1700-tallet, og i 1800 lå den på omkring 100 000 bord årlig. Bordkvaliteten på de ni privilegerte sagbrukene ble stadig bedre som en følge av tekniske forbedringer med saginnretningene. Sagbrukene ga ikke bare inntekter til eierne, men også til statskassa fordi etterspørselen etter trevirke var umettelig i hovedstaden, i landet for øvrig og ikke minst i utlandet.		Det gikk bare noen år før disse gårdene ble kjøpt opp av sagbrukspatrisiatet i Christiania, og bøndene ble leilendinger og trengt til side fra den innbringende sagbruksnæringen. På kjøpet fulgte retten til å sette opp og drive sagbruk. Det samme skjedde ellers i landet med privilegerte bondesager da [[sagbruksprivilegiene]] ble innført i 1688. Etter 1688 var det sju sager igjen i Varåa, og på 1700-tallet vokste det fram et umatrikulert eiendomskompleks langs elva. Fellesbetegnelsen på sagbrukene ble Varåbruket. Oppkjøpet ble gjort av de tre sentrale Christiania-slektene Anker, Collett og Leuch, og de drev sagbrukene i vel 100 år. Skurmengda økte på hele 1700-tallet, og i 1800 lå den på omkring 100 000 bord årlig. Bordkvaliteten på de ni privilegerte sagbrukene ble stadig bedre som en følge av tekniske forbedringer med saginnretningene. Sagbrukene ga ikke bare inntekter til eierne, men også til statskassa fordi etterspørselen etter trevirke var umettelig i hovedstaden, i landet for øvrig og ikke minst i utlandet.

	I 1830-åra ble Varåbruket solgt til flere handelshus, men i 1843 og 1849 kjøpte [[Hans ~~Gulbrandsen~~\|grosserer Hans Gulbranson]] eiendomskomplekset, og han moderniserte sagene med [[Leksikon: Silkesag\|silkerammer]]. Produksjonen økte, og bordkvaliteten ble bedre.		I 1830-åra ble Varåbruket solgt til flere handelshus, men i 1843 og 1849 kjøpte [[Hans Gulbranson (1787–1868)\|grosserer Hans Gulbranson]] eiendomskomplekset, og han moderniserte sagene med [[Leksikon: Silkesag\|silkerammer]]. Produksjonen økte, og bordkvaliteten ble bedre.
	{{thumb\|No-nb digibok 2011100408075 0036 1.jpg\|Anders Olai Haneborg\|''Haneborg-familiens stamtavle''\|1914}}		{{thumb\|No-nb digibok 2011100408075 0036 1.jpg\|Anders Olai Haneborg\|''Haneborg-familiens stamtavle''\|1914}}
	[[Anders Olai Haneborg]] kjøpte eiendommene med alle sagbrukene i 1873, og i stedet for drift på flere mindre bruk samlet han produksjonen ved en dampdrevet sag nede på strandflata ved Glomma. For å lette tømmertilgangen fra skogen lot han bygge en fløtingskanal fra Nørupdammen til sagbruket. Ei trerenne førte tømmeret til bruket. Tømmeret som ble skåret på Varåbruket, kom fra Haneborgs skoger i Fet og nabobygdene, men betydelige mengder som ble fløtt på Glomma fra fjerntliggende områder, ble skåret her.		[[Anders Olai Haneborg]] kjøpte eiendommene med alle sagbrukene i 1873, og i stedet for drift på flere mindre bruk samlet han produksjonen ved en dampdrevet sag nede på strandflata ved Glomma. For å lette tømmertilgangen fra skogen lot han bygge en fløtingskanal fra Nørupdammen til sagbruket. Ei trerenne førte tømmeret til bruket. Tømmeret som ble skåret på Varåbruket, kom fra Haneborgs skoger i Fet og nabobygdene, men betydelige mengder som ble fløtt på Glomma fra fjerntliggende områder, ble skåret her.

Knut Oscar: Skrevet korrekt navn

2025-01-21T07:56:25Z

Skrevet korrekt navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 07:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Varåbruket.png\|Varåbruket omkring 1900. Bygningen i midten er sagbygningen, til høyre tresliperiet. Bygningen med pipa til venstre er kokeriet som var tilknyttet tresliperiet.\|Akershusbasen.}} '''Sagbruksvirksomheten ved Varåa i [[Fet]]''' begynte omkring 1600. Da ble de første [[oppgangssag\|oppgangssagene]] satt opp av bønder som eide gårdsbruk som lå ved elva. På det meste var 12-14 sager i drift mellom [[Heiavannet (Lillestrøm kommune)\|Heiavannet]] og [[Glomma]] på 1600- og 1700-tallet. Før 1600 sto det flere kverner ved [[Varåa (Fet)\|Varåa]], og bortsett fra to ble disse trengt til side av sagbrukene. På 1600-og 1700-tallet fikk rike byborgere fra Christiania [[sagbruksprivilegier\|privilegier]] av kongen til å drive sagbruk her, og bøndene ved Varåa ble skjøvet til side fra sagbruksvirksomheten. Grunnlaget for bruksenheten [[Varåbruket (Fet)\|Varåbruket]] ble lagt på 1700-tallet av dette Christiania-patrisiatet. Området langs Varåa utviklet seg til et stort umatrikulert eiendomskompleks som skiftet eiere flere ganger. [[Anders Olai Haneborg]] kjøpte komplekset i 1873. Han slo sammen vannsagbrukene til ett stort dampsagbruk, og i tillegg bygde han to tresliperi. I 1914 ble tresliperiene lagt ned, og i 1918 var det slutt på sagbruksdrifta.<onlyinclude/>		<onlyinclude>{{thumb\|Varåbruket.png\|Varåbruket omkring 1900. Bygningen i midten er sagbygningen, til høyre tresliperiet. Bygningen med pipa til venstre er kokeriet som var tilknyttet tresliperiet.\|Akershusbasen.}} '''Sagbruksvirksomheten ved Varåa i [[Fet]]''' begynte omkring 1600. Da ble de første [[oppgangssag\|oppgangssagene]] satt opp av bønder som eide gårdsbruk som lå ved elva. På det meste var 12-14 sager i drift mellom [[Heiavannet (Lillestrøm kommune)\|Heiavannet]] og [[Glomma]] på 1600- og 1700-tallet. Før 1600 sto det flere kverner ved [[Varåa (Fet)\|Varåa]], og bortsett fra to ble disse trengt til side av sagbrukene. På 1600-og 1700-tallet fikk rike byborgere fra Christiania [[sagbruksprivilegier\|privilegier]] av kongen til å drive sagbruk her, og bøndene ved Varåa ble skjøvet til side fra sagbruksvirksomheten. Grunnlaget for bruksenheten [[Varåbruket (Fet)\|Varåbruket]] ble lagt på 1700-tallet av dette Christiania-patrisiatet. Området langs Varåa utviklet seg til et stort umatrikulert eiendomskompleks som skiftet eiere flere ganger. [[Anders Olai Haneborg]] kjøpte komplekset i 1873. Han slo sammen vannsagbrukene til ett stort dampsagbruk, og i tillegg bygde han to tresliperi. I 1914 ble tresliperiene lagt ned, og i 1918 var det slutt på sagbruksdrifta.<onlyinclude>

	==Sagbruksdrift fra omkring 1600 til 1918==		==Sagbruksdrift fra omkring 1600 til 1918==
Linje 8:		Linje 8:
	Det gikk bare noen år før disse gårdene ble kjøpt opp av sagbrukspatrisiatet i Christiania, og bøndene ble leilendinger og trengt til side fra den innbringende sagbruksnæringen. På kjøpet fulgte retten til å sette opp og drive sagbruk. Det samme skjedde ellers i landet med privilegerte bondesager da [[sagbruksprivilegiene]] ble innført i 1688. Etter 1688 var det sju sager igjen i Varåa, og på 1700-tallet vokste det fram et umatrikulert eiendomskompleks langs elva. Fellesbetegnelsen på sagbrukene ble Varåbruket. Oppkjøpet ble gjort av de tre sentrale Christiania-slektene Anker, Collett og Leuch, og de drev sagbrukene i vel 100 år. Skurmengda økte på hele 1700-tallet, og i 1800 lå den på omkring 100 000 bord årlig. Bordkvaliteten på de ni privilegerte sagbrukene ble stadig bedre som en følge av tekniske forbedringer med saginnretningene. Sagbrukene ga ikke bare inntekter til eierne, men også til statskassa fordi etterspørselen etter trevirke var umettelig i hovedstaden, i landet for øvrig og ikke minst i utlandet.		Det gikk bare noen år før disse gårdene ble kjøpt opp av sagbrukspatrisiatet i Christiania, og bøndene ble leilendinger og trengt til side fra den innbringende sagbruksnæringen. På kjøpet fulgte retten til å sette opp og drive sagbruk. Det samme skjedde ellers i landet med privilegerte bondesager da [[sagbruksprivilegiene]] ble innført i 1688. Etter 1688 var det sju sager igjen i Varåa, og på 1700-tallet vokste det fram et umatrikulert eiendomskompleks langs elva. Fellesbetegnelsen på sagbrukene ble Varåbruket. Oppkjøpet ble gjort av de tre sentrale Christiania-slektene Anker, Collett og Leuch, og de drev sagbrukene i vel 100 år. Skurmengda økte på hele 1700-tallet, og i 1800 lå den på omkring 100 000 bord årlig. Bordkvaliteten på de ni privilegerte sagbrukene ble stadig bedre som en følge av tekniske forbedringer med saginnretningene. Sagbrukene ga ikke bare inntekter til eierne, men også til statskassa fordi etterspørselen etter trevirke var umettelig i hovedstaden, i landet for øvrig og ikke minst i utlandet.

	I 1830-åra ble Varåbruket solgt til flere handelshus, men i 1843 og 1849 kjøpte [[Hans Gulbrandsen]] eiendomskomplekset, og han moderniserte sagene med [[Leksikon: Silkesag\|silkerammer]]. Produksjonen økte, og bordkvaliteten ble bedre.		I 1830-åra ble Varåbruket solgt til flere handelshus, men i 1843 og 1849 kjøpte [[Hans Gulbrandsen\|grosserer Hans Gulbranson]] eiendomskomplekset, og han moderniserte sagene med [[Leksikon: Silkesag\|silkerammer]]. Produksjonen økte, og bordkvaliteten ble bedre.
	{{thumb\|No-nb digibok 2011100408075 0036 1.jpg\|Anders Olai Haneborg\|''Haneborg-familiens stamtavle''\|1914}}		{{thumb\|No-nb digibok 2011100408075 0036 1.jpg\|Anders Olai Haneborg\|''Haneborg-familiens stamtavle''\|1914}}
	[[Anders Olai Haneborg]] kjøpte eiendommene med alle sagbrukene i 1873, og i stedet for drift på flere mindre bruk samlet han produksjonen ved en dampdrevet sag nede på strandflata ved Glomma. For å lette tømmertilgangen fra skogen lot han bygge en fløtingskanal fra Nørupdammen til sagbruket. Ei trerenne førte tømmeret til bruket. Tømmeret som ble skåret på Varåbruket, kom fra Haneborgs skoger i Fet og nabobygdene, men betydelige mengder som ble fløtt på Glomma fra fjerntliggende områder, ble skåret her.		[[Anders Olai Haneborg]] kjøpte eiendommene med alle sagbrukene i 1873, og i stedet for drift på flere mindre bruk samlet han produksjonen ved en dampdrevet sag nede på strandflata ved Glomma. For å lette tømmertilgangen fra skogen lot han bygge en fløtingskanal fra Nørupdammen til sagbruket. Ei trerenne førte tømmeret til bruket. Tømmeret som ble skåret på Varåbruket, kom fra Haneborgs skoger i Fet og nabobygdene, men betydelige mengder som ble fløtt på Glomma fra fjerntliggende områder, ble skåret her.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:09:30Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:09
Linje 116:		Linje 116:

	==Fotnoter==		==Fotnoter==
			{{bm}}

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til manglende -element

2024-03-08T12:11:22Z

Robot: Legger til manglende <references />-element

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 12:11
Linje 98:		Linje 98:
	==Sagbruksepoken slutt i 1918==		==Sagbruksepoken slutt i 1918==
	Sagbruket måtte innstille driften i 1896 som følge av lave trelastpriser, men det ble satt i gang igjen etter kort tid. Det økonomiske krakket i Kristiania i 1899 førte til at Haneborg tapte store summer av sine investeringer der. Han solgte derfor Varåbruket i 1906 til Marcus og Thorvald Moss fra Sør-Odal. De holdt sagbruket gående fram til 1918 da de solgte det meste av komplekset til Fet kommune. Tresliperiet ble lagt ned i 1914. Industribygningene og vanntilførselsanlegget ble solgt i 1919 til [[Arnt J. Quille]]. Han innredet bygningene til kornmølle med navnet [[Warå Mølle (Fet)\|Warå Mølle]].		Sagbruket måtte innstille driften i 1896 som følge av lave trelastpriser, men det ble satt i gang igjen etter kort tid. Det økonomiske krakket i Kristiania i 1899 førte til at Haneborg tapte store summer av sine investeringer der. Han solgte derfor Varåbruket i 1906 til Marcus og Thorvald Moss fra Sør-Odal. De holdt sagbruket gående fram til 1918 da de solgte det meste av komplekset til Fet kommune. Tresliperiet ble lagt ned i 1914. Industribygningene og vanntilførselsanlegget ble solgt i 1919 til [[Arnt J. Quille]]. Han innredet bygningene til kornmølle med navnet [[Warå Mølle (Fet)\|Warå Mølle]].

			== Referanser ==
			<references />

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:36:06Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:36
Linje 100:		Linje 100:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Arnesen, Elbjørg: ''Bygdehistorie for Fet. I. Fra de eldste tider til ca. 1800''. 1980. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013050708047}}.		*Arnesen, Elbjørg: ''Bygdehistorie for Fet. I. Fra de eldste tider til ca. 1800''. 1980. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708047}}.
	*Folketellingene 1855, 1865, 1875, 1891, 1910.		*Folketellingene 1855, 1865, 1875, 1891, 1910.
	*Hodne, Fritz: ''Norges økonomiske historie 1815-1970.'' Oslo 1981.		*Hodne, Fritz: ''Norges økonomiske historie 1815-1970.'' Oslo 1981.
	*Horgen, Jan E.: ''Bygdehistorie for Fet. Bind 3. Bosteds- og slektshistorie. Roven, nordre del av Jaren. Nordre av Dalen.'' Fetsund/Oslo 1988.		*Horgen, Jan E.: ''Bygdehistorie for Fet. Bind 3. Bosteds- og slektshistorie. Roven, nordre del av Jaren. Nordre av Dalen.'' Fetsund/Oslo 1988.
	*''Illustrert Familieblad'' 1895.		*''Illustrert Familieblad'' 1895.
	*Kiær, A. Th.: ''Akershus Amt 1814-1914. En oversigt over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar''. Kristiania 1921. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013050708026}}.		*Kiær, A. Th.: ''Akershus Amt 1814-1914. En oversigt over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar''. Kristiania 1921. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708026}}.
	*Mikkelsen, Per: ''Norsk tremasseindustri 1863-1895. En studie i industrielt gjennombrudd.'' Hovedfagsoppgave i historie ved UiO 1975.		*Mikkelsen, Per: ''Norsk tremasseindustri 1863-1895. En studie i industrielt gjennombrudd.'' Hovedfagsoppgave i historie ved UiO 1975.
	*''Norges offisielle statistikk''. Tredje Række. No. 102. Beretninger om Amtenes økonomiske Tilstand 1881-1885, s. 106.		*''Norges offisielle statistikk''. Tredje Række. No. 102. Beretninger om Amtenes økonomiske Tilstand 1881-1885, s. 106.

PaulVIF på 30. nov. 2023 kl. 09:40

2023-11-30T09:40:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:40
Linje 28:		Linje 28:

	==Haneborg var pionér innen tresliping==		==Haneborg var pionér innen tresliping==
	Haneborg var en av pionérene innen tresliping i Norge. Han lot bygge det første sliperiet i [[Nes kommune\|Nes]] på [[Romerike]], og det var ett av de første i landet. Ved Varåa bygde han to tresliperi, i 1878 og 1883.<ref>Amtmannens femårsberetning 1881-1886, s. 106.</ref>. Tresliperiene stilte større krav til kraft og produksjonsutstyr enn sagbrukene, men i Varåa var det vannkraft nok til ~~vannturbinene~~. Turbiner til tresliperi ble produsert i mekaniske verksteder i hovedstaden.		Haneborg var en av pionérene innen tresliping i Norge. Han lot bygge det første sliperiet i [[Nes kommune\|Nes]] på [[Romerike]], og det var ett av de første i landet. Ved Varåa bygde han to tresliperi, i 1878 og 1883.<ref>Amtmannens femårsberetning 1881-1886, s. 106.</ref>. Tresliperiene stilte større krav til kraft og produksjonsutstyr enn sagbrukene, men i Varåa var det vannkraft nok til [[vannturbin]]ene. Turbiner til tresliperi ble produsert i mekaniske verksteder i hovedstaden.

	Etterspørselen etter tremasse var stor, og eksportmarkedene fikk sagbrukseiere til å satse på noe nytt. Ute i Europa var det knapphet på råstoff til papir, og papirprisen var stigende. <ref>Hodne 1981, s. 97.</ref>. Nå åpnet det seg en mulighet til å anvende granskog som ikke var stor nok til sagskur. I Hanborgs store skoger fantes både topptømmer og småtømmer som kunne slipes.<ref> Kiær 1814-1914, s. </ref>		Etterspørselen etter tremasse var stor, og eksportmarkedene fikk sagbrukseiere til å satse på noe nytt. Ute i Europa var det knapphet på råstoff til papir, og papirprisen var stigende. <ref>Hodne 1981, s. 97.</ref>. Nå åpnet det seg en mulighet til å anvende granskog som ikke var stor nok til sagskur. I Hanborgs store skoger fantes både topptømmer og småtømmer som kunne slipes.<ref> Kiær 1814-1914, s. </ref>

PaulVIF på 30. nov. 2023 kl. 08:48

2023-11-30T08:48:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:48
Linje 2:		Linje 2:

	==Sagbruksdrift fra omkring 1600 til 1918==		==Sagbruksdrift fra omkring 1600 til 1918==
	Gårdskvernene som lå langs Varåa, ble trengt bort da bøndene bygde oppgangssager. Vannkrafta skulle benyttes til å drive sagbrukenes ~~vannhjul~~, for i sagbruksdrift var det mye penger å tjene.		Gårdskvernene som lå langs Varåa, ble trengt bort da bøndene bygde oppgangssager. Vannkrafta skulle benyttes til å drive sagbrukenes [[vannhju]], for i sagbruksdrift var det mye penger å tjene.

	Det var gårdbrukerne på gårdene [[Falla (Lillestrøm kommune)\|Falla]], [[Hval (Lillestrøm kommune)\|Hval]], [[Fråstad (Lillestrøm kommune)\|Fråstad]], [[Ramstad (Lillestrøm kommune)\|Ramstad]] og [[Tingsrud (Lillestrøm kommune)\|Tingsrud]] som eide og drev de 12-14 [[Leksikon: flomsag\|flomsagene]] som lå mellom [[Glomma]] og [[Heiavannet (Lillestrøm kommune)\|Heiavannet]]. Det viser sagskattelistene fra begynnelsen av1600-tallet <ref> Horgen 1988, s. 231, viser til sagskattelister fra 1610 og 1614. </ref>		Det var gårdbrukerne på gårdene [[Falla (Lillestrøm kommune)\|Falla]], [[Hval (Lillestrøm kommune)\|Hval]], [[Fråstad (Lillestrøm kommune)\|Fråstad]], [[Ramstad (Lillestrøm kommune)\|Ramstad]] og [[Tingsrud (Lillestrøm kommune)\|Tingsrud]] som eide og drev de 12-14 [[Leksikon: flomsag\|flomsagene]] som lå mellom [[Glomma]] og [[Heiavannet (Lillestrøm kommune)\|Heiavannet]]. Det viser sagskattelistene fra begynnelsen av1600-tallet <ref> Horgen 1988, s. 231, viser til sagskattelister fra 1610 og 1614. </ref>

Nils Steinar Våge: Lenkeretting, korr

2021-11-18T07:28:34Z

Lenkeretting, korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2021 kl. 07:28
Linje 25:		Linje 25:
	Med tinglyste kontrakter fikk Gulbrandsen sikker arbeidskraft fordi kravet var at husmannen skulle ha arbeidsplikt både på gardeierens jord, i skogen og på saga. Dessuten sikret han seg arbeidskraft i framtida ved at sønnene på husmannsplassene ofte overtok jobben på sagbruket etter fedrene. Dette viser folketellingene. <ref> Folketellingene 1875 og 1900.</ref>. Husmennene sikret seg faste årlige pengeinntekter i skogen og på bruket, mens plassen ga mat til hans familie. Ikke minst bodde de trygt så lenge de overholdt kontrakten.		Med tinglyste kontrakter fikk Gulbrandsen sikker arbeidskraft fordi kravet var at husmannen skulle ha arbeidsplikt både på gardeierens jord, i skogen og på saga. Dessuten sikret han seg arbeidskraft i framtida ved at sønnene på husmannsplassene ofte overtok jobben på sagbruket etter fedrene. Dette viser folketellingene. <ref> Folketellingene 1875 og 1900.</ref>. Husmennene sikret seg faste årlige pengeinntekter i skogen og på bruket, mens plassen ga mat til hans familie. Ikke minst bodde de trygt så lenge de overholdt kontrakten.

	Arbeidsstokken ved sagbrukene ble dermed mer stabil i motsetning til [[~~Nerdrumstrandens Sagbruk og Høvleri~~ (Fet)\|~~Nerdrumstranden Sagbruk og Høvleri~~]] som kom i 1861, og der de fleste arbeiderne ikke hadde jord de kunne bruke.		Arbeidsstokken ved sagbrukene ble dermed mer stabil i motsetning til [[Nerdrumbruket (Fet)\|Nerdrumbruket]] som kom i 1861, og der de fleste arbeiderne ikke hadde jord de kunne bruke.

	==Haneborg var pionér innen tresliping==		==Haneborg var pionér innen tresliping==
Linje 35:		Linje 35:

	==Rettssak mot Fetsund lenser==		==Rettssak mot Fetsund lenser==
	Haneborg fikk et stort problem da [[~~Kristiania~~ Tømmerdirection]] nektet «udsortering af Tømmer fra de ovenfor Fetsund bro beliggende Reservelændser.»<ref> Christiania Tømmerdirection. Journal over Generalforsamling og Directionsbesetninger 1856-1920, 2/2 1869 g 25/6 1884</ref>. All tømmersortering skulle heretter foregå fra lensene nedenfor brua. Dette skapte store problemer for Varåbruket som lå ovenfor brua. Haneborg reiste sak mot Tømmerdireksjoneni 1870, men tapte saka i Høyesterett i 1883. <ref> Samme sted.</ref>		Haneborg fikk et stort problem da [[Christiania Tømmerdirection]] nektet «udsortering af Tømmer fra de ovenfor Fetsund bro beliggende Reservelændser.»<ref> Christiania Tømmerdirection. Journal over Generalforsamling og Directionsbesetninger 1856-1920, 2/2 1869 g 25/6 1884</ref>. All tømmersortering skulle heretter foregå fra lensene nedenfor brua. Dette skapte store problemer for Varåbruket som lå ovenfor brua. Haneborg reiste sak mot Tømmerdireksjoneni 1870, men tapte saka i Høyesterett i 1883. <ref> Samme sted.</ref>

	Haneborg fant utveier for å transportere tømmer på annet vis fram til sagbruket. Han planla og bygde to fløtingsanlegg for å lette transporten av tømmer fra egne skoger. Fra [[Nørupdammen]] bygde han fløtingskanal til Berget der det var ei trerenne som førte tømmeret videre til Varåa. <ref>Horgen 1988, s. 237: Kart over disse innretningene fra Nørupdammen.</ref>		Haneborg fant utveier for å transportere tømmer på annet vis fram til sagbruket. Han planla og bygde to fløtingsanlegg for å lette transporten av tømmer fra egne skoger. Fra [[Nørupdammen]] bygde han fløtingskanal til Berget der det var ei trerenne som førte tømmeret videre til Varåa. <ref>Horgen 1988, s. 237: Kart over disse innretningene fra Nørupdammen.</ref>
Linje 97:		Linje 97:

	==Sagbruksepoken slutt i 1918==		==Sagbruksepoken slutt i 1918==
	Sagbruket måtte innstille driften i 1896 som følge av lave trelastpriser, men det ble satt i gang igjen etter kort tid. Det økonomiske krakket i Kristiania i 1899 førte til at Haneborg tapte store summer av sine investeringer der. Han solgte derfor Varåbruket i 1906 til Marcus og Thorvald Moss fra Sør-Odal. De holdt sagbruket gående fram til 1918 da de solgte det meste av komplekset til Fet kommune. Tresliperiet ble lagt ned i 1914. Industribygningene og vanntilførselsanlegget ble solgt i 1919 til [[Arnt J. Quille]]. Han innredet bygningene til kornmølle med navnet [[Warå ~~mølle~~ (Fet)\|Warå ~~mølle~~]].		Sagbruket måtte innstille driften i 1896 som følge av lave trelastpriser, men det ble satt i gang igjen etter kort tid. Det økonomiske krakket i Kristiania i 1899 førte til at Haneborg tapte store summer av sine investeringer der. Han solgte derfor Varåbruket i 1906 til Marcus og Thorvald Moss fra Sør-Odal. De holdt sagbruket gående fram til 1918 da de solgte det meste av komplekset til Fet kommune. Tresliperiet ble lagt ned i 1914. Industribygningene og vanntilførselsanlegget ble solgt i 1919 til [[Arnt J. Quille]]. Han innredet bygningene til kornmølle med navnet [[Warå Mølle (Fet)\|Warå Mølle]].

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Nils Steinar Våge på 9. jul. 2020 kl. 08:09

2020-07-09T08:09:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2020 kl. 08:09
Linje 89:		Linje 89:

	Tabellen viser at Haneborg holdt på sagbruksarbeiderne under den vanskeligste delen av trelastkrisa mellom 1875 og 1885, men sjøl om han ønsket å beholde arbeidsstokken, måtte han si opp over 35 % av sagbruksarbeiderne da trelastprisene var særlig lave i 1890-åra, og stanse driften helt en periode fra 1896. Tresliperiene hadde derimot det samme tallet på arbeidere til etter 1900. Det skyldtes den store etterspørselen etter tremasse. Med tresliperiarbeidene skapte Haneborg nye arbeidsplasser for folk som ellers ville ha mistet arbeidet.		Tabellen viser at Haneborg holdt på sagbruksarbeiderne under den vanskeligste delen av trelastkrisa mellom 1875 og 1885, men sjøl om han ønsket å beholde arbeidsstokken, måtte han si opp over 35 % av sagbruksarbeiderne da trelastprisene var særlig lave i 1890-åra, og stanse driften helt en periode fra 1896. Tresliperiene hadde derimot det samme tallet på arbeidere til etter 1900. Det skyldtes den store etterspørselen etter tremasse. Med tresliperiarbeidene skapte Haneborg nye arbeidsplasser for folk som ellers ville ha mistet arbeidet.
	{{thumb\|Varåbrukets bruksskole, Fjerdingen.png\|Elever og ~~kærere~~ ved Varåbrukets bruksskole ca. 1908.\|Akershusbasen.}}		{{thumb\|Varåbrukets bruksskole, Fjerdingen.png\|Elever og lærere ved Varåbrukets bruksskole ca. 1908.\|Akershusbasen.}}
	==Varåbrukets bruksskole==		==Varåbrukets bruksskole==
	Skoleloven bestemte at der det fantes industrielle anlegg med minst 30 faste arbeidere, skulle det opprettes egen skole for arbeiderbarna. Bedriftene skulle drive skolen og lønne lærene. Tallet på skolepliktige barn som var knyttet til arbeidsstokken ved Varåbruket, var stort nok til at det kunne etableres bruksskole. Skolen lå på Fjerdingen, på Ramstads eiendom.		Skoleloven bestemte at der det fantes industrielle anlegg med minst 30 faste arbeidere, skulle det opprettes egen skole for arbeiderbarna. Bedriftene skulle drive skolen og lønne lærene. Tallet på skolepliktige barn som var knyttet til arbeidsstokken ved Varåbruket, var stort nok til at det kunne etableres bruksskole. Skolen lå på Fjerdingen, på Ramstads eiendom.