Vardal prestegjeld - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: koord.

2025-11-10T08:23:23Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 08:23
Linje 58:		Linje 58:

	* Artiklene bygger på Tormod Grønland: ''Vardal hjembygdens kirke 200 år'', Vardal Menighetsråd 2003		* Artiklene bygger på Tormod Grønland: ''Vardal hjembygdens kirke 200 år'', Vardal Menighetsråd 2003
			{{artikkelkoord\|60.8162\|N\|10.52443\|Ø}}
	[[Kategori:Prestegjeld]]		[[Kategori:Prestegjeld]]
	[[Kategori:Hamar bispedømme]]		[[Kategori:Hamar bispedømme]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:21:11Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:21
Linje 53:		Linje 53:
	Hvorvidt det stod ei lita kirke her før den tid, tier ”sagaen”. Men det vi vet er at vi kan regne området som ”kristnet” fra det øyeblikk kong Olav Digre, som etter sin død er kalt den Hellige, gjestet Toten i 1021. Det fortelles at han da rettet på skikkene til folk, og ga seg ikke før alle var kristne . Det betyr vel at han ikke ga seg før alle høvdingene i området hadde tatt i mot troen på Kvite Krist. Og folket fulgte høvdingen. Hvor lett eller smertefullt dette egentlig skjedde vet vi intet om. Men vårt område ble den gang regnet som en del av Toten.		Hvorvidt det stod ei lita kirke her før den tid, tier ”sagaen”. Men det vi vet er at vi kan regne området som ”kristnet” fra det øyeblikk kong Olav Digre, som etter sin død er kalt den Hellige, gjestet Toten i 1021. Det fortelles at han da rettet på skikkene til folk, og ga seg ikke før alle var kristne . Det betyr vel at han ikke ga seg før alle høvdingene i området hadde tatt i mot troen på Kvite Krist. Og folket fulgte høvdingen. Hvor lett eller smertefullt dette egentlig skjedde vet vi intet om. Men vårt område ble den gang regnet som en del av Toten.

	Stavkirka ble bygget på gården Haugs grunn. På samme grunn som de senere kirkene og ble liggende. Samtidig har naboeiendommen nedenfor Haug, Torestad, vært prestegard.Det eldste bevarte dokumentet som vitner om dette er et diplom daterert Torestad mandag 30. juni 1337. Det har fra tid til annen blitt diskutert hvorvidt den eldste kirka er blitt bygd over et norrønt kultsted. Om dette hersker det ulike oppfatninger blant forskerne. Men noe som tyder på at det kan være slik er navnet Haugsvangen. Det fortelles i et diplom fra 14.september1379 at lagrettemenn var samlet den dagen på Haugsvangen i Vardal. Dessuten skriver sokneprest Vegle t i Vardal Missalet i et notat fra 6. august i 1577 at Ose Eeg ble begravd i Vardal på "Hoffs kyrckegaard". Med andre ord synes det som at så sent som i 1579 var her en levende tradisjon om at det må ha stått et hov her i førkristen tid.Ordet vangen i diplomet fra 1379 tyder og på at det her og var et tingsted i norrøn tid. Og at det var guden Tor som ble dyrket, siden gårdsnavet på prestegarden er Torestad. Noen mener at garden er oppkalt etter en sønn av de prestene som var hertidlig i den katolske tiden.Selv heller jeg til de som mener at her har stått et norønt hov.--[[Bruker:Tormod Grønland\|Tormod Grønland]] 7. nov 2009 kl. 14:35 (CET)		Stavkirka ble bygget på gården Haugs grunn. På samme grunn som de senere kirkene og ble liggende. Samtidig har naboeiendommen nedenfor Haug, Torestad, vært prestegard.Det eldste bevarte dokumentet som vitner om dette er et diplom daterert Torestad mandag 30. juni 1337. Det har fra tid til annen blitt diskutert hvorvidt den eldste kirka er blitt bygd over et norrønt kultsted. Om dette hersker det ulike oppfatninger blant forskerne. Men noe som tyder på at det kan være slik er navnet Haugsvangen. Det fortelles i et diplom fra 14. september1379 at lagrettemenn var samlet den dagen på Haugsvangen i Vardal. Dessuten skriver sokneprest Vegle t i Vardal Missalet i et notat fra 6. august i 1577 at Ose Eeg ble begravd i Vardal på "Hoffs kyrckegaard". Med andre ord synes det som at så sent som i 1579 var her en levende tradisjon om at det må ha stått et hov her i førkristen tid.Ordet vangen i diplomet fra 1379 tyder og på at det her og var et tingsted i norrøn tid. Og at det var guden Tor som ble dyrket, siden gårdsnavet på prestegarden er Torestad. Noen mener at garden er oppkalt etter en sønn av de prestene som var hertidlig i den katolske tiden.Selv heller jeg til de som mener at her har stått et norønt hov.--[[Bruker:Tormod Grønland\|Tormod Grønland]] 7. nov 2009 kl. 14:35 (CET)

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:15:30Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:15
Linje 22:		Linje 22:
	Selv om navnet Haug er et naturnavn som ikke uten videre kan tidfestes, er det vel en god del som kan tyde på at vi her har å gjøre med et gammelt kultsted . Riktignok sier O. Rygh om Torestad i Vardal at det sannsynligvis er mannsnavnet Tore og ikke gudenavnet Tor som ligger til grunn. Men vi vet at ofte lå en gard med navnet på den mytologiske guden som ble dyrket i nærheten av kultstedet. Og noe som styrker sannsynligheten for at vi på Haug har med et gammelt kultsted å gjøre, er navnet ”''Haugsvangen”.''		Selv om navnet Haug er et naturnavn som ikke uten videre kan tidfestes, er det vel en god del som kan tyde på at vi her har å gjøre med et gammelt kultsted . Riktignok sier O. Rygh om Torestad i Vardal at det sannsynligvis er mannsnavnet Tore og ikke gudenavnet Tor som ligger til grunn. Men vi vet at ofte lå en gard med navnet på den mytologiske guden som ble dyrket i nærheten av kultstedet. Og noe som styrker sannsynligheten for at vi på Haug har med et gammelt kultsted å gjøre, er navnet ”''Haugsvangen”.''

	'''Sokneprest Vagle''' nevner i Vardal Missalet , i en notat fra 6.august 1577 at ”Ose Eeg ble begravd i Vardal ” i Hoffs kyrckegaard”. Med andre ord synes det som at tradisjonen så sent som i 1577 sier at her må det ha ligget et hov. Dessuten har vi et diplom som er datert onsdag 14. september 1379 som forteller at der er lagrettemenn samlet på Haugsvangen i Vardal. Det gjaldt salg av del i eiendom på Toten.		'''Sokneprest Vagle''' nevner i Vardal Missalet , i en notat fra 6. august 1577 at ”Ose Eeg ble begravd i Vardal ” i Hoffs kyrckegaard”. Med andre ord synes det som at tradisjonen så sent som i 1577 sier at her må det ha ligget et hov. Dessuten har vi et diplom som er datert onsdag 14. september 1379 som forteller at der er lagrettemenn samlet på Haugsvangen i Vardal. Det gjaldt salg av del i eiendom på Toten.

	Ordet ”Vangen” tyder på at her ble det og holdt ting i norrøn tid. Med andre ord mener jeg at der er noen tråder som antyder at Haug sannsynlig var et kultsted, og at den mytologiske gud som her ble dyrket, var selveste Tor. Jeg er derfor i dag av den oppfatning at vi ikke kan utelukke at det er Tor, og ikke Tore som ligger bak navet på prestegarden.		Ordet ”Vangen” tyder på at her ble det og holdt ting i norrøn tid. Med andre ord mener jeg at der er noen tråder som antyder at Haug sannsynlig var et kultsted, og at den mytologiske gud som her ble dyrket, var selveste Tor. Jeg er derfor i dag av den oppfatning at vi ikke kan utelukke at det er Tor, og ikke Tore som ligger bak navet på prestegarden.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T12:01:34Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:01
Linje 53:		Linje 53:
	Hvorvidt det stod ei lita kirke her før den tid, tier ”sagaen”. Men det vi vet er at vi kan regne området som ”kristnet” fra det øyeblikk kong Olav Digre, som etter sin død er kalt den Hellige, gjestet Toten i 1021. Det fortelles at han da rettet på skikkene til folk, og ga seg ikke før alle var kristne . Det betyr vel at han ikke ga seg før alle høvdingene i området hadde tatt i mot troen på Kvite Krist. Og folket fulgte høvdingen. Hvor lett eller smertefullt dette egentlig skjedde vet vi intet om. Men vårt område ble den gang regnet som en del av Toten.		Hvorvidt det stod ei lita kirke her før den tid, tier ”sagaen”. Men det vi vet er at vi kan regne området som ”kristnet” fra det øyeblikk kong Olav Digre, som etter sin død er kalt den Hellige, gjestet Toten i 1021. Det fortelles at han da rettet på skikkene til folk, og ga seg ikke før alle var kristne . Det betyr vel at han ikke ga seg før alle høvdingene i området hadde tatt i mot troen på Kvite Krist. Og folket fulgte høvdingen. Hvor lett eller smertefullt dette egentlig skjedde vet vi intet om. Men vårt område ble den gang regnet som en del av Toten.

	Stavkirka ble bygget på gården Haugs grunn. På samme grunn som de senere kirkene og ble liggende. Samtidig har naboeiendommen nedenfor Haug, Torestad, vært prestegard.Det eldste bevarte dokumentet som vitner om dette er et diplom daterert Torestad mandag 30.juni 1337. Det har fra tid til annen blitt diskutert hvorvidt den eldste kirka er blitt bygd over et norrønt kultsted. Om dette hersker det ulike oppfatninger blant forskerne. Men noe som tyder på at det kan være slik er navnet Haugsvangen. Det fortelles i et diplom fra 14.september1379 at lagrettemenn var samlet den dagen på Haugsvangen i Vardal. Dessuten skriver sokneprest Vegle t i Vardal Missalet i et notat fra 6. august i 1577 at Ose Eeg ble begravd i Vardal på "Hoffs kyrckegaard". Med andre ord synes det som at så sent som i 1579 var her en levende tradisjon om at det må ha stått et hov her i førkristen tid.Ordet vangen i diplomet fra 1379 tyder og på at det her og var et tingsted i norrøn tid. Og at det var guden Tor som ble dyrket, siden gårdsnavet på prestegarden er Torestad. Noen mener at garden er oppkalt etter en sønn av de prestene som var hertidlig i den katolske tiden.Selv heller jeg til de som mener at her har stått et norønt hov.--[[Bruker:Tormod Grønland\|Tormod Grønland]] 7. nov 2009 kl. 14:35 (CET)		Stavkirka ble bygget på gården Haugs grunn. På samme grunn som de senere kirkene og ble liggende. Samtidig har naboeiendommen nedenfor Haug, Torestad, vært prestegard.Det eldste bevarte dokumentet som vitner om dette er et diplom daterert Torestad mandag 30. juni 1337. Det har fra tid til annen blitt diskutert hvorvidt den eldste kirka er blitt bygd over et norrønt kultsted. Om dette hersker det ulike oppfatninger blant forskerne. Men noe som tyder på at det kan være slik er navnet Haugsvangen. Det fortelles i et diplom fra 14.september1379 at lagrettemenn var samlet den dagen på Haugsvangen i Vardal. Dessuten skriver sokneprest Vegle t i Vardal Missalet i et notat fra 6. august i 1577 at Ose Eeg ble begravd i Vardal på "Hoffs kyrckegaard". Med andre ord synes det som at så sent som i 1579 var her en levende tradisjon om at det må ha stått et hov her i førkristen tid.Ordet vangen i diplomet fra 1379 tyder og på at det her og var et tingsted i norrøn tid. Og at det var guden Tor som ble dyrket, siden gårdsnavet på prestegarden er Torestad. Noen mener at garden er oppkalt etter en sønn av de prestene som var hertidlig i den katolske tiden.Selv heller jeg til de som mener at her har stått et norønt hov.--[[Bruker:Tormod Grønland\|Tormod Grønland]] 7. nov 2009 kl. 14:35 (CET)

	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad: tar ut uleksikalsk setning

2024-02-15T13:52:34Z

tar ut uleksikalsk setning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2024 kl. 13:52
Linje 3:		Linje 3:
	== Vardal i forhistorisk tid. ==		== Vardal i forhistorisk tid. ==

	Har du noen gang reflektert over hvordan den gamle Vardalsbygda kan ha sett ut i forhistorisk tid? Når begynte området å bli befolket? Hvordan var livet deres, hvilket forhold hadde de til døden? Og hva trodde de på?		Arkeolog Ingunn Holm har funnet at de eldste spor etter mennesker i Vardal finner vi i den yngre steinalder. Det er perioden fra 4000 f. Kr. til 1800 f. Kr. Fra denne perioden er det blitt gjort 11 enkle funn: åtte steinøkser, to flintdolker og en skiferpil.

	~~Mye forblir funderinger. Intereserte bes lese historieverk eller religionshistorie som omfatter perioden. Her skal vi bare se litt hva arkeologien så langt har funnet ut for vårt område.~~ Arkeolog ''Ingunn Holm'' har funnet at de eldste spor etter mennesker i Vardal finner vi i den yngre steinalder. Det er perioden fra 4000 f. Kr. til 1800 f. Kr. Fra denne perioden er det blitt gjort 11 enkle funn: åtte steinøkser, to flintdolker og en skiferpil.

	Fra bronsealderen som varte fra 1800 f. Kr. og fram til ca 500 f. Kr. er det ikke blitt gjort funn. Det er mulig at noen av gravrøysene som fins i Vardal er fra denne tiden. Blant annet er det en stor gravrøys nede ved Mjøsa, ikke langt fra Kolberg Camping. Men disse er ikke blitt undersøkt. Det vi vet at folket i bronsealderen grav la sine døde i store gravrøyser. Og selv om det ikke er gjort funn fra denne tida kan vi helt sikkert gå ut fra at Vardal var bebodd også da. De da bodde her har brukt redskap av stein, mens smykker og statussymboler etter all sannsynlighet var laget i bronse.		Fra bronsealderen som varte fra 1800 f. Kr. og fram til ca 500 f. Kr. er det ikke blitt gjort funn. Det er mulig at noen av gravrøysene som fins i Vardal er fra denne tiden. Blant annet er det en stor gravrøys nede ved Mjøsa, ikke langt fra Kolberg Camping. Men disse er ikke blitt undersøkt. Det vi vet at folket i bronsealderen grav la sine døde i store gravrøyser. Og selv om det ikke er gjort funn fra denne tida kan vi helt sikkert gå ut fra at Vardal var bebodd også da. De da bodde her har brukt redskap av stein, mens smykker og statussymboler etter all sannsynlighet var laget i bronse.

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-29T23:47:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2023 kl. 23:47
Linje 65:		Linje 65:
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Vardal]]		[[Kategori:Vardal]]
			{{bm}}

Cnyborg: kat, utskilling av Gjøvik prestegjeld

2013-12-05T14:31:44Z

kat, utskilling av Gjøvik prestegjeld

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2013 kl. 14:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vardal prestegjeld''' omfatta soknene [[Vardal sokn\|Vardal]], [[Gjøvik sokn\|Gjøvik]], [[Hunn sokn\|Hunn]], [[Bråstad sokn\|Bråstad]] og [[Engehaugen sokn\|Engehaugen]]. Det tilsvarte den tidligere [[Vardal kommune]] og tilhørte [[Hamar bispedømme]].		'''Vardal prestegjeld''' omfatta soknene [[Vardal sokn\|Vardal]], [[Gjøvik sokn\|Gjøvik]], [[Hunn sokn\|Hunn]], [[Bråstad sokn\|Bråstad]] og [[Engehaugen sokn\|Engehaugen]]. Det tilsvarte den tidligere [[Vardal kommune]] og tilhørte [[Hamar bispedømme]]. Gjøvik og Engehaugen ble på 1900-tallet utskilt som [[Gjøvik prestegjeld]].

	== Vardal i forhistorisk tid. ==		== Vardal i forhistorisk tid. ==
Linje 62:		Linje 62:

	[[Kategori:Prestegjeld]]		[[Kategori:Prestegjeld]]
			[[Kategori:Hamar bispedømme]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Vardal]]		[[Kategori:Vardal]]

Cnyborg på 29. nov. 2013 kl. 08:41

2013-11-29T08:41:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2013 kl. 08:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vardal prestegjeld''' ~~omfatter~~ soknene [[Vardal sokn\|Vardal]], [[Gjøvik sokn\|Gjøvik]], [[Hunn sokn\|Hunn]], [[Bråstad sokn\|Bråstad]] og [[Engehaugen sokn\|Engehaugen]]. Det ~~tilsvarer~~ den tidligere [[Vardal kommune]] og ~~tilhører~~ [[Hamar bispedømme]].		'''Vardal prestegjeld''' omfatta soknene [[Vardal sokn\|Vardal]], [[Gjøvik sokn\|Gjøvik]], [[Hunn sokn\|Hunn]], [[Bråstad sokn\|Bråstad]] og [[Engehaugen sokn\|Engehaugen]]. Det tilsvarte den tidligere [[Vardal kommune]] og tilhørte [[Hamar bispedømme]].

	== Vardal i forhistorisk tid. ==		== Vardal i forhistorisk tid. ==
Linje 16:		Linje 16:

	Denne artikkel bygger på tilsvarende kapitel i Tormod Grønland: Vardal hjembygdens kirke 200 år, Vardal Menighetsråd 2003. om igjen for dette kapitlet har Ingunn Holms artikler i Årbok for Gjøvik 1995. Og da spesielt: ”Bosetningen i Vardal i forhistorisk tid”.--[[Bruker:Tormod Grønland\|Tormod Grønland]] 6. mar 2009 kl. 19:04 (CET)		Denne artikkel bygger på tilsvarende kapitel i Tormod Grønland: Vardal hjembygdens kirke 200 år, Vardal Menighetsråd 2003. om igjen for dette kapitlet har Ingunn Holms artikler i Årbok for Gjøvik 1995. Og da spesielt: ”Bosetningen i Vardal i forhistorisk tid”.--[[Bruker:Tormod Grønland\|Tormod Grønland]] 6. mar 2009 kl. 19:04 (CET)



	== Tiden før reformasjonen.==		== Tiden før reformasjonen.==

Cnyborg på 22. nov. 2013 kl. 20:40

2013-11-22T20:40:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2013 kl. 20:40
Linje 63:		Linje 63:
	* Artiklene bygger på Tormod Grønland: ''Vardal hjembygdens kirke 200 år'', Vardal Menighetsråd 2003		* Artiklene bygger på Tormod Grønland: ''Vardal hjembygdens kirke 200 år'', Vardal Menighetsråd 2003

			[[Kategori:Prestegjeld]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Vardal]]		[[Kategori:Vardal]]

Cnyborg: /* Svartedauen */ lenker, korr

2013-09-27T07:33:14Z

Svartedauen: lenker, korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2013 kl. 07:33
Linje 44:		Linje 44:

	== Svartedauen ==		== Svartedauen ==
	Svartedauen kom til vårt distrikt i september 1349. Det var en måned senere enn den kom til stiftstaden Hamar. Det var i mange år nærmest en læresetning om at det var det engelske handelsskipet som la til kai i Bergen juli 1349 som førte smitten til Norge. Dette fordi vi bygger dette på noen islandske geistlige som gjestet Bergen på den tiden. Sannheten er denne smittekilden ikke var den første i Norge. Men den var med på at svartedauen spredte seg noe raskere enn det den ellers ville ha gjort.		[[Svartedauen]] kom til vårt distrikt i september 1349. Det var en måned senere enn den kom til stiftstaden Hamar. Det var i mange år nærmest en læresetning om at det var det engelske handelsskipet som la til kai i Bergen juli 1349 som førte smitten til Norge. Dette fordi vi bygger dette på noen islandske geistlige som gjestet Bergen på den tiden. Sannheten er denne smittekilden ikke var den første i Norge. Men den var med på at svartedauen spredte seg noe raskere enn det den ellers ville ha gjort.

	Allerede høsten 1348 kom pesten til Oslo via et handelsskip, som kom fra sørøst – England. Dette bekreftes ved at en begynte å samle inn penger for å opprette et alter for St. Sebastian i St. Halvards kirke i Oslo. St. Sebastian ble regnet som den viktigste vernehelgen mot pest. At et slikt alter ble reist var et sterkt vitnesbyrd om at det forelå meget spesielle omstendigheter som overveldet en, samtidig som den var truende. Iden sammenheng foregikk det fredag 20. februar et salg av jordeiendom i kannikgården i Oslo.		Allerede høsten 1348 kom pesten til Oslo via et handelsskip, som kom fra sørøst – England. Dette bekreftes ved at en begynte å samle inn penger for å opprette et alter for St. Sebastian i [[Hallvardskatedralen\|St. Halvards kirke]] i Oslo. St. Sebastian ble regnet som den viktigste vernehelgen mot pest. At et slikt alter ble reist var et sterkt vitnesbyrd om at det forelå meget spesielle omstendigheter som overveldet en, samtidig som den var truende. Iden sammenheng foregikk det fredag 20. februar et salg av jordeiendom i [[Korbrødregården (Oslo)\|kannikgården]] i Oslo.

	St. Halvard er den domkirken vi finner ruinene av i Gamlebyen i Oslo. Men siden det i Vardal så kort tid etter svartedauen har hatt prest med teologisk utdannelse, må vi regne med at Vardal ikke ble liggende så øde på grunn av Svartedauen som en tidligere kanskje har antatt. Noe som også arkeolog Ingunn Holm fra Vardal har en hypotese om ut fra det hun fant i Bækkemellom – marka til Alm i Vardal. Hun påpeker at røysfeltet her sannsynligvis stammer fra 1400 tallet, det vil si senmiddelalderen. Noen har dyrket korn og bodd i dette området på den tida.		St. Halvard er den domkirken vi finner ruinene av i Gamlebyen i Oslo. Men siden det i Vardal så kort tid etter svartedauen har hatt prest med teologisk utdannelse, må vi regne med at Vardal ikke ble liggende så øde på grunn av Svartedauen som en tidligere kanskje har antatt. Noe som også arkeolog Ingunn Holm fra Vardal har en hypotese om ut fra det hun fant i Bækkemellom – marka til Alm i Vardal. Hun påpeker at røysfeltet her sannsynligvis stammer fra 1400 tallet, det vil si senmiddelalderen. Noen har dyrket korn og bodd i dette området på den tida.

	Det er ikke funnet gravrøyser i dette området, bare rydningsrøyser. Dateringene her faller sammen med dateringene i Øverbymarka.(1300 – 1700 e. Kr.) Holm peker på at vi finner en aktiv jordbruksperiode her, mens perioden ~~1350 – 1600~~ tradisjonelt regnes som en av de store kriseperiodene for landet vårt som helhet.		Det er ikke funnet gravrøyser i dette området, bare rydningsrøyser. Dateringene her faller sammen med dateringene i Øverbymarka (1300 – 1700 e. Kr.). Holm peker på at vi finner en aktiv jordbruksperiode her, mens perioden 1350–1600 tradisjonelt regnes som en av de store kriseperiodene for landet vårt som helhet.

	==Den eldste hovedkirka i Vardal==		==Den eldste hovedkirka i Vardal==