Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 26. mai 2025 kl. 07:21

2025-05-26T07:21:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 07:21
Linje 21:		Linje 21:
	{{sitat\|Och er ellers bewilgit af Kong. Maj. fougit Johan Stenkuhl En Rødnings Plads Kaldit Wesberig Setter i Kongl. Maj. alminding Beligende Anno 1668 Kand saaes En tønde biug och skattit en rdr. werrit Ruinerit af *finderne och udj Krigstiid gandske uplyndrit och war da i bøyden paa Kuggerud och berettit at hafue gifuit fogden for Samme bevilning goedwillig en Woxen buch Efftersom der en Jngen skoug huorpaa hand Kand giøre skade.\|Finnemanntallet 1686}}		{{sitat\|Och er ellers bewilgit af Kong. Maj. fougit Johan Stenkuhl En Rødnings Plads Kaldit Wesberig Setter i Kongl. Maj. alminding Beligende Anno 1668 Kand saaes En tønde biug och skattit en rdr. werrit Ruinerit af *finderne och udj Krigstiid gandske uplyndrit och war da i bøyden paa Kuggerud och berettit at hafue gifuit fogden for Samme bevilning goedwillig en Woxen buch Efftersom der en Jngen skoug huorpaa hand Kand giøre skade.\|Finnemanntallet 1686}}

	Rydningsmann på Vastaberget var finnen Hans Henriksen Valkoinen født omkring 1615 i Valkola, Lauka i Finland. Hans var gift med Lisabet Simonsdatter Lomalainen født omkring 1633 i Nya Kopperberg i Sverige og datter av Simon Klemetsson Lomalainen (Langsimen) og Marit Pålsdotter. Familien hadde vært på [[Lindberget ~~øvre~~ (Kongsvinger gnr. 149/24)\|Lindberget]] i [[Brandval kommune\|Brandval]] før de kom til Vastaberget.		Rydningsmann på Vastaberget var finnen Hans Henriksen Valkoinen født omkring 1615 i Valkola, Lauka i Finland. Hans var gift med Lisabet Simonsdatter Lomalainen født omkring 1633 i Nya Kopperberg i Sverige og datter av Simon Klemetsson Lomalainen (Langsimen) og Marit Pålsdotter. Familien hadde vært på [[Øvre Lindberget (Kongsvinger gnr. 149/24)\|Øvre Lindberget]] i [[Brandval kommune\|Brandval]] før de kom til Vastaberget.

	Deres barn som er kjente: Anna (omkring 1650–Gransjöen 1725), Henrik født 1655, Hans i 1656, Ole i 1670, Lisbeth (1672–1736), Klemet (1674–1695) og Kari i 1678. Alle med unntak av Anna var født Vastaberget. Hans Henriksen Valkoinen døde i april 1692 i Vastaberget og Elisabeth i desember 1716 i Södra Röjdåsen, Östmark der sønnen Hans hadde tilhold.		Deres barn som er kjente: Anna (omkring 1650–Gransjöen 1725), Henrik født 1655, Hans i 1656, Ole i 1670, Lisbeth (1672–1736), Klemet (1674–1695) og Kari i 1678. Alle med unntak av Anna var født Vastaberget. Hans Henriksen Valkoinen døde i april 1692 i Vastaberget og Elisabeth i desember 1716 i Södra Röjdåsen, Östmark der sønnen Hans hadde tilhold.

Per tore på 10. mai 2025 kl. 12:49

2025-05-10T12:49:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 12:49
Linje 12:		Linje 12:
	\| bildetekst = [[Bendikstorpet under Skansgården#Vingersruta\|Vingersruta]], flyktningeruta fra årene 1942 - 1945, passerer forbi brønnen i Vastaberget. Vingersruta brukes nå som tursti, og her i Vastaberget er det mulig for turgjengerne å leske seg med kaldt og godt drikkevann. {{Byline\|Tor Solbergseter\|2021}}		\| bildetekst = [[Bendikstorpet under Skansgården#Vingersruta\|Vingersruta]], flyktningeruta fra årene 1942 - 1945, passerer forbi brønnen i Vastaberget. Vingersruta brukes nå som tursti, og her i Vastaberget er det mulig for turgjengerne å leske seg med kaldt og godt drikkevann. {{Byline\|Tor Solbergseter\|2021}}
	}}		}}
	{{thumb\|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg\|Kartutsnittet fra 1884 viser beliggenheten til Vastaberget og [[Vastaberget ~~søndre~~ under Skansgården\|Vastaberget ~~søndre~~ (vestre)]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgården]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}		{{thumb\|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg\|Kartutsnittet fra 1884 viser beliggenheten til Vastaberget og [[Søndre Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Søndre Vastaberget (vestre)]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgården]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}

	[[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Vastaberget]] er en nedlagt finnetorp og [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] gnr. 6/2 (Skansgård Sæterskog) på Vinger Finnskog i tidligere [[Vinger kommune]]. Sæterskogen er i nyere tid matrikulert som gnr. 7/25.		[[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Vastaberget]] er en nedlagt finnetorp og [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] gnr. 6/2 (Skansgård Sæterskog) på Vinger Finnskog i tidligere [[Vinger kommune]]. Sæterskogen er i nyere tid matrikulert som gnr. 7/25.

Per tore på 10. mai 2025 kl. 12:47

2025-05-10T12:47:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 12:47
Linje 25:		Linje 25:
	Deres barn som er kjente: Anna (omkring 1650–Gransjöen 1725), Henrik født 1655, Hans i 1656, Ole i 1670, Lisbeth (1672–1736), Klemet (1674–1695) og Kari i 1678. Alle med unntak av Anna var født Vastaberget. Hans Henriksen Valkoinen døde i april 1692 i Vastaberget og Elisabeth i desember 1716 i Södra Röjdåsen, Östmark der sønnen Hans hadde tilhold.		Deres barn som er kjente: Anna (omkring 1650–Gransjöen 1725), Henrik født 1655, Hans i 1656, Ole i 1670, Lisbeth (1672–1736), Klemet (1674–1695) og Kari i 1678. Alle med unntak av Anna var født Vastaberget. Hans Henriksen Valkoinen døde i april 1692 i Vastaberget og Elisabeth i desember 1716 i Södra Röjdåsen, Östmark der sønnen Hans hadde tilhold.

	I 1692 er det nevnt to husmenn i Vastaberget, Sigfrid Iversen (1667–1713) på [[Vastaberget ~~søndre~~ under Skansgården\|Vastaberget ~~søndre~~]] og Henrik Hansen (1655–1733) på Vastaberget (østre). Henrik var eldste sønnen til Lisabet og Hans, og slektninger av disse eller deres familier var på Vastaberget i nærmere 150 år.		I 1692 er det nevnt to husmenn i Vastaberget, Sigfrid Iversen (1667–1713) på [[Søndre Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Søndre Vastaberget]] og Henrik Hansen (1655–1733) på Vastaberget (østre). Henrik var eldste sønnen til Lisabet og Hans, og slektninger av disse eller deres familier var på Vastaberget i nærmere 150 år.

	I finnemanntallet kan vi lese dette om Henrik: {{sitat\|Henrich Hansen gammel Soldatt wnder Capitain Hirsches Compagni 26 aar gl. och werit Soldat i 3 aars tiid och tilforn Reserve. Ermelte Henrich Hansen Soldatt hans quinde, Anne Morttensdaatter 24 Aar gml. och gifft Sig med hende udj Wingersogn Paa Sigerneß. \|Finnemanntallet 1686}}		I finnemanntallet kan vi lese dette om Henrik: {{sitat\|Henrich Hansen gammel Soldatt wnder Capitain Hirsches Compagni 26 aar gl. och werit Soldat i 3 aars tiid och tilforn Reserve. Ermelte Henrich Hansen Soldatt hans quinde, Anne Morttensdaatter 24 Aar gml. och gifft Sig med hende udj Wingersogn Paa Sigerneß. \|Finnemanntallet 1686}}

Per tore på 10. mai 2025 kl. 12:39

2025-05-10T12:39:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 12:39
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg\|Kartutsnittet fra 1884 viser beliggenheten til Vastaberget og [[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre (vestre)]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgården]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}		{{thumb\|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg\|Kartutsnittet fra 1884 viser beliggenheten til Vastaberget og [[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre (vestre)]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgården]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}

	[[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Vastaberget]] er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] gnr. 6/2 (Skansgård Sæterskog) på Vinger Finnskog i tidligere [[Vinger kommune]]. Sæterskogen er i nyere tid matrikulert som gnr. 7/25.		[[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Vastaberget]] er en nedlagt finnetorp og [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] gnr. 6/2 (Skansgård Sæterskog) på Vinger Finnskog i tidligere [[Vinger kommune]]. Sæterskogen er i nyere tid matrikulert som gnr. 7/25.

	Da [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]] ble tatt opp i 1686, var det bare ''en'' finsk husmann under Skansgården. Han må ha vært på Vastaberget siden dette var den eneste husmannsplassen under gården den gangen.		Da [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]] ble tatt opp i 1686, var det bare ''en'' finsk husmann under Skansgården. Han må ha vært på Vastaberget siden dette var den eneste husmannsplassen under gården den gangen.

Per tore: Per tore flyttet siden Vastaberget under Skansgården til Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2): Standardiserer artikkelnavnet

2025-05-10T12:37:18Z

Per tore flyttet siden Vastaberget under Skansgården til Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2): Standardiserer artikkelnavnet

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 12:37

Per tore på 10. mai 2025 kl. 12:36

2025-05-10T12:36:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 12:36
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg\|Kartutsnittet fra 1884 viser beliggenheten til Vastaberget og [[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre (vestre)]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgården]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}		{{thumb\|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg\|Kartutsnittet fra 1884 viser beliggenheten til Vastaberget og [[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre (vestre)]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgården]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}

	[[Vastaberget ~~søndre~~ under Skansgården\|Vastaberget]] er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]].		[[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Vastaberget]] er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] gnr. 6/2 (Skansgård Sæterskog) på Vinger Finnskog i tidligere [[Vinger kommune]]. Sæterskogen er i nyere tid matrikulert som gnr. 7/25.

	Da [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]] ble tatt opp i 1686, var det bare ''en'' finsk husmann under Skansgården. Han må ha vært på Vastaberget siden dette var den eneste husmannsplassen under gården den gangen.		Da [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]] ble tatt opp i 1686, var det bare ''en'' finsk husmann under Skansgården. Han må ha vært på Vastaberget siden dette var den eneste husmannsplassen under gården den gangen.
Linje 36:		Linje 36:
	Det var også tvist om eiendomsretten til selve Vastaberget. Fra [[Gjøsegården]] var det hogd 20 [[Tylft\|tylfter]] sagtømmer i Vastaberget i 1712, men det måtte leveres til eieren av Skansgården, artillerikaptein Michael Sundt, som senere fikk skriftlig erklæring om at Gjøsegården ikke var eier av noe i Vastaberget.		Det var også tvist om eiendomsretten til selve Vastaberget. Fra [[Gjøsegården]] var det hogd 20 [[Tylft\|tylfter]] sagtømmer i Vastaberget i 1712, men det måtte leveres til eieren av Skansgården, artillerikaptein Michael Sundt, som senere fikk skriftlig erklæring om at Gjøsegården ikke var eier av noe i Vastaberget.

	I 1721 reiste eieren av Skansgården sak mot brukerne av garden Fagernes på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] som hadde gitt Erik Overud lov til å hogge master i Vastaberget på den sørvestre siden. Fagernesingene mente å ha sine [[Utrast\|utraster]] her. Retten kom imidlertid til at Skansgården i langt over hevds tid hadde hatt sitt bruk i Vastaberget. De hadde opprettet ~~finntorp~~, hatt kvernhus og annet alt upåtalt av Fagernesingene og dermed måtte traktene der være Skansgårdens. Etter flere edfestede vitneprov, ble det slått fast at grensen skulle gå fra Svarttjernet sørover forbi Lavelanvolden til bjerkebrua over prestens sætervei og etter bekkerislet til Lehalsemyra. På den måten ble Vastaberget ringet inn som rette eiendom til Skansgården.		I 1721 reiste eieren av Skansgården sak mot brukerne av garden Fagernes på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] som hadde gitt Erik Overud lov til å hogge master i Vastaberget på den sørvestre siden. Fagernesingene mente å ha sine [[Utrast\|utraster]] her. Retten kom imidlertid til at Skansgården i langt over hevds tid hadde hatt sitt bruk i Vastaberget. De hadde opprettet finnetorp, hatt kvernhus og annet alt upåtalt av Fagernesingene og dermed måtte traktene der være Skansgårdens. Etter flere edfestede vitneprov, ble det slått fast at grensen skulle gå fra Svarttjernet sørover forbi Lavelanvolden til bjerkebrua over prestens sætervei og etter bekkerislet til Lehalsemyra. På den måten ble Vastaberget ringet inn som rette eiendom til Skansgården.

	Henrik Hansen ble etterfulgt av sin yngste sønn Henrik Henriksen født 1705. Han var gift med Kari Knutsdatter født 1707 på Boger i Vinger. Ekteparet fikk sønnen Berger i 1731, deretter Elen i 1733, Karen i 1735, Knut i 1739 og Ingeborg i 1742.		Henrik Hansen ble etterfulgt av sin yngste sønn Henrik Henriksen født 1705. Han var gift med Kari Knutsdatter født 1707 på Boger i Vinger. Ekteparet fikk sønnen Berger i 1731, deretter Elen i 1733, Karen i 1735, Knut i 1739 og Ingeborg i 1742.

Per tore på 5. mai 2025 kl. 09:09

2025-05-05T09:09:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 09:09
Linje 48:		Linje 48:
	Sønnen Erik Eriksen født 1784 tok over på Vastaberget etter sin far Erik Eriksen født 1751. Selv var han gift med Olea Henriksdatter født 1782 fra Korphullet øvre i Eidskog og hadde barna Kari født 1812 og Ole i 1814. Familien flyttet etter å ha blitt oppsagt i 1821, og de siste etterkommerne til Hans Henriksen født 1615 forlot dermed Vastaberget.		Sønnen Erik Eriksen født 1784 tok over på Vastaberget etter sin far Erik Eriksen født 1751. Selv var han gift med Olea Henriksdatter født 1782 fra Korphullet øvre i Eidskog og hadde barna Kari født 1812 og Ole i 1814. Familien flyttet etter å ha blitt oppsagt i 1821, og de siste etterkommerne til Hans Henriksen født 1615 forlot dermed Vastaberget.

	En ny familie overtok i Vastaberget, Erik Olsen født 1806 på Holseterbekken i Eidskog og Lisabet Halvorsdatter (1805–1880) fra [[Lønnhøgda ~~øvre~~ (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøiden ~~øvre~~]] ~~under Skinnarbøl~~. De fikk barna: Halvor i 1828, Erik i 1831, Ole i 1833, Gunhild i 1836 og Anders i 1838. Familien flyttet senere til Kjernsli i Brandval.		En ny familie overtok i Vastaberget, Erik Olsen født 1806 på Holseterbekken i Eidskog og Lisabet Halvorsdatter (1805–1880) fra [[Øvre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Øvre Lønhøiden under Skinnarbøl]]. De fikk barna: Halvor i 1828, Erik i 1831, Ole i 1833, Gunhild i 1836 og Anders i 1838. Familien flyttet senere til Kjernsli i Brandval.

	Ved folketellingen 1865 er det Jakob Jakobsen født 1822 som er [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|"''Husmand med Jord'']] " i Vastaberget. Han bor her med kona Anne Pedersdatter født 1820 fra [[Brandval]] og deres to barn Andrine 9 år, Inger 5 år og stesønnen Peder Arnesen 17 år.		Ved folketellingen 1865 er det Jakob Jakobsen født 1822 som er [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|"''Husmand med Jord'']] " i Vastaberget. Han bor her med kona Anne Pedersdatter født 1820 fra [[Brandval]] og deres to barn Andrine 9 år, Inger 5 år og stesønnen Peder Arnesen 17 år.

Per tore på 28. apr. 2025 kl. 12:41

2025-04-28T12:41:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 12:41
Linje 12:		Linje 12:
	\| bildetekst = [[Bendikstorpet under Skansgården#Vingersruta\|Vingersruta]], flyktningeruta fra årene 1942 - 1945, passerer forbi brønnen i Vastaberget. Vingersruta brukes nå som tursti, og her i Vastaberget er det mulig for turgjengerne å leske seg med kaldt og godt drikkevann. {{Byline\|Tor Solbergseter\|2021}}		\| bildetekst = [[Bendikstorpet under Skansgården#Vingersruta\|Vingersruta]], flyktningeruta fra årene 1942 - 1945, passerer forbi brønnen i Vastaberget. Vingersruta brukes nå som tursti, og her i Vastaberget er det mulig for turgjengerne å leske seg med kaldt og godt drikkevann. {{Byline\|Tor Solbergseter\|2021}}
	}}		}}
	{{thumb\|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg\|Kartutsnittet fra 1884 viser beliggenheten til Vastaberget og [[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre (vestre)]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården\|Bendikstorpet]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}		{{thumb\|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg\|Kartutsnittet fra 1884 viser beliggenheten til Vastaberget og [[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre (vestre)]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgården]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}

	[[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget]] er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]].		[[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget]] er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]].
Linje 38:		Linje 38:
	I 1721 reiste eieren av Skansgården sak mot brukerne av garden Fagernes på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] som hadde gitt Erik Overud lov til å hogge master i Vastaberget på den sørvestre siden. Fagernesingene mente å ha sine [[Utrast\|utraster]] her. Retten kom imidlertid til at Skansgården i langt over hevds tid hadde hatt sitt bruk i Vastaberget. De hadde opprettet finntorp, hatt kvernhus og annet alt upåtalt av Fagernesingene og dermed måtte traktene der være Skansgårdens. Etter flere edfestede vitneprov, ble det slått fast at grensen skulle gå fra Svarttjernet sørover forbi Lavelanvolden til bjerkebrua over prestens sætervei og etter bekkerislet til Lehalsemyra. På den måten ble Vastaberget ringet inn som rette eiendom til Skansgården.		I 1721 reiste eieren av Skansgården sak mot brukerne av garden Fagernes på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] som hadde gitt Erik Overud lov til å hogge master i Vastaberget på den sørvestre siden. Fagernesingene mente å ha sine [[Utrast\|utraster]] her. Retten kom imidlertid til at Skansgården i langt over hevds tid hadde hatt sitt bruk i Vastaberget. De hadde opprettet finntorp, hatt kvernhus og annet alt upåtalt av Fagernesingene og dermed måtte traktene der være Skansgårdens. Etter flere edfestede vitneprov, ble det slått fast at grensen skulle gå fra Svarttjernet sørover forbi Lavelanvolden til bjerkebrua over prestens sætervei og etter bekkerislet til Lehalsemyra. På den måten ble Vastaberget ringet inn som rette eiendom til Skansgården.

	Henrik Hansen ble etterfulgt av sin yngste sønn Henrik Henriksen født 1705.. Han var gift med Kari Knutsdatter født 1707 på Boger i Vinger. Ekteparet fikk sønnen Berger i 1731, deretter Elen i 1733, Karen i 1735, Knut i 1739 og Ingeborg i 1742.		Henrik Hansen ble etterfulgt av sin yngste sønn Henrik Henriksen født 1705. Han var gift med Kari Knutsdatter født 1707 på Boger i Vinger. Ekteparet fikk sønnen Berger i 1731, deretter Elen i 1733, Karen i 1735, Knut i 1739 og Ingeborg i 1742.

	Henrik døde 37 år gammel i 1742, og enken Kari Knutsdatter giftet seg 1750 med Erik Larsen Purainen (1705–1772) født på Øiset i Vinger som sønn av Lars Eriksen Purainen og Dorte Gulbrandsdatter. De fikk datteren Anne i 1747 og tvillingene Henrik og Erik i 1751.		Henrik døde 37 år gammel i 1742, og enken Kari Knutsdatter giftet seg 1750 med Erik Larsen Purainen (1705–1772) født på Øiset i Vinger som sønn av Lars Eriksen Purainen og Dorte Gulbrandsdatter. De fikk datteren Anne i 1747 og tvillingene Henrik og Erik i 1751.

Per tore på 20. apr. 2025 kl. 11:39

2025-04-20T11:39:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2025 kl. 11:39
Linje 5:		Linje 5:
	\| kommune = [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])		\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])
	\| gnr = 6		\| gnr =
	\| type = Nedlagt [[husmannsplass]]		\| type = Nedlagt [[husmannsplass]]
	\| sokn = Vinger		\| sokn = Vinger
	\| bnr = Umatrikulert		\| bnr = Umatrikulert under gnr. 6/2
	\| bilde = Vastaberget brønn 2021.jpg		\| bilde = Vastaberget brønn 2021.jpg
	\| bildetekst = [[Bendikstorpet under Skansgården#Vingersruta\|Vingersruta]], flyktningeruta fra årene 1942 - 1945, passerer forbi brønnen i Vastaberget. Vingersruta brukes nå som tursti, og her i Vastaberget er det mulig for turgjengerne å leske seg med kaldt og godt drikkevann. {{Byline\|Tor Solbergseter\|2021}}		\| bildetekst = [[Bendikstorpet under Skansgården#Vingersruta\|Vingersruta]], flyktningeruta fra årene 1942 - 1945, passerer forbi brønnen i Vastaberget. Vingersruta brukes nå som tursti, og her i Vastaberget er det mulig for turgjengerne å leske seg med kaldt og godt drikkevann. {{Byline\|Tor Solbergseter\|2021}}

Per tore: Avsnittet om ekteskapet mellom Lars Eriksen og Anne Cath. Rømcke er strøket etter opplysninger fra Frederick Gram siden Rønsche feilaktig er tolket Rømcke!

2025-04-08T07:40:45Z

Avsnittet om ekteskapet mellom Lars Eriksen og Anne Cath. Rømcke er strøket etter opplysninger fra Frederick Gram siden Rønsche feilaktig er tolket Rømcke!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2025 kl. 07:40
Linje 48:		Linje 48:
	Sønnen Erik Eriksen født 1784 tok over på Vastaberget etter sin far Erik Eriksen født 1751. Selv var han gift med Olea Henriksdatter født 1782 fra Korphullet øvre i Eidskog og hadde barna Kari født 1812 og Ole i 1814. Familien flyttet etter å ha blitt oppsagt i 1821, og de siste etterkommerne til Hans Henriksen født 1615 forlot dermed Vastaberget.		Sønnen Erik Eriksen født 1784 tok over på Vastaberget etter sin far Erik Eriksen født 1751. Selv var han gift med Olea Henriksdatter født 1782 fra Korphullet øvre i Eidskog og hadde barna Kari født 1812 og Ole i 1814. Familien flyttet etter å ha blitt oppsagt i 1821, og de siste etterkommerne til Hans Henriksen født 1615 forlot dermed Vastaberget.

	Verdt å merke seg er at Erik Eriksen Purainens bror, Lars Eriksen Purainen født 1797, ble skomakermester i Christiania og 22. desember 1821 gift med Anne Catrine [[Rømcke]] født omkring 1793 med foreldre Ole Eberhardt Olsen Rømcke (1770–1836) og Maren Magdalene Olsdatter Knoph. Fra samme slekt kom Hanna Rømcke (1873–1960) gift med Martinius Moe som 1907 ble eiere av Skansgården.		En ny familie overtok i Vastaberget, Erik Olsen født 1806 på Holseterbekken i Eidskog og Lisabet Halvorsdatter (1805–1880) fra [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøiden øvre]] under Skinnarbøl. De fikk barna: Halvor i 1828, Erik i 1831, Ole i 1833, Gunhild i 1836 og Anders i 1838. Familien flyttet senere til Kjernsli i Brandval.

	En ny familie overtok i Vastaberget, Erik Olsen født 1806 på Holseterbekken i Eidskog og Lisabet Halvorsdatter (1805–1880) fra [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøiden øvre]] under Skinnarbøl. De fikk barna: Halvor i 1828, Erik i 1831, Ole i 1833, Gunhild i 1836 og Anders i 1838. Familien flyttet senere til Kjernsli i Brandval.

	Ved folketellingen 1865 er det Jakob Jakobsen født 1822 som er [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|"''Husmand med Jord'']] " i Vastaberget. Han bor her med kona Anne Pedersdatter født 1820 fra [[Brandval]] og deres to barn Andrine 9 år, Inger 5 år og stesønnen Peder Arnesen 17 år.		Ved folketellingen 1865 er det Jakob Jakobsen født 1822 som er [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|"''Husmand med Jord'']] " i Vastaberget. Han bor her med kona Anne Pedersdatter født 1820 fra [[Brandval]] og deres to barn Andrine 9 år, Inger 5 år og stesønnen Peder Arnesen 17 år.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 12:39
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg\|Kartutsnittet fra 1884 viser beliggenheten til Vastaberget og [[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre (vestre)]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgården]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}		{{thumb\|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg\|Kartutsnittet fra 1884 viser beliggenheten til Vastaberget og [[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre (vestre)]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgården]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}

	[[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Vastaberget]] er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] gnr. 6/2 (Skansgård Sæterskog) på Vinger Finnskog i tidligere [[Vinger kommune]]. Sæterskogen er i nyere tid matrikulert som gnr. 7/25.		[[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Vastaberget]] er en nedlagt finnetorp og [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] gnr. 6/2 (Skansgård Sæterskog) på Vinger Finnskog i tidligere [[Vinger kommune]]. Sæterskogen er i nyere tid matrikulert som gnr. 7/25.

	Da [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]] ble tatt opp i 1686, var det bare ''en'' finsk husmann under Skansgården. Han må ha vært på Vastaberget siden dette var den eneste husmannsplassen under gården den gangen.		Da [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]] ble tatt opp i 1686, var det bare ''en'' finsk husmann under Skansgården. Han må ha vært på Vastaberget siden dette var den eneste husmannsplassen under gården den gangen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 12:36
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg\|Kartutsnittet fra 1884 viser beliggenheten til Vastaberget og [[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre (vestre)]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgården]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}		{{thumb\|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg\|Kartutsnittet fra 1884 viser beliggenheten til Vastaberget og [[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre (vestre)]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgården]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}

	[[Vastaberget ~~søndre~~ under Skansgården\|Vastaberget]] er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]].		[[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Vastaberget]] er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] gnr. 6/2 (Skansgård Sæterskog) på Vinger Finnskog i tidligere [[Vinger kommune]]. Sæterskogen er i nyere tid matrikulert som gnr. 7/25.

	Da [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]] ble tatt opp i 1686, var det bare ''en'' finsk husmann under Skansgården. Han må ha vært på Vastaberget siden dette var den eneste husmannsplassen under gården den gangen.		Da [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]] ble tatt opp i 1686, var det bare ''en'' finsk husmann under Skansgården. Han må ha vært på Vastaberget siden dette var den eneste husmannsplassen under gården den gangen.
Linje 36:		Linje 36:
	Det var også tvist om eiendomsretten til selve Vastaberget. Fra [[Gjøsegården]] var det hogd 20 [[Tylft\|tylfter]] sagtømmer i Vastaberget i 1712, men det måtte leveres til eieren av Skansgården, artillerikaptein Michael Sundt, som senere fikk skriftlig erklæring om at Gjøsegården ikke var eier av noe i Vastaberget.		Det var også tvist om eiendomsretten til selve Vastaberget. Fra [[Gjøsegården]] var det hogd 20 [[Tylft\|tylfter]] sagtømmer i Vastaberget i 1712, men det måtte leveres til eieren av Skansgården, artillerikaptein Michael Sundt, som senere fikk skriftlig erklæring om at Gjøsegården ikke var eier av noe i Vastaberget.

	I 1721 reiste eieren av Skansgården sak mot brukerne av garden Fagernes på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] som hadde gitt Erik Overud lov til å hogge master i Vastaberget på den sørvestre siden. Fagernesingene mente å ha sine [[Utrast\|utraster]] her. Retten kom imidlertid til at Skansgården i langt over hevds tid hadde hatt sitt bruk i Vastaberget. De hadde opprettet ~~finntorp~~, hatt kvernhus og annet alt upåtalt av Fagernesingene og dermed måtte traktene der være Skansgårdens. Etter flere edfestede vitneprov, ble det slått fast at grensen skulle gå fra Svarttjernet sørover forbi Lavelanvolden til bjerkebrua over prestens sætervei og etter bekkerislet til Lehalsemyra. På den måten ble Vastaberget ringet inn som rette eiendom til Skansgården.		I 1721 reiste eieren av Skansgården sak mot brukerne av garden Fagernes på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] som hadde gitt Erik Overud lov til å hogge master i Vastaberget på den sørvestre siden. Fagernesingene mente å ha sine [[Utrast\|utraster]] her. Retten kom imidlertid til at Skansgården i langt over hevds tid hadde hatt sitt bruk i Vastaberget. De hadde opprettet finnetorp, hatt kvernhus og annet alt upåtalt av Fagernesingene og dermed måtte traktene der være Skansgårdens. Etter flere edfestede vitneprov, ble det slått fast at grensen skulle gå fra Svarttjernet sørover forbi Lavelanvolden til bjerkebrua over prestens sætervei og etter bekkerislet til Lehalsemyra. På den måten ble Vastaberget ringet inn som rette eiendom til Skansgården.

	Henrik Hansen ble etterfulgt av sin yngste sønn Henrik Henriksen født 1705. Han var gift med Kari Knutsdatter født 1707 på Boger i Vinger. Ekteparet fikk sønnen Berger i 1731, deretter Elen i 1733, Karen i 1735, Knut i 1739 og Ingeborg i 1742.		Henrik Hansen ble etterfulgt av sin yngste sønn Henrik Henriksen født 1705. Han var gift med Kari Knutsdatter født 1707 på Boger i Vinger. Ekteparet fikk sønnen Berger i 1731, deretter Elen i 1733, Karen i 1735, Knut i 1739 og Ingeborg i 1742.