Vaterland (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Oslo byleksikon 2000

2024-10-17T08:03:47Z

Robot: Erstatter mal: Oslo byleksikon 2000

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 08:03
Linje 54:		Linje 54:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article156735-961.html Ellen Røsjø: "Det gamle Vaterland", Oslo Byarkivs nettsted]		* [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article156735-961.html Ellen Røsjø: "Det gamle Vaterland", Oslo Byarkivs nettsted]
	* {{Oslo byleksikon 2000}}		* Knut Are Tvedt (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011300087}}

	{{brugata}}		{{brugata}}

PaulVIF på 5. aug. 2024 kl. 13:06

2024-08-05T13:06:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 13:06
Linje 15:		Linje 15:
	Det var en jordvei her i [[middelalderen]], som lå under [[Åros (Oslo)\|Åros]], og fra 1400-tallet under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]].		Det var en jordvei her i [[middelalderen]], som lå under [[Åros (Oslo)\|Åros]], og fra 1400-tallet under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]].

	Opprinnelig var Vaterland en forstad til Christiania, der tømmer ble skipet ut. Fram til 1700-tallet var mesteparten av området fjord (vannlinja lå høyere opp enn den gjør i dag) eller sump - vasstrukket land, eller ''Waterland'' på nederlandsk. Navnet kom i bruk på 1600-tallet under trelasthandelen med nederlenderne. Området var ikke omfattet av ~~murtvangen~~, siden det lå utenfor bygrensa, og arbeidsfolk kunne derfor bygge husene sine av tre her, noe som var langt billigere og mer tilgjengelig for dem enn mur. Bebyggelse langs Akerselva kom før Christiania ble anlagt etter [[Bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]]. Hovedinnfartsveien fra øst til den nye byen gikk over [[Vaterlands bru]] fra [[1654]].		Opprinnelig var Vaterland en forstad til Christiania, der tømmer ble skipet ut. Fram til 1700-tallet var mesteparten av området fjord (vannlinja lå høyere opp enn den gjør i dag) eller sump - vasstrukket land, eller ''Waterland'' på nederlandsk. Navnet kom i bruk på 1600-tallet under trelasthandelen med nederlenderne. Området var ikke omfattet av [[murtvang]]en, siden det lå utenfor bygrensa, og arbeidsfolk kunne derfor bygge husene sine av tre her, noe som var langt billigere og mer tilgjengelig for dem enn mur. Bebyggelse langs Akerselva kom før Christiania ble anlagt etter [[Bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]]. Hovedinnfartsveien fra øst til den nye byen gikk over [[Vaterlands bru]] fra [[1654]].

	Den fattigslige bebyggelsen ble brent på stattholder [[Nils Trolle]]s befaling i 1658<ref>Røsjø</ref>. Men det tok ikke lang tid før husene ble erstattet av nye - bondehandelsgårder, småbedrifter, bordeller og annet. Det meste av bebyggelsen kom som følge av en gradvis oppfylling av [[Bjørvika]] i årene 1670 til 1760. I utkanten av strøket kom det mer velstelt bebyggelse av hovedsakelig håndverkere og [[Høker\|høkere]].		Den fattigslige bebyggelsen ble brent på stattholder [[Nils Trolle]]s befaling i 1658<ref>Røsjø</ref>. Men det tok ikke lang tid før husene ble erstattet av nye - bondehandelsgårder, småbedrifter, bordeller og annet. Det meste av bebyggelsen kom som følge av en gradvis oppfylling av [[Bjørvika]] i årene 1670 til 1760. I utkanten av strøket kom det mer velstelt bebyggelse av hovedsakelig håndverkere og [[Høker\|høkere]].

Rool på 21. jun. 2023 kl. 15:10

2023-06-21T15:10:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 15:10
Linje 19:		Linje 19:
	Den fattigslige bebyggelsen ble brent på stattholder [[Nils Trolle]]s befaling i 1658<ref>Røsjø</ref>. Men det tok ikke lang tid før husene ble erstattet av nye - bondehandelsgårder, småbedrifter, bordeller og annet. Det meste av bebyggelsen kom som følge av en gradvis oppfylling av [[Bjørvika]] i årene 1670 til 1760. I utkanten av strøket kom det mer velstelt bebyggelse av hovedsakelig håndverkere og [[Høker\|høkere]].		Den fattigslige bebyggelsen ble brent på stattholder [[Nils Trolle]]s befaling i 1658<ref>Røsjø</ref>. Men det tok ikke lang tid før husene ble erstattet av nye - bondehandelsgårder, småbedrifter, bordeller og annet. Det meste av bebyggelsen kom som følge av en gradvis oppfylling av [[Bjørvika]] i årene 1670 til 1760. I utkanten av strøket kom det mer velstelt bebyggelse av hovedsakelig håndverkere og [[Høker\|høkere]].

	[[Bordtomtbrannen i Christiania 1819\|Bordtomtbrannen i Christiania 4. mai 1819]] medførte at at noen hus på Vaterland brant opp.		[[Bordtomtbrannen i Christiania 1819\|Bordtomtbrannen i Christiania 4. mai 1819]] medførte at noen hus på Vaterland brant opp.

	== Institusjoner ==		== Institusjoner ==

PaulVIF på 1. apr. 2023 kl. 09:45

2023-04-01T09:45:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2023 kl. 09:45
Linje 29:		Linje 29:

	== Sanering ==		== Sanering ==
	Rundt år 1900 var [[Laddevin\|laddevinshandelen]] på Vaterland berykta, og mange av Vaterlands gårdeiere organiserte seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper, noe som skal ha vart til så sent som 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250.</ref> Området ble fullstendig sanert tidlig på 1960-tallet, og også gateløpene ble fullstendig forandret, samtidig som at Akerselva gjennom de nedre delene av dette området ble lagt i kulvert. Dette gjør at det tidligere bylandskapet er vanskelig å lese.		Rundt år 1900 var [[Laddevin\|laddevinshandelen]] på Vaterland berykta, og mange av Vaterlands gårdeiere organiserte seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper, noe som skal ha vart til så sent som 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250.</ref> Området ble fullstendig sanert tidlig på 1960-tallet, og også gateløpene ble fullstendig forandret, samtidig som at Akerselva gjennom de nedre delene av dette området ble lagt i [[kulvert]]. Dette gjør at det tidligere bylandskapet er vanskelig å lese.

	Av de opprinnelige gateløpene er det hovedsakelig bare de omkransende gatene som fortsatt eksisterer. I tillegg er [[Lybekkergata]] og [[Biskop Gunnerus' gate]] videreført og forlenget inn i det nye byområdet fra nord og vest, og [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] inn fra øst, slik at disse idag møtes i en rundkjøring ved den nye [[Sonja Henies plass]], midt i den tidligere [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]].		Av de opprinnelige gateløpene er det hovedsakelig bare de omkransende gatene som fortsatt eksisterer. I tillegg er [[Lybekkergata]] og [[Biskop Gunnerus' gate]] videreført og forlenget inn i det nye byområdet fra nord og vest, og [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] inn fra øst, slik at disse idag møtes i en rundkjøring ved den nye [[Sonja Henies plass]], midt i den tidligere [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]].

PaulVIF på 1. mar. 2022 kl. 14:36

2022-03-01T14:36:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2022 kl. 14:36
Linje 57:		Linje 57:

	{{brugata}}		{{brugata}}
			{{Artikkelkoord\|59.91317\|N\|10.75709\|Ø}}
	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Vaterland (Oslo)\| ]]		[[Kategori:Vaterland (Oslo)\| ]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	{{F1}}		{{F1}}{{bm}}

Aslak Kittelsen: /* Avgrensning */

2021-03-31T11:22:15Z

Avgrensning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2021 kl. 11:22
Linje 10:		Linje 10:
	<onlyinclude>Mot sør grenset strøket til [[Bordtomtene (Oslo)\|bordtomtene]]. Da [[Hovedbanen]] og [[Østbanestasjonen]] kom i 1854 og fortrengte bordtomtene til andre siden av Akerselva, dannet stasjonen og sporområdene avgrensningen mot sør. Samtidig ble [[Jernbanegata (Oslo)\|Jernbanegata]] opparbeidet langs jernbaneanleggene fram til [[Nylandsveien (langs Akerselva)\|Nylandsveien]] og Akerselva. Denne, samt den parallelle [[Tomtegata (Oslo)\|Tomtegata]] gikk igjennom dagens [[Oslo Sentralstasjon]].		<onlyinclude>Mot sør grenset strøket til [[Bordtomtene (Oslo)\|bordtomtene]]. Da [[Hovedbanen]] og [[Østbanestasjonen]] kom i 1854 og fortrengte bordtomtene til andre siden av Akerselva, dannet stasjonen og sporområdene avgrensningen mot sør. Samtidig ble [[Jernbanegata (Oslo)\|Jernbanegata]] opparbeidet langs jernbaneanleggene fram til [[Nylandsveien (langs Akerselva)\|Nylandsveien]] og Akerselva. Denne, samt den parallelle [[Tomtegata (Oslo)\|Tomtegata]] gikk igjennom dagens [[Oslo Sentralstasjon]].

	I Amund Hellands verk ''[[Norges land og folk]] : topografisk-statistisk beskrevet'' fra 1917 defineres Vaterland som «strekningen syd-øst for Storgaten og vest for Akerselven, mot syd begrænset af Jernbanetorvet og Jernbanegaten. Til Vaterland regnes imidlertid ogsaa en strækning paa østsiden af Akerselven, hvor Torvhallen og det kommunale slagteri ligger.»</onlyinclude><ref>Helland, Amund 1917: Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet: topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania, bind I side 166. ~~[http://www.~~nb.no~~/nbsok/nb/fe7facd807d7264941fd62dc4c246c68?index=1#175]~~</ref> <onlyinclude> Man kan med andre ord regne med at i 1917 omfattet Vaterland områder både på øst- og vestsiden av dagens [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]].</onlyinclude>		I Amund Hellands verk ''[[Norges land og folk]] : topografisk-statistisk beskrevet'' fra 1917 defineres Vaterland som «strekningen syd-øst for Storgaten og vest for Akerselven, mot syd begrænset af Jernbanetorvet og Jernbanegaten. Til Vaterland regnes imidlertid ogsaa en strækning paa østsiden af Akerselven, hvor Torvhallen og det kommunale slagteri ligger.»</onlyinclude><ref>Helland, Amund 1917: ''Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet: topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania'', bind I side 166. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120401096}}.</ref> <onlyinclude> Man kan med andre ord regne med at i 1917 omfattet Vaterland områder både på øst- og vestsiden av dagens [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]].</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==

Aslak Kittelsen: /* Avgrensning */

2021-03-31T11:15:19Z

Avgrensning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2021 kl. 11:15
Linje 10:		Linje 10:
	<onlyinclude>Mot sør grenset strøket til [[Bordtomtene (Oslo)\|bordtomtene]]. Da [[Hovedbanen]] og [[Østbanestasjonen]] kom i 1854 og fortrengte bordtomtene til andre siden av Akerselva, dannet stasjonen og sporområdene avgrensningen mot sør. Samtidig ble [[Jernbanegata (Oslo)\|Jernbanegata]] opparbeidet langs jernbaneanleggene fram til [[Nylandsveien (langs Akerselva)\|Nylandsveien]] og Akerselva. Denne, samt den parallelle [[Tomtegata (Oslo)\|Tomtegata]] gikk igjennom dagens [[Oslo Sentralstasjon]].		<onlyinclude>Mot sør grenset strøket til [[Bordtomtene (Oslo)\|bordtomtene]]. Da [[Hovedbanen]] og [[Østbanestasjonen]] kom i 1854 og fortrengte bordtomtene til andre siden av Akerselva, dannet stasjonen og sporområdene avgrensningen mot sør. Samtidig ble [[Jernbanegata (Oslo)\|Jernbanegata]] opparbeidet langs jernbaneanleggene fram til [[Nylandsveien (langs Akerselva)\|Nylandsveien]] og Akerselva. Denne, samt den parallelle [[Tomtegata (Oslo)\|Tomtegata]] gikk igjennom dagens [[Oslo Sentralstasjon]].

	I Amund Hellands verk ''Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet'' fra 1917 defineres Vaterland som «strekningen syd-øst for Storgaten og vest for Akerselven, mot syd begrænset af Jernbanetorvet og Jernbanegaten. Til Vaterland regnes imidlertid ogsaa en strækning paa østsiden af Akerselven, hvor Torvhallen og det kommunale slagteri ligger.»</onlyinclude><ref>Helland, Amund 1917: Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet: topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania, bind I side 166. [http://www.nb.no/nbsok/nb/fe7facd807d7264941fd62dc4c246c68?index=1#175]</ref> <onlyinclude> Man kan med andre ord regne med at i 1917 omfattet Vaterland områder både på øst- og vestsiden av dagens [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]].</onlyinclude>		I Amund Hellands verk ''[[Norges land og folk]] : topografisk-statistisk beskrevet'' fra 1917 defineres Vaterland som «strekningen syd-øst for Storgaten og vest for Akerselven, mot syd begrænset af Jernbanetorvet og Jernbanegaten. Til Vaterland regnes imidlertid ogsaa en strækning paa østsiden af Akerselven, hvor Torvhallen og det kommunale slagteri ligger.»</onlyinclude><ref>Helland, Amund 1917: Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet: topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania, bind I side 166. [http://www.nb.no/nbsok/nb/fe7facd807d7264941fd62dc4c246c68?index=1#175]</ref> <onlyinclude> Man kan med andre ord regne med at i 1917 omfattet Vaterland områder både på øst- og vestsiden av dagens [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]].</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==

PaulVIF på 5. aug. 2019 kl. 07:25

2019-08-05T07:25:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2019 kl. 07:25
Linje 24:		Linje 24:
	Vaterland ble innlemmet i byen i 1839, men strøket ble stadig mer preget av forfall. Den første [[Vaterland skole]] en fattig- og allmueskole ble opprettet i 1806, men lagt ned igjen i 1861 da [[Møllergata skole]] åpnet. Ny skole kom i [[1873]] i nytt skolebygg ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)\|Sukkerhusgata]], tegnet av [[Henrik Thrap-Meyer]].		Vaterland ble innlemmet i byen i 1839, men strøket ble stadig mer preget av forfall. Den første [[Vaterland skole]] en fattig- og allmueskole ble opprettet i 1806, men lagt ned igjen i 1861 da [[Møllergata skole]] åpnet. Ny skole kom i [[1873]] i nytt skolebygg ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)\|Sukkerhusgata]], tegnet av [[Henrik Thrap-Meyer]].

	Daginstitusjonen [[Vaterland børneasyl]] åpnet i 1838, og ble liggende i strøket helt fram til 1933, først på [[Vaterlands torg]] og fra 1847 i [[Tomtegata (Oslo)\|Tomtegata]] 10. Dette var et av byens, med forsteder, første barneasyl og forløper til dagens barnehager.		Daginstitusjonen [[Vaterland børneasyl]] åpnet i 1838, og ble liggende i strøket helt fram til 1933, først på [[Vaterlands torg]] og fra 1847 i [[Tomtegata (Oslo)\|Tomtegata]] 10. Dette var et av byens, med forsteder, første [[barneasyl]] og forløper til dagens barnehager.

	[[Vaterland småkirke]] åpnet i 1899 med opprinnelig adresse [[Søberggangen]] 1. Søberggangen lå som en forlengelse av [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]], og da Søberggangen senere ble en del av Vognmannsgata fikk kirken adresse Vognmannsgata 25. Mot slutten av 1800-tallet ble det under byggeboomen fram til [[Kristianiakrakket]] i 1899 reist endel trangbodde leiegårder og tunge industribygg.		[[Vaterland småkirke]] åpnet i 1899 med opprinnelig adresse [[Søberggangen]] 1. Søberggangen lå som en forlengelse av [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]], og da Søberggangen senere ble en del av Vognmannsgata fikk kirken adresse Vognmannsgata 25. Mot slutten av 1800-tallet ble det under byggeboomen fram til [[Kristianiakrakket]] i 1899 reist endel trangbodde leiegårder og tunge industribygg.

PaulVIF på 19. apr. 2019 kl. 13:19

2019-04-19T13:19:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2019 kl. 13:19
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Vaterland sett fra hotell Viking 1958.jpg\|Vaterland og [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] sett fra [[Hotell Viking (Oslo)\|Hotell Viking]] i 1958. Fra [[Østbanestasjonen]] sees husrekka mot torget i [[Jernbanegata (Oslo)\|Jernbanegata]] og [[Tomtegata (Oslo)\|Tomtegata]] (dagens [[Oslo sentralstasjon]] med Byporten), [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]] med trikken (omtrent dagens [[Biskop Gunnerus' gate]]). Til venstre [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]] (dagens [[Oslo City]]).\|[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Vaterland sett fra hotell Viking 1958.jpg\|Vaterland og [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] sett fra [[Hotell Viking (Oslo)\|Hotell Viking]] i 1958. Fra [[Østbanestasjonen]] sees husrekka mot torget i [[Jernbanegata (Oslo)\|Jernbanegata]] og [[Tomtegata (Oslo)\|Tomtegata]] (dagens [[Oslo sentralstasjon]] med Byporten), [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]] med trikken (omtrent dagens [[Biskop Gunnerus' gate]]). Til venstre [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]] (dagens [[Oslo City]]).\|[[Oslo Museum]]}}
	{{thumb\|Oslo kart 1840.jpg\|Vaterland og bordtomtene på et kart fra 1840.}}		{{thumb\|Oslo kart 1840.jpg\|Vaterland og bordtomtene på et kart fra 1840.}}
			{{thumb\|Tomtengaden Søborg.jpg\|[[Tomtegata (Oslo)\|Tomtegata]] sett fra [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]].<br><small>[[Xylografi]] av [[Andreas Ludvig Søborg]]/[[Oslo Museum]] (1878)</small>}}
	{{thumb\|Rødfyllgata Fritz Holland 1936.jpg\|Hjørnet [[Rødfyllgata]] og [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]], hvor [[Oslo Plaza Hotel]] ligger idag.\|[[Fritz Holland]] (1936)}}		{{thumb\|Rødfyllgata Fritz Holland 1936.jpg\|Hjørnet [[Rødfyllgata]] og [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]], hvor [[Oslo Plaza Hotel]] ligger idag.\|[[Fritz Holland]] (1936)}}
	<onlyinclude>'''[[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]]''' (tidligere lokal uttale ''Vatt'land'') er navnet på strøkene mellom [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]], [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] og [[Akerselva]] i [[Oslo]], man kan med andre ord kanskje si at det er den sørvestligste delen av det som i nyere tid gjerne blir omtalt som [[Grønland (Oslo)\|Grønland]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]]''' (tidligere lokal uttale ''Vatt'land'') er navnet på strøkene mellom [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]], [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] og [[Akerselva]] i [[Oslo]], man kan med andre ord kanskje si at det er den sørvestligste delen av det som i nyere tid gjerne blir omtalt som [[Grønland (Oslo)\|Grønland]].</onlyinclude>

Cnyborg: F1

2018-09-11T05:46:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2018 kl. 05:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vaterland1900.jpg\|Kart over Vaterland fra 1900. Trehusbebyggelse i gult, [[bindingsverk]] i oransje og murbygninger i rosa.\|[[Oslo byarkiv]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vaterland1900.jpg\|Kart over Vaterland fra 1900. Trehusbebyggelse i gult, [[bindingsverk]] i oransje og murbygninger i rosa.\|[[Oslo byarkiv]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Vaterland sett fra hotell Viking 1958.jpg\|Vaterland og [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] sett fra [[Hotell Viking (Oslo)\|Hotell Viking]] i 1958. Fra [[Østbanestasjonen]] sees husrekka mot torget i [[Jernbanegata (Oslo)\|Jernbanegata]] og [[Tomtegata (Oslo)\|Tomtegata]] (dagens [[Oslo sentralstasjon]] med Byporten), [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]] med trikken (omtrent dagens [[Biskop Gunnerus' gate]]). Til venstre [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]] (dagens [[Oslo City]]).\|[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Vaterland sett fra hotell Viking 1958.jpg\|Vaterland og [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] sett fra [[Hotell Viking (Oslo)\|Hotell Viking]] i 1958. Fra [[Østbanestasjonen]] sees husrekka mot torget i [[Jernbanegata (Oslo)\|Jernbanegata]] og [[Tomtegata (Oslo)\|Tomtegata]] (dagens [[Oslo sentralstasjon]] med Byporten), [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]] med trikken (omtrent dagens [[Biskop Gunnerus' gate]]). Til venstre [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]] (dagens [[Oslo City]]).\|[[Oslo Museum]]}}
	{{thumb\|Oslo kart 1840.jpg\|Vaterland og bordtomtene på et kart fra 1840.}}		{{thumb\|Oslo kart 1840.jpg\|Vaterland og bordtomtene på et kart fra 1840.}}
	{{thumb\|Rødfyllgata Fritz Holland 1936.jpg\|Hjørnet [[Rødfyllgata]] og [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]], hvor [[Oslo Plaza Hotel]] ligger idag.\|[[Fritz Holland]] (1936)}}		{{thumb\|Rødfyllgata Fritz Holland 1936.jpg\|Hjørnet [[Rødfyllgata]] og [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]], hvor [[Oslo Plaza Hotel]] ligger idag.\|[[Fritz Holland]] (1936)}}
	'''[[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]]''' (tidligere lokal uttale ''Vatt'land'') er navnet på strøkene mellom [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]], [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] og [[Akerselva]] i [[Oslo]], man kan med andre ord kanskje si at det er den sørvestligste delen av det som i nyere tid gjerne blir omtalt som [[Grønland (Oslo)\|Grønland]].		<onlyinclude>'''[[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]]''' (tidligere lokal uttale ''Vatt'land'') er navnet på strøkene mellom [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]], [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] og [[Akerselva]] i [[Oslo]], man kan med andre ord kanskje si at det er den sørvestligste delen av det som i nyere tid gjerne blir omtalt som [[Grønland (Oslo)\|Grønland]].</onlyinclude>

	== Avgrensning ==		== Avgrensning ==
	Mot sør grenset strøket til [[Bordtomtene (Oslo)\|bordtomtene]]. Da [[Hovedbanen]] og [[Østbanestasjonen]] kom i 1854 og fortrengte bordtomtene til andre siden av Akerselva, dannet stasjonen og sporområdene avgrensningen mot sør. Samtidig ble [[Jernbanegata (Oslo)\|Jernbanegata]] opparbeidet langs jernbaneanleggene fram til [[Nylandsveien (langs Akerselva)\|Nylandsveien]] og Akerselva. Denne, samt den parallelle [[Tomtegata (Oslo)\|Tomtegata]] gikk igjennom dagens [[Oslo Sentralstasjon]].

	I Amund Hellands verk ''Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet'' fra 1917 defineres Vaterland som «strekningen syd-øst for Storgaten og vest for Akerselven, mot syd begrænset af Jernbanetorvet og Jernbanegaten. Til Vaterland regnes imidlertid ogsaa en strækning paa østsiden af Akerselven, hvor Torvhallen og det kommunale slagteri ligger.»<ref>Helland, Amund 1917: Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet: topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania, bind I side 166. [http://www.nb.no/nbsok/nb/fe7facd807d7264941fd62dc4c246c68?index=1#175]</ref> Man kan med andre ord regne med at i 1917 omfattet Vaterland områder både på øst- og vestsiden av dagens [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]].		<onlyinclude>Mot sør grenset strøket til [[Bordtomtene (Oslo)\|bordtomtene]]. Da [[Hovedbanen]] og [[Østbanestasjonen]] kom i 1854 og fortrengte bordtomtene til andre siden av Akerselva, dannet stasjonen og sporområdene avgrensningen mot sør. Samtidig ble [[Jernbanegata (Oslo)\|Jernbanegata]] opparbeidet langs jernbaneanleggene fram til [[Nylandsveien (langs Akerselva)\|Nylandsveien]] og Akerselva. Denne, samt den parallelle [[Tomtegata (Oslo)\|Tomtegata]] gikk igjennom dagens [[Oslo Sentralstasjon]].

			I Amund Hellands verk ''Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet'' fra 1917 defineres Vaterland som «strekningen syd-øst for Storgaten og vest for Akerselven, mot syd begrænset af Jernbanetorvet og Jernbanegaten. Til Vaterland regnes imidlertid ogsaa en strækning paa østsiden af Akerselven, hvor Torvhallen og det kommunale slagteri ligger.»</onlyinclude><ref>Helland, Amund 1917: Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet: topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania, bind I side 166. [http://www.nb.no/nbsok/nb/fe7facd807d7264941fd62dc4c246c68?index=1#175]</ref> <onlyinclude> Man kan med andre ord regne med at i 1917 omfattet Vaterland områder både på øst- og vestsiden av dagens [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]].</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==
Linje 60:		Linje 61:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{F1}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 13:06
Linje 15:		Linje 15:
	Det var en jordvei her i [[middelalderen]], som lå under [[Åros (Oslo)\|Åros]], og fra 1400-tallet under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]].		Det var en jordvei her i [[middelalderen]], som lå under [[Åros (Oslo)\|Åros]], og fra 1400-tallet under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]].

	Opprinnelig var Vaterland en forstad til Christiania, der tømmer ble skipet ut. Fram til 1700-tallet var mesteparten av området fjord (vannlinja lå høyere opp enn den gjør i dag) eller sump - vasstrukket land, eller ''Waterland'' på nederlandsk. Navnet kom i bruk på 1600-tallet under trelasthandelen med nederlenderne. Området var ikke omfattet av ~~murtvangen~~, siden det lå utenfor bygrensa, og arbeidsfolk kunne derfor bygge husene sine av tre her, noe som var langt billigere og mer tilgjengelig for dem enn mur. Bebyggelse langs Akerselva kom før Christiania ble anlagt etter [[Bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]]. Hovedinnfartsveien fra øst til den nye byen gikk over [[Vaterlands bru]] fra [[1654]].		Opprinnelig var Vaterland en forstad til Christiania, der tømmer ble skipet ut. Fram til 1700-tallet var mesteparten av området fjord (vannlinja lå høyere opp enn den gjør i dag) eller sump - vasstrukket land, eller ''Waterland'' på nederlandsk. Navnet kom i bruk på 1600-tallet under trelasthandelen med nederlenderne. Området var ikke omfattet av [[murtvang]]en, siden det lå utenfor bygrensa, og arbeidsfolk kunne derfor bygge husene sine av tre her, noe som var langt billigere og mer tilgjengelig for dem enn mur. Bebyggelse langs Akerselva kom før Christiania ble anlagt etter [[Bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]]. Hovedinnfartsveien fra øst til den nye byen gikk over [[Vaterlands bru]] fra [[1654]].

	Den fattigslige bebyggelsen ble brent på stattholder [[Nils Trolle]]s befaling i 1658<ref>Røsjø</ref>. Men det tok ikke lang tid før husene ble erstattet av nye - bondehandelsgårder, småbedrifter, bordeller og annet. Det meste av bebyggelsen kom som følge av en gradvis oppfylling av [[Bjørvika]] i årene 1670 til 1760. I utkanten av strøket kom det mer velstelt bebyggelse av hovedsakelig håndverkere og [[Høker\|høkere]].		Den fattigslige bebyggelsen ble brent på stattholder [[Nils Trolle]]s befaling i 1658<ref>Røsjø</ref>. Men det tok ikke lang tid før husene ble erstattet av nye - bondehandelsgårder, småbedrifter, bordeller og annet. Det meste av bebyggelsen kom som følge av en gradvis oppfylling av [[Bjørvika]] i årene 1670 til 1760. I utkanten av strøket kom det mer velstelt bebyggelse av hovedsakelig håndverkere og [[Høker\|høkere]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2019 kl. 07:25
Linje 24:		Linje 24:
	Vaterland ble innlemmet i byen i 1839, men strøket ble stadig mer preget av forfall. Den første [[Vaterland skole]] en fattig- og allmueskole ble opprettet i 1806, men lagt ned igjen i 1861 da [[Møllergata skole]] åpnet. Ny skole kom i [[1873]] i nytt skolebygg ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)\|Sukkerhusgata]], tegnet av [[Henrik Thrap-Meyer]].		Vaterland ble innlemmet i byen i 1839, men strøket ble stadig mer preget av forfall. Den første [[Vaterland skole]] en fattig- og allmueskole ble opprettet i 1806, men lagt ned igjen i 1861 da [[Møllergata skole]] åpnet. Ny skole kom i [[1873]] i nytt skolebygg ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)\|Sukkerhusgata]], tegnet av [[Henrik Thrap-Meyer]].

	Daginstitusjonen [[Vaterland børneasyl]] åpnet i 1838, og ble liggende i strøket helt fram til 1933, først på [[Vaterlands torg]] og fra 1847 i [[Tomtegata (Oslo)\|Tomtegata]] 10. Dette var et av byens, med forsteder, første barneasyl og forløper til dagens barnehager.		Daginstitusjonen [[Vaterland børneasyl]] åpnet i 1838, og ble liggende i strøket helt fram til 1933, først på [[Vaterlands torg]] og fra 1847 i [[Tomtegata (Oslo)\|Tomtegata]] 10. Dette var et av byens, med forsteder, første [[barneasyl]] og forløper til dagens barnehager.

	[[Vaterland småkirke]] åpnet i 1899 med opprinnelig adresse [[Søberggangen]] 1. Søberggangen lå som en forlengelse av [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]], og da Søberggangen senere ble en del av Vognmannsgata fikk kirken adresse Vognmannsgata 25. Mot slutten av 1800-tallet ble det under byggeboomen fram til [[Kristianiakrakket]] i 1899 reist endel trangbodde leiegårder og tunge industribygg.		[[Vaterland småkirke]] åpnet i 1899 med opprinnelig adresse [[Søberggangen]] 1. Søberggangen lå som en forlengelse av [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]], og da Søberggangen senere ble en del av Vognmannsgata fikk kirken adresse Vognmannsgata 25. Mot slutten av 1800-tallet ble det under byggeboomen fram til [[Kristianiakrakket]] i 1899 reist endel trangbodde leiegårder og tunge industribygg.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2019 kl. 13:19
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Vaterland sett fra hotell Viking 1958.jpg\|Vaterland og [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] sett fra [[Hotell Viking (Oslo)\|Hotell Viking]] i 1958. Fra [[Østbanestasjonen]] sees husrekka mot torget i [[Jernbanegata (Oslo)\|Jernbanegata]] og [[Tomtegata (Oslo)\|Tomtegata]] (dagens [[Oslo sentralstasjon]] med Byporten), [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]] med trikken (omtrent dagens [[Biskop Gunnerus' gate]]). Til venstre [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]] (dagens [[Oslo City]]).\|[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Vaterland sett fra hotell Viking 1958.jpg\|Vaterland og [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] sett fra [[Hotell Viking (Oslo)\|Hotell Viking]] i 1958. Fra [[Østbanestasjonen]] sees husrekka mot torget i [[Jernbanegata (Oslo)\|Jernbanegata]] og [[Tomtegata (Oslo)\|Tomtegata]] (dagens [[Oslo sentralstasjon]] med Byporten), [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]] med trikken (omtrent dagens [[Biskop Gunnerus' gate]]). Til venstre [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]] (dagens [[Oslo City]]).\|[[Oslo Museum]]}}
	{{thumb\|Oslo kart 1840.jpg\|Vaterland og bordtomtene på et kart fra 1840.}}		{{thumb\|Oslo kart 1840.jpg\|Vaterland og bordtomtene på et kart fra 1840.}}
			{{thumb\|Tomtengaden Søborg.jpg\|[[Tomtegata (Oslo)\|Tomtegata]] sett fra [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]].<br><small>[[Xylografi]] av [[Andreas Ludvig Søborg]]/[[Oslo Museum]] (1878)</small>}}
	{{thumb\|Rødfyllgata Fritz Holland 1936.jpg\|Hjørnet [[Rødfyllgata]] og [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]], hvor [[Oslo Plaza Hotel]] ligger idag.\|[[Fritz Holland]] (1936)}}		{{thumb\|Rødfyllgata Fritz Holland 1936.jpg\|Hjørnet [[Rødfyllgata]] og [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]], hvor [[Oslo Plaza Hotel]] ligger idag.\|[[Fritz Holland]] (1936)}}
	<onlyinclude>'''[[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]]''' (tidligere lokal uttale ''Vatt'land'') er navnet på strøkene mellom [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]], [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] og [[Akerselva]] i [[Oslo]], man kan med andre ord kanskje si at det er den sørvestligste delen av det som i nyere tid gjerne blir omtalt som [[Grønland (Oslo)\|Grønland]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]]''' (tidligere lokal uttale ''Vatt'land'') er navnet på strøkene mellom [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]], [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] og [[Akerselva]] i [[Oslo]], man kan med andre ord kanskje si at det er den sørvestligste delen av det som i nyere tid gjerne blir omtalt som [[Grønland (Oslo)\|Grønland]].</onlyinclude>