Vaterland 1801 48 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Omdirigerte siden til Brugata 17 (Oslo)

2021-07-05T06:30:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2021 kl. 06:30
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Flett}}~~		#OMDIRIGERING[[Brugata 17 (Oslo)]]
	Brugata 17 ~~var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til Storgaden 48.~~

	~~== Beskrivelse av tomten rundt midten av 1700-tallet ==~~
	I branntaksten fra 1763 står Georg Henrichsen Meyer oppført som eier av tomten, og den ble taksert til 1330 riksdaler. Det fantes en hovedbygning her, bygd av lafteverk og bestående av to etasjer. Ellers fantes det en bakbygning på to etasjer, en bygning på en etasje som var innrettet til stall og fjøs, enda en bygning på en etasje som var innrettet til stall, med spiltau, og en bygning i bakgården som var en og en halv etasje høy og innredet til bake- og bryggerhus. Alle disse bygningene var bygd av lafteverk, bortsett fra stallen som var en bindingsverksbygning. Det var også en sjøbod ved elven, som var en og en halv etasje høy.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/83733/63 SAO, Norges brannkasse, branntakster Oslo, F/Fa/L0001: Branntakstprotokoll, 1755-1806], hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet]</ref> I 1766 hadde madame Meyer overtatt ansvaret som eier av tomten og verdien hadde sunket til 970 riksdaler.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/83063/103 SAO, Kristiania stiftamt, I/Ia/L0001: Branntakster, 1766-1767], hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet]. En transkribert versjon finnes også på [https://databaser.tidvis.no/fireInsurance/assessment.jsp?id=13093&rn=5&rc=2115334570&index=0 databaser.tidvis.no]</ref>

	~~== Beskrivelse av tomten rundt 1800 ==~~
	I branntaksten fra 1797 presiseres det at eieren av tomten nå var kjøpmann Nicolay Bøgh, og den ble taksert til 1600 riksdaler. Hovedbygningen var bygd av bindingsverk og mur, og bestod av to etasjer. I bygningen fantes det blant annet to værelser, et i første etasje og et i andre etasje. Det øverste værelset var malt, og det nederste var både malt og gipset. Det fantes også et kammer i første etasje, og en bjelkekjeller under bygningen. Mot gården var det en svalgang.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/83733/215 SAO, Norges brannkasse, branntakster Oslo, F/Fa/L0001: Branntakstprotokoll, 1755-1806], hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet]</ref>

	I 1818 var det fortsatt Nicolay Bøgh som eide tomten, men verdien hadde nå gått opp til 12810 spesidaler.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/83072/454 SAO, Kristiania magistrat, L/La/Lac/L0005: Branntakster, 1817-1819], hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet]</ref> Branntaksten fra 1818 gir en ganske detaljert beskrivelse av bygningene på tomten:

	* Hovedbygningen var av bindingsverk og mur, og bestod av to etasjer. Under bygningen var det tre bjelkekjellere. I første etasje var det ett portrom, en krambod, fire værelser, ett kjøkken med stekeovn og komfyrer, en gang og trapper. I andre etasje var det fem værelser og en gang. Ellers var det åtte treetasjes kakkelovner og en toetasjes kakkelovn i bygningen.
	* Det fantes også en bygning på vestre side av gården, som vendte ut mot Fjerdingen (Christian Krohgs gate). Denne bygningen var av bindingsverk og mur, og bestod av to etasjer. Det var to bjelkekjellere under bygningen, og i første etasje var det ett værelse, ett bryggerhus med bakerovn, ett spiskammer og en trapp. I andre etasje var det ett værelse, to pakboder og en åpen svalgang. Ellers var det en treetasjes og en toetasjes kakkelovn i bygningen.
	* Den tredje bygningen på tomten var også vendt ut mot Fjerdingen. Denne bygningen var en og en halv etasje høy, og bygd av lafteverk og planker. Det fantes to værelser her og ett portrom samt en bjelkekjeller under bygningen. Det var også en toetasjes og en enkel kakkelovn i bygningen.
	* Midt i gården fantes det en tredje bygning. Den var bygd av bindingsverk og mur samt delvis dekket med planker, og var en og en halv etasje høy. Her var det stall og fjøs samt toalett, to pakboder, en matbod, ett vedskjul og en binge.
	* På søndre side av gården fantes det en bindingsverksbygning på en og en halv etasje. Her var det et kornloft og spiltau.
	* I tillegg til de overnevnte bygningene, var det også to sjøboder på tomten, som befant seg ved elven. Den ene sjøboden var to etasjer høy, og bygd av lafteverk. Her fantes det to værelser i underetasjen, en trapp, to rom i overetasjen og et kornloft. Den andre sjøboden befant seg sør for den første. Denne var også bygd av lafteverk og var to etasjer høy. Her fantes det fire værelser i underetasjen, en gang, en trapp, to værelser i overetasjen og et kornloft.

	~~== Beboere i 1801 ==~~
	I 1801 bodde det 12 personer på denne tomten. Eieren av tomten var på denne tiden den 40 år gamle kjøpmannen Nicolay Bøgh. Han bodde her sammen med sin 37 år gamle kone Sybilla Bøgh, sin 42 år gamle bror Niels Bøgh og sine barn, åtte år gamle Hans Bøgh og seks år gamle Anne Bøgh. I tillegg til dette hadde de et fosterbarn, åtte år gamle Christian Schouw, og flere tjenestefolk. Tjenestefolkene bestod av den 24 år gamle krambodkaren Lars Holt, den 21 år gamle drengen Michel Lundbye, den 23 år gamle gårdsdrengen John Hansen, den 33 år gamle tjenestepiken Elisabeth Hoffgaard, den 30 år gamle tjenestepiken Kristine Hansdatter og den 29 år gamle tjenestepiken Elisabeth Nordbye.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01058232005029 Storgaden 48] ~~i folketelling fra 1801 for Kristiania kjøpstad, hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet~~]~~</ref>~~

Kallrustad på 23. apr. 2021 kl. 12:36

2021-04-23T12:36:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2021 kl. 12:36
Linje 1:		Linje 1:
			{{Flett}}
	Brugata 17 var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til Storgaden 48.		Brugata 17 var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til Storgaden 48.

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Vaterland 1801 42 til Vaterland 1801 48 uten å etterlate en omdirigering

2021-04-16T06:12:06Z

Cnyborg flyttet siden Vaterland 1801 42 til Vaterland 1801 48 uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 16. apr. 2021 kl. 06:12
(Ingen forskjell)

Annesofiess: Kildehenvisning

2021-04-15T12:03:39Z

Kildehenvisning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2021 kl. 12:03
Linje 17:		Linje 17:

	== Beboere i 1801 ==		== Beboere i 1801 ==
	I 1801 bodde det 12 personer på denne tomten. Eieren av tomten var på denne tiden den 40 år gamle kjøpmannen Nicolay Bøgh. Han bodde her sammen med sin 37 år gamle kone Sybilla Bøgh, sin 42 år gamle bror Niels Bøgh og sine barn, åtte år gamle Hans Bøgh og seks år gamle Anne Bøgh. I tillegg til dette hadde de et fosterbarn, åtte år gamle Christian Schouw, og flere tjenestefolk. Tjenestefolkene bestod av den 24 år gamle krambodkaren Lars Holt, den 21 år gamle drengen Michel Lundbye, den 23 år gamle gårdsdrengen John Hansen, den 33 år gamle tjenestepiken Elisabeth Hoffgaard, den 30 år gamle tjenestepiken Kristine Hansdatter og den 29 år gamle tjenestepiken Elisabeth Nordbye.		I 1801 bodde det 12 personer på denne tomten. Eieren av tomten var på denne tiden den 40 år gamle kjøpmannen Nicolay Bøgh. Han bodde her sammen med sin 37 år gamle kone Sybilla Bøgh, sin 42 år gamle bror Niels Bøgh og sine barn, åtte år gamle Hans Bøgh og seks år gamle Anne Bøgh. I tillegg til dette hadde de et fosterbarn, åtte år gamle Christian Schouw, og flere tjenestefolk. Tjenestefolkene bestod av den 24 år gamle krambodkaren Lars Holt, den 21 år gamle drengen Michel Lundbye, den 23 år gamle gårdsdrengen John Hansen, den 33 år gamle tjenestepiken Elisabeth Hoffgaard, den 30 år gamle tjenestepiken Kristine Hansdatter og den 29 år gamle tjenestepiken Elisabeth Nordbye.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01058232005029 Storgaden 48] i folketelling fra 1801 for Kristiania kjøpstad, hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet]</ref>

Annesofiess: Kildehenvisning

2021-04-15T12:00:41Z

Kildehenvisning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2021 kl. 12:00
Linje 1:		Linje 1:
	Brugata 17 ~~het~~ på 1700- og deler av 1800-tallet Storgaden 48.		Brugata 17 var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til Storgaden 48.

	== Beskrivelse av tomten rundt midten av 1700-tallet ==		== Beskrivelse av tomten rundt midten av 1700-tallet ==
	I branntaksten fra 1763 står Georg Henrichsen Meyer oppført som eier av tomten, og den ble taksert til 1330 riksdaler. Det fantes en hovedbygning her, bygd av lafteverk og bestående av to etasjer. Ellers fantes det en bakbygning på to etasjer, en bygning på en etasje som var innrettet til stall og fjøs, enda en bygning på en etasje som var innrettet til stall, med spiltau, og en bygning i bakgården som var en og en halv etasje høy og innredet til bake- og bryggerhus. Alle disse bygningene var bygd av lafteverk, bortsett fra stallen som var en bindingsverksbygning. Det var også en sjøbod ved elven, som var en og en halv etasje høy. I 1766 hadde madame Meyer overtatt ansvaret som eier av tomten og verdien hadde sunket til 970 riksdaler.		I branntaksten fra 1763 står Georg Henrichsen Meyer oppført som eier av tomten, og den ble taksert til 1330 riksdaler. Det fantes en hovedbygning her, bygd av lafteverk og bestående av to etasjer. Ellers fantes det en bakbygning på to etasjer, en bygning på en etasje som var innrettet til stall og fjøs, enda en bygning på en etasje som var innrettet til stall, med spiltau, og en bygning i bakgården som var en og en halv etasje høy og innredet til bake- og bryggerhus. Alle disse bygningene var bygd av lafteverk, bortsett fra stallen som var en bindingsverksbygning. Det var også en sjøbod ved elven, som var en og en halv etasje høy.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/83733/63 SAO, Norges brannkasse, branntakster Oslo, F/Fa/L0001: Branntakstprotokoll, 1755-1806], hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet]</ref> I 1766 hadde madame Meyer overtatt ansvaret som eier av tomten og verdien hadde sunket til 970 riksdaler.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/83063/103 SAO, Kristiania stiftamt, I/Ia/L0001: Branntakster, 1766-1767], hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet]. En transkribert versjon finnes også på [https://databaser.tidvis.no/fireInsurance/assessment.jsp?id=13093&rn=5&rc=2115334570&index=0 databaser.tidvis.no]</ref>

	== Beskrivelse av tomten rundt 1800 ==		== Beskrivelse av tomten rundt 1800 ==
	I branntaksten fra 1797 presiseres det at eieren av tomten nå var kjøpmann Nicolay Bøgh, og den ble taksert til 1600 riksdaler. Hovedbygningen var bygd av bindingsverk og mur, og bestod av to etasjer. I bygningen fantes det blant annet to værelser, et i første etasje og et i andre etasje. Det øverste værelset var malt, og det nederste var både malt og gipset. Det fantes også et kammer i første etasje, og en bjelkekjeller under bygningen. Mot gården var det en svalgang.		I branntaksten fra 1797 presiseres det at eieren av tomten nå var kjøpmann Nicolay Bøgh, og den ble taksert til 1600 riksdaler. Hovedbygningen var bygd av bindingsverk og mur, og bestod av to etasjer. I bygningen fantes det blant annet to værelser, et i første etasje og et i andre etasje. Det øverste værelset var malt, og det nederste var både malt og gipset. Det fantes også et kammer i første etasje, og en bjelkekjeller under bygningen. Mot gården var det en svalgang.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/83733/215 SAO, Norges brannkasse, branntakster Oslo, F/Fa/L0001: Branntakstprotokoll, 1755-1806], hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet]</ref>

	I 1818 var det fortsatt Nicolay Bøgh som eide tomten, men verdien hadde nå gått opp til 12810 spesidaler. Branntaksten fra 1818 gir en ganske detaljert beskrivelse av bygningene på tomten:		I 1818 var det fortsatt Nicolay Bøgh som eide tomten, men verdien hadde nå gått opp til 12810 spesidaler.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/83072/454 SAO, Kristiania magistrat, L/La/Lac/L0005: Branntakster, 1817-1819], hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet]</ref> Branntaksten fra 1818 gir en ganske detaljert beskrivelse av bygningene på tomten:

	* Hovedbygningen var av bindingsverk og mur, og bestod av to etasjer. Under bygningen var det tre bjelkekjellere. I første etasje var det ett portrom, en krambod, fire værelser, ett kjøkken med stekeovn og komfyrer, en gang og trapper. I andre etasje var det fem værelser og en gang. Ellers var det åtte treetasjes kakkelovner og en toetasjes kakkelovn i bygningen.		* Hovedbygningen var av bindingsverk og mur, og bestod av to etasjer. Under bygningen var det tre bjelkekjellere. I første etasje var det ett portrom, en krambod, fire værelser, ett kjøkken med stekeovn og komfyrer, en gang og trapper. I andre etasje var det fem værelser og en gang. Ellers var det åtte treetasjes kakkelovner og en toetasjes kakkelovn i bygningen.

Annesofiess: Tekst

2021-04-15T11:54:22Z

Tekst

Ny side

Brugata 17 het på 1700- og deler av 1800-tallet Storgaden 48.

== Beskrivelse av tomten rundt midten av 1700-tallet ==
I branntaksten fra 1763 står Georg Henrichsen Meyer oppført som eier av tomten, og den ble taksert til 1330 riksdaler. Det fantes en hovedbygning her, bygd av lafteverk og bestående av to etasjer. Ellers fantes det en bakbygning på to etasjer, en bygning på en etasje som var innrettet til stall og fjøs, enda en bygning på en etasje som var innrettet til stall, med spiltau, og en bygning i bakgården som var en og en halv etasje høy og innredet til bake- og bryggerhus. Alle disse bygningene var bygd av lafteverk, bortsett fra stallen som var en bindingsverksbygning. Det var også en sjøbod ved elven, som var en og en halv etasje høy. I 1766 hadde madame Meyer overtatt ansvaret som eier av tomten og verdien hadde sunket til 970 riksdaler.

== Beskrivelse av tomten rundt 1800 ==
I branntaksten fra 1797 presiseres det at eieren av tomten nå var kjøpmann Nicolay Bøgh, og den ble taksert til 1600 riksdaler. Hovedbygningen var bygd av bindingsverk og mur, og bestod av to etasjer. I bygningen fantes det blant annet to værelser, et i første etasje og et i andre etasje. Det øverste værelset var malt, og det nederste var både malt og gipset. Det fantes også et kammer i første etasje, og en bjelkekjeller under bygningen. Mot gården var det en svalgang.

I 1818 var det fortsatt Nicolay Bøgh som eide tomten, men verdien hadde nå gått opp til 12810 spesidaler. Branntaksten fra 1818 gir en ganske detaljert beskrivelse av bygningene på tomten:

* Hovedbygningen var av bindingsverk og mur, og bestod av to etasjer. Under bygningen var det tre bjelkekjellere. I første etasje var det ett portrom, en krambod, fire værelser, ett kjøkken med stekeovn og komfyrer, en gang og trapper. I andre etasje var det fem værelser og en gang. Ellers var det åtte treetasjes kakkelovner og en toetasjes kakkelovn i bygningen.
* Det fantes også en bygning på vestre side av gården, som vendte ut mot Fjerdingen (Christian Krohgs gate). Denne bygningen var av bindingsverk og mur, og bestod av to etasjer. Det var to bjelkekjellere under bygningen, og i første etasje var det ett værelse, ett bryggerhus med bakerovn, ett spiskammer og en trapp. I andre etasje var det ett værelse, to pakboder og en åpen svalgang. Ellers var det en treetasjes og en toetasjes kakkelovn i bygningen.
* Den tredje bygningen på tomten var også vendt ut mot Fjerdingen. Denne bygningen var en og en halv etasje høy, og bygd av lafteverk og planker. Det fantes to værelser her og ett portrom samt en bjelkekjeller under bygningen. Det var også en toetasjes og en enkel kakkelovn i bygningen.
* Midt i gården fantes det en tredje bygning. Den var bygd av bindingsverk og mur samt delvis dekket med planker, og var en og en halv etasje høy. Her var det stall og fjøs samt toalett, to pakboder, en matbod, ett vedskjul og en binge.
* På søndre side av gården fantes det en bindingsverksbygning på en og en halv etasje. Her var det et kornloft og spiltau.
* I tillegg til de overnevnte bygningene, var det også to sjøboder på tomten, som befant seg ved elven. Den ene sjøboden var to etasjer høy, og bygd av lafteverk. Her fantes det to værelser i underetasjen, en trapp, to rom i overetasjen og et kornloft. Den andre sjøboden befant seg sør for den første. Denne var også bygd av lafteverk og var to etasjer høy. Her fantes det fire værelser i underetasjen, en gang, en trapp, to værelser i overetasjen og et kornloft.

== Beboere i 1801 ==
I 1801 bodde det 12 personer på denne tomten. Eieren av tomten var på denne tiden den 40 år gamle kjøpmannen Nicolay Bøgh. Han bodde her sammen med sin 37 år gamle kone Sybilla Bøgh, sin 42 år gamle bror Niels Bøgh og sine barn, åtte år gamle Hans Bøgh og seks år gamle Anne Bøgh. I tillegg til dette hadde de et fosterbarn, åtte år gamle Christian Schouw, og flere tjenestefolk. Tjenestefolkene bestod av den 24 år gamle krambodkaren Lars Holt, den 21 år gamle drengen Michel Lundbye, den 23 år gamle gårdsdrengen John Hansen, den 33 år gamle tjenestepiken Elisabeth Hoffgaard, den 30 år gamle tjenestepiken Kristine Hansdatter og den 29 år gamle tjenestepiken Elisabeth Nordbye.