Vaterlands bru (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Fiske og folkeliv */

2026-05-07T05:55:23Z

Fiske og folkeliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2026 kl. 05:55
Linje 24:		Linje 24:
	{{sitat\|Vaterlands Bro, hvor der hyppig er Liv, naar der falbydes ny ankommen Fisk. Dette forkyndes altid ved Udraabere: "Sild ved Vatarlands Bro!"\|Nielsen, Yngvar 1879<ref>Nielsen, Yngvar 1879: Kristiania og Omegn : tilligemed Ruterne til Ringerike, Mjøsen, Randsfjorden, Spirillen, Krøderen, Gausta og Rjukan. Kristiania. Alb. Cammermeyer.</ref>}}		{{sitat\|Vaterlands Bro, hvor der hyppig er Liv, naar der falbydes ny ankommen Fisk. Dette forkyndes altid ved Udraabere: "Sild ved Vatarlands Bro!"\|Nielsen, Yngvar 1879<ref>Nielsen, Yngvar 1879: Kristiania og Omegn : tilligemed Ruterne til Ringerike, Mjøsen, Randsfjorden, Spirillen, Krøderen, Gausta og Rjukan. Kristiania. Alb. Cammermeyer.</ref>}}

	I 1885 bevilga bystyret midler til anleggelsen av ei fiskebrygge ved brua. Brygga ble skilt fra ''kutørjet'' på [[Grønlands torg]] med en murvegg og forsynt med blikktak i 1886.<ref>Hals 1958:45-46</ref> Denne fiskebrygga kan sees blant annet på [[Ivar Lund]]s maleri «Akerselva ved Vaterlands bru» fra 1903.<ref>[http://digitaltmuseum.no/artifactView.do?image=&imageIndex=0&idOwner=OMU&idIdentifier=OB.01348&pageNo=1&noOnPage=12&noInResult=5&owner=&criteria=vaterlands+bru&searchObjectType=Unknown&onlyWithPictures=true&lastPageNo=&filterCriterias= Lund, Ivar. «Akserselva ved Vaterlands bru», 1903.] Oslo Bymuseum. Oppsøkt 26. februar. 2010.</ref>		I 1885 bevilga bystyret midler til anleggelsen av ei fiskebrygge ved brua. Brygga ble skilt fra ''kutørjet'' på [[Grønlands torg]] med en murvegg og forsynt med blikktak i 1886.<ref>Hals 1958:45-46</ref> Denne fiskebrygga kan sees blant annet på [[Ivar Lund (1871–1904)\|Ivar Lunds]] maleri «Akerselva ved Vaterlands bru» fra 1903.<ref>[http://digitaltmuseum.no/artifactView.do?image=&imageIndex=0&idOwner=OMU&idIdentifier=OB.01348&pageNo=1&noOnPage=12&noInResult=5&owner=&criteria=vaterlands+bru&searchObjectType=Unknown&onlyWithPictures=true&lastPageNo=&filterCriterias= Lund, Ivar. «Akserselva ved Vaterlands bru», 1903.] Oslo Bymuseum. Oppsøkt 26. februar. 2010.</ref>

	[[Oskar Braaten]] skrev om brua at den er et «lyspunkt»:		[[Oskar Braaten]] skrev om brua at den er et «lyspunkt»:

PaulVIF: /* Fiske og folkeliv */

2025-11-14T19:10:08Z

Fiske og folkeliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2025 kl. 19:10
Linje 35:		Linje 35:
	bilde:Vaterlands bru - Ole Tobias Olsen.jpg\|Brua omkring 1865 {{byline\|Ole Tobias Olsen}}		bilde:Vaterlands bru - Ole Tobias Olsen.jpg\|Brua omkring 1865 {{byline\|Ole Tobias Olsen}}
	Fil:No-nb digibok 2012101007000 0167 1.jpg\|Fra Vaterlands bru. Fra Bull, E: Akers historie, 1918.		Fil:No-nb digibok 2012101007000 0167 1.jpg\|Fra Vaterlands bru. Fra Bull, E: Akers historie, 1918.
	bilde:Vaterlands bru - Frederik Collett.jpg\|Maleri av Frederik Collett, 1880		bilde:Vaterlands bru - Frederik Collett.jpg\|Maleri av [[Frederik Jonas Lucien Bothfield Collett (1839–1914)\|Frederik Collett]] (1839–1914), 1880
	bilde:Vaterlands bru - Ivar Lund.jpg\|Brua malt av Ivar Lund, ca. 1900		bilde:Vaterlands bru - Ivar Lund.jpg\|Brua malt av Ivar Lund, ca. 1900
	bilde:Vaterlandsbru2007.jpg\|Vaterlands bru sett fra omtrent samme vinkel i 2007. {{byline\|Tomoyoshi Noguchi}}		bilde:Vaterlandsbru2007.jpg\|Vaterlands bru sett fra omtrent samme vinkel i 2007. {{byline\|Tomoyoshi Noguchi}}

Stigrp: lenke

2025-04-09T17:44:06Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 17:44
Linje 32:		Linje 32:
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Fil:No-nb digibok 2010032303038 0305 1.jpg\|Vaterlands bru omkring 1830, før tre-rekkverket ble avløst av et i jern. Fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.		Fil:No-nb digibok 2010032303038 0305 1.jpg\|Vaterlands bru omkring 1830, før tre-rekkverket ble avløst av et i jern. Fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.
	bilde:Fiskehandel-vaterland.jpg\|Vaterlands bru etter at den ble modernisert. Alf Collett daterte bildet til 1860-tallet. {{byline\|Tegnet av William Bergstrøm}}		bilde:Fiskehandel-vaterland.jpg\|Vaterlands bru etter at den ble modernisert. [[Alf Collett (1844–1919)\|Alf Collett]] daterte bildet til 1860-tallet. {{byline\|Tegnet av William Bergstrøm}}
	bilde:Vaterlands bru - Ole Tobias Olsen.jpg\|Brua omkring 1865 {{byline\|Ole Tobias Olsen}}		bilde:Vaterlands bru - Ole Tobias Olsen.jpg\|Brua omkring 1865 {{byline\|Ole Tobias Olsen}}
	Fil:No-nb digibok 2012101007000 0167 1.jpg\|Fra Vaterlands bru. Fra Bull, E: Akers historie, 1918.		Fil:No-nb digibok 2012101007000 0167 1.jpg\|Fra Vaterlands bru. Fra Bull, E: Akers historie, 1918.

Havre: /* 1840-åra – dagens bru */ satt inn et '?'

2024-10-24T08:04:19Z

1840-åra – dagens bru: satt inn et '?'

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2024 kl. 08:04
Linje 12:		Linje 12:
	Trafikkmengden over brua økte med økt aktivitet utover 1800-tallet. I 1827 ble [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] reist, og trafikken i retning [[Hadeland]] og [[Øvre Romerike]] langs [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] slapp å ta veien ned [[Lakkegata]] og over Vaterlands bru. Brua ble fornya og gitt jern-rekkverk i [[1836]].<ref>«Brugata» i Oslo byleksikon 2000.</ref>		Trafikkmengden over brua økte med økt aktivitet utover 1800-tallet. I 1827 ble [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] reist, og trafikken i retning [[Hadeland]] og [[Øvre Romerike]] langs [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] slapp å ta veien ned [[Lakkegata]] og over Vaterlands bru. Brua ble fornya og gitt jern-rekkverk i [[1836]].<ref>«Brugata» i Oslo byleksikon 2000.</ref>

	== 1840-åra – dagens bru ==		== 1840-åra – dagens bru? ==
	I 1839 ble det avsatt 11360 spd. til ombygging av Vaterlandsbrua. Beløpet antyder at det var ved denne anledningen den ble fullstendig gjenoppbygd i dagens form, med et enkelt 16 meters spenn i samme stil som Nybrua. Ved samme anledning ble veien løftet en del, og et skur for forstedenes [[Grønland brannstasjon\|brannsprøyte]] inntil brua ble fjernet for å gi bedre plass. Regningen ble delt mellom byen og amtet.<ref>Gjærum 1954: 134f.</ref> Byens eldste kloakk, fra Youngstorget og ned Storgata og Brugata, hadde utløp ved brua fra 1846, og kan på bilder ses som et svart hull i vestre brukar.		I 1839 ble det avsatt 11360 spd. til ombygging av Vaterlandsbrua. Beløpet antyder at det var ved denne anledningen den ble fullstendig gjenoppbygd i dagens form, med et enkelt 16 meters spenn i samme stil som Nybrua. Ved samme anledning ble veien løftet en del, og et skur for forstedenes [[Grønland brannstasjon\|brannsprøyte]] inntil brua ble fjernet for å gi bedre plass. Regningen ble delt mellom byen og amtet.<ref>Gjærum 1954: 134f.</ref> Byens eldste kloakk, fra Youngstorget og ned Storgata og Brugata, hadde utløp ved brua fra 1846, og kan på bilder ses som et svart hull i vestre brukar.

	I 1875 åpnet det [[Sporveier#Hestesporveiene\|hestesporvei]] med linje over Vaterlandsbrua. Antakelig var det på denne tida brua ble utvida med utkragninger på begge sider.<ref>Carl Fredrik Diriks. Tegning. [https://digitaltmuseum.no/021047390384/vaterlands-bro-5-4-82-blyanttegning Vaterlands bro 5/4 82]. Oslo Museum.</ref> Trikkelinja var lagt med sviller og skinner oppå gatenivå, nedsenket fra 1880-åra. Mot slutten av 1890-åra ble det omlagt til dobbeltspor og elektrisk drift. Linja over brua nedlagt i 1960, tre år etter at en ny linje ble anlagt langs [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]].<ref>Fristad, Hans Andreas. ''Oslo-trikken''. Utg. Gyldendal. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011010703018}}: 138.</ref>		I 1875 åpnet det [[Sporveier#Hestesporveiene\|hestesporvei]] med linje over Vaterlandsbrua. Antakelig var det på denne tida brua ble utvida med utkragninger på begge sider.<ref>Carl Fredrik Diriks. Tegning. [https://digitaltmuseum.no/021047390384/vaterlands-bro-5-4-82-blyanttegning Vaterlands bro 5/4 82]. Oslo Museum.</ref> Trikkelinja var lagt med sviller og skinner oppå gatenivå, nedsenket fra 1880-åra. Mot slutten av 1890-åra ble det omlagt til dobbeltspor og elektrisk drift. Linja over brua nedlagt i 1960, tre år etter at en ny linje ble anlagt langs [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]].<ref>Fristad, Hans Andreas. ''Oslo-trikken''. Utg. Gyldendal. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011010703018}}: 138.</ref>

	Som et ledd i Vaterlandsreguleringa i 1930-åra, ble brua i 1938 vedtatt utvida fra 13 til 22,5 meters bredde. Den ble i praksis utvida til 21 meters bredde, med 13 meters kjørebane og fire meters fortau på begge sider.<ref>''Arbeiderbladet 1940.07.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19400711_57_158_1}}.</ref> Brua er avbildet i ny stil med sementpuss i 1940<ref>Foto, ukjent, [https://digitaltmuseum.no/0210111645044/vaterlands-bru Vaterlands bru]. Oslo Museum.</ref> Brukonstruksjonen måtte i 1988 forsterkes med provisoriske stålstylter i forbindelse med økt trafikkmengde som del av [[Ibsenringen (Oslo)\|Ibsenringen]]. I 1995 ble det foreslått å rehabilitere Vaterlandsbrua i gammel stil og forsterke konstruksjonen slik at styltene kunne fjernes. Den forsterkede brua, kledt i grorudsyenitt, ble offisielt åpnet i 1997.		Som et ledd i Vaterlandsreguleringa i 1930-åra, ble brua i 1938 vedtatt utvida fra 13 til 22,5 meters bredde. Den ble i praksis utvida til 21 meters bredde, med 13 meters kjørebane og fire meters fortau på begge sider.<ref>''Arbeiderbladet 1940.07.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19400711_57_158_1}}.</ref> Brua er avbildet i ny stil med sementpuss i 1940<ref>Foto, ukjent, [https://digitaltmuseum.no/0210111645044/vaterlands-bru Vaterlands bru]. Oslo Museum.</ref> Brukonstruksjonen måtte i 1988 forsterkes med provisoriske stålstylter i forbindelse med økt trafikkmengde som del av [[Ibsenringen (Oslo)\|Ibsenringen]]. I 1995 ble det foreslått å rehabilitere Vaterlandsbrua i gammel stil og forsterke konstruksjonen slik at styltene kunne fjernes. Den forsterkede brua, kledt i grorudsyenitt, ble offisielt åpnet i 1997.

	== Fiske og folkeliv ==		== Fiske og folkeliv ==

Havre: /* Den første steinhvelvsbrua */ språkvask

2024-10-24T07:56:51Z

Den første steinhvelvsbrua: språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2024 kl. 07:56
Linje 8:		Linje 8:

	== Den første steinhvelvsbrua ==		== Den første steinhvelvsbrua ==
	Med tiden kom det en steinhvelvsbru med tre spenn, første gang avbildet i 1800. Vi veit ikke når denne brua ble bygd, og kan bare spekulere i om den skjuler seg bak den større reparasjonen fra 1777. Fra ~~slutten~~ av 1700-tallet ble nemlig en rekke av bruene på Østlandet ombygd i stein som ledd i utbyggingen av hovedveinettet. Det er altså ikke grunnlag for ~~den utbredte myten~~ om at steinhvelvsbrua var fra 1654.		Med tiden kom det en steinhvelvsbru med tre spenn, første gang avbildet i 1800. Vi veit ikke når denne brua ble bygd, og kan bare spekulere i om den skjuler seg bak den større reparasjonen fra 1777. Fra siste del av 1700-tallet ble nemlig en rekke av bruene på Østlandet ombygd i stein som ledd i utbyggingen av hovedveinettet. Det er altså ikke grunnlag for en utbredt myte om at steinhvelvsbrua var fra 1654.

	Trafikkmengden over brua økte med økt aktivitet utover 1800-tallet. I 1827 ble [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] reist, og trafikken i retning [[Hadeland]] og [[Øvre Romerike]] langs [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] slapp å ta veien ned [[Lakkegata]] og over Vaterlands bru. Brua ble fornya og gitt jern-rekkverk i [[1836]].<ref>«Brugata» i Oslo byleksikon 2000.</ref>		Trafikkmengden over brua økte med økt aktivitet utover 1800-tallet. I 1827 ble [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] reist, og trafikken i retning [[Hadeland]] og [[Øvre Romerike]] langs [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] slapp å ta veien ned [[Lakkegata]] og over Vaterlands bru. Brua ble fornya og gitt jern-rekkverk i [[1836]].<ref>«Brugata» i Oslo byleksikon 2000.</ref>

Havre: justert overskrifter

2024-10-24T07:52:49Z

justert overskrifter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2024 kl. 07:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vaterlands_bro.jpg\|Vaterlands bru sett nordfra, trolig slik maleren så den på sin Norgesreise i 1800\|Kopi av litografi av J. W. Edy}}'''[[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]]''' binder sammen strøkene [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], og utgjør slutten på [[Brugata (Oslo)\|Brugata]], som på østsida av brua går over i gata [[Grønland (gate)\|Grønland]]. Brua var lenge den sørligste av bruene over [[Akerselva]], og er gjenoppbygd gjentatte ganger etter at den første trebrua ble reist i 1654.		{{thumb\|Vaterlands_bro.jpg\|Vaterlands bru sett nordfra, trolig slik maleren så den på sin Norgesreise i 1800\|Kopi av litografi av J. W. Edy}}'''[[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]]''' binder sammen strøkene [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], og utgjør slutten på [[Brugata (Oslo)\|Brugata]], som på østsida av brua går over i gata [[Grønland (gate)\|Grønland]]. Brua var lenge den sørligste av bruene over [[Akerselva]], og er gjenoppbygd gjentatte ganger etter at den første trebrua ble reist i 1654.

			== Overfarten før brua ==
	Det heter gjerne at de første 25 årene etter at byen var flyttet fra [[Middelalderens Oslo\|Gamle Oslo]] til [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]], var de som kom østfra henvist til å krysse Akerselva over brua nær [[Nedre Foss mølle\|kongens mølle]] ved [[Nedre Foss (Oslo)\|Nedre Foss]], der [[Grünerbrua]] går i våre dager. Imidlertid ble det allerede i 1625 satt opp ei trebru lenger ned i elva, nevnt i Lensregnskapene 1624-25. Trolig lå den nær den seinere [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] og [[Dælenenga (gård)\|Lakkegården]], og over til forstaden [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]], slik den ble avbilda på Geelkercks kart fra 1648.<ref>Widerberg 1924: [https://www.nb.no/items/f839e3a1e457588d226a619c8bd47f8b?page=57 53].</ref> Antakelig gikk veien derfra opp [[Slåmotgangen]], og videre mot byen langs [[Christian Krohgs gate]].<ref>Collett 1909: 26f; Gjærum 1954.</ref> Det har vært reist spørsmål ved om disse gateløpene eksisterte så tidlig og om de utgjorde en sammenhengene forbindelse til Christiania, eller om brua bare hadde lokal betydning.<ref>Overn 1929: 30.</ref> Riktignok viser ikke Geelkercks kart noe sammenhengende gateløp fra brua til byen, men det var heller ikke kartets formål.		Det heter gjerne at de første 25 årene etter at byen var flyttet fra [[Middelalderens Oslo\|Gamle Oslo]] til [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]], var de som kom østfra henvist til å krysse Akerselva over brua nær [[Nedre Foss mølle\|kongens mølle]] ved [[Nedre Foss (Oslo)\|Nedre Foss]], der [[Grünerbrua]] går i våre dager. Imidlertid ble det allerede i 1625 satt opp ei trebru lenger ned i elva, nevnt i Lensregnskapene 1624-25. Trolig lå den nær den seinere [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] og [[Dælenenga (gård)\|Lakkegården]], og over til forstaden [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]], slik den ble avbilda på Geelkercks kart fra 1648.<ref>Widerberg 1924: [https://www.nb.no/items/f839e3a1e457588d226a619c8bd47f8b?page=57 53].</ref> Antakelig gikk veien derfra opp [[Slåmotgangen]], og videre mot byen langs [[Christian Krohgs gate]].<ref>Collett 1909: 26f; Gjærum 1954.</ref> Det har vært reist spørsmål ved om disse gateløpene eksisterte så tidlig og om de utgjorde en sammenhengene forbindelse til Christiania, eller om brua bare hadde lokal betydning.<ref>Overn 1929: 30.</ref> Riktignok viser ikke Geelkercks kart noe sammenhengende gateløp fra brua til byen, men det var heller ikke kartets formål.

	== ~~Første bru i~~ 1654 ==		== 1654 – de første trebruene ==
	Den første Vaterlands bru ble bygd i [[1654]], og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Allerede fire år seinere ble forstedene svidd av i frykt for svenske styrker, og det er et åpent spørsmål om brua fikk stå. Eldste avbildning er en tegning fra [[1685]], som viser en pælebru med en [[ravelin]] på Grønlandsida.<ref>Collett 1909: 25.</ref> Slike bruer hadde stort behov for vedlikehold, og trolig var det fremdeles trebru da den i 1702 ble omtalt som "brøstfældig" og byen avsatte vedlikeholdsmidler.<ref>Collet 1909: 65.</ref> En større reparasjon ble foretatt i 1777.<ref>Odd Thorson. «De eligerte menn i Christiania». ''Heimen''. 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017071381203_001}}: 414~~.</ref> Med tiden kom det en steinhvelvsbru med tre spenn, første gang avbildet i 1800. Brua ble fornya og gitt jernrekkverk i [[1836]].<ref>«Brugata» i Oslo byleksikon 2000~~.</ref>		Den første Vaterlands bru ble bygd i [[1654]], og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Allerede fire år seinere ble forstedene svidd av i frykt for svenske styrker, og det er et åpent spørsmål om brua fikk stå. Eldste avbildning er en tegning fra [[1685]], som viser en pælebru med en [[ravelin]] på Grønlandsida.<ref>Collett 1909: 25.</ref> Slike bruer hadde stort behov for vedlikehold, og trolig var det fremdeles trebru da den i 1702 ble omtalt som "brøstfældig" og byen avsatte vedlikeholdsmidler.<ref>Collet 1909: 65.</ref> En større reparasjon ble foretatt i 1777.<ref>Odd Thorson. «De eligerte menn i Christiania». ''Heimen''. 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017071381203_001}}: 414.</ref>

	~~Trafikkmengden over brua økte~~ med ~~økt aktivitet utover~~ 1800~~-tallet~~. ~~I 1827~~ ble ~~[[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] reist~~, og ~~trafikken~~ i ~~retning [[Hadeland]] og [[Øvre Romerike]] langs [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] slapp å ta veien ned [[Lakkegata]] og over Vaterlands bru~~. ~~I 1839~~ ble ~~det avsatt 11360 spd. til ombygging~~ av ~~brua, delt mellom Christiania og Akershus amt. Beløpet antyder at det var ved denne anledningen den ble fullstendig gjenoppbygd med et enkelt 16 meters spenn~~ i ~~samme stil~~ som ~~Nybrua~~. ~~Ved samme anledning ble veien løftet en del, og et skur~~ for ~~forstedenes [[Grønland brannstasjon\|brannsprøyte]] inntil brua ble fjernet for å gi bedre plass.<ref>Gjærum 1954: 134f.</ref> Byens eldste kloakk hadde utløp ved brua~~ fra ~~1846~~.		== Den første steinhvelvsbrua ==
			Med tiden kom det en steinhvelvsbru med tre spenn, første gang avbildet i 1800. Vi veit ikke når denne brua ble bygd, og kan bare spekulere i om den skjuler seg bak den større reparasjonen fra 1777. Fra slutten av 1700-tallet ble nemlig en rekke av bruene på Østlandet ombygd i stein som ledd i utbyggingen av hovedveinettet. Det er altså ikke grunnlag for den utbredte myten om at steinhvelvsbrua var fra 1654.

	[[~~Sporveier#Hestesporveiene~~\|~~Hestesporvei~~]] ~~åpnet~~ i ~~1875 med linje~~ over Vaterlands bru. ~~Antakelig var det på denne tida brua~~ ble utvida med utkragninger på begge sider.<ref>Carl Fredrik Diriks. Tegning. [https://digitaltmuseum.no/021047390384/vaterlands-bro-5-4-82-blyanttegning Vaterlands bro 5/4 82]. Oslo Museum.</ref> Trikkelinja var lagt med sviller og ~~skinner oppå gatenivå, nedsenket fra 1880~~-~~åra. Mot slutten av 1890-åra ble det omlagt til dobbeltspor og elektrisk drift. Linja over brua nedlagt~~ i ~~1960, tre år etter at alternativ linje ble anlagt langs~~ [[~~Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate~~]].<ref>~~Fristad, Hans Andreas. ''~~Oslo~~-trikken''. Utg. Gyldendal. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011010703018}}: 138~~.</ref>		Trafikkmengden over brua økte med økt aktivitet utover 1800-tallet. I 1827 ble [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] reist, og trafikken i retning [[Hadeland]] og [[Øvre Romerike]] langs [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] slapp å ta veien ned [[Lakkegata]] og over Vaterlands bru. Brua ble fornya og gitt jern-rekkverk i [[1836]].<ref>«Brugata» i Oslo byleksikon 2000.</ref>

	== ~~Dagens~~ bru ==		== 1840-åra – dagens bru ==
	Som et ledd i Vaterlandsreguleringa i 1930-åra, ble brua i 1938 vedtatt ~~utvidet~~ fra 13 til 22,5 meters bredde. Den ble i praksis utvida til 21 meters bredde med 13 meters kjørebane og fire meters fortau på begge sider.<ref>''Arbeiderbladet 1940.07.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19400711_57_158_1}}.</ref> Brua er avbildet i ny stil med sementpuss i 1940<ref>Foto, ukjent, [https://digitaltmuseum.no/0210111645044/vaterlands-bru Vaterlands bru]. Oslo Museum.</ref> Brukonstruksjonen måtte i 1988 forsterkes med provisoriske stålstylter i forbindelse med økt trafikkmengde som del av [[Ibsenringen (Oslo)\|Ibsenringen]]. I 1995 ble det ~~fremmet forslag om~~ å rehabilitere Vaterlandsbrua i gammel stil og forsterke konstruksjonen slik at styltene kunne fjernes. Den forsterkede brua kledt i grorudsyenitt, ble offisielt åpnet i 1997.		I 1839 ble det avsatt 11360 spd. til ombygging av Vaterlandsbrua. Beløpet antyder at det var ved denne anledningen den ble fullstendig gjenoppbygd i dagens form, med et enkelt 16 meters spenn i samme stil som Nybrua. Ved samme anledning ble veien løftet en del, og et skur for forstedenes [[Grønland brannstasjon\|brannsprøyte]] inntil brua ble fjernet for å gi bedre plass. Regningen ble delt mellom byen og amtet.<ref>Gjærum 1954: 134f.</ref> Byens eldste kloakk, fra Youngstorget og ned Storgata og Brugata, hadde utløp ved brua fra 1846, og kan på bilder ses som et svart hull i vestre brukar.

			I 1875 åpnet det [[Sporveier#Hestesporveiene\|hestesporvei]] med linje over Vaterlandsbrua. Antakelig var det på denne tida brua ble utvida med utkragninger på begge sider.<ref>Carl Fredrik Diriks. Tegning. [https://digitaltmuseum.no/021047390384/vaterlands-bro-5-4-82-blyanttegning Vaterlands bro 5/4 82]. Oslo Museum.</ref> Trikkelinja var lagt med sviller og skinner oppå gatenivå, nedsenket fra 1880-åra. Mot slutten av 1890-åra ble det omlagt til dobbeltspor og elektrisk drift. Linja over brua nedlagt i 1960, tre år etter at en ny linje ble anlagt langs [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]].<ref>Fristad, Hans Andreas. ''Oslo-trikken''. Utg. Gyldendal. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011010703018}}: 138.</ref>

			Som et ledd i Vaterlandsreguleringa i 1930-åra, ble brua i 1938 vedtatt utvida fra 13 til 22,5 meters bredde. Den ble i praksis utvida til 21 meters bredde, med 13 meters kjørebane og fire meters fortau på begge sider.<ref>''Arbeiderbladet 1940.07.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19400711_57_158_1}}.</ref> Brua er avbildet i ny stil med sementpuss i 1940<ref>Foto, ukjent, [https://digitaltmuseum.no/0210111645044/vaterlands-bru Vaterlands bru]. Oslo Museum.</ref> Brukonstruksjonen måtte i 1988 forsterkes med provisoriske stålstylter i forbindelse med økt trafikkmengde som del av [[Ibsenringen (Oslo)\|Ibsenringen]]. I 1995 ble det foreslått å rehabilitere Vaterlandsbrua i gammel stil og forsterke konstruksjonen slik at styltene kunne fjernes. Den forsterkede brua, kledt i grorudsyenitt, ble offisielt åpnet i 1997.

	== Fiske og folkeliv ==		== Fiske og folkeliv ==
	Området rundt Vaterlands bru var (og er) et folkerikt område, og de mange tilreisende ga grobunn for mange slags forretningsvirksomhet. [[Eilert Sundt]] ~~refererer~~ fra politiets opplysninger om skjenkerettigheter, at det fantes 11 ''simple skjænkesteder'' i området rundt Vaterlands bru ~~i 1868~~<ref>Sundt 1870, kapittel VII</ref>. I [[Yngvar Nielsen]]s guide til Kristiania fra 1879 beskrives salg av fisk ved brua:		Området rundt Vaterlands bru var (og er) et folkerikt område, og de mange tilreisende ga grobunn for mange slags forretningsvirksomhet. [[Eilert Sundt]] refererte i 1868 fra politiets opplysninger om skjenkerettigheter, at det fantes 11 ''simple skjænkesteder'' i området rundt Vaterlands bru.<ref>Sundt 1870, kapittel VII</ref> I [[Yngvar Nielsen]]s guide til Kristiania fra 1879 beskrives salg av fisk ved brua:

	{{sitat\|Vaterlands Bro, hvor der hyppig er Liv, naar der falbydes ny ankommen Fisk. Dette forkyndes altid ved Udraabere: "Sild ved Vatarlands Bro!"\|Nielsen, Yngvar 1879<ref>Nielsen, Yngvar 1879: Kristiania og Omegn : tilligemed Ruterne til Ringerike, Mjøsen, Randsfjorden, Spirillen, Krøderen, Gausta og Rjukan. Kristiania. Alb. Cammermeyer.</ref>}}		{{sitat\|Vaterlands Bro, hvor der hyppig er Liv, naar der falbydes ny ankommen Fisk. Dette forkyndes altid ved Udraabere: "Sild ved Vatarlands Bro!"\|Nielsen, Yngvar 1879<ref>Nielsen, Yngvar 1879: Kristiania og Omegn : tilligemed Ruterne til Ringerike, Mjøsen, Randsfjorden, Spirillen, Krøderen, Gausta og Rjukan. Kristiania. Alb. Cammermeyer.</ref>}}

Havre: språkvask

2024-10-24T07:23:00Z

språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2024 kl. 07:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vaterlands_bro.jpg\|Vaterlands bru sett nordfra, trolig slik maleren så den på sin Norgesreise i 1800\|Kopi av litografi av J. W. Edy}}'''[[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]]''' binder sammen strøkene [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], og utgjør slutten på [[Brugata (Oslo)\|Brugata]], som på østsida av brua går over i gata [[Grønland (gate)\|Grønland]]. Brua var lenge den sørligste av bruene over [[Akerselva]], og er gjenoppbygd gjentatte ganger etter at den første trebrua ble reist i 1654.		{{thumb\|Vaterlands_bro.jpg\|Vaterlands bru sett nordfra, trolig slik maleren så den på sin Norgesreise i 1800\|Kopi av litografi av J. W. Edy}}'''[[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]]''' binder sammen strøkene [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], og utgjør slutten på [[Brugata (Oslo)\|Brugata]], som på østsida av brua går over i gata [[Grønland (gate)\|Grønland]]. Brua var lenge den sørligste av bruene over [[Akerselva]], og er gjenoppbygd gjentatte ganger etter at den første trebrua ble reist i 1654.

	Det heter gjerne at de første 25 årene etter at byen var flyttet fra [[Middelalderens Oslo\|Gamle Oslo]] til [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]], var de som kom østfra henvist til å krysse Akerselva over brua nær [[Nedre Foss mølle\|kongens mølle]] ved [[Nedre Foss (Oslo)\|Nedre Foss]], der [[Grünerbrua]] går i våre dager. Imidlertid ble det allerede i 1625 satt opp ei trebru ~~over~~ elva, nevnt i Lensregnskapene 1624-25. Trolig lå den nær den seinere [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] og [[Dælenenga (gård)\|Lakkegården]], og over til forstaden [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]], slik den ble avbilda på Geelkercks kart fra 1648.<ref>Widerberg 1924: [https://www.nb.no/items/f839e3a1e457588d226a619c8bd47f8b?page=57 53].</ref> Antakelig gikk veien derfra opp [[Slåmotgangen]], og videre mot byen langs [[Christian Krohgs gate]].<ref>Collett 1909: 26f; Gjærum 1954.</ref> Det har vært reist spørsmål ved om disse gateløpene eksisterte så tidlig og om de utgjorde en sammenhengene forbindelse til Christiania, eller om brua bare hadde lokal betydning.<ref>Overn 1929: 30.</ref> Riktignok viser ikke Geelkercks kart noe sammenhengende gateløp fra brua til byen, men det var heller ikke kartets formål.		Det heter gjerne at de første 25 årene etter at byen var flyttet fra [[Middelalderens Oslo\|Gamle Oslo]] til [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]], var de som kom østfra henvist til å krysse Akerselva over brua nær [[Nedre Foss mølle\|kongens mølle]] ved [[Nedre Foss (Oslo)\|Nedre Foss]], der [[Grünerbrua]] går i våre dager. Imidlertid ble det allerede i 1625 satt opp ei trebru lenger ned i elva, nevnt i Lensregnskapene 1624-25. Trolig lå den nær den seinere [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] og [[Dælenenga (gård)\|Lakkegården]], og over til forstaden [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]], slik den ble avbilda på Geelkercks kart fra 1648.<ref>Widerberg 1924: [https://www.nb.no/items/f839e3a1e457588d226a619c8bd47f8b?page=57 53].</ref> Antakelig gikk veien derfra opp [[Slåmotgangen]], og videre mot byen langs [[Christian Krohgs gate]].<ref>Collett 1909: 26f; Gjærum 1954.</ref> Det har vært reist spørsmål ved om disse gateløpene eksisterte så tidlig og om de utgjorde en sammenhengene forbindelse til Christiania, eller om brua bare hadde lokal betydning.<ref>Overn 1929: 30.</ref> Riktignok viser ikke Geelkercks kart noe sammenhengende gateløp fra brua til byen, men det var heller ikke kartets formål.

	== Første bru i 1654 ==		== Første bru i 1654 ==

Cnyborg på 17. okt. 2024 kl. 08:08

2024-10-17T08:08:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 08:08
Linje 4:		Linje 4:

	== Første bru i 1654 ==		== Første bru i 1654 ==
	Den første Vaterlands bru ble bygd i [[1654]], og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Allerede fire år seinere ble forstedene svidd av i frykt for svenske styrker, og det er et åpent spørsmål om brua fikk stå. Eldste avbildning er en tegning fra [[1685]], som viser en pælebru med en [[ravelin]] på Grønlandsida.<ref>Collett 1909: 25.</ref> Slike bruer hadde stort behov for vedlikehold, og trolig var det fremdeles trebru da den i 1702 ble omtalt som "brøstfældig" og byen avsatte vedlikeholdsmidler.<ref>Collet 1909: 65.</ref> En større reparasjon ble foretatt i 1777.<ref>Odd Thorson. «De eligerte menn i Christiania». ''Heimen''. 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017071381203_001}}: 414.</ref> Med tiden kom det en steinhvelvsbru med tre spenn, første gang avbildet i 1800. Brua ble fornya og gitt jernrekkverk i [[1836]].<ref>«Brugata» i ~~{{oslo~~ byleksikon 2000}}</ref>		Den første Vaterlands bru ble bygd i [[1654]], og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Allerede fire år seinere ble forstedene svidd av i frykt for svenske styrker, og det er et åpent spørsmål om brua fikk stå. Eldste avbildning er en tegning fra [[1685]], som viser en pælebru med en [[ravelin]] på Grønlandsida.<ref>Collett 1909: 25.</ref> Slike bruer hadde stort behov for vedlikehold, og trolig var det fremdeles trebru da den i 1702 ble omtalt som "brøstfældig" og byen avsatte vedlikeholdsmidler.<ref>Collet 1909: 65.</ref> En større reparasjon ble foretatt i 1777.<ref>Odd Thorson. «De eligerte menn i Christiania». ''Heimen''. 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017071381203_001}}: 414.</ref> Med tiden kom det en steinhvelvsbru med tre spenn, første gang avbildet i 1800. Brua ble fornya og gitt jernrekkverk i [[1836]].<ref>«Brugata» i Oslo byleksikon 2000.</ref>

	Trafikkmengden over brua økte med økt aktivitet utover 1800-tallet. I 1827 ble [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] reist, og trafikken i retning [[Hadeland]] og [[Øvre Romerike]] langs [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] slapp å ta veien ned [[Lakkegata]] og over Vaterlands bru. I 1839 ble det avsatt 11360 spd. til ombygging av brua, delt mellom Christiania og Akershus amt. Beløpet antyder at det var ved denne anledningen den ble fullstendig gjenoppbygd med et enkelt 16 meters spenn i samme stil som Nybrua. Ved samme anledning ble veien løftet en del, og et skur for forstedenes [[Grønland brannstasjon\|brannsprøyte]] inntil brua ble fjernet for å gi bedre plass.<ref>Gjærum 1954: 134f.</ref> Byens eldste kloakk hadde utløp ved brua fra 1846.		Trafikkmengden over brua økte med økt aktivitet utover 1800-tallet. I 1827 ble [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] reist, og trafikken i retning [[Hadeland]] og [[Øvre Romerike]] langs [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] slapp å ta veien ned [[Lakkegata]] og over Vaterlands bru. I 1839 ble det avsatt 11360 spd. til ombygging av brua, delt mellom Christiania og Akershus amt. Beløpet antyder at det var ved denne anledningen den ble fullstendig gjenoppbygd med et enkelt 16 meters spenn i samme stil som Nybrua. Ved samme anledning ble veien løftet en del, og et skur for forstedenes [[Grønland brannstasjon\|brannsprøyte]] inntil brua ble fjernet for å gi bedre plass.<ref>Gjærum 1954: 134f.</ref> Byens eldste kloakk hadde utløp ved brua fra 1846.
Linje 47:		Linje 47:
	*Senje, Sigurd. ''Akerselva''. Utg. Topografisk forl.. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070238001}}.		*Senje, Sigurd. ''Akerselva''. Utg. Topografisk forl.. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070238001}}.
	*Sundt, Eilert 1870: ''[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind11/eilert_sundt_bd11.html#VI Om fattigforholdene i Christiania]'', J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri.		*Sundt, Eilert 1870: ''[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind11/eilert_sundt_bd11.html#VI Om fattigforholdene i Christiania]'', J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri.
			* Knut Are Tvedt (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011300087}}
	*Widerberg, C.S.. ''Norges første militæringeniør Isaac van Geelkerck og hans virke 1644-1656''. Dybwad. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120800038}}.		*Widerberg, C.S.. ''Norges første militæringeniør Isaac van Geelkerck og hans virke 1644-1656''. Dybwad. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120800038}}.

Ida Tolgensbakk: Legger til fra Yngvar, forsøker meg på underoverskrifter.

2024-07-17T13:59:56Z

Legger til fra Yngvar, forsøker meg på underoverskrifter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2024 kl. 13:59
Linje 3:		Linje 3:
	Det heter gjerne at de første 25 årene etter at byen var flyttet fra [[Middelalderens Oslo\|Gamle Oslo]] til [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]], var de som kom østfra henvist til å krysse Akerselva over brua nær [[Nedre Foss mølle\|kongens mølle]] ved [[Nedre Foss (Oslo)\|Nedre Foss]], der [[Grünerbrua]] går i våre dager. Imidlertid ble det allerede i 1625 satt opp ei trebru over elva, nevnt i Lensregnskapene 1624-25. Trolig lå den nær den seinere [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] og [[Dælenenga (gård)\|Lakkegården]], og over til forstaden [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]], slik den ble avbilda på Geelkercks kart fra 1648.<ref>Widerberg 1924: [https://www.nb.no/items/f839e3a1e457588d226a619c8bd47f8b?page=57 53].</ref> Antakelig gikk veien derfra opp [[Slåmotgangen]], og videre mot byen langs [[Christian Krohgs gate]].<ref>Collett 1909: 26f; Gjærum 1954.</ref> Det har vært reist spørsmål ved om disse gateløpene eksisterte så tidlig og om de utgjorde en sammenhengene forbindelse til Christiania, eller om brua bare hadde lokal betydning.<ref>Overn 1929: 30.</ref> Riktignok viser ikke Geelkercks kart noe sammenhengende gateløp fra brua til byen, men det var heller ikke kartets formål.		Det heter gjerne at de første 25 årene etter at byen var flyttet fra [[Middelalderens Oslo\|Gamle Oslo]] til [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]], var de som kom østfra henvist til å krysse Akerselva over brua nær [[Nedre Foss mølle\|kongens mølle]] ved [[Nedre Foss (Oslo)\|Nedre Foss]], der [[Grünerbrua]] går i våre dager. Imidlertid ble det allerede i 1625 satt opp ei trebru over elva, nevnt i Lensregnskapene 1624-25. Trolig lå den nær den seinere [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] og [[Dælenenga (gård)\|Lakkegården]], og over til forstaden [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]], slik den ble avbilda på Geelkercks kart fra 1648.<ref>Widerberg 1924: [https://www.nb.no/items/f839e3a1e457588d226a619c8bd47f8b?page=57 53].</ref> Antakelig gikk veien derfra opp [[Slåmotgangen]], og videre mot byen langs [[Christian Krohgs gate]].<ref>Collett 1909: 26f; Gjærum 1954.</ref> Det har vært reist spørsmål ved om disse gateløpene eksisterte så tidlig og om de utgjorde en sammenhengene forbindelse til Christiania, eller om brua bare hadde lokal betydning.<ref>Overn 1929: 30.</ref> Riktignok viser ikke Geelkercks kart noe sammenhengende gateløp fra brua til byen, men det var heller ikke kartets formål.

			== Første bru i 1654 ==
	Den første Vaterlands bru ble bygd i [[1654]], og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Allerede fire år seinere ble forstedene svidd av i frykt for svenske styrker, og det er et åpent spørsmål om brua fikk stå. Eldste avbildning er en tegning fra [[1685]], som viser en pælebru med en [[ravelin]] på Grønlandsida.<ref>Collett 1909: 25.</ref> Slike bruer hadde stort behov for vedlikehold, og trolig var det fremdeles trebru da den i 1702 ble omtalt som "brøstfældig" og byen avsatte vedlikeholdsmidler.<ref>Collet 1909: 65.</ref> En større reparasjon ble foretatt i 1777.<ref>Odd Thorson. «De eligerte menn i Christiania». ''Heimen''. 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017071381203_001}}: 414.</ref> Med tiden kom det en steinhvelvsbru med tre spenn, første gang avbildet i 1800. Brua ble fornya og gitt jernrekkverk i [[1836]].<ref>«Brugata» i {{oslo byleksikon 2000}}</ref>		Den første Vaterlands bru ble bygd i [[1654]], og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Allerede fire år seinere ble forstedene svidd av i frykt for svenske styrker, og det er et åpent spørsmål om brua fikk stå. Eldste avbildning er en tegning fra [[1685]], som viser en pælebru med en [[ravelin]] på Grønlandsida.<ref>Collett 1909: 25.</ref> Slike bruer hadde stort behov for vedlikehold, og trolig var det fremdeles trebru da den i 1702 ble omtalt som "brøstfældig" og byen avsatte vedlikeholdsmidler.<ref>Collet 1909: 65.</ref> En større reparasjon ble foretatt i 1777.<ref>Odd Thorson. «De eligerte menn i Christiania». ''Heimen''. 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017071381203_001}}: 414.</ref> Med tiden kom det en steinhvelvsbru med tre spenn, første gang avbildet i 1800. Brua ble fornya og gitt jernrekkverk i [[1836]].<ref>«Brugata» i {{oslo byleksikon 2000}}</ref>

Linje 9:		Linje 10:
	[[Sporveier#Hestesporveiene\|Hestesporvei]] åpnet i 1875 med linje over Vaterlands bru. Antakelig var det på denne tida brua ble utvida med utkragninger på begge sider.<ref>Carl Fredrik Diriks. Tegning. [https://digitaltmuseum.no/021047390384/vaterlands-bro-5-4-82-blyanttegning Vaterlands bro 5/4 82]. Oslo Museum.</ref> Trikkelinja var lagt med sviller og skinner oppå gatenivå, nedsenket fra 1880-åra. Mot slutten av 1890-åra ble det omlagt til dobbeltspor og elektrisk drift. Linja over brua nedlagt i 1960, tre år etter at alternativ linje ble anlagt langs [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]].<ref>Fristad, Hans Andreas. ''Oslo-trikken''. Utg. Gyldendal. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011010703018}}: 138.</ref>		[[Sporveier#Hestesporveiene\|Hestesporvei]] åpnet i 1875 med linje over Vaterlands bru. Antakelig var det på denne tida brua ble utvida med utkragninger på begge sider.<ref>Carl Fredrik Diriks. Tegning. [https://digitaltmuseum.no/021047390384/vaterlands-bro-5-4-82-blyanttegning Vaterlands bro 5/4 82]. Oslo Museum.</ref> Trikkelinja var lagt med sviller og skinner oppå gatenivå, nedsenket fra 1880-åra. Mot slutten av 1890-åra ble det omlagt til dobbeltspor og elektrisk drift. Linja over brua nedlagt i 1960, tre år etter at alternativ linje ble anlagt langs [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]].<ref>Fristad, Hans Andreas. ''Oslo-trikken''. Utg. Gyldendal. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011010703018}}: 138.</ref>

			== Dagens bru ==
	Som et ledd i Vaterlandsreguleringa i 1930-åra, ble brua i 1938 vedtatt utvidet fra 13 til 22,5 meters bredde. Den ble i praksis utvida til 21 meters bredde med 13 meters kjørebane og fire meters fortau på begge sider.<ref>''Arbeiderbladet 1940.07.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19400711_57_158_1}}.</ref> Brua er avbildet i ny stil med sementpuss i 1940<ref>Foto, ukjent, [https://digitaltmuseum.no/0210111645044/vaterlands-bru Vaterlands bru]. Oslo Museum.</ref> Brukonstruksjonen måtte i 1988 forsterkes med provisoriske stålstylter i forbindelse med økt trafikkmengde som del av [[Ibsenringen (Oslo)\|Ibsenringen]]. I 1995 ble det fremmet forslag om å rehabilitere Vaterlandsbrua i gammel stil og forsterke konstruksjonen slik at styltene kunne fjernes. Den forsterkede brua kledt i grorudsyenitt, ble offisielt åpnet i 1997.		Som et ledd i Vaterlandsreguleringa i 1930-åra, ble brua i 1938 vedtatt utvidet fra 13 til 22,5 meters bredde. Den ble i praksis utvida til 21 meters bredde med 13 meters kjørebane og fire meters fortau på begge sider.<ref>''Arbeiderbladet 1940.07.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19400711_57_158_1}}.</ref> Brua er avbildet i ny stil med sementpuss i 1940<ref>Foto, ukjent, [https://digitaltmuseum.no/0210111645044/vaterlands-bru Vaterlands bru]. Oslo Museum.</ref> Brukonstruksjonen måtte i 1988 forsterkes med provisoriske stålstylter i forbindelse med økt trafikkmengde som del av [[Ibsenringen (Oslo)\|Ibsenringen]]. I 1995 ble det fremmet forslag om å rehabilitere Vaterlandsbrua i gammel stil og forsterke konstruksjonen slik at styltene kunne fjernes. Den forsterkede brua kledt i grorudsyenitt, ble offisielt åpnet i 1997.

	Området rundt Vaterlands bru var (og er) et folkerikt område, og de mange tilreisende ga grobunn for mange slags forretningsvirksomhet. [[Eilert Sundt]] refererer fra politiets opplysninger om skjenkerettigheter, at det fantes 11 ''simple skjænkesteder'' i området rundt Vaterlands bru i 1868<ref>Sundt 1870, kapittel VII</ref>.		== Fiske og folkeliv ==
			Området rundt Vaterlands bru var (og er) et folkerikt område, og de mange tilreisende ga grobunn for mange slags forretningsvirksomhet. [[Eilert Sundt]] refererer fra politiets opplysninger om skjenkerettigheter, at det fantes 11 ''simple skjænkesteder'' i området rundt Vaterlands bru i 1868<ref>Sundt 1870, kapittel VII</ref>. I [[Yngvar Nielsen]]s guide til Kristiania fra 1879 beskrives salg av fisk ved brua:

			{{sitat\|Vaterlands Bro, hvor der hyppig er Liv, naar der falbydes ny ankommen Fisk. Dette forkyndes altid ved Udraabere: "Sild ved Vatarlands Bro!"\|Nielsen, Yngvar 1879<ref>Nielsen, Yngvar 1879: Kristiania og Omegn : tilligemed Ruterne til Ringerike, Mjøsen, Randsfjorden, Spirillen, Krøderen, Gausta og Rjukan. Kristiania. Alb. Cammermeyer.</ref>}}

	I 1885 bevilga bystyret midler til anleggelsen av ei fiskebrygge ved brua. Brygga ble skilt fra ''kutørjet'' på [[Grønlands torg]] med en murvegg og forsynt med blikktak i 1886.<ref>Hals 1958:45-46</ref> Denne fiskebrygga kan sees blant annet på [[Ivar Lund]]s maleri «Akerselva ved Vaterlands bru» fra 1903.<ref>[http://digitaltmuseum.no/artifactView.do?image=&imageIndex=0&idOwner=OMU&idIdentifier=OB.01348&pageNo=1&noOnPage=12&noInResult=5&owner=&criteria=vaterlands+bru&searchObjectType=Unknown&onlyWithPictures=true&lastPageNo=&filterCriterias= Lund, Ivar. «Akserselva ved Vaterlands bru», 1903.] Oslo Bymuseum. Oppsøkt 26. februar. 2010.</ref>		I 1885 bevilga bystyret midler til anleggelsen av ei fiskebrygge ved brua. Brygga ble skilt fra ''kutørjet'' på [[Grønlands torg]] med en murvegg og forsynt med blikktak i 1886.<ref>Hals 1958:45-46</ref> Denne fiskebrygga kan sees blant annet på [[Ivar Lund]]s maleri «Akerselva ved Vaterlands bru» fra 1903.<ref>[http://digitaltmuseum.no/artifactView.do?image=&imageIndex=0&idOwner=OMU&idIdentifier=OB.01348&pageNo=1&noOnPage=12&noInResult=5&owner=&criteria=vaterlands+bru&searchObjectType=Unknown&onlyWithPictures=true&lastPageNo=&filterCriterias= Lund, Ivar. «Akserselva ved Vaterlands bru», 1903.] Oslo Bymuseum. Oppsøkt 26. februar. 2010.</ref>

Havre: mer om seinere endringer.

2024-03-16T15:51:22Z

mer om seinere endringer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2024 kl. 15:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vaterlands_bro.jpg\|Vaterlands bru sett nordfra, trolig slik maleren så den på sin Norgesreise i 1800\|Kopi av litografi av J. W. Edy}}'''[[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]]''' binder sammen ~~bydelene~~ Grønland ~~og Vaterland~~, og utgjør slutten på [[Brugata (Oslo)\|Brugata]], som på østsida av brua går over i gata [[Grønland (gate)\|Grønland]]. Brua var lenge den sørligste av bruene over [[Akerselva]], og er gjenoppbygd gjentatte ganger etter at den første trebrua ble reist i 1654.		{{thumb\|Vaterlands_bro.jpg\|Vaterlands bru sett nordfra, trolig slik maleren så den på sin Norgesreise i 1800\|Kopi av litografi av J. W. Edy}}'''[[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]]''' binder sammen strøkene [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], og utgjør slutten på [[Brugata (Oslo)\|Brugata]], som på østsida av brua går over i gata [[Grønland (gate)\|Grønland]]. Brua var lenge den sørligste av bruene over [[Akerselva]], og er gjenoppbygd gjentatte ganger etter at den første trebrua ble reist i 1654.

	Det heter gjerne at de første 25 årene etter at byen var flyttet fra [[Middelalderens Oslo\|Gamle Oslo]] til [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]], var de som kom østfra henvist til å krysse Akerselva over brua nær [[Nedre Foss mølle\|kongens mølle]] ved [[Nedre Foss (Oslo)\|Nedre Foss]], der [[Grünerbrua]] går i våre dager. Imidlertid ble det allerede i 1625 satt opp ei trebru over elva, nevnt i Lensregnskapene 1624-25. Trolig lå den nær den seinere [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] og [[Dælenenga (gård)\|Lakkegården]], og over til forstaden [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]], slik den ble avbilda på Geelkercks kart fra 1648.<ref>Widerberg 1924: [https://www.nb.no/items/f839e3a1e457588d226a619c8bd47f8b?page=57 53].</ref> Antakelig gikk veien derfra opp [[Slåmotgangen]], og videre mot byen langs [[Christian Krohgs gate]].<ref>Collett 1909: 26f; Gjærum 1954.</ref> Det har vært reist spørsmål ved om disse gateløpene eksisterte så tidlig, og utgjorde en sammenhengene forbindelse til Christiania, eller om brua bare hadde lokal betydning.<ref>Overn 1929: 30.</ref> Riktignok viser ikke Geelkercks kart noe sammenhengende gateløp fra brua til byen, men det var heller ikke kartets formål.		Det heter gjerne at de første 25 årene etter at byen var flyttet fra [[Middelalderens Oslo\|Gamle Oslo]] til [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]], var de som kom østfra henvist til å krysse Akerselva over brua nær [[Nedre Foss mølle\|kongens mølle]] ved [[Nedre Foss (Oslo)\|Nedre Foss]], der [[Grünerbrua]] går i våre dager. Imidlertid ble det allerede i 1625 satt opp ei trebru over elva, nevnt i Lensregnskapene 1624-25. Trolig lå den nær den seinere [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] og [[Dælenenga (gård)\|Lakkegården]], og over til forstaden [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]], slik den ble avbilda på Geelkercks kart fra 1648.<ref>Widerberg 1924: [https://www.nb.no/items/f839e3a1e457588d226a619c8bd47f8b?page=57 53].</ref> Antakelig gikk veien derfra opp [[Slåmotgangen]], og videre mot byen langs [[Christian Krohgs gate]].<ref>Collett 1909: 26f; Gjærum 1954.</ref> Det har vært reist spørsmål ved om disse gateløpene eksisterte så tidlig og om de utgjorde en sammenhengene forbindelse til Christiania, eller om brua bare hadde lokal betydning.<ref>Overn 1929: 30.</ref> Riktignok viser ikke Geelkercks kart noe sammenhengende gateløp fra brua til byen, men det var heller ikke kartets formål.

	Den første Vaterlands bru ble bygd i [[1654]], og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Allerede fire år seinere ble forstedene svidd av i frykt for svenske styrker, og det er et åpent spørsmål om brua fikk stå. Eldste avbildning er en tegning fra [[1685]], som viser en pælebru med en [[ravelin]] på Grønlandsida.<ref>Collett 1909: 25.</ref> Slike bruer hadde stort behov for vedlikehold, og trolig var det fremdeles trebru da den i 1702 ble omtalt som "brøstfældig" og byen avsatte vedlikeholdsmidler.<ref>Collet 1909: 65.</ref> En større reparasjon ble foretatt i 1777.<ref>Odd Thorson. «De eligerte menn i Christiania». ''Heimen''. 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017071381203_001}}: 414.</ref> Med tiden kom det en steinhvelvsbru med tre spenn, første gang avbildet i 1800.		Den første Vaterlands bru ble bygd i [[1654]], og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Allerede fire år seinere ble forstedene svidd av i frykt for svenske styrker, og det er et åpent spørsmål om brua fikk stå. Eldste avbildning er en tegning fra [[1685]], som viser en pælebru med en [[ravelin]] på Grønlandsida.<ref>Collett 1909: 25.</ref> Slike bruer hadde stort behov for vedlikehold, og trolig var det fremdeles trebru da den i 1702 ble omtalt som "brøstfældig" og byen avsatte vedlikeholdsmidler.<ref>Collet 1909: 65.</ref> En større reparasjon ble foretatt i 1777.<ref>Odd Thorson. «De eligerte menn i Christiania». ''Heimen''. 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017071381203_001}}: 414.</ref> Med tiden kom det en steinhvelvsbru med tre spenn, første gang avbildet i 1800. Brua ble fornya og gitt jernrekkverk i [[1836]].<ref>«Brugata» i {{oslo byleksikon 2000}}</ref>

	Trafikkmengden over brua økte med økt aktivitet utover 1800-tallet. I 1827 ble [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] reist, og trafikken i retning [[Hadeland]] og [[Øvre Romerike]] langs [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] slapp å ta veien ned [[Lakkegata]] og over Vaterlands bru. ~~Brua ble fornya og gitt jernrekkverk i [[1836]].<ref>«Brugata» i {{oslo byleksikon 2000}}</ref>~~ I 1839 ble det avsatt 11360 spd. til ombygging av brua, delt mellom Christiania og Akershus amt. ~~Med et så høyt beløp,~~ var ~~det trolig nå~~ den ble fullstendig gjenoppbygd med et enkelt spenn ~~og holdt~~ i samme stil som Nybrua. Ved samme anledning ble veien løftet en del, og et skur for forstedenes [[Grønland brannstasjon\|brannsprøyte]] inntil brua ble fjernet for å gi bedre plass.<ref>Gjærum 1954: 134f.</ref>		Trafikkmengden over brua økte med økt aktivitet utover 1800-tallet. I 1827 ble [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] reist, og trafikken i retning [[Hadeland]] og [[Øvre Romerike]] langs [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] slapp å ta veien ned [[Lakkegata]] og over Vaterlands bru. I 1839 ble det avsatt 11360 spd. til ombygging av brua, delt mellom Christiania og Akershus amt. Beløpet antyder at det var ved denne anledningen den ble fullstendig gjenoppbygd med et enkelt 16 meters spenn i samme stil som Nybrua. Ved samme anledning ble veien løftet en del, og et skur for forstedenes [[Grønland brannstasjon\|brannsprøyte]] inntil brua ble fjernet for å gi bedre plass.<ref>Gjærum 1954: 134f.</ref> Byens eldste kloakk hadde utløp ved brua fra 1846.

	[[Sporveier#Hestesporveiene\|Hestesporvei]] åpnet i 1875 med linje over Vaterlands bru. ~~Trolig~~ var det på denne tida brua ble utvida med utkragninger på begge sider.<ref>Carl Fredrik Diriks. Tegning. [https://digitaltmuseum.no/021047390384/vaterlands-bro-5-4-82-blyanttegning Vaterlands bro 5/4 82]. Oslo Museum.</ref> Trikkelinja var lagt med sviller og skinner oppå gatenivå, nedsenket fra 1880-åra. Mot slutten av 1890-åra ble det omlagt til dobbeltspor og elektrisk drift.		[[Sporveier#Hestesporveiene\|Hestesporvei]] åpnet i 1875 med linje over Vaterlands bru. Antakelig var det på denne tida brua ble utvida med utkragninger på begge sider.<ref>Carl Fredrik Diriks. Tegning. [https://digitaltmuseum.no/021047390384/vaterlands-bro-5-4-82-blyanttegning Vaterlands bro 5/4 82]. Oslo Museum.</ref> Trikkelinja var lagt med sviller og skinner oppå gatenivå, nedsenket fra 1880-åra. Mot slutten av 1890-åra ble det omlagt til dobbeltspor og elektrisk drift. Linja over brua nedlagt i 1960, tre år etter at alternativ linje ble anlagt langs [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]].<ref>Fristad, Hans Andreas. ''Oslo-trikken''. Utg. Gyldendal. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011010703018}}: 138.</ref>

	~~Bruas mange forandringer på 1900-tallet er lite beskrevet.~~ Som et ledd i Vaterlandsreguleringa i 1930-åra, ble brua i 1938 vedtatt utvidet til 22,5 meters bredde. Brua er avbildet i ny stil med sementpuss i 1940<ref>Foto, ukjent, [https://digitaltmuseum.no/0210111645044/vaterlands-bru Vaterlands bru]. Oslo Museum.</ref> ~~Seinere er bruas ombygd~~ i ~~gammal~~ stil ~~ved~~ at ~~den har fått steinkledning~~.		Som et ledd i Vaterlandsreguleringa i 1930-åra, ble brua i 1938 vedtatt utvidet fra 13 til 22,5 meters bredde. Den ble i praksis utvida til 21 meters bredde med 13 meters kjørebane og fire meters fortau på begge sider.<ref>''Arbeiderbladet 1940.07.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19400711_57_158_1}}.</ref> Brua er avbildet i ny stil med sementpuss i 1940<ref>Foto, ukjent, [https://digitaltmuseum.no/0210111645044/vaterlands-bru Vaterlands bru]. Oslo Museum.</ref> Brukonstruksjonen måtte i 1988 forsterkes med provisoriske stålstylter i forbindelse med økt trafikkmengde som del av [[Ibsenringen (Oslo)\|Ibsenringen]]. I 1995 ble det fremmet forslag om å rehabilitere Vaterlandsbrua i gammel stil og forsterke konstruksjonen slik at styltene kunne fjernes. Den forsterkede brua kledt i grorudsyenitt, ble offisielt åpnet i 1997.

	Området rundt Vaterlands bru var (og er) et folkerikt område, og de mange tilreisende ga grobunn for mange slags forretningsvirksomhet. [[Eilert Sundt]] refererer fra politiets opplysninger om skjenkerettigheter, at det fantes 11 ''simple skjænkesteder'' i området rundt Vaterlands bru i 1868<ref>Sundt 1870, kapittel VII</ref>.		Området rundt Vaterlands bru var (og er) et folkerikt område, og de mange tilreisende ga grobunn for mange slags forretningsvirksomhet. [[Eilert Sundt]] refererer fra politiets opplysninger om skjenkerettigheter, at det fantes 11 ''simple skjænkesteder'' i området rundt Vaterlands bru i 1868<ref>Sundt 1870, kapittel VII</ref>.
Linje 47:		Linje 47:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{kulturminne\|164310}}		*{{kulturminne\|164310}}
			*Kristoffer Aamot. [https://www.youtube.com/watch?v=CSx6NP4_8sM Akerselva- Med filmkamera fra Puttmyrene to Nyland, 1953]. Oslo byarkiv.
			*Vaterlands bru hos [https://www.akerselvasvenner.no/2016/01/01/2078/ Akerselvas venner]. Besøkt 16. mars 2024.
			*Trond Ingebretsen & Bjølsen Valsemølle med [[Joachim Nielsen]]. «[https://www.youtube.com/watch?v=-RTi_KPVtxA Vaterlands Bru]» på skiva ved samme navn.

	{{brugata}}		{{brugata}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2025 kl. 19:10
Linje 35:		Linje 35:
	bilde:Vaterlands bru - Ole Tobias Olsen.jpg\|Brua omkring 1865 {{byline\|Ole Tobias Olsen}}		bilde:Vaterlands bru - Ole Tobias Olsen.jpg\|Brua omkring 1865 {{byline\|Ole Tobias Olsen}}
	Fil:No-nb digibok 2012101007000 0167 1.jpg\|Fra Vaterlands bru. Fra Bull, E: Akers historie, 1918.		Fil:No-nb digibok 2012101007000 0167 1.jpg\|Fra Vaterlands bru. Fra Bull, E: Akers historie, 1918.
	bilde:Vaterlands bru - Frederik Collett.jpg\|Maleri av Frederik Collett, 1880		bilde:Vaterlands bru - Frederik Collett.jpg\|Maleri av [[Frederik Jonas Lucien Bothfield Collett (1839–1914)\|Frederik Collett]] (1839–1914), 1880
	bilde:Vaterlands bru - Ivar Lund.jpg\|Brua malt av Ivar Lund, ca. 1900		bilde:Vaterlands bru - Ivar Lund.jpg\|Brua malt av Ivar Lund, ca. 1900
	bilde:Vaterlandsbru2007.jpg\|Vaterlands bru sett fra omtrent samme vinkel i 2007. {{byline\|Tomoyoshi Noguchi}}		bilde:Vaterlandsbru2007.jpg\|Vaterlands bru sett fra omtrent samme vinkel i 2007. {{byline\|Tomoyoshi Noguchi}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 17:44
Linje 32:		Linje 32:
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Fil:No-nb digibok 2010032303038 0305 1.jpg\|Vaterlands bru omkring 1830, før tre-rekkverket ble avløst av et i jern. Fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.		Fil:No-nb digibok 2010032303038 0305 1.jpg\|Vaterlands bru omkring 1830, før tre-rekkverket ble avløst av et i jern. Fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.
	bilde:Fiskehandel-vaterland.jpg\|Vaterlands bru etter at den ble modernisert. Alf Collett daterte bildet til 1860-tallet. {{byline\|Tegnet av William Bergstrøm}}		bilde:Fiskehandel-vaterland.jpg\|Vaterlands bru etter at den ble modernisert. [[Alf Collett (1844–1919)\|Alf Collett]] daterte bildet til 1860-tallet. {{byline\|Tegnet av William Bergstrøm}}
	bilde:Vaterlands bru - Ole Tobias Olsen.jpg\|Brua omkring 1865 {{byline\|Ole Tobias Olsen}}		bilde:Vaterlands bru - Ole Tobias Olsen.jpg\|Brua omkring 1865 {{byline\|Ole Tobias Olsen}}
	Fil:No-nb digibok 2012101007000 0167 1.jpg\|Fra Vaterlands bru. Fra Bull, E: Akers historie, 1918.		Fil:No-nb digibok 2012101007000 0167 1.jpg\|Fra Vaterlands bru. Fra Bull, E: Akers historie, 1918.