Vegkontoret i Harstad - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 26. mar. 2026 kl. 10:14

2026-03-26T10:14:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2026 kl. 10:14
Linje 3:		Linje 3:
	{{Thumb\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{Thumb\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}
	{{Thumb\|Harstad raadhus.jpg\|Da Harstad rådhus var ferdig i 1953, flyttet Vegkontoret dit og hadde sju års leiekontrakt. I 1960 ble kontoret flyttet til Tromsø til det nye Fylkesbygget der.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{Thumb\|Harstad raadhus.jpg\|Da Harstad rådhus var ferdig i 1953, flyttet Vegkontoret dit og hadde sju års leiekontrakt. I 1960 ble kontoret flyttet til Tromsø til det nye Fylkesbygget der.\|Gunnar Reppen\|2008}}
	<onlyinclude>'''[[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret for Troms]]''' kan skrive sin historie tilbake til [[1859]] da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het [[Finnmarkens amt]] (og som i [[1866]] ble delt og kalt [[Tromsø amt]] og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i [[Tromsø]]. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra [[Salangen kommune\|Salangen]] til [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]]. Tygen døde 24. mai [[1883]]. Deretter ble [[Marius Holst]] ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret for Troms]]''' kan skrive sin historie tilbake til [[1859]] da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het [[Finnmarkens amt]] (og som i [[1866]] ble delt og kalt [[Tromsø amt]] og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i [[Tromsø]]. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra [[Salangen kommune\|Salangen]] til [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]]. Tygen døde 24. mai [[1883]]. Deretter ble [[Marius Holst (1850–1924)\|Marius Holst]] ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde. </onlyinclude>

	== Kontoret etableres i Harstad ==		== Kontoret etableres i Harstad ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:50:23Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Hålogalands gate 20 i Harstad. Sjefen for Vegkontoret, [[Nicolai Saxegaard]], bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år. Huset ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|ukjent fotograf}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Hålogalands gate 20 i Harstad. Sjefen for Vegkontoret, [[Nicolai Saxegaard]], bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år. Huset ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|ukjent fotograf}}</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}		{{Thumb\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}
	{{~~thumb høyre~~\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{Thumb\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad raadhus.jpg\|Da Harstad rådhus var ferdig i 1953, flyttet Vegkontoret dit og hadde sju års leiekontrakt. I 1960 ble kontoret flyttet til Tromsø til det nye Fylkesbygget der.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{Thumb\|Harstad raadhus.jpg\|Da Harstad rådhus var ferdig i 1953, flyttet Vegkontoret dit og hadde sju års leiekontrakt. I 1960 ble kontoret flyttet til Tromsø til det nye Fylkesbygget der.\|Gunnar Reppen\|2008}}
	<onlyinclude>'''[[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret for Troms]]''' kan skrive sin historie tilbake til [[1859]] da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het [[Finnmarkens amt]] (og som i [[1866]] ble delt og kalt [[Tromsø amt]] og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i [[Tromsø]]. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra [[Salangen kommune\|Salangen]] til [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]]. Tygen døde 24. mai [[1883]]. Deretter ble [[Marius Holst]] ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret for Troms]]''' kan skrive sin historie tilbake til [[1859]] da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het [[Finnmarkens amt]] (og som i [[1866]] ble delt og kalt [[Tromsø amt]] og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i [[Tromsø]]. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra [[Salangen kommune\|Salangen]] til [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]]. Tygen døde 24. mai [[1883]]. Deretter ble [[Marius Holst]] ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde. </onlyinclude>

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Troms» til «Kategori:Troms fylke»

2024-01-01T09:19:32Z

Teksterstatting – «Kategori:Troms» til «Kategori:Troms fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:19
Linje 189:		Linje 189:
	[[Kategori:Etableringer i 1859]]		[[Kategori:Etableringer i 1859]]

	[[Kategori:Troms]]		[[Kategori:Troms fylke]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Troms og Finnmark fylke» til «»

2024-01-01T08:06:52Z

Teksterstatting – «Kategori:Troms og Finnmark fylke» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 08:06
Linje 188:		Linje 188:
	[[Kategori:Statlige etater]]		[[Kategori:Statlige etater]]
	[[Kategori:Etableringer i 1859]]		[[Kategori:Etableringer i 1859]]
	~~[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]~~
	[[Kategori:Troms]]		[[Kategori:Troms]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-07T10:39:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2023 kl. 10:39
Linje 179:		Linje 179:
	*Waarum, Knut, ing. 1921-1938		*Waarum, Knut, ing. 1921-1938
	\|}		\|}

	== Kilde ==		== Kilde ==
	*[[Olve Reiersen\|Reiersen, Olve]]: «Om vegbestyrer Marius Holst» i Årbok for Harstad 2007.		*[[Olve Reiersen\|Reiersen, Olve]]: «Om vegbestyrer Marius Holst» i Årbok for Harstad 2007.
Linje 190:		Linje 191:
	[[Kategori:Troms]]		[[Kategori:Troms]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Kallrustad på 26. aug. 2020 kl. 11:54

2020-08-26T11:54:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 11:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Sjefen for Vegkontoret, [[Nicolai Saxegaard]], bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år. Huset~~, som sto i Hålogalands gate 20 i Harstad,~~ ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|ukjent fotograf}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Hålogalands gate 20 i Harstad. Sjefen for Vegkontoret, [[Nicolai Saxegaard]], bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år. Huset ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|ukjent fotograf}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}		{{thumb høyre\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}
	{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}

Kallrustad på 26. aug. 2020 kl. 11:53

2020-08-26T11:53:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 11:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Sjefen for Vegkontoret, Nicolai Saxegaard, bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år Huset, som sto i Hålogalands gate 20, ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|ukjent fotograf}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Sjefen for Vegkontoret, [[Nicolai Saxegaard]], bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år. Huset, som sto i Hålogalands gate 20 i Harstad, ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|ukjent fotograf}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}		{{thumb høyre\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}
	{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}

Kallrustad på 26. aug. 2020 kl. 11:52

2020-08-26T11:52:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 11:52
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}
	{{thumb høyre\|Harstad raadhus.jpg\|Da Harstad rådhus var ferdig i 1953, flyttet Vegkontoret dit og hadde sju års leiekontrakt. I 1960 ble kontoret flyttet til Tromsø til det nye Fylkesbygget der.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{thumb høyre\|Harstad raadhus.jpg\|Da Harstad rådhus var ferdig i 1953, flyttet Vegkontoret dit og hadde sju års leiekontrakt. I 1960 ble kontoret flyttet til Tromsø til det nye Fylkesbygget der.\|Gunnar Reppen\|2008}}
	<onlyinclude>'''[[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret for Troms]]''' kan skrive sin historie tilbake til [[1859]] da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het [[Finnmarkens amt]] (og som i [[1866]] ble delt og kalt [[Tromsø amt]] og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i [[Tromsø]]. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra [[Salangen kommune\|Salangen]] til [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]]. Tygen døde 24 mai [[1883]]. Deretter ble [[Marius Holst]] ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret for Troms]]''' kan skrive sin historie tilbake til [[1859]] da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het [[Finnmarkens amt]] (og som i [[1866]] ble delt og kalt [[Tromsø amt]] og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i [[Tromsø]]. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra [[Salangen kommune\|Salangen]] til [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]]. Tygen døde 24. mai [[1883]]. Deretter ble [[Marius Holst]] ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde. </onlyinclude>

	== Kontoret etableres i Harstad ==		== Kontoret etableres i Harstad ==
Linje 35:		Linje 35:
	\|-		\|-
	\|Fotgjengere		\|Fotgjengere
	\|align="right"\| 813		\| align="right" \| 813
	\|align="right"\| 673		\| align="right" \| 673
	\|-		\|-
	\|Syklister		\|Syklister
	\|align="right"\| 376		\| align="right" \| 376
	\|align="right"\| 327		\| align="right" \| 327
	\|-		\|-
	\|Håndkjerrer		\|Håndkjerrer
	\|align="right"\| 5		\| align="right" \| 5
	\|align="right"\| 8		\| align="right" \| 8
	\|-		\|-
	\|Hestekjøretøyer		\|Hestekjøretøyer
	\|align="right"\| 24		\| align="right" \| 24
	\|align="right"\| 63		\| align="right" \| 63
	\|-		\|-
	\|Motorsykler		\|Motorsykler
	\|align="right"\| 17		\| align="right" \| 17
	\|align="right"\| 23		\| align="right" \| 23
	\|-		\|-
	\|Personbiler		\|Personbiler
	\|align="right"\| 127		\| align="right" \| 127
	\|align="right"\| 256		\| align="right" \| 256
	\|-		\|-
	\|Busser		\|Busser
	\|align="right"\| 5		\| align="right" \| 5
	\|align="right"\| 10		\| align="right" \| 10
	\|-		\|-
	\|Lastebiler		\|Lastebiler
	\|align="right"\| 56		\| align="right" \| 56
	\|align="right"\| 74		\| align="right" \| 74
	\|}		\|}

Linje 86:		Linje 86:
	== Ansatte ved vegkontoret i Harstad 1884-1960 ==		== Ansatte ved vegkontoret i Harstad 1884-1960 ==
	En fortegnelse over personer som har vært knyttet til vegkontoret gjennom årene. I tillegg var det personer knyttet til avdelingskontorer, vegoppsynsmenn og utearbeidere. Noen navn kan mangle, og enkelte årstall for tjenestetiden er stipulerte.		En fortegnelse over personer som har vært knyttet til vegkontoret gjennom årene. I tillegg var det personer knyttet til avdelingskontorer, vegoppsynsmenn og utearbeidere. Noen navn kan mangle, og enkelte årstall for tjenestetiden er stipulerte.
	{\|class="wikitable" style="font-size: 95%"		{\| class="wikitable" style="font-size: 95%"
	\|-valign="top"		\|- valign="top"
	\|		\|
	*Akselsen, Einar, kontor 1947-		*Akselsen, Einar, kontor 1947-

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Troms fylke» til «[[Kategori:Troms og Finnmark fylke [[Kategori:Troms»

2020-01-02T10:12:58Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Troms fylke» til «Kategori:Troms og Finnmark fylke [[Kategori:Troms»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:12
Linje 187:		Linje 187:
	[[Kategori:Statlige etater]]		[[Kategori:Statlige etater]]
	[[Kategori:Etableringer i 1859]]		[[Kategori:Etableringer i 1859]]
	[[Kategori:Troms fylke]]		[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]
			[[Kategori:Troms]]
	{{F2}}		{{F2}}

Gunnar Reppen: /* Historiske vegprosjekter i Harstad-området */ Tillegg.

2018-08-13T13:51:55Z

Historiske vegprosjekter i Harstad-området: Tillegg.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 13:51
Linje 78:		Linje 78:
	*'''Vegen over Kvæfjordeidet''' (mellom Harstad og [[Kvæfjord kommune\|Kvæfjord]]) hørte til de første vegene som fikk status som bygdeveger i [[1826]]. Formålet var å gjøre veien farbar med «hjulredskaper». Tross dårlig beskaffenhet fikk vegen i [[1914]] status som hovedveg, men fullgod for biltrafikk ble den først etter vegarbeidene [[1926]]-[[1932]]. I forbindelse med dette prosjektet var det at [[Bergsbrua (Harstad)\|Bergsbrua]] ble bygd.<br />		*'''Vegen over Kvæfjordeidet''' (mellom Harstad og [[Kvæfjord kommune\|Kvæfjord]]) hørte til de første vegene som fikk status som bygdeveger i [[1826]]. Formålet var å gjøre veien farbar med «hjulredskaper». Tross dårlig beskaffenhet fikk vegen i [[1914]] status som hovedveg, men fullgod for biltrafikk ble den først etter vegarbeidene [[1926]]-[[1932]]. I forbindelse med dette prosjektet var det at [[Bergsbrua (Harstad)\|Bergsbrua]] ble bygd.<br />
	*'''Vegen Harstad-Fauskevåg''' ble opparbeidet i årene [[1882]]-[[1891]]. ([[Fauskevåg (Harstad)\|Fauskevåg]] var et viktig handelssted.) Vegen videre til [[Sandtorg]] kom inn på vegbudsjettet i [[1907]]. Samtidig med dette anleggsarbeidet ble det opparbeidet veg til [[Sørvikmark (Harstad)\|Sørvikmark]] og forlengelse av vegen fra Sandtorg til fylkesgrensen mot [[Nordland fylke\|Nordland fylke]]. I [[1924]] var hele dette anlegget ferdig.<br />		*'''Vegen Harstad-Fauskevåg''' ble opparbeidet i årene [[1882]]-[[1891]]. ([[Fauskevåg (Harstad)\|Fauskevåg]] var et viktig handelssted.) Vegen videre til [[Sandtorg]] kom inn på vegbudsjettet i [[1907]]. Samtidig med dette anleggsarbeidet ble det opparbeidet veg til [[Sørvikmark (Harstad)\|Sørvikmark]] og forlengelse av vegen fra Sandtorg til fylkesgrensen mot [[Nordland fylke\|Nordland fylke]]. I [[1924]] var hele dette anlegget ferdig.<br />
	*'''Vegen Harstad-Kasfjord''' med en arm til Stornes ble påbegynt ca. [[1892]]. Det er uvisst når [[Kulsengbrua]] og [[Ervikbrua]] ble bygd.<br />		*'''Vegen Harstad-Kasfjord''' med en arm til Stornes ble påbegynt ca. [[1892]]. Det er uvisst når [[Kulsengbrua]] og [[Ervikbrua]] ble bygd for biltrafikk.<br />
	*'''Vegen Stensland-Evenes''' (fylkesgrensen) ble opparbeidet i tiden [[1900]]-[[1907]]. (Stensland var fergested på fastlandssida av Tjeldsundet.)<br />		*'''Vegen Stensland-Evenes''' (fylkesgrensen) ble opparbeidet i tiden [[1900]]-[[1907]]. (Stensland var fergested på fastlandssida av Tjeldsundet.)<br />
	*'''Vegen fra Stensland til Grovfjord''' ble gjennomført over flere perioder. Først mellom Tennevik og Renså i årene [[1909]]-[[1915]], deretter Stensland-Tennevik i [[1923]]-[[1938]]. Vegen videre fra Renså til Grov rakk så vidt å være påbegynt med nødsmidler da krigen kom i [[1940]].<br />		*'''Vegen fra Stensland til Grovfjord''' ble gjennomført over flere perioder. Først mellom Tennevik og Renså i årene [[1909]]-[[1915]], deretter Stensland-Tennevik i [[1923]]-[[1938]]. Vegen videre fra Renså til Grov rakk så vidt å være påbegynt med nødsmidler da krigen kom i [[1940]].<br />
			*'''Øvre del av Skolegata''' (Ramsundet) ble ferdig i 1937, og det er sannsynlig at den rette strekningen av Saamagata derfra til øvre Sama ble bygd i den forbindelse.<br />
			*'''Vegen Ervik-Sollia''' kom på statbudsjettet 1951.

	== Ansatte ved vegkontoret i Harstad 1884-1960 ==		== Ansatte ved vegkontoret i Harstad 1884-1960 ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Hålogalands gate 20 i Harstad. Sjefen for Vegkontoret, [[Nicolai Saxegaard]], bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år. Huset ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|ukjent fotograf}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Hålogalands gate 20 i Harstad. Sjefen for Vegkontoret, [[Nicolai Saxegaard]], bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år. Huset ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|ukjent fotograf}}</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}		{{Thumb\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}
	{{~~thumb høyre~~\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{Thumb\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad raadhus.jpg\|Da Harstad rådhus var ferdig i 1953, flyttet Vegkontoret dit og hadde sju års leiekontrakt. I 1960 ble kontoret flyttet til Tromsø til det nye Fylkesbygget der.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{Thumb\|Harstad raadhus.jpg\|Da Harstad rådhus var ferdig i 1953, flyttet Vegkontoret dit og hadde sju års leiekontrakt. I 1960 ble kontoret flyttet til Tromsø til det nye Fylkesbygget der.\|Gunnar Reppen\|2008}}
	<onlyinclude>'''[[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret for Troms]]''' kan skrive sin historie tilbake til [[1859]] da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het [[Finnmarkens amt]] (og som i [[1866]] ble delt og kalt [[Tromsø amt]] og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i [[Tromsø]]. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra [[Salangen kommune\|Salangen]] til [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]]. Tygen døde 24. mai [[1883]]. Deretter ble [[Marius Holst]] ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret for Troms]]''' kan skrive sin historie tilbake til [[1859]] da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het [[Finnmarkens amt]] (og som i [[1866]] ble delt og kalt [[Tromsø amt]] og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i [[Tromsø]]. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra [[Salangen kommune\|Salangen]] til [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]]. Tygen døde 24. mai [[1883]]. Deretter ble [[Marius Holst]] ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde. </onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 11:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Sjefen for Vegkontoret, [[Nicolai Saxegaard]], bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år. Huset~~, som sto i Hålogalands gate 20 i Harstad,~~ ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|ukjent fotograf}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Hålogalands gate 20 i Harstad. Sjefen for Vegkontoret, [[Nicolai Saxegaard]], bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år. Huset ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|ukjent fotograf}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}		{{thumb høyre\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}
	{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 11:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Sjefen for Vegkontoret, Nicolai Saxegaard, bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år Huset, som sto i Hålogalands gate 20, ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|ukjent fotograf}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Sjefen for Vegkontoret, [[Nicolai Saxegaard]], bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år. Huset, som sto i Hålogalands gate 20 i Harstad, ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|ukjent fotograf}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}		{{thumb høyre\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}
	{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}