Vegtransportens utvikling siden krigen - et paradigmeskifte - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:05:14Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2637647 av Kallrustad 3. juni 2025 07:24:25

2026-04-09T09:04:11Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2637647 av Kallrustad 3. juni 2025 07:24:25

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:59:31Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

Kallrustad: foreløpig kategorisering

2025-06-03T07:24:25Z

foreløpig kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 07:24
Linje 509:		Linje 509:

	{{Samkult\|Erling Sæther}}		{{Samkult\|Erling Sæther}}
			[[Kategori:Samferdsel og transport]]

Jo-berth: /* Kilder */

2025-05-23T18:04:35Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 18:04
Linje 508:		Linje 508:
	Arbeidsforhold: Tiltak for å forbedre arbeidsforholdene for sjåfører, inkludert krav om at sjåfører skal returnere til hjemlandet med jevne mellomrom		Arbeidsforhold: Tiltak for å forbedre arbeidsforholdene for sjåfører, inkludert krav om at sjåfører skal returnere til hjemlandet med jevne mellomrom

	{{Samkult}}		{{Samkult\|Erling Sæther}}

Jo-berth på 23. mai 2025 kl. 16:44

2025-05-23T16:44:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 16:44
Linje 1:		Linje 1:
	~~Denne artikkelen~~ gir en oversikt over hvordan godstransport på veg har utviklet seg siden 1945 til i dag.		Artikkelen gir oversikt over hvordan godstransport på veg har utviklet seg siden 1945 til i dag.

	På 1960-tallet var lastebiltransport strengt regulert for å beskytte rutebil- og togtransport. Transportløyver ble kun gitt hvis myndighetene mente det var et behov, og internasjonal transport ble styrt av bilaterale kvoter.		På 1960-tallet var lastebiltransport strengt regulert for å beskytte rutebil- og togtransport. Transportløyver ble kun gitt hvis myndighetene mente det var et behov, og internasjonal transport ble styrt av bilaterale kvoter.

Jo-berth: Fjernet innskrevet innholdsfortegnelse (den kommer automatisk)

2025-05-23T16:43:20Z

Fjernet innskrevet innholdsfortegnelse (den kommer automatisk)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 16:43
Linje 10:		Linje 10:

	Reguleringer som standard mål og vekt, kjøre- og hviletid, og minstelønn er nå harmonisert i EU/EØS, og styrer konkurransen på en mer rettferdig måte.		Reguleringer som standard mål og vekt, kjøre- og hviletid, og minstelønn er nå harmonisert i EU/EØS, og styrer konkurransen på en mer rettferdig måte.

	~~'''Innhold'''~~


	~~'''1. Nasjonal vegtransport'''~~

	** 1945 – 1960 - Nedslitt vognpark og rasjonering.
	** Norges første samferdselslov.
	** 1960-tallet: Vegtransporten skjøt fart
	** 1970-årene: Innenlandsk transport – innstramming av loven, men markedet sprengte grenser
	** Willoch liberaliserte – New Public Management
	** Lastebilene dominerer i hele etterkrigstiden.
	** Men godstoget spiller en viktig rolle.
	** Lastbæreren og intermodal transport«Eurotralla» overtar.
	** Modulvogntog øker.
	** Elektronisk handel
	** Strukturendringer i transportsektoren.
	** Klimakravene skjerpes.

	~~'''2. Internasjonal vegtransport'''~~

	** Romatraktaten av 1957, det indre markedets mor
	** Næringslivet ønsket bedre konkurransekraft
	** EØS-avtalen.
	** Utvidelse av EU 2004 og 2007 – endret markedet totalt
	** Utenlandske vogntog skapte debatt
	** Transportmarkedet fullført i EU/EØS.
	** Kilder

	= 1. Nasjonal vegtransport =		= 1. Nasjonal vegtransport =

Jo-berth: Gjort om innledning til avsnitt (ingress)

2025-05-23T16:41:21Z

Gjort om innledning til avsnitt (ingress)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 16:41
Linje 1:		Linje 1:
	~~======~~ Denne artikkelen gir en oversikt over hvordan godstransport på veg har utviklet seg siden 1945 til i dag. ~~======~~		Denne artikkelen gir en oversikt over hvordan godstransport på veg har utviklet seg siden 1945 til i dag.

	~~======~~ På 1960-tallet var lastebiltransport strengt regulert for å beskytte rutebil- og togtransport. Transportløyver ble kun gitt hvis myndighetene mente det var et behov, og internasjonal transport ble styrt av bilaterale kvoter. ~~======~~		På 1960-tallet var lastebiltransport strengt regulert for å beskytte rutebil- og togtransport. Transportløyver ble kun gitt hvis myndighetene mente det var et behov, og internasjonal transport ble styrt av bilaterale kvoter.

	~~======~~ På 1980-tallet ble behovsprøvingen fjernet, og norske lover åpnet opp for friere transportmarked. I 1994, med EØS-avtalen, fikk norske selskaper tilgang til internasjonal transport. ~~======~~		På 1980-tallet ble behovsprøvingen fjernet, og norske lover åpnet opp for friere transportmarked. I 1994, med EØS-avtalen, fikk norske selskaper tilgang til internasjonal transport.

	~~======~~ Utvidelsen av EU i 2004 og 2007, med inkluderingen av land som Polen og Baltikum, økte konkurransen i Norge. Dette førte til debatter om ulovlig kabotasjekjøring, tekniske feil på lastebiler, underbetaling av sjåfører og sosial dumping. ~~======~~		Utvidelsen av EU i 2004 og 2007, med inkluderingen av land som Polen og Baltikum, økte konkurransen i Norge. Dette førte til debatter om ulovlig kabotasjekjøring, tekniske feil på lastebiler, underbetaling av sjåfører og sosial dumping.

	~~======~~ I dag er Norge en del av et harmonisert europeisk vegtransportmarked. Fri tilgang gis til aktører som oppfyller krav til kompetanse, førerkort, kvalifikasjoner, vandel og skatt. Transportkjøpere har også ansvar for å sikre at regler følges. ~~======~~		I dag er Norge en del av et harmonisert europeisk vegtransportmarked. Fri tilgang gis til aktører som oppfyller krav til kompetanse, førerkort, kvalifikasjoner, vandel og skatt. Transportkjøpere har også ansvar for å sikre at regler følges.

			Reguleringer som standard mål og vekt, kjøre- og hviletid, og minstelønn er nå harmonisert i EU/EØS, og styrer konkurransen på en mer rettferdig måte.

	~~====== Reguleringer som standard mål og vekt, kjøre- og hviletid, og minstelønn er nå harmonisert i EU/EØS, og styrer konkurransen på en mer rettferdig måte. ======~~
	'''Innhold'''		'''Innhold'''

Jo-berth: Satt inn Samkult-mal på slutten

2025-05-23T16:26:15Z

Satt inn Samkult-mal på slutten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 16:26
Linje 534:		Linje 534:

	Arbeidsforhold: Tiltak for å forbedre arbeidsforholdene for sjåfører, inkludert krav om at sjåfører skal returnere til hjemlandet med jevne mellomrom		Arbeidsforhold: Tiltak for å forbedre arbeidsforholdene for sjåfører, inkludert krav om at sjåfører skal returnere til hjemlandet med jevne mellomrom

			{{Samkult}}

Erling Sæther: Mindre endring. Blir innholdsfortegnelse generert automatisk?

2025-05-23T14:58:58Z

Mindre endring. Blir innholdsfortegnelse generert automatisk?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 14:58
Linje 11:		Linje 11:
	====== Reguleringer som standard mål og vekt, kjøre- og hviletid, og minstelønn er nå harmonisert i EU/EØS, og styrer konkurransen på en mer rettferdig måte. ======		====== Reguleringer som standard mål og vekt, kjøre- og hviletid, og minstelønn er nå harmonisert i EU/EØS, og styrer konkurransen på en mer rettferdig måte. ======
	'''Innhold'''		'''Innhold'''


	'''1. Nasjonal vegtransport'''		'''1. Nasjonal vegtransport'''

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:05
Linje 130:		Linje 130:


	Grafen til høyre er et sammendrag av SSB-statistikk av transportvolum i tonnasje og transportmidlenes andel av totalen for innenriks transport. Jernbanens andel varierer mellom 5,4 millioner tonn i 1946 til ~~omlag~~ 10 million tonn i 2023.		Grafen til høyre er et sammendrag av SSB-statistikk av transportvolum i tonnasje og transportmidlenes andel av totalen for innenriks transport. Jernbanens andel varierer mellom 5,4 millioner tonn i 1946 til om lag 10 million tonn i 2023.

	En gjennomsnittlig lastebiltur med last er om lag 60 kilometer ifølge Transportøkonomisk Institutt (TØI) som viser at det er på korte avstander lastebilen betjener sitt viktigste marked hvis en måler det etter tonnasje.		En gjennomsnittlig lastebiltur med last er om lag 60 kilometer ifølge Transportøkonomisk Institutt (TØI) som viser at det er på korte avstander lastebilen betjener sitt viktigste marked hvis en måler det etter tonnasje.
Linje 236:		Linje 236:
	==== Todeling i den norske og internasjonale lastebilnæringen ====		==== Todeling i den norske og internasjonale lastebilnæringen ====

	Et lite blikk på nøkkeltallene for lastebilnæringen i 2023 viser at det er ~~omlag~~ 2500 lastebil-aksjeselskaper. Av disse er 100 selskaper med omsetning over 100 millioner kroner. Disse hadde til sammen en omsetning på 20 milliarder kroner		Et lite blikk på nøkkeltallene for lastebilnæringen i 2023 viser at det er om lag 2500 lastebil-aksjeselskaper. Av disse er 100 selskaper med omsetning over 100 millioner kroner. Disse hadde til sammen en omsetning på 20 milliarder kroner

	Samme oversikt viser ytterligere 900 aksjeselskaper, også de med en samlet omsetning på 20 milliarder kroner.		Samme oversikt viser ytterligere 900 aksjeselskaper, også de med en samlet omsetning på 20 milliarder kroner.
Linje 286:		Linje 286:

	Lastebiltrafikken i Norge står for om lag halvparten av klimautslippene fra vegtrafikken.		Lastebiltrafikken i Norge står for om lag halvparten av klimautslippene fra vegtrafikken.
	[[Fil:CO2 utslipp.png\|sentrer\|miniatyr\|470x470pk\|Figuren viser dagens (2022) utslipp av klimagasser fra biltrafikken. Lastebiler og busser står for ~~omlag~~ 50 prosent av utslippene. Kilde: Grønt Landtransportprogram.]]		[[Fil:CO2 utslipp.png\|sentrer\|miniatyr\|470x470pk\|Figuren viser dagens (2022) utslipp av klimagasser fra biltrafikken. Lastebiler og busser står for om lag 50 prosent av utslippene. Kilde: Grønt Landtransportprogram.]]


Linje 467:		Linje 467:
	[[Fil:Import eksport nasjonalitet.png\|sentrer\|miniatyr\|478x478pk\|Import og eksport med lastebil etter nasjonalitet i 2023. Tonn. De baltiske landene og Polen er blitt store internasjonale transportører til og fra Norge. Kilde: SSB]]		[[Fil:Import eksport nasjonalitet.png\|sentrer\|miniatyr\|478x478pk\|Import og eksport med lastebil etter nasjonalitet i 2023. Tonn. De baltiske landene og Polen er blitt store internasjonale transportører til og fra Norge. Kilde: SSB]]
	Etter EU-utvidelsen i 2004 og 2007 kom de baltiske landene og Polen for fullt inn i den internasjonale transporten til Norge og de øvrige landene i Europa, men det er fortsatt norske og svenske lastebiler som dominerer den internasjonale transporten, selvsagt fordi handelen mellom de nordiske landene dominerer.		Etter EU-utvidelsen i 2004 og 2007 kom de baltiske landene og Polen for fullt inn i den internasjonale transporten til Norge og de øvrige landene i Europa, men det er fortsatt norske og svenske lastebiler som dominerer den internasjonale transporten, selvsagt fordi handelen mellom de nordiske landene dominerer.
	[[Fil:Cabotage.png\|sentrer\|miniatyr\|Av innenlads lastebiltransport på 273 million tonn i 2023 utgjør kabotasjetransporten (utenlanske kjøretøyers innenlandstransport i Norge) en million tonn, eller ~~omlag~~ 0,4 prosent. Kilde: SSB]]		[[Fil:Cabotage.png\|sentrer\|miniatyr\|Av innenlads lastebiltransport på 273 million tonn i 2023 utgjør kabotasjetransporten (utenlanske kjøretøyers innenlandstransport i Norge) en million tonn, eller om lag 0,4 prosent. Kilde: SSB]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:04
Linje 130:		Linje 130:


	Grafen til høyre er et sammendrag av SSB-statistikk av transportvolum i tonnasje og transportmidlenes andel av totalen for innenriks transport. Jernbanens andel varierer mellom 5,4 millioner tonn i 1946 ~~tilom lag10~~ million tonn i 2023.		Grafen til høyre er et sammendrag av SSB-statistikk av transportvolum i tonnasje og transportmidlenes andel av totalen for innenriks transport. Jernbanens andel varierer mellom 5,4 millioner tonn i 1946 til omlag 10 million tonn i 2023.

	En gjennomsnittlig lastebiltur med last er om lag 60 kilometer ifølge Transportøkonomisk Institutt (TØI) som viser at det er på korte avstander lastebilen betjener sitt viktigste marked hvis en måler det etter tonnasje.		En gjennomsnittlig lastebiltur med last er om lag 60 kilometer ifølge Transportøkonomisk Institutt (TØI) som viser at det er på korte avstander lastebilen betjener sitt viktigste marked hvis en måler det etter tonnasje.
Linje 236:		Linje 236:
	==== Todeling i den norske og internasjonale lastebilnæringen ====		==== Todeling i den norske og internasjonale lastebilnæringen ====

	Et lite blikk på nøkkeltallene for lastebilnæringen i 2023 viser at det ~~erom lag2500~~ lastebil-aksjeselskaper. Av disse er 100 selskaper med omsetning over 100 millioner kroner. Disse hadde til sammen en omsetning på 20 milliarder kroner		Et lite blikk på nøkkeltallene for lastebilnæringen i 2023 viser at det er omlag 2500 lastebil-aksjeselskaper. Av disse er 100 selskaper med omsetning over 100 millioner kroner. Disse hadde til sammen en omsetning på 20 milliarder kroner

	Samme oversikt viser ytterligere 900 aksjeselskaper, også de med en samlet omsetning på 20 milliarder kroner.		Samme oversikt viser ytterligere 900 aksjeselskaper, også de med en samlet omsetning på 20 milliarder kroner.
Linje 286:		Linje 286:

	Lastebiltrafikken i Norge står for om lag halvparten av klimautslippene fra vegtrafikken.		Lastebiltrafikken i Norge står for om lag halvparten av klimautslippene fra vegtrafikken.
	[[Fil:CO2 utslipp.png\|sentrer\|miniatyr\|470x470pk\|Figuren viser dagens (2022) utslipp av klimagasser fra biltrafikken. Lastebiler og busser står ~~forom lag50~~ prosent av utslippene. Kilde: Grønt Landtransportprogram.]]		[[Fil:CO2 utslipp.png\|sentrer\|miniatyr\|470x470pk\|Figuren viser dagens (2022) utslipp av klimagasser fra biltrafikken. Lastebiler og busser står for omlag 50 prosent av utslippene. Kilde: Grønt Landtransportprogram.]]


Linje 467:		Linje 467:
	[[Fil:Import eksport nasjonalitet.png\|sentrer\|miniatyr\|478x478pk\|Import og eksport med lastebil etter nasjonalitet i 2023. Tonn. De baltiske landene og Polen er blitt store internasjonale transportører til og fra Norge. Kilde: SSB]]		[[Fil:Import eksport nasjonalitet.png\|sentrer\|miniatyr\|478x478pk\|Import og eksport med lastebil etter nasjonalitet i 2023. Tonn. De baltiske landene og Polen er blitt store internasjonale transportører til og fra Norge. Kilde: SSB]]
	Etter EU-utvidelsen i 2004 og 2007 kom de baltiske landene og Polen for fullt inn i den internasjonale transporten til Norge og de øvrige landene i Europa, men det er fortsatt norske og svenske lastebiler som dominerer den internasjonale transporten, selvsagt fordi handelen mellom de nordiske landene dominerer.		Etter EU-utvidelsen i 2004 og 2007 kom de baltiske landene og Polen for fullt inn i den internasjonale transporten til Norge og de øvrige landene i Europa, men det er fortsatt norske og svenske lastebiler som dominerer den internasjonale transporten, selvsagt fordi handelen mellom de nordiske landene dominerer.
	[[Fil:Cabotage.png\|sentrer\|miniatyr\|Av innenlads lastebiltransport på 273 million tonn i 2023 utgjør kabotasjetransporten (utenlanske kjøretøyers innenlandstransport i Norge) en million tonn, ~~ellerom lag0~~,4 prosent. Kilde: SSB]]		[[Fil:Cabotage.png\|sentrer\|miniatyr\|Av innenlads lastebiltransport på 273 million tonn i 2023 utgjør kabotasjetransporten (utenlanske kjøretøyers innenlandstransport i Norge) en million tonn, eller omlag 0,4 prosent. Kilde: SSB]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:59
Linje 130:		Linje 130:


	Grafen til høyre er et sammendrag av SSB-statistikk av transportvolum i tonnasje og transportmidlenes andel av totalen for innenriks transport. Jernbanens andel varierer mellom 5,4 millioner tonn i 1946 ~~til omlag 10~~ million tonn i 2023.		Grafen til høyre er et sammendrag av SSB-statistikk av transportvolum i tonnasje og transportmidlenes andel av totalen for innenriks transport. Jernbanens andel varierer mellom 5,4 millioner tonn i 1946 tilom lag10 million tonn i 2023.

	En gjennomsnittlig lastebiltur med last er om lag 60 kilometer ifølge Transportøkonomisk Institutt (TØI) som viser at det er på korte avstander lastebilen betjener sitt viktigste marked hvis en måler det etter tonnasje.		En gjennomsnittlig lastebiltur med last er om lag 60 kilometer ifølge Transportøkonomisk Institutt (TØI) som viser at det er på korte avstander lastebilen betjener sitt viktigste marked hvis en måler det etter tonnasje.
Linje 236:		Linje 236:
	==== Todeling i den norske og internasjonale lastebilnæringen ====		==== Todeling i den norske og internasjonale lastebilnæringen ====

	Et lite blikk på nøkkeltallene for lastebilnæringen i 2023 viser at det ~~er omlag 2500~~ lastebil-aksjeselskaper. Av disse er 100 selskaper med omsetning over 100 millioner kroner. Disse hadde til sammen en omsetning på 20 milliarder kroner		Et lite blikk på nøkkeltallene for lastebilnæringen i 2023 viser at det erom lag2500 lastebil-aksjeselskaper. Av disse er 100 selskaper med omsetning over 100 millioner kroner. Disse hadde til sammen en omsetning på 20 milliarder kroner

	Samme oversikt viser ytterligere 900 aksjeselskaper, også de med en samlet omsetning på 20 milliarder kroner.		Samme oversikt viser ytterligere 900 aksjeselskaper, også de med en samlet omsetning på 20 milliarder kroner.
Linje 286:		Linje 286:

	Lastebiltrafikken i Norge står for om lag halvparten av klimautslippene fra vegtrafikken.		Lastebiltrafikken i Norge står for om lag halvparten av klimautslippene fra vegtrafikken.
	[[Fil:CO2 utslipp.png\|sentrer\|miniatyr\|470x470pk\|Figuren viser dagens (2022) utslipp av klimagasser fra biltrafikken. Lastebiler og busser står ~~for omlag 50~~ prosent av utslippene. Kilde: Grønt Landtransportprogram.]]		[[Fil:CO2 utslipp.png\|sentrer\|miniatyr\|470x470pk\|Figuren viser dagens (2022) utslipp av klimagasser fra biltrafikken. Lastebiler og busser står forom lag50 prosent av utslippene. Kilde: Grønt Landtransportprogram.]]


Linje 467:		Linje 467:
	[[Fil:Import eksport nasjonalitet.png\|sentrer\|miniatyr\|478x478pk\|Import og eksport med lastebil etter nasjonalitet i 2023. Tonn. De baltiske landene og Polen er blitt store internasjonale transportører til og fra Norge. Kilde: SSB]]		[[Fil:Import eksport nasjonalitet.png\|sentrer\|miniatyr\|478x478pk\|Import og eksport med lastebil etter nasjonalitet i 2023. Tonn. De baltiske landene og Polen er blitt store internasjonale transportører til og fra Norge. Kilde: SSB]]
	Etter EU-utvidelsen i 2004 og 2007 kom de baltiske landene og Polen for fullt inn i den internasjonale transporten til Norge og de øvrige landene i Europa, men det er fortsatt norske og svenske lastebiler som dominerer den internasjonale transporten, selvsagt fordi handelen mellom de nordiske landene dominerer.		Etter EU-utvidelsen i 2004 og 2007 kom de baltiske landene og Polen for fullt inn i den internasjonale transporten til Norge og de øvrige landene i Europa, men det er fortsatt norske og svenske lastebiler som dominerer den internasjonale transporten, selvsagt fordi handelen mellom de nordiske landene dominerer.
	[[Fil:Cabotage.png\|sentrer\|miniatyr\|Av innenlads lastebiltransport på 273 million tonn i 2023 utgjør kabotasjetransporten (utenlanske kjøretøyers innenlandstransport i Norge) en million tonn, ~~eller omlag 0~~,4 prosent. Kilde: SSB]]		[[Fil:Cabotage.png\|sentrer\|miniatyr\|Av innenlads lastebiltransport på 273 million tonn i 2023 utgjør kabotasjetransporten (utenlanske kjøretøyers innenlandstransport i Norge) en million tonn, ellerom lag0,4 prosent. Kilde: SSB]]