Veier i Lillestrøm - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-11T13:30:42Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 13:30
Linje 31:		Linje 31:
	==Noter==		==Noter==
	<references/>		<references/>
			{{bm}}

	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:27:30Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Linje 25:		Linje 25:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Gjærum, J.: ''Akershus fylkes veghistorie. En oversikt over vegvesenets utvikling i fylket fra begynnelsen av middelalderen fram til 1948''. Oslo 1954. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014063024002}}.		*Gjærum, J.: ''Akershus fylkes veghistorie. En oversikt over vegvesenets utvikling i fylket fra begynnelsen av middelalderen fram til 1948''. Oslo 1954. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014063024002}}.
	*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I.'' Lillestrøm 1978. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-20T00:30:51Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2023 kl. 00:30
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Veger]]		[[Kategori:Veger]]

Steinar Bunæs: Lenket Fetveien(Lillestrøm).

2022-06-18T08:30:16Z

Lenket Fetveien(Lillestrøm).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2022 kl. 08:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Storgata i Lillestrøm.jpg\|Måsaveien eller Storgata var ikke alltid like framkommelig. Fotografi fra vårløsningen i 1895.}}'''Den første farbare veien''' til [[Lillestrøm]] ble bygd i [[1877]]. Før denne tid hadde Lillestrøm bare jernbane- og dampskipsforbindelse. Den eneste veiforbindelsen med omlandet var gangstier. Den tunge transporten fra nabobygdene til Lillestrøm som ikke gikk med jernbanen, foregikk på isen og snøen på vinterstid. Den nye veien gikk over [[Måsan]] til [[Lillestrøm stasjon]], og derfra fortsatte den i bru over [[Nitelva]] til [[Rælingen]]. Veien ble kalt Måsaveien lokalt fordi den gikk over [[Måsan]]. Senere fikk veien navnet [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]]. Med denne veien fikk Lillestrøm forbindelse til [[Fetveien]] og dermed til store deler av [[Romerike\|Nedre Romerike]]. Fra Rælingen gikk ikke veien videre, og man måtte gå lange omveier for å komme til [[Sagdalen]] og [[Strømmen]]. Derfor valgte folk ofte å gå langs jernbanelinja til disse stedene. I 1911 ble det bygd bru fra Sagdalen til Lillestrøm.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Storgata i Lillestrøm.jpg\|Måsaveien eller Storgata var ikke alltid like framkommelig. Fotografi fra vårløsningen i 1895.}}'''Den første farbare veien''' til [[Lillestrøm]] ble bygd i [[1877]]. Før denne tid hadde Lillestrøm bare jernbane- og dampskipsforbindelse. Den eneste veiforbindelsen med omlandet var gangstier. Den tunge transporten fra nabobygdene til Lillestrøm som ikke gikk med jernbanen, foregikk på isen og snøen på vinterstid. Den nye veien gikk over [[Måsan]] til [[Lillestrøm stasjon]], og derfra fortsatte den i bru over [[Nitelva]] til [[Rælingen]]. Veien ble kalt Måsaveien lokalt fordi den gikk over [[Måsan]]. Senere fikk veien navnet [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]]. Med denne veien fikk Lillestrøm forbindelse til [[Fetveien (Lillestrøm)\|Fetveien]] og dermed til store deler av [[Romerike\|Nedre Romerike]]. Fra Rælingen gikk ikke veien videre, og man måtte gå lange omveier for å komme til [[Sagdalen]] og [[Strømmen]]. Derfor valgte folk ofte å gå langs jernbanelinja til disse stedene. I 1911 ble det bygd bru fra Sagdalen til Lillestrøm.</onlyinclude>

	{{thumb\|Rælingsbrua AFM.png\|Rælingsbrua før 1958. Fagverksbru over Nitelva utført i stål.}}		{{thumb\|Rælingsbrua AFM.png\|Rælingsbrua før 1958. Fagverksbru over Nitelva utført i stål.}}

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2021-04-19T13:27:01Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2021 kl. 13:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Storgata i Lillestrøm.jpg\|Måsaveien eller Storgata var ikke alltid like framkommelig. Fotografi fra vårløsningen i 1895.}}'''Den første farbare veien''' til [[Lillestrøm]] ble bygd i [[1877]]. Før denne tid hadde Lillestrøm bare jernbane- og dampskipsforbindelse. Den eneste veiforbindelsen med omlandet var gangstier. Den tunge transporten fra nabobygdene til Lillestrøm som ikke gikk med jernbanen, foregikk på isen og snøen på vinterstid. Den nye veien gikk over [[Måsan]] til [[Lillestrøm stasjon]], og derfra fortsatte den i bru over [[Nitelva]] til [[Rælingen]]. Veien ble kalt Måsaveien lokalt fordi den gikk over [[Måsan]]. Senere fikk veien navnet [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]]. Med denne veien fikk Lillestrøm forbindelse til [[Fetveien]] og dermed til store deler av [[Romerike\|Nedre Romerike]]. Fra Rælingen gikk ikke veien videre, og man måtte gå lange omveier for å komme til [[Sagdalen]] og [[Strømmen]]. Derfor valgte folk ofte å gå langs jernbanelinja til disse stedene. I 1911 ble det bygd bru fra Sagdalen til Lillestrøm.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Storgata i Lillestrøm.jpg\|Måsaveien eller Storgata var ikke alltid like framkommelig. Fotografi fra vårløsningen i 1895.}}'''Den første farbare veien''' til [[Lillestrøm]] ble bygd i [[1877]]. Før denne tid hadde Lillestrøm bare jernbane- og dampskipsforbindelse. Den eneste veiforbindelsen med omlandet var gangstier. Den tunge transporten fra nabobygdene til Lillestrøm som ikke gikk med jernbanen, foregikk på isen og snøen på vinterstid. Den nye veien gikk over [[Måsan]] til [[Lillestrøm stasjon]], og derfra fortsatte den i bru over [[Nitelva]] til [[Rælingen]]. Veien ble kalt Måsaveien lokalt fordi den gikk over [[Måsan]]. Senere fikk veien navnet [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]]. Med denne veien fikk Lillestrøm forbindelse til [[Fetveien]] og dermed til store deler av [[Romerike\|Nedre Romerike]]. Fra Rælingen gikk ikke veien videre, og man måtte gå lange omveier for å komme til [[Sagdalen]] og [[Strømmen]]. Derfor valgte folk ofte å gå langs jernbanelinja til disse stedene. I 1911 ble det bygd bru fra Sagdalen til Lillestrøm.</onlyinclude>

			{{thumb\|Rælingsbrua AFM.png\|Rælingsbrua før 1958. Fagverksbru over Nitelva utført i stål.}}
	==Krav om veiforbindelse==		==Krav om veiforbindelse==
	Selv om folk valgte å gå langs jernbanelinja, grep ikke jernbanestyret inn de første årene nettopp fordi det ikke fantes vei til stedet. Da problemene med folk og varetransport langs linja økte, krevde jernbanestyret vei. Togene ble hindret, og dessuten var det ikke ufarlig å gå her.		Selv om folk valgte å gå langs jernbanelinja, grep ikke jernbanestyret inn de første årene nettopp fordi det ikke fantes vei til stedet. Da problemene med folk og varetransport langs linja økte, krevde jernbanestyret vei. Togene ble hindret, og dessuten var det ikke ufarlig å gå her.
Linje 11:		Linje 12:
	Siden Skedsmo kommune ikke hadde et ordnet veivesen de første årene, ble ikke veiene tilstrekkelig vedlikeholdt. Det var bøndene som hadde faste pliktdager for å vedlikeholde veiene, og når større vedlikeholdsarbeid skulle utføres, ble andre skattebetalere utkommandert. Lillestrøm-folk slapp unna veiarbeidet siden bøndene også vedlikeholdt Moseveien fram til Lillestrøm stasjon.		Siden Skedsmo kommune ikke hadde et ordnet veivesen de første årene, ble ikke veiene tilstrekkelig vedlikeholdt. Det var bøndene som hadde faste pliktdager for å vedlikeholde veiene, og når større vedlikeholdsarbeid skulle utføres, ble andre skattebetalere utkommandert. Lillestrøm-folk slapp unna veiarbeidet siden bøndene også vedlikeholdt Moseveien fram til Lillestrøm stasjon.

	{{thumb\|NyNitelv bro 05.75.jpg\|Ny Nitelv bru med den gamle midlertidig i bruk som gangbru 1974.}}		{{thumb\|NyNitelv bro 05.75.jpg\|Ny Nitelv bru for Strømsveien med den gamle midlertidig i bruk som gangbru 1974.}}
	==Bruer==		==Bruer==
	Før det ble bygd bru mellom [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]] og [[Rælingen]], ble jernbanebrua mellom Lillestrøm og Lille Strøm gård i Rælingen benyttet som gangbru og til lettere varetransport. Litt senere ble det bygd en veibru parallelt med jernbanebrua.		Før det ble bygd bru mellom [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]] og [[Rælingen]], ble jernbanebrua mellom Lillestrøm og Lille Strøm gård i Rælingen benyttet som gangbru og til lettere varetransport. Litt senere ble det bygd en veibru parallelt med jernbanebrua.

Steinar Bunæs: Rettet dato for foto fra 1970 til 1974.

2021-02-03T20:04:47Z

Rettet dato for foto fra 1970 til 1974.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2021 kl. 20:04
Linje 11:		Linje 11:
	Siden Skedsmo kommune ikke hadde et ordnet veivesen de første årene, ble ikke veiene tilstrekkelig vedlikeholdt. Det var bøndene som hadde faste pliktdager for å vedlikeholde veiene, og når større vedlikeholdsarbeid skulle utføres, ble andre skattebetalere utkommandert. Lillestrøm-folk slapp unna veiarbeidet siden bøndene også vedlikeholdt Moseveien fram til Lillestrøm stasjon.		Siden Skedsmo kommune ikke hadde et ordnet veivesen de første årene, ble ikke veiene tilstrekkelig vedlikeholdt. Det var bøndene som hadde faste pliktdager for å vedlikeholde veiene, og når større vedlikeholdsarbeid skulle utføres, ble andre skattebetalere utkommandert. Lillestrøm-folk slapp unna veiarbeidet siden bøndene også vedlikeholdt Moseveien fram til Lillestrøm stasjon.

	{{thumb\|NyNitelv bro 05.75.jpg\|Ny Nitelv bru med den gamle midlertidig i bruk som gangbru ~~1970~~.}}		{{thumb\|NyNitelv bro 05.75.jpg\|Ny Nitelv bru med den gamle midlertidig i bruk som gangbru 1974.}}
	==Bruer==		==Bruer==
	Før det ble bygd bru mellom [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]] og [[Rælingen]], ble jernbanebrua mellom Lillestrøm og Lille Strøm gård i Rælingen benyttet som gangbru og til lettere varetransport. Litt senere ble det bygd en veibru parallelt med jernbanebrua.		Før det ble bygd bru mellom [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]] og [[Rælingen]], ble jernbanebrua mellom Lillestrøm og Lille Strøm gård i Rælingen benyttet som gangbru og til lettere varetransport. Litt senere ble det bygd en veibru parallelt med jernbanebrua.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori: Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T14:09:31Z

Teksterstatting – «[[Kategori: Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:09
Linje 32:		Linje 32:

	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori: Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Veger]]		[[Kategori: Veger]]

Nils Steinar Våge: Digitale utgaver, lenke

2017-05-18T07:04:06Z

Digitale utgaver, lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2017 kl. 07:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Storgata i Lillestrøm.jpg\|Måsaveien eller Storgata var ikke alltid like framkommelig. Fotografi fra vårløsningen i 1895.}}'''Den første farbare veien''' til [[Lillestrøm]] ble bygd i [[1877]]. Før denne tid hadde Lillestrøm bare jernbane- og dampskipsforbindelse. Den eneste veiforbindelsen med omlandet var gangstier. Den tunge transporten fra nabobygdene til Lillestrøm som ikke gikk med jernbanen, foregikk på isen og snøen på vinterstid. Den nye veien gikk over [[Måsan]] til [[Lillestrøm stasjon]], og derfra fortsatte den i bru over [[Nitelva]] til [[Rælingen]]. Veien ble kalt Måsaveien lokalt fordi den gikk over [[Måsan]]. Senere fikk veien navnet Storgata. Med denne veien fikk Lillestrøm forbindelse til [[Fetveien]] og dermed til store deler av [[Romerike\|Nedre Romerike]]. Fra Rælingen gikk ikke veien videre, og man måtte gå lange omveier for å komme til [[Sagdalen]] og [[Strømmen]]. Derfor valgte folk ofte å gå langs jernbanelinja til disse stedene. I 1911 ble det bygd bru fra Sagdalen til Lillestrøm.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Storgata i Lillestrøm.jpg\|Måsaveien eller Storgata var ikke alltid like framkommelig. Fotografi fra vårløsningen i 1895.}}'''Den første farbare veien''' til [[Lillestrøm]] ble bygd i [[1877]]. Før denne tid hadde Lillestrøm bare jernbane- og dampskipsforbindelse. Den eneste veiforbindelsen med omlandet var gangstier. Den tunge transporten fra nabobygdene til Lillestrøm som ikke gikk med jernbanen, foregikk på isen og snøen på vinterstid. Den nye veien gikk over [[Måsan]] til [[Lillestrøm stasjon]], og derfra fortsatte den i bru over [[Nitelva]] til [[Rælingen]]. Veien ble kalt Måsaveien lokalt fordi den gikk over [[Måsan]]. Senere fikk veien navnet [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]]. Med denne veien fikk Lillestrøm forbindelse til [[Fetveien]] og dermed til store deler av [[Romerike\|Nedre Romerike]]. Fra Rælingen gikk ikke veien videre, og man måtte gå lange omveier for å komme til [[Sagdalen]] og [[Strømmen]]. Derfor valgte folk ofte å gå langs jernbanelinja til disse stedene. I 1911 ble det bygd bru fra Sagdalen til Lillestrøm.</onlyinclude>

	==Krav om veiforbindelse==		==Krav om veiforbindelse==
Linje 24:		Linje 24:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Gjærum, J.: ''Akershus fylkes veghistorie. En oversikt over vegvesenets utvikling i fylket fra begynnelsen av middelalderen fram til 1948''. Oslo 1954.		*Gjærum, J.: ''Akershus fylkes veghistorie. En oversikt over vegvesenets utvikling i fylket fra begynnelsen av middelalderen fram til 1948''. Oslo 1954. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014063024002}}.
	*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I.'' Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.

Nils Steinar Våge på 9. feb. 2016 kl. 11:08

2016-02-09T11:08:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2016 kl. 11:08
Linje 24:		Linje 24:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Gjærum, J.:Akershus fylkes veghistorie. En oversikt over vegvesenets utvikling i fylket fra begynnelsen av middelalderen fram til 1948. Oslo 1954.		*Gjærum, J.: ''Akershus fylkes veghistorie. En oversikt over vegvesenets utvikling i fylket fra begynnelsen av middelalderen fram til 1948''. Oslo 1954.
	*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I.'' Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I.'' Lillestrøm 1978.
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.

Nils Steinar Våge: Korr

2016-02-09T11:01:18Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2016 kl. 11:01
Linje 13:		Linje 13:
	{{thumb\|NyNitelv bro 05.75.jpg\|Ny Nitelv bru med den gamle midlertidig i bruk som gangbru 1970.}}		{{thumb\|NyNitelv bro 05.75.jpg\|Ny Nitelv bru med den gamle midlertidig i bruk som gangbru 1970.}}
	==Bruer==		==Bruer==
			Før det ble bygd bru mellom [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]] og [[Rælingen]], ble jernbanebrua mellom Lillestrøm og Lille Strøm gård i Rælingen benyttet som gangbru og til lettere varetransport. Litt senere ble det bygd en veibru parallelt med jernbanebrua.

			Veianlegget Lillestrøm stasjon – Strømsdalen sto ferdig 8. desember 1881, og brua som fikk navnet Lillestrøm bru, var en fagverkbru av tre.

			I [[1911]] ble det bygd bru fra [[Jenseberget (Skedsmo)\|Jenseberget]] i [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] til Lillestrøm. Den fikk navnet [[Nitelv bru (Skedsmo)\|Nitelv bru]], men innbyggerne kalte den Nybrua. Brua inngikk i veianlegget Lillestrøm-Furuset, som fikk navnet [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]], og fortsatt bærer dette navnet. Den opprinnelige Strømsveien forbi [[Stalsberghagen gravlund og krematorium]] og [[Lørenskog kirke]] fikk fra samme tid navnet [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]]. Nybrua ble i 1970-åra skiftet ut med en ny bru med underliggende stålplatebærer.

			[[17. august]] [[1958]] ble det åpnet ny bru til Rælingen, og den fikk navnet [[Rælingsbrua]].

			Den siste brua over [[Nitelva]] mellom Jernbanegata og [[Rælingstunnelen]] ble åpnet i [[1998]].

	==Litteratur==		==Litteratur==
			*Gjærum, J.:Akershus fylkes veghistorie. En oversikt over vegvesenets utvikling i fylket fra begynnelsen av middelalderen fram til 1948. Oslo 1954.
	*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I.'' Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I.'' Lillestrøm 1978.
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.