Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T09:00:25Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 09:00
Linje 14:		Linje 14:
	* Losnegård, Gaute. 2008. ''Norsk rutebilhistorie''. [[Skald forlag]]. ISBN 9788279591252 256 sider.		* Losnegård, Gaute. 2008. ''Norsk rutebilhistorie''. [[Skald forlag]]. ISBN 9788279591252 256 sider.
	* Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. ''Over til rutebil. Avdeling Møre og Romsdal 1930-1965.'' [[Norges rutebileieres forbund]], avdeling Møre og Romsdal. Ålesund, 1966. 152 sider.		* Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. ''Over til rutebil. Avdeling Møre og Romsdal 1930-1965.'' [[Norges rutebileieres forbund]], avdeling Møre og Romsdal. Ålesund, 1966. 152 sider.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Veg]]		[[Kategori:Veg]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:06:29Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Linje 8:		Linje 8:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-07-10T08:59:10Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2012 kl. 08:59
Linje 16:		Linje 16:


	[[Kategori:~~Samferdsel og kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Veg]]

Ida Tolgensbakk: Omkategoriserer.

2011-01-25T11:27:59Z

Omkategoriserer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2011 kl. 11:27
Linje 16:		Linje 16:


	[[Kategori:Samferdsel]]		[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]

Olve Utne: Kategori:Samferdsel

2009-05-22T17:21:37Z

Kategori:Samferdsel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2009 kl. 17:21
Linje 16:		Linje 16:


	[[Kategori:~~Kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel]]

Halvard: Ny side: '''Veinettet''' mellom bygder og tettsteder var lenge bare framkommelig til fots eller med kløvhest. Noe god veiforbindelse fantes knapt om en ser bort fra veiene rundt tettstedene...

2009-05-11T19:53:00Z

Ny side: '''Veinettet''' mellom bygder og tettsteder var lenge bare framkommelig til fots eller med kløvhest. Noe god veiforbindelse fantes knapt om en ser bort fra veiene rundt tettstedene...

Ny side

'''[[Veinettet]]''' mellom bygder og tettsteder var lenge bare framkommelig til fots eller med [[kløvhest]]. Noe god veiforbindelse fantes knapt om en ser bort fra veiene rundt tettstedene. Først sent på [[1800-tallet]] ble fart i utbyggingen slik at vogner (karjol) og senere motorkjøretøy kunne brukes. Men noe fantes det, som den gamle ''[[kongeveien]]'' fra [[Kristiania]] over [[Dovrefjell]] til [[Trøndelag]]. Et sammenhengende veinett beregnet for å kjøre hest og vogn manglet i det meste av Norge. Veiene på slutten av [[1800-tallet]] var av dårlig stand og egnet seg mange steder dårlig til hest og vogn. Mange steder måtte en ri på hest eller bruke beina. De veiene som var, tålte ikke tyngre kjøretøyer og en stor del av veiene var bygd av folket selv (hjemmelagde).

I Norge var ''[[kystveien]]'' eller ''[[riksvei nr. 1]]'', med båt langs kysten, den viktige ferdselsåre opp gjennom tidene. [[Hurtigruten]] begynte sine seilinger fra [[1893]] og det var organisert et omfattende rutenett med dampbåter langs hele kysten. Veien over [[Dovre]] ble farbar med vogn sent på [[1730-tallet]]. Kong [[Christian VI]] kjørte firehjulsvogn over [[Dovre]] under [[kongeferden i 1733]] <ref>Haugen/Rasch Skudal/Ottesen. 1966. Side 27.</ref>. Men det var først utover på [[1800-tallet]] at det ble fart i byggingen av veier og etterhvert [[jernbane]]. Det første [[dampskip]] i Norge var [[«Constitutionen»]] og [[DS «Prinds Carl»|«Prinds Carl»]], i [[1827]]. Jernbanen kom noe senere. Både jernbane og dampskip hadde stor betydning. Utbygningen av veinettet kom først for alvor igang i siste halvdel av [[1800-tallet]]. Ofte i tilknytning til eller samtidig som jernbanen ble utbygd. På denne tid var det organisert rutetrafikk med hest flere steder, vanligvis med karjol. I de større byene var det omnibusrute med hest.

[[Norge|Staten]] stod bare ansvarlig for en liten del av veiutbyggingen. I Møre og Romsdal var det før [[1860]] omtrent 154 mil med veier, hvor staten ikke hadde bygd noe. Etterhvert kom staten igang med utbygging av veinettet, og da bilen kom ved århundreskiftet ble det fart på utbyggingen av et brukbart veinett. De viktigste veiene ble opprustet først, blant annet ved nivellering. Under [[første verdenskrig]] var det stagnasjon i utbyggingen, men både før og etter krigen var det stor utbygging av veinettet. I [[1940]] var det 370 mil med veier (Møre og Romsdal), hvorav staten hadde bidratt med 39 mil <ref>Abrahamsen, Olav Arild. 1992. Side 76.</ref> <ref>Molde kommunearkiv, Rådhuset i Molde. pakke M nr. 11. ''Veibyggingens utvikling i Møre og Romsdal fylke fra 1924 til 1940.'' </ref>

Siden har det vært økt fokus og arbeid med å forbedre veinettet for større og tyngre trafikk. Veier er lagt i fine kurver, bakketopper og vanskelige partier er utbedret. [[Tunnel]]er, [[bru]]er og [[ferge]]r har bidratt til å knytte landet sammen.

== Referanser ==
{{reflist}}

== Litteratur ==
* Abrahamsen, Olav Arild. 1992. ''Molde Bys Historie III''. [[Molde kommune]] og [[Dahl Libris]]. 408 sider. ISBN 82-992344-0-9
* Losnegård, Gaute. 2008. ''Norsk rutebilhistorie''. [[Skald forlag]]. ISBN 9788279591252 256 sider.
* Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. ''Over til rutebil. Avdeling Møre og Romsdal 1930-1965.'' [[Norges rutebileieres forbund]], avdeling Møre og Romsdal. Ålesund, 1966. 152 sider.

[[Kategori:Kommunikasjon]]

Veinettet - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

Hanne Lillevold: Kategori endret.

Ida Tolgensbakk: Omkategoriserer.

Olve Utne: Kategori:Samferdsel

Halvard: Ny side: '''Veinettet''' mellom bygder og tettsteder var lenge bare framkommelig til fots eller med kløvhest. Noe god veiforbindelse fantes knapt om en ser bort fra veiene rundt tettstedene...