Veitistel i Østfold - Sideversjonshistorikk

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-04-21T04:07:29Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2024 kl. 04:07
Linje 22:		Linje 22:

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Veitistel omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] fra Spydeberg i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Sophus S. Henrichsen]] i [[Halden]] august 1872<ref>Henrichsen, Sophus S.. Herbarieark av veitistel samlet i Halden. [https://www.gbif.org/occurrence/1702308963 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Veitistel omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] fra Spydeberg i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Sophus S. Henrichsen]] i [[Halden]] august 1872<ref>Henrichsen, Sophus S., 1872. Herbarieark av veitistel samlet i Halden. [https://www.gbif.org/occurrence/1702308963 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver i 1868 at veitistel er vanlig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=59}}.</ref>. Arten omtales som vanlig Rakkestad i 1964<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>, Onsøy i 1981<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=73}}.</ref> og Kråkerøy 1982<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=95}}.</ref>. Veitistel er vanlig på tørre steder på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=81}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den svært vanlig og vidt utbredt, og antall ruter med funn har økt med 50% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Den omfattende omleggingen fra eng- til åkerbruk, samt økt urbanisering har trolig favorisert arten.		[[Robert Collett]] skriver i 1868 at veitistel er vanlig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=59}}.</ref>. Arten omtales som vanlig Rakkestad i 1964<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>, Onsøy i 1981<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=73}}.</ref> og Kråkerøy 1982<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=95}}.</ref>. Veitistel er vanlig på tørre steder på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=81}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den svært vanlig og vidt utbredt, og antall ruter med funn har økt med 50% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Den omfattende omleggingen fra eng- til åkerbruk, samt økt urbanisering har trolig favorisert arten.

Bplofall på 5. feb. 2024 kl. 13:13

2024-02-05T13:13:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2024 kl. 13:13
Linje 24:		Linje 24:
	Veitistel omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] fra Spydeberg i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Sophus S. Henrichsen]] i [[Halden]] august 1872<ref>Henrichsen, Sophus S.. Herbarieark av veitistel samlet i Halden. [https://www.gbif.org/occurrence/1702308963 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Veitistel omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] fra Spydeberg i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Sophus S. Henrichsen]] i [[Halden]] august 1872<ref>Henrichsen, Sophus S.. Herbarieark av veitistel samlet i Halden. [https://www.gbif.org/occurrence/1702308963 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver i 1868 at veitistel er vanlig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=59}}.</ref>. Arten omtales som vanlig Rakkestad i 1964<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>, Onsøy i 1981<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=73}}.</ref> og Kråkerøy 1982<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=95}}.</ref>. Veitistel er vanlig på tørre steder på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=81}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den svært vanlig og vidt utbredt, og antall ruter med funn har økt med 50% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Robert Collett]] skriver i 1868 at veitistel er vanlig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=59}}.</ref>. Arten omtales som vanlig Rakkestad i 1964<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>, Onsøy i 1981<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=73}}.</ref> og Kråkerøy 1982<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=95}}.</ref>. Veitistel er vanlig på tørre steder på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=81}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den svært vanlig og vidt utbredt, og antall ruter med funn har økt med 50% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Den omfattende omleggingen fra eng- til åkerbruk, samt økt urbanisering har trolig favorisert arten.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	~~Arten~~ regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av veitistel ''Cirsium vulgare'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/5342 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Veitistel regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av veitistel ''Cirsium vulgare'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/5342 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Det samme gjelder for Østfold.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Bplofall på 5. feb. 2024 kl. 13:07

2024-02-05T13:07:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2024 kl. 13:07
Linje 24:		Linje 24:
	Veitistel omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] fra Spydeberg i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Sophus S. Henrichsen]] i [[Halden]] august 1872<ref>Henrichsen, Sophus S.. Herbarieark av veitistel samlet i Halden. [https://www.gbif.org/occurrence/1702308963 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Veitistel omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] fra Spydeberg i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Sophus S. Henrichsen]] i [[Halden]] august 1872<ref>Henrichsen, Sophus S.. Herbarieark av veitistel samlet i Halden. [https://www.gbif.org/occurrence/1702308963 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver i 1868 at veitistel er vanlig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=59}}.</ref>. ~~Den er med~~ i ~~artslistene~~ fra i ~~Onsøy~~<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=73}}.</ref> og Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=95}}.</ref>. Veitistel er vanlig på tørre steder på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=81}}~~.</ref> og er vanlig men oftest fåtallig i Rakkestad<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24~~.</ref>. I [[Bohuslän]] er den svært vanlig og vidt utbredt, og antall ruter med funn har økt med 50% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Robert Collett]] skriver i 1868 at veitistel er vanlig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=59}}.</ref>. Arten omtales som vanlig Rakkestad i 1964<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>, Onsøy i 1981<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=73}}.</ref> og Kråkerøy 1982<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=95}}.</ref>. Veitistel er vanlig på tørre steder på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=81}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den svært vanlig og vidt utbredt, og antall ruter med funn har økt med 50% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av veitistel ''Cirsium vulgare'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/5342 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av veitistel ''Cirsium vulgare'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/5342 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

Bplofall på 5. feb. 2024 kl. 12:45

2024-02-05T12:45:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2024 kl. 12:45
Linje 17:		Linje 17:
	\|familie=Kurvplantefamilien}}'''[[Veitistel i Østfold\|Veitistel]]''' ''[[Veitistel i Østfold\|Cirsium vulgare]]'' er en art som er en av de vanligste tistlene i [[Østfold]]. Kurvene er forholdsvis store.		\|familie=Kurvplantefamilien}}'''[[Veitistel i Østfold\|Veitistel]]''' ''[[Veitistel i Østfold\|Cirsium vulgare]]'' er en art som er en av de vanligste tistlene i [[Østfold]]. Kurvene er forholdsvis store.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Veitistel har kanskje kommet inn med tidlig jordbruk og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Veitistel i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Cirsium_vulgare.html Nettsiden] Østfoldbotanikk. </ref>. Veitistel er ~~historisk sett vanlig~~ i ~~hele fylket~~<ref>Artsdatabanken. Veitistel i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.</ref>.		Veitistel har kanskje kommet inn med tidlig jordbruk og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Veitistel i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Cirsium_vulgare.html Nettsiden] Østfoldbotanikk. </ref>. Veitistel er hovedsaklig knyttet til kulturlandskapet, meget sjelden i skogslandskapet<ref>Artsdatabanken. Veitistel i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	Veitistel vokser på nitrogenrik jord. Langs jernbaner og grøfter, på tørrbakker, beitemark, grusstrender og skrotemark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Veitistel vokser på nitrogenrik jord. Langs jernbaner og grøfter, på tørrbakker, beitemark, grusstrender og skrotemark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Veitistel omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref> Det eldste belegget er samlet av [[Sophus S. Henrichsen]] i [[Halden]] august 1872<ref>Henrichsen, Sophus S.. Herbarieark av veitistel samlet i Halden. [https://www.gbif.org/occurrence/1702308963 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Veitistel omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] fra Spydeberg i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Sophus S. Henrichsen]] i [[Halden]] august 1872<ref>Henrichsen, Sophus S.. Herbarieark av veitistel samlet i Halden. [https://www.gbif.org/occurrence/1702308963 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver at veitistel er vanlig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=59}}.</ref>. Den er med i artslistene fra i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=73}}.</ref> og Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=95}}.</ref>. Veitistel er vanlig på tørre steder på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=81}}.</ref> og er vanlig men oftest fåtallig i Rakkestad<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. I [[Bohuslän]] er den svært vanlig og vidt utbredt, og antall ruter med funn har ~~økter~~ med 50% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Robert Collett]] skriver i 1868 at veitistel er vanlig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=59}}.</ref>. Den er med i artslistene fra i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=73}}.</ref> og Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=95}}.</ref>. Veitistel er vanlig på tørre steder på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=81}}.</ref> og er vanlig men oftest fåtallig i Rakkestad<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. I [[Bohuslän]] er den svært vanlig og vidt utbredt, og antall ruter med funn har økt med 50% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av veitistel ''Cirsium vulgare'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/5342 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av veitistel ''Cirsium vulgare'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/5342 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

Haubar: /* Eksterne lenker */

2024-01-26T12:01:11Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2024 kl. 12:01
Linje 29:		Linje 29:
	<references />		<references />
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*~~Art, Arter på nett, Artsdatabanken~~		*[https://snl.no/veitistel Veitistel] hos Store norske leksikon
	*Art hos Store norske leksikon		*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Veitistel&oldid=17777205 Veitistel] hos Norsk Wikipedia
	*~~Art~~ hos Norsk Wikipedia ~~(bruk permanent lenke i verktøymenyen til høyre)~~		*[https://artsdatabanken.no/taxon/Cirsium%20vulgare/100518 Veitistel] hos Artsdatabanken
	*~~Art~~ hos Artsdatabanken
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold fylke]]		[[Kategori:Østfold fylke]]

Haubar: /* Utviklingstrekk, endringer i tid og rom */

2024-01-26T10:43:30Z

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2024 kl. 10:43
Linje 23:		Linje 23:
	Veitistel omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref> Det eldste belegget er samlet av [[Sophus S. Henrichsen]] i [[Halden]] august 1872<ref>Henrichsen, Sophus S.. Herbarieark av veitistel samlet i Halden. [https://www.gbif.org/occurrence/1702308963 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Veitistel omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref> Det eldste belegget er samlet av [[Sophus S. Henrichsen]] i [[Halden]] august 1872<ref>Henrichsen, Sophus S.. Herbarieark av veitistel samlet i Halden. [https://www.gbif.org/occurrence/1702308963 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver at veitistel er vanlig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=59}}.</ref>. Den er med i artslistene fra i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=73}}.</ref> og Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=95}}.</ref>. Veitistel er vanlig på tørre steder på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=81}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den svært vanlig og vidt utbredt, og antall ruter med funn har økter med 50% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Robert Collett]] skriver at veitistel er vanlig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=59}}.</ref>. Den er med i artslistene fra i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=73}}.</ref> og Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=95}}.</ref>. Veitistel er vanlig på tørre steder på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=81}}.</ref> og er vanlig men oftest fåtallig i Rakkestad<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. I [[Bohuslän]] er den svært vanlig og vidt utbredt, og antall ruter med funn har økter med 50% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av veitistel ''Cirsium vulgare'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/5342 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av veitistel ''Cirsium vulgare'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/5342 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

Haubar: /* Økologi */

2024-01-26T09:21:06Z

Økologi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2024 kl. 09:21
Linje 4:		Linje 4:
	\| latinsknavn =''Cirsium vulgare'' (Savi) Ten.		\| latinsknavn =''Cirsium vulgare'' (Savi) Ten.
	\| bilde =Veitistel BH.JPG		\| bilde =Veitistel BH.JPG
	\| bildetekst =Skogkant på Ørekroken, Hvaler. Dato: 16.8.2008		\| bildetekst =Skogkant ved Ørekroken, Hvaler. Dato: 16.8.2008
	Foto: Bård Haugsrud		Foto: Bård Haugsrud
	\| oppdatert =5.11.2023		\| oppdatert =5.11.2023
Linje 19:		Linje 19:
	Veitistel har kanskje kommet inn med tidlig jordbruk og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Veitistel i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Cirsium_vulgare.html Nettsiden] Østfoldbotanikk. </ref>. Veitistel er historisk sett vanlig i hele fylket<ref>Artsdatabanken. Veitistel i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.</ref>.		Veitistel har kanskje kommet inn med tidlig jordbruk og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Veitistel i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Cirsium_vulgare.html Nettsiden] Østfoldbotanikk. </ref>. Veitistel er historisk sett vanlig i hele fylket<ref>Artsdatabanken. Veitistel i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer~~ og ~~Artsdatabankens nettsider~~, ~~men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold~~. ~~Vi trenger en liste her kanskje?~~		Veitistel vokser på nitrogenrik jord. Langs jernbaner og grøfter, på tørrbakker, beitemark, grusstrender og skrotemark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kun første innsamling og første litteraturomtale. Ikke oppdagelser generelt~~. ~~Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives~~, ~~hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn~~, ~~eks~~. ~~10. juni 1898 før juni 1898~~, ~~før 1898~~. ~~Tidsrom f~~.~~eks~~. 12.~~–15~~.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på GBIF (med lenken bak digital).		Veitistel omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref> Det eldste belegget er samlet av [[Sophus S. Henrichsen]] i [[Halden]] august 1872<ref>Henrichsen, Sophus S.. Herbarieark av veitistel samlet i Halden. [https://www.gbif.org/occurrence/1702308963 Digitalt] på GBIF.</ref>.

	~~For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https~~:~~//books.google.~~no~~/books?id~~=~~dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag"~~. ~~Liste med~~ eldste ~~litteratur for en god del arter~~ er ~~distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler~~. ~~Når forfatteren~~ i ~~kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868~~, f.~~eks~~. ~~Hans Christian Printz 1842~~ i ~~Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler)~~. ~~Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde~~. ~~For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora~~.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil~~/~~mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer~~ på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). ~~Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold~~.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Sjekk 5x5 km-karta,~~ er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på ~~noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.~~		[[Robert Collett]] skriver at veitistel er vanlig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=59}}.</ref>. Den er med i artslistene fra i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=73}}.</ref> og Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=95}}.</ref>. Veitistel er vanlig på tørre steder på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=81}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den svært vanlig og vidt utbredt, og antall ruter med funn har økter med 50% fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

	Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer ~~1865, med observasjoner~~ fra M.N. ~~Blytt i 1827, H~~.C. ~~Printz~~ i ~~1842 og Collett selv~~ i ~~1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?.~~ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora~~, Observasjoner i perioden slutten av 1950~~-~~åra til 1980~~. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna ~~og flora~~. ca. ~~1970~~-~~1982 Båtvik~~, ~~Jan Ingar I~~. ~~1992~~. ~~Sjeldne~~, ~~sårbare~~ og ~~hensynskrevende karplanter i~~ Østfold. ~~For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold~~. ~~Se bibliografi~~:~~østfoldflora for fullstendig henvisning~~.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter: Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av ~~«Artsnavn norsk og latin»~~ for Norge. Rødlista, siste versjon. ~~Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter~~: ~~Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. «Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon~~. Nettside hos Artsdatabanken.		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av veitistel ''Cirsium vulgare'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/5342 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.~~
	~~==Kulturhistorie==~~
	~~Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.~~
	~~==Kommentarer==~~
	Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar: /* Hyppighet og utbredelse */

2024-01-25T16:47:14Z

Hyppighet og utbredelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2024 kl. 16:47
Linje 17:		Linje 17:
	\|familie=Kurvplantefamilien}}'''[[Veitistel i Østfold\|Veitistel]]''' ''[[Veitistel i Østfold\|Cirsium vulgare]]'' er en art som er en av de vanligste tistlene i [[Østfold]]. Kurvene er forholdsvis store.		\|familie=Kurvplantefamilien}}'''[[Veitistel i Østfold\|Veitistel]]''' ''[[Veitistel i Østfold\|Cirsium vulgare]]'' er en art som er en av de vanligste tistlene i [[Østfold]]. Kurvene er forholdsvis store.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	~~Søk opp arten her~~ [~~http:~~/~~/www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora~~]~~. Beskrives både~~ i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, ~~se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst~~. ~~Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper~~. ~~Bruk disse to kildene:~~ https://~~lokalhistoriewiki~~.no/~~wiki~~/~~%C3%98stfoldflora~~/~~Artikkelmal for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen~~. ~~For å beskrive~~ i ~~"landskapet" hvor arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis:~~ Artsdatabanken. ~~«Art»~~ i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.		Veitistel har kanskje kommet inn med tidlig jordbruk og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Veitistel i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Cirsium_vulgare.html Nettsiden] Østfoldbotanikk. </ref>. Veitistel er historisk sett vanlig i hele fylket<ref>Artsdatabanken. Veitistel i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje?		Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje?

Haubar: Infoboks

2024-01-25T16:43:53Z

Infoboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2024 kl. 16:43
Linje 3:		Linje 3:
	\| navn =Veitistel		\| navn =Veitistel
	\| latinsknavn =''Cirsium vulgare'' (Savi) Ten.		\| latinsknavn =''Cirsium vulgare'' (Savi) Ten.
	\| bilde =		\| bilde =Veitistel BH.JPG
	\| bildetekst =Skogkant på Ørekroken, Hvaler. Dato: 16.8.2008		\| bildetekst =Skogkant på Ørekroken, Hvaler. Dato: 16.8.2008
	Foto: Bård Haugsrud		Foto: Bård Haugsrud
	\| oppdatert =		\| oppdatert =5.11.2023
	\| kart5x5 =		\| kart5x5 =Cirsium_vulgare.png
	\| ruter5x5 =203		\| ruter5x5 =203
	\| kart1x1 =		\| kart1x1 =Cirsium_vulgare_1.png
	\| ruter1x1 =1505		\| ruter1x1 =1505
	\| ruter01a =1710		\| ruter01a =1710

Haubar på 25. jan. 2024 kl. 16:31

2024-01-25T16:31:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2024 kl. 16:31
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Kurvplantefamilien}}'''Veitistel''' ''Cirsium vulgare'' er en art som er en av de vanligste tistlene i [[Østfold]]. Kurvene er forholdsvis store.		\|familie=Kurvplantefamilien}}'''[[Veitistel i Østfold\|Veitistel]]''' ''[[Veitistel i Østfold\|Cirsium vulgare]]'' er en art som er en av de vanligste tistlene i [[Østfold]]. Kurvene er forholdsvis store.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Bruk disse to kildene: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/Artikkelmal for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive i "landskapet" hvor arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.		Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Bruk disse to kildene: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/Artikkelmal for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive i "landskapet" hvor arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.