Veitvet (strøk) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Universitetsforl.» til «Universitetsforlaget»

2026-05-05T07:13:57Z

Teksterstatting – «Universitetsforl.» til «Universitetsforlaget»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:13
Linje 76:		Linje 76:
	*Libæk, Ivar: Norges historie, tilrettelagt for elever med fremmedspråklig bakgrunn. - 2. rev. utg. - Oslo, Grøndahl Dreyer, 1997.		*Libæk, Ivar: Norges historie, tilrettelagt for elever med fremmedspråklig bakgrunn. - 2. rev. utg. - Oslo, Grøndahl Dreyer, 1997.
	*Martens, Johan Ditlef: Århundrets norske boligprosjekter 1900-2000. - [Oslo], Norsk arkitekturmuseum, Den Norske stats husbank, [2000?].		*Martens, Johan Ditlef: Århundrets norske boligprosjekter 1900-2000. - [Oslo], Norsk arkitekturmuseum, Den Norske stats husbank, [2000?].
	*Myhre, Jan Eivind: Barndom i storbyen, oppvekst i Oslo i velferdsstatens epoke. - Oslo, ~~Universitetsforl.~~, 1994.		*Myhre, Jan Eivind: Barndom i storbyen, oppvekst i Oslo i velferdsstatens epoke. - Oslo, Universitetsforlaget, 1994.
	*Rolness, Kjetil: Med smak skal hjemmet bygges, innredning av det moderne Norge. - Oslo, Aschehoug, 1995.		*Rolness, Kjetil: Med smak skal hjemmet bygges, innredning av det moderne Norge. - Oslo, Aschehoug, 1995.
	*Selvaag, Olav: Oslo som drømmested / utgitt i samarbeid med Selvaagbygg A/S. - Oslo, Gyldendal, 1985.		*Selvaag, Olav: Oslo som drømmested / utgitt i samarbeid med Selvaagbygg A/S. - Oslo, Gyldendal, 1985.

Leharu på 19. apr. 2026 kl. 21:53

2026-04-19T21:53:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 21:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Trondheimsveien Veitvet 1998.jpg\|Utsikt fra Linderudsletta 15a.<noinclude> Trondheimsveien og Veitvet mot Bredtvet, 1998. Fotografi fra [[Groruddalen historielag]].</noinclude>}}		<onlyinclude>{{thumb\|Oslo Selvaag Veitvet 260419.jpg\|Boligblokker i Beverveien oppført av entreprenørfirmaet Ringnes & Selvaag i 1950-årene.\|Leif-Harald Ruud\|2026}}
			{{thumb\|Trondheimsveien Veitvet 1998.jpg\|Utsikt fra Linderudsletta 15a.<noinclude> Trondheimsveien og Veitvet mot Bredtvet, 1998. Fotografi fra [[Groruddalen historielag]].</noinclude>}}
	'''[[Veitvet (strøk)\|Veitvet]]''' er et strøk i [[bydel Bjerke]], nordøst i [[Oslo]]. Området grenser i nord til [[Lillomarka]], i vest til [[Linderud (strøk)\|Linderud]], i sør til [[Alna]], i øst til [[Bredtvet (strøk)\|Bredtvet]] og [[Kalbakken (strøk)\|Kalbakken]]. Området ligger på en del av det som var gården [[Linderud (gård i Oslo)\|Linderud]], [[krongods]] fra [[middelalderen]]. Strøket har navn etter gården [[Veitvet (gård i Oslo)\|Veitvet]], en gård som omkring 1700 ble bortbygsla til Linderud.</onlyinclude>		'''[[Veitvet (strøk)\|Veitvet]]''' er et strøk i [[bydel Bjerke]], nordøst i [[Oslo]]. Området grenser i nord til [[Lillomarka]], i vest til [[Linderud (strøk)\|Linderud]], i sør til [[Alna]], i øst til [[Bredtvet (strøk)\|Bredtvet]] og [[Kalbakken (strøk)\|Kalbakken]]. Området ligger på en del av det som var gården [[Linderud (gård i Oslo)\|Linderud]], [[krongods]] fra [[middelalderen]]. Strøket har navn etter gården [[Veitvet (gård i Oslo)\|Veitvet]], en gård som omkring 1700 ble bortbygsla til Linderud.</onlyinclude>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:50:06Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:50
Linje 7:		Linje 7:
	<onlyinclude>Det som i manns minne er husket som Veitvet gård er [[Sletta under Veitvet\|Veitvetplassen]], nord for krysset Sletteløkka/Rødtvetveien. Dette var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Veitvet, senere Linderud gård. To på folkemunne kjente personer som bodde her i begynnelsen av 1900-tallet var Emma Veitvet (Olsen) og Ole Veitvet (Hafsten). Ved siden av å drive jordbruk på Veitvet var de gårdsarbeidere på Linderud. Da Ole Hafsten og kona Kaia drev Veitvet, var det 5-6 melkekyr, et par griser og høner på Veitvet og cirka 10-15 dekar dyrkbar jord. I 1933 bygslet familien Schanche Veitvetplassen av Linderud og begynte gartneri her. Etter krigen kjøpte Schanche eiendommen av familien Mathiesen på Linderud. Veitvetplassen står oppført på Byantikvarens liste som bevaringsverdig.</onlyinclude>		<onlyinclude>Det som i manns minne er husket som Veitvet gård er [[Sletta under Veitvet\|Veitvetplassen]], nord for krysset Sletteløkka/Rødtvetveien. Dette var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Veitvet, senere Linderud gård. To på folkemunne kjente personer som bodde her i begynnelsen av 1900-tallet var Emma Veitvet (Olsen) og Ole Veitvet (Hafsten). Ved siden av å drive jordbruk på Veitvet var de gårdsarbeidere på Linderud. Da Ole Hafsten og kona Kaia drev Veitvet, var det 5-6 melkekyr, et par griser og høner på Veitvet og cirka 10-15 dekar dyrkbar jord. I 1933 bygslet familien Schanche Veitvetplassen av Linderud og begynte gartneri her. Etter krigen kjøpte Schanche eiendommen av familien Mathiesen på Linderud. Veitvetplassen står oppført på Byantikvarens liste som bevaringsverdig.</onlyinclude>

	[[Bilde:1997070.jpg\|thumb\|17.mai tog ca. 1959, bilde fra Groruddalen historielags samling.]]I 1950 var Veitvet et treløst jordbruksområde. Veitvet ble [[Olav Selvaag]] sitt store byggeprosjekt. Selvaag, som lenge hadde kritisert regjeringens byggeplaner, ble nå utfordret av boligdirektøren til selv å bygge billig ved serier av like hus. Selvaag tok i mot utfordringen, på betingelse av at firmaet fikk eget tomteareal i Oslo.		[[Bilde:1997070.jpg\|thumb\|17. mai tog ca. 1959, bilde fra Groruddalen historielags samling.]]I 1950 var Veitvet et treløst jordbruksområde. Veitvet ble [[Olav Selvaag]] sitt store byggeprosjekt. Selvaag, som lenge hadde kritisert regjeringens byggeplaner, ble nå utfordret av boligdirektøren til selv å bygge billig ved serier av like hus. Selvaag tok i mot utfordringen, på betingelse av at firmaet fikk eget tomteareal i Oslo.

	Kirkedepartementet og bygsleren – Linderudsameiet – stilte en del av det gamle [[Leksikon:kirkegods\|kirkegodset]] Veitvet til disposisjon. Da var Veitvet et uregulert, treløst jordbruksområde, uten noen form for tekniske anlegg. Etter planen skulle byggingen ta til på Veitvet allerede høsten 1950. Slik gikk det ikke. Reguleringsplanen ble først godkjent høsten 1951. Byggingen kom igang våren 1952, og i løpet av 5 år ble de 1523 boligene på Veitvet bygget.		Kirkedepartementet og bygsleren – Linderudsameiet – stilte en del av det gamle [[Leksikon:kirkegods\|kirkegodset]] Veitvet til disposisjon. Da var Veitvet et uregulert, treløst jordbruksområde, uten noen form for tekniske anlegg. Etter planen skulle byggingen ta til på Veitvet allerede høsten 1950. Slik gikk det ikke. Reguleringsplanen ble først godkjent høsten 1951. Byggingen kom igang våren 1952, og i løpet av 5 år ble de 1523 boligene på Veitvet bygget.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:27:00Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Linje 60:		Linje 60:
	*Stig borettslag: Stig borettslag 1951-2001. - [Oslo], Borettslaget, USBL, [2001?].		*Stig borettslag: Stig borettslag 1951-2001. - [Oslo], Borettslaget, USBL, [2001?].
	*Tonsenjordet borettslag: Borettslaget vårt gjennom 40 år, 1956-1996. - Oslo: Tonsenjordet borettslag, [1996?].		*Tonsenjordet borettslag: Borettslaget vårt gjennom 40 år, 1956-1996. - Oslo: Tonsenjordet borettslag, [1996?].
	*USBL, [[USBL\|Ungdommens selvbyggerlag]]: 25 år i byggende arbeid, 1948- 8. desember 1973, hvordan USBL ble til, erfaringer fra de første år, boligprosjektenes utvikling, USBL villig til nye veier. - Oslo, USBL, [1973]. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015012048004}}		*USBL, [[USBL\|Ungdommens selvbyggerlag]]: 25 år i byggende arbeid, 1948- 8. desember 1973, hvordan USBL ble til, erfaringer fra de første år, boligprosjektenes utvikling, USBL villig til nye veier. - Oslo, USBL, [1973]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012048004}}
	*USBL nytt: nr. 4 1988.		*USBL nytt: nr. 4 1988.
	*USBL nytt: nr. 3 1996.		*USBL nytt: nr. 3 1996.

Kallrustad: lenke

2023-09-22T07:45:59Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2023 kl. 07:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Trondheimsveien Veitvet 1998.jpg\|Utsikt fra Linderudsletta 15a.<noinclude> Trondheimsveien og Veitvet mot Bredtvet, 1998. Fotografi fra Groruddalen historielag.</noinclude>}}		<onlyinclude>{{thumb\|Trondheimsveien Veitvet 1998.jpg\|Utsikt fra Linderudsletta 15a.<noinclude> Trondheimsveien og Veitvet mot Bredtvet, 1998. Fotografi fra [[Groruddalen historielag]].</noinclude>}}
	'''[[Veitvet (strøk)\|Veitvet]]''' er et strøk i [[bydel Bjerke]], nordøst i [[Oslo]]. Området grenser i nord til [[Lillomarka]], i vest til [[Linderud (strøk)\|Linderud]], i sør til [[Alna]], i øst til [[Bredtvet (strøk)\|Bredtvet]] og [[Kalbakken (strøk)\|Kalbakken]]. Området ligger på en del av det som var gården [[Linderud (gård i Oslo)\|Linderud]], [[krongods]] fra [[middelalderen]]. Strøket har navn etter gården [[Veitvet (gård i Oslo)\|Veitvet]], en gård som omkring 1700 ble bortbygsla til Linderud.</onlyinclude>		'''[[Veitvet (strøk)\|Veitvet]]''' er et strøk i [[bydel Bjerke]], nordøst i [[Oslo]]. Området grenser i nord til [[Lillomarka]], i vest til [[Linderud (strøk)\|Linderud]], i sør til [[Alna]], i øst til [[Bredtvet (strøk)\|Bredtvet]] og [[Kalbakken (strøk)\|Kalbakken]]. Området ligger på en del av det som var gården [[Linderud (gård i Oslo)\|Linderud]], [[krongods]] fra [[middelalderen]]. Strøket har navn etter gården [[Veitvet (gård i Oslo)\|Veitvet]], en gård som omkring 1700 ble bortbygsla til Linderud.</onlyinclude>

Kallrustad: Teksterstatting – «historelag» til «historielag»

2022-06-13T13:24:16Z

Teksterstatting – «historelag» til «historielag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2022 kl. 13:24
Linje 65:		Linje 65:
	*USBL nytt: nr. 5 2002.		*USBL nytt: nr. 5 2002.
	*Vitner om 1950-årene / Odd Børretzen ... [et al.]. - Oslo, Stromboli, 1990.		*Vitner om 1950-årene / Odd Børretzen ... [et al.]. - Oslo, Stromboli, 1990.
	*Årbok Groruddalen ~~historelag~~ . 1992. - Oslo, Historielaget, 1992.		*Årbok Groruddalen historielag . 1992. - Oslo, Historielaget, 1992.
	*Alsvik, Bård: Fra bygd til by, urbaniseringen av Groruddalen 1948-1998. - Oslo, Oslo byarkiv, 1998.		*Alsvik, Bård: Fra bygd til by, urbaniseringen av Groruddalen 1948-1998. - Oslo, Oslo byarkiv, 1998.
	*Bjørnsen, Bjørn: Norge etter 1945, 30 års norgeshistorie sett gjennom avisenes spalter, billedred.: Marion Rødland. - Oslo, Cappelen, 1975.		*Bjørnsen, Bjørn: Norge etter 1945, 30 års norgeshistorie sett gjennom avisenes spalter, billedred.: Marion Rødland. - Oslo, Cappelen, 1975.

PaulVIF: /* Utsmykning */

2022-06-13T11:55:37Z

Utsmykning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2022 kl. 11:55
Linje 48:		Linje 48:

	===Utsmykning===		===Utsmykning===
	Natten før åpningen ble 22 skulpturer plassert på og rundt Veitvet senter. Selvaag hadde planlagt dette i samarbeid med Ebbe Arneberg i Kunstnerforbundet. Blant kunstnerne var en rekke av landets fremste billedhuggere. Selvaag kom til å bruke skulpturer som utsmykking av boligfeltene firmaet bygde. Det ble et kjennetegn og et fast innslag, de virket også til å myke opp boligområdet med serieproduserte hus, og de hadde en individualiserende virkning.		Natten før åpningen ble 22 skulpturer plassert på og rundt Veitvet senter. Selvaag hadde planlagt dette i samarbeid med [[Ebbe Arneberg]] i [[Kunstnerforbundet]]. Blant kunstnerne var en rekke av landets fremste billedhuggere. Selvaag kom til å bruke skulpturer som utsmykking av boligfeltene firmaet bygde. Det ble et kjennetegn og et fast innslag, de virket også til å myke opp boligområdet med serieproduserte hus, og de hadde en individualiserende virkning.

	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad: lenker til folketellingene, korr.

2022-01-20T08:22:10Z

lenker til folketellingene, korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2022 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Trondheimsveien Veitvet 1998.jpg\|Utsikt fra Linderudsletta 15a.<noinclude> Trondheimsveien og Veitvet mot Bredtvet, 1998. Fotografi fra Groruddalen historielag.</noinclude>}}		<onlyinclude>{{thumb\|Trondheimsveien Veitvet 1998.jpg\|Utsikt fra Linderudsletta 15a.<noinclude> Trondheimsveien og Veitvet mot Bredtvet, 1998. Fotografi fra Groruddalen historielag.</noinclude>}}
	'''[[Veitvet (strøk)]]''' er et strøk i [[bydel Bjerke]], nordøst i [[Oslo]]. Området grenser i nord til [[Lillomarka]], i vest til [[Linderud (strøk)\|Linderud]], i sør til [[Alna]], i øst til [[Bredtvet (strøk)\|Bredtvet]] og [[Kalbakken (strøk)\|Kalbakken]]. Området ligger på en del av det som var gården [[Linderud (gård i Oslo)\|Linderud]], [[krongods]] fra [[middelalderen]]. Strøket har navn etter gården [[Veitvet (gård i Oslo)\|Veitvet]], en gård som omkring 1700 ble bortbygsla til Linderud.</onlyinclude>		'''[[Veitvet (strøk)\|Veitvet]]''' er et strøk i [[bydel Bjerke]], nordøst i [[Oslo]]. Området grenser i nord til [[Lillomarka]], i vest til [[Linderud (strøk)\|Linderud]], i sør til [[Alna]], i øst til [[Bredtvet (strøk)\|Bredtvet]] og [[Kalbakken (strøk)\|Kalbakken]]. Området ligger på en del av det som var gården [[Linderud (gård i Oslo)\|Linderud]], [[krongods]] fra [[middelalderen]]. Strøket har navn etter gården [[Veitvet (gård i Oslo)\|Veitvet]], en gård som omkring 1700 ble bortbygsla til Linderud.</onlyinclude>

	Hele strøket deles av [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]], og [[T-banen]] kjører også gjennom og stopper på Veitvet stasjon. Rett ved T-banen ligger Veitvet senter, som da det ble bygget var Nord-Europas største senter.		Hele strøket deles av [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]], og [[T-banen]] kjører også gjennom og stopper på Veitvet stasjon. Rett ved T-banen ligger Veitvet senter, som da det ble bygget var Nord-Europas største senter.
Linje 83:		Linje 83:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	* [https://youtu.be/scHejkbephc Youtube: Forfatter Per Petterson forteller om sin oppvekst på Veitvet.]		* [https://youtu.be/scHejkbephc Youtube: Forfatter Per Petterson forteller om sin oppvekst på Veitvet.]
			*{{folketelling\|bf01038012003000\|Veitvedt Plads\|1865\|Østre Aker prestegjeld}}
			*{{folketelling\|bf01052040005850\|Veitvedt\|1875\|Østre Aker prestegjeld}}
			*{{folketelling\|bf01037028000154\|Veitvedt\|1900\|Aker herred}}

	{{er det her}}		{{er det her}}
Linje 89:		Linje 92:
	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{bm}}
	{{f1}}		{{f1}}

Marthe Glad: USBL + BOKHYLLA

2021-10-01T08:53:20Z

USBL + BOKHYLLA

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2021 kl. 08:53
Linje 60:		Linje 60:
	*Stig borettslag: Stig borettslag 1951-2001. - [Oslo], Borettslaget, USBL, [2001?].		*Stig borettslag: Stig borettslag 1951-2001. - [Oslo], Borettslaget, USBL, [2001?].
	*Tonsenjordet borettslag: Borettslaget vårt gjennom 40 år, 1956-1996. - Oslo: Tonsenjordet borettslag, [1996?].		*Tonsenjordet borettslag: Borettslaget vårt gjennom 40 år, 1956-1996. - Oslo: Tonsenjordet borettslag, [1996?].
	*USBL, Ungdommens selvbyggerlag: 25 år i byggende arbeid, 1948- 8. desember 1973, hvordan USBL ble til, erfaringer fra de første år, boligprosjektenes utvikling, USBL villig til nye veier. - Oslo, USBL, [1973?].		*USBL, [[USBL\|Ungdommens selvbyggerlag]]: 25 år i byggende arbeid, 1948- 8. desember 1973, hvordan USBL ble til, erfaringer fra de første år, boligprosjektenes utvikling, USBL villig til nye veier. - Oslo, USBL, [1973]. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015012048004}}
	*USBL nytt: nr. 4 1988.		*USBL nytt: nr. 4 1988.
	*USBL nytt: nr. 3 1996.		*USBL nytt: nr. 3 1996.

Kallrustad: /* Kilder */ bilde

2019-07-30T07:51:05Z

Kilder: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2019 kl. 07:51
Linje 50:		Linje 50:
	Natten før åpningen ble 22 skulpturer plassert på og rundt Veitvet senter. Selvaag hadde planlagt dette i samarbeid med Ebbe Arneberg i Kunstnerforbundet. Blant kunstnerne var en rekke av landets fremste billedhuggere. Selvaag kom til å bruke skulpturer som utsmykking av boligfeltene firmaet bygde. Det ble et kjennetegn og et fast innslag, de virket også til å myke opp boligområdet med serieproduserte hus, og de hadde en individualiserende virkning.		Natten før åpningen ble 22 skulpturer plassert på og rundt Veitvet senter. Selvaag hadde planlagt dette i samarbeid med Ebbe Arneberg i Kunstnerforbundet. Blant kunstnerne var en rekke av landets fremste billedhuggere. Selvaag kom til å bruke skulpturer som utsmykking av boligfeltene firmaet bygde. Det ble et kjennetegn og et fast innslag, de virket også til å myke opp boligområdet med serieproduserte hus, og de hadde en individualiserende virkning.

	==Kilder==		==Kilder==
			{{thumb\|Speiderhuset1.jpg\|Speiderhuset på Veitvet. Foto fra 2003.}}
	*Drabantbyen. - Oslo, Fortidsminneforeningen Oslo Akershus, 2002.		*Drabantbyen. - Oslo, Fortidsminneforeningen Oslo Akershus, 2002.
	*Kulturminneguide, vandringer i bydel Bjerke. - Oslo, Groruddalen historielag, Oslo kommune, bydel Bjerke, 2000.		*Kulturminneguide, vandringer i bydel Bjerke. - Oslo, Groruddalen historielag, Oslo kommune, bydel Bjerke, 2000.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 21:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Trondheimsveien Veitvet 1998.jpg\|Utsikt fra Linderudsletta 15a.<noinclude> Trondheimsveien og Veitvet mot Bredtvet, 1998. Fotografi fra [[Groruddalen historielag]].</noinclude>}}		<onlyinclude>{{thumb\|Oslo Selvaag Veitvet 260419.jpg\|Boligblokker i Beverveien oppført av entreprenørfirmaet Ringnes & Selvaag i 1950-årene.\|Leif-Harald Ruud\|2026}}
			{{thumb\|Trondheimsveien Veitvet 1998.jpg\|Utsikt fra Linderudsletta 15a.<noinclude> Trondheimsveien og Veitvet mot Bredtvet, 1998. Fotografi fra [[Groruddalen historielag]].</noinclude>}}
	'''[[Veitvet (strøk)\|Veitvet]]''' er et strøk i [[bydel Bjerke]], nordøst i [[Oslo]]. Området grenser i nord til [[Lillomarka]], i vest til [[Linderud (strøk)\|Linderud]], i sør til [[Alna]], i øst til [[Bredtvet (strøk)\|Bredtvet]] og [[Kalbakken (strøk)\|Kalbakken]]. Området ligger på en del av det som var gården [[Linderud (gård i Oslo)\|Linderud]], [[krongods]] fra [[middelalderen]]. Strøket har navn etter gården [[Veitvet (gård i Oslo)\|Veitvet]], en gård som omkring 1700 ble bortbygsla til Linderud.</onlyinclude>		'''[[Veitvet (strøk)\|Veitvet]]''' er et strøk i [[bydel Bjerke]], nordøst i [[Oslo]]. Området grenser i nord til [[Lillomarka]], i vest til [[Linderud (strøk)\|Linderud]], i sør til [[Alna]], i øst til [[Bredtvet (strøk)\|Bredtvet]] og [[Kalbakken (strøk)\|Kalbakken]]. Området ligger på en del av det som var gården [[Linderud (gård i Oslo)\|Linderud]], [[krongods]] fra [[middelalderen]]. Strøket har navn etter gården [[Veitvet (gård i Oslo)\|Veitvet]], en gård som omkring 1700 ble bortbygsla til Linderud.</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:50
Linje 7:		Linje 7:
	<onlyinclude>Det som i manns minne er husket som Veitvet gård er [[Sletta under Veitvet\|Veitvetplassen]], nord for krysset Sletteløkka/Rødtvetveien. Dette var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Veitvet, senere Linderud gård. To på folkemunne kjente personer som bodde her i begynnelsen av 1900-tallet var Emma Veitvet (Olsen) og Ole Veitvet (Hafsten). Ved siden av å drive jordbruk på Veitvet var de gårdsarbeidere på Linderud. Da Ole Hafsten og kona Kaia drev Veitvet, var det 5-6 melkekyr, et par griser og høner på Veitvet og cirka 10-15 dekar dyrkbar jord. I 1933 bygslet familien Schanche Veitvetplassen av Linderud og begynte gartneri her. Etter krigen kjøpte Schanche eiendommen av familien Mathiesen på Linderud. Veitvetplassen står oppført på Byantikvarens liste som bevaringsverdig.</onlyinclude>		<onlyinclude>Det som i manns minne er husket som Veitvet gård er [[Sletta under Veitvet\|Veitvetplassen]], nord for krysset Sletteløkka/Rødtvetveien. Dette var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Veitvet, senere Linderud gård. To på folkemunne kjente personer som bodde her i begynnelsen av 1900-tallet var Emma Veitvet (Olsen) og Ole Veitvet (Hafsten). Ved siden av å drive jordbruk på Veitvet var de gårdsarbeidere på Linderud. Da Ole Hafsten og kona Kaia drev Veitvet, var det 5-6 melkekyr, et par griser og høner på Veitvet og cirka 10-15 dekar dyrkbar jord. I 1933 bygslet familien Schanche Veitvetplassen av Linderud og begynte gartneri her. Etter krigen kjøpte Schanche eiendommen av familien Mathiesen på Linderud. Veitvetplassen står oppført på Byantikvarens liste som bevaringsverdig.</onlyinclude>

	[[Bilde:1997070.jpg\|thumb\|17.mai tog ca. 1959, bilde fra Groruddalen historielags samling.]]I 1950 var Veitvet et treløst jordbruksområde. Veitvet ble [[Olav Selvaag]] sitt store byggeprosjekt. Selvaag, som lenge hadde kritisert regjeringens byggeplaner, ble nå utfordret av boligdirektøren til selv å bygge billig ved serier av like hus. Selvaag tok i mot utfordringen, på betingelse av at firmaet fikk eget tomteareal i Oslo.		[[Bilde:1997070.jpg\|thumb\|17. mai tog ca. 1959, bilde fra Groruddalen historielags samling.]]I 1950 var Veitvet et treløst jordbruksområde. Veitvet ble [[Olav Selvaag]] sitt store byggeprosjekt. Selvaag, som lenge hadde kritisert regjeringens byggeplaner, ble nå utfordret av boligdirektøren til selv å bygge billig ved serier av like hus. Selvaag tok i mot utfordringen, på betingelse av at firmaet fikk eget tomteareal i Oslo.

	Kirkedepartementet og bygsleren – Linderudsameiet – stilte en del av det gamle [[Leksikon:kirkegods\|kirkegodset]] Veitvet til disposisjon. Da var Veitvet et uregulert, treløst jordbruksområde, uten noen form for tekniske anlegg. Etter planen skulle byggingen ta til på Veitvet allerede høsten 1950. Slik gikk det ikke. Reguleringsplanen ble først godkjent høsten 1951. Byggingen kom igang våren 1952, og i løpet av 5 år ble de 1523 boligene på Veitvet bygget.		Kirkedepartementet og bygsleren – Linderudsameiet – stilte en del av det gamle [[Leksikon:kirkegods\|kirkegodset]] Veitvet til disposisjon. Da var Veitvet et uregulert, treløst jordbruksområde, uten noen form for tekniske anlegg. Etter planen skulle byggingen ta til på Veitvet allerede høsten 1950. Slik gikk det ikke. Reguleringsplanen ble først godkjent høsten 1951. Byggingen kom igang våren 1952, og i løpet av 5 år ble de 1523 boligene på Veitvet bygget.