Velferdstiltak på Kaarbøs Mek. Verksted - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* God arbeidsplass */

2025-12-31T13:54:15Z

God arbeidsplass

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2025 kl. 13:54
Linje 101:		Linje 101:

	At folk blir stående lenge i jobben sier ikke så reint lite om bedriften de er ansatt i.		At folk blir stående lenge i jobben sier ikke så reint lite om bedriften de er ansatt i.
	I mars [[1978]] ble følgende sju ansatte hedret med mansjettknapper i gull for 30 års tjeneste og medaljen for lang og tro tjeneste fra [[Det Kgl. Selskap for Norges Vel]]:		I mars [[1978]] ble følgende sju ansatte hedret med mansjettknapper i gull for 30 års tjeneste og [[medaljen for lang og tro tjeneste]] fra [[Det Kgl. Selskap for Norges Vel]]:
	*Kåre Frøyseth, slipp og dokkarbeider		*Kåre Frøyseth, slipp og dokkarbeider
	*Birger Holen, formann		*Birger Holen, formann

Cnyborg: Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

2025-07-02T07:04:08Z

Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2025 kl. 07:04
Linje 27:		Linje 27:
	[[Tiltaksforeningen for Harstad og omland]] ble opprettet allerede i [[1945]] med sikte på å legge til rette for og øke «tiltakssektoren» i regionen. HABO; [[Harstad boligbyggelag]] ble opprettet 4. mars [[1946]] etter et møte i tiltaksforeninga i oktober 1945. Det første synlige resultat av dette ble at HABO 1 kom opp med 12 boenheter i [[1949]]; boligblokka i [[Hans Egedes gate (Harstad)\|Hans Egedes gt.]] 22. Bra, men på langt nær nok.		[[Tiltaksforeningen for Harstad og omland]] ble opprettet allerede i [[1945]] med sikte på å legge til rette for og øke «tiltakssektoren» i regionen. HABO; [[Harstad boligbyggelag]] ble opprettet 4. mars [[1946]] etter et møte i tiltaksforeninga i oktober 1945. Det første synlige resultat av dette ble at HABO 1 kom opp med 12 boenheter i [[1949]]; boligblokka i [[Hans Egedes gate (Harstad)\|Hans Egedes gt.]] 22. Bra, men på langt nær nok.

	I begynnelsen av april 1948 refererte avisene [[Nordlys]] og [[Harstad Tidende]] til en sak om at det var på gang «en tildeling av industrikvoten til boliger i Troms». I oktober 1948 kom sekretær Arnesen fra [[Fylkesforsyningsnemnda]] til Harstad for å orientere seg om behovet, og i desember fortalte Harstad Tidende at arbeiderne og ledelsen ved KMV var blitt enige om å samvirke for å få en løsning på boligsituasjonen for ansatte – og nyrekrutteringsproblematikken til verkstedet, som også ble sett i sammenheng med det man den gang anså som en pågående byutvidelse.		I begynnelsen av april 1948 refererte avisene [[Nordlys (avis)\|Nordlys]] og [[Harstad Tidende]] til en sak om at det var på gang «en tildeling av industrikvoten til boliger i Troms». I oktober 1948 kom sekretær Arnesen fra [[Fylkesforsyningsnemnda]] til Harstad for å orientere seg om behovet, og i desember fortalte Harstad Tidende at arbeiderne og ledelsen ved KMV var blitt enige om å samvirke for å få en løsning på boligsituasjonen for ansatte – og nyrekrutteringsproblematikken til verkstedet, som også ble sett i sammenheng med det man den gang anså som en pågående byutvidelse.

	Midt oppe i dette starta hagearkitekt [[Sverre K. Steine]] arbeidet med å realisere planene som professor [[Olav L. Moen]] ved [[Norges Landbrukshøgskole]] hadde utarbeidet for [[Parken]] til det som ble gjeldende for plasseringa av [[Harstad kirke\|Harstad-kirka]], stadion og tennisbanen.		Midt oppe i dette starta hagearkitekt [[Sverre K. Steine]] arbeidet med å realisere planene som professor [[Olav L. Moen]] ved [[Norges Landbrukshøgskole]] hadde utarbeidet for [[Parken]] til det som ble gjeldende for plasseringa av [[Harstad kirke\|Harstad-kirka]], stadion og tennisbanen.

Cnyborg på 27. feb. 2025 kl. 12:46

2025-02-27T12:46:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2025 kl. 12:46
Linje 35:		Linje 35:
	Allerede i mai 1948 var materialene til «bolig-kvoten» for de 800 boliger som var stipulert for året oppbrukt. Men 6. april 1949 meldte Harstad Tidende at materialer for 15 boliger var tildelt [[Troms fylke]] fra industrikvoten, og at alle disse var tilfalt arbeiderne ved KMV. 13. april ble dette fulgt opp med at en del av arbeidsstokken da var tildelt materialer, og at resten ville få sine snart. Det at KMV ble tildelt materialkvoter til 15 boliger, var selvsagt en politisk innsats, men for at denne innsatsen skulle bli gjort gjeldende for, og komme arbeidsstokken på storverkstedet til gode, måtte bedriften og de ansatte engasjere seg, og som vi her har sett: Det gjorde de. Og søknaden som ble sendt fra verftet til industridepartementet ga da også relativt godt resultat.		Allerede i mai 1948 var materialene til «bolig-kvoten» for de 800 boliger som var stipulert for året oppbrukt. Men 6. april 1949 meldte Harstad Tidende at materialer for 15 boliger var tildelt [[Troms fylke]] fra industrikvoten, og at alle disse var tilfalt arbeiderne ved KMV. 13. april ble dette fulgt opp med at en del av arbeidsstokken da var tildelt materialer, og at resten ville få sine snart. Det at KMV ble tildelt materialkvoter til 15 boliger, var selvsagt en politisk innsats, men for at denne innsatsen skulle bli gjort gjeldende for, og komme arbeidsstokken på storverkstedet til gode, måtte bedriften og de ansatte engasjere seg, og som vi her har sett: Det gjorde de. Og søknaden som ble sendt fra verftet til industridepartementet ga da også relativt godt resultat.
	{{thumb\|Telefonkiosken på Kaarbø.jpg\|Telefonkiosk i tre, på verftstomta til Kaarbød Mek. Verksted i Harstad, malt i samme farge som originalen og er ellers en tro kopi av den originale [[Telenor]]-kiosken som arkitekt [[Georg Fasting]] tegnet i [[1932]]. Den ble bygd på dugnad av verftsarbeiderne - slik at de skulle slippe å gå opp på et av kontorene for å ringe ut eller motta beskjeder.\|[[Gunnar E. Kristiansen]]}}		{{thumb\|Telefonkiosken på Kaarbø.jpg\|Telefonkiosk i tre, på verftstomta til Kaarbød Mek. Verksted i Harstad, malt i samme farge som originalen og er ellers en tro kopi av den originale [[Telenor]]-kiosken som arkitekt [[Georg Fasting]] tegnet i [[1932]]. Den ble bygd på dugnad av verftsarbeiderne - slik at de skulle slippe å gå opp på et av kontorene for å ringe ut eller motta beskjeder.\|[[Gunnar E. Kristiansen]]}}
	Stortingsrepresentant [[Sverre Løberg]] spurte kommunalminister [[Johan Ulrik Olsen]] den 11. desember [[1950]] om «(…) det ville bli ført tilfredsstillende kontroll med den del som går til boligbygg over industrikvoten». I tillegg til et tilfredsstillende svar fikk han også en utredning om tiltaket: «(…) Formålet med denne ordningen har vært å kunne gi byggeløyve til industribedrifter som mangler arbeidskraft, og som hadde vanskelig for å få de nødvendige byggetillatelser på de ordinære kvoter som fordeles av fylkesfordelingsnemnda etter innstilling fra kommunen. Den praksis som hittil har vært fulgt, har gått ut på at det gjennom [[Industriforbundet]] har vært innhentet søknader fra bedriftene. Disse søknader har vært behandlet av [[Industridirektoratet]] som avgir bindende innstilling overfor Boligdirektoratet. Boligdirektoratet har deretter gitt bedriftene melding om at de i vedkommende år kan sette i gang bygging av et visst antall boliger som tidligere var begrenset til 80 m2 brutto gulvflate. Men det viste seg vanskelig å holde boligene innen den grensen, hvorfor den har vært øket til 90 m2 golvflate. I mange tilfelle har bedriftene hevdet at deres største problem for øyeblikket er å skaffe kvalifiserte folk til driftsingeniørstillinger og lignende, og forutsetningen for å få slike nøkkelstillinger besatt er at de kan skaffe en bolig som er noenlunde rommelig. (…) På grunn av at byggeomkostningene antagelig vil stige noe i kommende byggesesong, blir det påkrevd at boligbyggingen planlegges så rasjonelt og nøkternt som mulig. Departementet har tatt disse spørsmål opp til nærmere overveielse. Når det gjelder industrikvoten, er departementet kommet til at fra nå av vil man gå over til en annen praksis for å koble inn de lokale bygningsmyndigheters tilsyn med anvendelsen av denne kvoten. Hittil har byggeløyvet vært ekspedert direkte til bedriftene med gjenpart til de lokale bygningsmyndigheter. Fra nå av vil meldingen om byggeløyve bli ekspedert gjennom fylket til de kommunale nemnder som får i oppdrag å føre det samme tilsyn med denne sektoren som med den alminnelige boligbyggingen.»		Stortingsrepresentant [[Sverre Løberg]] spurte kommunalminister [[Ulrik Olsen (1885–1963)\|Johan Ulrik Olsen]] den 11. desember [[1950]] om «(…) det ville bli ført tilfredsstillende kontroll med den del som går til boligbygg over industrikvoten». I tillegg til et tilfredsstillende svar fikk han også en utredning om tiltaket: «(…) Formålet med denne ordningen har vært å kunne gi byggeløyve til industribedrifter som mangler arbeidskraft, og som hadde vanskelig for å få de nødvendige byggetillatelser på de ordinære kvoter som fordeles av fylkesfordelingsnemnda etter innstilling fra kommunen. Den praksis som hittil har vært fulgt, har gått ut på at det gjennom [[Industriforbundet]] har vært innhentet søknader fra bedriftene. Disse søknader har vært behandlet av [[Industridirektoratet]] som avgir bindende innstilling overfor Boligdirektoratet. Boligdirektoratet har deretter gitt bedriftene melding om at de i vedkommende år kan sette i gang bygging av et visst antall boliger som tidligere var begrenset til 80 m2 brutto gulvflate. Men det viste seg vanskelig å holde boligene innen den grensen, hvorfor den har vært øket til 90 m2 golvflate. I mange tilfelle har bedriftene hevdet at deres største problem for øyeblikket er å skaffe kvalifiserte folk til driftsingeniørstillinger og lignende, og forutsetningen for å få slike nøkkelstillinger besatt er at de kan skaffe en bolig som er noenlunde rommelig. (…) På grunn av at byggeomkostningene antagelig vil stige noe i kommende byggesesong, blir det påkrevd at boligbyggingen planlegges så rasjonelt og nøkternt som mulig. Departementet har tatt disse spørsmål opp til nærmere overveielse. Når det gjelder industrikvoten, er departementet kommet til at fra nå av vil man gå over til en annen praksis for å koble inn de lokale bygningsmyndigheters tilsyn med anvendelsen av denne kvoten. Hittil har byggeløyvet vært ekspedert direkte til bedriftene med gjenpart til de lokale bygningsmyndigheter. Fra nå av vil meldingen om byggeløyve bli ekspedert gjennom fylket til de kommunale nemnder som får i oppdrag å føre det samme tilsyn med denne sektoren som med den alminnelige boligbyggingen.»

	Via samtaler med veteraner fra Kaarbøs Mek. og etterkommere av menn som hadde sin arbeidsplass der, er vi kommet fram til at vi med rimelig sikkert kan stedfeste flere av de boligene som ble oppført som et resultat av den omtalte industrikvoten. Så å si alle boligene som ble oppført «på øvresida» i [[Heggen Allé (Harstad)\|Heggen Allé]] fra og med [[Skarvegen (Harstad)\|Skarvegen]] til og med Bakkelia/ Saurbekken, ble i sin til oppført av Kaarbø-arbeidere, dessuten ble boligen som kom opp på «Kaarbøjorda» i det som mye seinere ble til [[Eineberggata (Harstad)\|Eineberggata]] 20, oppført i samme periode. Når dette er sagt; En del verkstedfolk satte opp boliger i [[Heggenveien Harstad)\|Heggenveien]] ved inngangen til 1960-åra, like ovenfor der [[Harstad sykehjem]] kom seinere, disse ble oppført på leid grunn fra Kaarbø-gården.		Via samtaler med veteraner fra Kaarbøs Mek. og etterkommere av menn som hadde sin arbeidsplass der, er vi kommet fram til at vi med rimelig sikkert kan stedfeste flere av de boligene som ble oppført som et resultat av den omtalte industrikvoten. Så å si alle boligene som ble oppført «på øvresida» i [[Heggen Allé (Harstad)\|Heggen Allé]] fra og med [[Skarvegen (Harstad)\|Skarvegen]] til og med Bakkelia/ Saurbekken, ble i sin til oppført av Kaarbø-arbeidere, dessuten ble boligen som kom opp på «Kaarbøjorda» i det som mye seinere ble til [[Eineberggata (Harstad)\|Eineberggata]] 20, oppført i samme periode. Når dette er sagt; En del verkstedfolk satte opp boliger i [[Heggenveien Harstad)\|Heggenveien]] ved inngangen til 1960-åra, like ovenfor der [[Harstad sykehjem]] kom seinere, disse ble oppført på leid grunn fra Kaarbø-gården.

Cnyborg på 10. okt. 2023 kl. 06:50

2023-10-10T06:50:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 06:50
Linje 131:		Linje 131:

	{{DEFAULTSORT:Kaarbøs Mek. Verksted, velferdstiltak }}		{{DEFAULTSORT:Kaarbøs Mek. Verksted, velferdstiltak }}
			[[Kategori:Arbeidsliv]]
			[[Kategori:Kaarbøs Mek. Verksted]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	~~[[Kategori:Kaarbøs Mek. Verksted]]~~
	~~[[Kategori:Industri og handverk]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
	[[Kategori:Opphør i 1988]]		[[Kategori:Opphør i 1988]]
	~~[[Kategori:Verft]]~~
	~~[[Kategori:Skipsbygging]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-07T11:39:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2023 kl. 11:39
Linje 131:		Linje 131:

	{{DEFAULTSORT:Kaarbøs Mek. Verksted, velferdstiltak }}		{{DEFAULTSORT:Kaarbøs Mek. Verksted, velferdstiltak }}

	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Kaarbøs Mek. Verksted]]		[[Kategori:Kaarbøs Mek. Verksted]]

	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
Linje 140:		Linje 138:
	[[Kategori:Verft]]		[[Kategori:Verft]]
	[[Kategori:Skipsbygging]]		[[Kategori:Skipsbygging]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T06:58:52Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 06:58
Linje 134:		Linje 134:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Kaarbøs Mek. Verksted]]		[[Kategori:Kaarbøs Mek. Verksted]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]

Gunnar E. Kristiansen på 15. aug. 2020 kl. 18:38

2020-08-15T18:38:56Z

Vis endringer

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-01-01T22:13:52Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2020 kl. 22:13
Linje 20:		Linje 20:
	Det er ikke alltid så liketil å finne ut av hvem det var som hadde ideene og skapte, eller fikk, gjennomslag for de forskjellige tiltak som ble iverksatt på det som starta ut som R. Kaarbøs Patentslip og Reparationsværksted før det ble til Harstad Mek. Verksted, og som med tida ble til «Storverkstedet», men som likevel er best kjent som KMV eller den mer muntlige form «Kaarbøverkstedet».		Det er ikke alltid så liketil å finne ut av hvem det var som hadde ideene og skapte, eller fikk, gjennomslag for de forskjellige tiltak som ble iverksatt på det som starta ut som R. Kaarbøs Patentslip og Reparationsværksted før det ble til Harstad Mek. Verksted, og som med tida ble til «Storverkstedet», men som likevel er best kjent som KMV eller den mer muntlige form «Kaarbøverkstedet».
	Det vi imidlertid kan fastslå som en ubetinget sannhet er at de var av kategorien «gode kapitalister» de som var i ledelsen for «Kaarbø», som var et femte navn på Harstadbedriften med de mange velferdstiltak.		Det vi imidlertid kan fastslå som en ubetinget sannhet er at de var av kategorien «gode kapitalister» de som var i ledelsen for «Kaarbø», som var et femte navn på Harstadbedriften med de mange velferdstiltak.
			[[Fil:Annonse fra arbeiderne ved Harstad mekaniske værksted i Harstad Tidende 13.08.1900.jpg\|miniatyr\|Av denne annonsen i Harstad Tidende fra 13. august 1900 forstår vi at man starta tidlig med utpregede velferdstiltak på Harstad Mek. Verksted.]]
	== Boligbygging ==		== Boligbygging ==

Gunnar E. Kristiansen på 16. apr. 2019 kl. 10:10

2019-04-16T10:10:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2019 kl. 10:10
Linje 67:		Linje 67:

	== Hobbyklubben «Fix» ==		== Hobbyklubben «Fix» ==
	{{thumb\|Barnespark-plog.jpg\|Barnesparkplog produsert på Hobbyklubben Fix ved [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i Harstad. Utstilt på [[Harstad skipsverftshistorie]] i Samasjøen.\|[[Gunnar E. Kristiansen]] 2019.}}		{{thumb\|Barnespark-plog.jpg\|Barnesparkplog produsert på Hobbyklubben Fix ved [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i Harstad. Utstilt på [[Harstad skipsverftshistorie]] i Samasjøen. Denne ble produsert av Georg Simonsen.\|[[Gunnar E. Kristiansen]] 2019.}}
	Gjennom K-INFORMASJON fortalte signaturen SL. ([[Sigmund Lorentsen]]) at bedriften ville stille «det gamle plogverkstedet til disposisjon, samt være behjelpelig med lån av sveiseverktøy» til bedriftens ansatte med virksomhetstrang ut over den faste arbeidstida. Det var Lorentsen og klubbformann Richardsen som hadde tatt initiativet til det de ville ha som et andelslag for interesserte ansatte, som ble medlem ved et innskudd på 25 kroner. Det ble konstituerende møte i spisemessa i det som den gang ble benevnt «Harstad Tidende-bygget» tirsdag 9. mai 1972 kl. 1800.		Gjennom K-INFORMASJON fortalte signaturen SL. ([[Sigmund Lorentsen]]) at bedriften ville stille «det gamle plogverkstedet til disposisjon, samt være behjelpelig med lån av sveiseverktøy» til bedriftens ansatte med virksomhetstrang ut over den faste arbeidstida. Det var Lorentsen og klubbformann Richardsen som hadde tatt initiativet til det de ville ha som et andelslag for interesserte ansatte, som ble medlem ved et innskudd på 25 kroner. Det ble konstituerende møte i spisemessa i det som den gang ble benevnt «Harstad Tidende-bygget» tirsdag 9. mai 1972 kl. 1800.

Gunnar E. Kristiansen: satt inn foto

2019-04-11T11:33:50Z

satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2019 kl. 11:33
Linje 67:		Linje 67:

	== Hobbyklubben «Fix» ==		== Hobbyklubben «Fix» ==
			{{thumb\|Barnespark-plog.jpg\|Barnesparkplog produsert på Hobbyklubben Fix ved [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i Harstad. Utstilt på [[Harstad skipsverftshistorie]] i Samasjøen.\|[[Gunnar E. Kristiansen]] 2019.}}
	Gjennom K-INFORMASJON fortalte signaturen SL. ([[Sigmund Lorentsen]]) at bedriften ville stille «det gamle plogverkstedet til disposisjon, samt være behjelpelig med lån av sveiseverktøy» til bedriftens ansatte med virksomhetstrang ut over den faste arbeidstida. Det var Lorentsen og klubbformann Richardsen som hadde tatt initiativet til det de ville ha som et andelslag for interesserte ansatte, som ble medlem ved et innskudd på 25 kroner. Det ble konstituerende møte i spisemessa i det som den gang ble benevnt «Harstad Tidende-bygget» tirsdag 9. mai 1972 kl. 1800.		Gjennom K-INFORMASJON fortalte signaturen SL. ([[Sigmund Lorentsen]]) at bedriften ville stille «det gamle plogverkstedet til disposisjon, samt være behjelpelig med lån av sveiseverktøy» til bedriftens ansatte med virksomhetstrang ut over den faste arbeidstida. Det var Lorentsen og klubbformann Richardsen som hadde tatt initiativet til det de ville ha som et andelslag for interesserte ansatte, som ble medlem ved et innskudd på 25 kroner. Det ble konstituerende møte i spisemessa i det som den gang ble benevnt «Harstad Tidende-bygget» tirsdag 9. mai 1972 kl. 1800.