Vera Henriksen (1927–2016) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 29. jan. 2026 kl. 17:49

2026-01-29T17:49:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 17:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Vera Henriksen(1927–2016).png\|Vera Henriksen i 1986.\|Faksimile fra Dyade 1986 Vol. 18 Nr. 5}}'''[[Vera Henriksen (1927–2016)\|Vera Margrethe Henriksen]]''' f. Roscher Lund (født [[22. mars]] [[1927]] i [[Oslo]], død [[23. mai]] [[2016]] i [[Lom kommune\|Lom]]) var forfatter. Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne. Blant hennes mest populære bøker er en rekke historiske romaner, men i sitt omfattende forfatterskap har hun også skrevet samtidsromaner, skuespill og sakprosa.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Vera Henriksen (1927–2016).png\|Vera Henriksen i 1986.\|Faksimile fra Dyade 1986 Vol. 18 Nr. 5}}'''[[Vera Henriksen (1927–2016)\|Vera Margrethe Henriksen]]''' f. Roscher Lund (født [[22. mars]] [[1927]] i [[Oslo]], død [[23. mai]] [[2016]] i [[Lom kommune\|Lom]]) var forfatter. Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne. Blant hennes mest populære bøker er en rekke historiske romaner, men i sitt omfattende forfatterskap har hun også skrevet samtidsromaner, skuespill og sakprosa.</onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Simen1995: Bilde

2026-01-29T17:38:59Z

Bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 17:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Vera Henriksen (1927–2016)\|Vera Margrethe Henriksen]]''' f. Roscher Lund (født [[22. mars]] [[1927]] i [[Oslo]], død [[23. mai]] [[2016]] i [[Lom kommune\|Lom]]) var forfatter. Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne. Blant hennes mest populære bøker er en rekke historiske romaner, men i sitt omfattende forfatterskap har hun også skrevet samtidsromaner, skuespill og sakprosa.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Vera Henriksen(1927–2016).png\|Vera Henriksen i 1986.\|Faksimile fra Dyade 1986 Vol. 18 Nr. 5}}'''[[Vera Henriksen (1927–2016)\|Vera Margrethe Henriksen]]''' f. Roscher Lund (født [[22. mars]] [[1927]] i [[Oslo]], død [[23. mai]] [[2016]] i [[Lom kommune\|Lom]]) var forfatter. Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne. Blant hennes mest populære bøker er en rekke historiske romaner, men i sitt omfattende forfatterskap har hun også skrevet samtidsromaner, skuespill og sakprosa.</onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 7:		Linje 7:
	I 1948 ble hun gift med direktør [[Olav Gotfred Henriksen (f. 1924)\|Olav Gotfred Henriksen]] (f. 1924), som er sønn av skipsfører [[Gotfred Henriksen (1890–1950)\|Gotfred Henriksen]] og [[Ingjerd Jensen (1894–1985)\|Ingjerd Jensen]].		I 1948 ble hun gift med direktør [[Olav Gotfred Henriksen (f. 1924)\|Olav Gotfred Henriksen]] (f. 1924), som er sønn av skipsfører [[Gotfred Henriksen (1890–1950)\|Gotfred Henriksen]] og [[Ingjerd Jensen (1894–1985)\|Ingjerd Jensen]].

	==Liv og virke==		==Liv og virke ==

	Hun vokste opp som enebarn i fødebyen Oslo fram til 1940, da familien flytta til [[Tverdalsøya]] ved [[Tvedestrand]]. Fram til krigen var faren offiser med nokså lav lønn, og mora tok en del kontorarbeid for å spe på inntektene. Selv om flyttinga til Tverdalsøya skjedde like etter krigsutbruddet i april 1940, opplevde hun det utelukkende som en god ting. Hun hadde ikke trivdes godt i Oslo, og helsa ble også bedre i mer landlige omgivelser – hun slet med bronkitt som barn. Det var egentlig meninga at de skulle bo på en gård på [[Ringerike]], men der ble de bare en kort tid før de flytta til Sørlandet.		Hun vokste opp som enebarn i fødebyen Oslo fram til 1940, da familien flytta til [[Tverdalsøya]] ved [[Tvedestrand]]. Fram til krigen var faren offiser med nokså lav lønn, og mora tok en del kontorarbeid for å spe på inntektene. Selv om flyttinga til Tverdalsøya skjedde like etter krigsutbruddet i april 1940, opplevde hun det utelukkende som en god ting. Hun hadde ikke trivdes godt i Oslo, og helsa ble også bedre i mer landlige omgivelser – hun slet med bronkitt som barn. Det var egentlig meninga at de skulle bo på en gård på [[Ringerike]], men der ble de bare en kort tid før de flytta til Sørlandet.
Linje 31:		Linje 31:
	Henriksen har også skrevet om natur og lokal- og kulturhistorie, blant annet om [[Hardangervidda]], [[Jotunheimen]], [[Spiterstulen]], [[Veodalen]], [[Selja]] og [[Stad]]. Det har også blitt flere barne- og ungdomsbøker, og sju historiske spel. ''Riksseglet'' fra 1978 ble skrevet spesielt for framføring ved [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] i Oslo.		Henriksen har også skrevet om natur og lokal- og kulturhistorie, blant annet om [[Hardangervidda]], [[Jotunheimen]], [[Spiterstulen]], [[Veodalen]], [[Selja]] og [[Stad]]. Det har også blitt flere barne- og ungdomsbøker, og sju historiske spel. ''Riksseglet'' fra 1978 ble skrevet spesielt for framføring ved [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] i Oslo.

	I 1997 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Hun har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap, og er oversatt til flere språk.		I 1997 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Hun har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap, og henes bøker er oversatt til flere språk.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* {{WP-lenke\|Vera Henriksen\|nb}}.		*{{WP-lenke\|Vera Henriksen\|nb}}.
	* Frøstrup, Johan Christian: ''Krigsår : Arendal under okkupasjonen 1940–1945''. Utg. Friluftsforlaget. 1998. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010051103011}}.		*Frøstrup, Johan Christian: ''Krigsår : Arendal under okkupasjonen 1940–1945''. Utg. Friluftsforlaget. 1998. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010051103011}}.
	* Henriksen, Vera: ''Vera Henriksen : en forfatterprofil''. Eget forlag. 1998. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062709560}}.		*Henriksen, Vera: ''Vera Henriksen : en forfatterprofil''. Eget forlag. 1998. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062709560}}.
	* Tveterås, Egil: [https://nbl.snl.no/Vera_Henriksen Vera Henriksen] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Tveterås, Egil: [https://nbl.snl.no/Vera_Henriksen Vera Henriksen] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* [https://www.aftenposten.no/kultur/i/bnGve/Vera-Henriksen-er-dod «Vera Henriksen er død»], ''Aftenposten''. Publ. 2016-05-23, lest 2018-04-09.		*[https://www.aftenposten.no/kultur/i/bnGve/Vera-Henriksen-er-dod «Vera Henriksen er død»], ''Aftenposten''. Publ. 2016-05-23, lest 2018-04-09.

	{{DEFAULTSORT:Henriksen, Vera}}		{{DEFAULTSORT:Henriksen, Vera}}

Kallrustad: kat.

2025-06-05T13:11:44Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 13:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Vera Henriksen (1927–2016)\|Vera Margrethe Henriksen]]''' f. Roscher Lund (født [[22. mars]] [[1927]] i [[Oslo]], død [[23. mai]] [[2016]]) var forfatter. Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne. Blant hennes mest populære bøker er en rekke historiske romaner, men i sitt omfattende forfatterskap har hun også skrevet samtidsromaner, skuespill og sakprosa.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Vera Henriksen (1927–2016)\|Vera Margrethe Henriksen]]''' f. Roscher Lund (født [[22. mars]] [[1927]] i [[Oslo]], død [[23. mai]] [[2016]] i [[Lom kommune\|Lom]]) var forfatter. Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne. Blant hennes mest populære bøker er en rekke historiske romaner, men i sitt omfattende forfatterskap har hun også skrevet samtidsromaner, skuespill og sakprosa.</onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Fødsler i 1927]]		[[Kategori:Fødsler i 1927]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2016]]		[[Kategori:Dødsfall i 2016]]
			[[Kategori:Amerikafarere]]
			[[Kategori:New Jersey]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:32:44Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 36:		Linje 36:

	* {{WP-lenke\|Vera Henriksen\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Vera Henriksen\|nb}}.
	* Frøstrup, Johan Christian: ''Krigsår : Arendal under okkupasjonen 1940–1945''. Utg. Friluftsforlaget. 1998. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010051103011}}.		* Frøstrup, Johan Christian: ''Krigsår : Arendal under okkupasjonen 1940–1945''. Utg. Friluftsforlaget. 1998. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010051103011}}.
	* Henriksen, Vera: ''Vera Henriksen : en forfatterprofil''. Eget forlag. 1998. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014062709560}}.		* Henriksen, Vera: ''Vera Henriksen : en forfatterprofil''. Eget forlag. 1998. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062709560}}.
	* Tveterås, Egil: [https://nbl.snl.no/Vera_Henriksen Vera Henriksen] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Tveterås, Egil: [https://nbl.snl.no/Vera_Henriksen Vera Henriksen] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* [https://www.aftenposten.no/kultur/i/bnGve/Vera-Henriksen-er-dod «Vera Henriksen er død»], ''Aftenposten''. Publ. 2016-05-23, lest 2018-04-09.		* [https://www.aftenposten.no/kultur/i/bnGve/Vera-Henriksen-er-dod «Vera Henriksen er død»], ''Aftenposten''. Publ. 2016-05-23, lest 2018-04-09.

EvaRogneflåten på 22. jan. 2024 kl. 13:15

2024-01-22T13:15:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2024 kl. 13:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Vera Henriksen\|Vera Margrethe Henriksen]]''' f. Roscher Lund (født [[22. mars]] [[1927]] i [[Oslo]], død [[23. mai]] [[2016]]) var forfatter. Blant hennes mest populære bøker er en rekke historiske romaner, men i sitt omfattende forfatterskap har hun også skrevet samtidsromaner, skuespill og sakprosa.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Vera Henriksen (1927–2016)\|Vera Margrethe Henriksen]]''' f. Roscher Lund (født [[22. mars]] [[1927]] i [[Oslo]], død [[23. mai]] [[2016]]) var forfatter. Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne. Blant hennes mest populære bøker er en rekke historiske romaner, men i sitt omfattende forfatterskap har hun også skrevet samtidsromaner, skuespill og sakprosa.</onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Vera Henriksen til Vera Henriksen (1927–2016): Biografer bør ha fødsels- og eventuelt dødsår

2024-01-22T13:14:09Z

EvaRogneflåten flyttet siden Vera Henriksen til Vera Henriksen (1927–2016): Biografer bør ha fødsels- og eventuelt dødsår

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 22. jan. 2024 kl. 13:14
(Ingen forskjell)

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T19:00:24Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 19:00
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Tvedestrand kommune]]		[[Kategori:Tvedestrand kommune]]
	[[Kategori:Lom kommune]]		[[Kategori:Lom kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1927]]		[[Kategori:Fødsler i 1927]]

PaulVIF på 11. jul. 2023 kl. 13:15

2023-07-11T13:15:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2023 kl. 13:15
Linje 21:		Linje 21:
	I hennes historiske romaner er emner som tro og tvil og brytningstider med normoppløæning sentrale. Hun har levendegjort fortellingene gjennom å introdusere fiktive aktører, eller ved å bruke personer som eksisterte, men som vi vet svært lite om. Kvinnene, som ofte har fått svært liten plass i historieskrivinga, får hos Henriksen en betydelig større rolle.		I hennes historiske romaner er emner som tro og tvil og brytningstider med normoppløæning sentrale. Hun har levendegjort fortellingene gjennom å introdusere fiktive aktører, eller ved å bruke personer som eksisterte, men som vi vet svært lite om. Kvinnene, som ofte har fått svært liten plass i historieskrivinga, får hos Henriksen en betydelig større rolle.

	En annen viktig serie bøker er de fem bøkene om tida etter [[reformasjonen]], med ''Trollsteinen'' fra 1970 som den første. Her er Bent Jonsson fra [[Lom kommune\|Lom]] den sentrale figuren. Hun flytta forøvrig mot slutten av 1970-åra til Lom og har siden bodd der. I 2001 fulgte hun opp disse fem romanene med ''Klagen av en lutt'', og deretter med ''Ildens sang'' fra 2002. Her er det Bents sønn Jon Bentsson som er hovedpersonen. Også her er reformasjonen og motreformasjonen tema, når Jon reiser rundt i Europa som jesuittprest, luttspiller og spion.		En annen viktig serie bøker er de fem bøkene om tida etter [[reformasjonen]], med ''Trollsteinen'' fra 1970 som den første. Her er Bent Jonsson fra [[Lom kommune\|Lom]] den sentrale figuren. Hun flytta forøvrig mot slutten av 1970-åra til Lom og har siden bodd der. I 2001 fulgte hun opp disse fem romanene med ''Klagen av en lutt'', og deretter med ''Ildens sang'' fra 2002. Her er det Bents sønn Jon Bentsson som er hovedpersonen. Også her er [[reformasjonen]] og [[motreformasjonen]] tema, når Jon reiser rundt i Europa som jesuittprest, luttspiller og spion.

	I andre romaner har hun gått tilbake til norrøn tid. ''Dronningsagaen'' fra 1979 forteller historia om Olav Haraldsson gjennom dronning [[Astrid Olavsdotter]]s øyne. I ''Kongespeil'' fra 1980 tok hun for seg ondskapen, med [[Harald Hardråde]] som en djevleskikkelse. Hun har også skrevet om overgangen fra hedenskap til kristendom på [[Island]] i trilogien ''Bodvars saga'' om en fiktig sønnesønn av [[Egil Skallagrimsson]].		I andre romaner har hun gått tilbake til norrøn tid. ''Dronningsagaen'' fra 1979 forteller historia om Olav Haraldsson gjennom dronning [[Astrid Olavsdotter]]s øyne. I ''Kongespeil'' fra 1980 tok hun for seg ondskapen, med [[Harald Hardråde]] som en djevleskikkelse. Hun har også skrevet om overgangen fra hedenskap til kristendom på [[Island]] i trilogien ''Bodvars saga'' om en fiktig sønnesønn av [[Egil Skallagrimsson]].

Janmark: /* Liv og virke */ Fjernet noe feil kursiv og en åpenbar skrivefeil.

2023-03-11T17:08:47Z

Liv og virke: Fjernet noe feil kursiv og en åpenbar skrivefeil.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2023 kl. 17:08
Linje 21:		Linje 21:
	I hennes historiske romaner er emner som tro og tvil og brytningstider med normoppløæning sentrale. Hun har levendegjort fortellingene gjennom å introdusere fiktive aktører, eller ved å bruke personer som eksisterte, men som vi vet svært lite om. Kvinnene, som ofte har fått svært liten plass i historieskrivinga, får hos Henriksen en betydelig større rolle.		I hennes historiske romaner er emner som tro og tvil og brytningstider med normoppløæning sentrale. Hun har levendegjort fortellingene gjennom å introdusere fiktive aktører, eller ved å bruke personer som eksisterte, men som vi vet svært lite om. Kvinnene, som ofte har fått svært liten plass i historieskrivinga, får hos Henriksen en betydelig større rolle.

	En annen viktig serie bøker er de fem bøkene om tida etter [[reformasjonen]], med ''Trollsteinen'' fra 1970 som den første. Her er Bent Jonsson fra [[Lom kommune\|Lom]] den sentrale figuren. Hun flytta forøvrig mot slutten av 1970-åra til Lom og har siden bodd der. I 2001 fulgte hun opp disse fem romanene med ''Klagen av en lutt'', og deretter med 'Ildens sang'' fra 2002. Her ~~det~~ det Bents sønn Jon Bentsson som er hovedpersonen. Også her er reformasjonen og motreformasjonen tema, når Jon reiser rundt i Europa som jesuittprest, luttspiller og spion.		En annen viktig serie bøker er de fem bøkene om tida etter [[reformasjonen]], med ''Trollsteinen'' fra 1970 som den første. Her er Bent Jonsson fra [[Lom kommune\|Lom]] den sentrale figuren. Hun flytta forøvrig mot slutten av 1970-åra til Lom og har siden bodd der. I 2001 fulgte hun opp disse fem romanene med ''Klagen av en lutt'', og deretter med ''Ildens sang'' fra 2002. Her er det Bents sønn Jon Bentsson som er hovedpersonen. Også her er reformasjonen og motreformasjonen tema, når Jon reiser rundt i Europa som jesuittprest, luttspiller og spion.

	I andre romaner har hun gått tilbake til norrøn tid. ''Dronningsagaen'' fra 1979 forteller historia om Olav Haraldsson gjennom dronning [[Astrid Olavsdotter]]s øyne. I ''Kongespeil'' fra 1980 tok hun for seg ondskapen, med [[Harald Hardråde]] som en djevleskikkelse. Hun har også skrevet om overgangen fra hedenskap til kristendom på [[Island]] i trilogien ''Bodvars saga'' om en fiktig sønnesønn av [[Egil Skallagrimsson]].		I andre romaner har hun gått tilbake til norrøn tid. ''Dronningsagaen'' fra 1979 forteller historia om Olav Haraldsson gjennom dronning [[Astrid Olavsdotter]]s øyne. I ''Kongespeil'' fra 1980 tok hun for seg ondskapen, med [[Harald Hardråde]] som en djevleskikkelse. Hun har også skrevet om overgangen fra hedenskap til kristendom på [[Island]] i trilogien ''Bodvars saga'' om en fiktig sønnesønn av [[Egil Skallagrimsson]].

Kallrustad: korr.

2022-08-01T11:11:50Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2022 kl. 11:11
Linje 9:		Linje 9:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Hun vokste opp som enebarn i fødebyen Oslo fram til 1940, da familien flytta til [[Tverdalsøya]] ved [[Tvedestrand]]. Fram til krigen var faren offiser med nokså lav lønn, og mora tok en del kontorarbeid for å spe på inntektene. Selv om flyttinga til Tverdalsøya skjedde like etter krigsutbruddet i april 1940, opplevde hun det utelukkende som en god ting. Hun hadde ikke trivdes godt i Oslo, og helsa ble også bedre i mer landlige omgivelser – hun slet med bronkitt som barn. Det var egentlig meninga at de skulle på på en gård på [[Ringerike]], men der ble de bare en kort tid før de flytta til Sørlandet.		Hun vokste opp som enebarn i fødebyen Oslo fram til 1940, da familien flytta til [[Tverdalsøya]] ved [[Tvedestrand]]. Fram til krigen var faren offiser med nokså lav lønn, og mora tok en del kontorarbeid for å spe på inntektene. Selv om flyttinga til Tverdalsøya skjedde like etter krigsutbruddet i april 1940, opplevde hun det utelukkende som en god ting. Hun hadde ikke trivdes godt i Oslo, og helsa ble også bedre i mer landlige omgivelser – hun slet med bronkitt som barn. Det var egentlig meninga at de skulle bo på en gård på [[Ringerike]], men der ble de bare en kort tid før de flytta til Sørlandet.

	Kort tid etter krigsutbruddet måtte hennes far reise nordover sammen med generalstaben, og de forlot Norge i løpet av våren. Han kom derfor ikke hjem til familien før i 1945.		Kort tid etter krigsutbruddet måtte hennes far reise nordover sammen med generalstaben, og de forlot Norge i løpet av våren. Han kom derfor ikke hjem til familien før i 1945.