Verdal Arbeiderparti - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: fjernet bilde

2025-08-20T11:40:50Z

fjernet bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2025 kl. 11:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Arbeidsfolk malså gruver 1917.jpg\|Arbeidsfolk i Malså Gruver i Verdal, 1917. Kilde: Verdalsbilder.}}{{thumb\|Fattighuset verdal.jpg\|Fattighuset "Raustuggu" i Verdal på starten av 1900tallet. Kilde: Verdalsbilder.}}{{thumb\|Stemmeurne Verdal.jpg\|Stemmeurne fra 1800-tallet med Verdals kommunevåpen.\|Øystein Kvistad.}}		{{thumb\|Arbeidsfolk malså gruver 1917.jpg\|Arbeidsfolk i Malså Gruver i Verdal, 1917. Kilde: Verdalsbilder.}}
	'''[[Verdal arbeiderparti\|Verdal Arbeiderparti]]''' er et lokallag av [[Arbeiderpartiet]] (DNA), som ble stiftet som Verdal Forenede Arbeiderparti i [[Verdalsøra]] 11. juli 1927. Stiftelsen kom i kjølvannet av splittelsene sentralt, og den påfølgende samlingen av DNA og [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti]] i 1927.		'''[[Verdal arbeiderparti\|Verdal Arbeiderparti]]''' er et lokallag av [[Arbeiderpartiet]] (DNA), som ble stiftet som Verdal Forenede Arbeiderparti i [[Verdalsøra]] 11. juli 1927. Stiftelsen kom i kjølvannet av splittelsene sentralt, og den påfølgende samlingen av DNA og [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti]] i 1927.

Linje 8:		Linje 8:

	== De første arbeiderforeningene ==		== De første arbeiderforeningene ==
			{{thumb\|Stemmeurne Verdal.jpg\|Stemmeurne fra 1800-tallet med Verdals kommunevåpen.\|Øystein Kvistad.}}
	Den første arbeiderforeningen i Verdal ble stiftet i 1904. Den ga støtet til tilsvarende foreninger i alle de tre soknene i Verdal. I 1910 ble det opprettet et fellesstyre for arbeiderforeningene. Det besto i begynnelsen av Verdalens arbeiderlag, Stiklestad arbeiderlag og Inntrøndelagens veiarbeiderforening. Fellesstyret ble forløperen til Verdal Arbeiderparti.		Den første arbeiderforeningen i Verdal ble stiftet i 1904. Den ga støtet til tilsvarende foreninger i alle de tre soknene i Verdal. I 1910 ble det opprettet et fellesstyre for arbeiderforeningene. Det besto i begynnelsen av Verdalens arbeiderlag, Stiklestad arbeiderlag og Inntrøndelagens veiarbeiderforening. Fellesstyret ble forløperen til Verdal Arbeiderparti.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-21T09:05:26Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 09:05
Linje 19:		Linje 19:
	*Grytbakk, Arnold: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie i Verdal. I: ''Veien mot rettferd og lysere kår''. Utg. Partiet. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013082908125\|side=237}}.		*Grytbakk, Arnold: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie i Verdal. I: ''Veien mot rettferd og lysere kår''. Utg. Partiet. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013082908125\|side=237}}.
	<references />{{bm}}		<references />{{bm}}
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Verdal kommune]]		[[Kategori:Verdal kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1927]]		[[Kategori:Etableringer i 1927]]
	[[Kategori:Lokallag av Arbeiderpartiet]]		[[Kategori:Lokallag av Arbeiderpartiet]]
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]

Marianne Wiig: just.

2022-12-30T14:18:20Z

just.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2022 kl. 14:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Arbeidsfolk malså gruver 1917.jpg\|Arbeidsfolk i Malså Gruver i Verdal, 1917. Kilde: Verdalsbilder.}}{{thumb\|Fattighuset verdal.jpg\|Fattighuset "Raustuggu" i Verdal på starten av 1900tallet. Kilde: Verdalsbilder.}}{{thumb\|Stemmeurne Verdal.jpg\|Stemmeurne fra 1800-tallet med Verdals kommunevåpen.\|Øystein Kvistad.}}		{{thumb\|Arbeidsfolk malså gruver 1917.jpg\|Arbeidsfolk i Malså Gruver i Verdal, 1917. Kilde: Verdalsbilder.}}{{thumb\|Fattighuset verdal.jpg\|Fattighuset "Raustuggu" i Verdal på starten av 1900tallet. Kilde: Verdalsbilder.}}{{thumb\|Stemmeurne Verdal.jpg\|Stemmeurne fra 1800-tallet med Verdals kommunevåpen.\|Øystein Kvistad.}}
	'''[[Verdal arbeiderparti\|Verdal Arbeiderparti]]''' er et lokallag av [[Arbeiderpartiet]] (DNA), som ble stiftet i [[Verdalsøra]] 11. juli 1927. Stiftelsen kom i kjølvannet av splittelsene sentralt, og den påfølgende samlingen av DNA og [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti]] i 1927.		'''[[Verdal arbeiderparti\|Verdal Arbeiderparti]]''' er et lokallag av [[Arbeiderpartiet]] (DNA), som ble stiftet som Verdal Forenede Arbeiderparti i [[Verdalsøra]] 11. juli 1927. Stiftelsen kom i kjølvannet av splittelsene sentralt, og den påfølgende samlingen av DNA og [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti]] i 1927.

	==Verdalssamfunnet og arbeiderbevegelsen==		==Verdalssamfunnet og arbeiderbevegelsen==
Linje 10:		Linje 10:
	Den første arbeiderforeningen i Verdal ble stiftet i 1904. Den ga støtet til tilsvarende foreninger i alle de tre soknene i Verdal. I 1910 ble det opprettet et fellesstyre for arbeiderforeningene. Det besto i begynnelsen av Verdalens arbeiderlag, Stiklestad arbeiderlag og Inntrøndelagens veiarbeiderforening. Fellesstyret ble forløperen til Verdal Arbeiderparti.		Den første arbeiderforeningen i Verdal ble stiftet i 1904. Den ga støtet til tilsvarende foreninger i alle de tre soknene i Verdal. I 1910 ble det opprettet et fellesstyre for arbeiderforeningene. Det besto i begynnelsen av Verdalens arbeiderlag, Stiklestad arbeiderlag og Inntrøndelagens veiarbeiderforening. Fellesstyret ble forløperen til Verdal Arbeiderparti.

	Fellesstyre tok blant annet initiativ til et ~~møte~~ 9. og 10. april 1914, der det møtte representanter fra arbeiderforeninger i 19 trøndelagskommuner. ~~Møtet~~ sendte en henstilling til Stortinget om å oppheve den stigmatiserende bestemmelsen om fattigfolks tap av stemmeretten, som Grunnlovens § 52d innebar.<ref name=":2">[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1914&paid=8&wid=a&psid=DIVL244&pgid=a_0054&vt=a&did=DIVL286 Stortinget, Publikasjon, 4. mai 1914]</ref>		Fellesstyre tok blant annet initiativ til et kommunalmøte 9. og 10. april 1914, der det møtte representanter fra arbeiderforeninger i 19 trøndelagskommuner. Målet var på påvirke nasjonal politikk og endre [[Grunnloven]], og møtet sendte en henstilling til Stortinget om å oppheve den stigmatiserende bestemmelsen om fattigfolks tap av [[Allmenn stemmerett\|stemmeretten]], som Grunnlovens § 52d innebar.<ref name=":2">[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1914&paid=8&wid=a&psid=DIVL244&pgid=a_0054&vt=a&did=DIVL286 Stortinget, Publikasjon, 4. mai 1914]</ref>
	==Rostadgården==		==Rostadgården==
	I 1985 kjøpte Verdal ~~arbeiderparti~~ [[Rostadgården]] på Verdalsøra av det lokale museet, og det ble innrettet partikontorer og rom for andre ulike aktiviteter.		I 1985 kjøpte Verdal Arbeiderparti [[Rostadgården]] på Verdalsøra av det lokale museet, og det ble innrettet partikontorer og rom for andre ulike aktiviteter.
	==Fotnoter==		==Fotnoter==
	<references />		<references />

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Verdal arbeiderparti til Verdal Arbeiderparti: stor bokstav

2022-12-30T13:51:33Z

Marianne Wiig flyttet siden Verdal arbeiderparti til Verdal Arbeiderparti: stor bokstav

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 30. des. 2022 kl. 13:51

Marianne Wiig: Flettet inn innhold fra artikkelen Allmenn stemmerett, føyd til basisinfo

2022-12-30T13:50:13Z

Flettet inn innhold fra artikkelen Allmenn stemmerett, føyd til basisinfo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2022 kl. 13:50
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''~~Verdal ~~forente arbeiderparti''' er det tidligere navnet~~ på '''Verdal arbeiderparti'''~~. Det~~ er et [[~~kommuneparti~~]] ~~under~~ [[~~Arbeiderpartiet~~]], ~~stiftet~~ i 1927.		{{thumb\|Arbeidsfolk malså gruver 1917.jpg\|Arbeidsfolk i Malså Gruver i Verdal, 1917. Kilde: Verdalsbilder.}}{{thumb\|Fattighuset verdal.jpg\|Fattighuset "Raustuggu" i Verdal på starten av 1900tallet. Kilde: Verdalsbilder.}}{{thumb\|Stemmeurne Verdal.jpg\|Stemmeurne fra 1800-tallet med Verdals kommunevåpen.\|Øystein Kvistad.}}
			'''[[Verdal arbeiderparti\|Verdal Arbeiderparti]]''' er et lokallag av [[Arbeiderpartiet]] (DNA), som ble stiftet i [[Verdalsøra]] 11. juli 1927. Stiftelsen kom i kjølvannet av splittelsene sentralt, og den påfølgende samlingen av DNA og [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti]] i 1927.

	==~~Historikk~~==		==Verdalssamfunnet og arbeiderbevegelsen==
	I 1910 ble Værdalens partiforeningers Fellesstyre stiftet. Styret skulle fungere som en overbygning for partiene i Verdalen. Hvordan Arbeiderpartiet fungerte i Verdalen før splittelsene, er ukjent. Den første splittelsen kom i [[~~1921~~]]~~, etter at Arbeiderpartiet i [[1919]] hadde gått inn i [[Komintern]]. [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] ble stiftet som~~ en ~~reaksjon på dette, men altså ikke før i 1921~~. ~~På Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte i november [[1923]] kom~~ den ~~andre splittelsen ved at~~ [[~~Norges Kommunistiske Parti~~]] ~~ble dannet 4. november. Kort tid etter at «nykommunistene» var forlatt av moderpartiet, startet forpostfektingene til~~ en ~~samling~~ av ~~NSA~~ og ~~DNA, som kulminerte~~ med [[~~«samlingskongressen»~~]] i ~~januar-februar 1927~~. ~~Verdal forende arbeiderparti ble dannet på [[Verdalsøra]] 11~~. ~~Juli [[1927]]~~ og ~~ble stiftet som ”en avdeling~~ av [[Det ~~Norske Arbeiderparti]] (de forenede arbeiderpartier)"~~.		I [[Verdal kommune\|Verdal]] var det god grobunn for en aktiv arbeiderbevegelse. Kommunen var den gangen [[Nordre Trondheims amt\|Nordre Trondhjems Amts]] største og også en av landets største jord- og skogbrukskommuner med store klasseskiller. En av Norges største skog- og utmarkseiendommer - [[Værdalsbruket]] på 900 km2 - var i privat eie. I tillegg til en betydelig fast ansatt arbeidsstokk var det stor innleie i sesongene, til hogst, tømmerkjøring, tømmerfløting, lensing og sagbruksvirksomhet. Disse hadde svært risikofylt arbeid med variable inntekter og høy frekvens av yrkesskader. Det var også en betydelig og risikofylt mineralnæring i kommunens øvre deler med sterkt innslag av svensk arbeidskraft - ofte med radikale politiske ideer.

			[[Verdalsraset]] tok i 1893 livet av 116 mennesker da 55 mill m3 leire raste ut. Det medførte store anleggsarbeider over en lang tidsperiode på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Telegraf- og telefonutbygging, elektrisitet, jernbanen, som kom i 1904, og deretter betydelig veiutbygging førte til stor tilflytning av arbeidskraft, ikke minst av omstreifende rallere, som ofte bar med seg politiske impulser fra den store verden. I sum var drivkreftene mange for et mer rettferdig samfunn, også for de mindre privilegerte, og dermed et bedre liv i fellesskap for alle.

			== De første arbeiderforeningene ==
			Den første arbeiderforeningen i Verdal ble stiftet i 1904. Den ga støtet til tilsvarende foreninger i alle de tre soknene i Verdal. I 1910 ble det opprettet et fellesstyre for arbeiderforeningene. Det besto i begynnelsen av Verdalens arbeiderlag, Stiklestad arbeiderlag og Inntrøndelagens veiarbeiderforening. Fellesstyret ble forløperen til Verdal Arbeiderparti.

			Fellesstyre tok blant annet initiativ til et møte 9. og 10. april 1914, der det møtte representanter fra arbeiderforeninger i 19 trøndelagskommuner. Møtet sendte en henstilling til Stortinget om å oppheve den stigmatiserende bestemmelsen om fattigfolks tap av stemmeretten, som Grunnlovens § 52d innebar.<ref name=":2">[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1914&paid=8&wid=a&psid=DIVL244&pgid=a_0054&vt=a&did=DIVL286 Stortinget, Publikasjon, 4. mai 1914]</ref>
	==Rostadgården==		==Rostadgården==
	I 1985 kjøpte ~~partiet~~ Rostadgården på Verdalsøra av det lokale museet og det ble innrettet partikontorer og rom for andre ulike aktiviteter.		I 1985 kjøpte Verdal arbeiderparti [[Rostadgården]] på Verdalsøra av det lokale museet, og det ble innrettet partikontorer og rom for andre ulike aktiviteter.
			==Fotnoter==
			<references />
			==Kilder==
			*Iversen, Bjørn: Demokrati i 100! I: ''Årbok 2019''. Utg. Verdal historielag. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000002083\|side=213}}, s. 214-218.
			*Grytbakk, Arnold: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie i Verdal. I: ''Veien mot rettferd og lysere kår''. Utg. Partiet. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013082908125\|side=237}}.
			<references />{{bm}}
	[[Kategori:Foreninger]]		[[Kategori:Foreninger]]
	[[Kategori:Verdal kommune]]		[[Kategori:Verdal kommune]]
Linje 11:		Linje 24:
	[[Kategori:Lokallag av Arbeiderpartiet]]		[[Kategori:Lokallag av Arbeiderpartiet]]
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
	~~{{bm}}{{Trenger kilder}}~~

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Verdal forente arbeiderparti til Verdal arbeiderparti: Flytter til nyeste navn

2022-12-30T12:19:44Z

Marianne Wiig flyttet siden Verdal forente arbeiderparti til Verdal arbeiderparti: Flytter til nyeste navn

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 30. des. 2022 kl. 12:19

Marianne Wiig: trenger kilder

2022-12-30T12:16:51Z

trenger kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2022 kl. 12:16
Linje 2:		Linje 2:

	==Historikk==		==Historikk==
	I 1910 ble Værdalens partiforeningers Fellesstyre stiftet. Styret skulle fungere som en overbygning for partiene i Verdalen. Hvordan ~~arbeiderpartiet~~ fungerte i Verdalen før splittelsene er ukjent. Den første splittelsen kom i [[1921]], etter at ~~arbeiderpartiet~~ i [[1919]] hadde gått inn i [[Komintern]]. [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] ble stiftet som en reaksjon på dette, men altså ikke før i 1921. På Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte i november [[1923]] kom den andre splittelsen ved at [[Norges Kommunistiske Parti]] ble dannet 4. november. Kort tid etter at «nykommunistene» var forlatt moderpartiet, startet forpostfektingene til en samling av NSA og DNA, som kulminerte med [[«samlingskongressen»]] i januar-februar 1927. Verdal forende arbeiderparti ble dannet på [[Verdalsøra]] 11. Juli [[1927]] og ble stiftet som ”en avdeling av [[Det Norske Arbeiderparti]]~~, som den gang het~~ (De forenede arbeiderpartier).		I 1910 ble Værdalens partiforeningers Fellesstyre stiftet. Styret skulle fungere som en overbygning for partiene i Verdalen. Hvordan Arbeiderpartiet fungerte i Verdalen før splittelsene, er ukjent. Den første splittelsen kom i [[1921]], etter at Arbeiderpartiet i [[1919]] hadde gått inn i [[Komintern]]. [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] ble stiftet som en reaksjon på dette, men altså ikke før i 1921. På Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte i november [[1923]] kom den andre splittelsen ved at [[Norges Kommunistiske Parti]] ble dannet 4. november. Kort tid etter at «nykommunistene» var forlatt av moderpartiet, startet forpostfektingene til en samling av NSA og DNA, som kulminerte med [[«samlingskongressen»]] i januar-februar 1927. Verdal forende arbeiderparti ble dannet på [[Verdalsøra]] 11. Juli [[1927]] og ble stiftet som ”en avdeling av [[Det Norske Arbeiderparti]] (de forenede arbeiderpartier)".

	==Rostadgården==		==Rostadgården==
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Lokallag av Arbeiderpartiet]]		[[Kategori:Lokallag av Arbeiderpartiet]]
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
	{{bm}}		{{bm}}{{Trenger kilder}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T11:39:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 11:39
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Lokallag av Arbeiderpartiet]]		[[Kategori:Lokallag av Arbeiderpartiet]]
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Utfyllende tekst og ny kategori: Arbeiderbevegelsen

2013-11-27T12:10:45Z

Utfyllende tekst og ny kategori: Arbeiderbevegelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2013 kl. 12:10
Linje 2:		Linje 2:

	==Historikk==		==Historikk==
	I 1910 ble Værdalens partiforeningers Fellesstyre stiftet. Styret skulle fungere som en overbygning for partiene i Verdalen. Hvordan arbeiderpartiet fungerte i Verdalen før ~~splittelsen~~ er ukjent. ~~Dette~~ ble i ~~sin tur splittet~~ ved ~~det store skisma~~ i ~~arbeiderbevegelsen på begynnelsen av 1920~~-~~tallet~~. Verdal forende arbeiderparti ble dannet på Verdalsøra 11. Juli 1927 og ble stiftet som ”en avdeling av Det ~~norske arbeiderparti~~ (de forenede arbeiderpartier)”.		I 1910 ble Værdalens partiforeningers Fellesstyre stiftet. Styret skulle fungere som en overbygning for partiene i Verdalen. Hvordan arbeiderpartiet fungerte i Verdalen før splittelsene er ukjent. Den første splittelsen kom i [[1921]], etter at arbeiderpartiet i [[1919]] hadde gått inn i [[Komintern]]. [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] ble stiftet som en reaksjon på dette, men altså ikke før i 1921. På Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte i november [[1923]] kom den andre splittelsen ved at [[Norges Kommunistiske Parti]] ble dannet 4. november. Kort tid etter at «nykommunistene» var forlatt moderpartiet, startet forpostfektingene til en samling av NSA og DNA, som kulminerte med [[«samlingskongressen»]] i januar-februar 1927. Verdal forende arbeiderparti ble dannet på [[Verdalsøra]] 11. Juli [[1927]] og ble stiftet som ”en avdeling av [[Det Norske Arbeiderparti]], som den gang het (De forenede arbeiderpartier).

	==Rostadgården==		==Rostadgården==
	I 1985 kjøpte partiet Rostadgården på Verdalsøra av det lokale museet og det ble innrettet partikontorer og rom for ulike ~~andre~~ aktiviteter.		I 1985 kjøpte partiet Rostadgården på Verdalsøra av det lokale museet og det ble innrettet partikontorer og rom for andre ulike aktiviteter.
	[[Kategori:Foreninger]]		[[Kategori:Foreninger]]
	[[Kategori:Verdal kommune]]		[[Kategori:Verdal kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1927]]		[[Kategori:Etableringer i 1927]]
	[[Kategori:Lokallag av Arbeiderpartiet]]		[[Kategori:Lokallag av Arbeiderpartiet]]
			[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-15T07:56:06Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2013 kl. 07:56
Linje 6:		Linje 6:
	==Rostadgården==		==Rostadgården==
	I 1985 kjøpte partiet Rostadgården på Verdalsøra av det lokale museet og det ble innrettet partikontorer og rom for ulike andre aktiviteter.		I 1985 kjøpte partiet Rostadgården på Verdalsøra av det lokale museet og det ble innrettet partikontorer og rom for ulike andre aktiviteter.
	[[Kategori:Foreninger i Verdal kommune]]		[[Kategori:Foreninger]]
			[[Kategori:Verdal kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1927]]		[[Kategori:Etableringer i 1927]]
	[[Kategori:Lokallag av Arbeiderpartiet]]		[[Kategori:Lokallag av Arbeiderpartiet]]