Verdandi - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Kolonner slutt

2024-03-14T07:35:41Z

Robot: Endrer mal: Kolonner slutt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 07:35
Linje 20:		Linje 20:

	==Referansar==		==Referansar==
	{{Spalter start}}<references/>{{~~Kolonner~~ slutt}}		{{Spalter start}}<references/>{{Spalter slutt}}

	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Kolonner start

2024-03-14T07:34:28Z

Robot: Endrer mal: Kolonner start

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 07:34
Linje 20:		Linje 20:

	==Referansar==		==Referansar==
	{{~~Kolonner~~ start}}<references/>{{Kolonner slutt}}		{{Spalter start}}<references/>{{Kolonner slutt}}

	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Nn}}

2024-03-13T09:22:12Z

Robot: Legger til {{Nn}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 09:22
Linje 21:		Linje 21:
	==Referansar==		==Referansar==
	{{Kolonner start}}<references/>{{Kolonner slutt}}		{{Kolonner start}}<references/>{{Kolonner slutt}}

			{{F1}}
			{{Nn}}

	[[Kategori:Avholdsrørsla]]		[[Kategori:Avholdsrørsla]]
Linje 26:		Linje 29:
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
	[[Kategori:Etableringer i 1902]]		[[Kategori:Etableringer i 1902]]
	~~{{F1}}~~

Gunnar E. Kristiansen: Lenker

2020-08-14T15:20:06Z

Lenker

Gunnar E. Kristiansen på 2. jul. 2019 kl. 16:40

2019-07-02T16:40:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2019 kl. 16:40
Linje 23:		Linje 23:

	[[Kategori:Avholdsrørsla]]		[[Kategori:Avholdsrørsla]]
			[[Kategori:Verdandi]]
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
	[[Kategori:Etableringer i 1902]]		[[Kategori:Etableringer i 1902]]
	{{F1}}		{{F1}}

Per Ormestøyl: Logo og kategorisering

2018-07-05T11:03:04Z

Logo og kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2018 kl. 11:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Verdandi]]''' var [[Arbeiderbevegelsen\|arbeidarrørsla]] sin kamporganisasjon mot alkoholbruk. Organisasjonen fekk norsk rikslosje i 1902.<ref>Bjørnson, 1990, s. 309</ref> Den vart brakt til Noreg frå Sverige, der organisasjonen vart etablert allereie i 1896. Det skal ha skjedd etter at [[IOGT]]-losja «St. Gøran» i Stockholm tok opp eit medlem som svarte "nei" på spørsmålet om han trudde på ein allmektig gud. I godtemplarane sine «Almindelige Regler» heitte det at «Ingen Person kan faa Adgang til denne Orden som Medlem, undtagen han tror paa den almæktige og evige Gud, som hersker over alle Ting, og er villig til at aflægge vor Forpligtelse for Livstid.» I Noreg vart regelen tatt vekk, og medlemane kunne ha kva religion dei sjølv ville.<ref>Handagard, 1951, s. 10</ref> IOGT bygde på eit kristent grunnlag, og «St. Gøran» vart difor utvist frå IOGT.<ref>Utvisinga skjedde 3. november 1895</ref> Fleire andre losjer skal deretter ha blitt utvist fordi dei deltok på 1. mai-demonstrasjonar. «St. Gøran» utarbeida nye statuttar og lover og danna «Nykterhets-Orden Verdandi» 2. februar 1896.<ref>Ole Øisang, 1916, s. 10</ref>		<onlyinclude>{{thumb\|Vardandi logo.jpg\|Logoen til Verdandi.\|William B. Kristiansen, ''Alkohol-faren'', utgitt av Norges arbeideravholdsforbund av Verdandi.}}
			'''[[Verdandi]]''' var [[Arbeiderbevegelsen\|arbeidarrørsla]] sin kamporganisasjon mot alkoholbruk. Organisasjonen fekk norsk rikslosje i 1902.</onlyinclude> <ref>Bjørnson, 1990, s. 309</ref> <onlyinclude>Den vart brakt til Noreg frå Sverige, der organisasjonen vart etablert allereie i 1896. Det skal ha skjedd etter at [[IOGT]]-losja «St. Gøran» i Stockholm tok opp eit medlem som svarte "nei" på spørsmålet om han trudde på ein allmektig gud. I godtemplarane sine «Almindelige Regler» heitte det at «Ingen Person kan faa Adgang til denne Orden som Medlem, undtagen han tror paa den almæktige og evige Gud, som hersker over alle Ting, og er villig til at aflægge vor Forpligtelse for Livstid.» I Noreg vart regelen tatt vekk, og medlemane kunne ha kva religion dei sjølv ville.</onlyinclude><ref>Handagard, 1951, s. 10</ref> <onlyinclude>IOGT bygde på eit kristent grunnlag, og «St. Gøran» vart difor utvist frå IOGT.</onlyinclude><ref>Utvisinga skjedde 3. november 1895</ref> <onlyinclude>Fleire andre losjer skal deretter ha blitt utvist fordi dei deltok på 1. mai-demonstrasjonar. «St. Gøran» utarbeida nye statuttar og lover og danna «Nykterhets-Orden Verdandi» 2. februar 1896.</onlyinclude><ref>Ole Øisang, 1916, s. 10</ref>

	Verdandi skilte seg frå dei andre fråhaldsorganisasjonane gjennom at den la større vekt på ulikskapane i samfunnet som årsak til alkoholmisbruk. Som ein organisasjon i arbeidarrørsla, såg ordenen «samfundselendigheten og arbeidernes økonomiske og sociale under-trykkelse» som resultat av at «produktions- og samfærdselsmidlerne er overlatt en enkelt klasse […]».<ref>Øisang, 1916, s. 3</ref> I kampen mot «den private spekulation» måtte ein rydde vekk «alt som stænger vor fremmarsj, alt som vil holde os nede i usseldom, alt som hemmer kampen og sløver og fornedrer.»<ref>Øisang, 1916, s. 3</ref> Alkoholen øydela arbeidarklassa økonomisk og moralsk og var «en væsentlig hindring for klassekampens fulde utfoldelse.»<ref>Øisang, 1916, 4</ref> Under den norske ordenens fyrste landsmøte i 1910 vart fylgjande utsagn slått fast: «En viktig årsak til fattigdommen, folkets økonomiske og åndelige undertrykkelse ser ordenen i rusdrikktrafikken.»<ref>Svanteson, 1944, s. 18</ref>		Verdandi skilte seg frå dei andre fråhaldsorganisasjonane gjennom at den la større vekt på ulikskapane i samfunnet som årsak til alkoholmisbruk. Som ein organisasjon i arbeidarrørsla, såg ordenen «samfundselendigheten og arbeidernes økonomiske og sociale under-trykkelse» som resultat av at «produktions- og samfærdselsmidlerne er overlatt en enkelt klasse […]».<ref>Øisang, 1916, s. 3</ref> I kampen mot «den private spekulation» måtte ein rydde vekk «alt som stænger vor fremmarsj, alt som vil holde os nede i usseldom, alt som hemmer kampen og sløver og fornedrer.»<ref>Øisang, 1916, s. 3</ref> Alkoholen øydela arbeidarklassa økonomisk og moralsk og var «en væsentlig hindring for klassekampens fulde utfoldelse.»<ref>Øisang, 1916, 4</ref> Under den norske ordenens fyrste landsmøte i 1910 vart fylgjande utsagn slått fast: «En viktig årsak til fattigdommen, folkets økonomiske og åndelige undertrykkelse ser ordenen i rusdrikktrafikken.»<ref>Svanteson, 1944, s. 18</ref>
Linje 12:		Linje 13:
	==Kjelder==		==Kjelder==
	*Bjørnson, Øyvind, "På klassekampens grunn 1900-1920" i Arne Kokkvoll og Jakob Sverdrup (red.), ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge 2'', Oslo, 1990		*Bjørnson, Øyvind, "På klassekampens grunn 1900-1920" i Arne Kokkvoll og Jakob Sverdrup (red.), ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge 2'', Oslo, 1990
			*Fuglum, Per, ''Et onde avskaffer man!, Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'', Trondheim, 1999
	*Handagard, Idar, ''Carl Reynolds og fyrste godtemplarlosja i Noreg'', Oslo, 1951		*Handagard, Idar, ''Carl Reynolds og fyrste godtemplarlosja i Noreg'', Oslo, 1951
	*~~Fuglum~~, ~~Per~~, ''~~Et onde avskaffer man!, Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden~~'', ~~Trondheim, 1999~~		*Kristiansen, William B., ''Alkohol-faren'', utgitt av Norges arbeideravholdsforbund av Verdandi.
	*Svanteson, Erik og Kollerud, Halfdan, ''Beretning over Arbeidernes Godtemplarorden Verdandis Virksomhet 1909 – 1944'', Oslo, 1944		*Svanteson, Erik og Kollerud, Halfdan, ''Beretning over Arbeidernes Godtemplarorden Verdandis Virksomhet 1909 – 1944'', Oslo, 1944
	*Øisang, Ole, ''Bli med i Verdandi'', Trondhjem, 1916		*Øisang, Ole, ''Bli med i Verdandi'', Trondhjem, 1916
Linje 23:		Linje 25:
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
	[[Kategori:Etableringer i 1902]]		[[Kategori:Etableringer i 1902]]
			{{F1}}

Per Ormestøyl på 15. feb. 2018 kl. 08:52

2018-02-15T08:52:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2018 kl. 08:52
Linje 3:		Linje 3:
	Verdandi skilte seg frå dei andre fråhaldsorganisasjonane gjennom at den la større vekt på ulikskapane i samfunnet som årsak til alkoholmisbruk. Som ein organisasjon i arbeidarrørsla, såg ordenen «samfundselendigheten og arbeidernes økonomiske og sociale under-trykkelse» som resultat av at «produktions- og samfærdselsmidlerne er overlatt en enkelt klasse […]».<ref>Øisang, 1916, s. 3</ref> I kampen mot «den private spekulation» måtte ein rydde vekk «alt som stænger vor fremmarsj, alt som vil holde os nede i usseldom, alt som hemmer kampen og sløver og fornedrer.»<ref>Øisang, 1916, s. 3</ref> Alkoholen øydela arbeidarklassa økonomisk og moralsk og var «en væsentlig hindring for klassekampens fulde utfoldelse.»<ref>Øisang, 1916, 4</ref> Under den norske ordenens fyrste landsmøte i 1910 vart fylgjande utsagn slått fast: «En viktig årsak til fattigdommen, folkets økonomiske og åndelige undertrykkelse ser ordenen i rusdrikktrafikken.»<ref>Svanteson, 1944, s. 18</ref>		Verdandi skilte seg frå dei andre fråhaldsorganisasjonane gjennom at den la større vekt på ulikskapane i samfunnet som årsak til alkoholmisbruk. Som ein organisasjon i arbeidarrørsla, såg ordenen «samfundselendigheten og arbeidernes økonomiske og sociale under-trykkelse» som resultat av at «produktions- og samfærdselsmidlerne er overlatt en enkelt klasse […]».<ref>Øisang, 1916, s. 3</ref> I kampen mot «den private spekulation» måtte ein rydde vekk «alt som stænger vor fremmarsj, alt som vil holde os nede i usseldom, alt som hemmer kampen og sløver og fornedrer.»<ref>Øisang, 1916, s. 3</ref> Alkoholen øydela arbeidarklassa økonomisk og moralsk og var «en væsentlig hindring for klassekampens fulde utfoldelse.»<ref>Øisang, 1916, 4</ref> Under den norske ordenens fyrste landsmøte i 1910 vart fylgjande utsagn slått fast: «En viktig årsak til fattigdommen, folkets økonomiske og åndelige undertrykkelse ser ordenen i rusdrikktrafikken.»<ref>Svanteson, 1944, s. 18</ref>

	I 1908 bestemte Noregs Rikslosje av Verdandi at ordenen skulle stykkast opp i mindre kretslosjar. Det vart m.a. stifta eiga kretslosje for [[Telemark]] på [[Notodden]] 26. juni 1915.<ref>Svanteson, 1944, s. 34</ref> Under kretslosja fall også dei losjer som hadde oppstått andre stader i fylket, og av desse fanst den største i det nye industrisamfunnet på [[Rjukan]]. Den heitte "[[Losje "Saaheims Fremtid"\|Saaheims Fremtid]]".		I 1908 bestemte Noregs Rikslosje av Verdandi at ordenen skulle stykkast opp i mindre kretslosjar. Det vart m.a. stifta eiga kretslosje for [[Telemark]] på [[Notodden]] 26. juni 1915.<ref>Svanteson, 1944, s. 34</ref> Under kretslosja fall også dei losjer som hadde oppstått andre stader i fylket, og av desse fanst den største i det nye industrisamfunnet på [[Rjukan]]. Den heitte "[[Losje "Saaheims Fremtid"\|Saaheims Fremtid]]".<ref>Fuglum, 1999, 129 (Fuglum opplyser ikkje kor stor «Saaheims Fremtid» var, og det eksisterer heller ikkje opplysningar om medlemstalet i losja sitt arkiv.)</ref>

			Verdandiordenen kunne aldri måle seg med dei største fråhaldsorganisasjonane i Noreg. I 1907 bestod ordenen av 16 losjer med 627 medlemar. Samanlikna med den svenske moderorganisasjonen hadde den norske Verdandiordenen ei beskjeden oppslutning. Ved utgangen av 1911 talte den 48 losjer med 1500 medlemar. Dertil kom 7 barnelosjar med kring 800 medlemar. I 1914 auka talet til 42 losjar med 2100 medlemar.<ref>Svanteson, 1944, s. 34</ref>

	==Vidare lesning==		==Vidare lesning==
Linje 11:		Linje 13:
	*Bjørnson, Øyvind, "På klassekampens grunn 1900-1920" i Arne Kokkvoll og Jakob Sverdrup (red.), ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge 2'', Oslo, 1990		*Bjørnson, Øyvind, "På klassekampens grunn 1900-1920" i Arne Kokkvoll og Jakob Sverdrup (red.), ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge 2'', Oslo, 1990
	*Handagard, Idar, ''Carl Reynolds og fyrste godtemplarlosja i Noreg'', Oslo, 1951		*Handagard, Idar, ''Carl Reynolds og fyrste godtemplarlosja i Noreg'', Oslo, 1951
			*Fuglum, Per, ''Et onde avskaffer man!, Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'', Trondheim, 1999
	*Svanteson, Erik og Kollerud, Halfdan, ''Beretning over Arbeidernes Godtemplarorden Verdandis Virksomhet 1909 – 1944'', Oslo, 1944		*Svanteson, Erik og Kollerud, Halfdan, ''Beretning over Arbeidernes Godtemplarorden Verdandis Virksomhet 1909 – 1944'', Oslo, 1944
	*Øisang, Ole, ''Bli med i Verdandi'', Trondhjem, 1916		*Øisang, Ole, ''Bli med i Verdandi'', Trondhjem, 1916

Per Ormestøyl: Ny side: '''Verdandi''' var arbeidarrørsla sin kamporganisasjon mot alkoholbruk. Organisasjonen fekk norsk rikslosje i 1902.Bjørnson, 1990, s. 309 Den vart...

2018-02-15T08:10:49Z

Ny side: '''Verdandi''' var arbeidarrørsla sin kamporganisasjon mot alkoholbruk. Organisasjonen fekk norsk rikslosje i 1902.<ref>Bjørnson, 1990, s. 309</ref> Den vart...

Ny side

'''[[Verdandi]]''' var [[Arbeiderbevegelsen|arbeidarrørsla]] sin kamporganisasjon mot alkoholbruk. Organisasjonen fekk norsk rikslosje i 1902.<ref>Bjørnson, 1990, s. 309</ref> Den vart brakt til Noreg frå Sverige, der organisasjonen vart etablert allereie i 1896. Det skal ha skjedd etter at [[IOGT]]-losja «St. Gøran» i Stockholm tok opp eit medlem som svarte "nei" på spørsmålet om han trudde på ein allmektig gud. I godtemplarane sine «Almindelige Regler» heitte det at «Ingen Person kan faa Adgang til denne Orden som Medlem, undtagen han tror paa den almæktige og evige Gud, som hersker over alle Ting, og er villig til at aflægge vor Forpligtelse for Livstid.» I Noreg vart regelen tatt vekk, og medlemane kunne ha kva religion dei sjølv ville.<ref>Handagard, 1951, s. 10</ref> IOGT bygde på eit kristent grunnlag, og «St. Gøran» vart difor utvist frå IOGT.<ref>Utvisinga skjedde 3. november 1895</ref> Fleire andre losjer skal deretter ha blitt utvist fordi dei deltok på 1. mai-demonstrasjonar. «St. Gøran» utarbeida nye statuttar og lover og danna «Nykterhets-Orden Verdandi» 2. februar 1896.<ref>Ole Øisang, 1916, s. 10</ref>

Verdandi skilte seg frå dei andre fråhaldsorganisasjonane gjennom at den la større vekt på ulikskapane i samfunnet som årsak til alkoholmisbruk. Som ein organisasjon i arbeidarrørsla, såg ordenen «samfundselendigheten og arbeidernes økonomiske og sociale under-trykkelse» som resultat av at «produktions- og samfærdselsmidlerne er overlatt en enkelt klasse […]».<ref>Øisang, 1916, s. 3</ref> I kampen mot «den private spekulation» måtte ein rydde vekk «alt som stænger vor fremmarsj, alt som vil holde os nede i usseldom, alt som hemmer kampen og sløver og fornedrer.»<ref>Øisang, 1916, s. 3</ref> Alkoholen øydela arbeidarklassa økonomisk og moralsk og var «en væsentlig hindring for klassekampens fulde utfoldelse.»<ref>Øisang, 1916, 4</ref> Under den norske ordenens fyrste landsmøte i 1910 vart fylgjande utsagn slått fast: «En viktig årsak til fattigdommen, folkets økonomiske og åndelige undertrykkelse ser ordenen i rusdrikktrafikken.»<ref>Svanteson, 1944, s. 18</ref>

I 1908 bestemte Noregs Rikslosje av Verdandi at ordenen skulle stykkast opp i mindre kretslosjar. Det vart m.a. stifta eiga kretslosje for [[Telemark]] på [[Notodden]] 26. juni 1915.<ref>Svanteson, 1944, s. 34</ref> Under kretslosja fall også dei losjer som hadde oppstått andre stader i fylket, og av desse fanst den største i det nye industrisamfunnet på [[Rjukan]]. Den heitte "[[Losje "Saaheims Fremtid"|Saaheims Fremtid]]".

==Vidare lesning==
*Ormestøyl, Per Eriksen, "Drikkevondet: Ei gransking av folkemeininga kring alkohol og alkoholstyring i perioden frå 1814 fram til folkerøystinga i 1919 med vekt på Telemark", hovudoppgåve i historie, UiO, 2014. [https://www.duo.uio.no/handle/10852/42957 Digital utgåve].

==Kjelder==
*Bjørnson, Øyvind, "På klassekampens grunn 1900-1920" i Arne Kokkvoll og Jakob Sverdrup (red.), ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge 2'', Oslo, 1990
*Handagard, Idar, ''Carl Reynolds og fyrste godtemplarlosja i Noreg'', Oslo, 1951
*Svanteson, Erik og Kollerud, Halfdan, ''Beretning over Arbeidernes Godtemplarorden Verdandis Virksomhet 1909 – 1944'', Oslo, 1944
*Øisang, Ole, ''Bli med i Verdandi'', Trondhjem, 1916

==Referansar==
{{Kolonner start}}<references/>{{Kolonner slutt}}

[[Kategori:Avholdsrørsla]]
[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
[[Kategori:Etableringer i 1902]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2020 kl. 15:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Vardandi logo.jpg\|Logoen til Verdandi.\|William B. Kristiansen, ''Alkohol-faren'', utgitt av Norges arbeideravholdsforbund av Verdandi.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vardandi logo.jpg\|Logoen til Verdandi.\|[[William B. Kristiansen]], ''Alkohol-faren'', utgitt av [[Norges arbeideravholdsforbund av Verdandi]].}}
	'''[[Verdandi]]''' var [[Arbeiderbevegelsen\|arbeidarrørsla]] ~~sin kamporganisasjon~~ mot alkoholbruk. Organisasjonen fekk norsk rikslosje i 1902.</onlyinclude> <ref>Bjørnson, 1990, s. 309</ref> <onlyinclude>Den vart brakt til Noreg frå Sverige, der organisasjonen vart etablert allereie i 1896. Det skal ha skjedd etter at [[IOGT]]-losja «St. Gøran» i Stockholm tok opp eit medlem som svarte "nei" på spørsmålet om han trudde på ein allmektig gud. I godtemplarane sine «Almindelige Regler» heitte det at «Ingen Person kan faa Adgang til denne Orden som Medlem, undtagen han tror paa den almæktige og evige Gud, som hersker over alle Ting, og er villig til at aflægge vor Forpligtelse for Livstid.» I Noreg vart regelen tatt vekk, og medlemane kunne ha kva religion dei sjølv ville.</onlyinclude><ref>Handagard, 1951, s. 10</ref> <onlyinclude>IOGT bygde på eit kristent grunnlag, og «St. Gøran» vart difor utvist frå IOGT.</onlyinclude><ref>Utvisinga skjedde 3. november 1895</ref> <onlyinclude>Fleire andre losjer skal deretter ha blitt utvist fordi dei deltok på 1. mai-demonstrasjonar. «St. Gøran» utarbeida nye statuttar og lover og danna «Nykterhets-Orden Verdandi» 2. februar 1896.</onlyinclude><ref>Ole Øisang, 1916, s. 10</ref>		'''[[Verdandi]]''' var ein av [[Arbeiderbevegelsen\|arbeidarrørsla]] sine kamporganisasjoner mot alkoholbruk. Organisasjonen fekk norsk rikslosje i 1902.</onlyinclude> <ref>Bjørnson, 1990, s. 309</ref> <onlyinclude>Den vart brakt til Noreg frå Sverige, der organisasjonen vart etablert allereie i 1896. Det skal ha skjedd etter at [[IOGT]]-losja «St. Gøran» i Stockholm tok opp eit medlem som svarte "nei" på spørsmålet om han trudde på ein allmektig gud. I godtemplarane sine «Almindelige Regler» heitte det at «Ingen Person kan faa Adgang til denne Orden som Medlem, undtagen han tror paa den almæktige og evige Gud, som hersker over alle Ting, og er villig til at aflægge vor Forpligtelse for Livstid.» I Noreg vart regelen tatt vekk, og medlemane kunne ha kva religion dei sjølv ville.</onlyinclude><ref>Handagard, 1951, s. 10</ref> <onlyinclude>[[IOGT]] bygde på eit kristent grunnlag, og «St. Gøran» vart difor utvist frå IOGT.</onlyinclude><ref>Utvisinga skjedde 3. november 1895</ref> <onlyinclude>Fleire andre losjer skal deretter ha blitt utvist fordi dei deltok på 1. mai-demonstrasjonar. «St. Gøran» utarbeida nye statuttar og lover og danna «Nykterhets-Orden Verdandi» 2. februar 1896.</onlyinclude><ref>Ole Øisang, 1916, s. 10</ref>

	Verdandi skilte seg frå dei andre fråhaldsorganisasjonane gjennom at den la større vekt på ulikskapane i samfunnet som årsak til alkoholmisbruk. Som ein organisasjon i arbeidarrørsla, såg ordenen «samfundselendigheten og arbeidernes økonomiske og sociale under-trykkelse» som resultat av at «produktions- og samfærdselsmidlerne er overlatt en enkelt klasse […]».<ref>Øisang, 1916, s. 3</ref> I kampen mot «den private spekulation» måtte ein rydde vekk «alt som stænger vor fremmarsj, alt som vil holde os nede i usseldom, alt som hemmer kampen og sløver og fornedrer.»<ref>Øisang, 1916, s. 3</ref> Alkoholen øydela arbeidarklassa økonomisk og moralsk og var «en væsentlig hindring for klassekampens fulde utfoldelse.»<ref>Øisang, 1916, 4</ref> Under den norske ordenens fyrste landsmøte i 1910 vart fylgjande utsagn slått fast: «En viktig årsak til fattigdommen, folkets økonomiske og åndelige undertrykkelse ser ordenen i rusdrikktrafikken.»<ref>Svanteson, 1944, s. 18</ref>		Verdandi skilte seg frå dei andre fråhaldsorganisasjonane gjennom at den la større vekt på ulikskapane i samfunnet som årsak til alkoholmisbruk. Som ein organisasjon i arbeidarrørsla, såg ordenen «samfundselendigheten og arbeidernes økonomiske og sociale under-trykkelse» som resultat av at «produktions- og samfærdselsmidlerne er overlatt en enkelt klasse […]».<ref>Øisang, 1916, s. 3</ref> I kampen mot «den private spekulation» måtte ein rydde vekk «alt som stænger vor fremmarsj, alt som vil holde os nede i usseldom, alt som hemmer kampen og sløver og fornedrer.»<ref>Øisang, 1916, s. 3</ref> Alkoholen øydela arbeidarklassa økonomisk og moralsk og var «en væsentlig hindring for klassekampens fulde utfoldelse.»<ref>Øisang, 1916, 4</ref> Under den norske ordenens fyrste landsmøte i 1910 vart fylgjande utsagn slått fast: «En viktig årsak til fattigdommen, folkets økonomiske og åndelige undertrykkelse ser ordenen i rusdrikktrafikken.»<ref>Svanteson, 1944, s. 18</ref>
Linje 9:		Linje 9:

	==Vidare lesning==		==Vidare lesning==
	*Ormestøyl, Per Eriksen, "Drikkevondet: Ei gransking av folkemeininga kring alkohol og alkoholstyring i perioden frå 1814 fram til folkerøystinga i 1919 med vekt på Telemark", hovudoppgåve i historie, UiO, 2014. [https://www.duo.uio.no/handle/10852/42957 Digital utgåve].		*[[Ormestøyl, Per Eriksen]], "Drikkevondet: Ei gransking av folkemeininga kring alkohol og alkoholstyring i perioden frå 1814 fram til folkerøystinga i 1919 med vekt på Telemark", hovudoppgåve i historie, UiO, 2014. [https://www.duo.uio.no/handle/10852/42957 Digital utgåve].

	==Kjelder==		==Kjelder==
	*Bjørnson, Øyvind, "På klassekampens grunn 1900-1920" i Arne Kokkvoll og Jakob Sverdrup (red.), ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge 2'', Oslo, 1990		*[[Øyvind Bjørnson\|Bjørnson, Øyvind]], "På klassekampens grunn 1900-1920" i Arne Kokkvoll og Jakob Sverdrup (red.), ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge 2'', Oslo, 1990
	*Fuglum, Per, ''Et onde avskaffer man!, Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'', Trondheim, 1999		*[[Per Fuglum\|Fuglum, Per]], ''Et onde avskaffer man!, Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'', Trondheim, 1999
	*Handagard, Idar, ''Carl Reynolds og fyrste godtemplarlosja i Noreg'', Oslo, 1951		*[[Idar Handagard\|Handagard, Idar]], ''Carl Reynolds og fyrste godtemplarlosja i Noreg'', Oslo, 1951
	*Kristiansen, William B., ''Alkohol-faren'', utgitt av Norges arbeideravholdsforbund av Verdandi.		*Kristiansen, William B., ''Alkohol-faren'', utgitt av Norges arbeideravholdsforbund av Verdandi.
	*Svanteson, Erik og Kollerud~~, Halfdan~~, ''Beretning over Arbeidernes Godtemplarorden Verdandis Virksomhet 1909 – 1944'', Oslo, 1944		*[[Erik Svanteson\|Svanteson, Erik]] og [[Halfdan Kollerud]], ''Beretning over Arbeidernes Godtemplarorden Verdandis Virksomhet 1909 – 1944'', Oslo, 1944
	*Øisang, Ole, ''Bli med i Verdandi'', Trondhjem, 1916		*[[Ole Øisang\|Øisang, Ole]], ''Bli med i Verdandi'', Trondhjem, 1916

	==Referansar==		==Referansar==