Verdenshandel 1500–1800 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:07:44Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:07
Linje 15:		Linje 15:
	==Trekanthandelen==		==Trekanthandelen==
	{{thumb\|Triangular trade.png\|Trekanthandelen mellom Vest-Europa, Afrika og Amerika. \|Sémhur (etter kart lagt av François Nancy i forbindelse med UNESCOs slavehandel-prosjekt). \|2007}}		{{thumb\|Triangular trade.png\|Trekanthandelen mellom Vest-Europa, Afrika og Amerika. \|Sémhur (etter kart lagt av François Nancy i forbindelse med UNESCOs slavehandel-prosjekt). \|2007}}
	Mellom 1500-tallet og til tidlig på 1800-tallet ble 12,5 millioner afrikanere fraktet med tvang fra Afrika, til Amerika. De var blitt røvet fra familiene sine og solgt til europeiske slavekjøpere som lastet dem tett på skip. Fra Vest-Afrika ble de fraktet den ~~omlag~~ tre måneder lange ferden til enten Karibia eller Amerika. Dette var en av strekningene i det som kalles trekanthandelen, den største, og mest brutale forflytningen av folk i menneskenes historie. De andre strekningen i trekanten gikk fra Amerika til Europa, og fra Europa til Vest-Afrika.		Mellom 1500-tallet og til tidlig på 1800-tallet ble 12,5 millioner afrikanere fraktet med tvang fra Afrika, til Amerika. De var blitt røvet fra familiene sine og solgt til europeiske slavekjøpere som lastet dem tett på skip. Fra Vest-Afrika ble de fraktet den om lag tre måneder lange ferden til enten Karibia eller Amerika. Dette var en av strekningene i det som kalles trekanthandelen, den største, og mest brutale forflytningen av folk i menneskenes historie. De andre strekningen i trekanten gikk fra Amerika til Europa, og fra Europa til Vest-Afrika.

	===Bakgrunn===		===Bakgrunn===

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2581316 av Ida Tolgensbakk 2. mars 2025 22:32:55

2026-04-09T09:03:57Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2581316 av Ida Tolgensbakk 2. mars 2025 22:32:55

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:03
Linje 15:		Linje 15:
	==Trekanthandelen==		==Trekanthandelen==
	{{thumb\|Triangular trade.png\|Trekanthandelen mellom Vest-Europa, Afrika og Amerika. \|Sémhur (etter kart lagt av François Nancy i forbindelse med UNESCOs slavehandel-prosjekt). \|2007}}		{{thumb\|Triangular trade.png\|Trekanthandelen mellom Vest-Europa, Afrika og Amerika. \|Sémhur (etter kart lagt av François Nancy i forbindelse med UNESCOs slavehandel-prosjekt). \|2007}}
	Mellom 1500-tallet og til tidlig på 1800-tallet ble 12,5 millioner afrikanere fraktet med tvang fra Afrika, til Amerika. De var blitt røvet fra familiene sine og solgt til europeiske slavekjøpere som lastet dem tett på skip. Fra Vest-Afrika ble de fraktet ~~denom lagtre~~ måneder lange ferden til enten Karibia eller Amerika. Dette var en av strekningene i det som kalles trekanthandelen, den største, og mest brutale forflytningen av folk i menneskenes historie. De andre strekningen i trekanten gikk fra Amerika til Europa, og fra Europa til Vest-Afrika.		Mellom 1500-tallet og til tidlig på 1800-tallet ble 12,5 millioner afrikanere fraktet med tvang fra Afrika, til Amerika. De var blitt røvet fra familiene sine og solgt til europeiske slavekjøpere som lastet dem tett på skip. Fra Vest-Afrika ble de fraktet den omlag tre måneder lange ferden til enten Karibia eller Amerika. Dette var en av strekningene i det som kalles trekanthandelen, den største, og mest brutale forflytningen av folk i menneskenes historie. De andre strekningen i trekanten gikk fra Amerika til Europa, og fra Europa til Vest-Afrika.

	===Bakgrunn===		===Bakgrunn===

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:59:59Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:59
Linje 15:		Linje 15:
	==Trekanthandelen==		==Trekanthandelen==
	{{thumb\|Triangular trade.png\|Trekanthandelen mellom Vest-Europa, Afrika og Amerika. \|Sémhur (etter kart lagt av François Nancy i forbindelse med UNESCOs slavehandel-prosjekt). \|2007}}		{{thumb\|Triangular trade.png\|Trekanthandelen mellom Vest-Europa, Afrika og Amerika. \|Sémhur (etter kart lagt av François Nancy i forbindelse med UNESCOs slavehandel-prosjekt). \|2007}}
	Mellom 1500-tallet og til tidlig på 1800-tallet ble 12,5 millioner afrikanere fraktet med tvang fra Afrika, til Amerika. De var blitt røvet fra familiene sine og solgt til europeiske slavekjøpere som lastet dem tett på skip. Fra Vest-Afrika ble de fraktet ~~den omlag tre~~ måneder lange ferden til enten Karibia eller Amerika. Dette var en av strekningene i det som kalles trekanthandelen, den største, og mest brutale forflytningen av folk i menneskenes historie. De andre strekningen i trekanten gikk fra Amerika til Europa, og fra Europa til Vest-Afrika.		Mellom 1500-tallet og til tidlig på 1800-tallet ble 12,5 millioner afrikanere fraktet med tvang fra Afrika, til Amerika. De var blitt røvet fra familiene sine og solgt til europeiske slavekjøpere som lastet dem tett på skip. Fra Vest-Afrika ble de fraktet denom lagtre måneder lange ferden til enten Karibia eller Amerika. Dette var en av strekningene i det som kalles trekanthandelen, den største, og mest brutale forflytningen av folk i menneskenes historie. De andre strekningen i trekanten gikk fra Amerika til Europa, og fra Europa til Vest-Afrika.

	===Bakgrunn===		===Bakgrunn===

Ida Tolgensbakk: /* Handelsprivilegier */ pirk

2025-03-02T22:32:55Z

Handelsprivilegier: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2025 kl. 22:32
Linje 53:		Linje 53:
	Mye av 1700-tallets samfunn var preget av at grupper hadde privilegier. Dette var særrettigheter eller fordeler som kongen hadde gitt. I mange tilfeller var de gitt for å belønne gruppen, eller sikre deres lojalitet. Adelens jaktprivilegier og skattefrihet er eksempel på dette.		Mye av 1700-tallets samfunn var preget av at grupper hadde privilegier. Dette var særrettigheter eller fordeler som kongen hadde gitt. I mange tilfeller var de gitt for å belønne gruppen, eller sikre deres lojalitet. Adelens jaktprivilegier og skattefrihet er eksempel på dette.

	Privilegier ble også brukt som næringspolitikk Store produksjonsenheter som gruver eller jernverk fikk privilegier som gjorde at de fikk lavere produksjonskostnader, for eksempel fikk de rett på fyringsved i et område kalt [[cirkumferens]], rundt gruven eller verket. Små foretak slik som skomakere, bakere eller andre håndverk var også regulert. Laugene regulerte i utgangspunktet mange av disse næringene, men i løpet av 1700-tallet hadde kongen tatt til seg kontrollen. Det gjorde han enten ved å oppløse laugene eller ved å kreve at alle, også laugsmedlemmer, skulle søke myndighetene om rett til å drive virksomhet.		Privilegier ble også brukt som næringspolitikk. Store produksjonsenheter som gruver eller jernverk fikk privilegier som gjorde at de fikk lavere produksjonskostnader, for eksempel fikk de rett på fyringsved i et område kalt [[cirkumferens]], rundt gruven eller verket. Små foretak slik som skomakere, bakere eller andre håndverk var også regulert. Laugene regulerte i utgangspunktet mange av disse næringene, men i løpet av 1700-tallet hadde kongen tatt til seg kontrollen. Det gjorde han enten ved å oppløse laugene eller ved å kreve at alle, også laugsmedlemmer, skulle søke myndighetene om rett til å drive virksomhet.

	Også handelen var regulert av privilegier gjennom 1700-tallet. I Norge var det bare et utvalg byer som hadde rett til å handle med utlandet. I 1660 var det 8 kjøpsteder, men dette var blitt utvidet til 23 i 1800 og 34 omkring 1850. Økningen i antall kjøpsteder forteller at det også var en sterk økning i handelen, særlig med utlandet, i denne perioden.		Også handelen var regulert av privilegier gjennom 1700-tallet. I Norge var det bare et utvalg byer som hadde rett til å handle med utlandet. I 1660 var det 8 kjøpsteder, men dette var blitt utvidet til 23 i 1800 og 34 omkring 1850. Økningen i antall kjøpsteder forteller at det også var en sterk økning i handelen, særlig med utlandet, i denne perioden.
Linje 59:		Linje 59:
	Hvem som fikk handle var også begrenset av privilegier. De som hadde rett til å drive handel måte være borgere av en kjøpstad. Noen særgrupper fikk også rett til å drive småhandel, eller håndverk i liten skala for at de skulle ha noe å livnære seg av. Dette var gjerne grupper som myndighetene fryktet ellers ville bli tiggere og fattigfolk, og slik sett et problem og en utgift for staten. Pensjonerte eller skadde soldater, og deres enker, var en typisk slik gruppe. De som handlet ulovlig ble kalt ”bissekremmere” og det var mange forsøk på å stanse dem. Eksport av sagtømmer var også underlagt begrensinger. Bare de som eide sagbruk og hadde fått eksportrettigheter av staten fikk selge til utlandet.		Hvem som fikk handle var også begrenset av privilegier. De som hadde rett til å drive handel måte være borgere av en kjøpstad. Noen særgrupper fikk også rett til å drive småhandel, eller håndverk i liten skala for at de skulle ha noe å livnære seg av. Dette var gjerne grupper som myndighetene fryktet ellers ville bli tiggere og fattigfolk, og slik sett et problem og en utgift for staten. Pensjonerte eller skadde soldater, og deres enker, var en typisk slik gruppe. De som handlet ulovlig ble kalt ”bissekremmere” og det var mange forsøk på å stanse dem. Eksport av sagtømmer var også underlagt begrensinger. Bare de som eide sagbruk og hadde fått eksportrettigheter av staten fikk selge til utlandet.

	Mot slutten av 1700-tallet ble flere av de strenge, proteksjonistiske handelslovene fjernet. Handelen ble gradvis liberalisert, eller frigitt, frem mot 1850-tallet		Mot slutten av 1700-tallet ble flere av de strenge, proteksjonistiske handelslovene fjernet. Handelen ble gradvis liberalisert, eller frigitt, frem mot 1850-tallet

	== Industri ==		== Industri ==

PaulVIF på 13. jan. 2025 kl. 11:23

2025-01-13T11:23:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 11:23
Linje 4:		Linje 4:

	==Globalisering av handelen fra ca. 1500==		==Globalisering av handelen fra ca. 1500==
	Man bruker å si at den moderne tids globalisering begynte med Columbus oppdagelse av Amerika i 1492, men at den først virkelig kom i gang fra 1600- og kanskje særlig 1700-tallet. Portugiserne, og etter hvert spanjolene, etablerte handelskontakt og ~~kolonier~~ i Asia og Amerika. Særlig handelen med Sør-Amerika som spanjolene klarte å ha kontroll på gjennom fra [[1500-tallet\|1500]]- og inn på [[1600-tallet]] ble innbringende i form av nye råvarer og edelmetaller. Nederlenderne begynte å hevde seg på 1600-tallet, og på tross at de var et lite land, hadde de handelsskip og marine til å hevde seg på havene. På slutten av 1600-/ begynnelsen av 1700-tallet tok England tok over dominansen. Og holdt den til inn på 1900-tallet.</onlyinclude>		Man bruker å si at den moderne tids globalisering begynte med Columbus oppdagelse av Amerika i 1492, men at den først virkelig kom i gang fra 1600- og kanskje særlig 1700-tallet. Portugiserne, og etter hvert spanjolene, etablerte handelskontakt og [[koloni]]er i Asia og Amerika. Særlig handelen med Sør-Amerika som spanjolene klarte å ha kontroll på gjennom fra [[1500-tallet\|1500]]- og inn på [[1600-tallet]] ble innbringende i form av nye råvarer og edelmetaller. Nederlenderne begynte å hevde seg på 1600-tallet, og på tross at de var et lite land, hadde de handelsskip og marine til å hevde seg på havene. På slutten av 1600-/ begynnelsen av 1700-tallet tok England tok over dominansen. Og holdt den til inn på 1900-tallet.</onlyinclude>

	Politisk handlet ekspansjonen til nye kontinent om å sikre staten kontroll over mer ressurser. Det rådende synet på politisk økonomi, kalt merkantilismen, forstod verdens ressurser som en gitt mengde. Ett land kunne derfor bare øke sin andel ressurser ved å ta dem fra andre gjennom krig eller handel, eller få kontroll over nye kontinent og områder.		Politisk handlet ekspansjonen til nye kontinent om å sikre staten kontroll over mer ressurser. Det rådende synet på politisk økonomi, kalt merkantilismen, forstod verdens ressurser som en gitt mengde. Ett land kunne derfor bare øke sin andel ressurser ved å ta dem fra andre gjennom krig eller handel, eller få kontroll over nye kontinent og områder.

PaulVIF på 15. mai 2024 kl. 21:44

2024-05-15T21:44:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 21:44
Linje 53:		Linje 53:
	Mye av 1700-tallets samfunn var preget av at grupper hadde privilegier. Dette var særrettigheter eller fordeler som kongen hadde gitt. I mange tilfeller var de gitt for å belønne gruppen, eller sikre deres lojalitet. Adelens jaktprivilegier og skattefrihet er eksempel på dette.		Mye av 1700-tallets samfunn var preget av at grupper hadde privilegier. Dette var særrettigheter eller fordeler som kongen hadde gitt. I mange tilfeller var de gitt for å belønne gruppen, eller sikre deres lojalitet. Adelens jaktprivilegier og skattefrihet er eksempel på dette.

	Privilegier ble også brukt som næringspolitikk Store produksjonsenheter som gruver eller jernverk fikk privilegier som gjorde at de fikk lavere produksjonskostnader, for eksempel fikk de rett på fyringsved i et område kalt ~~”cirkumferens”~~, rundt gruven eller verket. Små foretak slik som skomakere, bakere eller andre håndverk var også regulert. Laugene regulerte i utgangspunktet mange av disse næringene, men i løpet av 1700-tallet hadde kongen tatt til seg kontrollen. Det gjorde han enten ved å oppløse laugene eller ved å kreve at alle, også laugsmedlemmer, skulle søke myndighetene om rett til å drive virksomhet.		Privilegier ble også brukt som næringspolitikk Store produksjonsenheter som gruver eller jernverk fikk privilegier som gjorde at de fikk lavere produksjonskostnader, for eksempel fikk de rett på fyringsved i et område kalt [[cirkumferens]], rundt gruven eller verket. Små foretak slik som skomakere, bakere eller andre håndverk var også regulert. Laugene regulerte i utgangspunktet mange av disse næringene, men i løpet av 1700-tallet hadde kongen tatt til seg kontrollen. Det gjorde han enten ved å oppløse laugene eller ved å kreve at alle, også laugsmedlemmer, skulle søke myndighetene om rett til å drive virksomhet.

	Også handelen var regulert av privilegier gjennom 1700-tallet. I Norge var det bare et utvalg byer som hadde rett til å handle med utlandet. I 1660 var det 8 kjøpsteder, men dette var blitt utvidet til 23 i 1800 og 34 omkring 1850. Økningen i antall kjøpsteder forteller at det også var en sterk økning i handelen, særlig med utlandet, i denne perioden.		Også handelen var regulert av privilegier gjennom 1700-tallet. I Norge var det bare et utvalg byer som hadde rett til å handle med utlandet. I 1660 var det 8 kjøpsteder, men dette var blitt utvidet til 23 i 1800 og 34 omkring 1850. Økningen i antall kjøpsteder forteller at det også var en sterk økning i handelen, særlig med utlandet, i denne perioden.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:41:02Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:41
Linje 66:		Linje 66:

	{{historisk toll}}		{{historisk toll}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Handel]]		[[Kategori:Handel]]
	[[Kategori:1700-tallet]]		[[Kategori:1700-tallet]]
	[[Kategori:Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]		[[Kategori:Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]

Kallrustad på 22. des. 2022 kl. 12:28

2022-12-22T12:28:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2022 kl. 12:28
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[~~Globalisering i det lange 1700-tallet\|Globalisering~~]]''' kalles en prosess der land og mennesker over hele kloden får stadig mer kontakt. Handel er viktig for at denne kontakten skal skje.		<onlyinclude>'''[[Verdenshandel 1500–1800]]''' kalles en prosess der land og mennesker over hele kloden får stadig mer kontakt. Handel er viktig for at denne kontakten skal skje.

	Arkeologer har funnet spor etter handel over store landområder mange tusen år før vår tidsregning. Men selv om europeere, afrikanere og kinesere har byttet varer i lang tid ligger det i begrepet globalisering at handelen, målt både i antall folk som deltok, og i mengden varer som vekslet hender, hadde en viss størrelse. Nøyaktig hvor stor er vanskelig å si, men de fleste historikere mener varestrømmen må være stor nok til at ikke bare en liten elite, men faktisk en relativt stor del av befolkningen hadde mulighet til i hvert fall å prøve.		Arkeologer har funnet spor etter handel over store landområder mange tusen år før vår tidsregning. Men selv om europeere, afrikanere og kinesere har byttet varer i lang tid ligger det i begrepet globalisering at handelen, målt både i antall folk som deltok, og i mengden varer som vekslet hender, hadde en viss størrelse. Nøyaktig hvor stor er vanskelig å si, men de fleste historikere mener varestrømmen må være stor nok til at ikke bare en liten elite, men faktisk en relativt stor del av befolkningen hadde mulighet til i hvert fall å prøve.

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Globalisering i det lange 1700-tallet til Verdenshandel 1500–1800

2022-12-22T12:28:05Z

Kallrustad flyttet siden Globalisering i det lange 1700-tallet til Verdenshandel 1500–1800

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 22. des. 2022 kl. 12:28

Cnyborg: /* Trekanthandelen */

2022-12-22T12:13:49Z

Trekanthandelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2022 kl. 12:13
Linje 14:		Linje 14:

	==Trekanthandelen==		==Trekanthandelen==
	~~Mellom 1500-tallet og til tidlig på 1800-tallet ble 12,5 millioner afrikanere fraktet med tvang fra Afrika, til Amerika. De var blitt røvet fra, eller solgt~~ {{thumb\|Triangular trade.png\|Trekanthandelen mellom Vest-Europa, Afrika og Amerika. \|Sémhur (etter kart lagt av François Nancy i forbindelse med UNESCOs slavehandel-prosjekt). \|2007}}av, familiene sine, til europeiske slavekjøpere som lastet dem tett på skip. Fra Vest-Afrika ble de fraktet den omlag tre måneder lange ferden til enten Karibia eller Amerika. Dette var en av strekningene i det som kalles trekanthandelen, den største, og mest brutale forflytningen av folk i menneskenes historie. De andre strekningen i trekanten gikk fra Amerika til Europa, og fra Europa til Vest-Afrika.		{{thumb\|Triangular trade.png\|Trekanthandelen mellom Vest-Europa, Afrika og Amerika. \|Sémhur (etter kart lagt av François Nancy i forbindelse med UNESCOs slavehandel-prosjekt). \|2007}}
			Mellom 1500-tallet og til tidlig på 1800-tallet ble 12,5 millioner afrikanere fraktet med tvang fra Afrika, til Amerika. De var blitt røvet fra familiene sine og solgt til europeiske slavekjøpere som lastet dem tett på skip. Fra Vest-Afrika ble de fraktet den omlag tre måneder lange ferden til enten Karibia eller Amerika. Dette var en av strekningene i det som kalles trekanthandelen, den største, og mest brutale forflytningen av folk i menneskenes historie. De andre strekningen i trekanten gikk fra Amerika til Europa, og fra Europa til Vest-Afrika.

	===Bakgrunn===		===Bakgrunn===