Verksbatteriet - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Grensebefestningene

2024-10-22T12:41:41Z

Robot: Erstatter mal: Grensebefestningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 12:41
Linje 13:		Linje 13:
	* Stortingsproposisjon 1914 no 120 side 5 omtaler Verksbatteriet [[https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/stortingsarkivet/moter-for-lukkede-dorer/1900-1924/dok1914.pdf]]		* Stortingsproposisjon 1914 no 120 side 5 omtaler Verksbatteriet [[https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/stortingsarkivet/moter-for-lukkede-dorer/1900-1924/dok1914.pdf]]

	{{Grensebefestningene}}		==Se også==

			* [[Grensebefestningene#Oversikt_over_festningsverkene\|Oversikt over grensebefestningene]].

			[[Kategori:Grensebefestningene]]

	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 1767639 av KjellG 8. september 2022 20:17:07

2024-10-22T12:38:25Z

Robot: Satte tilbake til versjon 1767639 av KjellG 8. september 2022 20:17:07

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 12:38
Linje 13:		Linje 13:
	* Stortingsproposisjon 1914 no 120 side 5 omtaler Verksbatteriet [[https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/stortingsarkivet/moter-for-lukkede-dorer/1900-1924/dok1914.pdf]]		* Stortingsproposisjon 1914 no 120 side 5 omtaler Verksbatteriet [[https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/stortingsarkivet/moter-for-lukkede-dorer/1900-1924/dok1914.pdf]]

	~~==Se også==~~		{{Grensebefestningene}}
	*[[Grensebefestningene~~#Oversikt_over_festningsverkene\|Oversikt over grensebefestningene]].~~

	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-{{Grensebefestningene}} +==Se også==\n*Oversikt over grensebefestningene.)

2024-10-22T12:37:05Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-{{Grensebefestningene}} +==Se også==\n*Oversikt over grensebefestningene.)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 12:37
Linje 13:		Linje 13:
	* Stortingsproposisjon 1914 no 120 side 5 omtaler Verksbatteriet [[https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/stortingsarkivet/moter-for-lukkede-dorer/1900-1924/dok1914.pdf]]		* Stortingsproposisjon 1914 no 120 side 5 omtaler Verksbatteriet [[https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/stortingsarkivet/moter-for-lukkede-dorer/1900-1924/dok1914.pdf]]

	{{Grensebefestningene}}		==Se også==
			*[[Grensebefestningene#Oversikt_over_festningsverkene\|Oversikt over grensebefestningene]].

	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]

KjellG: /* Kilder */ Stortinget 1914

2022-09-08T20:17:07Z

Kilder: Stortinget 1914

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2022 kl. 20:17
Linje 11:		Linje 11:
	* Opplysninger fra Erik Fundingsrud på telefon til [[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]] 2013-10-16		* Opplysninger fra Erik Fundingsrud på telefon til [[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]] 2013-10-16
	* {{WP-lenke\|Verksbatteriet\|no}}		* {{WP-lenke\|Verksbatteriet\|no}}
			* Stortingsproposisjon 1914 no 120 side 5 omtaler Verksbatteriet [[https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/stortingsarkivet/moter-for-lukkede-dorer/1900-1924/dok1914.pdf]]

	{{Grensebefestningene}}		{{Grensebefestningene}}

KjellG: Et fremtidstettet og moderne batteri.

2022-09-08T20:03:22Z

Et fremtidstettet og moderne batteri.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2022 kl. 20:03
Linje 3:		Linje 3:
	I 1960-åra ble området hvor batteriet lå delvis fylt igjen av [[M. Peterson & Søn]]. Mens batteriene på Bjørnås og Orkerød er svært synlige i landskapet, har derimot Verksbatteriet nesten helt forsvunnet. Østre fløystandplass med stillingsgang og en sprengt grop for ildleder og signalist er allikevel mulig å gjenfinne i området. Mangelen på åpenbare spor har ført til at en rekke kilder oppgir at batteriet aldri ble ferdigstilt, men batteriboka fra Bjørnåsbatteriet viser at det ble bygd. En innførsel viser det ikke ble helt fullført, for mens de to andre batteriene i Moss har brystvern av stein ble det lagt planer for å fylle melsekker med sand for å lage et brystvern på Verkshøyden. Man vet at det ble hugd skog, anlagt veier og planert i området.		I 1960-åra ble området hvor batteriet lå delvis fylt igjen av [[M. Peterson & Søn]]. Mens batteriene på Bjørnås og Orkerød er svært synlige i landskapet, har derimot Verksbatteriet nesten helt forsvunnet. Østre fløystandplass med stillingsgang og en sprengt grop for ildleder og signalist er allikevel mulig å gjenfinne i området. Mangelen på åpenbare spor har ført til at en rekke kilder oppgir at batteriet aldri ble ferdigstilt, men batteriboka fra Bjørnåsbatteriet viser at det ble bygd. En innførsel viser det ikke ble helt fullført, for mens de to andre batteriene i Moss har brystvern av stein ble det lagt planer for å fylle melsekker med sand for å lage et brystvern på Verkshøyden. Man vet at det ble hugd skog, anlagt veier og planert i området.

	Det skulle være hele seks kanoner på batteriet, like mange som de to andre til sammen. Sannsynligvis dreier det seg om moderne 10,5 cm kanoner. Det er tvilsomt om noen av disse ble utplassert, men til tross for mangelen på brystvern ville det vært mulig å utplassere kanoner dersom et svensk angrep hadde blitt meldt og man hadde utstyr og mannskaper i nærheten. Anlegget var på tre dekar, og ble anlagt på privat grunn som aldri ble formelt erverva av staten. De seks kanonene skulle plasseres ut i terrenget, slik at det ikke ville være mulig å sette mer enn en kanon ut av spill med et enkelt treff.		Det skulle være hele seks kanoner på batteriet, like mange som de to andre til sammen. Sannsynligvis dreier det seg om moderne 10,5 cm kanoner. Det er tvilsomt om noen av disse ble utplassert, men til tross for mangelen på brystvern ville det vært mulig å utplassere kanoner dersom et svensk angrep hadde blitt meldt og man hadde utstyr og mannskaper i nærheten. Anlegget var på tre dekar, og ble anlagt på privat grunn som aldri ble formelt erverva av staten. De seks kanonene skulle plasseres ut i terrenget, slik at det ikke ville være mulig å sette mer enn en kanon ut av spill med et enkelt treff. Slik skiller Verksbatteriet seg fra alle de øvrige batteristillingene for Posisjonsartilleriet. Verksbatteriet pekte mot en mer moderne måte å fordele skytset på.

	Koordinatene som er oppgitt her ({{koord\|59.440833\|N\|10.674444\|Ø}}) viser trolig til det som var den sørlige del av vestre standplass. De andre stillingene lå mot nordøst fra denne. Batteriområdet er friområde, og veien inn til det brukes som tursti.		Koordinatene som er oppgitt her ({{koord\|59.440833\|N\|10.674444\|Ø}}) viser trolig til det som var den sørlige del av vestre standplass. De andre stillingene lå mot nordøst fra denne. Batteriområdet er friområde, og veien inn til det brukes som tursti.

KjellG på 8. sep. 2022 kl. 19:59

2022-09-08T19:59:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2022 kl. 19:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Verksbatteriet]]''' (opprinnelig ''Verkshøiden batteri'', også upresist kjent som ''Verksåsen batteri'') i [[Moss]] ble anlagt som en andre forsvarlinje innafor [[Glommalinjen]], som skulle stoppe et eventuelt svensk angrep i 1905. Det var tre slike batterier i Moss: Verksbatteriet, [[Bjørnåsbatteriet]] og [[~~Orkerød skanse~~]]. Verksbatteriet og Orkerød skulle støtte hverandre mot sjømål i havneområdet, mens Bjørnåsbatteriet var retta mot hovedveien sørfra. Batteriet har sitt navn fra [[Moss Jernverk]], som lå i nærheten.		'''[[Verksbatteriet]]''' (opprinnelig ''Verkshøiden batteri'', også upresist kjent som ''Verksåsen batteri'') i [[Moss]] ble anlagt som en andre forsvarlinje innafor [[Glommalinjen]], som skulle stoppe et eventuelt svensk angrep i 1905. Det var tre slike batterier i Moss: Verksbatteriet, [[Bjørnåsbatteriet]] og [[Orkerødbatteriet]]. Verksbatteriet og Orkerød skulle støtte hverandre mot sjømål i havneområdet, mens Bjørnåsbatteriet var retta mot hovedveien sørfra. Batteriet har sitt navn fra [[Moss Jernverk]], som lå i nærheten.

	I 1960-åra ble området hvor batteriet lå delvis fylt igjen av [[M. Peterson & Søn]]. Mens batteriene på Bjørnås og Orkerød er svært synlige i landskapet, har derimot Verksbatteriet nesten helt forsvunnet. Østre fløystandplass med stillingsgang og en sprengt grop for ildleder og signalist er allikevel mulig å gjenfinne i området. Mangelen på åpenbare spor har ført til at en rekke kilder oppgir at batteriet aldri ble ferdigstilt, men batteriboka fra Bjørnåsbatteriet viser at det ble bygd. En innførsel viser det ikke ble helt fullført, for mens de to andre batteriene i Moss har brystvern av stein ble det lagt planer for å fylle melsekker med sand for å lage et brystvern på Verkshøyden. Man vet at det ble hugd skog, anlagt veier og planert i området.		I 1960-åra ble området hvor batteriet lå delvis fylt igjen av [[M. Peterson & Søn]]. Mens batteriene på Bjørnås og Orkerød er svært synlige i landskapet, har derimot Verksbatteriet nesten helt forsvunnet. Østre fløystandplass med stillingsgang og en sprengt grop for ildleder og signalist er allikevel mulig å gjenfinne i området. Mangelen på åpenbare spor har ført til at en rekke kilder oppgir at batteriet aldri ble ferdigstilt, men batteriboka fra Bjørnåsbatteriet viser at det ble bygd. En innførsel viser det ikke ble helt fullført, for mens de to andre batteriene i Moss har brystvern av stein ble det lagt planer for å fylle melsekker med sand for å lage et brystvern på Verkshøyden. Man vet at det ble hugd skog, anlagt veier og planert i området.

Kallrustad på 15. mar. 2019 kl. 07:31

2019-03-15T07:31:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2019 kl. 07:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Verksbatteriet]]''' (opprinnelig ''Verkshøiden batteri'', også upresist kjent som ''Verksåsen batteri'') i [[Moss]] ble anlagt som en andre ~~forsvarlinja~~ innafor [[Glommalinjen]], som skulle stoppe et eventuelt svensk angrep i 1905. Det var tre slike batterier i Moss: Verksbatteriet, [[Bjørnåsbatteriet]] og [[Orkerød skanse]]. Verksbatteriet og Orkerød skulle støtte hverandre mot sjømål i havneområdet, mens Bjørnåsbatteriet var retta mot hovedveien sørfra. Batteriet har sitt navn fra [[Moss Jernverk]], som lå i nærheten.		'''[[Verksbatteriet]]''' (opprinnelig ''Verkshøiden batteri'', også upresist kjent som ''Verksåsen batteri'') i [[Moss]] ble anlagt som en andre forsvarlinje innafor [[Glommalinjen]], som skulle stoppe et eventuelt svensk angrep i 1905. Det var tre slike batterier i Moss: Verksbatteriet, [[Bjørnåsbatteriet]] og [[Orkerød skanse]]. Verksbatteriet og Orkerød skulle støtte hverandre mot sjømål i havneområdet, mens Bjørnåsbatteriet var retta mot hovedveien sørfra. Batteriet har sitt navn fra [[Moss Jernverk]], som lå i nærheten.

	I 1960-åra ble området hvor batteriet lå delvis fylt igjen av [[M. Peterson & Søn]]. Mens batteriene på Bjørnås og Orkerød er svært synlige i landskapet, har derimot Verksbatteriet nesten helt forsvunnet. Østre fløystandplass med stillingsgang og en sprengt grop for ildleder og signalist er allikevel mulig å gjenfinne i området. Mangelen på åpenbare spor har ført til at en rekke kilder oppgir at batteriet aldri ble ferdigstilt, men batteriboka fra Bjørnåsbatteriet viser at det ble bygd. En innførsel viser det ikke ble helt fullført, for mens de to andre batteriene i Moss har brystvern av stein ble det lagt planer for å fylle melsekker med sand for å lage et brystvern på Verkshøyden. Man vet at det ble hugd skog, anlagt veier og planert i området.		I 1960-åra ble området hvor batteriet lå delvis fylt igjen av [[M. Peterson & Søn]]. Mens batteriene på Bjørnås og Orkerød er svært synlige i landskapet, har derimot Verksbatteriet nesten helt forsvunnet. Østre fløystandplass med stillingsgang og en sprengt grop for ildleder og signalist er allikevel mulig å gjenfinne i området. Mangelen på åpenbare spor har ført til at en rekke kilder oppgir at batteriet aldri ble ferdigstilt, men batteriboka fra Bjørnåsbatteriet viser at det ble bygd. En innførsel viser det ikke ble helt fullført, for mens de to andre batteriene i Moss har brystvern av stein ble det lagt planer for å fylle melsekker med sand for å lage et brystvern på Verkshøyden. Man vet at det ble hugd skog, anlagt veier og planert i området.

Kallrustad på 15. mar. 2019 kl. 07:30

2019-03-15T07:30:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2019 kl. 07:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Verksbatteriet]]''' (~~oppr.~~ ''Verkshøiden batteri'', også upresist kjent som ''Verksåsen batteri'') i [[Moss]] ble anlagt som en andre forsvarlinja innafor [[Glommalinjen]], som skulle stoppe et eventuelt svensk angrep i 1905. Det var tre slike batterier i Moss: Verksbatteriet, [[Bjørnåsbatteriet]] og [[Orkerød skanse]]. Verksbatteriet og Orkerød skulle støtte hverandre mot sjømål i havneområdet, mens Bjørnåsbatteriet var retta mot hovedveien sørfra. Batteriet har sitt navn fra [[Moss Jernverk]], som lå i nærheten.		'''[[Verksbatteriet]]''' (opprinnelig ''Verkshøiden batteri'', også upresist kjent som ''Verksåsen batteri'') i [[Moss]] ble anlagt som en andre forsvarlinja innafor [[Glommalinjen]], som skulle stoppe et eventuelt svensk angrep i 1905. Det var tre slike batterier i Moss: Verksbatteriet, [[Bjørnåsbatteriet]] og [[Orkerød skanse]]. Verksbatteriet og Orkerød skulle støtte hverandre mot sjømål i havneområdet, mens Bjørnåsbatteriet var retta mot hovedveien sørfra. Batteriet har sitt navn fra [[Moss Jernverk]], som lå i nærheten.

	I 1960-åra ble området hvor batteriet lå delvis fylt igjen av [[M. Peterson & Søn]]. Mens batteriene på Bjørnås og Orkerød er svært synlige i landskapet, har derimot Verksbatteriet nesten helt forsvunnet. Østre fløystandplass med stillingsgang og en sprengt grop for ildleder og signalist er allikevel mulig å gjenfinne i området. Mangelen på åpenbare spor har ført til at en rekke kilder oppgir at batteriet aldri ble ferdigstilt, men batteriboka fra Bjørnåsbatteriet viser at det ble bygd. En innførsel viser det ikke ble helt fullført, for mens de to andre batteriene i Moss har brystvern av stein ble det lagt planer for å fylle melsekker med sand for å lage et brystvern på Verkshøyden. Man vet at det ble hugd skog, anlagt veier og planert i området.		I 1960-åra ble området hvor batteriet lå delvis fylt igjen av [[M. Peterson & Søn]]. Mens batteriene på Bjørnås og Orkerød er svært synlige i landskapet, har derimot Verksbatteriet nesten helt forsvunnet. Østre fløystandplass med stillingsgang og en sprengt grop for ildleder og signalist er allikevel mulig å gjenfinne i området. Mangelen på åpenbare spor har ført til at en rekke kilder oppgir at batteriet aldri ble ferdigstilt, men batteriboka fra Bjørnåsbatteriet viser at det ble bygd. En innførsel viser det ikke ble helt fullført, for mens de to andre batteriene i Moss har brystvern av stein ble det lagt planer for å fylle melsekker med sand for å lage et brystvern på Verkshøyden. Man vet at det ble hugd skog, anlagt veier og planert i området.
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Moss kommune]]		[[Kategori:Moss kommune]]
	[[Kategori:Opphør i 1905]]		[[Kategori:Opphør i 1905]]
			{{bm}}
	{{artikkelkoord\|59.440833\|N\|10.674444\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.440833\|N\|10.674444\|Ø}}

Cnyborg på 21. okt. 2013 kl. 05:32

2013-10-21T05:32:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2013 kl. 05:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Verksbatteriet]]''' (oppr. ''Verkshøiden batteri'', også upresist kjent som ''Verksåsen batteri'') i [[Moss]] ble anlagt som en andre forsvarlinja innafor [[Glommalinjen]], som skulle stoppe et eventuelt svensk angrep i 1905. Det var tre slike batterier i Moss: Verksbatteriet, [[Bjørnåsbatteriet]] og [[Orkerød skanse]]. Verksbatteriet og Orkerød skulle støtte hverandre mot sjømål i havneområdet, mens Bjørnåsbatteriet var retta mot hovedveien sørfra. Batteriet har sitt navn fra [[Moss Jernverk]], som lå i nærheten.		'''[[Verksbatteriet]]''' (oppr. ''Verkshøiden batteri'', også upresist kjent som ''Verksåsen batteri'') i [[Moss]] ble anlagt som en andre forsvarlinja innafor [[Glommalinjen]], som skulle stoppe et eventuelt svensk angrep i 1905. Det var tre slike batterier i Moss: Verksbatteriet, [[Bjørnåsbatteriet]] og [[Orkerød skanse]]. Verksbatteriet og Orkerød skulle støtte hverandre mot sjømål i havneområdet, mens Bjørnåsbatteriet var retta mot hovedveien sørfra. Batteriet har sitt navn fra [[Moss Jernverk]], som lå i nærheten.

	I 1960-åra ble området hvor batteriet lå delvis fylt igjen av [[M. Peterson & Søn]]. Mens batteriene på Bjørnås og Orkerød er svært synlige i landskapet, har derimot Verksbatteriet nesten helt forsvunnet. ~~østre~~ fløystandplass med stillingsgang og en sprengt grop for ildleder og signalist er allikevel mulig å gjenfinne i området. Mangelen på åpenbare spor har ført til at en rekke kilder oppgir at batteriet aldri ble ferdigstilt, men batteriboka fra Bjørnåsbatteriet viser at det ble bygd. En innførsel viser det ikke ble helt fullført, for mens de to andre batteriene i Moss har brystvern av stein ble det lagt planer for å fylle melsekker med sand for å lage et brystvern på Verkshøyden. Man vet at det ble hugd skog, anlagt veier og planert i området.		I 1960-åra ble området hvor batteriet lå delvis fylt igjen av [[M. Peterson & Søn]]. Mens batteriene på Bjørnås og Orkerød er svært synlige i landskapet, har derimot Verksbatteriet nesten helt forsvunnet. Østre fløystandplass med stillingsgang og en sprengt grop for ildleder og signalist er allikevel mulig å gjenfinne i området. Mangelen på åpenbare spor har ført til at en rekke kilder oppgir at batteriet aldri ble ferdigstilt, men batteriboka fra Bjørnåsbatteriet viser at det ble bygd. En innførsel viser det ikke ble helt fullført, for mens de to andre batteriene i Moss har brystvern av stein ble det lagt planer for å fylle melsekker med sand for å lage et brystvern på Verkshøyden. Man vet at det ble hugd skog, anlagt veier og planert i området.

	Det skulle være hele seks kanoner på batteriet, like mange som de to andre til sammen. Sannsynligvis dreier det seg om moderne 10,5 cm kanoner. Det er tvilsomt om noen av disse ble utplassert, men til tross for mangelen på brystvern ville det vært mulig å utplassere kanoner dersom et svensk angrep hadde blitt meldt og man hadde utstyr og mannskaper i nærheten. Anlegget var på tre dekar, og ble anlagt på privat grunn som aldri ble formelt erverva av staten. De seks kanonene skulle plasseres ut i terrenget, slik at det ikke ville være mulig å sette mer enn en kanon ut av spill med et enkelt treff.		Det skulle være hele seks kanoner på batteriet, like mange som de to andre til sammen. Sannsynligvis dreier det seg om moderne 10,5 cm kanoner. Det er tvilsomt om noen av disse ble utplassert, men til tross for mangelen på brystvern ville det vært mulig å utplassere kanoner dersom et svensk angrep hadde blitt meldt og man hadde utstyr og mannskaper i nærheten. Anlegget var på tre dekar, og ble anlagt på privat grunn som aldri ble formelt erverva av staten. De seks kanonene skulle plasseres ut i terrenget, slik at det ikke ville være mulig å sette mer enn en kanon ut av spill med et enkelt treff.

Cnyborg på 21. okt. 2013 kl. 05:31

2013-10-21T05:31:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2013 kl. 05:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[~~Verksåsen batteri~~]]''' ~~eller~~ ''~~Verksbatteriet~~'' i [[Moss]] ble anlagt som en andre forsvarlinja innafor [[Glommalinjen]], som skulle stoppe et eventuelt svensk angrep i 1905. Det var tre slike batterier i Moss: ~~Verksåsen~~, [[Bjørnåsbatteriet]] og [[Orkerød skanse]]. ~~Verksåsen~~ og Orkerød skulle støtte hverandre mot sjømål i havneområdet, mens Bjørnåsbatteriet var retta mot hovedveien sørfra. Batteriet har sitt navn fra [[Moss Jernverk]], som lå i nærheten.		'''[[Verksbatteriet]]''' (oppr. ''Verkshøiden batteri'', også upresist kjent som ''Verksåsen batteri'') i [[Moss]] ble anlagt som en andre forsvarlinja innafor [[Glommalinjen]], som skulle stoppe et eventuelt svensk angrep i 1905. Det var tre slike batterier i Moss: Verksbatteriet, [[Bjørnåsbatteriet]] og [[Orkerød skanse]]. Verksbatteriet og Orkerød skulle støtte hverandre mot sjømål i havneområdet, mens Bjørnåsbatteriet var retta mot hovedveien sørfra. Batteriet har sitt navn fra [[Moss Jernverk]], som lå i nærheten.

	I 1960-åra ble området hvor batteriet lå delvis fylt igjen av [[M. Peterson & Søn]]. Mens batteriene på Bjørnås og Orkerød er svært synlige i landskapet, har derimot ~~Verksåsen~~ nesten helt forsvunnet. En stillingsgang ~~til østre kanonstilling, siktestillinga~~ og ~~andre deler av batteriet~~ er allikevel mulig å gjenfinne i området. Mangelen på åpenbare spor har ført til at en rekke kilder oppgir at batteriet aldri ble ferdigstilt, men batteriboka fra Bjørnåsbatteriet viser at det ble bygd. En innførsel viser det ikke ble helt fullført, for mens de to andre batteriene i Moss har brystvern av stein ble det lagt planer for å fylle melsekker med sand for å lage et brystvern på ~~Verksåsen~~. Man vet at det ble hugd skog, anlagt veier og planert i området.		I 1960-åra ble området hvor batteriet lå delvis fylt igjen av [[M. Peterson & Søn]]. Mens batteriene på Bjørnås og Orkerød er svært synlige i landskapet, har derimot Verksbatteriet nesten helt forsvunnet. østre fløystandplass med stillingsgang og en sprengt grop for ildleder og signalist er allikevel mulig å gjenfinne i området. Mangelen på åpenbare spor har ført til at en rekke kilder oppgir at batteriet aldri ble ferdigstilt, men batteriboka fra Bjørnåsbatteriet viser at det ble bygd. En innførsel viser det ikke ble helt fullført, for mens de to andre batteriene i Moss har brystvern av stein ble det lagt planer for å fylle melsekker med sand for å lage et brystvern på Verkshøyden. Man vet at det ble hugd skog, anlagt veier og planert i området.

	Det skulle være hele seks kanoner på batteriet, like mange som de to andre til sammen. Sannsynligvis dreier det seg om moderne 10,5 cm kanoner. Det er tvilsomt om noen av disse ble utplassert, men til tross for mangelen på brystvern ville det vært mulig å utplassere kanoner dersom et svensk angrep hadde blitt meldt og man hadde utstyr og mannskaper i nærheten. Anlegget var på tre dekar, og ble anlagt på privat grunn som aldri ble formelt erverva av staten. De seks kanonene skulle plasseres ut i terrenget, slik at det ikke ville være mulig å sette mer enn en kanon ut av spill med et enkelt treff.		Det skulle være hele seks kanoner på batteriet, like mange som de to andre til sammen. Sannsynligvis dreier det seg om moderne 10,5 cm kanoner. Det er tvilsomt om noen av disse ble utplassert, men til tross for mangelen på brystvern ville det vært mulig å utplassere kanoner dersom et svensk angrep hadde blitt meldt og man hadde utstyr og mannskaper i nærheten. Anlegget var på tre dekar, og ble anlagt på privat grunn som aldri ble formelt erverva av staten. De seks kanonene skulle plasseres ut i terrenget, slik at det ikke ville være mulig å sette mer enn en kanon ut av spill med et enkelt treff.