Verkstedindustrien i Harstad år for år - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Sigvart Bach» til «Sigvart Bach»

2025-01-23T09:08:40Z

Teksterstatting – «Sigvart Bach» til «Sigvart Bach»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2025 kl. 09:08
Linje 19:		Linje 19:
	*[[1910]] A/S Tangens mek. Verksted startes i Harstadhamn av Edvard Tangen og Hagbart Andreas Pedersen (1874-1942). Slås i 1912 sammen med Harstad Skibsværft. Konkurs i 1923 og kjøpes i 1925 av [[Nils Skandfer]], som starter trebåtproduksjon til han går konkurs i 1927.		*[[1910]] A/S Tangens mek. Verksted startes i Harstadhamn av Edvard Tangen og Hagbart Andreas Pedersen (1874-1942). Slås i 1912 sammen med Harstad Skibsværft. Konkurs i 1923 og kjøpes i 1925 av [[Nils Skandfer]], som starter trebåtproduksjon til han går konkurs i 1927.
	*[[1913]] [[Anton Edvard Carlsen]] starter verksted som videreføres fra 1923 av Haukebø og Pedersens Mek. Verksted.		*[[1913]] [[Anton Edvard Carlsen]] starter verksted som videreføres fra 1923 av Haukebø og Pedersens Mek. Verksted.
	*[[1914]] Harstadbotn Mek. Verksted startes av Elmer Johansen. Det overtas i 1916 av [[Mathiassens Mek. Verksted\|Oscar Mathiassen]] og [[Sigvart Bach]]. Fra 1928 videreføres verkstedet som [[Mathiassens Mek. Verksted\|Mathiassens Mek. Verksted]].		*[[1914]] Harstadbotn Mek. Verksted startes av Elmer Johansen. Det overtas i 1916 av [[Mathiassens Mek. Verksted\|Oscar Mathiassen]] og [[Sigvart Bach (1890–1971)\|Sigvart Bach]]. Fra 1928 videreføres verkstedet som [[Mathiassens Mek. Verksted\|Mathiassens Mek. Verksted]].
	*[[1916]] Gjertsen & Co. Mek. Verksted startes av Peder Gjertsen, Johan Corneliussen og [[Karl Hanssens Mek. Verksted\|Karl Hanssen]].		*[[1916]] Gjertsen & Co. Mek. Verksted startes av Peder Gjertsen, Johan Corneliussen og [[Karl Hanssens Mek. Verksted\|Karl Hanssen]].
	*[[1919]] Karl August Bjerkaas bygger smie og sveiseverksted i [[Tore Hunds gate (Harstad)\|Tore Hunds gate]] og utfører reparasjoner for fiskeflåten.		*[[1919]] Karl August Bjerkaas bygger smie og sveiseverksted i [[Tore Hunds gate (Harstad)\|Tore Hunds gate]] og utfører reparasjoner for fiskeflåten.

PaulVIF på 8. okt. 2024 kl. 11:28

2024-10-08T11:28:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2024 kl. 11:28
Linje 8:		Linje 8:
	Her nevner vi aktører i verkstedindustrien år for år.		Her nevner vi aktører i verkstedindustrien år for år.

	*[[1888]] (ca.) Olai Hansen (1863-1939) starter «Smedeforretning» i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 11. Senere ble han verksmester for [[Harstad Mek. Verksted]].		*[[1888]] (ca.) Olai Hansen (1863-1939) starter «Smedeforretning» i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 11. Senere ble han [[verksmester]] for [[Harstad Mek. Verksted]].
	*[[1890]] [[Kristoffersens verksted (Harstad)\|Kristoffersens verksted]] opprettes av blikkenslager Jørgen Andreas Kristoffersen (1855-1907) i tidligere Olai Hansens smie i Strandgata 11. Smia brant imidlertid ned i 1891 og verkstedet flyttet da midlertidig til H. F. Giævers gate 3. Senere ble det nytt bygg i Sverres gate 2 og senere i Margrethe Jørgensens vei.		*[[1890]] [[Kristoffersens verksted (Harstad)\|Kristoffersens verksted]] opprettes av blikkenslager Jørgen Andreas Kristoffersen (1855-1907) i tidligere Olai Hansens smie i Strandgata 11. Smia brant imidlertid ned i 1891 og verkstedet flyttet da midlertidig til H. F. Giævers gate 3. Senere ble det nytt bygg i Sverres gate 2 og senere i Margrethe Jørgensens vei.
	*[[1895]] [[Rikard Kaarbø]] bygger opphalingsslipp for dampskip på bygslet tomt av Klokkereiendommen.		*[[1895]] [[Rikard Kaarbø]] bygger opphalingsslipp for dampskip på bygslet tomt av Klokkereiendommen.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:19:42Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad mek. Verksted 1896.jpg\|Harstad Mek. Verksted 1896.\|Sør-Troms museum}}		{{Thumb\|Harstad mek. Verksted 1896.jpg\|Harstad Mek. Verksted 1896.\|Sør-Troms museum}}
	{{~~thumb høyre~~\|Tangen mek.jpg\|Tangens mek. Verksted i Harstadhamn.\|Sør-Troms museum.}}		{{Thumb\|Tangen mek.jpg\|Tangens mek. Verksted i Harstadhamn.\|Sør-Troms museum.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Karl Hanssens slip.jpg\|Karl Hanssens slip i Samasjøen.\|Sør-Troms museum.}}		{{Thumb\|Karl Hanssens slip.jpg\|Karl Hanssens slip i Samasjøen.\|Sør-Troms museum.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Nielsen-verkstedet i Harstad.jpg\|Den opprinnelige hovedbygningen til Ejnar S. Nielsens Mek. Verksted i forgrunnen. Siden nedleggelsen i 1986 er det kommet nye eiere som har bygd skroghall der det før var utendørs virksomhet.\|[[Gunnar Reppen]]\|2009}}		{{Thumb\|Nielsen-verkstedet i Harstad.jpg\|Den opprinnelige hovedbygningen til Ejnar S. Nielsens Mek. Verksted i forgrunnen. Siden nedleggelsen i 1986 er det kommet nye eiere som har bygd skroghall der det før var utendørs virksomhet.\|[[Gunnar Reppen]]\|2009}}
	'''Verkstedindustrien i Harstad''' har hatt stor betydning for byens fremvekst og hadde allerede ved byens tilblivelse et verkstedmiljø som utpekte seg som stort i nordnorsk sammenheng. Lenge ble byen omtalt som «verkstedbyen i nord», noe som også har bidratt til utvikling og vekst i hele regionen.		'''Verkstedindustrien i Harstad''' har hatt stor betydning for byens fremvekst og hadde allerede ved byens tilblivelse et verkstedmiljø som utpekte seg som stort i nordnorsk sammenheng. Lenge ble byen omtalt som «verkstedbyen i nord», noe som også har bidratt til utvikling og vekst i hele regionen.
	«Storverkstedet» som var en vanlig betegnelse på Kaarbø-verkstedet hadde et stort areal i Fjordgata, mens Samasjøen og Harstadhamn hadde et betydelig innslag av ulike verksteder i store deler av byens historie.		«Storverkstedet» som var en vanlig betegnelse på Kaarbø-verkstedet hadde et stort areal i Fjordgata, mens Samasjøen og Harstadhamn hadde et betydelig innslag av ulike verksteder i store deler av byens historie.

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-07T11:25:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2023 kl. 11:25
Linje 5:		Linje 5:
	'''Verkstedindustrien i Harstad''' har hatt stor betydning for byens fremvekst og hadde allerede ved byens tilblivelse et verkstedmiljø som utpekte seg som stort i nordnorsk sammenheng. Lenge ble byen omtalt som «verkstedbyen i nord», noe som også har bidratt til utvikling og vekst i hele regionen.		'''Verkstedindustrien i Harstad''' har hatt stor betydning for byens fremvekst og hadde allerede ved byens tilblivelse et verkstedmiljø som utpekte seg som stort i nordnorsk sammenheng. Lenge ble byen omtalt som «verkstedbyen i nord», noe som også har bidratt til utvikling og vekst i hele regionen.
	«Storverkstedet» som var en vanlig betegnelse på Kaarbø-verkstedet hadde et stort areal i Fjordgata, mens Samasjøen og Harstadhamn hadde et betydelig innslag av ulike verksteder i store deler av byens historie.		«Storverkstedet» som var en vanlig betegnelse på Kaarbø-verkstedet hadde et stort areal i Fjordgata, mens Samasjøen og Harstadhamn hadde et betydelig innslag av ulike verksteder i store deler av byens historie.

	Her nevner vi aktører i verkstedindustrien år for år.		Her nevner vi aktører i verkstedindustrien år for år.

	*[[1888]] (ca.) Olai Hansen (1863-1939) starter «Smedeforretning» i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 11. Senere ble han verksmester for [[Harstad Mek. Verksted]].		*[[1888]] (ca.) Olai Hansen (1863-1939) starter «Smedeforretning» i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 11. Senere ble han verksmester for [[Harstad Mek. Verksted]].
	*[[1890]] [[Kristoffersens verksted (Harstad)\|Kristoffersens verksted]] opprettes av blikkenslager Jørgen Andreas Kristoffersen (1855-1907) i tidligere Olai Hansens smie i Strandgata 11. Smia brant imidlertid ned i 1891 og verkstedet flyttet da midlertidig til H. F. Giævers gate 3. Senere ble det nytt bygg i Sverres gate 2 og senere i Margrethe Jørgensens vei.		*[[1890]] [[Kristoffersens verksted (Harstad)\|Kristoffersens verksted]] opprettes av blikkenslager Jørgen Andreas Kristoffersen (1855-1907) i tidligere Olai Hansens smie i Strandgata 11. Smia brant imidlertid ned i 1891 og verkstedet flyttet da midlertidig til H. F. Giævers gate 3. Senere ble det nytt bygg i Sverres gate 2 og senere i Margrethe Jørgensens vei.
Linje 52:		Linje 54:
	*[[2015]] Tørrdokken blir utvidet og tatt i bruk.		*[[2015]] Tørrdokken blir utvidet og tatt i bruk.
	*[[2016]] Skroghallen blir revet.		*[[2016]] Skroghallen blir revet.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Gulowsen, Jon: ''Nordnorsk og for egen maskin. Verkstedindustrien i Harstad 1895-1995.'', Kaarbøverkstedet 1995.		*Gulowsen, Jon: ''Nordnorsk og for egen maskin. Verkstedindustrien i Harstad 1895-1995.'', Kaarbøverkstedet 1995.
Linje 57:		Linje 60:
	*[[Agnar Kaarbø (1881)\|Kaarbø, Agnar]]: ''Verkstedpionerer''. Utgitt 2018.		*[[Agnar Kaarbø (1881)\|Kaarbø, Agnar]]: ''Verkstedpionerer''. Utgitt 2018.
	*Harstadleksikonet.		*Harstadleksikonet.

	{{DEFAULTSORT:Verkstedindustrien i Harstad år for år}}		{{DEFAULTSORT:Verkstedindustrien i Harstad år for år}}

	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Verft]]		[[Kategori:Verft]]
	[[Kategori:Mekaniske verksteder]]		[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
			{{bm}}

Kallrustad: korr.

2023-06-27T08:53:05Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2023 kl. 08:53
Linje 24:		Linje 24:
	[[1928]] Karl Hanssen overtar Gjertsen-verkstedet og driver det som personlig firma under navnet [[Karl Hanssens Mek. Verksted\|Karl Hanssens Mek]]. Verksted. HMV går konkurs, men drives videre med ny kapital.		[[1928]] Karl Hanssen overtar Gjertsen-verkstedet og driver det som personlig firma under navnet [[Karl Hanssens Mek. Verksted\|Karl Hanssens Mek]]. Verksted. HMV går konkurs, men drives videre med ny kapital.
	*[[1931]] [[Anton Edvard Carlsen]] flytter smia til Havnegata 3. Senere kalt Smedgata. Sønnen Karl drev smie til han flyttet til MMV.		*[[1931]] [[Anton Edvard Carlsen]] flytter smia til Havnegata 3. Senere kalt Smedgata. Sønnen Karl drev smie til han flyttet til MMV.
	*[[1932]] Kaarbøs Mek. Verksted A/S (KMV) oppstår ~~med~~ med Einar og [[Agnar Kaarbø (1881–1962)\|Agnar Kaarbø]] som aksjonærer og Agnar som direktør.		*[[1932]] Kaarbøs Mek. Verksted A/S (KMV) oppstår med Einar og [[Agnar Kaarbø (1881–1962)\|Agnar Kaarbø]] som aksjonærer og Agnar som direktør.
	*[[1933]] Johan Gjertsen starter Harstad Motor- og Dynamoverksted.		*[[1933]] Johan Gjertsen starter Harstad Motor- og Dynamoverksted.
	*[[1937]] KMV begynner å produsere busskarosserier.		*[[1937]] KMV begynner å produsere busskarosserier.

Kallrustad: retter lenke

2020-12-02T07:56:30Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2020 kl. 07:56
Linje 24:		Linje 24:
	[[1928]] Karl Hanssen overtar Gjertsen-verkstedet og driver det som personlig firma under navnet [[Karl Hanssens Mek. Verksted\|Karl Hanssens Mek]]. Verksted. HMV går konkurs, men drives videre med ny kapital.		[[1928]] Karl Hanssen overtar Gjertsen-verkstedet og driver det som personlig firma under navnet [[Karl Hanssens Mek. Verksted\|Karl Hanssens Mek]]. Verksted. HMV går konkurs, men drives videre med ny kapital.
	*[[1931]] [[Anton Edvard Carlsen]] flytter smia til Havnegata 3. Senere kalt Smedgata. Sønnen Karl drev smie til han flyttet til MMV.		*[[1931]] [[Anton Edvard Carlsen]] flytter smia til Havnegata 3. Senere kalt Smedgata. Sønnen Karl drev smie til han flyttet til MMV.
	*[[1932]] Kaarbøs Mek. Verksted A/S (KMV) oppstår med med Einar og [[Agnar Kaarbø (~~1881-1962~~)\|Agnar Kaarbø]] som aksjonærer og Agnar som direktør.		*[[1932]] Kaarbøs Mek. Verksted A/S (KMV) oppstår med med Einar og [[Agnar Kaarbø (1881–1962)\|Agnar Kaarbø]] som aksjonærer og Agnar som direktør.
	*[[1933]] Johan Gjertsen starter Harstad Motor- og Dynamoverksted.		*[[1933]] Johan Gjertsen starter Harstad Motor- og Dynamoverksted.
	*[[1937]] KMV begynner å produsere busskarosserier.		*[[1937]] KMV begynner å produsere busskarosserier.

Gunnar Reppen på 3. apr. 2019 kl. 13:31

2019-04-03T13:31:14Z

Gunnar Reppen: Tilføyelser

2019-04-02T21:17:04Z

Tilføyelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2019 kl. 21:17
Linje 34:		Linje 34:
	*[[1953]] KMV starter nybygging av skip. Det samme kjør ESN to år etterpå.		*[[1953]] KMV starter nybygging av skip. Det samme kjør ESN to år etterpå.
	*[[1960]] «Sogge-verkstedet» blir lagt ned.		*[[1960]] «Sogge-verkstedet» blir lagt ned.
	*[[1974]] Per Brune, Svein Henriksen og Sigmund Sørensen ved ESN starter A/S Polarkonsult.		*[[1973]] Verkstedene i Harstad utførte ca. 10 % av landets skipsreparasjoner.
			[[1974]] Per Brune, Svein Henriksen og Sigmund Sørensen ved ESN starter A/S Polarkonsult. Selskapet Harstad stålindustri AS ble stiftet. * [[Staal & Jern]] fikk nytt lager på [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]].
	*[[1976]] Harstad stålindustri AS, som var eid av KMV, ESN og MMV bygger «Skroghallen», også kalt «Brunosten». Den var på 4500 kvm og 28 m høy.		*[[1976]] Harstad stålindustri AS, som var eid av KMV, ESN og MMV bygger «Skroghallen», også kalt «Brunosten». Den var på 4500 kvm og 28 m høy.
			*[[1978]] Industrien fikk store økonomiske vanskeligheter og det ble forhandlet om fusjonering mellom selskaper internt i byen.
	*[[1979]] Odd og Sverre Bornø starter Mercur Mek. Verksted.		*[[1979]] Odd og Sverre Bornø starter Mercur Mek. Verksted.
	*[[1986]] ESN går konkurs.		*[[1981]] ESN danner datterselskapet Nielsen Offshore AS.
	[[1987]] KMV og boet etter ESN samles i [[Harstadverkstedene AS \|Harstadverkstedene AS]] med Norminol som hovedaksjonær. Hugo Nielse starter Harstad Slip & Offshore.		*[[1982]] Ca. 1800 personer var direkte eller indirekte sysselsatt i verkstedindusrien.
			[[1984]] MMV blir aksjeselskap. Bedriften hadde da 45 ansatte. KMV ber om offentlig akkord.
			[[1986]] ESN går konkurs. Norminol som investor viser interesse for verkstedene.
			[[1987]] KMV og boet etter ESN samles i [[Harstadverkstedene AS \|Harstadverkstedene AS]] med Norminol som hovedaksjonær. Hugo Nielse starter Harstad Slip & Offshore AS (HSO).
	*[[1988]] Harstadverkstedene A/S går konkurs.		*[[1988]] Harstadverkstedene A/S går konkurs.
	*[[1989]] Kaarbøverkstedet AS etableres av Sigmund Sørensen, [[Steinar Hansen]] og Evald Olsen, med sistnevnte som daglig leder. De overtar eiendommene etter ~~Harstadverkstdene~~ og gjenopptar driften fra 1. januar 1989.		*[[1989]] Kaarbøverkstedet AS etableres av Sigmund Sørensen, [[Steinar Hansen]] og Evald Olsen, med sistnevnte som daglig leder. De overtar eiendommene etter Harstadverkstedene AS og gjenopptar driften fra 1. januar 1989.
	*[[1989]] Mercur Mek. Verksted blir oppkjøpes av Svein Gleditsch og videreføres som Mercur Subsea.		*[[1989]] Mercur Mek. Verksted blir oppkjøpes av Svein Gleditsch og videreføres som Mercur Subsea.
	*Slutt på nybyggervirksomhet i Harstad.
	*[[1995]] Harstad mekaniske verksted (Hamek) (gjen)oppstår i Samasjøen ved at virksomheten der blir utskilt som eget selskap. Samme året blir Harstad skipsindustri AS utskilt som eget selskap mens Kaarbøverkstedet AS fortsetter i sentrum som eget driftsselskap for reparasjoner.		*[[1995]] Harstad mekaniske verksted (Hamek) (gjen)oppstår i Samasjøen ved at virksomheten der blir utskilt som eget selskap. Samme året blir Harstad skipsindustri AS utskilt som eget selskap mens Kaarbøverkstedet AS fortsetter i sentrum som eget driftsselskap for reparasjoner.
			*[[1999]] Slutt på nybyggervirksomhet av båter i Harstad.
			*[[2002]] HSO går konkurs.
	*[[2015]] Tørrdokken blir utvidet og tatt i bruk.		*[[2015]] Tørrdokken blir utvidet og tatt i bruk.
	*[[2016]] Skroghallen blir revet.		*[[2016]] Skroghallen blir revet.

Gunnar Reppen på 26. des. 2018 kl. 14:44

2018-12-26T14:44:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2018 kl. 14:44
Linje 43:		Linje 43:
	*[[1989]] Mercur Mek. Verksted blir oppkjøpes av Svein Gleditsch og videreføres som Mercur Subsea.		*[[1989]] Mercur Mek. Verksted blir oppkjøpes av Svein Gleditsch og videreføres som Mercur Subsea.
	*Slutt på nybyggervirksomhet i Harstad.		*Slutt på nybyggervirksomhet i Harstad.
	*[[1995]] Harstad mekaniske verksted (Hamek) (gjen)oppstår i Samasjøen ved at virksomheten der blir utskilt som eget selskap. Samme året blir Harstad skipsindustri utskilt som eget selskap mens Kaarbøverkstedet AS fortsetter i sentrum som eget driftsselskap for reparasjoner.		*[[1995]] Harstad mekaniske verksted (Hamek) (gjen)oppstår i Samasjøen ved at virksomheten der blir utskilt som eget selskap. Samme året blir Harstad skipsindustri AS utskilt som eget selskap mens Kaarbøverkstedet AS fortsetter i sentrum som eget driftsselskap for reparasjoner.
	*[[2005]] Harstad skipsindustri går konkurs.
	*[[2015]] Tørrdokken blir utvidet og tatt i bruk.		*[[2015]] Tørrdokken blir utvidet og tatt i bruk.
	*[[2016]] Skroghallen blir revet.		*[[2016]] Skroghallen blir revet.

Gunnar Reppen på 26. des. 2018 kl. 14:39

2018-12-26T14:39:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2018 kl. 14:39
Linje 42:		Linje 42:
	*[[1989]] Kaarbøverkstedet AS etableres av Sigmund Sørensen, [[Steinar Hansen]] og Evald Olsen, med sistnevnte som daglig leder. De overtar eiendommene etter Harstadverkstdene og gjenopptar driften fra 1. januar 1989.		*[[1989]] Kaarbøverkstedet AS etableres av Sigmund Sørensen, [[Steinar Hansen]] og Evald Olsen, med sistnevnte som daglig leder. De overtar eiendommene etter Harstadverkstdene og gjenopptar driften fra 1. januar 1989.
	*[[1989]] Mercur Mek. Verksted blir oppkjøpes av Svein Gleditsch og videreføres som Mercur Subsea.		*[[1989]] Mercur Mek. Verksted blir oppkjøpes av Svein Gleditsch og videreføres som Mercur Subsea.
	*[[1995]] Harstad ~~mekanisk~~ verksted (Hamek) (gjen)oppstår i Samasjøen ved at virksomheten der blir utskilt som eget selskap. Samme året blir Harstad skipsindustri utskilt som eget selskap ~~mena~~ Kaarbøverkstedet AS fortsetter i sentrum som eget driftsselskap for reparasjoner.		*Slutt på nybyggervirksomhet i Harstad.
			*[[1995]] Harstad mekaniske verksted (Hamek) (gjen)oppstår i Samasjøen ved at virksomheten der blir utskilt som eget selskap. Samme året blir Harstad skipsindustri utskilt som eget selskap mens Kaarbøverkstedet AS fortsetter i sentrum som eget driftsselskap for reparasjoner.
	*[[2005]] Harstad skipsindustri går konkurs.		*[[2005]] Harstad skipsindustri går konkurs.
	*[[2015]] Tørrdokken blir utvidet og tatt i bruk.		*[[2015]] Tørrdokken blir utvidet og tatt i bruk.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2019 kl. 13:31
Linje 12:		Linje 12:
	*[[1900]] [[Reidar Kaarbø]] overtar HMV.		*[[1900]] [[Reidar Kaarbø]] overtar HMV.
	*[[1904]] HMV bygger sitt første dampskip. (Det ble 27 i alt frem til 1926).		*[[1904]] HMV bygger sitt første dampskip. (Det ble 27 i alt frem til 1926).
	*[[1906]] [[Carl Andreas Hansen]] starter ~~trebåtbyggeriet~~ A/S Harstad Skibsværft i [[Harstadhamn]].		*[[1906]] [[Carl Andreas Hansen]] starter Trebåtbyggeriet A/S Harstad Skibsværft i [[Harstadhamn]].
	*[[1909]] [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted A/S\|Ejnar S. Nielsen]] (ESN) starter motorverksted på Larsneset og flytter i 1912 til Samasjøen.		*[[1909]] [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted A/S\|Ejnar S. Nielsen]] (ESN) starter motorverksted på Larsneset og flytter i 1912 til Samasjøen.
	*[[1910]] (ca.) starter [[Karl Kaspersen]] (1871-1947) verksted i Fjordgata 19. Han var en selvlært motormann som også konstruerte og produserte sin egen motor – FIX-motoren, som ble godt mottatt i distriktet.		*[[1910]] (ca.) starter [[Karl Kaspersen]] (1871-1947) verksted i Fjordgata 19. Han var en selvlært motormann som også konstruerte og produserte sin egen motor – FIX-motoren, som ble godt mottatt i distriktet.
Linje 36:		Linje 36:
	*[[1973]] Verkstedene i Harstad utførte ca. 10 % av landets skipsreparasjoner.		*[[1973]] Verkstedene i Harstad utførte ca. 10 % av landets skipsreparasjoner.
	[[1974]] Per Brune, Svein Henriksen og Sigmund Sørensen ved ESN starter A/S Polarkonsult. Selskapet Harstad stålindustri AS ble stiftet. * [[Staal & Jern]] fikk nytt lager på [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]].		[[1974]] Per Brune, Svein Henriksen og Sigmund Sørensen ved ESN starter A/S Polarkonsult. Selskapet Harstad stålindustri AS ble stiftet. * [[Staal & Jern]] fikk nytt lager på [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]].
	*[[1976]] Harstad stålindustri AS, som var eid av KMV, ESN og MMV bygger «Skroghallen», også kalt «Brunosten». Den var på 4500 kvm og 28 m høy.		*[[1976]] [[Harstad stålindustri AS]], som var eid av KMV, ESN og MMV bygger «Skroghallen», også kalt «Brunosten». Den var på 4500 kvm og 28 m høy.
	*[[1978]] Industrien fikk store økonomiske vanskeligheter og det ble forhandlet om fusjonering mellom selskaper internt i byen.		*[[1978]] Industrien fikk store økonomiske vanskeligheter og det ble forhandlet om fusjonering mellom selskaper internt i byen.
	*[[1979]] Odd og Sverre Bornø starter Mercur Mek. Verksted.		*[[1979]] Odd og Sverre Bornø starter Mercur Mek. Verksted.
Linje 43:		Linje 43:
	[[1984]] MMV blir aksjeselskap. Bedriften hadde da 45 ansatte. KMV ber om offentlig akkord.		[[1984]] MMV blir aksjeselskap. Bedriften hadde da 45 ansatte. KMV ber om offentlig akkord.
	[[1986]] ESN går konkurs. Norminol som investor viser interesse for verkstedene.		[[1986]] ESN går konkurs. Norminol som investor viser interesse for verkstedene.
	[[1987]] KMV og boet etter ESN samles i [[Harstadverkstedene AS \|Harstadverkstedene AS]] med Norminol som hovedaksjonær. Hugo ~~Nielse~~ starter Harstad Slip & Offshore AS (HSO).		[[1987]] KMV og boet etter ESN samles i [[Harstadverkstedene AS \|Harstadverkstedene AS]] med Norminol som hovedaksjonær. Hugo Nielsen starter Harstad Slip & Offshore AS (HSO).
	*[[1988]] Harstadverkstedene A/S går konkurs.		*[[1988]] Harstadverkstedene A/S går konkurs.
	*[[1989]] Kaarbøverkstedet AS etableres av Sigmund Sørensen, [[Steinar Hansen]] og Evald Olsen, med sistnevnte som daglig leder. De overtar eiendommene etter Harstadverkstedene AS og gjenopptar driften fra 1. januar 1989.		*[[1989]] Kaarbøverkstedet AS etableres av Sigmund Sørensen, [[Steinar Hansen]] og Evald Olsen, med sistnevnte som daglig leder. De overtar eiendommene etter Harstadverkstedene AS og gjenopptar driften fra 1. januar 1989.