Veset (Tinn) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: thumb

2026-04-30T13:07:42Z

thumb

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 13:07
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~13052 Vestfjorddalen - no-nb digifoto 20160412 00120 bldsa EYDE 5 07B 009.jpg\|alt=Bilde fra Vemorksporet på Rjukanbanen, mellom Rjukan og Vemork. Veset til høyre i bildet. Fotograf: Anders Beer Wilse.~~\|miniatyr~~\|Bilde fra Vemorksporet på [[Rjukanbanen]], mellom [[Rjukan]] og [[Vemork kraftverk\|Vemork]]. Veset til høyre i bildet. ~~Fotograf:~~ [[Anders Beer Wilse]]~~.]]~~		{{thumb\|13052 Vestfjorddalen - no-nb digifoto 20160412 00120 bldsa EYDE 5 07B 009.jpg\|alt=Bilde fra Vemorksporet på Rjukanbanen, mellom Rjukan og Vemork. Veset til høyre i bildet. Fotograf: Anders Beer Wilse.\|Bilde fra Vemorksporet på [[Rjukanbanen]], mellom [[Rjukan]] og [[Vemork kraftverk\|Vemork]]. Veset til høyre i bildet.\|[[Anders Beer Wilse]]}}
	'''[[Veset (Tinn)\|Veset]]''' er ei grend i Øvre [[Vestfjorddalen (Tinn)\|Vestfjorddalen]] i [[Tinn kommune]]. Den gamle storgården ble delt i Nordre og Søndre Veset allerede på 1600-tallet.<ref>Einung, E: Tinn soga bd 2 (1942)</ref> I dag er det ett aktivt gårdsbruk med konsesjon på Veset.		'''[[Veset (Tinn)\|Veset]]''' er ei grend i Øvre [[Vestfjorddalen (Tinn)\|Vestfjorddalen]] i [[Tinn kommune]]. Den gamle storgården ble delt i Nordre og Søndre Veset allerede på 1600-tallet.<ref>Einung, E: Tinn soga bd 2 (1942)</ref> I dag er det ett aktivt gårdsbruk med konsesjon på Veset.

Siri Iversen: målform

2026-04-30T12:45:11Z

målform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 12:45
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Tinn kommune]]		[[Kategori:Tinn kommune]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	{{artikkelkoord\|59.87888\|N\|8.5211\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.87888\|N\|8.5211\|Ø}}{{Bm}}

Berghei: Lenke til Haddeland

2026-04-29T07:37:15Z

Lenke til Haddeland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2026 kl. 07:37
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Veset (Tinn)\|Veset]]''' er ei grend i Øvre [[Vestfjorddalen (Tinn)\|Vestfjorddalen]] i [[Tinn kommune]]. Den gamle storgården ble delt i Nordre og Søndre Veset allerede på 1600-tallet.<ref>Einung, E: Tinn soga bd 2 (1942)</ref> I dag er det ett aktivt gårdsbruk med konsesjon på Veset.		'''[[Veset (Tinn)\|Veset]]''' er ei grend i Øvre [[Vestfjorddalen (Tinn)\|Vestfjorddalen]] i [[Tinn kommune]]. Den gamle storgården ble delt i Nordre og Søndre Veset allerede på 1600-tallet.<ref>Einung, E: Tinn soga bd 2 (1942)</ref> I dag er det ett aktivt gårdsbruk med konsesjon på Veset.

	I sine erindringer «En tinndøl ser tilbake» skriver [[Halvor Sondresen Haddeland]]: «Veset har så vidt jeg vet, vært et offersted i hedensk tid.»<ref>Haddeland, Halvor S. (1965): En tinndøl ser tilbake : beretninger fra et eventyrlig liv i en brytningstid i Norge</ref> Dette gjenspeiles i navnet, som trolig stammer fra det norrøne ordet ''vé'' (hellig). Den opprinnelige gården ble trolig ryddet og bosatt i mellomalderen, men kan ha vært i bruk også tidligere som seter eller slåttemark. En rekke husmannsplasser og sætre på fjellet har også historisk vært tilknyttet Vesetgårdene.		I sine erindringer «En tinndøl ser tilbake» skriver [[Halvor Sondresen Haddeland (1865-1949)\|Halvor Sondresen Haddeland]]: «Veset har så vidt jeg vet, vært et offersted i hedensk tid.»<ref>Haddeland, Halvor S. (1965): En tinndøl ser tilbake : beretninger fra et eventyrlig liv i en brytningstid i Norge</ref> Dette gjenspeiles i navnet, som trolig stammer fra det norrøne ordet ''vé'' (hellig). Den opprinnelige gården ble trolig ryddet og bosatt i mellomalderen, men kan ha vært i bruk også tidligere som seter eller slåttemark. En rekke husmannsplasser og sætre på fjellet har også historisk vært tilknyttet Vesetgårdene.

	På Veset skal det ifølge [[Tinn soga]] lenge ha fantes en gammel sagahåndskrift fra senmiddelalderen. Den var skrevet med fraktur (munkeskrift), og ‘brevsynte’ bygdefolk kunne «studre seg igjennom han», så den må sannsynligvis ha vært skrevet på norsk. Håndskriften ble kalt for «Vesetfuggen», og skal ha inneholdt lokale stedssagn og folkeeventyr, som sagnet om Mari og Maristigen. «Fugg» betyr bunt/bundel/samling. Vesetfuggen forsvant en gang på 1800-tallet.		På Veset skal det ifølge [[Tinn soga]] lenge ha fantes en gammel sagahåndskrift fra senmiddelalderen. Den var skrevet med fraktur (munkeskrift), og ‘brevsynte’ bygdefolk kunne «studre seg igjennom han», så den må sannsynligvis ha vært skrevet på norsk. Håndskriften ble kalt for «Vesetfuggen», og skal ha inneholdt lokale stedssagn og folkeeventyr, som sagnet om Mari og Maristigen. «Fugg» betyr bunt/bundel/samling. Vesetfuggen forsvant en gang på 1800-tallet.

Berghei: Om anleggsperioden

2026-03-19T13:03:19Z

Om anleggsperioden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2026 kl. 13:03
Linje 22:		Linje 22:
	Da [[Norsk Hydro]] etablerte [[Vemork kraftverk\|Vemork kraftstasjon]] og Rjukan Salpeterfabrikk ble alle eiendommene i dalen kjøpt opp av selskapet og stifteren [[Sam Eyde]], også eiendommene på Veset. Det ble etablert anleggsveier, høyspentledninger og etter hvert gassledninger gjennom grenda. Gunnulv og hans nærmeste familie flyttet til [[Sandsvær]] i [[Kongsberg]].		Da [[Norsk Hydro]] etablerte [[Vemork kraftverk\|Vemork kraftstasjon]] og Rjukan Salpeterfabrikk ble alle eiendommene i dalen kjøpt opp av selskapet og stifteren [[Sam Eyde]], også eiendommene på Veset. Det ble etablert anleggsveier, høyspentledninger og etter hvert gassledninger gjennom grenda. Gunnulv og hans nærmeste familie flyttet til [[Sandsvær]] i [[Kongsberg]].

	Noen av slekta ble likevel igjen og fortsatte gårdsdriften, der driverne måtte leie gårdene av selskapet. Beboerne førte opp "leilænding" som yrke både i folketellingen for 1910 og 1920. I etterkrigstiden fikk driverne av eiendommene etter hvert anledning til å kjøpe bygninger og fem mål fra selskapet.		Hydro trengte plass til anleggsarbeidere, og gårdene huset hver mellom 10 og 20 mann i anleggsperioden. Noen av slekta ble likevel igjen og fortsatte gårdsdriften, der driverne måtte leie gårdene av selskapet. Beboerne førte opp "leilænding" som yrke både i folketellingen for 1910 og 1920.

			I etterkrigstiden fikk driverne av eiendommene etter hvert anledning til å kjøpe bygninger og fem mål fra selskapet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Berghei: Biografisk informasjon av historiske beboere.

2026-03-19T12:47:11Z

Biografisk informasjon av historiske beboere.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2026 kl. 12:47
Linje 5:		Linje 5:

	På Veset skal det ifølge [[Tinn soga]] lenge ha fantes en gammel sagahåndskrift fra senmiddelalderen. Den var skrevet med fraktur (munkeskrift), og ‘brevsynte’ bygdefolk kunne «studre seg igjennom han», så den må sannsynligvis ha vært skrevet på norsk. Håndskriften ble kalt for «Vesetfuggen», og skal ha inneholdt lokale stedssagn og folkeeventyr, som sagnet om Mari og Maristigen. «Fugg» betyr bunt/bundel/samling. Vesetfuggen forsvant en gang på 1800-tallet.		På Veset skal det ifølge [[Tinn soga]] lenge ha fantes en gammel sagahåndskrift fra senmiddelalderen. Den var skrevet med fraktur (munkeskrift), og ‘brevsynte’ bygdefolk kunne «studre seg igjennom han», så den må sannsynligvis ha vært skrevet på norsk. Håndskriften ble kalt for «Vesetfuggen», og skal ha inneholdt lokale stedssagn og folkeeventyr, som sagnet om Mari og Maristigen. «Fugg» betyr bunt/bundel/samling. Vesetfuggen forsvant en gang på 1800-tallet.

			På midten av 1800-tallet var det stor [[Utvandringen til Nord-Amerika\|utvandring fra Tinn til Amerika]], og en finner en tyvetalls utvandrere med etternavnet Veset i utvandringsprotokollene.

	Søndre Veset var på et tidspunkt en del av [[Gimsøy kloster\|Gimsøygodset]] eid av [[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] i [[Skien]]. Cappelen eide en periode store skogeiendommer i Øvre Telemark, rundt 130 gårds- og bruksnummer i Tinn, Gransherad og Lisleherad (Notodden).		Søndre Veset var på et tidspunkt en del av [[Gimsøy kloster\|Gimsøygodset]] eid av [[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] i [[Skien]]. Cappelen eide en periode store skogeiendommer i Øvre Telemark, rundt 130 gårds- og bruksnummer i Tinn, Gransherad og Lisleherad (Notodden).

	~~På midten~~ av ~~1800~~-tallet var ~~det stor~~ [[~~Utvandringen~~ til ~~Nord-~~Amerika~~\|utvandring~~ fra ~~Tinn til Amerika~~]], og ~~en finner en tyvetalls utvandrere~~ med ~~etternavnet~~ Veset i ~~utvandringsprotokollene~~.		== Brødrene Bergstogo ==
			Gunleik Gunnulvsson Bergstogo tok over sørgården i 1858, og broren hans Jon tok over «mellomgården». Gunleik hadde bytta til seg Veset med Såheimgården, og satt igjen med 400 riksdaler og ble dermed en ganske velholden mann i Tinn-målestokk. De eldre bygningene som fortsatt finnes på sørgården ble sannsynligvis oppført på denne tiden, både kårbolig og låve er sannsynligvis fra 1860-tallet. Deler av stabburet er fra 1700-tallet. Det har sannsynligvis vært rammet av brann og blitt gjenoppbygd.

			Brødrene Bergstogo kom fra [[Tuddal]] og var kjente [[Rosemaling\|rosemalere]] som reiste rundt i sitt virke. Gunleik ble regnet som en av Telemarks dyktigste rosemalere, og malte stoga på Haugsvoll i Svartdal. Jon skal blant annet ha hatt flere arbeidsferder til [[Hardanger]]. Kontakten over [[Hardangervidda]] med «hardingene» var utbredt på denne tida. Det var driftefart på vidda, flere faste marked og handelsplasser, og gamle tråkk og slep forbandt de to sidene av fjellet sammen.

			Det er lite i dag som vitner om at to dyktige rosemalere bodde på Veset. Jon utvandret etter hvert til Amerika, mens Gunleik omkom på fjellet. Gunnulv Gunleikson Veset, sønnen til Gunleik, tok da over. Først bodde han på mellomgården, som etter hvert ble slått sammen med sørgården.

			Jon Torsteinsson Myrefiken, læreren i bygda, flytta til nordgården i 1870. Husmannsgutten skal i tillegg til å være lærer ha vært en dyktig skimaker som tok bestillinger fra ungdommen i bygda. Jons datter Astrid giftet seg med nabogutten Halvor fra [[Vemork]], og de tok over driften i 1877. Jon Myrefiken døde i 1908, 84 år gammel. Astrid døde noen år før sin far, og Halvor ble enkemann med to sønner. Gunnulv tok da over eierskapet også av nordgården, og satt dermed med hele Veseteiendommen.

			== Norsk Hydro ==
			Da [[Norsk Hydro]] etablerte [[Vemork kraftverk\|Vemork kraftstasjon]] og Rjukan Salpeterfabrikk ble alle eiendommene i dalen kjøpt opp av selskapet og stifteren [[Sam Eyde]], også eiendommene på Veset. Det ble etablert anleggsveier, høyspentledninger og etter hvert gassledninger gjennom grenda. Gunnulv og hans nærmeste familie flyttet til [[Sandsvær]] i [[Kongsberg]].

	Da [[Norsk Hydro]] etablerte [[Vemork kraftverk\|Vemork kraftstasjon]] og Rjukan Salpeterfabrikk ble alle eiendommene i dalen kjøpt opp av selskapet og stifteren [[Sam Eyde]], også eiendommene på Veset. Eieren Gunnulv Veset og hans nærmeste familie flyttet til [[Sandsvær]] i [[Kongsberg]]. Noen av slekta ble likevel igjen og fortsatte gårdsdriften, der driverne måtte leie gårdene av selskapet. Beboerne førte opp "leilænding" som yrke både i folketellingen for 1910 og 1920.		Noen av slekta ble likevel igjen og fortsatte gårdsdriften, der driverne måtte leie gårdene av selskapet. Beboerne førte opp "leilænding" som yrke både i folketellingen for 1910 og 1920. I etterkrigstiden fikk driverne av eiendommene etter hvert anledning til å kjøpe bygninger og fem mål fra selskapet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Berghei: Info om Cappelen

2026-03-19T12:34:32Z

Info om Cappelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2026 kl. 12:34
Linje 6:		Linje 6:
	På Veset skal det ifølge [[Tinn soga]] lenge ha fantes en gammel sagahåndskrift fra senmiddelalderen. Den var skrevet med fraktur (munkeskrift), og ‘brevsynte’ bygdefolk kunne «studre seg igjennom han», så den må sannsynligvis ha vært skrevet på norsk. Håndskriften ble kalt for «Vesetfuggen», og skal ha inneholdt lokale stedssagn og folkeeventyr, som sagnet om Mari og Maristigen. «Fugg» betyr bunt/bundel/samling. Vesetfuggen forsvant en gang på 1800-tallet.		På Veset skal det ifølge [[Tinn soga]] lenge ha fantes en gammel sagahåndskrift fra senmiddelalderen. Den var skrevet med fraktur (munkeskrift), og ‘brevsynte’ bygdefolk kunne «studre seg igjennom han», så den må sannsynligvis ha vært skrevet på norsk. Håndskriften ble kalt for «Vesetfuggen», og skal ha inneholdt lokale stedssagn og folkeeventyr, som sagnet om Mari og Maristigen. «Fugg» betyr bunt/bundel/samling. Vesetfuggen forsvant en gang på 1800-tallet.

	Søndre Veset var på et tidspunkt en del av [[Gimsøy kloster\|Gimsøygodset]] eid av [[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] i [[Skien]]. Cappelen eide en periode store skogeiendommer i Tinn.		Søndre Veset var på et tidspunkt en del av [[Gimsøy kloster\|Gimsøygodset]] eid av [[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] i [[Skien]]. Cappelen eide en periode store skogeiendommer i Øvre Telemark, rundt 130 gårds- og bruksnummer i Tinn, Gransherad og Lisleherad (Notodden).

	På midten av 1800-tallet var det stor [[Utvandringen til Nord-Amerika\|utvandring fra Tinn til Amerika]], og en finner en tyvetalls utvandrere med etternavnet Veset i utvandringsprotokollene.		På midten av 1800-tallet var det stor [[Utvandringen til Nord-Amerika\|utvandring fra Tinn til Amerika]], og en finner en tyvetalls utvandrere med etternavnet Veset i utvandringsprotokollene.

Berghei: Informasjon om Vesetfuggen, en håndskrift fra mellomalderen.

2026-03-19T12:25:21Z

Informasjon om Vesetfuggen, en håndskrift fra mellomalderen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2026 kl. 12:25
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:13052 Vestfjorddalen - no-nb digifoto 20160412 00120 bldsa EYDE 5 07B 009.jpg\|alt=Bilde fra Vemorksporet på Rjukanbanen, mellom Rjukan og Vemork. Veset til høyre i bildet. Fotograf: Anders Beer Wilse.\|miniatyr\|Bilde fra Vemorksporet på [[Rjukanbanen]], mellom [[Rjukan]] og [[Vemork kraftverk\|Vemork]]. Veset til høyre i bildet. Fotograf: [[Anders Beer Wilse]].]]		[[Fil:13052 Vestfjorddalen - no-nb digifoto 20160412 00120 bldsa EYDE 5 07B 009.jpg\|alt=Bilde fra Vemorksporet på Rjukanbanen, mellom Rjukan og Vemork. Veset til høyre i bildet. Fotograf: Anders Beer Wilse.\|miniatyr\|Bilde fra Vemorksporet på [[Rjukanbanen]], mellom [[Rjukan]] og [[Vemork kraftverk\|Vemork]]. Veset til høyre i bildet. Fotograf: [[Anders Beer Wilse]].]]
	'''[[Veset (Tinn)\|Veset]]''' er ei grend i Øvre [[Vestfjorddalen (Tinn)\|Vestfjorddalen]] i [[Tinn kommune]]. ~~I sine erindringer «En tinndøl ser tilbake» skriver [[Halvor Sondresen Haddeland]]: «Veset har så vidt jeg vet, vært et offersted~~ i ~~hedensk tid~~.»<ref>~~Haddeland~~, ~~Halvor S.~~ (~~1965~~)~~: En tinndøl ser tilbake : beretninger fra et eventyrlig liv i en brytningstid i Norge~~</ref> ~~Dette gjenspeiles i navnet, som trolig stammer fra~~ det ~~norrøne ordet ''vé'' (hellig). Den opprinnelige gården ble trolig ryddet og bosatt i mellomalderen, men kan ha vært i bruk også tidligere som seter eller slåttemark~~.		'''[[Veset (Tinn)\|Veset]]''' er ei grend i Øvre [[Vestfjorddalen (Tinn)\|Vestfjorddalen]] i [[Tinn kommune]]. Den gamle storgården ble delt i Nordre og Søndre Veset allerede på 1600-tallet.<ref>Einung, E: Tinn soga bd 2 (1942)</ref> I dag er det ett aktivt gårdsbruk med konsesjon på Veset.

	~~Gården ble delt~~ i ~~Nordre og Søndre Veset allerede på 1600-tallet~~.<ref>~~Einung~~, ~~E: Tinn soga bd 2~~ (~~1942~~)</ref> En rekke husmannsplasser og sætre på fjellet har også vært tilknyttet Vesetgårdene. ~~I dag er~~ det ~~ett aktivt gårdsbruk~~ med ~~konsesjon~~ på ~~Veset~~.		I sine erindringer «En tinndøl ser tilbake» skriver [[Halvor Sondresen Haddeland]]: «Veset har så vidt jeg vet, vært et offersted i hedensk tid.»<ref>Haddeland, Halvor S. (1965): En tinndøl ser tilbake : beretninger fra et eventyrlig liv i en brytningstid i Norge</ref> Dette gjenspeiles i navnet, som trolig stammer fra det norrøne ordet ''vé'' (hellig). Den opprinnelige gården ble trolig ryddet og bosatt i mellomalderen, men kan ha vært i bruk også tidligere som seter eller slåttemark. En rekke husmannsplasser og sætre på fjellet har også historisk vært tilknyttet Vesetgårdene.

			På Veset skal det ifølge [[Tinn soga]] lenge ha fantes en gammel sagahåndskrift fra senmiddelalderen. Den var skrevet med fraktur (munkeskrift), og ‘brevsynte’ bygdefolk kunne «studre seg igjennom han», så den må sannsynligvis ha vært skrevet på norsk. Håndskriften ble kalt for «Vesetfuggen», og skal ha inneholdt lokale stedssagn og folkeeventyr, som sagnet om Mari og Maristigen. «Fugg» betyr bunt/bundel/samling. Vesetfuggen forsvant en gang på 1800-tallet.

	Søndre Veset var på et tidspunkt en del av [[Gimsøy kloster\|Gimsøygodset]] eid av [[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] i [[Skien]]. Cappelen eide en periode store skogeiendommer i Tinn.		Søndre Veset var på et tidspunkt en del av [[Gimsøy kloster\|Gimsøygodset]] eid av [[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] i [[Skien]]. Cappelen eide en periode store skogeiendommer i Tinn.

Berghei: Utfyllende informasjon.

2026-03-19T12:18:14Z

Utfyllende informasjon.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2026 kl. 12:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Veset (Tinn)\|Veset]]''' er ei grend i Øvre [[Vestfjorddalen (Tinn)\|Vestfjorddalen]] i [[Tinn kommune]]. Den opprinnelige gården ble trolig ryddet i mellomalderen, og ble delt i Nordre og Søndre Veset på 1600-tallet.<ref>Einung, E: Tinn soga bd 2 (1942)</ref> I dag er det ett aktivt gårdsbruk med konsesjon på Veset.		[[Fil:13052 Vestfjorddalen - no-nb digifoto 20160412 00120 bldsa EYDE 5 07B 009.jpg\|alt=Bilde fra Vemorksporet på Rjukanbanen, mellom Rjukan og Vemork. Veset til høyre i bildet. Fotograf: Anders Beer Wilse.\|miniatyr\|Bilde fra Vemorksporet på [[Rjukanbanen]], mellom [[Rjukan]] og [[Vemork kraftverk\|Vemork]]. Veset til høyre i bildet. Fotograf: [[Anders Beer Wilse]].]]
			'''[[Veset (Tinn)\|Veset]]''' er ei grend i Øvre [[Vestfjorddalen (Tinn)\|Vestfjorddalen]] i [[Tinn kommune]]. I sine erindringer «En tinndøl ser tilbake» skriver [[Halvor Sondresen Haddeland]]: «Veset har så vidt jeg vet, vært et offersted i hedensk tid.»<ref>Haddeland, Halvor S. (1965): En tinndøl ser tilbake : beretninger fra et eventyrlig liv i en brytningstid i Norge</ref> Dette gjenspeiles i navnet, som trolig stammer fra det norrøne ordet ''vé'' (hellig). Den opprinnelige gården ble trolig ryddet og bosatt i mellomalderen, men kan ha vært i bruk også tidligere som seter eller slåttemark.

			Gården ble delt i Nordre og Søndre Veset allerede på 1600-tallet.<ref>Einung, E: Tinn soga bd 2 (1942)</ref> En rekke husmannsplasser og sætre på fjellet har også vært tilknyttet Vesetgårdene. I dag er det ett aktivt gårdsbruk med konsesjon på Veset.

			Søndre Veset var på et tidspunkt en del av [[Gimsøy kloster\|Gimsøygodset]] eid av [[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] i [[Skien]]. Cappelen eide en periode store skogeiendommer i Tinn.

			På midten av 1800-tallet var det stor [[Utvandringen til Nord-Amerika\|utvandring fra Tinn til Amerika]], og en finner en tyvetalls utvandrere med etternavnet Veset i utvandringsprotokollene.

			Da [[Norsk Hydro]] etablerte [[Vemork kraftverk\|Vemork kraftstasjon]] og Rjukan Salpeterfabrikk ble alle eiendommene i dalen kjøpt opp av selskapet og stifteren [[Sam Eyde]], også eiendommene på Veset. Eieren Gunnulv Veset og hans nærmeste familie flyttet til [[Sandsvær]] i [[Kongsberg]]. Noen av slekta ble likevel igjen og fortsatte gårdsdriften, der driverne måtte leie gårdene av selskapet. Beboerne førte opp "leilænding" som yrke både i folketellingen for 1910 og 1920.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Henrikom på 19. feb. 2026 kl. 14:08

2026-02-19T14:08:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 14:08
Linje 5:		Linje 5:
	[[Kategori:Tinn kommune]]		[[Kategori:Tinn kommune]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
			{{artikkelkoord\|59.87888\|N\|8.5211\|Ø}}

Siri Iversen: lenke på oppslagsordet og kategorier

2026-02-16T09:27:16Z

lenke på oppslagsordet og kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 09:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''Veset''' er ei grend i Øvre [[Vestfjorddalen (Tinn)\|Vestfjorddalen]] i [[Tinn kommune]]. Den opprinnelige gården ble trolig ryddet i mellomalderen, og ble delt i Nordre og Søndre Veset på 1600-tallet.<ref>Einung, E: Tinn soga bd 2 (1942)</ref> I dag er det ett aktivt gårdsbruk med konsesjon på Veset.		'''[[Veset (Tinn)\|Veset]]''' er ei grend i Øvre [[Vestfjorddalen (Tinn)\|Vestfjorddalen]] i [[Tinn kommune]]. Den opprinnelige gården ble trolig ryddet i mellomalderen, og ble delt i Nordre og Søndre Veset på 1600-tallet.<ref>Einung, E: Tinn soga bd 2 (1942)</ref> I dag er det ett aktivt gårdsbruk med konsesjon på Veset.

	=== Kilder ===		== Kilder ==
			<references />
			[[Kategori:Tinn kommune]]
			[[Kategori:Grender og bygdelag]]