Vesle-Auen - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:53:59Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:53
Linje 16:		Linje 16:

	{{Kulturminneløypa}}		{{Kulturminneløypa}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Enebakk kommune]]		[[Kategori:Enebakk kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Kallrustad på 14. sep. 2015 kl. 11:18

2015-09-14T11:18:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2015 kl. 11:18
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Vesleauen.jpg\|Vesle-Auen (Enebakk historielag)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vesleauen.jpg\|Vesle-Auen.\|[[Enebakk historielag]]}}
	'''[[Vesle-Auen]]''' i [[Enebakk kommune\|Enebakk]] var opprinnelig [[prestebolsgods]] fra [[1316]], bispegods i [[1396]]. Vesle-Auen ble ryddet som bruk før år [[800]] etter Kristus. Sisteleddet i ordet Aui er ''-vin'', som betyr «naturlig gressgang». Denne målbruksformen av ordet ''-vin'' ble ikke brukt etter/bortfalt allerede i [[vikingtiden]]. Auen ble i år 1050 – 1350 delt i 2 bruk. Etter [[svartedauen]] ble Vestre Auen nedlagt og Østre Auen ble bruket.		'''[[Vesle-Auen]]''' i [[Enebakk kommune\|Enebakk]] var opprinnelig [[prestebolsgods]] fra [[1316]], bispegods i [[1396]]. Vesle-Auen ble ryddet som bruk før år [[800]] etter Kristus. Sisteleddet i ordet Aui er ''-vin'', som betyr «naturlig gressgang». Denne målbruksformen av ordet ''-vin'' ble ikke brukt etter/bortfalt allerede i [[vikingtiden]]. Auen ble i år 1050 – 1350 delt i 2 bruk. Etter [[svartedauen]] ble Vestre Auen nedlagt og Østre Auen ble bruket.

Cnyborg: korr

2014-09-30T07:05:21Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2014 kl. 07:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Vesleauen.jpg\|Vesle-Auen (Enebakk historielag)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vesleauen.jpg\|Vesle-Auen (Enebakk historielag)}}
	'''[[Vesle-Auen]]''' i [[Enebakk kommune\|Enebakk]] var opprinnelig [[prestebolsgods]] fra [[1316]], bispegods i [[1396]]. Vesle-Auen ble ryddet som bruk før år [[800]] etter Kristus. Sisteleddet i ordet Aui betyr ~~vin = naturlig gressgang~~. Denne målbruksformen av ordet vin ble ikke brukt etter/bortfalt allerede i [[vikingtiden]]. Auen ble i år 1050 – 1350 delt i 2 bruk. Etter ~~Svartedauen~~ ble Vestre Auen nedlagt og Østre Auen ble bruket.		'''[[Vesle-Auen]]''' i [[Enebakk kommune\|Enebakk]] var opprinnelig [[prestebolsgods]] fra [[1316]], bispegods i [[1396]]. Vesle-Auen ble ryddet som bruk før år [[800]] etter Kristus. Sisteleddet i ordet Aui er ''-vin'', som betyr «naturlig gressgang». Denne målbruksformen av ordet ''-vin'' ble ikke brukt etter/bortfalt allerede i [[vikingtiden]]. Auen ble i år 1050 – 1350 delt i 2 bruk. Etter [[svartedauen]] ble Vestre Auen nedlagt og Østre Auen ble bruket.
	På [[1600-tallet]] ble Vestre Auen bygd opp igjen og fikk nå navnet Vesle-Auen. Østre Auen fikk navnet Store-Auen. Vesle-Auen var prestebolsgods alt i 1316 og ble bispegods i 1396. På 1500-tallet ble gården krongods. Ca midt på 1600-tallet eide trelasthandler [[Christen Eskildsen]] garden, og han innlemmet den senere i Flatebygodset. Vesle-Auen ble kjøpt i 1840 av Johan Hansen Ovind, og siden har garden vært i slektens eie ~~her~~ på Flateby.</onlyinclude>
			På [[1600-tallet]] ble Vestre Auen bygd opp igjen og fikk nå navnet Vesle-Auen. Østre Auen fikk navnet Store-Auen. Vesle-Auen var prestebolsgods alt i 1316 og ble bispegods i 1396. På 1500-tallet ble gården krongods. Ca. midt på 1600-tallet eide trelasthandler [[Christen Eskildsen]] garden, og han innlemmet den senere i [[Flatebygodset]]. Vesle-Auen ble kjøpt i 1840 av Johan Hansen Ovind, og siden har garden vært i slektens eie på Flateby.</onlyinclude>

	== Hus ==		== Hus ==
	Bygningen på Vesle-Auen er antakelig oppført i fransk stil. Det er ~~vanskelig å finne lignende byggestil/bygninger~~ i England ~~på den tiden~~, ~~og i Norge hørte hustypen ikke hjemme~~.		Bygningen på Vesle-Auen er antakelig oppført i fransk stil. Det er en hustype som ikke er kjent i Norge tidligere. I England finner man heller ikke slike bygninger, hvilket betyr at det trolig er fransk inspirasjon som ligger bak.

	Bygningen er oppført i murstein med bordsyning både utvendig og innvendig. Opprinnelig har den antakelig stått uten syning. Murstein er lagt inn i reisverket. Bygningen er litt ombygget idet kjøkkeninngangen til huset i den senere tid er flyttet fra sydsiden av huset til østsiden.		Bygningen er oppført i murstein med bordsyning både utvendig og innvendig. Opprinnelig har den antakelig stått uten syning. Murstein er lagt inn i reisverket. Bygningen er litt ombygget idet kjøkkeninngangen til huset i den senere tid er flyttet fra sydsiden av huset til østsiden.
Linje 10:		Linje 11:
	Under hele huset er det lagt 4 tommer tykke malmfuruplanker. To av dørene innvendig stammer fra et av husene på Flatebygodset og har spesielle smijernsgangjern.		Under hele huset er det lagt 4 tommer tykke malmfuruplanker. To av dørene innvendig stammer fra et av husene på Flatebygodset og har spesielle smijernsgangjern.

	Bygningen var antagelig under løpet av sin tid påtenkt som skolehus for Collets ~~sin~~ bruksskole, men dette ble det ikke noe av. Alderen på huset strides det om, men det er antagelig bygget rundt 1800, mest sannsynlig mellom 1802 og 1807.		Bygningen var antagelig under løpet av sin tid påtenkt som skolehus for Collets bruksskole, men dette ble det ikke noe av. Alderen på huset strides det om, men det er antagelig bygget rundt 1800, mest sannsynlig mellom 1802 og 1807.

	Stabburet ble ca. 1800. Stallen og fjøset som er revet i den senere tid, var bygget ca. 1780.		Stabburet ble oppført ca. 1800. Stallen og fjøset som er revet i den senere tid, var bygget ca. 1780.

	{{Kulturminneløypa}}		{{Kulturminneløypa}}

Cnyborg på 19. sep. 2014 kl. 06:50

2014-09-19T06:50:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2014 kl. 06:50
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Enebakk kommune]]		[[Kategori:Enebakk kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	~~[[Kategori:Kulturminneløypa]]~~

Kallrustad på 18. sep. 2014 kl. 09:24

2014-09-18T09:24:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2014 kl. 09:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Vesleauen.jpg\|Vesle-Auen (Enebakk historielag)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vesleauen.jpg\|Vesle-Auen (Enebakk historielag)}}
	'''[[Vesle-Auen]]''' i [[Enebakk kommune\|Enebakk]] var opprinnelig [[prestebolsgods]] fra [[1316]], ~~Bispegods~~ i [[1396]]. Vesle-Auen ble ryddet som bruk før år [[800]] etter Kristus. Sisteleddet i ordet Aui betyr vin = naturlig gressgang. Denne målbruksformen av ordet vin ble ikke brukt etter/bortfalt allerede i [[vikingtiden]]. Auen ble i år 1050 – 1350 delt i 2 bruk. Etter Svartedauen ble Vestre Auen nedlagt og Østre Auen ble bruket.		'''[[Vesle-Auen]]''' i [[Enebakk kommune\|Enebakk]] var opprinnelig [[prestebolsgods]] fra [[1316]], bispegods i [[1396]]. Vesle-Auen ble ryddet som bruk før år [[800]] etter Kristus. Sisteleddet i ordet Aui betyr vin = naturlig gressgang. Denne målbruksformen av ordet vin ble ikke brukt etter/bortfalt allerede i [[vikingtiden]]. Auen ble i år 1050 – 1350 delt i 2 bruk. Etter Svartedauen ble Vestre Auen nedlagt og Østre Auen ble bruket.
	På [[1600-tallet]] ble Vestre Auen bygd opp igjen og fikk nå navnet Vesle-Auen. Østre Auen fikk navnet Store-Auen. Vesle-Auen var prestebolsgods alt i 1316 og ble bispegods i 1396. På 1500-tallet ble gården krongods. Ca midt på 1600-tallet eide trelasthandler [[Christen Eskildsen]] garden, og han innlemmet den senere i Flatebygodset. Vesle-Auen ble kjøpt i 1840 av Johan Hansen Ovind, og siden har garden vært i slektens eie her på Flateby.</onlyinclude>		På [[1600-tallet]] ble Vestre Auen bygd opp igjen og fikk nå navnet Vesle-Auen. Østre Auen fikk navnet Store-Auen. Vesle-Auen var prestebolsgods alt i 1316 og ble bispegods i 1396. På 1500-tallet ble gården krongods. Ca midt på 1600-tallet eide trelasthandler [[Christen Eskildsen]] garden, og han innlemmet den senere i Flatebygodset. Vesle-Auen ble kjøpt i 1840 av Johan Hansen Ovind, og siden har garden vært i slektens eie her på Flateby.</onlyinclude>

Kallrustad: formatering

2014-09-18T09:23:57Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2014 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Vesleauen.jpg\|Vesle-Auen (Enebakk historielag)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vesleauen.jpg\|Vesle-Auen (Enebakk historielag)}}
	[[Vesle-Auen]] var opprinnelig [[prestebolsgods]] fra [[1316]], Bispegods i [[1396]]. Vesle-Auen ble ryddet som bruk før år [[800]] etter Kristus. Sisteleddet i ordet Aui betyr vin = naturlig gressgang. Denne målbruksformen av ordet vin ble ikke brukt etter/bortfalt allerede i vikingtiden. Auen ble i år 1050 – 1350 delt i 2 bruk. Etter Svartedauen ble Vestre Auen nedlagt og Østre Auen ble bruket.		'''[[Vesle-Auen]]''' i [[Enebakk kommune\|Enebakk]] var opprinnelig [[prestebolsgods]] fra [[1316]], Bispegods i [[1396]]. Vesle-Auen ble ryddet som bruk før år [[800]] etter Kristus. Sisteleddet i ordet Aui betyr vin = naturlig gressgang. Denne målbruksformen av ordet vin ble ikke brukt etter/bortfalt allerede i [[vikingtiden]]. Auen ble i år 1050 – 1350 delt i 2 bruk. Etter Svartedauen ble Vestre Auen nedlagt og Østre Auen ble bruket.
	På [[1600-tallet]] ble Vestre Auen bygd opp igjen og fikk nå navnet Vesle-Auen. Østre Auen fikk navnet Store-Auen. Vesle-Auen var ~~Prestebolsgods~~ alt i 1316 og ble ~~Bispegods~~ i 1396. På 1500-tallet ble gården ~~Kronegods~~. Ca midt på 1600-tallet eide trelasthandler [[Christen Eskildsen]] garden og han innlemmet den senere i Flatebygodset..</onlyinclude>		På [[1600-tallet]] ble Vestre Auen bygd opp igjen og fikk nå navnet Vesle-Auen. Østre Auen fikk navnet Store-Auen. Vesle-Auen var prestebolsgods alt i 1316 og ble bispegods i 1396. På 1500-tallet ble gården krongods. Ca midt på 1600-tallet eide trelasthandler [[Christen Eskildsen]] garden, og han innlemmet den senere i Flatebygodset. Vesle-Auen ble kjøpt i 1840 av Johan Hansen Ovind, og siden har garden vært i slektens eie her på Flateby.</onlyinclude>

	Bygningen~~: Bygningen her~~ på Vesle-Auen er ~~ant.~~ oppført i fransk stil. Det er vanskelig å finne lignende byggestil/bygninger i England på den tiden og i Norge hørte hustypen ikke hjemme.		== Hus ==
			Bygningen på Vesle-Auen er antakelig oppført i fransk stil. Det er vanskelig å finne lignende byggestil/bygninger i England på den tiden, og i Norge hørte hustypen ikke hjemme.

	Bygningen er oppført i murstein med bordsyning både utvendig og innvendig. Opprinnelig har den ~~antagelig~~ stått uten syning. Murstein er lagt inn i reisverket. Bygningen er litt ombygget idet kjøkkeninngangen til huset i den senere tid er flyttet fra sydsiden av huset til østsiden.		Bygningen er oppført i murstein med bordsyning både utvendig og innvendig. Opprinnelig har den antakelig stått uten syning. Murstein er lagt inn i reisverket. Bygningen er litt ombygget idet kjøkkeninngangen til huset i den senere tid er flyttet fra sydsiden av huset til østsiden.

	Under hele huset er det lagt 4 tommer tykke malmfuruplanker. 2 av dørene innvendig stammer fra et av husene på Flatebygodset og har spesielle smijernsgangjern.		Under hele huset er det lagt 4 tommer tykke malmfuruplanker. To av dørene innvendig stammer fra et av husene på Flatebygodset og har spesielle smijernsgangjern.

	Bygningen var antagelig under løpet av sin tid påtenkt som skolehus for Collets sin bruksskole, men dette ble det ikke noe av. Alderen på huset strides det om, men det er antagelig bygget rundt 1800, mest sannsynlig mellom 1802 - 1807.		Bygningen var antagelig under løpet av sin tid påtenkt som skolehus for Collets sin bruksskole, men dette ble det ikke noe av. Alderen på huset strides det om, men det er antagelig bygget rundt 1800, mest sannsynlig mellom 1802 og 1807.

	Stabburet~~: Bygget~~ ca 1800. Stallen og fjøset som er revet i den senere tid, var bygget ca 1780.		Stabburet ble ca. 1800. Stallen og fjøset som er revet i den senere tid, var bygget ca. 1780.

	~~Vesle-Aui ble kjøpt i 1840 av Johan Hansen Ovind og siden har garden vært i slektens eie her på Flateby~~.

	{{Kulturminneløypa}}		{{Kulturminneløypa}}

	[[Kategori:Enebakk kommune]]		[[Kategori:Enebakk kommune]]
			[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Kulturminneløypa]]		[[Kategori:Kulturminneløypa]]

Cnyborg på 27. des. 2013 kl. 11:34

2013-12-27T11:34:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2013 kl. 11:34
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~Vesleauen.jpg~~\|thumb~~\|Vesle-Auen (Enebakk historielag)]]		<onlyinclude>{{thumb\|Vesleauen.jpg\|Vesle-Auen (Enebakk historielag)}}
	[[Vesle-Auen]] var opprinnelig [[prestebolsgods]] fra [[1316]], Bispegods i [[1396]]. Vesle-Auen ble ryddet som bruk før år [[800]] etter Kristus. Sisteleddet i ordet Aui betyr vin = naturlig gressgang. Denne målbruksformen av ordet vin ble ikke brukt etter/bortfalt allerede i vikingtiden. Auen ble i år 1050 – 1350 delt i 2 bruk. Etter Svartedauen ble Vestre Auen nedlagt og Østre Auen ble bruket.		[[Vesle-Auen]] var opprinnelig [[prestebolsgods]] fra [[1316]], Bispegods i [[1396]]. Vesle-Auen ble ryddet som bruk før år [[800]] etter Kristus. Sisteleddet i ordet Aui betyr vin = naturlig gressgang. Denne målbruksformen av ordet vin ble ikke brukt etter/bortfalt allerede i vikingtiden. Auen ble i år 1050 – 1350 delt i 2 bruk. Etter Svartedauen ble Vestre Auen nedlagt og Østre Auen ble bruket.
	På [[1600-tallet]] ble Vestre Auen bygd opp igjen og fikk nå navnet Vesle-Auen. Østre Auen fikk navnet Store-Auen. Vesle-Auen var Prestebolsgods alt i 1316 og ble Bispegods i 1396. På 1500-tallet ble gården Kronegods. Ca midt på 1600-tallet eide trelasthandler [[Christen Eskildsen]] garden og han innlemmet den senere i Flatebygodset..</onlyinclude>		På [[1600-tallet]] ble Vestre Auen bygd opp igjen og fikk nå navnet Vesle-Auen. Østre Auen fikk navnet Store-Auen. Vesle-Auen var Prestebolsgods alt i 1316 og ble Bispegods i 1396. På 1500-tallet ble gården Kronegods. Ca midt på 1600-tallet eide trelasthandler [[Christen Eskildsen]] garden og han innlemmet den senere i Flatebygodset..</onlyinclude>

Cnyborg på 11. des. 2013 kl. 09:35

2013-12-11T09:35:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2013 kl. 09:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Bilde:Vesleauen.jpg\|thumb\|Vesle-Auen (Enebakk historielag)]]		<onlyinclude>[[Bilde:Vesleauen.jpg\|thumb\|Vesle-Auen (Enebakk historielag)]]
	[[Vesle-Auen]] var opprinnelig ~~Prestebolsgods~~ fra [[1316]], Bispegods i [[1396]]. Vesle-Auen ble ryddet som bruk før år [[800]] etter Kristus. Sisteleddet i ordet Aui betyr vin = naturlig gressgang. Denne målbruksformen av ordet vin ble ikke brukt etter/bortfalt allerede i vikingtiden. Auen ble i år 1050 – 1350 delt i 2 bruk. Etter Svartedauen ble Vestre Auen nedlagt og Østre Auen ble bruket.		[[Vesle-Auen]] var opprinnelig [[prestebolsgods]] fra [[1316]], Bispegods i [[1396]]. Vesle-Auen ble ryddet som bruk før år [[800]] etter Kristus. Sisteleddet i ordet Aui betyr vin = naturlig gressgang. Denne målbruksformen av ordet vin ble ikke brukt etter/bortfalt allerede i vikingtiden. Auen ble i år 1050 – 1350 delt i 2 bruk. Etter Svartedauen ble Vestre Auen nedlagt og Østre Auen ble bruket.
	På [[1600-tallet]] ble Vestre Auen bygd opp igjen og fikk nå navnet Vesle-Auen. Østre Auen fikk navnet Store-Auen. Vesle-Auen var Prestebolsgods alt i 1316 og ble Bispegods i 1396. På 1500-tallet ble gården Kronegods. Ca midt på 1600-tallet eide trelasthandler [[Christen Eskildsen]] garden og han innlemmet den senere i Flatebygodset..</onlyinclude>		På [[1600-tallet]] ble Vestre Auen bygd opp igjen og fikk nå navnet Vesle-Auen. Østre Auen fikk navnet Store-Auen. Vesle-Auen var Prestebolsgods alt i 1316 og ble Bispegods i 1396. På 1500-tallet ble gården Kronegods. Ca midt på 1600-tallet eide trelasthandler [[Christen Eskildsen]] garden og han innlemmet den senere i Flatebygodset..</onlyinclude>

Aslak Kittelsen: mal

2012-03-02T12:48:00Z

mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2012 kl. 12:48
Linje 14:		Linje 14:

	Vesle-Aui ble kjøpt i 1840 av Johan Hansen Ovind og siden har garden vært i slektens eie her på Flateby.		Vesle-Aui ble kjøpt i 1840 av Johan Hansen Ovind og siden har garden vært i slektens eie her på Flateby.

			{{Kulturminneløypa}}

	[[Kategori:Enebakk kommune]]		[[Kategori:Enebakk kommune]]
	[[Kategori:Kulturminneløypa]]		[[Kategori:Kulturminneløypa]]

Aslak Kittelsen: litt formatering

2012-02-17T14:33:17Z

litt formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2012 kl. 14:33
Linje 1:		Linje 1:
	~~Opprinnelig Prestebolsgods fra 1316, Bispegods i 1396~~		<onlyinclude>[[Bilde:Vesleauen.jpg\|thumb\|Vesle-Auen (Enebakk historielag)]]
	<onlyinclude>[[Bilde:Vesleauen.jpg\|thumb\|Vesle-Auen (Enebakk ~~hitorielag~~)]]		[[Vesle-Auen]] var opprinnelig Prestebolsgods fra [[1316]], Bispegods i [[1396]]. Vesle-Auen ble ryddet som bruk før år [[800]] etter Kristus. Sisteleddet i ordet Aui betyr vin = naturlig gressgang. Denne målbruksformen av ordet vin ble ikke brukt etter/bortfalt allerede i vikingtiden. Auen ble i år 1050 – 1350 delt i 2 bruk. Etter Svartedauen ble Vestre Auen nedlagt og Østre Auen ble bruket.
	[[Vesle-Auen]] ble ryddet som bruk før år 800 etter Kristus. Sisteleddet i ordet Aui betyr vin = naturlig gressgang. Denne målbruksformen av ordet vin ble ikke brukt etter/bortfalt allerede i vikingtiden. Auen ble i år 1050 – 1350 delt i 2 bruk. Etter Svartedauen ble Vestre Auen nedlagt og Østre Auen ble bruket.
	På [[1600-tallet]] ble Vestre Auen bygd opp igjen og fikk nå navnet Vesle-Auen. Østre Auen fikk navnet Store-Auen. Vesle-Auen var Prestebolsgods alt i 1316 og ble Bispegods i 1396. På 1500-tallet ble gården Kronegods. Ca midt på 1600-tallet eide trelasthandler [[Christen Eskildsen]] garden og han innlemmet den senere i Flatebygodset..</onlyinclude>		På [[1600-tallet]] ble Vestre Auen bygd opp igjen og fikk nå navnet Vesle-Auen. Østre Auen fikk navnet Store-Auen. Vesle-Auen var Prestebolsgods alt i 1316 og ble Bispegods i 1396. På 1500-tallet ble gården Kronegods. Ca midt på 1600-tallet eide trelasthandler [[Christen Eskildsen]] garden og han innlemmet den senere i Flatebygodset..</onlyinclude>