Vestre Haugerud (gård i Oslo) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 19. sep. 2025 kl. 13:53

2025-09-19T13:53:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2025 kl. 13:53
Linje 21:		Linje 21:
	}}		}}
	{{thumb\|Vestre Haugerud i Oslo 1938 OB.Z02316.jpg\|Vestre Haugerud\|[[Fritz Holland]]/[[Oslo Museum]]\|1938}}		{{thumb\|Vestre Haugerud i Oslo 1938 OB.Z02316.jpg\|Vestre Haugerud\|[[Fritz Holland]]/[[Oslo Museum]]\|1938}}
	'''[[Vestre Haugerud (gård i Oslo)\|Vestre Haugerud]]''', gnr 51/1, egentlig '''Haugerud''', men kalt Vestre Haugerud for å skille den fra [[Østre Haugerud (~~gård i~~ Oslo)\|Østre Haugerud]] på [[Haugerud (strøk)\|Haugerud]] i [[Bydel Alna]]. Vestre Haugeruds gårdsbygninger ligger i [[Flesåstunet]] 2 på [[Kringsjå (Oslo)\|Kringsjå]] i [[Bydel Nordre Aker\|Nordre Aker]].		'''[[Vestre Haugerud (gård i Oslo)\|Vestre Haugerud]]''', gnr 51/1, egentlig '''Haugerud''', men kalt Vestre Haugerud for å skille den fra [[Østre Haugerud (Oslo gnr. 141)\|Østre Haugerud]] på [[Haugerud (strøk)\|Haugerud]] i [[Bydel Alna]]. Vestre Haugeruds gårdsbygninger ligger i [[Flesåstunet]] 2 på [[Kringsjå (Oslo)\|Kringsjå]] i [[Bydel Nordre Aker\|Nordre Aker]].

	Gården ble ryddet i [[middelalderen]] og er første gang nevnt i den adelige fru Gjertruds testament fra 1307, tante til [[Pål Eiriksson merkesmann]]. I følge [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca 1390 eide [[Domkapitel\|Domkapitlet]] og [[Leksikon:Kantor\|kantoriet]] i Oslo andeler i gården. Fra [[Leksikon:Jordebok\|jordebøkene]] på 1570-tallet kommer det fram at gården var eid av [[Hovedøya kloster]] og ble [[krongods]] etter [[reformasjonen]]. I skjøte av 1. mai 1662 ble solgt den til borgermester i Christiania, [[Nils Lauritssøn]].		Gården ble ryddet i [[middelalderen]] og er første gang nevnt i den adelige fru Gjertruds testament fra 1307, tante til [[Pål Eiriksson merkesmann]]. I følge [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca 1390 eide [[Domkapitel\|Domkapitlet]] og [[Leksikon:Kantor\|kantoriet]] i Oslo andeler i gården. Fra [[Leksikon:Jordebok\|jordebøkene]] på 1570-tallet kommer det fram at gården var eid av [[Hovedøya kloster]] og ble [[krongods]] etter [[reformasjonen]]. I skjøte av 1. mai 1662 ble solgt den til borgermester i Christiania, [[Nils Lauritssøn]].

PaulVIF på 24. apr. 2025 kl. 08:51

2025-04-24T08:51:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 08:51
Linje 27:		Linje 27:
	Senere var gården eid av [[Niels Toller den eldre]] (1592–1642) og [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Hausmanns enke [[Karen Toller]] solgte denne til [[Haagen Halvorsen Blinderen]] på [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)\|Nedre Blindern]] i skjøte fra 11. juni 1734. Gården gikk over til hans sønn [[Halvor Blinderen]] og var i hans eie fram til han døde i 1804.		Senere var gården eid av [[Niels Toller den eldre]] (1592–1642) og [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Hausmanns enke [[Karen Toller]] solgte denne til [[Haagen Halvorsen Blinderen]] på [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)\|Nedre Blindern]] i skjøte fra 11. juni 1734. Gården gikk over til hans sønn [[Halvor Blinderen]] og var i hans eie fram til han døde i 1804.

	[[John Brandt]] (1807–1890) var eier fra 1835 til sin død i 1890, og har fått [[John Brandts vei (Oslo)\|en vei oppkalt etter seg]] i strøket. Brandt sørget for ny hovedbygning i [[sveitserstil]] og [[stabbur]] i 1845. Brandt etablerte også [[Haugerud teglverk]] nede ved [[Sognsvannsbekken]]. I hans tid ble den kommunale fastskolen [[Haugerud skole (Kringsjå)\|Haugerud skole]] anlagt i 1860 på gårdens grunn, ved krysset med gårdsveien og Sognsveien. Skolen var i drift til 1905.		[[John Brandt]] (1807–1890) var eier fra 1835 til sin død i 1890, og har fått [[John Brandts vei (Oslo)\|en vei oppkalt etter seg]] i strøket. Brandt sørget for ny hovedbygning i [[sveitserstil]] og [[stabbur]] i 1845. Brandt etablerte også [[Haugerud teglverk]] nede ved [[Sognsvannsbekken]]. I hans tid ble den kommunale fastskolen [[Haugerud skole (Kringsjå)\|Haugerud skole]] anlagt i 1860 på gårdens grunn, ved krysset med gårdsveien og [[Sognsveien (Oslo)\|Sognsveien]]. Skolen var i drift til 1905.

	Under [[andre verdenskrig]] ble store deler av jordene og utmark, tilsammen 55 dekar dyrket mark og fem dekar skog mellom [[Sognsvannsbanen]] og [[Sognsvannsbekken]] benyttet til den store [[Sognsvannsleiren]] fra mars 1944. Etter krigen ble gårdene forpaktet bort, først til [[Gaustad (gård i Oslo)\|Gaustad]], deretter til [[Bygdøy kongsgård]].		Under [[andre verdenskrig]] ble store deler av jordene og utmark, tilsammen 55 dekar dyrket mark og fem dekar skog mellom [[Sognsvannsbanen]] og [[Sognsvannsbekken]] benyttet til den store [[Sognsvannsleiren]] fra mars 1944. Etter krigen ble gårdene forpaktet bort, først til [[Gaustad (gård i Oslo)\|Gaustad]], deretter til [[Bygdøy kongsgård]].

PaulVIF på 24. apr. 2025 kl. 08:51

2025-04-24T08:51:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 08:51
Linje 27:		Linje 27:
	Senere var gården eid av [[Niels Toller den eldre]] (1592–1642) og [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Hausmanns enke [[Karen Toller]] solgte denne til [[Haagen Halvorsen Blinderen]] på [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)\|Nedre Blindern]] i skjøte fra 11. juni 1734. Gården gikk over til hans sønn [[Halvor Blinderen]] og var i hans eie fram til han døde i 1804.		Senere var gården eid av [[Niels Toller den eldre]] (1592–1642) og [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Hausmanns enke [[Karen Toller]] solgte denne til [[Haagen Halvorsen Blinderen]] på [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)\|Nedre Blindern]] i skjøte fra 11. juni 1734. Gården gikk over til hans sønn [[Halvor Blinderen]] og var i hans eie fram til han døde i 1804.

	[[John Brandt]] (1807–1890) var eier fra 1835 til sin død i 1890, og har fått [[John Brandts vei (Oslo)\|en vei oppkalt etter seg]] i strøket. Brandt sørget for ny hovedbygning i [[sveitserstil]] og [[stabbur]] i 1845. Brandt etablerte også [[Haugerud teglverk]] nede ved [[Sognsvannsbekken]].		[[John Brandt]] (1807–1890) var eier fra 1835 til sin død i 1890, og har fått [[John Brandts vei (Oslo)\|en vei oppkalt etter seg]] i strøket. Brandt sørget for ny hovedbygning i [[sveitserstil]] og [[stabbur]] i 1845. Brandt etablerte også [[Haugerud teglverk]] nede ved [[Sognsvannsbekken]]. I hans tid ble den kommunale fastskolen [[Haugerud skole (Kringsjå)\|Haugerud skole]] anlagt i 1860 på gårdens grunn, ved krysset med gårdsveien og Sognsveien. Skolen var i drift til 1905.

	Under [[andre verdenskrig]] ble store deler av jordene og utmark, tilsammen 55 dekar dyrket mark og fem dekar skog mellom [[Sognsvannsbanen]] og [[Sognsvannsbekken]] benyttet til den store [[Sognsvannsleiren]] fra mars 1944. Etter krigen ble gårdene forpaktet bort, først til [[Gaustad (gård i Oslo)\|Gaustad]], deretter til [[Bygdøy kongsgård]].		Under [[andre verdenskrig]] ble store deler av jordene og utmark, tilsammen 55 dekar dyrket mark og fem dekar skog mellom [[Sognsvannsbanen]] og [[Sognsvannsbekken]] benyttet til den store [[Sognsvannsleiren]] fra mars 1944. Etter krigen ble gårdene forpaktet bort, først til [[Gaustad (gård i Oslo)\|Gaustad]], deretter til [[Bygdøy kongsgård]].

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

2024-10-16T13:00:34Z

Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:00
Linje 35:		Linje 35:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Haugerud_gård_(Vestre) Haugerud gård (Vestre)] i ''[[Oslo byleksikon]]		* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Haugerud_gård_(Vestre) Haugerud gård (Vestre)] i ''[[Oslo byleksikon]]
	* {{~~Akersgårder 1947~~}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}
	* {{kulturminne\|165066}}		* {{kulturminne\|165066}}

PaulVIF på 30. mar. 2023 kl. 13:47

2023-03-30T13:47:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 13:47
Linje 25:		Linje 25:
	Gården ble ryddet i [[middelalderen]] og er første gang nevnt i den adelige fru Gjertruds testament fra 1307, tante til [[Pål Eiriksson merkesmann]]. I følge [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca 1390 eide [[Domkapitel\|Domkapitlet]] og [[Leksikon:Kantor\|kantoriet]] i Oslo andeler i gården. Fra [[Leksikon:Jordebok\|jordebøkene]] på 1570-tallet kommer det fram at gården var eid av [[Hovedøya kloster]] og ble [[krongods]] etter [[reformasjonen]]. I skjøte av 1. mai 1662 ble solgt den til borgermester i Christiania, [[Nils Lauritssøn]].		Gården ble ryddet i [[middelalderen]] og er første gang nevnt i den adelige fru Gjertruds testament fra 1307, tante til [[Pål Eiriksson merkesmann]]. I følge [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca 1390 eide [[Domkapitel\|Domkapitlet]] og [[Leksikon:Kantor\|kantoriet]] i Oslo andeler i gården. Fra [[Leksikon:Jordebok\|jordebøkene]] på 1570-tallet kommer det fram at gården var eid av [[Hovedøya kloster]] og ble [[krongods]] etter [[reformasjonen]]. I skjøte av 1. mai 1662 ble solgt den til borgermester i Christiania, [[Nils Lauritssøn]].

	Senere var gården eid av [[Niels Toller den eldre]] (1592–1642) og [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Hausmanns enke [[Karen Toller]] solgte denne til [[Haagen Halvorsen Blinderen]] på [[Nedre Blindern]] i skjøte fra 11. juni 1734. Gården gikk over til hans sønn [[Halvor Blinderen]] og var i hans eie fram til han døde i 1804.		Senere var gården eid av [[Niels Toller den eldre]] (1592–1642) og [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Hausmanns enke [[Karen Toller]] solgte denne til [[Haagen Halvorsen Blinderen]] på [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)\|Nedre Blindern]] i skjøte fra 11. juni 1734. Gården gikk over til hans sønn [[Halvor Blinderen]] og var i hans eie fram til han døde i 1804.

	[[John Brandt]] (1807–1890) var eier fra 1835 til sin død i 1890, og har fått [[John Brandts vei (Oslo)\|en vei oppkalt etter seg]] i strøket. Brandt sørget for ny hovedbygning i [[sveitserstil]] og [[stabbur]] i 1845. Brandt etablerte også [[Haugerud teglverk]] nede ved [[Sognsvannsbekken]].		[[John Brandt]] (1807–1890) var eier fra 1835 til sin død i 1890, og har fått [[John Brandts vei (Oslo)\|en vei oppkalt etter seg]] i strøket. Brandt sørget for ny hovedbygning i [[sveitserstil]] og [[stabbur]] i 1845. Brandt etablerte også [[Haugerud teglverk]] nede ved [[Sognsvannsbekken]].

MortenHV: noen opplysninger, om teglverk helt andre steder, hører hjemme i en biografi om eieren

2021-04-09T09:18:01Z

noen opplysninger, om teglverk helt andre steder, hører hjemme i en biografi om eieren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2021 kl. 09:18
Linje 25:		Linje 25:
	Gården ble ryddet i [[middelalderen]] og er første gang nevnt i den adelige fru Gjertruds testament fra 1307, tante til [[Pål Eiriksson merkesmann]]. I følge [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca 1390 eide [[Domkapitel\|Domkapitlet]] og [[Leksikon:Kantor\|kantoriet]] i Oslo andeler i gården. Fra [[Leksikon:Jordebok\|jordebøkene]] på 1570-tallet kommer det fram at gården var eid av [[Hovedøya kloster]] og ble [[krongods]] etter [[reformasjonen]]. I skjøte av 1. mai 1662 ble solgt den til borgermester i Christiania, [[Nils Lauritssøn]].		Gården ble ryddet i [[middelalderen]] og er første gang nevnt i den adelige fru Gjertruds testament fra 1307, tante til [[Pål Eiriksson merkesmann]]. I følge [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca 1390 eide [[Domkapitel\|Domkapitlet]] og [[Leksikon:Kantor\|kantoriet]] i Oslo andeler i gården. Fra [[Leksikon:Jordebok\|jordebøkene]] på 1570-tallet kommer det fram at gården var eid av [[Hovedøya kloster]] og ble [[krongods]] etter [[reformasjonen]]. I skjøte av 1. mai 1662 ble solgt den til borgermester i Christiania, [[Nils Lauritssøn]].

	Senere var gården eid av [[Niels Toller den eldre]] (1592–1642) og [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Hausmanns enke [[Karen Toller]] solgte denne til Haagen Halvorsen Blinderen på [[Nedre Blindern]] i skjøte fra 11. juni 1734. Gården gikk over til hans sønn [[Halvor Blinderen]] og var i hans ~~eide~~ fram til ~~hans død~~ i 1804.		Senere var gården eid av [[Niels Toller den eldre]] (1592–1642) og [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Hausmanns enke [[Karen Toller]] solgte denne til [[Haagen Halvorsen Blinderen]] på [[Nedre Blindern]] i skjøte fra 11. juni 1734. Gården gikk over til hans sønn [[Halvor Blinderen]] og var i hans eie fram til han døde i 1804.

	~~I årene 1835 til 1890 av~~ John Brandt (1807–1890) var eier fra 1835 til sin død i 1890, og har fått [[John Brandts vei (Oslo)\|en vei oppkalt etter seg]] i strøket.		[[John Brandt]] (1807–1890) var eier fra 1835 til sin død i 1890, og har fått [[John Brandts vei (Oslo)\|en vei oppkalt etter seg]] i strøket. Brandt sørget for ny hovedbygning i [[sveitserstil]] og [[stabbur]] i 1845. Brandt etablerte også [[Haugerud teglverk]] nede ved [[Sognsvannsbekken]].

	~~Brandt sørget for ny hovedbygning i~~ [[~~sveitserstil~~]] og [[~~stabbur~~]] ~~i 1845. Brandt drev også~~ [[~~Haugerud teglverk~~]] ~~nede ved~~ [[~~Sognsvannsbekken~~]], ~~han drev også teglverket~~ [[~~Risverket~~]] ~~(fra 1857) og~~ [[~~Bislet teglverk~~]].		Under [[andre verdenskrig]] ble store deler av jordene og utmark, tilsammen 55 dekar dyrket mark og fem dekar skog mellom [[Sognsvannsbanen]] og [[Sognsvannsbekken]] benyttet til den store [[Sognsvannsleiren]] fra mars 1944. Etter krigen ble gårdene forpaktet bort, først til [[Gaustad (gård i Oslo)\|Gaustad]], deretter til [[Bygdøy kongsgård]].

	~~Under [[andre verdenskrig]] ble store deler av jordene og utmark~~, ~~tilsammen 55 dekar dyrket mark~~ og ~~fem dekar skog mellom [[Sognsvannsbanen]] og [[Sognsvannsbekken]] benyttet til den store [[Sognsvannsleiren]] fra mars 1944~~. ~~Etter krigen ble gårdene forpaktet bort, først~~ til ~~Gaustad, deretter til [[Bygdøy kongsgård]]~~.		Hovedbygningen, som har grunnmur antatt fra 1640 og stabburet ble vernet 16. juni 1999 i henhold til Plan- og bygningsloven. Våningshuset er bygget om med leiligheter og driftsbygningen i nordenden av tunet er erstattet av en moderne boligblokk. Bygningene er plassert slik at de dannet et gårdstun.

	Våningshuset bygget om med leiligheter og driftsbygningen i nordenden av tunet er erstattet av en moderne boligblokk. Bygningene er plassert slik at de dannet et gårdstun.

	~~Hovedbygningen, som har grunnmur antatt fra 1640 og stabburet ble vernet 16. juni 1999 i henhold til Plan- og bygningsloven~~.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: korr

2021-04-07T16:27:57Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2021 kl. 16:27
Linje 35:		Linje 35:
	Våningshuset bygget om med leiligheter og driftsbygningen i nordenden av tunet er erstattet av en moderne boligblokk. Bygningene er plassert slik at de dannet et gårdstun.		Våningshuset bygget om med leiligheter og driftsbygningen i nordenden av tunet er erstattet av en moderne boligblokk. Bygningene er plassert slik at de dannet et gårdstun.

	Hovedbygningen, som har grunnmur antatt fra 1640 og stabburet ble ~~vervet~~ 16. juni 1999 i henhold til Plan- og ~~bygningsløoven~~.		Hovedbygningen, som har grunnmur antatt fra 1640 og stabburet ble vernet 16. juni 1999 i henhold til Plan- og bygningsloven.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 7. apr. 2021 kl. 16:27

2021-04-07T16:27:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2021 kl. 16:27
Linje 29:		Linje 29:
	I årene 1835 til 1890 av John Brandt (1807–1890) var eier fra 1835 til sin død i 1890, og har fått [[John Brandts vei (Oslo)\|en vei oppkalt etter seg]] i strøket.		I årene 1835 til 1890 av John Brandt (1807–1890) var eier fra 1835 til sin død i 1890, og har fått [[John Brandts vei (Oslo)\|en vei oppkalt etter seg]] i strøket.

	Brandt sørget for ny hovedbygning i [[sveitserstil]] og [[stabbur]] i 1845. Brandt drev også teglverk nede ved [[Sognsvannsbekken]], han drev også teglverket [[Risverket]] (fra 1857) og [[Bislet teglverk]].		Brandt sørget for ny hovedbygning i [[sveitserstil]] og [[stabbur]] i 1845. Brandt drev også [[Haugerud teglverk]] nede ved [[Sognsvannsbekken]], han drev også teglverket [[Risverket]] (fra 1857) og [[Bislet teglverk]].

	Under [[andre verdenskrig]] ble store deler av jordene og utmark, tilsammen 55 dekar dyrket mark og fem dekar skog mellom [[Sognsvannsbanen]] og [[Sognsvannsbekken]] benyttet til den store [[Sognsvannsleiren]] fra mars 1944. Etter krigen ble gårdene forpaktet bort, først til Gaustad, deretter til [[Bygdøy kongsgård]].		Under [[andre verdenskrig]] ble store deler av jordene og utmark, tilsammen 55 dekar dyrket mark og fem dekar skog mellom [[Sognsvannsbanen]] og [[Sognsvannsbekken]] benyttet til den store [[Sognsvannsleiren]] fra mars 1944. Etter krigen ble gårdene forpaktet bort, først til Gaustad, deretter til [[Bygdøy kongsgård]].

PaulVIF på 26. nov. 2019 kl. 16:00

2019-11-26T16:00:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2019 kl. 16:00
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Vestre Haugerud (gård i Oslo)\|Vestre Haugerud]]''', gnr 51/1, egentlig '''Haugerud''', men kalt Vestre Haugerud for å skille den fra [[Østre Haugerud (gård i Oslo)\|Østre Haugerud]] på [[Haugerud (strøk)\|Haugerud]] i [[Bydel Alna]]. Vestre Haugeruds gårdsbygninger ligger i [[Flesåstunet]] 2 på [[Kringsjå (Oslo)\|Kringsjå]] i [[Bydel Nordre Aker\|Nordre Aker]].		'''[[Vestre Haugerud (gård i Oslo)\|Vestre Haugerud]]''', gnr 51/1, egentlig '''Haugerud''', men kalt Vestre Haugerud for å skille den fra [[Østre Haugerud (gård i Oslo)\|Østre Haugerud]] på [[Haugerud (strøk)\|Haugerud]] i [[Bydel Alna]]. Vestre Haugeruds gårdsbygninger ligger i [[Flesåstunet]] 2 på [[Kringsjå (Oslo)\|Kringsjå]] i [[Bydel Nordre Aker\|Nordre Aker]].

	Gården ble ryddet i [[middelalderen]] og er første gang nevnt i den adelige fru Gjertruds testament fra 1307, tante til [[Pål Eiriksson merkesmann]]. ~~Gården~~ var ~~klostergods bl. a. under~~ [[Hovedøya kloster]] og [[krongods]] etter [[reformasjonen]] ~~til~~ 1662 ~~da den~~ ble solgt til borgermester i Christiania, [[Nils Lauritssøn]]. Senere eid av [[Niels Toller den eldre]] (1592–1642)~~, [[Karen Toller]]~~ og [[Caspar Hermann von Hausmann]]. ~~Lagt under~~ [[Nedre Blindern]] fra 1734 ~~fram~~ til ~~1804 da eieren~~ [[Halvor Blinderen]] ~~døde~~. I årene 1835 til 1890 av John Brandt (1807–1890) var eier fra 1835 til sin død i 1890, og har fått[[John Brandts vei (Oslo)\|en vei oppkalt etter seg]] i strøket.		Gården ble ryddet i [[middelalderen]] og er første gang nevnt i den adelige fru Gjertruds testament fra 1307, tante til [[Pål Eiriksson merkesmann]]. I følge [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca 1390 eide [[Domkapitel\|Domkapitlet]] og [[Leksikon:Kantor\|kantoriet]] i Oslo andeler i gården. Fra [[Leksikon:Jordebok\|jordebøkene]] på 1570-tallet kommer det fram at gården var eid av [[Hovedøya kloster]] og ble [[krongods]] etter [[reformasjonen]]. I skjøte av 1. mai 1662 ble solgt den til borgermester i Christiania, [[Nils Lauritssøn]].

			Senere var gården eid av [[Niels Toller den eldre]] (1592–1642) og [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Hausmanns enke [[Karen Toller]] solgte denne til Haagen Halvorsen Blinderen på [[Nedre Blindern]] i skjøte fra 11. juni 1734. Gården gikk over til hans sønn [[Halvor Blinderen]] og var i hans eide fram til hans død i 1804.

			I årene 1835 til 1890 av John Brandt (1807–1890) var eier fra 1835 til sin død i 1890, og har fått [[John Brandts vei (Oslo)\|en vei oppkalt etter seg]] i strøket.

	Brandt sørget for ny hovedbygning i [[sveitserstil]] og [[stabbur]] i 1845. Brandt drev også teglverk nede ved [[Sognsvannsbekken]], han drev også teglverket [[Risverket]] (fra 1857) og [[Bislet teglverk]].		Brandt sørget for ny hovedbygning i [[sveitserstil]] og [[stabbur]] i 1845. Brandt drev også teglverk nede ved [[Sognsvannsbekken]], han drev også teglverket [[Risverket]] (fra 1857) og [[Bislet teglverk]].

PaulVIF på 26. nov. 2019 kl. 15:43

2019-11-26T15:43:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2019 kl. 15:43
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Vestre Haugerud (gård i Oslo)\|Vestre Haugerud]]''', gnr 51/1, egentlig '''Haugerud''', men kalt Vestre Haugerud for å skille den fra [[Østre Haugerud (gård i Oslo)\|Østre Haugerud]] på [[Haugerud (strøk)\|Haugerud]] i [[Bydel Alna]]. Vestre Haugeruds gårdsbygninger ligger i [[Flesåstunet]] 2 på [[Kringsjå (Oslo)\|Kringsjå]] i [[Bydel Nordre Aker\|Nordre Aker]].		'''[[Vestre Haugerud (gård i Oslo)\|Vestre Haugerud]]''', gnr 51/1, egentlig '''Haugerud''', men kalt Vestre Haugerud for å skille den fra [[Østre Haugerud (gård i Oslo)\|Østre Haugerud]] på [[Haugerud (strøk)\|Haugerud]] i [[Bydel Alna]]. Vestre Haugeruds gårdsbygninger ligger i [[Flesåstunet]] 2 på [[Kringsjå (Oslo)\|Kringsjå]] i [[Bydel Nordre Aker\|Nordre Aker]].

	Gården ble ryddet i [[middelalderen]] og er første gang nevnt i den adelige fru Gjertruds testament fra 1307, tante til [[Pål Eiriksson merkesmann]]. Gården var klostergods bl. a. under [[Hovedøya kloster]] og [[krongods]] etter [[reformasjonen]] til 1662 da den ble solgt til borgermester i Christiania, [[Nils Lauritssøn]]. Senere eid av [[Niels Toller den eldre]] (1592–1642) og [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Lagt under [[Nedre Blindern]] fra 1734 fram til 1804 da eieren [[Halvor Blinderen]] døde. I årene 1835 til 1890 av John Brandt (1807–1890) var eier fra 1835 til sin død i 1890, og har fått[[John Brandts vei (Oslo)\|en vei oppkalt etter seg]] i strøket.		Gården ble ryddet i [[middelalderen]] og er første gang nevnt i den adelige fru Gjertruds testament fra 1307, tante til [[Pål Eiriksson merkesmann]]. Gården var klostergods bl. a. under [[Hovedøya kloster]] og [[krongods]] etter [[reformasjonen]] til 1662 da den ble solgt til borgermester i Christiania, [[Nils Lauritssøn]]. Senere eid av [[Niels Toller den eldre]] (1592–1642), [[Karen Toller]] og [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Lagt under [[Nedre Blindern]] fra 1734 fram til 1804 da eieren [[Halvor Blinderen]] døde. I årene 1835 til 1890 av John Brandt (1807–1890) var eier fra 1835 til sin død i 1890, og har fått[[John Brandts vei (Oslo)\|en vei oppkalt etter seg]] i strøket.

	Brandt sørget for ny hovedbygning i [[sveitserstil]] og [[stabbur]] i 1845. Brandt drev også teglverk nede ved [[Sognsvannsbekken]], han drev også teglverket [[Risverket]] (fra 1857) og [[Bislet teglverk]].		Brandt sørget for ny hovedbygning i [[sveitserstil]] og [[stabbur]] i 1845. Brandt drev også teglverk nede ved [[Sognsvannsbekken]], han drev også teglverket [[Risverket]] (fra 1857) og [[Bislet teglverk]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 08:51
Linje 27:		Linje 27:
	Senere var gården eid av [[Niels Toller den eldre]] (1592–1642) og [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Hausmanns enke [[Karen Toller]] solgte denne til [[Haagen Halvorsen Blinderen]] på [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)\|Nedre Blindern]] i skjøte fra 11. juni 1734. Gården gikk over til hans sønn [[Halvor Blinderen]] og var i hans eie fram til han døde i 1804.		Senere var gården eid av [[Niels Toller den eldre]] (1592–1642) og [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Hausmanns enke [[Karen Toller]] solgte denne til [[Haagen Halvorsen Blinderen]] på [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)\|Nedre Blindern]] i skjøte fra 11. juni 1734. Gården gikk over til hans sønn [[Halvor Blinderen]] og var i hans eie fram til han døde i 1804.

	[[John Brandt]] (1807–1890) var eier fra 1835 til sin død i 1890, og har fått [[John Brandts vei (Oslo)\|en vei oppkalt etter seg]] i strøket. Brandt sørget for ny hovedbygning i [[sveitserstil]] og [[stabbur]] i 1845. Brandt etablerte også [[Haugerud teglverk]] nede ved [[Sognsvannsbekken]]. I hans tid ble den kommunale fastskolen [[Haugerud skole (Kringsjå)\|Haugerud skole]] anlagt i 1860 på gårdens grunn, ved krysset med gårdsveien og Sognsveien. Skolen var i drift til 1905.		[[John Brandt]] (1807–1890) var eier fra 1835 til sin død i 1890, og har fått [[John Brandts vei (Oslo)\|en vei oppkalt etter seg]] i strøket. Brandt sørget for ny hovedbygning i [[sveitserstil]] og [[stabbur]] i 1845. Brandt etablerte også [[Haugerud teglverk]] nede ved [[Sognsvannsbekken]]. I hans tid ble den kommunale fastskolen [[Haugerud skole (Kringsjå)\|Haugerud skole]] anlagt i 1860 på gårdens grunn, ved krysset med gårdsveien og [[Sognsveien (Oslo)\|Sognsveien]]. Skolen var i drift til 1905.

	Under [[andre verdenskrig]] ble store deler av jordene og utmark, tilsammen 55 dekar dyrket mark og fem dekar skog mellom [[Sognsvannsbanen]] og [[Sognsvannsbekken]] benyttet til den store [[Sognsvannsleiren]] fra mars 1944. Etter krigen ble gårdene forpaktet bort, først til [[Gaustad (gård i Oslo)\|Gaustad]], deretter til [[Bygdøy kongsgård]].		Under [[andre verdenskrig]] ble store deler av jordene og utmark, tilsammen 55 dekar dyrket mark og fem dekar skog mellom [[Sognsvannsbanen]] og [[Sognsvannsbekken]] benyttet til den store [[Sognsvannsleiren]] fra mars 1944. Etter krigen ble gårdene forpaktet bort, først til [[Gaustad (gård i Oslo)\|Gaustad]], deretter til [[Bygdøy kongsgård]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 08:51
Linje 27:		Linje 27:
	Senere var gården eid av [[Niels Toller den eldre]] (1592–1642) og [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Hausmanns enke [[Karen Toller]] solgte denne til [[Haagen Halvorsen Blinderen]] på [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)\|Nedre Blindern]] i skjøte fra 11. juni 1734. Gården gikk over til hans sønn [[Halvor Blinderen]] og var i hans eie fram til han døde i 1804.		Senere var gården eid av [[Niels Toller den eldre]] (1592–1642) og [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Hausmanns enke [[Karen Toller]] solgte denne til [[Haagen Halvorsen Blinderen]] på [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)\|Nedre Blindern]] i skjøte fra 11. juni 1734. Gården gikk over til hans sønn [[Halvor Blinderen]] og var i hans eie fram til han døde i 1804.

	[[John Brandt]] (1807–1890) var eier fra 1835 til sin død i 1890, og har fått [[John Brandts vei (Oslo)\|en vei oppkalt etter seg]] i strøket. Brandt sørget for ny hovedbygning i [[sveitserstil]] og [[stabbur]] i 1845. Brandt etablerte også [[Haugerud teglverk]] nede ved [[Sognsvannsbekken]].		[[John Brandt]] (1807–1890) var eier fra 1835 til sin død i 1890, og har fått [[John Brandts vei (Oslo)\|en vei oppkalt etter seg]] i strøket. Brandt sørget for ny hovedbygning i [[sveitserstil]] og [[stabbur]] i 1845. Brandt etablerte også [[Haugerud teglverk]] nede ved [[Sognsvannsbekken]]. I hans tid ble den kommunale fastskolen [[Haugerud skole (Kringsjå)\|Haugerud skole]] anlagt i 1860 på gårdens grunn, ved krysset med gårdsveien og Sognsveien. Skolen var i drift til 1905.

	Under [[andre verdenskrig]] ble store deler av jordene og utmark, tilsammen 55 dekar dyrket mark og fem dekar skog mellom [[Sognsvannsbanen]] og [[Sognsvannsbekken]] benyttet til den store [[Sognsvannsleiren]] fra mars 1944. Etter krigen ble gårdene forpaktet bort, først til [[Gaustad (gård i Oslo)\|Gaustad]], deretter til [[Bygdøy kongsgård]].		Under [[andre verdenskrig]] ble store deler av jordene og utmark, tilsammen 55 dekar dyrket mark og fem dekar skog mellom [[Sognsvannsbanen]] og [[Sognsvannsbekken]] benyttet til den store [[Sognsvannsleiren]] fra mars 1944. Etter krigen ble gårdene forpaktet bort, først til [[Gaustad (gård i Oslo)\|Gaustad]], deretter til [[Bygdøy kongsgård]].