Vestre Haugom (Kongsvinger gnr. 74/23) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 10. jun. 2025 kl. 15:27

2025-06-10T15:27:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 15:27
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}
	{{thumb\|Nyhus (Haugom v.) gnr. 74.23 Kongsvinger kart 1807.jpg\|Vestre Haugom navngitt som Nyhus på kart fra 1807. I sør ligger [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]], og i øst [[Østre Haugom (Kongsvinger gnr. 77/8)\|Mellem (Østre Haugom)]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}		{{thumb\|Nyhus (Haugom v.) gnr. 74.23 Kongsvinger kart 1807.jpg\|Vestre Haugom navngitt som Nyhus på kart fra 1807. I sør ligger [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]], og i øst [[Østre Haugom (Kongsvinger gnr. 77/8)\|Mellem (Østre Haugom)]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}
	'''[[Vestre Haugom (Kongsvinger gnr. 74/23)\|Vestre Haugom]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Ramsøien på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte [[Tørmoen skole\|Tørmoen skolekrets]].		'''[[Vestre Haugom (Kongsvinger gnr. 74/23)\|Vestre Haugom]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Ramsøien (Kongsvinger gnr. 74)\|Ramsøien]] på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte [[Tørmoen skole\|Tørmoen skolekrets]].

	Plassen ligger på nordsiden av Odalsvegen og ~~300 meter~~ vest for Agnåa. Skrivemåten av navnet tyder på at dette er en gammel plass. Interessant er at på kart fra år 1800 er den benevnt Nyhuus, så kanskje indikerer det at det har stått gamle bygninger her. I perioden 1790 fram til rundt 1820, omtales plassen som Nyhus, og deretter som (vestre) Haugom.		Plassen ligger på nordsiden av [[Odalsvegen]] og 0,3 km vest for Agnåa. Skrivemåten av navnet tyder på at dette er en gammel plass. Interessant er at på kart fra år 1800 er den benevnt Nyhuus, så kanskje indikerer det at det har stått gamle bygninger her. I perioden 1790 fram til rundt 1820, omtales plassen som Nyhus, og deretter som (vestre) Haugom.

	Nils Kristoffersen var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Nyhus under Ramsøien ved tellingen i 1801. Han var 64 år, og i sitt andre ekteskap etter at han i 1791 ble gift med Marie Olsdatter. Hun var 35 år ved tellingen, og de bodde sammen med de tre barna, Eli 8 år, Halvor 4 år og Anne 1 år. På plassen finnes dette året også et [[Innerst\|innerstpar]]. Ole Halvorsen på 67 år, og han bodde sammen med kona Anne Halvorsdatter på 64 år. Ole dør på plassen i 1811.		Nils Kristoffersen var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Nyhus under Ramsøien ved tellingen i 1801. Han var 64 år, og i sitt andre ekteskap etter at han i 1791 ble gift med Marie Olsdatter. Hun var 35 år ved tellingen, og de bodde sammen med de tre barna, Eli 8 år, Halvor 4 år og Anne 1 år. På plassen finnes dette året også et [[Innerst\|innerstpar]]. Ole Halvorsen på 67 år, og han bodde sammen med kona Anne Halvorsdatter på 64 år. Ole dør på plassen i 1811.

Per tore på 22. apr. 2025 kl. 12:46

2025-04-22T12:46:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 12:46
Linje 14:		Linje 14:
	\|bildetekst = Vestre Haugom med [[Vestby (Kongsvinger gnr. 74/10)\|Vestby]] i bakgrunnen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}		\|bildetekst = Vestre Haugom med [[Vestby (Kongsvinger gnr. 74/10)\|Vestby]] i bakgrunnen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}
	}}		}}
	{{thumb\|Nyhus (Haugom v.) gnr. 74.23 Kongsvinger kart 1807.jpg\|Vestre Haugom navngitt som Nyhus på kart fra 1807. I sør ligger [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]], og i øst [[Haugom ~~østre~~ (Kongsvinger gnr. 77/8)\|Mellem]] (Østre Haugom). [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}		{{thumb\|Nyhus (Haugom v.) gnr. 74.23 Kongsvinger kart 1807.jpg\|Vestre Haugom navngitt som Nyhus på kart fra 1807. I sør ligger [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]], og i øst [[Østre Haugom (Kongsvinger gnr. 77/8)\|Mellem (Østre Haugom)]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}
	'''[[Vestre Haugom (Kongsvinger gnr. 74/23)\|Vestre Haugom]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Ramsøien på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte [[Tørmoen skole\|Tørmoen skolekrets]].		'''[[Vestre Haugom (Kongsvinger gnr. 74/23)\|Vestre Haugom]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Ramsøien på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte [[Tørmoen skole\|Tørmoen skolekrets]].

Per tore: Per tore flyttet siden Haugom vestre (Kongsvinger gnr. 74/23) til Vestre Haugom (Kongsvinger gnr. 74/23): Standardiserer artikkelnavnet

2025-04-22T12:05:34Z

Per tore flyttet siden Haugom vestre (Kongsvinger gnr. 74/23) til Vestre Haugom (Kongsvinger gnr. 74/23): Standardiserer artikkelnavnet

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 12:05

Per tore: Små justeringer.

2025-04-22T12:05:03Z

Små justeringer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 12:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Haugom ~~vestre~~		\| navn = Vestre Haugom
	\| altnavn = Nyhus		\| altnavn = Nyhus
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
Linje 6:		Linje 6:
	\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| sokn = Brandval		\| sokn = Brandval
	\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (~~tidl.~~ [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])		\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (tidligere [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])
	\| utskilt = 1911		\| utskilt = 1911
	\| gnr =		\| gnr = 74/23
	\| bnr = ~~74/23~~		\| bnr =
	\| type = Småbruk (~~tidl.~~ [[husmannsplass]])		\| type = Småbruk (tidligere [[husmannsplass]])
	\| bilde = Haugom vestre gnr. 74.23 Kongsvinger 1962.jpg		\| bilde = Haugom vestre gnr. 74.23 Kongsvinger 1962.jpg
	\|bildetekst = Vestre Haugom med [[Vestby (Kongsvinger gnr. 74/10)\|Vestby]] i bakgrunnen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}		\|bildetekst = Vestre Haugom med [[Vestby (Kongsvinger gnr. 74/10)\|Vestby]] i bakgrunnen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}
	}}		}}
	{{thumb\|Nyhus (Haugom v.) gnr. 74.23 Kongsvinger kart 1807.jpg\|Vestre Haugom navngitt som Nyhus på kart fra 1807. I sør ligger [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]], og i øst [[Haugom østre (Kongsvinger gnr. 77/8)\|Mellem]] (Østre Haugom). [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}		{{thumb\|Nyhus (Haugom v.) gnr. 74.23 Kongsvinger kart 1807.jpg\|Vestre Haugom navngitt som Nyhus på kart fra 1807. I sør ligger [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]], og i øst [[Haugom østre (Kongsvinger gnr. 77/8)\|Mellem]] (Østre Haugom). [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}
	'''[[Haugom ~~vestre~~ (Kongsvinger gnr. 74/23)\|Haugom ~~vestre~~]]''' er en ~~tidligere~~ [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Ramsøien på Brandval vestside i tidligere Brandval kommune ~~og plassen~~ tilhørte Tørmoen skolekrets.		'''[[Vestre Haugom (Kongsvinger gnr. 74/23)\|Vestre Haugom]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Ramsøien på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte [[Tørmoen skole\|Tørmoen skolekrets]].

	Plassen ligger på nordsiden av Odalsvegen og 300 m vest for Agnåa. Skrivemåten av navnet tyder på at dette er en gammel plass. Interessant er at på kart fra år 1800 er den benevnt Nyhuus, så kanskje indikerer det at det har stått gamle bygninger her. I perioden 1790 – fram til rundt 1820, omtales plassen som Nyhus, og deretter som (vestre) Haugom.		Plassen ligger på nordsiden av Odalsvegen og 300 meter vest for Agnåa. Skrivemåten av navnet tyder på at dette er en gammel plass. Interessant er at på kart fra år 1800 er den benevnt Nyhuus, så kanskje indikerer det at det har stått gamle bygninger her. I perioden 1790 fram til rundt 1820, omtales plassen som Nyhus, og deretter som (vestre) Haugom.

	Nils Kristoffersen var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Nyhus under Ramsøien ved tellingen i 1801. Han var 64 år, og i sitt andre ekteskap etter at han i 1791 ble gift med Marie Olsdatter. Hun var 35 år ved tellingen, og de bodde sammen med de tre barna, Eli 8 år, Halvor 4 år og Anne 1 år. På plassen finnes dette året også et [[Innerst\|innerstpar]]. Ole Halvorsen på 67 år, og han bodde sammen med kona Anne Halvorsdatter på 64 år. Ole dør på plassen i 1811.		Nils Kristoffersen var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Nyhus under Ramsøien ved tellingen i 1801. Han var 64 år, og i sitt andre ekteskap etter at han i 1791 ble gift med Marie Olsdatter. Hun var 35 år ved tellingen, og de bodde sammen med de tre barna, Eli 8 år, Halvor 4 år og Anne 1 år. På plassen finnes dette året også et [[Innerst\|innerstpar]]. Ole Halvorsen på 67 år, og han bodde sammen med kona Anne Halvorsdatter på 64 år. Ole dør på plassen i 1811.
Linje 25:		Linje 25:
	Sønnen Halvor Nilsen opplyses å ha opphold på Haugom da han ble konfirmert i 1815 og i 1820 giftet seg med Anne Mikkelsdatter og overtar som husmann her. Anne var tjenestepike på Breen i 1820, men født 1799 i Vang. De fikk flere barn, blant annet Nils i 1821, Olea i 1823, Maren i 1826, Eli i 1828 Anne i 1831 og Ole i 1833. I 1835 døde kona Anne, og Halvor giftet seg på nytt i 1837 med enken Olea Eriksdatter, født 1801 fra plassen [[Vestby (Kongsvinger gnr. 74/10)\|Vestby]]. De fikk Berthe i 1837, Året etter fikk de en gutt som døde bare tre uker gammel. Johanne kom i 1840 og Andrine i 1842. Halvor hadde åtte barn i første og fire i annet ekteskap.		Sønnen Halvor Nilsen opplyses å ha opphold på Haugom da han ble konfirmert i 1815 og i 1820 giftet seg med Anne Mikkelsdatter og overtar som husmann her. Anne var tjenestepike på Breen i 1820, men født 1799 i Vang. De fikk flere barn, blant annet Nils i 1821, Olea i 1823, Maren i 1826, Eli i 1828 Anne i 1831 og Ole i 1833. I 1835 døde kona Anne, og Halvor giftet seg på nytt i 1837 med enken Olea Eriksdatter, født 1801 fra plassen [[Vestby (Kongsvinger gnr. 74/10)\|Vestby]]. De fikk Berthe i 1837, Året etter fikk de en gutt som døde bare tre uker gammel. Johanne kom i 1840 og Andrine i 1842. Halvor hadde åtte barn i første og fire i annet ekteskap.

	Nils Halvorsen, født 1821, ble i 1850 gift med Eli Olsdatter, født 1820 fra Nessæter og de ble husmenn på plassen. De hadde elleve barn da han døde i 1883. Ved folketellingen 1865 bor Nils og kona Eli sammen med barna Halvor 16 år, Andrine 14 år, Ole 11 år, Anne 8 år, Karelius 4 år og Nella 2 år. Halvor Nilsen og Olea Eriksdatter har føderåd. Senere kom Elena i 1867, Arne i 1869 og Gustav i 1871. I 1882 reiser sønnen Karelius til Eau Clair i Wisconsin, USA, mens broren Gunerius like etter overtok som husmann her på Haugom.		Nils Halvorsen, født 1821, ble i 1850 gift med Eli Olsdatter, født 1820 fra Nessæter og de ble husmenn på plassen. De hadde elleve barn da han døde i 1883. Ved folketellingen 1865 bor Nils og kona Eli sammen med barna Halvor 16 år, Andrine 14 år, Ole 11 år, Anne 8 år, Karelius 4 år og Nella 2 år. Halvor Nilsen og Olea Eriksdatter har føderåd. Senere kom Elena i 1867, Arne i 1869 og Gustav i 1871. I 1882 reiser sønnen Karelius til Eau Clair i [[Wisconsin]], USA, mens broren Gunerius like etter overtok som husmann her på Haugom.

	Haugom var en middels stor plass. I 1865 hadde Nils 4 kuer og 5 sauer. Det ble satt 3 [[Tønne\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg, noe [[blandkorn\|blandkorn]] og 1 tønne havre. I tillegg hadde faren Halvor 1 ku og 3 sauer. Han satte 1 tønne poteter, og høstet litt bygg og litt havre. I 1875 drev Nils plassen alene og hadde 4 kuer og 6 sauer. Det ble satt 3½ tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og 1 tønne havre.		Haugom var en middels stor plass. I 1865 hadde Nils 4 kuer og 5 sauer. Det ble satt 3 [[Tønne\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg, noe [[blandkorn\|blandkorn]] og 1 tønne havre. I tillegg hadde faren Halvor 1 ku og 3 sauer. Han satte 1 tønne poteter, og høstet litt bygg og litt havre. I 1875 drev Nils plassen alene og hadde 4 kuer og 6 sauer. Det ble satt 3½ tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og 1 tønne havre.
Linje 42:		Linje 42:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] med bistand fra Per Skogrand, og på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] med bistand fra Per Skogrand, og på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, ~~gardshistorie~~''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, byfdehistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Blandkorn|» til «[[blandkorn|»

2024-09-11T09:28:09Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Blandkorn|» til «[[blandkorn|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:28
Linje 27:		Linje 27:
	Nils Halvorsen, født 1821, ble i 1850 gift med Eli Olsdatter, født 1820 fra Nessæter og de ble husmenn på plassen. De hadde elleve barn da han døde i 1883. Ved folketellingen 1865 bor Nils og kona Eli sammen med barna Halvor 16 år, Andrine 14 år, Ole 11 år, Anne 8 år, Karelius 4 år og Nella 2 år. Halvor Nilsen og Olea Eriksdatter har føderåd. Senere kom Elena i 1867, Arne i 1869 og Gustav i 1871. I 1882 reiser sønnen Karelius til Eau Clair i Wisconsin, USA, mens broren Gunerius like etter overtok som husmann her på Haugom.		Nils Halvorsen, født 1821, ble i 1850 gift med Eli Olsdatter, født 1820 fra Nessæter og de ble husmenn på plassen. De hadde elleve barn da han døde i 1883. Ved folketellingen 1865 bor Nils og kona Eli sammen med barna Halvor 16 år, Andrine 14 år, Ole 11 år, Anne 8 år, Karelius 4 år og Nella 2 år. Halvor Nilsen og Olea Eriksdatter har føderåd. Senere kom Elena i 1867, Arne i 1869 og Gustav i 1871. I 1882 reiser sønnen Karelius til Eau Clair i Wisconsin, USA, mens broren Gunerius like etter overtok som husmann her på Haugom.

	Haugom var en middels stor plass. I 1865 hadde Nils 4 kuer og 5 sauer. Det ble satt 3 [[Tønne\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg, noe [[~~Leksikon:Blandkorn~~\|blandkorn]] og 1 tønne havre. I tillegg hadde faren Halvor 1 ku og 3 sauer. Han satte 1 tønne poteter, og høstet litt bygg og litt havre. I 1875 drev Nils plassen alene og hadde 4 kuer og 6 sauer. Det ble satt 3½ tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og 1 tønne havre.		Haugom var en middels stor plass. I 1865 hadde Nils 4 kuer og 5 sauer. Det ble satt 3 [[Tønne\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg, noe [[blandkorn\|blandkorn]] og 1 tønne havre. I tillegg hadde faren Halvor 1 ku og 3 sauer. Han satte 1 tønne poteter, og høstet litt bygg og litt havre. I 1875 drev Nils plassen alene og hadde 4 kuer og 6 sauer. Det ble satt 3½ tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og 1 tønne havre.

	Gunerius Nilsen født 1857, giftet seg i 1880 med Marie Einarsdatter, født 1854 på plassen Einarsrud. Ved tellingen 1900 bor Gunerius og Marie sammen med seks barn: Emil født i 1881, Nils i 1885, Morten i 1888, Gustav i 1890, Mathilde i 1894 og Marius i 1897. Ved tellingen 1910 opplyses at Gunerius er jordbruker og skogsarbeider og bor sammen med fem barn, medregnet Olivia som ikke var hjemme ved tellingen i 1900. Plassen ble utskilt i 1911, og i 1950 står sønnen Emil som eier.		Gunerius Nilsen født 1857, giftet seg i 1880 med Marie Einarsdatter, født 1854 på plassen Einarsrud. Ved tellingen 1900 bor Gunerius og Marie sammen med seks barn: Emil født i 1881, Nils i 1885, Morten i 1888, Gustav i 1890, Mathilde i 1894 og Marius i 1897. Ved tellingen 1910 opplyses at Gunerius er jordbruker og skogsarbeider og bor sammen med fem barn, medregnet Olivia som ikke var hjemme ved tellingen i 1900. Plassen ble utskilt i 1911, og i 1950 står sønnen Emil som eier.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

2024-05-02T09:00:38Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 09:00
Linje 41:		Linje 41:
	*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]		*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*~~Artikkelen~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] med bistand fra Per Skogrand, og på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] med bistand fra Per Skogrand, og på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.

Per tore på 11. jan. 2022 kl. 09:20

2022-01-11T09:20:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 09:20
Linje 14:		Linje 14:
	\|bildetekst = Vestre Haugom med [[Vestby (Kongsvinger gnr. 74/10)\|Vestby]] i bakgrunnen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}		\|bildetekst = Vestre Haugom med [[Vestby (Kongsvinger gnr. 74/10)\|Vestby]] i bakgrunnen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}
	}}		}}
	{{thumb\|Nyhus (Haugom v.) gnr. 74.23 Kongsvinger kart 1807.jpg\|Vestre Haugom navngitt som Nyhus på kart fra 1807. I sør ligger [[Geiterud (~~Brandval vestside~~)\|Geiterud]], og i øst [[Haugom østre (Kongsvinger gnr. 77/8)\|Mellem]] (Østre Haugom). [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Nyhus (Haugom v.) gnr. 74.23 Kongsvinger kart 1807.jpg\|Vestre Haugom navngitt som Nyhus på kart fra 1807. I sør ligger [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]], og i øst [[Haugom østre (Kongsvinger gnr. 77/8)\|Mellem]] (Østre Haugom). [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}
	'''[[Haugom vestre (Kongsvinger gnr. 74/23)\|Haugom vestre]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Ramsøien på Brandval vestside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.		'''[[Haugom vestre (Kongsvinger gnr. 74/23)\|Haugom vestre]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Ramsøien på Brandval vestside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.

Per tore på 8. jan. 2022 kl. 14:54

2022-01-08T14:54:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2022 kl. 14:54
Linje 12:		Linje 12:
	\| type = Småbruk (tidl. [[husmannsplass]])		\| type = Småbruk (tidl. [[husmannsplass]])
	\| bilde = Haugom vestre gnr. 74.23 Kongsvinger 1962.jpg		\| bilde = Haugom vestre gnr. 74.23 Kongsvinger 1962.jpg
	\|bildetekst = Vestre Haugom med [[Vestby (Kongsvinger gnr 74/10)\|Vestby]] i bakgrunnen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}		\|bildetekst = Vestre Haugom med [[Vestby (Kongsvinger gnr. 74/10)\|Vestby]] i bakgrunnen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}
	}}		}}
	{{thumb\|Nyhus (Haugom v.) gnr. 74.23 Kongsvinger kart 1807.jpg\|Vestre Haugom navngitt som Nyhus på kart fra 1807. I sør ligger [[Geiterud (Brandval vestside)\|Geiterud]], og i øst [[Haugom østre (Kongsvinger gnr. 77/8)\|Mellem]] (Østre Haugom). [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Nyhus (Haugom v.) gnr. 74.23 Kongsvinger kart 1807.jpg\|Vestre Haugom navngitt som Nyhus på kart fra 1807. I sør ligger [[Geiterud (Brandval vestside)\|Geiterud]], og i øst [[Haugom østre (Kongsvinger gnr. 77/8)\|Mellem]] (Østre Haugom). [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

Per tore: Opprettet ny side

2022-01-08T09:03:29Z

Opprettet ny side

Ny side

{{Infoboks gard
| navn = Haugom vestre
| altnavn = Nyhus
| førstnevnt =
| ryddet =
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| sokn = Brandval
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] (tidl. [[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| utskilt = 1911
| gnr =
| bnr = 74/23
| type = Småbruk (tidl. [[husmannsplass]])
| bilde = Haugom vestre gnr. 74.23 Kongsvinger 1962.jpg
|bildetekst = Vestre Haugom med [[Vestby (Kongsvinger gnr 74/10)|Vestby]] i bakgrunnen. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}
}}
{{thumb|Nyhus (Haugom v.) gnr. 74.23 Kongsvinger kart 1807.jpg|Vestre Haugom navngitt som Nyhus på kart fra 1807. I sør ligger [[Geiterud (Brandval vestside)|Geiterud]], og i øst [[Haugom østre (Kongsvinger gnr. 77/8)|Mellem]] (Østre Haugom). [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}}
'''[[Haugom vestre (Kongsvinger gnr. 74/23)|Haugom vestre]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Ramsøien på Brandval vestside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.

Plassen ligger på nordsiden av Odalsvegen og 300 m vest for Agnåa. Skrivemåten av navnet tyder på at dette er en gammel plass. Interessant er at på kart fra år 1800 er den benevnt Nyhuus, så kanskje indikerer det at det har stått gamle bygninger her. I perioden 1790 – fram til rundt 1820, omtales plassen som Nyhus, og deretter som (vestre) Haugom.

Nils Kristoffersen var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] på Nyhus under Ramsøien ved tellingen i 1801. Han var 64 år, og i sitt andre ekteskap etter at han i 1791 ble gift med Marie Olsdatter. Hun var 35 år ved tellingen, og de bodde sammen med de tre barna, Eli 8 år, Halvor 4 år og Anne 1 år. På plassen finnes dette året også et [[Innerst|innerstpar]]. Ole Halvorsen på 67 år, og han bodde sammen med kona Anne Halvorsdatter på 64 år. Ole dør på plassen i 1811.

Nils og Marie mistet et barn under fødselen 1793 og sønnen Ole døde i 1796, bare ett år gammel. I desember 1803 ble en nyfødt gutt døpt Ole. Nils hadde fem barn i sitt første ekteskap. Datteren Anne, født 1800, ble i 1831 gift med Ole Jonsen, født 1802 fra Foseid. Nils døde på plassen i 1805 – 68 år gammel, mens som vist under benyttes Haugom som bosted for andre familiemedlemmer. Blant annet døde enka Marie Olsdatter på Haugom i 1836 – 69 år gammel. Datteren Eli Nilsdatter, født 1792, er tjenestepike på Breen når hun i 1815 giftet seg med soldat på Foss, Nils Gulliksen, født 1792. Når paret året etter får sønnen Gunder er de innerster på Haugom.

Sønnen Halvor Nilsen opplyses å ha opphold på Haugom da han ble konfirmert i 1815 og i 1820 giftet seg med Anne Mikkelsdatter og overtar som husmann her. Anne var tjenestepike på Breen i 1820, men født 1799 i Vang. De fikk flere barn, blant annet Nils i 1821, Olea i 1823, Maren i 1826, Eli i 1828 Anne i 1831 og Ole i 1833. I 1835 døde kona Anne, og Halvor giftet seg på nytt i 1837 med enken Olea Eriksdatter, født 1801 fra plassen [[Vestby (Kongsvinger gnr. 74/10)|Vestby]]. De fikk Berthe i 1837, Året etter fikk de en gutt som døde bare tre uker gammel. Johanne kom i 1840 og Andrine i 1842. Halvor hadde åtte barn i første og fire i annet ekteskap.

Nils Halvorsen, født 1821, ble i 1850 gift med Eli Olsdatter, født 1820 fra Nessæter og de ble husmenn på plassen. De hadde elleve barn da han døde i 1883. Ved folketellingen 1865 bor Nils og kona Eli sammen med barna Halvor 16 år, Andrine 14 år, Ole 11 år, Anne 8 år, Karelius 4 år og Nella 2 år. Halvor Nilsen og Olea Eriksdatter har føderåd. Senere kom Elena i 1867, Arne i 1869 og Gustav i 1871. I 1882 reiser sønnen Karelius til Eau Clair i Wisconsin, USA, mens broren Gunerius like etter overtok som husmann her på Haugom.

Haugom var en middels stor plass. I 1865 hadde Nils 4 kuer og 5 sauer. Det ble satt 3 [[Tønne|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg, noe [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og 1 tønne havre. I tillegg hadde faren Halvor 1 ku og 3 sauer. Han satte 1 tønne poteter, og høstet litt bygg og litt havre. I 1875 drev Nils plassen alene og hadde 4 kuer og 6 sauer. Det ble satt 3½ tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og 1 tønne havre.

Gunerius Nilsen født 1857, giftet seg i 1880 med Marie Einarsdatter, født 1854 på plassen Einarsrud. Ved tellingen 1900 bor Gunerius og Marie sammen med seks barn: Emil født i 1881, Nils i 1885, Morten i 1888, Gustav i 1890, Mathilde i 1894 og Marius i 1897. Ved tellingen 1910 opplyses at Gunerius er jordbruker og skogsarbeider og bor sammen med fem barn, medregnet Olivia som ikke var hjemme ved tellingen i 1900. Plassen ble utskilt i 1911, og i 1950 står sønnen Emil som eier.
{| class="wikitable"
|23
|Haugom vestre
|0 mark 57 øre
|Emil G. Haugom
|}

==Se også==
*[[Husmannsordningen i Tørmoen krets (Brandval vestside)|Husmannsordningen i Tørmoen krets generelt]]
*[[Husmannsplasser på Brandval vestside|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
==Kilder og litteratur==
*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] med bistand fra Per Skogrand, og på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008175|side=4}}.
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448137|side=6}}.

[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Brandval]]
{{Artikkelkoord|60.35105|N|11.95026|Ø}}
{{bm}}