Vestre Helland (Hamarøy gnr. 259/1) - Sideversjonshistorikk

Skalltje: /* Se også */

2024-07-30T20:38:43Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2024 kl. 20:38
Linje 121:		Linje 121:
	== Se også ==		== Se også ==
	*[[Vestre Helland (Hamarøy gnr. 259)]]		*[[Vestre Helland (Hamarøy gnr. 259)]]
			*[[Gruver i Hamarøy]]

	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 09:25

2024-06-13T09:25:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:25
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''[[Vestre Helland (Hamarøy gnr. 259/1)\|Vestre Helland]]''' (gnr. 259/1) er et bruk under [[Vestre Helland (Hamarøy gnr. 259)\|Vestre Helland]] (gnr. 259) i [[Hamarøy kommune]].~~ {{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Helland ([[lulesamisk]]: Ájládde)		\| navn = Vestre Helland ([[lulesamisk]]: Ájládde)
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildestr =		\| bildestr =
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
			'''[[Vestre Helland (Hamarøy gnr. 259/1)\|Vestre Helland]]''' (gnr. 259/1) er et bruk under [[Vestre Helland (Hamarøy gnr. 259)\|Vestre Helland]] (gnr. 259) i [[Hamarøy kommune]].

	== Skyld og bruksnummer ==		== Skyld og bruksnummer ==

Marianne Wiig på 6. jun. 2024 kl. 09:12

2024-06-06T09:12:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 09:12
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	== ~~Skatt~~ og ~~skyld~~ ==		== Skyld og bruksnummer ==
	*Gnr. 259 Bnr. 1 med 4,34 mark i skyld		*Gnr. 259 Bnr. 1 med 4,34 mark i skyld
	*Matr.nr. 140 Lnr. 230, 231a og 231b med 1 daler 2 ort 12 skilling i skyld		*Matr.nr. 140 Lnr. 230, 231a og 231b med 1 daler 2 ort 12 skilling i skyld

Marianne Wiig: lenke

2024-05-23T14:12:37Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 14:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vestre Helland (Hamarøy gnr. 259/1)\|Vestre Helland]]''' (gnr. 259/1) er et bruk under Vestre Helland (gnr. 259) i [[Hamarøy kommune]]. {{Infoboks gard		'''[[Vestre Helland (Hamarøy gnr. 259/1)\|Vestre Helland]]''' (gnr. 259/1) er et bruk under [[Vestre Helland (Hamarøy gnr. 259)\|Vestre Helland]] (gnr. 259) i [[Hamarøy kommune]]. {{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =

Marianne Wiig på 23. mai 2024 kl. 14:03

2024-05-23T14:03:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 14:03
Linje 54:		Linje 54:
	26. mars 1909 mottok Hammond J. Hansen fra Drag auksjonsskjøte på ''Helland vestre ''for 2725,- kr. Dette medførte starten på oppsplittinga av det tidligere 4 mark og 34 øre store bruket. Gjennom de neste førti årene ble bnr. 1 stadig skylddelt til fordel for nye og mindre eiendommer. Den urbaniserende tendensen omdannet ''Helland vestre'' fra et gårdsbruk til ei bygd.		26. mars 1909 mottok Hammond J. Hansen fra Drag auksjonsskjøte på ''Helland vestre ''for 2725,- kr. Dette medførte starten på oppsplittinga av det tidligere 4 mark og 34 øre store bruket. Gjennom de neste førti årene ble bnr. 1 stadig skylddelt til fordel for nye og mindre eiendommer. Den urbaniserende tendensen omdannet ''Helland vestre'' fra et gårdsbruk til ei bygd.

	===~~'''~~Bruksdelinger av bnr. 1 i perioden 1911-1950~~'''~~===		===Bruksdelinger av bnr. 1 i perioden 1911-1950===
	*Bnr. 2 ''Solheim ''– skilt ut med 0,07 mark i skyld, 20. mai 1911.		*Bnr. 2 ''Solheim ''– skilt ut med 0,07 mark i skyld, 20. mai 1911.
	*Bnr. 3 ''Myrvold ''– skilt ut med 0,07 mark i skyld, 20. mai 1911.		*Bnr. 3 ''Myrvold ''– skilt ut med 0,07 mark i skyld, 20. mai 1911.

Marianne Wiig: ingress, kat, maler, se også

2024-05-23T14:03:26Z

ingress, kat, maler, se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 14:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		'''[[Vestre Helland (Hamarøy gnr. 259/1)\|Vestre Helland]]''' (gnr. 259/1) er et bruk under Vestre Helland (gnr. 259) i [[Hamarøy kommune]]. {{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	=Skatt og skyld=
			== Skatt og skyld ==
	*Gnr. 259 Bnr. 1 med 4,34 mark i skyld		*Gnr. 259 Bnr. 1 med 4,34 mark i skyld
	*Matr.nr. 140 Lnr. 230, 231a og 231b med 1 daler 2 ort 12 skilling i skyld		*Matr.nr. 140 Lnr. 230, 231a og 231b med 1 daler 2 ort 12 skilling i skyld
Linje 116:		Linje 117:

	Siden starten av 1990-tallet har man opplevd at antallet bruksdelinger har stagnert på ''Helland''. Dette har hatt sammenheng med at den demografiske utviklinga lokalt og i kommunen har redusert behovet for nyetablering av eiendommer. Etter siste bruksdeling i 1995 besto ''Helland vestre ''av i alt 157 bruksnummer.		Siden starten av 1990-tallet har man opplevd at antallet bruksdelinger har stagnert på ''Helland''. Dette har hatt sammenheng med at den demografiske utviklinga lokalt og i kommunen har redusert behovet for nyetablering av eiendommer. Etter siste bruksdeling i 1995 besto ''Helland vestre ''av i alt 157 bruksnummer.

			== Se også ==
			*[[Vestre Helland (Hamarøy gnr. 259)]]

			{{Tysfjord gård og slekt}}
			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Tysfjord]]
			[[Kategori:Tysfjord Vest]]
			[[Kategori:Hamarøy kommune]]
			{{bm}}
			{{artikkelkoord\|68.018756\|N\|16.159664\|Ø}}

Marianne Wiig: Innhold hentet fra Vestre Helland (Hamarøy gnr. 259)

2024-05-23T13:57:16Z

Innhold hentet fra Vestre Helland (Hamarøy gnr. 259)

Ny side

{{Infoboks gard
| målform = nb
| bgfarge =
| navn = Helland ([[lulesamisk]]: Ájládde)
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt =
| ryddet =
| sokn =
| sted =
| kommune = [[Hamarøy kommune|Hamarøy]] ([[lulesamisk]]: Hábmer)
| fylke = [[Nordland]] ([[lulesamisk]]: Nordlánnda)
| gnr = 259
| bnr = 1
| areal =
| bruk =
| type =
| gateadr =
| postnr =
}}
=Skatt og skyld=
*Gnr. 259 Bnr. 1 med 4,34 mark i skyld
*Matr.nr. 140 Lnr. 230, 231a og 231b med 1 daler 2 ort 12 skilling i skyld
*Gammel skyld 2 pund

==Gårdshistorie for Vestre Helland (bnr. 1)==
Kristen Jensens oppkjøp av ''Helland østre ''og ''vestre'', markerer starten på den nyere tids historie for bygda. Kristen, som også hadde eierskap i en rekke andre gårder rundt om i Tysfjord, lot husmenn drive store deler av eiendommene hans. På ''Helland ''finner vi spesielt mange husmenn i perioden 1860 til 1900. Mens husmennene og deres familier måtte klare seg som fiskerbønder andre steder, var mulighetene mer varierte på ''Helland''. Her slo folk seg ned som både fiskere, gårdbrukere, skogsarbeidere, båtbyggere og smed. I tillegg kom mange jenter reisende for å arbeide som hushjelp.

==1860-tallet==
I de femti årene mellom 1860 og 1910 ble ''Helland vestre ''bygd opp av Kristen Jensen, og hans etterkommere, til å bli et av de mest omfattende gårdsbrukene i Tysfjord. Denne utviklinga kan en spore allerede fra starten av 1860-tallet. Herredsbeskrivelsen for Lødingen fra 1863 forteller at eiendommen besto av 42 mål åker og dyrket eng, og 20 mål dyrket england. Jorda, som enkelte steder var svært god dyrkningsjord, lot Kristen dyrke 2 ½ tønne korn, og 8 tønner poteter, noe som ga fire til seks fold. Gårdsproduksjon ble dette året bare overgått av gårdene ''Drag'' og ''Forså'' i Tysfjord. Av husdyr ble det holdt 2 hester, 8 storfe og 26 småfe på ''Helland''.

Folketellinga for 1865 beretter at gårdsproduksjonen holdt seg stabil, med oppføringa av én gris som viktigste endring. ''Helland vestre ''ble nå drevet av Kristen Jensens familie og flere husmannsfamilier. Kristen f. 1809, drev bruket sitt sammen med kona Maren Christina Olsdatter f. 1816. Etter ekteskapsinngåelsen i 1840 fikk paret barna; Ole Andreas f. 1841, Jensine f. ca. 1842, Bergithe f. 1844, Johan Peter f. 1846, Maria f. 1849, Jens Kristian f. 1851, Hanna Fredrikke f. 1853, Kristen Andreas f. 1855 og Markus f. 1857. I 1865 bodde barna fremdeles hjemme hos foreldrene, hvor de blant annet bidro med hjelp til gårdsdrifta og husstell. Blant husmennene i 1865 finner vi Kristian Isaksen og kona Lise Olsdatter, som sammen med sine fem barn livnærte seg som strandsittere med fire sauer. På Ingeborgnes finner vi strandsitterne Kornelius Larsen, kona Oline Henriksdatter og deres sønn Hans. Folketellinga for 1865 opplyser i tillegg om at det var bosatt 15 ”lapper og finder” på ''Hellandsommerseth''. Disse livnærte seg av en kombinasjon av gårdsbruk og reindrift. Blant annet hadde Nils Andersen f. ca 1825, 200 reinsdyr.

==1870-tallet==
I 1875 foregikk drifta på ''Helland ''omtrent som før. Den viktigste forskjellen var at Kristen Jensen og Maren Olsdatter nå forpaktet og bygslet bort omtrent 2/3 av gården. Vi finner også, som tidligere nevnt, at plassen nå bød på langt flere inntekts-givende muligheter. Framveksten av kapitalhusholdninger dannet i sin tur grunnlaget for etableringa av landhandelen på ''Helland''. I 1875 ble den drevet av Johan Andreas Jensen, Kristen og Marens sønn. I tillegg til å være handelsmann forpaktet han, sammen med kona Ida Lovise Bertelsen f. 1849, en part av farens gård. Her holdt de 1 hest, 3 kyr, 8 sauer, 1 gris og 3 reinsdyr. Ole Kristensen f. 1838, og kona Anne Olsdatter f. 1835, var nå de eneste leilendingene under Kristen. Familien livnærte seg og de to barna gjennom fiske og et lite husdyrhold, som besto av 1 ku, 8 sauer og 1 gris. De dyrket i tillegg korn og poteter. De tre husmannsfamiliene på ''Helland vestre'', som ti år tidligere hadde livnært seg av reindrift og gårdsdrift, hadde nå hovedsakelig lagt reindrifta bak seg. Skogdrifta, fiske og et lite husdyrhold sørget nå i stedet for at disse familiene hadde mat på bordet.

==Nye krefter overtar==
Mot slutten av 1870-tallet trappet Kristen Jensen gradvis ned egne bidrag på gården. I stedet fikk sønnene Kristen A. Jensen og Markus Jensen Helland stadig mer ansvar for drifta av ''Helland vestre ''og ''Lotsvik'' i Grunnfjorden. 14. februar 1880 ble derfor ''Helland ''vestre, lnr. 206 og 207 ''Lotsvik'' og lnr 229 ''Helland østre ''solgt til sønnene for 4000,- kr.

Fire år etter overtakelsen, 15. januar 1884, ble lnr. 230, 231a og 231b sammenført etter en skrivelse fra fogden i Salten. De tre brukene fikk heretter nytt gårds- og bruksnummer; gnr. 259, bnr. 1 ''Helland, vestre''. Året etter skylddelinga ble fogdens avgjørelse påklaget. 28. oktober 1885 ble det så tinglyst at handelsmann Jens Nilsen var eiendomsberettiget til det tidligere lnr. 231a og 231b. Markus og Kristen Jensen valgte da å selge hele bnr. 1 til handelsmannen for 4500,- kr. Salget ble gjennomført 28. april 1885.

==1900-tallet==
Jens Nilsen satt som eier av ''Helland vestre ''fram til 20. november 1900 da Bernhard Hansen f. 1863, kjøpte gården for 4500,- kr. Skjøtet, som ble undertegnet samme dato, ble oppført i Bernhards umyndige barns navn; Peder Hansen, Andor Hansen og Johan Hansen. Sammen med kona Inga Pedersdatter f. 1865, hadde familien flyttet til Tysfjord fra Bodin i Salten. Ved folketellinga i 1900 blir det opplyst at familien var bosatt i ei drengestuebygning på ''Helland'', hvor de livnærte seg av gårdsdrift og fiske. På gården bodde også innerstene Kristoffer Pedersen f. 1970, og Karen Pedersdatter f. 1862. Kristoffer livnærte seg ved å fiske, både på egenhånd og sammen med Bernhard Hansen.

==Husmennene==
I 1900 lå det, i tillegg til hovedbruket, fem husmannsplasser under ''Helland vestre''. Husmennene blir opplyst å være; 1) Henrik Korneliussen f. 1861 og kona Marie Stennesdatter f. 1846, som flyttet til gården fra Hamarøy. Familien drev trolig husmannnsplassen på Ingeborgnes. 2) Hans Korneliussen f. 1863 og kona Antonette Larsdatter f. 1861, fra Ofoten. 3) Johannes Olsen f. 1868 og kona Eline Olsdatter f. 1875, fra Jordal. 4) Ole Lie f. 1864, og kona Anna Andreasdatter f. 1864, hvor han kom fra Stryn i Nordfjord og hun fra Hamarøy. 5) Ole Holm f. 1834, og kona Ingeborg Olsdatter f. 1850, som var tilflyttere fra Dovre. En husmannsplass var en ikke-matrikulert eller skyldsatt del av gården. Ut fra folketellingene lar det seg derfor vanskelig bestemme hvor på ''Helland ''familiene var bosatt.

Husmannsepoken på ''Helland vestre ''strakte seg fram til 1910, da den nådde sitt maksimum. Folketellinga dette året beretter at det var bosatt 8 husmannsfamilier på gården med i alt 34 beboere. Syssel-settinga på plassen besto hovedsakelig av fiske og et lite jordbruk, men vi finner også innslag av ferskvarehandel og arbeid i feltspattgruva på Drag.

==Gården deles==
26. mars 1909 mottok Hammond J. Hansen fra Drag auksjonsskjøte på ''Helland vestre ''for 2725,- kr. Dette medførte starten på oppsplittinga av det tidligere 4 mark og 34 øre store bruket. Gjennom de neste førti årene ble bnr. 1 stadig skylddelt til fordel for nye og mindre eiendommer. Den urbaniserende tendensen omdannet ''Helland vestre'' fra et gårdsbruk til ei bygd.

==='''Bruksdelinger av bnr. 1 i perioden 1911-1950'''===
*Bnr. 2 ''Solheim ''– skilt ut med 0,07 mark i skyld, 20. mai 1911.
*Bnr. 3 ''Myrvold ''– skilt ut med 0,07 mark i skyld, 20. mai 1911.
*Bnr. 4 ''Haugli ''– skilt ut med 0,03 mark i skyld, 14. oktober 1911.
*Bnr. 5 ''Skogli ''– skilt ut med 0,08 mark i skyld, 14. oktober 1911.
*Bnr. 6 ''Elvemo ''– skilt ut med 0,08 mark i skyld, 14. oktober 1911.
*Bnr. 7 ''Lyngmo ''– skilt ut med 0,05 mark i skyld, 13. august 1913.
*Bnr. 8 ''Furulund ''– skilt ut med 0,09 mark i skyld, 4. oktober 1913.
*Bnr. 9 ''Myrvang ''– skilt ut med 0,25 mark i skyld, 11. juni 1918.
*Bnr. 10 ''Utheim ''– skilt ut med 0,10 mark i skyld, 11. juni 1918.
*Bnr. 11 ''Sørås ''– skilt ut med 0,20 mark i skyld, 23. september 1920.
*Bnr. 12 ''Vindheim ''– skilt ut med 0,30 mark i skyld, 27. juni 1921.
*Bnr. 13 ''Fredheim ''– skilt ut med 0,06 mark i skyld, 27. juni 1921.
*Bnr. 14 ''Skoglibakken ''– skilt ut med 0,0.04 mark i skyld, 27. juni 1921.
*Bnr. 15 ''Solli ''– skilt ut med 0,25 mark i skyld, 15. oktober 1928.
*Bnr. 16 ''Tverrvoll ''– skilt ut med 0,10 mark i skyld, 27. mai 1926.
*Bnr. 17 ''Weiland ''skilt ut med 0,10 mark i skyld, 11. oktober 1930.
*Bnr. 19 ''Øverland ''– skilt ut med 0,08 mark i skyld, 31. desember 1930.
*Bnr. 21 ''Sjøvoll ''– skilt ut med 0,12 mark i skyld, 27. juni 1932.
*Bnr. 22 ''Sletten ''– skilt ut med 0,05 mark i skyld, 23. september 1932.
*Bnr. 23 ''Bruvoll ''– skilt ut med 0,07 mark i skyld, 29. mai 1936.
*Bnr. 24 ''Veiland 2'' – skilt ut med 0,02 mark i skyld, 29. mai 1936.
*Bnr. 25 ''Bakketun ''– skilt ut med 0,07 mark i skyld, 29. mai 1936.
*Bnr. 26 ''Myrtun ''– skilt ut med 0,07 mark i skyld, 29. mai 1936.
*Bnr. 27 ''Nordbø ''– skilt ut med 0,07 mark i skyld, 29. mai 1936.
*Bnr. 28 ''Sørtun ''– skilt ut med 0,07 mark i skyld, 29. mai 1936.
*Bnr. 29 ''Bakkebø ''– skilt ut med 0,07 mark i skyld, 29. mai 1936.
*Bnr. 30 ''Nertun ''– skilt ut med 0,07 mark i skyld, 29. mai 1936.
*Bnr. 31 ''Solhaug ''– skilt ut med 0,01 mark i skyld, 7. juni 1938.
*Bnr. 32 ''Nordvoll ''– skilt ut med 0,01 mark i skyld, 7. juni 1938.
*Bnr. 33 ''Nylund ''– skilt ut med 0,05 mark i skyld, 26. mai 1939.
*Bnr. 34 ''Søskenheimen ''– skilt ut med 0,01 mark i skyld, 17. juni 1939.
*Bnr. 35 ''Øvermo ''– skilt ut med 0,02 mark i skyld, 24. juli 1939.
*Bnr. 37 ''Kveldsol ''– skilt ut med 0,01 mark i skyld, 2. august 1941.
*Bnr. 38 ''Bjørkmo ''– skilt ut med 0,01 mark i skyld, 2. august 1941.
*Bnr. 39 ''Skumring ''– skilt ut med 0,01 mark i skyld, 2. august 1941.
*Bnr. 40 ''Fiskerheimen ''– skilt ut med 0,01 mark i skyld, 2. august 1941.
*Bnr. 41 ''Mittun ''– skilt ut med 0,03 mark i skyld, 2. august 1941.
*Bnr. 42 ''Lyngmo 2 ''– skilt ut med 0,01 mark i skyld, 2. august 1941.
*Bnr. 43 ''Nymo ''– skilt ut med 0,03 mark i skyld, 2. august 1941.
*Bnr. 44 ''Rydland ''– skilt ut med 0,01 mark i skyld, 2. august 1941.
*Bnr. 45 ''Øvermo 2 ''– skilt ut med 0,01 mark i skyld, 16. juli 1942.
*Bnr. 46 ''Skogtun ''– skilt ut med 0,03 mark i skyld, 16. juli 1942.
*Bnr. 47 ''Lybakk ''– skilt ut med 0,03 mark i skyld, 16. juli 1942.
*Bnr. 48 ''Øverland 2 ''– skilt ut med 0,01 mark i skyld, 16. juli 1942.
*Bnr. 49 ''Nattmålskogen ''– skilt ut med 0,03 mark i skyld, 22. august 1942.
*Bnr. 50 ''Kvilheim ''– skilt ut med 0,01 mark i skyld, 12. august 1942.
*Bnr. 51 ''Vesleheimen ''– skilt ut med 0,03 mark i skyld, 17. august 1942.
*Bnr. 52 ''Skogstad ''– skilt ut med 0,16 mark i skyld, 21. juni 1943.
*Bnr. 53 ''Bjørkvik ''– skilt ut med 0,15 mark i skyld, 19. juli 1943.
*Bnr. 63 ''Gunnarbo ''– skilt ut med 0,01 mark i skyld, 1943.
*Bnr. 64 ''Furubakk ''– skilt ut med 0,03 mark i skyld, 1947.
*Bnr. 65 ''Øvermo ''– skilt ut med 0,01 mark i skyld, 1947.
*Bnr. 69 ''Bakkejord ''– skilt ut med 0,01 mark i skyld, 1948.
*Bnr. 70 ''Einhaugen ''– skilt ut med 0,01 mark i skyld, 1948.
*Bnr. 74 ''Nyhagen ''– skilt ut med 0,01 mark i skyld, 1950.

==Etableringa av bygda==
Fra 1911 til 1950 utviklet ''Helland vestre ''seg fra å være en storgård til å bli ei bygd. I løpet av de 40 årene gikk gnr. 259 fra å bestå av ett bruk til 74 separate eiendommer. Den økte folketettheten på ''Helland ''hang sammen med flere samtidige utviklingstrekk. Både fraflyttinga fra de indre fjordene, befolkningsøkning og framveksten av ny næringsvirksomhet på Drag må i så måte sees som viktige. Folkeveksten førte med seg behovet for ny kirkegård. I 1948 ble derfor bnr. 70 ''Einhaugen ''etablert som kirkegård.

Selv om antallet husstander hadde økt jevnt og trutt mellom 1911 og 1950, skulle den fremtidige veksten gå i bølgedaler. Mellom 1960 og 1970 ble det eksempelvis bare etablert sju nye eiendommer på ''Helland vestre''. Mellom 1970 og 1990 opplevde man igjen fornyet byggeiver, hvor det til sammen ble skilt ut 60 bruksnummer. I denne ekspansive byggefasen ble også Helland kirke reist. Kirka sto ferdig i 1972.

Siden starten av 1990-tallet har man opplevd at antallet bruksdelinger har stagnert på ''Helland''. Dette har hatt sammenheng med at den demografiske utviklinga lokalt og i kommunen har redusert behovet for nyetablering av eiendommer. Etter siste bruksdeling i 1995 besto ''Helland vestre ''av i alt 157 bruksnummer.