Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-i følge +ifølge)

2026-07-22T08:57:29Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-i følge +ifølge)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 08:57
Linje 57:		Linje 57:
	I 1841 var det en skylddeling mellom Knapstad vestre og Østengen. Grunnen til dette var sikkert at det var startet opp forhandlinger om gårdskjøp. Etter skylddelingen kom en bestemmelse om at av gårdens totale skatteskyld skulle Knapstad vestre betale 7,5 tideler og Østengen 2,5 tideler. Østengen måtte da ha vært 1/4 av det tidligere arealet til Knapstad gård.		I 1841 var det en skylddeling mellom Knapstad vestre og Østengen. Grunnen til dette var sikkert at det var startet opp forhandlinger om gårdskjøp. Etter skylddelingen kom en bestemmelse om at av gårdens totale skatteskyld skulle Knapstad vestre betale 7,5 tideler og Østengen 2,5 tideler. Østengen måtte da ha vært 1/4 av det tidligere arealet til Knapstad gård.

	1842 ble Knapstad vestre solgt til forpakteren. Dette var hoveddelen av gården Knapstad som ble solgt fra kirkegodset med en størrelse på 7 1/2 lpt. Forpakteren Johannes på Knapstad vestre fikk kongelig skjøte på Gnr 36/1 og kjøp av gården. «Gården var på 155 maal Leirejord og 8 maal godt slåtteland» ~~i følge~~ matrikkel 1863.		1842 ble Knapstad vestre solgt til forpakteren. Dette var hoveddelen av gården Knapstad som ble solgt fra kirkegodset med en størrelse på 7 1/2 lpt. Forpakteren Johannes på Knapstad vestre fikk kongelig skjøte på Gnr 36/1 og kjøp av gården. «Gården var på 155 maal Leirejord og 8 maal godt slåtteland» ifølge matrikkel 1863.

	1876 var året da resten av Knapstad - Østengen ble solgt fra kirken. Østengen hadde vært forpaktningsgård under kirken helt frem til dette året. Østengen hadde skyld 2 1/2 lpt som tilsvarte den resterende del av hovedgården som da ble solgt til Engebret Johannessen eieren av gården Knapstad.		1876 var året da resten av Knapstad - Østengen ble solgt fra kirken. Østengen hadde vært forpaktningsgård under kirken helt frem til dette året. Østengen hadde skyld 2 1/2 lpt som tilsvarte den resterende del av hovedgården som da ble solgt til Engebret Johannessen eieren av gården Knapstad.
Linje 1 196:		Linje 1 196:


	1876 Engebret Johannessen på Knapstad vestre fikk dette året kjøpt Østengen.<ref>1776 Ingebret Johansen Knapstad kjøpte Østengen 52b av Kirka, Pantebok nr. 14, s. 503 <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080630201081</nowiki></ref> lnr 52b med skyld 2 1/2 lp havremel in natura. Kongelig skjøte for 1320 Spd fra Hobøl pr.bol. Måtte betale 330 Spd kontant og lån på 990 Spd ~~i følge~~ skjøte. benifisert til Hobøl pr.bol, gml. skyld 2 1/2 lpd. tg, ny skyld 3 ort 17 sh., kausjonist Peder Hansen Engen(Svoger); appr. 7/1 1876, kongl. skjøte dat. 17/3, tl. 7/8 1876'''.''' Jordavgift er 5 skpr 2 2/3 fdkr bygg etter kapitaltakst, samt 2 1/2 lpd. havremel in natura. De to gårdene ble kommende 35 år drevet sammen.		1876 Engebret Johannessen på Knapstad vestre fikk dette året kjøpt Østengen.<ref>1776 Ingebret Johansen Knapstad kjøpte Østengen 52b av Kirka, Pantebok nr. 14, s. 503 <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080630201081</nowiki></ref> lnr 52b med skyld 2 1/2 lp havremel in natura. Kongelig skjøte for 1320 Spd fra Hobøl pr.bol. Måtte betale 330 Spd kontant og lån på 990 Spd ifølge skjøte. benifisert til Hobøl pr.bol, gml. skyld 2 1/2 lpd. tg, ny skyld 3 ort 17 sh., kausjonist Peder Hansen Engen(Svoger); appr. 7/1 1876, kongl. skjøte dat. 17/3, tl. 7/8 1876'''.''' Jordavgift er 5 skpr 2 2/3 fdkr bygg etter kapitaltakst, samt 2 1/2 lpd. havremel in natura. De to gårdene ble kommende 35 år drevet sammen.

	1878 Dette året innledet en rekke endringer for Knapstad vestre. Jernbanen hadde kommet og krevde areal. Jernbanelinna krevde ca 10 m bredde og mange gårder måtte avstå eiendom med expropriasjonsskjønn og salg. Jernbanen ble åpnet for trafikk i 1882. For Knapstad vestre og Knapstad Østengen sneia jernbanelinna av et nes mellom linna og grensebekken mot Ekeberg. Dette het Knapstadnæsset. Det var mange anleggsarbeidere på jernbanen og flere av gårdene leide ut rom for anleggsarbeiderne. I 1883 fikk Jernbanearbeider Johannes Hansen og Sofie Olsdtr (Skiptvet) ei datter på Knapstad, Hilda Marie f. 23.5.		1878 Dette året innledet en rekke endringer for Knapstad vestre. Jernbanen hadde kommet og krevde areal. Jernbanelinna krevde ca 10 m bredde og mange gårder måtte avstå eiendom med expropriasjonsskjønn og salg. Jernbanen ble åpnet for trafikk i 1882. For Knapstad vestre og Knapstad Østengen sneia jernbanelinna av et nes mellom linna og grensebekken mot Ekeberg. Dette het Knapstadnæsset. Det var mange anleggsarbeidere på jernbanen og flere av gårdene leide ut rom for anleggsarbeiderne. I 1883 fikk Jernbanearbeider Johannes Hansen og Sofie Olsdtr (Skiptvet) ei datter på Knapstad, Hilda Marie f. 23.5.
Linje 1 212:		Linje 1 212:
	Han ble begravet fra Hobøl kirke 4. januar 1889 og på Gravsteinen står navnet hans med I og gårdsnavnet, «Ingebret Knapstad».		Han ble begravet fra Hobøl kirke 4. januar 1889 og på Gravsteinen står navnet hans med I og gårdsnavnet, «Ingebret Knapstad».

	1890 Enken etter Thorkild Gundersen som hadde kjøpt Knapstadnesset, Anne Karoline Andersdatter ordnet opp med ektemannens eiendommer etter hans død. Hun solgte 21. aug. 1890 Bowim gård som nå hadde fått Gnr 53/1 og skyld 7 mark og 17 øre. til O. Holmsen for kr 11.750. Knapstadnæsset ble solgt til Maren Helgesen ved at hun overtok Thorkilds gjeldsforpliktelser med en Vexelsobligasjon på kr 800 til en Ole Moen. Skjøtepapirene for Knapstadnæsset ble ordnet og gikk da direkte fra Ingebret Johansen sine arvinger.<ref>{{Digitalarkivet-skann\|tl20080701220270\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 17, 1888-1893, s. 269}}.</ref> Maren Helgesen fikk slik dette året kjøpt eiendommen 36/4 Knapstadnæset (52 d) fra Engebret Johansens arvinger for 800 kr ~~i følge~~ tinglysningsdokumentene. (pb17-268)<ref>{{Digitalarkivet-skann\|tl20080729090152\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8a, 1733-1927, s. 125}}.</ref>		1890 Enken etter Thorkild Gundersen som hadde kjøpt Knapstadnesset, Anne Karoline Andersdatter ordnet opp med ektemannens eiendommer etter hans død. Hun solgte 21. aug. 1890 Bowim gård som nå hadde fått Gnr 53/1 og skyld 7 mark og 17 øre. til O. Holmsen for kr 11.750. Knapstadnæsset ble solgt til Maren Helgesen ved at hun overtok Thorkilds gjeldsforpliktelser med en Vexelsobligasjon på kr 800 til en Ole Moen. Skjøtepapirene for Knapstadnæsset ble ordnet og gikk da direkte fra Ingebret Johansen sine arvinger.<ref>{{Digitalarkivet-skann\|tl20080701220270\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 17, 1888-1893, s. 269}}.</ref> Maren Helgesen fikk slik dette året kjøpt eiendommen 36/4 Knapstadnæset (52 d) fra Engebret Johansens arvinger for 800 kr ifølge tinglysningsdokumentene. (pb17-268)<ref>{{Digitalarkivet-skann\|tl20080729090152\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8a, 1733-1927, s. 125}}.</ref>

	[[Fil:Anne Sofie Hansdtr med sine døtre på Knapstad ca 1896.jpeg\|miniatyr\|Fra venstre sitter Anne Sofie Hansdtr og Thea Engebretsdtr. Bak fra venstre Sørine Mathea Engebretsdtr og Karen Augusta Engebretsdtr. ca 1896]]		[[Fil:Anne Sofie Hansdtr med sine døtre på Knapstad ca 1896.jpeg\|miniatyr\|Fra venstre sitter Anne Sofie Hansdtr og Thea Engebretsdtr. Bak fra venstre Sørine Mathea Engebretsdtr og Karen Augusta Engebretsdtr. ca 1896]]

Rool: Teksterstatting – «pillar» til «pilar»

2026-07-15T14:33:33Z

Teksterstatting – «pillar» til «pilar»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2026 kl. 14:33
Linje 750:		Linje 750:
	'''Vognskur'''		'''Vognskur'''

	1932. Taksten: ''« 25 m øst for drengestuebygningen. Oppført av bindingsverk, utvendig bordkledt, tekket med sten på flis, er 9,5m. langt 4,9 m bredt og 2,5 m høit til gesimsen, inneholder 2 rum og hviler på ~~stenpillarer~~.Takst etter kr 20 m2 kr 900.»''		1932. Taksten: ''« 25 m øst for drengestuebygningen. Oppført av bindingsverk, utvendig bordkledt, tekket med sten på flis, er 9,5m. langt 4,9 m bredt og 2,5 m høit til gesimsen, inneholder 2 rum og hviler på stenpilarer.Takst etter kr 20 m2 kr 900.»''
	[[Fil:Låve og fjøs Knapstad v. ca 1930.jpeg\|miniatyr\|Låve og fjøs Knapstad vestre ca 1930]]		[[Fil:Låve og fjøs Knapstad v. ca 1930.jpeg\|miniatyr\|Låve og fjøs Knapstad vestre ca 1930]]

Linje 759:		Linje 759:
	1910 Den siste låve og stall var trolig fra dette året.		1910 Den siste låve og stall var trolig fra dette året.

	1931. Takst fortalte: "''Ladebygning 8 meter nord for vognskuret. Oppført av bindingsverk og utvendig bordkledd. Tekket med sten på flis. 22,5 m langt12,5 m bredt og 5 m høi til gesimsen. I bygningens sødre ende er en stald av laftet tømmer inneholdt 3 spiller(båser). Bygningen hviler på graastens ~~pillarer~~. Takst etter kr 60 m2 kr 17.040.'' ''Derav ~~pillarene~~ kr 500.'' ''Takst i alt kr 35900.''		1931. Takst fortalte: "''Ladebygning 8 meter nord for vognskuret. Oppført av bindingsverk og utvendig bordkledd. Tekket med sten på flis. 22,5 m langt12,5 m bredt og 5 m høi til gesimsen. I bygningens sødre ende er en stald av laftet tømmer inneholdt 3 spiller(båser). Bygningen hviler på graastens pilarer. Takst etter kr 60 m2 kr 17.040.'' ''Derav pilarene kr 500.'' ''Takst i alt kr 35900.''

	1952. I ny takst tyve år etter forrige kan vi lese om at det var kjørebru og kjøregulv i hele låvens lengde. Låvens takst var nå på kr 51. 000.		1952. I ny takst tyve år etter forrige kan vi lese om at det var kjørebru og kjøregulv i hele låvens lengde. Låvens takst var nå på kr 51. 000.
Linje 775:		Linje 775:
	'''Hønsehus'''		'''Hønsehus'''
	[[Fil:Knapstad vestre sine høner ca 1940.jpeg\|miniatyr\|Knapstad vestre Ole Engebret med sine høner ca 1940]]		[[Fil:Knapstad vestre sine høner ca 1940.jpeg\|miniatyr\|Knapstad vestre Ole Engebret med sine høner ca 1940]]
	1931. Takst: ''"Hønsehus 25 m i nord for nr 5 bygget i vinkel og oppført av bindingsverk og panel utvendig dekket med bølgeblikk og dels med sten på flis. er 12 m. langt 3,,5,m bredt og 3 m. høyt Bygningen er utvendig beiset. Det hviler på ~~pillarer~~ uten verdi. takst kr 1.740,-"''		1931. Takst: ''"Hønsehus 25 m i nord for nr 5 bygget i vinkel og oppført av bindingsverk og panel utvendig dekket med bølgeblikk og dels med sten på flis. er 12 m. langt 3,,5,m bredt og 3 m. høyt Bygningen er utvendig beiset. Det hviler på pilarer uten verdi. takst kr 1.740,-"''

	'''Stabbur'''		'''Stabbur'''

	1931. Takst: ''"Stabbur 26 m fra nr 1 og 6 m. fra nr 6. Oppført av laftet tømmer utvendig bordkledd og beiset. Tekket med sten på bord.'' 7,4 m langt, 3,8 m bredt og 3.5 m høyt til gesimsen. Inneholder 2 rom i første etasje samt loft. Hviler på ~~pillarer~~ av sten takst kr 1.400".		1931. Takst: ''"Stabbur 26 m fra nr 1 og 6 m. fra nr 6. Oppført av laftet tømmer utvendig bordkledd og beiset. Tekket med sten på bord.'' 7,4 m langt, 3,8 m bredt og 3.5 m høyt til gesimsen. Inneholder 2 rom i første etasje samt loft. Hviler på pilarer av sten takst kr 1.400".

	'''Privet (Utedo)'''		'''Privet (Utedo)'''

Gunnar A. Hjorthaug: Lenker

2026-04-28T08:30:10Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 08:30
Linje 72:		Linje 72:

	== Eiendommens beliggenhet, grenser og skolekrets ==		== Eiendommens beliggenhet, grenser og skolekrets ==
	Knapstad vestre ligger nord for fylkesveg 128 i det gamle komunedistriktet Mellebyfjerdingen. Gården ligger mellom Tomterveien og grensen til gamle Spydeberg kommune øst for Knapstadveien. Mot nord grenser gården mot Gnr 832/1 Ton gård ved Kristianiaveien. Mot vest har den gårdene Gnr 837/1 Haugen, Gnr 838/2 Nordre ~~Lippestad~~ og Gnr 832/1 ~~søndre Lippestad~~. I sør og øst hadde gården grenser til tidligere Spydeberg kommune med Gnr 407/10 Kirkerud og Gnr 408/2 Myrer og G408/7 Bjørge og i nord-øst mot Gnr 835/2 Eikeberg ~~østre~~. Garden ligger i slakt sør-øst hellende terreng. Høyeste punkt er ei lita fjellkule rett nord for gårdstunet hvor det ligge en gammel gravrøys på 127,5 meters høyde over havet.		Knapstad vestre ligger nord for fylkesveg 128 i det gamle komunedistriktet Mellebyfjerdingen. Gården ligger mellom Tomterveien og grensen til gamle Spydeberg kommune øst for Knapstadveien. Mot nord grenser gården mot Gnr 832/1 Ton gård ved Kristianiaveien. Mot vest har den gårdene Gnr 837/1 [[Haugen (Hobøl gnr. 37/1)\|Haugen]], Gnr 838/2 [[Nordre Leppestad (Hobøl gnr. 38/2)\|Nordre Leppestad]] og Gnr 832/1 [[Søndre Leppestad (Hobøl gnr. 38/1)\|Søndre Leppestad]]. I sør og øst hadde gården grenser til tidligere Spydeberg kommune med Gnr 407/10 Kirkerud og Gnr 408/2 Myrer og G408/7 Bjørge og i nord-øst mot Gnr 835/2 [[Østre Eikeberg (Hobøl gnr. 35/2)\|Østre Eikeberg]]. Garden ligger i slakt sør-øst hellende terreng. Høyeste punkt er ei lita fjellkule rett nord for gårdstunet hvor det ligge en gammel gravrøys på 127,5 meters høyde over havet.

	1855 ble Haugen skole bygget og barna på Knapstad fikk en såkalt «halvfast» skole, tidligere tilbud var omgangskole med undervisning på flere gårder i kretsen. Ved oppstarten var det tilsammen 24 elever på skolen. Elevene kom fra gårdene: [[Ton (Hobøl gnr. 32)\|Ton]], [[Igsi (Hobøl gnr. 33)\|Igsie]], [[Hollebøl (Hobøl gnr. 34)\|Hollebøl]], [[Eikeberg (Hobøl gnr. 35)\|Eikeberg]], Knapstad, [[Haugen (Hobøl gnr. 37/1)\|Haugen]], [[Leppestad (Hobøl gnr. 38)\|Leppestad]], Holt, Berg, [[Jaren (Hobøl gnr. 46)\|Jaren]] og Jahsdammen.		1855 ble Haugen skole bygget og barna på Knapstad fikk en såkalt «halvfast» skole, tidligere tilbud var omgangskole med undervisning på flere gårder i kretsen. Ved oppstarten var det tilsammen 24 elever på skolen. Elevene kom fra gårdene: [[Ton (Hobøl gnr. 32)\|Ton]], [[Igsi (Hobøl gnr. 33)\|Igsie]], [[Hollebøl (Hobøl gnr. 34)\|Hollebøl]], [[Eikeberg (Hobøl gnr. 35)\|Eikeberg]], Knapstad, [[Haugen (Hobøl gnr. 37/1)\|Haugen]], [[Leppestad (Hobøl gnr. 38)\|Leppestad]], Holt, Berg, [[Jaren (Hobøl gnr. 46)\|Jaren]] og [[Jahrsdammen (Hobøl gnr. 46/3)\|Jahsdammen]].

	Skole fra Knapstad vestre fikk de første tre barna til Engebret Johannesen (1819- 1889) og Anne Sofie Hansdatter (1821- 1911) først på Haugen skole før de måtte flytte over på den nybygde Holt skole i 1872. Haugen skole ble da revet og det samme med Riggesem skole. Tretti år etter i 1902 ble Foss skole bygget og Knapstad ble da med i denne skolekretsen. Holt skole og Heia skole ved Elvestad ble da nedlagt.		Skole fra Knapstad vestre fikk de første tre barna til Engebret Johannesen (1819- 1889) og Anne Sofie Hansdatter (1821- 1911) først på Haugen skole før de måtte flytte over på den nybygde Holt skole i 1872. Haugen skole ble da revet og det samme med Riggesem skole. Tretti år etter i 1902 ble Foss skole bygget og Knapstad ble da med i denne skolekretsen. Holt skole og Heia skole ved Elvestad ble da nedlagt.

Gunnar A. Hjorthaug: lenker

2026-04-28T08:24:49Z

lenker

Gunnar A. Hjorthaug: lenker og koordinater

2026-04-28T08:07:33Z

lenker og koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 08:07
Linje 139:		Linje 139:
	\|		\|
	\|		\|
	\|~~Lokalitet nr~~ 127569		\|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.62385074440423,11.030255835710705,59.6219925274998,11.034252327142895&zoom=18&id=b67b625d-3be9-11eb-9432-005056bf3d73 Id 127569]
	\|		\|59.622920604113
			11.032251825306
	\|-		\|-
	\|Knapstad		\|Knapstad
Linje 146:		Linje 147:
	\|		\|
	\|		\|
	\|Id 61984		\|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.62390030908196,11.026711463928223,59.622042094920005,11.030707955360413&zoom=18&id=8a6ab62c-3bea-11eb-9432-005056bf3d73 Id 61984]
	\|		\|59.62297154627
			11.028713986997
	\|-		\|-
	\|Knapstad		\|Knapstad
Linje 153:		Linje 155:
	\|		\|
	\|		\|
	\|Id ~~61984 ?~~		\|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.62390030908196,11.026711463928223,59.622042094920005,11.030707955360413&zoom=18&id=8a6ab62c-3bea-11eb-9432-005056bf3d73 Id 51116]
	\|		\|59.621939921189
			11.025382326055
	\|-		\|-
	\|		\|
Linje 185:		Linje 188:
	\|-		\|-
	\|		\|
			\|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.62412817060299,11.026824116706848,59.6222699690489,11.030820608139038&zoom=18&id=4b46272d-31f2-11ed-8d14-040300000000 Trollsteinen,] en stor stein på gårdens høyeste punkt og et sagn.
	\|		\|
	\|		\|
	\|		\|
	\|		\|59.62319871
	\|		1102882217
	\|-		\|-
	\|		\|

Rool: Teksterstatting – «kommite» til «komité»

2026-04-21T20:06:25Z

Teksterstatting – «kommite» til «komité»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2026 kl. 20:06
Linje 1 278:		Linje 1 278:
	1910-1912 Jernbanekomiteens for Knapstad stoppested hadde møte på Knapstad vestre		1910-1912 Jernbanekomiteens for Knapstad stoppested hadde møte på Knapstad vestre

	[[Fil:Thora og Ole Engebret 1935.jpeg\|miniatyr\|Thora og Ole Engebret Tronstad 1905]]Jernbanelinna var ferdig i 1882 og tog hadde begynt å kjøre mellom Tomter og Spydeberg. Lokale gårdbrukere hadde etter 25 års drift tatt et initiativ for å få toget til å stoppe ved Knapstad. En ~~dugnadskommite~~ ble nedsatt: Det var Ludvig Helgesen, Sigvard Brekke, Hans Kvilesjø, Anton Tronstad og Karl Østberg. I det hele en god blanding av innbyggere fra Spydeberg og fra Hobøl som bodde rundt Knapstad. Syver Liverud forteller om dette i et notat at jernbanekomiteens forarbeid ble gjort på Knapstad gård, «der ble lokalbefolkningen samlet for å drøfte saken, og der ble åpningsfesten avholdt.»		[[Fil:Thora og Ole Engebret 1935.jpeg\|miniatyr\|Thora og Ole Engebret Tronstad 1905]]Jernbanelinna var ferdig i 1882 og tog hadde begynt å kjøre mellom Tomter og Spydeberg. Lokale gårdbrukere hadde etter 25 års drift tatt et initiativ for å få toget til å stoppe ved Knapstad. En dugnadskomité ble nedsatt: Det var Ludvig Helgesen, Sigvard Brekke, Hans Kvilesjø, Anton Tronstad og Karl Østberg. I det hele en god blanding av innbyggere fra Spydeberg og fra Hobøl som bodde rundt Knapstad. Syver Liverud forteller om dette i et notat at jernbanekomiteens forarbeid ble gjort på Knapstad gård, «der ble lokalbefolkningen samlet for å drøfte saken, og der ble åpningsfesten avholdt.»
	[[Fil:Øvre Hobøl ungdomslag på tur.jpeg\|miniatyr\|Øvre Hobøl ungdomslag på tur 1920-1930\|alt=]]		[[Fil:Øvre Hobøl ungdomslag på tur.jpeg\|miniatyr\|Øvre Hobøl ungdomslag på tur 1920-1930\|alt=]]
	Den lokale nedsatte ~~jernbanekommiten~~ som arbeidet for stoppestedet og for å reise stasjonsbygningen på Knapstad var svært aktiv. Blant annet var det basar og pengeinsamling. Gårdbrukerne ga tomt og tømmer. Det ble kronerulling og skrevet sanger som solgt for 20 øre for hvert sangark. Knapstad vestre og Østengen ga tomt til stasjonsområdet og til vei fra Kirkerud bru og opp til stoppestedet. I 1915 hadde dugnadskomiteen samlet inn kr 7.000 og klart å bygge ferdig Knapstad stasjon, sammen med et lite godshus.		Den lokale nedsatte jernbanekomitén som arbeidet for stoppestedet og for å reise stasjonsbygningen på Knapstad var svært aktiv. Blant annet var det basar og pengeinsamling. Gårdbrukerne ga tomt og tømmer. Det ble kronerulling og skrevet sanger som solgt for 20 øre for hvert sangark. Knapstad vestre og Østengen ga tomt til stasjonsområdet og til vei fra Kirkerud bru og opp til stoppestedet. I 1915 hadde dugnadskomiteen samlet inn kr 7.000 og klart å bygge ferdig Knapstad stasjon, sammen med et lite godshus.

	1920 Ved folketellingen kan vi lese at Johan Anton Tronstad og Thea Julie Engebretsdtr Olsen fortsatt bodde på gården Knapstad vestre. Barna Thora og Ole Engebret var begge elever ved Østfold amtskole. Gårdsarbeider på Knapstad vestre var Ole Marius Samuelsen f. 1867 Ski-Kråkstad. Han var gift i 1919 med Anne Samuelsen f. 1887 Stange. Deres sønn Harry f. 4.1.1919 Kristiania og et barn ikke fått navn enda.. f. 26.okt 2019. Hobøl. To tømmerhuggere var det også på gården: Hans Gundersen f. 1890 Tomter g. m. i 1920 Olga Marie Gundersen f. 1900 Sverige og deres barn f. 28 okt. Hobøl Henning Welin, f.1897 Sverige.		1920 Ved folketellingen kan vi lese at Johan Anton Tronstad og Thea Julie Engebretsdtr Olsen fortsatt bodde på gården Knapstad vestre. Barna Thora og Ole Engebret var begge elever ved Østfold amtskole. Gårdsarbeider på Knapstad vestre var Ole Marius Samuelsen f. 1867 Ski-Kråkstad. Han var gift i 1919 med Anne Samuelsen f. 1887 Stange. Deres sønn Harry f. 4.1.1919 Kristiania og et barn ikke fått navn enda.. f. 26.okt 2019. Hobøl. To tømmerhuggere var det også på gården: Hans Gundersen f. 1890 Tomter g. m. i 1920 Olga Marie Gundersen f. 1900 Sverige og deres barn f. 28 okt. Hobøl Henning Welin, f.1897 Sverige.

Henrikom på 20. feb. 2026 kl. 09:44

2026-02-20T09:44:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 09:44
Linje 1 470:		Linje 1 470:

	{{Bm}}		{{Bm}}
			{{artikkelkoord\|59.62246\|N\|11.02888\|Ø}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Indre Østfold kommune]]		[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
	[[Kategori:Hobøl]]		[[Kategori:Hobøl]]
	[[Kategori:Knapstad]]		[[Kategori:Knapstad]]

Gunnar A. Hjorthaug: Lenke

2025-11-26T17:23:26Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2025 kl. 17:23
Linje 239:		Linje 239:
	1809. Et bykslingsbrev fra presten Abildsgaard dette året forteller om gården Knapstad som har en gårdsstørrelse som krever skyld på 10 lpd.tg. Brevet omtaler et område øst på gården for «enkesete Østengen». gnr 36/2 Løpenr 52b I denne bygselen tillates enke etter Svend Michelsen (1752-1809), ''' '''Christense Christophersdtr (1763 -1821) å sette opp våningshus og låve. Mer om Østengen fortelles i egen gårdshistorie.		1809. Et bykslingsbrev fra presten Abildsgaard dette året forteller om gården Knapstad som har en gårdsstørrelse som krever skyld på 10 lpd.tg. Brevet omtaler et område øst på gården for «enkesete Østengen». gnr 36/2 Løpenr 52b I denne bygselen tillates enke etter Svend Michelsen (1752-1809), ''' '''Christense Christophersdtr (1763 -1821) å sette opp våningshus og låve. Mer om Østengen fortelles i egen gårdshistorie.

	~~'''~~[[Nordengen under Knapstad (Hobøl gnr. 36)\|Nordengen]]~~'''~~
			[[Nordengen under Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Nordengen under Vestre Knapstad]]

	1823'''.''' Lå under Gnr. 36/1 Knapstad vestre mellom Knapstad og Haugen. Navnet tilsier at plassen lå i den nordlige delen av gårdseiendommen. Hvor husmannsplassen konkret lå er ikke dokumentert. Like sør/øst for Kristianiaveien var det i Knapstadskauen ei grasslette hvor det må ha vært ryddet. Dette er det nærmeste en kjenner til en rydning i denne delen av gården Knapstad. Plassen skal ha vært nevnt i pantebok av 1823 og folketelling av 1865.		1823'''.''' Lå under Gnr. 36/1 Knapstad vestre mellom Knapstad og Haugen. Navnet tilsier at plassen lå i den nordlige delen av gårdseiendommen. Hvor husmannsplassen konkret lå er ikke dokumentert. Like sør/øst for Kristianiaveien var det i Knapstadskauen ei grasslette hvor det må ha vært ryddet. Dette er det nærmeste en kjenner til en rydning i denne delen av gården Knapstad. Plassen skal ha vært nevnt i pantebok av 1823 og folketelling av 1865.

Gunnar A. Hjorthaug: Korrektur på kulturminner

2025-11-26T16:55:33Z

Korrektur på kulturminner

Vis endringer

Gunnar A. Hjorthaug: Kulturminner påbegynt nyreg og lenke opp til museumssamlinger vil komme

2025-11-24T21:50:25Z

Kulturminner påbegynt nyreg og lenke opp til museumssamlinger vil komme

Vis endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 08:24
Linje 74:		Linje 74:
	Knapstad vestre ligger nord for fylkesveg 128 i det gamle komunedistriktet Mellebyfjerdingen. Gården ligger mellom Tomterveien og grensen til gamle Spydeberg kommune øst for Knapstadveien. Mot nord grenser gården mot Gnr 832/1 Ton gård ved Kristianiaveien. Mot vest har den gårdene Gnr 837/1 Haugen, Gnr 838/2 Nordre Lippestad og Gnr 832/1 søndre Lippestad. I sør og øst hadde gården grenser til tidligere Spydeberg kommune med Gnr 407/10 Kirkerud og Gnr 408/2 Myrer og G408/7 Bjørge og i nord-øst mot Gnr 835/2 Eikeberg østre. Garden ligger i slakt sør-øst hellende terreng. Høyeste punkt er ei lita fjellkule rett nord for gårdstunet hvor det ligge en gammel gravrøys på 127,5 meters høyde over havet.		Knapstad vestre ligger nord for fylkesveg 128 i det gamle komunedistriktet Mellebyfjerdingen. Gården ligger mellom Tomterveien og grensen til gamle Spydeberg kommune øst for Knapstadveien. Mot nord grenser gården mot Gnr 832/1 Ton gård ved Kristianiaveien. Mot vest har den gårdene Gnr 837/1 Haugen, Gnr 838/2 Nordre Lippestad og Gnr 832/1 søndre Lippestad. I sør og øst hadde gården grenser til tidligere Spydeberg kommune med Gnr 407/10 Kirkerud og Gnr 408/2 Myrer og G408/7 Bjørge og i nord-øst mot Gnr 835/2 Eikeberg østre. Garden ligger i slakt sør-øst hellende terreng. Høyeste punkt er ei lita fjellkule rett nord for gårdstunet hvor det ligge en gammel gravrøys på 127,5 meters høyde over havet.

	1855 ble Haugen skole bygget og barna på Knapstad fikk en såkalt «halvfast» skole, tidligere tilbud var omgangskole med undervisning på flere gårder i kretsen. Ved oppstarten var det tilsammen 24 elever på skolen. Elevene kom fra gårdene: ~~Thon~~, Igsie, Hollebøl, ~~Egeberg~~, Knapstad, Haugen, ~~Lippestad~~, Holt, Berg, ~~Jahren~~ og Jahsdammen.		1855 ble Haugen skole bygget og barna på Knapstad fikk en såkalt «halvfast» skole, tidligere tilbud var omgangskole med undervisning på flere gårder i kretsen. Ved oppstarten var det tilsammen 24 elever på skolen. Elevene kom fra gårdene: [[Ton (Hobøl gnr. 32)\|Ton]], [[Igsi (Hobøl gnr. 33)\|Igsie]], [[Hollebøl (Hobøl gnr. 34)\|Hollebøl]], [[Eikeberg (Hobøl gnr. 35)\|Eikeberg]], Knapstad, [[Haugen (Hobøl gnr. 37/1)\|Haugen]], [[Leppestad (Hobøl gnr. 38)\|Leppestad]], Holt, Berg, [[Jaren (Hobøl gnr. 46)\|Jaren]] og Jahsdammen.

	Skole fra Knapstad vestre fikk de første tre barna til Engebret Johannesen (1819- 1889) og Anne Sofie Hansdatter (1821- 1911) først på Haugen skole før de måtte flytte over på den nybygde Holt skole i 1872. Haugen skole ble da revet og det samme med Riggesem skole. Tretti år etter i 1902 ble Foss skole bygget og Knapstad ble da med i denne skolekretsen. Holt skole og Heia skole ved Elvestad ble da nedlagt.		Skole fra Knapstad vestre fikk de første tre barna til Engebret Johannesen (1819- 1889) og Anne Sofie Hansdatter (1821- 1911) først på Haugen skole før de måtte flytte over på den nybygde Holt skole i 1872. Haugen skole ble da revet og det samme med Riggesem skole. Tretti år etter i 1902 ble Foss skole bygget og Knapstad ble da med i denne skolekretsen. Holt skole og Heia skole ved Elvestad ble da nedlagt.
Linje 89:		Linje 89:
	* Knappr kan ha vært brukt på om mindre rundaktige høyder slik det kan sies om gårdens beliggenhet i dag. (Kåre Hoel i Bustadnavn i Hobøl).<ref>Hoel, Kåre: ''Bustadnavn i Østfold. 1 : Hobøl''. Utg. Solum. Oslo. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121448048\|side=61}}.</ref>		* Knappr kan ha vært brukt på om mindre rundaktige høyder slik det kan sies om gårdens beliggenhet i dag. (Kåre Hoel i Bustadnavn i Hobøl).<ref>Hoel, Kåre: ''Bustadnavn i Østfold. 1 : Hobøl''. Utg. Solum. Oslo. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121448048\|side=61}}.</ref>

	Rett på nordsiden av gårdstunet til Knapstad ligger ei fjellkule med ei gravrøys fra bronsealderen. 10 meter fra gravrøysa ligger en kjempestor stein som er en flott markør for det gårdens høyeste punkt. Den har hatt navnet Trollsteinen i et lokalt middelaldersagn på gården. Se Trollsteinen Knapstad på [[Kulturminnesøk]].		Rett på nordsiden av gårdstunet til Knapstad ligger ei fjellkule med ei gravrøys fra bronsealderen. 10 meter fra gravrøysa ligger en kjempestor stein som er en flott markør for det gårdens høyeste punkt. Den har hatt navnet Trollsteinen i et lokalt middelaldersagn på gården. Se [https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.62422039982672,11.02702260017395,59.62217502168309,11.030616760253906&zoom=18&id=4b46272d-31f2-11ed-8d14-040300000000 Trollsteinen] Knapstad på [[Kulturminnesøk]].

	== Gamle kart og veier ==		== Gamle kart og veier ==
Linje 95:		Linje 95:

	=== Utvei - tverrveier mellom gårder ===		=== Utvei - tverrveier mellom gårder ===
	Før 1800 gikk utveien nordvestover fra gårdstunet på Knapstad ved hagen ned på Grønnsundveien/Skiptvetveien ved Linnestad. Østover fra gårdstunet gikk veien tvers over Egebergbekken opp til ~~Egeberg~~. Herfra kunne en følge Christianiaveien over Haugen til hovedstaden eller til Onstad Sund over Glomma.		Før 1800 gikk utveien nordvestover fra gårdstunet på Knapstad ved hagen ned på Grønnsundveien/Skiptvetveien ved [[Linnestad (Hobøl gnr. 36/5)\|Linnestad]]. Østover fra gårdstunet gikk veien tvers over Egebergbekken opp til [[Eikeberg (Hobøl gnr. 35)\|Eikeberg]]. Herfra kunne en følge "Allmannaveien" også kalt "[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.62764084007852,11.027687788009644,59.625782832888845,11.031684279441833&zoom=18&id=e0589fbc-3a6f-11ed-99b0-040300000000 Oldtidsveien]" i dag Christianiaveien over [[Haugen (Hobøl gnr. 37/1)\|Haugen]] til hovedstaden eller til Onstad Sund over Glomma.Denne gamle veien dannet også grense til nabogården [[Ton (Hobøl gnr. 32)\|Ton]] i nord.

	Siden ble det laget en gårdsvei rett vest mot Christianiaschaussen som ble bygget i 1861.		Siden ble det laget en gårdsvei rett vest mot Christianiaschaussen som ble bygget i 1861.

	Etter at jernbanen kom ble det i 1910 laget en ny vei fra Kirkerudbrua til Knapstad ~~stoppested~~. Da ble det også laget en ny gårdsvei fra Knapstad gård sørover ned på den nye stasjonsveien.		Etter at jernbanen kom ble det i 1910 laget en ny vei fra Kirkerudbrua til [[Knapstad stasjon]]. Da ble det også laget en ny gårdsvei fra Knapstad gård sørover ned på den nye stasjonsveien.

	== Kulturminner[rediger \| rediger kilde] ==		== Kulturminner[rediger \| rediger kilde] ==