Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1) - Sideversjonshistorikk

Gunnar A. Hjorthaug: Lenker

2026-04-28T08:30:10Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 08:30
Linje 72:		Linje 72:

	== Eiendommens beliggenhet, grenser og skolekrets ==		== Eiendommens beliggenhet, grenser og skolekrets ==
	Knapstad vestre ligger nord for fylkesveg 128 i det gamle komunedistriktet Mellebyfjerdingen. Gården ligger mellom Tomterveien og grensen til gamle Spydeberg kommune øst for Knapstadveien. Mot nord grenser gården mot Gnr 832/1 Ton gård ved Kristianiaveien. Mot vest har den gårdene Gnr 837/1 Haugen, Gnr 838/2 Nordre ~~Lippestad~~ og Gnr 832/1 ~~søndre Lippestad~~. I sør og øst hadde gården grenser til tidligere Spydeberg kommune med Gnr 407/10 Kirkerud og Gnr 408/2 Myrer og G408/7 Bjørge og i nord-øst mot Gnr 835/2 Eikeberg ~~østre~~. Garden ligger i slakt sør-øst hellende terreng. Høyeste punkt er ei lita fjellkule rett nord for gårdstunet hvor det ligge en gammel gravrøys på 127,5 meters høyde over havet.		Knapstad vestre ligger nord for fylkesveg 128 i det gamle komunedistriktet Mellebyfjerdingen. Gården ligger mellom Tomterveien og grensen til gamle Spydeberg kommune øst for Knapstadveien. Mot nord grenser gården mot Gnr 832/1 Ton gård ved Kristianiaveien. Mot vest har den gårdene Gnr 837/1 [[Haugen (Hobøl gnr. 37/1)\|Haugen]], Gnr 838/2 [[Nordre Leppestad (Hobøl gnr. 38/2)\|Nordre Leppestad]] og Gnr 832/1 [[Søndre Leppestad (Hobøl gnr. 38/1)\|Søndre Leppestad]]. I sør og øst hadde gården grenser til tidligere Spydeberg kommune med Gnr 407/10 Kirkerud og Gnr 408/2 Myrer og G408/7 Bjørge og i nord-øst mot Gnr 835/2 [[Østre Eikeberg (Hobøl gnr. 35/2)\|Østre Eikeberg]]. Garden ligger i slakt sør-øst hellende terreng. Høyeste punkt er ei lita fjellkule rett nord for gårdstunet hvor det ligge en gammel gravrøys på 127,5 meters høyde over havet.

	1855 ble Haugen skole bygget og barna på Knapstad fikk en såkalt «halvfast» skole, tidligere tilbud var omgangskole med undervisning på flere gårder i kretsen. Ved oppstarten var det tilsammen 24 elever på skolen. Elevene kom fra gårdene: [[Ton (Hobøl gnr. 32)\|Ton]], [[Igsi (Hobøl gnr. 33)\|Igsie]], [[Hollebøl (Hobøl gnr. 34)\|Hollebøl]], [[Eikeberg (Hobøl gnr. 35)\|Eikeberg]], Knapstad, [[Haugen (Hobøl gnr. 37/1)\|Haugen]], [[Leppestad (Hobøl gnr. 38)\|Leppestad]], Holt, Berg, [[Jaren (Hobøl gnr. 46)\|Jaren]] og Jahsdammen.		1855 ble Haugen skole bygget og barna på Knapstad fikk en såkalt «halvfast» skole, tidligere tilbud var omgangskole med undervisning på flere gårder i kretsen. Ved oppstarten var det tilsammen 24 elever på skolen. Elevene kom fra gårdene: [[Ton (Hobøl gnr. 32)\|Ton]], [[Igsi (Hobøl gnr. 33)\|Igsie]], [[Hollebøl (Hobøl gnr. 34)\|Hollebøl]], [[Eikeberg (Hobøl gnr. 35)\|Eikeberg]], Knapstad, [[Haugen (Hobøl gnr. 37/1)\|Haugen]], [[Leppestad (Hobøl gnr. 38)\|Leppestad]], Holt, Berg, [[Jaren (Hobøl gnr. 46)\|Jaren]] og [[Jahrsdammen (Hobøl gnr. 46/3)\|Jahsdammen]].

	Skole fra Knapstad vestre fikk de første tre barna til Engebret Johannesen (1819- 1889) og Anne Sofie Hansdatter (1821- 1911) først på Haugen skole før de måtte flytte over på den nybygde Holt skole i 1872. Haugen skole ble da revet og det samme med Riggesem skole. Tretti år etter i 1902 ble Foss skole bygget og Knapstad ble da med i denne skolekretsen. Holt skole og Heia skole ved Elvestad ble da nedlagt.		Skole fra Knapstad vestre fikk de første tre barna til Engebret Johannesen (1819- 1889) og Anne Sofie Hansdatter (1821- 1911) først på Haugen skole før de måtte flytte over på den nybygde Holt skole i 1872. Haugen skole ble da revet og det samme med Riggesem skole. Tretti år etter i 1902 ble Foss skole bygget og Knapstad ble da med i denne skolekretsen. Holt skole og Heia skole ved Elvestad ble da nedlagt.

Gunnar A. Hjorthaug: lenker

2026-04-28T08:24:49Z

lenker

Gunnar A. Hjorthaug: lenker og koordinater

2026-04-28T08:07:33Z

lenker og koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 08:07
Linje 139:		Linje 139:
	\|		\|
	\|		\|
	\|~~Lokalitet nr~~ 127569		\|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.62385074440423,11.030255835710705,59.6219925274998,11.034252327142895&zoom=18&id=b67b625d-3be9-11eb-9432-005056bf3d73 Id 127569]
	\|		\|59.622920604113
			11.032251825306
	\|-		\|-
	\|Knapstad		\|Knapstad
Linje 146:		Linje 147:
	\|		\|
	\|		\|
	\|Id 61984		\|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.62390030908196,11.026711463928223,59.622042094920005,11.030707955360413&zoom=18&id=8a6ab62c-3bea-11eb-9432-005056bf3d73 Id 61984]
	\|		\|59.62297154627
			11.028713986997
	\|-		\|-
	\|Knapstad		\|Knapstad
Linje 153:		Linje 155:
	\|		\|
	\|		\|
	\|Id ~~61984 ?~~		\|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.62390030908196,11.026711463928223,59.622042094920005,11.030707955360413&zoom=18&id=8a6ab62c-3bea-11eb-9432-005056bf3d73 Id 51116]
	\|		\|59.621939921189
			11.025382326055
	\|-		\|-
	\|		\|
Linje 185:		Linje 188:
	\|-		\|-
	\|		\|
			\|[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.62412817060299,11.026824116706848,59.6222699690489,11.030820608139038&zoom=18&id=4b46272d-31f2-11ed-8d14-040300000000 Trollsteinen,] en stor stein på gårdens høyeste punkt og et sagn.
	\|		\|
	\|		\|
	\|		\|
	\|		\|59.62319871
	\|		1102882217
	\|-		\|-
	\|		\|

Rool: Teksterstatting – «kommite» til «komité»

2026-04-21T20:06:25Z

Teksterstatting – «kommite» til «komité»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2026 kl. 20:06
Linje 1 278:		Linje 1 278:
	1910-1912 Jernbanekomiteens for Knapstad stoppested hadde møte på Knapstad vestre		1910-1912 Jernbanekomiteens for Knapstad stoppested hadde møte på Knapstad vestre

	[[Fil:Thora og Ole Engebret 1935.jpeg\|miniatyr\|Thora og Ole Engebret Tronstad 1905]]Jernbanelinna var ferdig i 1882 og tog hadde begynt å kjøre mellom Tomter og Spydeberg. Lokale gårdbrukere hadde etter 25 års drift tatt et initiativ for å få toget til å stoppe ved Knapstad. En ~~dugnadskommite~~ ble nedsatt: Det var Ludvig Helgesen, Sigvard Brekke, Hans Kvilesjø, Anton Tronstad og Karl Østberg. I det hele en god blanding av innbyggere fra Spydeberg og fra Hobøl som bodde rundt Knapstad. Syver Liverud forteller om dette i et notat at jernbanekomiteens forarbeid ble gjort på Knapstad gård, «der ble lokalbefolkningen samlet for å drøfte saken, og der ble åpningsfesten avholdt.»		[[Fil:Thora og Ole Engebret 1935.jpeg\|miniatyr\|Thora og Ole Engebret Tronstad 1905]]Jernbanelinna var ferdig i 1882 og tog hadde begynt å kjøre mellom Tomter og Spydeberg. Lokale gårdbrukere hadde etter 25 års drift tatt et initiativ for å få toget til å stoppe ved Knapstad. En dugnadskomité ble nedsatt: Det var Ludvig Helgesen, Sigvard Brekke, Hans Kvilesjø, Anton Tronstad og Karl Østberg. I det hele en god blanding av innbyggere fra Spydeberg og fra Hobøl som bodde rundt Knapstad. Syver Liverud forteller om dette i et notat at jernbanekomiteens forarbeid ble gjort på Knapstad gård, «der ble lokalbefolkningen samlet for å drøfte saken, og der ble åpningsfesten avholdt.»
	[[Fil:Øvre Hobøl ungdomslag på tur.jpeg\|miniatyr\|Øvre Hobøl ungdomslag på tur 1920-1930\|alt=]]		[[Fil:Øvre Hobøl ungdomslag på tur.jpeg\|miniatyr\|Øvre Hobøl ungdomslag på tur 1920-1930\|alt=]]
	Den lokale nedsatte ~~jernbanekommiten~~ som arbeidet for stoppestedet og for å reise stasjonsbygningen på Knapstad var svært aktiv. Blant annet var det basar og pengeinsamling. Gårdbrukerne ga tomt og tømmer. Det ble kronerulling og skrevet sanger som solgt for 20 øre for hvert sangark. Knapstad vestre og Østengen ga tomt til stasjonsområdet og til vei fra Kirkerud bru og opp til stoppestedet. I 1915 hadde dugnadskomiteen samlet inn kr 7.000 og klart å bygge ferdig Knapstad stasjon, sammen med et lite godshus.		Den lokale nedsatte jernbanekomitén som arbeidet for stoppestedet og for å reise stasjonsbygningen på Knapstad var svært aktiv. Blant annet var det basar og pengeinsamling. Gårdbrukerne ga tomt og tømmer. Det ble kronerulling og skrevet sanger som solgt for 20 øre for hvert sangark. Knapstad vestre og Østengen ga tomt til stasjonsområdet og til vei fra Kirkerud bru og opp til stoppestedet. I 1915 hadde dugnadskomiteen samlet inn kr 7.000 og klart å bygge ferdig Knapstad stasjon, sammen med et lite godshus.

	1920 Ved folketellingen kan vi lese at Johan Anton Tronstad og Thea Julie Engebretsdtr Olsen fortsatt bodde på gården Knapstad vestre. Barna Thora og Ole Engebret var begge elever ved Østfold amtskole. Gårdsarbeider på Knapstad vestre var Ole Marius Samuelsen f. 1867 Ski-Kråkstad. Han var gift i 1919 med Anne Samuelsen f. 1887 Stange. Deres sønn Harry f. 4.1.1919 Kristiania og et barn ikke fått navn enda.. f. 26.okt 2019. Hobøl. To tømmerhuggere var det også på gården: Hans Gundersen f. 1890 Tomter g. m. i 1920 Olga Marie Gundersen f. 1900 Sverige og deres barn f. 28 okt. Hobøl Henning Welin, f.1897 Sverige.		1920 Ved folketellingen kan vi lese at Johan Anton Tronstad og Thea Julie Engebretsdtr Olsen fortsatt bodde på gården Knapstad vestre. Barna Thora og Ole Engebret var begge elever ved Østfold amtskole. Gårdsarbeider på Knapstad vestre var Ole Marius Samuelsen f. 1867 Ski-Kråkstad. Han var gift i 1919 med Anne Samuelsen f. 1887 Stange. Deres sønn Harry f. 4.1.1919 Kristiania og et barn ikke fått navn enda.. f. 26.okt 2019. Hobøl. To tømmerhuggere var det også på gården: Hans Gundersen f. 1890 Tomter g. m. i 1920 Olga Marie Gundersen f. 1900 Sverige og deres barn f. 28 okt. Hobøl Henning Welin, f.1897 Sverige.

Henrikom på 20. feb. 2026 kl. 09:44

2026-02-20T09:44:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 09:44
Linje 1 470:		Linje 1 470:

	{{Bm}}		{{Bm}}
			{{artikkelkoord\|59.62246\|N\|11.02888\|Ø}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Indre Østfold kommune]]		[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
	[[Kategori:Hobøl]]		[[Kategori:Hobøl]]
	[[Kategori:Knapstad]]		[[Kategori:Knapstad]]

Gunnar A. Hjorthaug: Lenke

2025-11-26T17:23:26Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2025 kl. 17:23
Linje 239:		Linje 239:
	1809. Et bykslingsbrev fra presten Abildsgaard dette året forteller om gården Knapstad som har en gårdsstørrelse som krever skyld på 10 lpd.tg. Brevet omtaler et område øst på gården for «enkesete Østengen». gnr 36/2 Løpenr 52b I denne bygselen tillates enke etter Svend Michelsen (1752-1809), ''' '''Christense Christophersdtr (1763 -1821) å sette opp våningshus og låve. Mer om Østengen fortelles i egen gårdshistorie.		1809. Et bykslingsbrev fra presten Abildsgaard dette året forteller om gården Knapstad som har en gårdsstørrelse som krever skyld på 10 lpd.tg. Brevet omtaler et område øst på gården for «enkesete Østengen». gnr 36/2 Løpenr 52b I denne bygselen tillates enke etter Svend Michelsen (1752-1809), ''' '''Christense Christophersdtr (1763 -1821) å sette opp våningshus og låve. Mer om Østengen fortelles i egen gårdshistorie.

	~~'''~~[[Nordengen under Knapstad (Hobøl gnr. 36)\|Nordengen]]~~'''~~
			[[Nordengen under Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Nordengen under Vestre Knapstad]]

	1823'''.''' Lå under Gnr. 36/1 Knapstad vestre mellom Knapstad og Haugen. Navnet tilsier at plassen lå i den nordlige delen av gårdseiendommen. Hvor husmannsplassen konkret lå er ikke dokumentert. Like sør/øst for Kristianiaveien var det i Knapstadskauen ei grasslette hvor det må ha vært ryddet. Dette er det nærmeste en kjenner til en rydning i denne delen av gården Knapstad. Plassen skal ha vært nevnt i pantebok av 1823 og folketelling av 1865.		1823'''.''' Lå under Gnr. 36/1 Knapstad vestre mellom Knapstad og Haugen. Navnet tilsier at plassen lå i den nordlige delen av gårdseiendommen. Hvor husmannsplassen konkret lå er ikke dokumentert. Like sør/øst for Kristianiaveien var det i Knapstadskauen ei grasslette hvor det må ha vært ryddet. Dette er det nærmeste en kjenner til en rydning i denne delen av gården Knapstad. Plassen skal ha vært nevnt i pantebok av 1823 og folketelling av 1865.

Gunnar A. Hjorthaug: Korrektur på kulturminner

2025-11-26T16:55:33Z

Korrektur på kulturminner

Vis endringer

Gunnar A. Hjorthaug: Kulturminner påbegynt nyreg og lenke opp til museumssamlinger vil komme

2025-11-24T21:50:25Z

Kulturminner påbegynt nyreg og lenke opp til museumssamlinger vil komme

Vis endringer

PaulVIF på 9. jul. 2025 kl. 16:06

2025-07-09T16:06:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 16:06
Linje 953:		Linje 953:
	1801. Folketellingen dette året viste at på Knapstad sammen med Svend og Christense bodde også Ane (Anne) Mickelsdtr 45 år og tjener. født 1756 - På mellom Dahl i Ås finner vi Anne Mickelsdtr. Svend sin yngre søster.		1801. Folketellingen dette året viste at på Knapstad sammen med Svend og Christense bodde også Ane (Anne) Mickelsdtr 45 år og tjener. født 1756 - På mellom Dahl i Ås finner vi Anne Mickelsdtr. Svend sin yngre søster.

	Sammen med dem bodde også bror til Christense. Han het Johannes Christophersøn og var 26 år. Han var Dragon og skulle bli den kommende forpakter og gårdeier. I Hobøl dette året var det 23 gårder som var dragonkvarter. Johannes var trolig dragon i «Det Haabelske Compagnie District» som hadde soldater fra Spydeberg og Hobøl. Fra 1805 hadde disse fått eksersis og øvingsplass på Melleby, kort vei til Officergården Holt. Dragonene hadde 45 dagers pliktig trening hvert år i 10 år, måtte møte opp i uniform til gudstjeneste i uniform i de tre hovedhøytidene i kirkeåret og være i beredskap for å bli utkalt i en krigssituasjon.		Sammen med dem bodde også bror til Christense. Han het Johannes Christophersøn og var 26 år. Han var Dragon og skulle bli den kommende forpakter og gårdeier. I Hobøl dette året var det 23 gårder som var [[dragonkvarter]]. Johannes var trolig dragon i «Det Haabelske Compagnie District» som hadde soldater fra Spydeberg og Hobøl. Fra 1805 hadde disse fått eksersis og øvingsplass på Melleby, kort vei til Officergården Holt. Dragonene hadde 45 dagers pliktig trening hvert år i 10 år, måtte møte opp i uniform til gudstjeneste i uniform i de tre hovedhøytidene i kirkeåret og være i beredskap for å bli utkalt i en krigssituasjon.

	1806. Svend Mikkelsen, var fortsatt oppsitter. Han var da 54 år og Christense Christophersdatter var 43 år. De hadde fått 9 barn, men mange hadde de tatt avskjed med og gravlagt på kirkegården.		1806. Svend Mikkelsen, var fortsatt oppsitter. Han var da 54 år og Christense Christophersdatter var 43 år. De hadde fått 9 barn, men mange hadde de tatt avskjed med og gravlagt på kirkegården.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:21:16Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:21
Linje 1 184:		Linje 1 184:
	I et håndskrevet slektsnotat fra Martin (Hansen) Petersen Kollbotn, søskenbarnet til Johan Anton, har han et par avsnitt om sin fars bror onkel Ole og søskenbarnet sitt Johan Anton<ref>Håndskrevet slektsnotat 1946 - upublisert fra Martin (Hansen) Petersen, Kollbotn, søskenbarnet til Johan Anton Tronstad utlånt av Hans-Erik Egeberg</ref>:		I et håndskrevet slektsnotat fra Martin (Hansen) Petersen Kollbotn, søskenbarnet til Johan Anton, har han et par avsnitt om sin fars bror onkel Ole og søskenbarnet sitt Johan Anton<ref>Håndskrevet slektsnotat 1946 - upublisert fra Martin (Hansen) Petersen, Kollbotn, søskenbarnet til Johan Anton Tronstad utlånt av Hans-Erik Egeberg</ref>:

	«Fars broder Ole blev født 1.september 1820 og døde 2. april 1911, 91 år gammel.. Han var gift med Anne-Oline Johannesdatter Dingstad i Spydeberg. Hun ble født i 1823 og døde 1907, 84 år gammel. I ækteskapet var det fire barn. Nr 1. Berte-Marie f. 1948 d. 1905. Nr 2 Ole f 1820, Nr 3 Anton f. 1855 d. 1928, Nr 4 Hanna f. 1872.		«Fars broder Ole blev født 1. september 1820 og døde 2. april 1911, 91 år gammel.. Han var gift med Anne-Oline Johannesdatter Dingstad i Spydeberg. Hun ble født i 1823 og døde 1907, 84 år gammel. I ækteskapet var det fire barn. Nr 1. Berte-Marie f. 1948 d. 1905. Nr 2 Ole f 1820, Nr 3 Anton f. 1855 d. 1928, Nr 4 Hanna f. 1872.

	Mitt første kjennskap til denne vår familie var på en st.hanstur til deres gård Myrer i Spydeberg det var i året 1874. Far, mor og mine søsken var med. Vi reiste fra Kristiania med dampskib til Sandstangen inderst i Bundefjorden og derfra med skyds frem til gården. Vi havde en herlig tur på 2 a 3 dage. En tid efter at vi havde været på Myrer kjøbte Ola gården Tronsta i Spydeberg og familien flyttet dit. Denne gård hadde onkel i mange år til brna ble voksne og forlot hjemmet eftersom de giftet sig.		Mitt første kjennskap til denne vår familie var på en st.hanstur til deres gård Myrer i Spydeberg det var i året 1874. Far, mor og mine søsken var med. Vi reiste fra Kristiania med dampskib til Sandstangen inderst i Bundefjorden og derfra med skyds frem til gården. Vi havde en herlig tur på 2 a 3 dage. En tid efter at vi havde været på Myrer kjøbte Ola gården Tronsta i Spydeberg og familien flyttet dit. Denne gård hadde onkel i mange år til brna ble voksne og forlot hjemmet eftersom de giftet sig.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 08:24
Linje 74:		Linje 74:
	Knapstad vestre ligger nord for fylkesveg 128 i det gamle komunedistriktet Mellebyfjerdingen. Gården ligger mellom Tomterveien og grensen til gamle Spydeberg kommune øst for Knapstadveien. Mot nord grenser gården mot Gnr 832/1 Ton gård ved Kristianiaveien. Mot vest har den gårdene Gnr 837/1 Haugen, Gnr 838/2 Nordre Lippestad og Gnr 832/1 søndre Lippestad. I sør og øst hadde gården grenser til tidligere Spydeberg kommune med Gnr 407/10 Kirkerud og Gnr 408/2 Myrer og G408/7 Bjørge og i nord-øst mot Gnr 835/2 Eikeberg østre. Garden ligger i slakt sør-øst hellende terreng. Høyeste punkt er ei lita fjellkule rett nord for gårdstunet hvor det ligge en gammel gravrøys på 127,5 meters høyde over havet.		Knapstad vestre ligger nord for fylkesveg 128 i det gamle komunedistriktet Mellebyfjerdingen. Gården ligger mellom Tomterveien og grensen til gamle Spydeberg kommune øst for Knapstadveien. Mot nord grenser gården mot Gnr 832/1 Ton gård ved Kristianiaveien. Mot vest har den gårdene Gnr 837/1 Haugen, Gnr 838/2 Nordre Lippestad og Gnr 832/1 søndre Lippestad. I sør og øst hadde gården grenser til tidligere Spydeberg kommune med Gnr 407/10 Kirkerud og Gnr 408/2 Myrer og G408/7 Bjørge og i nord-øst mot Gnr 835/2 Eikeberg østre. Garden ligger i slakt sør-øst hellende terreng. Høyeste punkt er ei lita fjellkule rett nord for gårdstunet hvor det ligge en gammel gravrøys på 127,5 meters høyde over havet.

	1855 ble Haugen skole bygget og barna på Knapstad fikk en såkalt «halvfast» skole, tidligere tilbud var omgangskole med undervisning på flere gårder i kretsen. Ved oppstarten var det tilsammen 24 elever på skolen. Elevene kom fra gårdene: ~~Thon~~, Igsie, Hollebøl, ~~Egeberg~~, Knapstad, Haugen, ~~Lippestad~~, Holt, Berg, ~~Jahren~~ og Jahsdammen.		1855 ble Haugen skole bygget og barna på Knapstad fikk en såkalt «halvfast» skole, tidligere tilbud var omgangskole med undervisning på flere gårder i kretsen. Ved oppstarten var det tilsammen 24 elever på skolen. Elevene kom fra gårdene: [[Ton (Hobøl gnr. 32)\|Ton]], [[Igsi (Hobøl gnr. 33)\|Igsie]], [[Hollebøl (Hobøl gnr. 34)\|Hollebøl]], [[Eikeberg (Hobøl gnr. 35)\|Eikeberg]], Knapstad, [[Haugen (Hobøl gnr. 37/1)\|Haugen]], [[Leppestad (Hobøl gnr. 38)\|Leppestad]], Holt, Berg, [[Jaren (Hobøl gnr. 46)\|Jaren]] og Jahsdammen.

	Skole fra Knapstad vestre fikk de første tre barna til Engebret Johannesen (1819- 1889) og Anne Sofie Hansdatter (1821- 1911) først på Haugen skole før de måtte flytte over på den nybygde Holt skole i 1872. Haugen skole ble da revet og det samme med Riggesem skole. Tretti år etter i 1902 ble Foss skole bygget og Knapstad ble da med i denne skolekretsen. Holt skole og Heia skole ved Elvestad ble da nedlagt.		Skole fra Knapstad vestre fikk de første tre barna til Engebret Johannesen (1819- 1889) og Anne Sofie Hansdatter (1821- 1911) først på Haugen skole før de måtte flytte over på den nybygde Holt skole i 1872. Haugen skole ble da revet og det samme med Riggesem skole. Tretti år etter i 1902 ble Foss skole bygget og Knapstad ble da med i denne skolekretsen. Holt skole og Heia skole ved Elvestad ble da nedlagt.
Linje 89:		Linje 89:
	* Knappr kan ha vært brukt på om mindre rundaktige høyder slik det kan sies om gårdens beliggenhet i dag. (Kåre Hoel i Bustadnavn i Hobøl).<ref>Hoel, Kåre: ''Bustadnavn i Østfold. 1 : Hobøl''. Utg. Solum. Oslo. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121448048\|side=61}}.</ref>		* Knappr kan ha vært brukt på om mindre rundaktige høyder slik det kan sies om gårdens beliggenhet i dag. (Kåre Hoel i Bustadnavn i Hobøl).<ref>Hoel, Kåre: ''Bustadnavn i Østfold. 1 : Hobøl''. Utg. Solum. Oslo. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121448048\|side=61}}.</ref>

	Rett på nordsiden av gårdstunet til Knapstad ligger ei fjellkule med ei gravrøys fra bronsealderen. 10 meter fra gravrøysa ligger en kjempestor stein som er en flott markør for det gårdens høyeste punkt. Den har hatt navnet Trollsteinen i et lokalt middelaldersagn på gården. Se Trollsteinen Knapstad på [[Kulturminnesøk]].		Rett på nordsiden av gårdstunet til Knapstad ligger ei fjellkule med ei gravrøys fra bronsealderen. 10 meter fra gravrøysa ligger en kjempestor stein som er en flott markør for det gårdens høyeste punkt. Den har hatt navnet Trollsteinen i et lokalt middelaldersagn på gården. Se [https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.62422039982672,11.02702260017395,59.62217502168309,11.030616760253906&zoom=18&id=4b46272d-31f2-11ed-8d14-040300000000 Trollsteinen] Knapstad på [[Kulturminnesøk]].

	== Gamle kart og veier ==		== Gamle kart og veier ==
Linje 95:		Linje 95:

	=== Utvei - tverrveier mellom gårder ===		=== Utvei - tverrveier mellom gårder ===
	Før 1800 gikk utveien nordvestover fra gårdstunet på Knapstad ved hagen ned på Grønnsundveien/Skiptvetveien ved Linnestad. Østover fra gårdstunet gikk veien tvers over Egebergbekken opp til ~~Egeberg~~. Herfra kunne en følge Christianiaveien over Haugen til hovedstaden eller til Onstad Sund over Glomma.		Før 1800 gikk utveien nordvestover fra gårdstunet på Knapstad ved hagen ned på Grønnsundveien/Skiptvetveien ved [[Linnestad (Hobøl gnr. 36/5)\|Linnestad]]. Østover fra gårdstunet gikk veien tvers over Egebergbekken opp til [[Eikeberg (Hobøl gnr. 35)\|Eikeberg]]. Herfra kunne en følge "Allmannaveien" også kalt "[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.62764084007852,11.027687788009644,59.625782832888845,11.031684279441833&zoom=18&id=e0589fbc-3a6f-11ed-99b0-040300000000 Oldtidsveien]" i dag Christianiaveien over [[Haugen (Hobøl gnr. 37/1)\|Haugen]] til hovedstaden eller til Onstad Sund over Glomma.Denne gamle veien dannet også grense til nabogården [[Ton (Hobøl gnr. 32)\|Ton]] i nord.

	Siden ble det laget en gårdsvei rett vest mot Christianiaschaussen som ble bygget i 1861.		Siden ble det laget en gårdsvei rett vest mot Christianiaschaussen som ble bygget i 1861.

	Etter at jernbanen kom ble det i 1910 laget en ny vei fra Kirkerudbrua til Knapstad ~~stoppested~~. Da ble det også laget en ny gårdsvei fra Knapstad gård sørover ned på den nye stasjonsveien.		Etter at jernbanen kom ble det i 1910 laget en ny vei fra Kirkerudbrua til [[Knapstad stasjon]]. Da ble det også laget en ny gårdsvei fra Knapstad gård sørover ned på den nye stasjonsveien.

	== Kulturminner[rediger \| rediger kilde] ==		== Kulturminner[rediger \| rediger kilde] ==