Vestre Langbråten (Kongsvinger gnr. 89/4) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 27. apr. 2025 kl. 11:52

2025-04-27T11:52:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2025 kl. 11:52
Linje 39:		Linje 39:
	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]		*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
	*Beliggenhet, se Langbråten vestre på gamle kart under [[Sølvhullet (Kongsvinger gnr. 89/5)\|Sølvhullet]] og [[~~Aamot~~ (Kongsvinger gnr. 89/7)\|~~Aamot~~]]		*Beliggenhet, se Langbråten vestre på gamle kart under [[Sølvhullet (Kongsvinger gnr. 89/5)\|Sølvhullet]] og [[Åmot (Kongsvinger gnr. 89/7)\|Åmot]]
	*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]		*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Per tore på 27. apr. 2025 kl. 11:51

2025-04-27T11:51:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2025 kl. 11:51
Linje 19:		Linje 19:
	Plassen skal være ryddet av en Eilif Iversen fra Bjørnstad midt på 1720-tallet. Han flyttet tilbake til Bjørnstad, og rundt 1755 kom en ny familie hit. Det var Syver Eriksen og kona Mari Nilsdatter som fikk seks barn her fram til 1771. Syver døde 1773 og familien bodde her til rundt 1780 da en av sønnene ble konfirmert. Etter dette lå plassen ubrukt fram til rundt 1805, men ar avmerket på kart både fra 1800 og 1805.		Plassen skal være ryddet av en Eilif Iversen fra Bjørnstad midt på 1720-tallet. Han flyttet tilbake til Bjørnstad, og rundt 1755 kom en ny familie hit. Det var Syver Eriksen og kona Mari Nilsdatter som fikk seks barn her fram til 1771. Syver døde 1773 og familien bodde her til rundt 1780 da en av sønnene ble konfirmert. Etter dette lå plassen ubrukt fram til rundt 1805, men ar avmerket på kart både fra 1800 og 1805.

	En Peder Nilsen bodde her da han druknet 12. mai 1806. Han ble funnet og gravlagt seks uker senere. Ved tellingen 1801 var Peder husmann på en plass under Skara i Grue. Han var da 38 år og kona Ingeborg Jacobsdatter 49. Ingeborg ble i 1809 gift med enkemann Erik Torkildsen på naboplassen [[~~Aamot~~ (Kongsvinger gnr. 89/7)\|~~Aamot~~]]. Erik døde i 1823 – 82 år gammel, og Ingeborg døde i 1837 – 92 år gammel, begge som [[legdslem]] på Langbråten. Allerede i 1809 kom nye folk hit, et par som hadde vært i tjeneste på Bjørnstad.		En Peder Nilsen bodde her da han druknet 12. mai 1806. Han ble funnet og gravlagt seks uker senere. Ved tellingen 1801 var Peder husmann på en plass under Skara i Grue. Han var da 38 år og kona Ingeborg Jacobsdatter 49. Ingeborg ble i 1809 gift med enkemann Erik Torkildsen på naboplassen [[Åmot (Kongsvinger gnr. 89/7)\|Åmot]]. Erik døde i 1823 – 82 år gammel, og Ingeborg døde i 1837 – 92 år gammel, begge som [[legdslem]] på Langbråten. Allerede i 1809 kom nye folk hit, et par som hadde vært i tjeneste på Bjørnstad.

	Ole Arnesen, fra Bratfoss ble i 1805 gift med Marthe Hansdatter. Ved tellingen 1801 var begge i tjeneste på Bjørnstad; Ole var da 28 år, Marthe 22. Første barnet, sønnen Arne, var født på [[Brattfoss under Hofoss (Kongsvinger gnr. 141/1)\|Brattfoss]] i 1805. Da de tre neste kom, var bostedet Langbråten: Berthe i 1809, Hans i 1812 og Maren i 1814. De flyttet til naboplassen Aamot og fikk flere barn.		Ole Arnesen, fra Bratfoss ble i 1805 gift med Marthe Hansdatter. Ved tellingen 1801 var begge i tjeneste på Bjørnstad; Ole var da 28 år, Marthe 22. Første barnet, sønnen Arne, var født på [[Brattfoss under Hofoss (Kongsvinger gnr. 141/1)\|Brattfoss]] i 1805. Da de tre neste kom, var bostedet Langbråten: Berthe i 1809, Hans i 1812 og Maren i 1814. De flyttet til naboplassen Aamot og fikk flere barn.

Per tore: Per tore flyttet siden Langbråten vestre (Kongsvinger gnr. 89/4) til Vestre Langbråten (Kongsvinger gnr. 89/4)

2025-04-23T12:57:13Z

Per tore flyttet siden Langbråten vestre (Kongsvinger gnr. 89/4) til Vestre Langbråten (Kongsvinger gnr. 89/4)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 12:57

Per tore på 23. apr. 2025 kl. 12:56

2025-04-23T12:56:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 12:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Langbråten ~~vestre~~		\| navn = Vestre Langbråten
	\| altnavn = Engebråten		\| altnavn = Engebråten
	\| førstnevnt = 1760-tallet		\| førstnevnt = 1760-tallet
Linje 6:		Linje 6:
	\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| sokn = Brandval		\| sokn = Brandval
	\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (~~tidl.~~ [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])		\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (tidligere [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])
	\| utskilt = 1872		\| utskilt = 1872
	\| gnr =		\| gnr = 89/4
	\| bnr = ~~89/4~~		\| bnr =
	\| type = [[Småbruk]] (~~tidl.~~ [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\| bilde = Langbråten vestre Brandval vestside 1962.jpg		\| bilde = Langbråten vestre Brandval vestside 1962.jpg
	\| bildetekst = Vestre Langbråten med Paulsrud i bakgrunnen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}		\| bildetekst = Vestre Langbråten med Paulsrud i bakgrunnen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}
	}}		}}

	~~'''~~[[Langbråten ~~vestre~~ (Kongsvinger gnr. 89/4)\|Langbråten ~~vestre~~]]~~'''~~ er en ~~tidligere~~ [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Bjørnstad på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] ~~og plassen~~ tilhørte Tørmoen skolekrets~~. Fram~~ til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.		[[Vestre Langbråten (Kongsvinger gnr. 89/4)\|Vestre Langbråten]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Bjørnstad på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte [[Tørmoen skole\|Tørmoen skolekrets]], fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.

	Plassen skal være ryddet av en Eilif Iversen fra Bjørnstad midt på 1720-tallet. Han flyttet tilbake til Bjørnstad, og rundt 1755 kom en ny familie hit. Det var Syver Eriksen og kona Mari Nilsdatter som fikk seks barn her fram til 1771. Syver døde 1773 og familien bodde her til rundt 1780 da en av sønnene ble konfirmert. Etter dette lå plassen ubrukt fram til rundt 1805, men ar avmerket på kart både fra 1800 og 1805.		Plassen skal være ryddet av en Eilif Iversen fra Bjørnstad midt på 1720-tallet. Han flyttet tilbake til Bjørnstad, og rundt 1755 kom en ny familie hit. Det var Syver Eriksen og kona Mari Nilsdatter som fikk seks barn her fram til 1771. Syver døde 1773 og familien bodde her til rundt 1780 da en av sønnene ble konfirmert. Etter dette lå plassen ubrukt fram til rundt 1805, men ar avmerket på kart både fra 1800 og 1805.

	En Peder Nilsen bodde her da han druknet 12. mai 1806. Han ble funnet og gravlagt 6 uker senere. Ved tellingen 1801 var Peder husmann på en plass under Skara i Grue. Han var da 38 år og kona Ingeborg Jacobsdatter 49. Ingeborg ble i 1809 gift med enkemann Erik Torkildsen på naboplassen [[Aamot (Kongsvinger gnr. 89/7)\|Aamot]]. Erik døde i 1823 – 82 år gammel, og Ingeborg døde i 1837 – 92 år gammel, begge som [[legdslem]] på Langbråten. Allerede i 1809 kom nye folk hit, et par som hadde vært i tjeneste på Bjørnstad.		En Peder Nilsen bodde her da han druknet 12. mai 1806. Han ble funnet og gravlagt seks uker senere. Ved tellingen 1801 var Peder husmann på en plass under Skara i Grue. Han var da 38 år og kona Ingeborg Jacobsdatter 49. Ingeborg ble i 1809 gift med enkemann Erik Torkildsen på naboplassen [[Aamot (Kongsvinger gnr. 89/7)\|Aamot]]. Erik døde i 1823 – 82 år gammel, og Ingeborg døde i 1837 – 92 år gammel, begge som [[legdslem]] på Langbråten. Allerede i 1809 kom nye folk hit, et par som hadde vært i tjeneste på Bjørnstad.

	Ole Arnesen, fra Bratfoss ble i 1805 gift med Marthe Hansdatter. Ved tellingen 1801 var begge i tjeneste på Bjørnstad; Ole var da 28 år, Marthe 22. Første barnet, sønnen Arne, var født på ~~Bratfoss~~ i 1805. Da de tre neste kom, var bostedet Langbråten: Berthe i 1809, Hans i 1812 og Maren i 1814. De flyttet til naboplassen Aamot og fikk flere barn.		Ole Arnesen, fra Bratfoss ble i 1805 gift med Marthe Hansdatter. Ved tellingen 1801 var begge i tjeneste på Bjørnstad; Ole var da 28 år, Marthe 22. Første barnet, sønnen Arne, var født på [[Brattfoss under Hofoss (Kongsvinger gnr. 141/1)\|Brattfoss]] i 1805. Da de tre neste kom, var bostedet Langbråten: Berthe i 1809, Hans i 1812 og Maren i 1814. De flyttet til naboplassen Aamot og fikk flere barn.

	Hans Henriksen overtar Langbråten etter Ole Arnesen. Hans, født 1788 på Botnermoen, ble i 1812 gift med Eli Andersdatter fra Gjølstad, men i tjeneste på Solberg. Allerede året før fikk de en sønn som ble døpt Hans. På Langbråten fikk de tre barn: Anne i 1815, Ole i 1817 og Arne i 1820. Hans Henriksen døde allerede i 1822 – kun 33 år gammel. Det er ikke mulig å finne ut mer om enka og barna. Plassen skal imidlertid ha vært brukt en tid av Syver Arnesen, født 1804 fra Hokåsen – som i 1827 giftet seg med gårdmannsdatter Olea Arnesdatter, født 1804 fra Brandvold.		Hans Henriksen overtar Langbråten etter Ole Arnesen. Hans, født 1788 på [[Botnermoen under Botner (Kongsvinger gnr. 139)\|Botnermoen]], ble i 1812 gift med Eli Andersdatter fra Gjølstad, men i tjeneste på Solberg. Allerede året før fikk de en sønn som ble døpt Hans. På Langbråten fikk de tre barn: Anne i 1815, Ole i 1817 og Arne i 1820. Hans Henriksen døde allerede i 1822 – kun 33 år gammel. Det er ikke mulig å finne ut mer om enka og barna. Plassen skal imidlertid ha vært brukt en tid av Syver Arnesen, født 1804 fra Hokåsen – som i 1827 giftet seg med gårdmannsdatter Olea Arnesdatter, født 1804 fra Brandvold.

	Gulbrand Andersen, født 1804, kom til bygda fra Hvam i Nes. Han var gårdsgutt på Bjørnstad da han i 1839 ble gift med Karen Christiansdatter, født 1811 fra [[Østre Haugom (Kongsvinger gnr. 77/8)\|Østre Haugom]]. De fikk slå seg ned på Langbråten og fikk flere barn: Andrine i 1839, men hun levde bare 1,5 måned. Så kom Christian i 1840, og da var de husmenn. Gunne kom i 1844. Av fem barn var det bare to som vokste opp. Ved tellingen 1865 er Gulbrand 62 år og husmann. Kona Karen er 56 år. I 1865 er det tre generasjoner på plassen. Gunne er 22 år og ugift, men har sønnen Karl Martinsen på 1 år. Gulbrand fikk skjøte på bruket i 1872. Han døde i 1878, og Karen i 1880, men da hadde alt sønnen Christian overtatt.		Gulbrand Andersen, født 1804, kom til bygda fra Hvam i Nes. Han var gårdsgutt på Bjørnstad da han i 1839 ble gift med Karen Christiansdatter, født 1811 fra [[Østre Haugom (Kongsvinger gnr. 77/8)\|Østre Haugom]]. De fikk slå seg ned på Langbråten og fikk flere barn: Andrine i 1839, men hun levde bare 1,5 måned. Så kom Christian i 1840, og da var de husmenn. Gunne kom i 1844. Av fem barn var det bare to som vokste opp. Ved tellingen 1865 er Gulbrand 62 år og husmann. Kona Karen er 56 år. I 1865 er det tre generasjoner på plassen. Gunne er 22 år og ugift, men har sønnen Karl Martinsen på 1 år. Gulbrand fikk skjøte på bruket i 1872. Han døde i 1878, og Karen i 1880, men da hadde alt sønnen Christian overtatt.
Linje 43:		Linje 43:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, ~~gardshistorie~~''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, bygdehistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.

Per tore på 22. apr. 2025 kl. 12:39

2025-04-22T12:39:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 12:39
Linje 25:		Linje 25:
	Hans Henriksen overtar Langbråten etter Ole Arnesen. Hans, født 1788 på Botnermoen, ble i 1812 gift med Eli Andersdatter fra Gjølstad, men i tjeneste på Solberg. Allerede året før fikk de en sønn som ble døpt Hans. På Langbråten fikk de tre barn: Anne i 1815, Ole i 1817 og Arne i 1820. Hans Henriksen døde allerede i 1822 – kun 33 år gammel. Det er ikke mulig å finne ut mer om enka og barna. Plassen skal imidlertid ha vært brukt en tid av Syver Arnesen, født 1804 fra Hokåsen – som i 1827 giftet seg med gårdmannsdatter Olea Arnesdatter, født 1804 fra Brandvold.		Hans Henriksen overtar Langbråten etter Ole Arnesen. Hans, født 1788 på Botnermoen, ble i 1812 gift med Eli Andersdatter fra Gjølstad, men i tjeneste på Solberg. Allerede året før fikk de en sønn som ble døpt Hans. På Langbråten fikk de tre barn: Anne i 1815, Ole i 1817 og Arne i 1820. Hans Henriksen døde allerede i 1822 – kun 33 år gammel. Det er ikke mulig å finne ut mer om enka og barna. Plassen skal imidlertid ha vært brukt en tid av Syver Arnesen, født 1804 fra Hokåsen – som i 1827 giftet seg med gårdmannsdatter Olea Arnesdatter, født 1804 fra Brandvold.

	Gulbrand Andersen, født 1804, kom til bygda fra Hvam i Nes. Han var gårdsgutt på Bjørnstad da han i 1839 ble gift med Karen Christiansdatter, født 1811 fra [[Haugom ~~østre~~ (Kongsvinger gnr. 77/8)\|Østre Haugom]]. De fikk slå seg ned på Langbråten og fikk flere barn: Andrine i 1839, men hun levde bare 1,5 måned. Så kom Christian i 1840, og da var de husmenn. Gunne kom i 1844. Av fem barn var det bare to som vokste opp. Ved tellingen 1865 er Gulbrand 62 år og husmann. Kona Karen er 56 år. I 1865 er det tre generasjoner på plassen. Gunne er 22 år og ugift, men har sønnen Karl Martinsen på 1 år. Gulbrand fikk skjøte på bruket i 1872. Han døde i 1878, og Karen i 1880, men da hadde alt sønnen Christian overtatt.		Gulbrand Andersen, født 1804, kom til bygda fra Hvam i Nes. Han var gårdsgutt på Bjørnstad da han i 1839 ble gift med Karen Christiansdatter, født 1811 fra [[Østre Haugom (Kongsvinger gnr. 77/8)\|Østre Haugom]]. De fikk slå seg ned på Langbråten og fikk flere barn: Andrine i 1839, men hun levde bare 1,5 måned. Så kom Christian i 1840, og da var de husmenn. Gunne kom i 1844. Av fem barn var det bare to som vokste opp. Ved tellingen 1865 er Gulbrand 62 år og husmann. Kona Karen er 56 år. I 1865 er det tre generasjoner på plassen. Gunne er 22 år og ugift, men har sønnen Karl Martinsen på 1 år. Gulbrand fikk skjøte på bruket i 1872. Han døde i 1878, og Karen i 1880, men da hadde alt sønnen Christian overtatt.

	Vestre Langbråten var en middels stor plass. I 1865 hadde den 2 kuer, 5 sauer og 1 gris. Det ble satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt [[blandkorn\|blandkorn]] og 2 tønner havre, samt litt erter. I 1875 hadde plassen 2 kuer, 4 sauer og 1 gris. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, noe blandkorn, 2,5 tønner havre, mye frø og litt erter.		Vestre Langbråten var en middels stor plass. I 1865 hadde den 2 kuer, 5 sauer og 1 gris. Det ble satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt [[blandkorn\|blandkorn]] og 2 tønner havre, samt litt erter. I 1875 hadde plassen 2 kuer, 4 sauer og 1 gris. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, noe blandkorn, 2,5 tønner havre, mye frø og litt erter.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Blandkorn|» til «[[blandkorn|»

2024-09-11T09:25:52Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Blandkorn|» til «[[blandkorn|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:25
Linje 27:		Linje 27:
	Gulbrand Andersen, født 1804, kom til bygda fra Hvam i Nes. Han var gårdsgutt på Bjørnstad da han i 1839 ble gift med Karen Christiansdatter, født 1811 fra [[Haugom østre (Kongsvinger gnr. 77/8)\|Østre Haugom]]. De fikk slå seg ned på Langbråten og fikk flere barn: Andrine i 1839, men hun levde bare 1,5 måned. Så kom Christian i 1840, og da var de husmenn. Gunne kom i 1844. Av fem barn var det bare to som vokste opp. Ved tellingen 1865 er Gulbrand 62 år og husmann. Kona Karen er 56 år. I 1865 er det tre generasjoner på plassen. Gunne er 22 år og ugift, men har sønnen Karl Martinsen på 1 år. Gulbrand fikk skjøte på bruket i 1872. Han døde i 1878, og Karen i 1880, men da hadde alt sønnen Christian overtatt.		Gulbrand Andersen, født 1804, kom til bygda fra Hvam i Nes. Han var gårdsgutt på Bjørnstad da han i 1839 ble gift med Karen Christiansdatter, født 1811 fra [[Haugom østre (Kongsvinger gnr. 77/8)\|Østre Haugom]]. De fikk slå seg ned på Langbråten og fikk flere barn: Andrine i 1839, men hun levde bare 1,5 måned. Så kom Christian i 1840, og da var de husmenn. Gunne kom i 1844. Av fem barn var det bare to som vokste opp. Ved tellingen 1865 er Gulbrand 62 år og husmann. Kona Karen er 56 år. I 1865 er det tre generasjoner på plassen. Gunne er 22 år og ugift, men har sønnen Karl Martinsen på 1 år. Gulbrand fikk skjøte på bruket i 1872. Han døde i 1878, og Karen i 1880, men da hadde alt sønnen Christian overtatt.

	Vestre Langbråten var en middels stor plass. I 1865 hadde den 2 kuer, 5 sauer og 1 gris. Det ble satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt [[~~Leksikon:Blandkorn~~\|blandkorn]] og 2 tønner havre, samt litt erter. I 1875 hadde plassen 2 kuer, 4 sauer og 1 gris. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, noe blandkorn, 2,5 tønner havre, mye frø og litt erter.		Vestre Langbråten var en middels stor plass. I 1865 hadde den 2 kuer, 5 sauer og 1 gris. Det ble satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt [[blandkorn\|blandkorn]] og 2 tønner havre, samt litt erter. I 1875 hadde plassen 2 kuer, 4 sauer og 1 gris. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, noe blandkorn, 2,5 tønner havre, mye frø og litt erter.
	{{thumb\|Langbråten vestre Brandval vestside 1953.jpg\|Vestre Langbråten med Agnåa i forgrunn. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1953}}}}		{{thumb\|Langbråten vestre Brandval vestside 1953.jpg\|Vestre Langbråten med Agnåa i forgrunn. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1953}}}}
	Christian Gulbrandsen er 25 år ved tellingen i 1865 og gift med Karen Gudmundsdatter som er 26 og fra Seigerud. De har to barn: Gustava på 4 og Karen på 2 år. Senere får de fem barn til: John i 1867, Gunda i 1869, Andrea i 1873, Carl i 1875 og Gustava i 1878.Christian omtales som skomaker og jordbrukende selveier ved tellingen 1900. Kona nå heter Maria Arnesdatter fra Nes i Grue og er født 1862, og de har to barn: Karen Olga født 1895 og Gustav født 1896. Sønnen Carl er en av to skomakersvenner. Christian og Maren er også plassbrukere ved tellingen 1910, og av barna bor fortsatt Olga og Gustav hjemme. Gustav overtok bruket i 1920. I 1934 gikk plassen over til Reidar Hexeberg gjennom auksjonsskjøte, og han står også som eier i 1950:		Christian Gulbrandsen er 25 år ved tellingen i 1865 og gift med Karen Gudmundsdatter som er 26 og fra Seigerud. De har to barn: Gustava på 4 og Karen på 2 år. Senere får de fem barn til: John i 1867, Gunda i 1869, Andrea i 1873, Carl i 1875 og Gustava i 1878.Christian omtales som skomaker og jordbrukende selveier ved tellingen 1900. Kona nå heter Maria Arnesdatter fra Nes i Grue og er født 1862, og de har to barn: Karen Olga født 1895 og Gustav født 1896. Sønnen Carl er en av to skomakersvenner. Christian og Maren er også plassbrukere ved tellingen 1910, og av barna bor fortsatt Olga og Gustav hjemme. Gustav overtok bruket i 1920. I 1934 gikk plassen over til Reidar Hexeberg gjennom auksjonsskjøte, og han står også som eier i 1950:

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T08:55:47Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 08:55
Linje 27:		Linje 27:
	Gulbrand Andersen, født 1804, kom til bygda fra Hvam i Nes. Han var gårdsgutt på Bjørnstad da han i 1839 ble gift med Karen Christiansdatter, født 1811 fra [[Haugom østre (Kongsvinger gnr. 77/8)\|Østre Haugom]]. De fikk slå seg ned på Langbråten og fikk flere barn: Andrine i 1839, men hun levde bare 1,5 måned. Så kom Christian i 1840, og da var de husmenn. Gunne kom i 1844. Av fem barn var det bare to som vokste opp. Ved tellingen 1865 er Gulbrand 62 år og husmann. Kona Karen er 56 år. I 1865 er det tre generasjoner på plassen. Gunne er 22 år og ugift, men har sønnen Karl Martinsen på 1 år. Gulbrand fikk skjøte på bruket i 1872. Han døde i 1878, og Karen i 1880, men da hadde alt sønnen Christian overtatt.		Gulbrand Andersen, født 1804, kom til bygda fra Hvam i Nes. Han var gårdsgutt på Bjørnstad da han i 1839 ble gift med Karen Christiansdatter, født 1811 fra [[Haugom østre (Kongsvinger gnr. 77/8)\|Østre Haugom]]. De fikk slå seg ned på Langbråten og fikk flere barn: Andrine i 1839, men hun levde bare 1,5 måned. Så kom Christian i 1840, og da var de husmenn. Gunne kom i 1844. Av fem barn var det bare to som vokste opp. Ved tellingen 1865 er Gulbrand 62 år og husmann. Kona Karen er 56 år. I 1865 er det tre generasjoner på plassen. Gunne er 22 år og ugift, men har sønnen Karl Martinsen på 1 år. Gulbrand fikk skjøte på bruket i 1872. Han døde i 1878, og Karen i 1880, men da hadde alt sønnen Christian overtatt.

	Vestre Langbråten var en middels stor plass. I 1865 hadde den 2 kuer, 5 sauer og 1 gris. Det ble satt 2 [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 2 tønner havre, samt litt erter. I 1875 hadde plassen 2 kuer, 4 sauer og 1 gris. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, noe blandkorn, 2,5 tønner havre, mye frø og litt erter.		Vestre Langbråten var en middels stor plass. I 1865 hadde den 2 kuer, 5 sauer og 1 gris. Det ble satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 2 tønner havre, samt litt erter. I 1875 hadde plassen 2 kuer, 4 sauer og 1 gris. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, noe blandkorn, 2,5 tønner havre, mye frø og litt erter.
	{{thumb\|Langbråten vestre Brandval vestside 1953.jpg\|Vestre Langbråten med Agnåa i forgrunn. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1953}}}}		{{thumb\|Langbråten vestre Brandval vestside 1953.jpg\|Vestre Langbråten med Agnåa i forgrunn. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1953}}}}
	Christian Gulbrandsen er 25 år ved tellingen i 1865 og gift med Karen Gudmundsdatter som er 26 og fra Seigerud. De har to barn: Gustava på 4 og Karen på 2 år. Senere får de fem barn til: John i 1867, Gunda i 1869, Andrea i 1873, Carl i 1875 og Gustava i 1878.Christian omtales som skomaker og jordbrukende selveier ved tellingen 1900. Kona nå heter Maria Arnesdatter fra Nes i Grue og er født 1862, og de har to barn: Karen Olga født 1895 og Gustav født 1896. Sønnen Carl er en av to skomakersvenner. Christian og Maren er også plassbrukere ved tellingen 1910, og av barna bor fortsatt Olga og Gustav hjemme. Gustav overtok bruket i 1920. I 1934 gikk plassen over til Reidar Hexeberg gjennom auksjonsskjøte, og han står også som eier i 1950:		Christian Gulbrandsen er 25 år ved tellingen i 1865 og gift med Karen Gudmundsdatter som er 26 og fra Seigerud. De har to barn: Gustava på 4 og Karen på 2 år. Senere får de fem barn til: John i 1867, Gunda i 1869, Andrea i 1873, Carl i 1875 og Gustava i 1878.Christian omtales som skomaker og jordbrukende selveier ved tellingen 1900. Kona nå heter Maria Arnesdatter fra Nes i Grue og er født 1862, og de har to barn: Karen Olga født 1895 og Gustav født 1896. Sønnen Carl er en av to skomakersvenner. Christian og Maren er også plassbrukere ved tellingen 1910, og av barna bor fortsatt Olga og Gustav hjemme. Gustav overtok bruket i 1920. I 1934 gikk plassen over til Reidar Hexeberg gjennom auksjonsskjøte, og han står også som eier i 1950:

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

2024-05-02T09:00:50Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 09:00
Linje 42:		Linje 42:
	*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]		*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*~~Artikkelen~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 14:29

2022-01-12T14:29:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 14:29
Linje 19:		Linje 19:
	Plassen skal være ryddet av en Eilif Iversen fra Bjørnstad midt på 1720-tallet. Han flyttet tilbake til Bjørnstad, og rundt 1755 kom en ny familie hit. Det var Syver Eriksen og kona Mari Nilsdatter som fikk seks barn her fram til 1771. Syver døde 1773 og familien bodde her til rundt 1780 da en av sønnene ble konfirmert. Etter dette lå plassen ubrukt fram til rundt 1805, men ar avmerket på kart både fra 1800 og 1805.		Plassen skal være ryddet av en Eilif Iversen fra Bjørnstad midt på 1720-tallet. Han flyttet tilbake til Bjørnstad, og rundt 1755 kom en ny familie hit. Det var Syver Eriksen og kona Mari Nilsdatter som fikk seks barn her fram til 1771. Syver døde 1773 og familien bodde her til rundt 1780 da en av sønnene ble konfirmert. Etter dette lå plassen ubrukt fram til rundt 1805, men ar avmerket på kart både fra 1800 og 1805.

	En Peder Nilsen bodde her da han druknet 12. mai 1806. Han ble funnet og gravlagt 6 uker senere. Ved tellingen 1801 var Peder husmann på en plass under Skara i Grue. Han var da 38 år og kona Ingeborg Jacobsdatter 49. Ingeborg ble i 1809 gift med enkemann Erik Torkildsen på naboplassen [[Aamot (~~Brandval vestside~~)\|Aamot]]. Erik døde i 1823 – 82 år gammel, og Ingeborg døde i 1837 – 92 år gammel, begge som [[legdslem]] på Langbråten. Allerede i 1809 kom nye folk hit, et par som hadde vært i tjeneste på Bjørnstad.		En Peder Nilsen bodde her da han druknet 12. mai 1806. Han ble funnet og gravlagt 6 uker senere. Ved tellingen 1801 var Peder husmann på en plass under Skara i Grue. Han var da 38 år og kona Ingeborg Jacobsdatter 49. Ingeborg ble i 1809 gift med enkemann Erik Torkildsen på naboplassen [[Aamot (Kongsvinger gnr. 89/7)\|Aamot]]. Erik døde i 1823 – 82 år gammel, og Ingeborg døde i 1837 – 92 år gammel, begge som [[legdslem]] på Langbråten. Allerede i 1809 kom nye folk hit, et par som hadde vært i tjeneste på Bjørnstad.

	Ole Arnesen, fra Bratfoss ble i 1805 gift med Marthe Hansdatter. Ved tellingen 1801 var begge i tjeneste på Bjørnstad; Ole var da 28 år, Marthe 22. Første barnet, sønnen Arne, var født på Bratfoss i 1805. Da de tre neste kom, var bostedet Langbråten: Berthe i 1809, Hans i 1812 og Maren i 1814. De flyttet til naboplassen Aamot og fikk flere barn.		Ole Arnesen, fra Bratfoss ble i 1805 gift med Marthe Hansdatter. Ved tellingen 1801 var begge i tjeneste på Bjørnstad; Ole var da 28 år, Marthe 22. Første barnet, sønnen Arne, var født på Bratfoss i 1805. Da de tre neste kom, var bostedet Langbråten: Berthe i 1809, Hans i 1812 og Maren i 1814. De flyttet til naboplassen Aamot og fikk flere barn.

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 14:27

2022-01-12T14:27:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 14:27
Linje 39:		Linje 39:
	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]		*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
	*Beliggenhet, se Langbråten vestre på gamle kart under [[Sølvhullet (Kongsvinger gnr. 89/5)\|Sølvhullet]] og [[Aamot (~~Brandval vestside~~)\|Aamot]]		*Beliggenhet, se Langbråten vestre på gamle kart under [[Sølvhullet (Kongsvinger gnr. 89/5)\|Sølvhullet]] og [[Aamot (Kongsvinger gnr. 89/7)\|Aamot]]
	*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]		*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==