Vestre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 275/4) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 09:24

2024-06-13T09:24:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:24
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''[[Vestre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 275/4)\|Vestre Leiknesbø]]''' (gnr. 275/2) er et bruk under [[Leiknesbø vestre (Hamarøy gnr. 275)\|Vestre Leiknesbø (gnr. 275)]] i [[Hamarøy kommune]].~~{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
			'''[[Vestre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 275/4)\|Vestre Leiknesbø]]''' (gnr. 275/4) er et bruk under [[Leiknesbø vestre (Hamarøy gnr. 275)\|Vestre Leiknesbø (gnr. 275)]] i [[Hamarøy kommune]].

	==Skyld og bruksnummer==		==Skyld og bruksnummer==
	*Gnr. 75 Bnr. 4 med 2,03 mark i skyld		*Gnr. 75 Bnr. 4 med 2,03 mark i skyld

Marianne Wiig på 6. jun. 2024 kl. 09:28

2024-06-06T09:28:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 09:28
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	==~~Skatt~~ og ~~skyld~~==		==Skyld og bruksnummer==
	*Gnr. 75 Bnr. 4 med 2,03 mark i skyld		*Gnr. 75 Bnr. 4 med 2,03 mark i skyld
	*Matr.nr. 156 L.nr. 259 med 4 ort 19 skilling i skyld		*Matr.nr. 156 L.nr. 259 med 4 ort 19 skilling i skyld
	*Gammel skyld 2 pund		*Gammel skyld 2 pund

	== Gårdshistorie for Leiknesbø ~~vestre~~ bnr. 4==		== Gårdshistorie for Vestre Leiknesbø (bnr. 4)==
	Bnr. 4 ''Leiknesbø vestre ''under gnr. 75 har ei historie som strekker seg tilbake til 1600-tallet. Som vi innledningsvis har sett, var eiendommen en egen matrikkelgård fram til 1838, da den ble omdefinert til et løpenummer under matrikkelnummer 156. 10. mai 1797 ble Jens Olsen tildelt konge-skjøte på ”Ytre Lechnæs” for 80 riksdaler, men allerede 31. juli samme år ble eiendommen solgt videre til sogneprest Jacob Schytte. Som vi har sett, ble lnr. 259 drevet av leilendinger fram til siste del av 1800-tallet. I løpet av denne perioden skiftet gården eier flere ganger. I 1819 overtok Rasmus Christensen på Santorg-holmen i Lødingen skjøtet på denne og flere eiendommer for totalt 1940 riksdaler. Etter hans bortgang ble datteren Birgitta L. Christensen eier av ''Leiknesbø ~~vestre~~ ''for 110 spesidaler i 1845. Vi mangler opp-lysninger om brukerne i store deler av denne perioden, men fra 1860-tallet vet vi at Peder Pedersen f. 1833, og Serine Andersdatter f. 1824, bygslet jorda av Christensen-familien. Serine var datter av Anders Jacobsen fra ''Leiknesbø'', og ble i 1864 enke etter ektemann Kristian Jørgensens bortgang. Serine og Peder giftet seg i 1865. Sammen med sine tre barn flyttet hun inn hos Peder. I folketellinga er familien på fem, samt Peders mor Inger Andersdatter, oppført som gårdenes beboere. Peder livnærte seg som fisker og gårdbruker, mens Serine hadde ansvaret for husholdningen og fjøsstellet. I 1865 drev paret gården med 1 hest, 3 kyr og 12 sauer, og hadde en utsæd av korn og poteter på henholdsvis 1 ½ og 4 tønner.		Bnr. 4 ''Leiknesbø vestre ''under gnr. 75 har ei historie som strekker seg tilbake til 1600-tallet. Som vi innledningsvis har sett, var eiendommen en egen matrikkelgård fram til 1838, da den ble omdefinert til et løpenummer under matrikkelnummer 156. 10. mai 1797 ble Jens Olsen tildelt konge-skjøte på ”Ytre Lechnæs” for 80 riksdaler, men allerede 31. juli samme år ble eiendommen solgt videre til sogneprest Jacob Schytte. Som vi har sett, ble lnr. 259 drevet av leilendinger fram til siste del av 1800-tallet. I løpet av denne perioden skiftet gården eier flere ganger. I 1819 overtok Rasmus Christensen på Santorg-holmen i Lødingen skjøtet på denne og flere eiendommer for totalt 1940 riksdaler. Etter hans bortgang ble datteren Birgitta L. Christensen eier av ''Vestre'' ''Leiknesbø ''for 110 spesidaler i 1845. Vi mangler opp-lysninger om brukerne i store deler av denne perioden, men fra 1860-tallet vet vi at Peder Pedersen f. 1833, og Serine Andersdatter f. 1824, bygslet jorda av Christensen-familien. Serine var datter av Anders Jacobsen fra ''Leiknesbø'', og ble i 1864 enke etter ektemann Kristian Jørgensens bortgang. Serine og Peder giftet seg i 1865. Sammen med sine tre barn flyttet hun inn hos Peder. I folketellinga er familien på fem, samt Peders mor Inger Andersdatter, oppført som gårdenes beboere. Peder livnærte seg som fisker og gårdbruker, mens Serine hadde ansvaret for husholdningen og fjøsstellet. I 1865 drev paret gården med 1 hest, 3 kyr og 12 sauer, og hadde en utsæd av korn og poteter på henholdsvis 1 ½ og 4 tønner.

	==1870-tallet==		==1870-tallet==
	Ved inngangen til 1870-tallet gjennomgikk lnr. 259 flere endringer. Først ble bruket solgt til Johan Christian Pedersen og Johan Normann Berg Mikkelsen for 150 spesidaler, 20. september 1872. Fire år senere flyttet Nils Lindstrøm Nilsen f. 1839, og kona Nicoline Bergitte Anderdatter inn på det nå folketomme bruket. Nils var født og oppvokst i Folling, i Jemtland, mens Nicoline kom fra Vefsn i Nordland. Før de slo seg ned i Tysfjord hadde de hatt husly på Flakstad. Her ble paret foreldre til døtrene Anna Catrine f. 1872, og Albertine Christine f. 1873. Etter at de to slo seg ned på ''Leiknesbø ''kom også Nilsine Vilhelmine f. 1876, Hansine Marie 1879, Kaja Elise Marie f. 1882, Johan Normann f. 1883, Antonette Amalie f. 1886, og Karoline f. 1888, til verden. 19. mai 1876 ble Nils og Nicoline de første selveiende bønder i gården nyere historie etter å ha mottatt skjøtet på bnr. 4 for 240 spesidaler. Fra folketellinga året før vet vi at familien drev gården med 5 kyr og 7 sauer, og at her ble sådd ¾ tønne bygg og 5 tønner med poteter. I 1875 var fiskeren Ole Jørgen Johansen og kona Anna Caroline Anderdatter bosatt hos familien sammen med sine to barn som innerster. I 1875 finner vi også husmannsplassen ”Bogstranden” under lnr. 259. Her fantes to husstander, hvor dagarbeider Anne Cathrine Taraldsdatter og innerst Petter Jørgen Jeronemusen hadde hver sin familie. Antallet beboere under lnr. 259 [bnr. 4] i 1875 var dermed 15.		Ved inngangen til 1870-tallet gjennomgikk lnr. 259 flere endringer. Først ble bruket solgt til Johan Christian Pedersen og Johan Normann Berg Mikkelsen for 150 spesidaler, 20. september 1872. Fire år senere flyttet Nils Lindstrøm Nilsen f. 1839, og kona Nicoline Bergitte Anderdatter inn på det nå folketomme bruket. Nils var født og oppvokst i Folling, i Jemtland, mens Nicoline kom fra Vefsn i Nordland. Før de slo seg ned i Tysfjord hadde de hatt husly på Flakstad. Her ble paret foreldre til døtrene Anna Catrine f. 1872, og Albertine Christine f. 1873. Etter at de to slo seg ned på ''Leiknesbø ''kom også Nilsine Vilhelmine f. 1876, Hansine Marie 1879, Kaja Elise Marie f. 1882, Johan Normann f. 1883, Antonette Amalie f. 1886, og Karoline f. 1888, til verden. 19. mai 1876 ble Nils og Nicoline de første selveiende bønder i gården nyere historie etter å ha mottatt skjøtet på bnr. 4 for 240 spesidaler. Fra folketellinga året før vet vi at familien drev gården med 5 kyr og 7 sauer, og at her ble sådd ¾ tønne bygg og 5 tønner med poteter. I 1875 var fiskeren Ole Jørgen Johansen og kona Anna Caroline Anderdatter bosatt hos familien sammen med sine to barn som innerster. I 1875 finner vi også husmannsplassen ”Bogstranden” under lnr. 259. Her fantes to husstander, hvor dagarbeider Anne Cathrine Taraldsdatter og innerst Petter Jørgen Jeronemusen hadde hver sin familie. Antallet beboere under lnr. 259 [bnr. 4] i 1875 var dermed 15.

	5. juni 1877 ble lnr. 259 delt i to like store bruk, hvor lnr. 259 b ''Leiknesbø ~~vestre~~ bnr. 5'' ble skilt ut med 2 ort 9 skilling i skyld. Etter skylddelinga tilfalt eiendommen Jakob Heggelund Benjamin-sen for 440,- kr. I 1891 ble gården skylddelt for andre gang, da lnr. 259 ''b/2 Nygaard'' ble skilt ut med 2 skilling i skyld.		5. juni 1877 ble lnr. 259 delt i to like store bruk, hvor lnr. 259 b ''Vestre'' ''Leiknesbø bnr. 5'' ble skilt ut med 2 ort 9 skilling i skyld. Etter skylddelinga tilfalt eiendommen Jakob Heggelund Benjamin-sen for 440,- kr. I 1891 ble gården skylddelt for andre gang, da lnr. 259 ''b/2 Nygaard'' ble skilt ut med 2 skilling i skyld.

	==1900-tallet==		==1900-tallet==
	Ved folketellinga i 1900 hadde Nils, i en alder av 65 år, lagt bort juksahjulet til fordel for gårdsdrifta. Sammen med Nicoline og de tre yngste barna ble det dyrket både korn og poteter, og i fjøset hadde familien både storfe, småfe og fjærkre. Av barna arbeidet sønnen Johan f. 1884, som fisker, mens døtrene Antonette f. 1886, og Karoline f. 1888, hjalp til med husarbeid og fjøsstell.		Ved folketellinga i 1900 hadde Nils, i en alder av 65 år, lagt bort juksahjulet til fordel for gårdsdrifta. Sammen med Nicoline og de tre yngste barna ble det dyrket både korn og poteter, og i fjøset hadde familien både storfe, småfe og fjærkre. Av barna arbeidet sønnen Johan f. 1884, som fisker, mens døtrene Antonette f. 1886, og Karoline f. 1888, hjalp til med husarbeid og fjøsstell.

	17. juli 1906 overførte Nils og Nicoline skjøtet på bnr. 4 [lnr. 259] til deres nabo Johan Normann Kolbeinsen for 700,- kr, og mot et årlig kår på 60,- kr. Nils f. 1876, var født og oppvokst i Titelvik i Hamarøy, og giftet seg i 1902 med Nilsine Wilhelmine Lindstrøm, datter av gård-brukerne Nils og Nicoline Lindstrøm. Etter ekteskapsinngåelsen ble paret foreldre til barna Borghild f. 1903, Nils f. 1904, Arne Severin f. 1907, og Sofus Kornelius f. 1910. Etter overtakelsen av gården fort-satte paret drifta på samme tradisjonelle vis som Nilsines foreldre hadde drevet. Ved folketellinga i 1910 var de to bosatt på bnr. 4 sammen med deres fire barn og pleiedatteren Lydia Larsen f. 1896, fra Tysfjord. Til å livnære seg drev familien det beskjedne gårdsbruket, mens Johan arbeidet som fisker på havet. Over de neste tretti årene åpnet også den stadig økende befolkningstettheten for salg av jord, noe som førte med seg ekstrainntekter. I 1916 ble bnr. 8 ''Strandheim ''skilt ut med 0,02 mark i skyld. Bnr. 9 ''Strandberg ''ble skilt ut med 0,05 mark i skyld i 1919, mens bnr. 10 ''Stranden ''ble skilt ut med 0,04 mark i skyld i 1924. I løpet av 1940-tallet ble også bnr. 17 ''Nygård ''og bnr. 18 ''Ytrebø ''skilt ut som separate bruk med henholdsvis 0,05 og 0,13 mark i skyld. Det store antallet nye eiendommer forteller oss at befolknings-veksten var betydelig i denne perioden. Det store antallet mindre bruk forteller også at folket på ''Leiknesbø ~~vestre~~ ''var i ferd med å ta steget bort fra det tradisjonelle jord-bruket. Med pengeinntekter var behovet for å eie jord begrenset.		17. juli 1906 overførte Nils og Nicoline skjøtet på bnr. 4 [lnr. 259] til deres nabo Johan Normann Kolbeinsen for 700,- kr, og mot et årlig kår på 60,- kr. Nils f. 1876, var født og oppvokst i Titelvik i Hamarøy, og giftet seg i 1902 med Nilsine Wilhelmine Lindstrøm, datter av gård-brukerne Nils og Nicoline Lindstrøm. Etter ekteskapsinngåelsen ble paret foreldre til barna Borghild f. 1903, Nils f. 1904, Arne Severin f. 1907, og Sofus Kornelius f. 1910. Etter overtakelsen av gården fort-satte paret drifta på samme tradisjonelle vis som Nilsines foreldre hadde drevet. Ved folketellinga i 1910 var de to bosatt på bnr. 4 sammen med deres fire barn og pleiedatteren Lydia Larsen f. 1896, fra Tysfjord. Til å livnære seg drev familien det beskjedne gårdsbruket, mens Johan arbeidet som fisker på havet. Over de neste tretti årene åpnet også den stadig økende befolkningstettheten for salg av jord, noe som førte med seg ekstrainntekter. I 1916 ble bnr. 8 ''Strandheim ''skilt ut med 0,02 mark i skyld. Bnr. 9 ''Strandberg ''ble skilt ut med 0,05 mark i skyld i 1919, mens bnr. 10 ''Stranden ''ble skilt ut med 0,04 mark i skyld i 1924. I løpet av 1940-tallet ble også bnr. 17 ''Nygård ''og bnr. 18 ''Ytrebø ''skilt ut som separate bruk med henholdsvis 0,05 og 0,13 mark i skyld. Det store antallet nye eiendommer forteller oss at befolknings-veksten var betydelig i denne perioden. Det store antallet mindre bruk forteller også at folket på ''Vestre'' ''Leiknesbø ''var i ferd med å ta steget bort fra det tradisjonelle jord-bruket. Med pengeinntekter var behovet for å eie jord begrenset.

	Nilsine og Johan Kolbeinsen var eiere av bnr. 4 ''Leiknesbø ~~vestre~~ ''fram til 5. februar 1947, da sønnen Nils Kolbeinsen f. 1904 overtok skjøtet på eiendommen, inklusive fjøs, låve, sommerfjøs og ildhus for 800,- kr.		Nilsine og Johan Kolbeinsen var eiere av bnr. 4 ''Vestre'' ''Leiknesbø ''fram til 5. februar 1947, da sønnen Nils Kolbeinsen f. 1904 overtok skjøtet på eiendommen, inklusive fjøs, låve, sommerfjøs og ildhus for 800,- kr.

	Nils Kolbeinsen giftet seg i 1944 med Olga Sommerseth f. 1910, fra ''Sommerseth ''i Tysfjord. I 1945 ble Olga og Nils foreldre til datteren Berit Lisbeth, mens Laila Oline kom til verden i 1948. De to døtrene har siden 1974 vært eiere av det nå 0,69 mark store bnr. 4 ''Leiknesbø ~~vestre~~''.		Nils Kolbeinsen giftet seg i 1944 med Olga Sommerseth f. 1910, fra ''Sommerseth ''i Tysfjord. I 1945 ble Olga og Nils foreldre til datteren Berit Lisbeth, mens Laila Oline kom til verden i 1948. De to døtrene har siden 1974 vært eiere av det nå 0,69 mark store bnr. 4 ''Vestre'' ''Leiknesbø''.

	==Andre bruksdelinger ==		==Andre bruksdelinger ==
	Etter å ha blitt samlet under ett nytt matrikkelnummer i 1838, forble lnr. 258 og 259 udelte fram til 1880-tallet. Gårdens eiere opplevde nå en eksplosjon i etterspørselen etter jord. Dette ledet til en rekke skylddelinger over de neste tiårene. I 1877 ble lnr. 259 b [bnr. 5] ''Leiknesbø vestre'' skilt ut fra lnr. 259 med 2 ort 9 skilling i skyld, før lnr. 258 b og c [bnr. 2 og 3] ''Mellomgården'' og ''Gjerdet'' ble skilt ut fra lnr. 258 i 1880 med henholdsvis 2 ort 7 skilling og 2 ort 6 skilling i skyld. Siste skylddeling før århundreskiftet ble foretatt i 1896, da bnr. 7 ''Frydenlund ''ble skilt ut fra bnr. 1 og 3 med til sammen 0,05 mark i skyld. Da det ikke ble foretatt noen nye endringer før i mellomkrigstida, kunne Norges matrikkel for 1907 gi følgende status for gnr. 75 ''Leiknesbø ~~vestre~~''		Etter å ha blitt samlet under ett nytt matrikkelnummer i 1838, forble lnr. 258 og 259 udelte fram til 1880-tallet. Gårdens eiere opplevde nå en eksplosjon i etterspørselen etter jord. Dette ledet til en rekke skylddelinger over de neste tiårene. I 1877 ble lnr. 259 b [bnr. 5] ''Leiknesbø vestre'' skilt ut fra lnr. 259 med 2 ort 9 skilling i skyld, før lnr. 258 b og c [bnr. 2 og 3] ''Mellomgården'' og ''Gjerdet'' ble skilt ut fra lnr. 258 i 1880 med henholdsvis 2 ort 7 skilling og 2 ort 6 skilling i skyld. Siste skylddeling før århundreskiftet ble foretatt i 1896, da bnr. 7 ''Frydenlund ''ble skilt ut fra bnr. 1 og 3 med til sammen 0,05 mark i skyld. Da det ikke ble foretatt noen nye endringer før i mellomkrigstida, kunne Norges matrikkel for 1907 gi følgende status for gnr. 75 ''Vestre'' ''Leiknesbø:''

	#''Leiknesbø ~~vestre~~'' 0,92 mark Martin Levionsen		#''Vestre Leiknesbø'' 0,92 mark Martin Levionsen
	#''Mellemgaarden'' 0,93 Hans Olsen		#''Mellemgaarden'' 0,93 Hans Olsen
	# ''Gjerdet'' 0,91 Hans Pedersen		# ''Gjerdet'' 0,91 Hans Pedersen
	# ''Leiknesbø ~~vestre~~'' 0,99 Johan N. Kolbeinsen		# ''Vestre'' ''Leiknesbø'' 0,99 Johan N. Kolbeinsen
	#''Leiknesbø ~~vestre~~'' 0,96 Jakob H. Benjaminsen		#''Vestre'' ''Leiknesbø'' 0,96 Jakob H. Benjaminsen
	#''Nygaard'' 0,08 Gerhard Kristoffersen		#''Nygaard'' 0,08 Gerhard Kristoffersen
	#''Frydenlund'' 0,05 Peder Kristensen		#''Frydenlund'' 0,05 Peder Kristensen
Linje 58:		Linje 58:
	''Prøvematrikkelen for 1950''		''Prøvematrikkelen for 1950''

	#''Leiknesbø ~~vestre~~'' 0,69 mark Reidar Ursin		#''Vestre'' ''Leiknesbø'' 0,69 mark Reidar Ursin
	#''Mellemgården'' 0,78 Høyer Olsen		#''Mellemgården'' 0,78 Høyer Olsen
	#''Gjerdet ''0,77 Sverre og Alvilde Winther		#''Gjerdet ''0,77 Sverre og Alvilde Winther
	#''Leiknesbø ~~vestre~~'' 0,70 Norman Kolbeinsen		#''Vestre'' ''Leiknesbø'' 0,70 Norman Kolbeinsen
	#''Leiknesbø ~~vestre~~'' 0,83 Andreas Jakobsen		#''Vestre'' ''Leiknesbø'' 0,83 Andreas Jakobsen
	#''Nygård'' 0,08 Anfeldt Eide		#''Nygård'' 0,08 Anfeldt Eide
	#''Frydenlund'' 0,05 Hans M. Olsen		#''Frydenlund'' 0,05 Hans M. Olsen
Linje 81:		Linje 81:
	#''Haugen'' 0,05 Sofus Olsen		#''Haugen'' 0,05 Sofus Olsen

	Mellom 1950 og 1980-tallet stagnerte skylddelingene gradvis, men det ble i perioden skilt ut ytterligere 11 bruk. Siden 1984 har det ikke blitt skilt ut noen nye eiendommer her. I 2009 besto derfor gnr. 75 ''Leiknesbø ~~vestre~~ ''av i alt 33 selvstendige bruk og eiendommer.		Mellom 1950 og 1980-tallet stagnerte skylddelingene gradvis, men det ble i perioden skilt ut ytterligere 11 bruk. Siden 1984 har det ikke blitt skilt ut noen nye eiendommer her. I 2009 besto derfor gnr. 75 ''Vestre'' ''Leiknesbø ''av i alt 33 selvstendige bruk og eiendommer.

	==Se også==		==Se også==

Marianne Wiig: /* Andre bruksdelinger */

2024-05-23T09:36:09Z

Andre bruksdelinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 09:36
Linje 44:		Linje 44:

	==Andre bruksdelinger ==		==Andre bruksdelinger ==
	Etter å ha blitt samlet under ett nytt matrikkelnummer i 1838, forble lnr. 258 og 259 udelte fram til 1880-tallet. Gårdens eiere opplevde nå en eksplosjon i etterspørselen etter jord. Dette ledet til en rekke skylddelinger over de neste tiårene. I 1877 ble lnr. 259 b [bnr. 5]] ''Leiknesbø vestre'' skilt ut fra lnr. 259 med 2 ort 9 skilling i skyld, før lnr. 258 b og c [bnr. 2 og 3] ''Mellomgården'' og ''Gjerdet'' ble skilt ut fra lnr. 258 i 1880 med henholdsvis 2 ort 7 skilling og 2 ort 6 skilling i skyld. Siste skylddeling før århundreskiftet ble foretatt i 1896, da bnr. 7 ''Frydenlund ''ble skilt ut fra bnr. 1 og 3 med til sammen 0,05 mark i skyld. Da det ikke ble foretatt noen nye endringer før i mellomkrigstida, kunne Norges matrikkel for 1907 gi følgende status for gnr. 75 ''Leiknesbø vestre''		Etter å ha blitt samlet under ett nytt matrikkelnummer i 1838, forble lnr. 258 og 259 udelte fram til 1880-tallet. Gårdens eiere opplevde nå en eksplosjon i etterspørselen etter jord. Dette ledet til en rekke skylddelinger over de neste tiårene. I 1877 ble lnr. 259 b [bnr. 5] ''Leiknesbø vestre'' skilt ut fra lnr. 259 med 2 ort 9 skilling i skyld, før lnr. 258 b og c [bnr. 2 og 3] ''Mellomgården'' og ''Gjerdet'' ble skilt ut fra lnr. 258 i 1880 med henholdsvis 2 ort 7 skilling og 2 ort 6 skilling i skyld. Siste skylddeling før århundreskiftet ble foretatt i 1896, da bnr. 7 ''Frydenlund ''ble skilt ut fra bnr. 1 og 3 med til sammen 0,05 mark i skyld. Da det ikke ble foretatt noen nye endringer før i mellomkrigstida, kunne Norges matrikkel for 1907 gi følgende status for gnr. 75 ''Leiknesbø vestre''

	#''Leiknesbø vestre'' 0,92 mark Martin Levionsen		#''Leiknesbø vestre'' 0,92 mark Martin Levionsen

Marianne Wiig: lenkefiks

2024-05-23T09:20:18Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 09:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vestre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 275/2)\|Vestre Leiknesbø]]''' (gnr. 275/2) er et bruk under [[Leiknesbø vestre (Hamarøy gnr. 275)\|Vestre Leiknesbø (gnr. 275)]] i [[Hamarøy kommune]].{{Infoboks gard		'''[[Vestre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 275/4)\|Vestre Leiknesbø]]''' (gnr. 275/2) er et bruk under [[Leiknesbø vestre (Hamarøy gnr. 275)\|Vestre Leiknesbø (gnr. 275)]] i [[Hamarøy kommune]].{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =

Marianne Wiig: se også

2024-05-23T09:20:01Z

se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 09:20
Linje 82:		Linje 82:

	Mellom 1950 og 1980-tallet stagnerte skylddelingene gradvis, men det ble i perioden skilt ut ytterligere 11 bruk. Siden 1984 har det ikke blitt skilt ut noen nye eiendommer her. I 2009 besto derfor gnr. 75 ''Leiknesbø vestre ''av i alt 33 selvstendige bruk og eiendommer.		Mellom 1950 og 1980-tallet stagnerte skylddelingene gradvis, men det ble i perioden skilt ut ytterligere 11 bruk. Siden 1984 har det ikke blitt skilt ut noen nye eiendommer her. I 2009 besto derfor gnr. 75 ''Leiknesbø vestre ''av i alt 33 selvstendige bruk og eiendommer.

			==Se også==

			*[[Leiknesbø vestre (Hamarøy gnr. 275)\|Vestre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 275)]]
			*[[Vestre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 275/1)]]

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Vestre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 275/2) til Vestre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 275/4) uten å etterlate en omdirigering: flyttet til riktig bnr

2024-05-23T09:15:06Z

Marianne Wiig flyttet siden Vestre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 275/2) til Vestre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 275/4) uten å etterlate en omdirigering: flyttet til riktig bnr

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 09:15
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig: korr. bnr.

2024-05-23T09:14:47Z

korr. bnr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 09:14
Linje 1:		Linje 1:
	*Gnr. 75 Bnr. 4		'''[[Vestre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 275/2)\|Vestre Leiknesbø]]''' (gnr. 275/2) er et bruk under [[Leiknesbø vestre (Hamarøy gnr. 275)\|Vestre Leiknesbø (gnr. 275)]] i [[Hamarøy kommune]].{{Infoboks gard
	*med 2,03 mark i skyld		\| målform = nb
	*Matr.nr. 156 L.nr. 259		\| bgfarge =
	*med 4 ort 19 skilling i skyld		\| navn = Vestre Leiknesbø
			\| bilde =
			\| bildestr =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| sokn =
			\| sted =
			\| kommune = [[Hamarøy kommune\|Hamarøy]] ([[lulesamisk]]: Hábmer)
			\| fylke = [[Nordland]] ([[lulesamisk]]: Nordlánnda)
			\| gnr = 275
			\| bnr = 4
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}
			==Skatt og skyld==
			*Gnr. 75 Bnr. 4 med 2,03 mark i skyld
			*Matr.nr. 156 L.nr. 259 med 4 ort 19 skilling i skyld
	*Gammel skyld 2 pund		*Gammel skyld 2 pund

			== Gårdshistorie for Leiknesbø vestre bnr. 4==
	Bnr. 4 ''Leiknesbø vestre ''under gnr. 75 har ei historie som strekker seg tilbake til 1600-tallet. Som vi innledningsvis har sett, var eiendommen en egen matrikkelgård fram til 1838, da den ble omdefinert til et løpenummer under matrikkelnummer 156. 10. mai 1797 ble Jens Olsen tildelt konge-skjøte på ”Ytre Lechnæs” for 80 riksdaler, men allerede 31. juli samme år ble eiendommen solgt videre til sogneprest Jacob Schytte. Som vi har sett, ble lnr. 259 drevet av leilendinger fram til siste del av 1800-tallet. I løpet av denne perioden skiftet gården eier flere ganger. I 1819 overtok Rasmus Christensen på Santorg-holmen i Lødingen skjøtet på denne og flere eiendommer for totalt 1940 riksdaler. Etter hans bortgang ble datteren Birgitta L. Christensen eier av ''Leiknesbø vestre ''for 110 spesidaler i 1845. Vi mangler opp-lysninger om brukerne i store deler av denne perioden, men fra 1860-tallet vet vi at Peder Pedersen f. 1833, og Serine Andersdatter f. 1824, bygslet jorda av Christensen-familien. Serine var datter av Anders Jacobsen fra ''Leiknesbø'', og ble i 1864 enke etter ektemann Kristian Jørgensens bortgang. Serine og Peder giftet seg i 1865. Sammen med sine tre barn flyttet hun inn hos Peder. I folketellinga er familien på fem, samt Peders mor Inger Andersdatter, oppført som gårdenes beboere. Peder livnærte seg som fisker og gårdbruker, mens Serine hadde ansvaret for husholdningen og fjøsstellet. I 1865 drev paret gården med 1 hest, 3 kyr og 12 sauer, og hadde en utsæd av korn og poteter på henholdsvis 1 ½ og 4 tønner.		Bnr. 4 ''Leiknesbø vestre ''under gnr. 75 har ei historie som strekker seg tilbake til 1600-tallet. Som vi innledningsvis har sett, var eiendommen en egen matrikkelgård fram til 1838, da den ble omdefinert til et løpenummer under matrikkelnummer 156. 10. mai 1797 ble Jens Olsen tildelt konge-skjøte på ”Ytre Lechnæs” for 80 riksdaler, men allerede 31. juli samme år ble eiendommen solgt videre til sogneprest Jacob Schytte. Som vi har sett, ble lnr. 259 drevet av leilendinger fram til siste del av 1800-tallet. I løpet av denne perioden skiftet gården eier flere ganger. I 1819 overtok Rasmus Christensen på Santorg-holmen i Lødingen skjøtet på denne og flere eiendommer for totalt 1940 riksdaler. Etter hans bortgang ble datteren Birgitta L. Christensen eier av ''Leiknesbø vestre ''for 110 spesidaler i 1845. Vi mangler opp-lysninger om brukerne i store deler av denne perioden, men fra 1860-tallet vet vi at Peder Pedersen f. 1833, og Serine Andersdatter f. 1824, bygslet jorda av Christensen-familien. Serine var datter av Anders Jacobsen fra ''Leiknesbø'', og ble i 1864 enke etter ektemann Kristian Jørgensens bortgang. Serine og Peder giftet seg i 1865. Sammen med sine tre barn flyttet hun inn hos Peder. I folketellinga er familien på fem, samt Peders mor Inger Andersdatter, oppført som gårdenes beboere. Peder livnærte seg som fisker og gårdbruker, mens Serine hadde ansvaret for husholdningen og fjøsstellet. I 1865 drev paret gården med 1 hest, 3 kyr og 12 sauer, og hadde en utsæd av korn og poteter på henholdsvis 1 ½ og 4 tønner.

Linje 26:		Linje 48:
	#''Leiknesbø vestre'' 0,92 mark Martin Levionsen		#''Leiknesbø vestre'' 0,92 mark Martin Levionsen
	#''Mellemgaarden'' 0,93 Hans Olsen		#''Mellemgaarden'' 0,93 Hans Olsen
	#''Gjerdet'' 0,91 Hans Pedersen		# ''Gjerdet'' 0,91 Hans Pedersen
	#''Leiknesbø vestre'' 0,99 Johan N. Kolbeinsen		# ''Leiknesbø vestre'' 0,99 Johan N. Kolbeinsen
	#''Leiknesbø vestre'' 0,96 Jakob H. Benjaminsen		#''Leiknesbø vestre'' 0,96 Jakob H. Benjaminsen
	#''Nygaard'' 0,08 Gerhard Kristoffersen		#''Nygaard'' 0,08 Gerhard Kristoffersen

Marianne Wiig: fjernet nowiki

2024-05-23T09:04:24Z

fjernet nowiki

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 09:04
Linje 8:		Linje 8:

	==1870-tallet==		==1870-tallet==
	Ved inngangen til 1870-tallet gjennomgikk lnr. 259 flere endringer. Først ble bruket solgt til Johan Christian Pedersen og Johan Normann Berg Mikkelsen for 150 spesidaler, 20. september 1872. Fire år senere flyttet Nils Lindstrøm Nilsen f. 1839, og kona Nicoline Bergitte Anderdatter inn på det nå folketomme bruket. Nils var født og oppvokst i Folling, i Jemtland, mens Nicoline kom fra Vefsn i Nordland. Før de slo seg ned i Tysfjord hadde de hatt husly på Flakstad. Her ble paret foreldre til døtrene Anna Catrine f. 1872, og Albertine Christine f. 1873. Etter at de to slo seg ned på ''Leiknesbø ''kom også Nilsine Vilhelmine f. 1876, Hansine Marie 1879, Kaja Elise Marie f. 1882, Johan Normann f. 1883, Antonette Amalie f. 1886, og Karoline f. 1888, til verden. 19. mai 1876 ble Nils og Nicoline de første selveiende bønder i gården nyere historie etter å ha mottatt skjøtet på bnr. 4 for 240 spesidaler. Fra folketellinga året før vet vi at familien drev gården med 5 kyr og 7 sauer, og at her ble sådd ¾ tønne bygg og 5 tønner med poteter. I 1875 var fiskeren Ole Jørgen Johansen ~~<nowiki>~~og kona Anna Caroline Anderdatter bosatt hos familien sammen med sine to barn som innerster. I 1875 finner vi også husmannsplassen ”Bogstranden” under lnr. 259. Her fantes to husstander, hvor dagarbeider Anne Cathrine Taraldsdatter og innerst Petter Jørgen Jeronemusen hadde hver sin familie. Antallet beboere under lnr. 259 [bnr. 4] i 1875 var dermed 15. ~~</nowiki>~~		Ved inngangen til 1870-tallet gjennomgikk lnr. 259 flere endringer. Først ble bruket solgt til Johan Christian Pedersen og Johan Normann Berg Mikkelsen for 150 spesidaler, 20. september 1872. Fire år senere flyttet Nils Lindstrøm Nilsen f. 1839, og kona Nicoline Bergitte Anderdatter inn på det nå folketomme bruket. Nils var født og oppvokst i Folling, i Jemtland, mens Nicoline kom fra Vefsn i Nordland. Før de slo seg ned i Tysfjord hadde de hatt husly på Flakstad. Her ble paret foreldre til døtrene Anna Catrine f. 1872, og Albertine Christine f. 1873. Etter at de to slo seg ned på ''Leiknesbø ''kom også Nilsine Vilhelmine f. 1876, Hansine Marie 1879, Kaja Elise Marie f. 1882, Johan Normann f. 1883, Antonette Amalie f. 1886, og Karoline f. 1888, til verden. 19. mai 1876 ble Nils og Nicoline de første selveiende bønder i gården nyere historie etter å ha mottatt skjøtet på bnr. 4 for 240 spesidaler. Fra folketellinga året før vet vi at familien drev gården med 5 kyr og 7 sauer, og at her ble sådd ¾ tønne bygg og 5 tønner med poteter. I 1875 var fiskeren Ole Jørgen Johansen og kona Anna Caroline Anderdatter bosatt hos familien sammen med sine to barn som innerster. I 1875 finner vi også husmannsplassen ”Bogstranden” under lnr. 259. Her fantes to husstander, hvor dagarbeider Anne Cathrine Taraldsdatter og innerst Petter Jørgen Jeronemusen hadde hver sin familie. Antallet beboere under lnr. 259 [bnr. 4] i 1875 var dermed 15.

	5. juni 1877 ble lnr. 259 delt i to like store bruk, hvor lnr. 259 b ''Leiknesbø vestre ~~''<nowiki>[~~bnr. 5] ble skilt ut med 2 ort 9 skilling i skyld. Etter skylddelinga tilfalt eiendommen Jakob Heggelund Benjamin-sen for 440,- kr. I 1891 ble gården skylddelt for andre gang, da lnr. 259 b/2 ~~</nowiki>''~~Nygaard ''ble skilt ut med 2 skilling i skyld.		5. juni 1877 ble lnr. 259 delt i to like store bruk, hvor lnr. 259 b ''Leiknesbø vestre bnr. 5'' ble skilt ut med 2 ort 9 skilling i skyld. Etter skylddelinga tilfalt eiendommen Jakob Heggelund Benjamin-sen for 440,- kr. I 1891 ble gården skylddelt for andre gang, da lnr. 259 ''b/2 Nygaard'' ble skilt ut med 2 skilling i skyld.

	==1900-tallet==		==1900-tallet==
	Ved folketellinga i 1900 hadde Nils, i en alder av 65 år, lagt bort juksahjulet til fordel for gårdsdrifta. Sammen med Nicoline og de tre yngste barna ble det dyrket både korn og poteter, og i fjøset hadde familien både storfe, småfe og fjærkre. Av barna arbeidet sønnen Johan f. 1884, som fisker, mens døtrene Antonette f. 1886, og Karoline f. 1888, hjalp til med husarbeid og fjøsstell.		Ved folketellinga i 1900 hadde Nils, i en alder av 65 år, lagt bort juksahjulet til fordel for gårdsdrifta. Sammen med Nicoline og de tre yngste barna ble det dyrket både korn og poteter, og i fjøset hadde familien både storfe, småfe og fjærkre. Av barna arbeidet sønnen Johan f. 1884, som fisker, mens døtrene Antonette f. 1886, og Karoline f. 1888, hjalp til med husarbeid og fjøsstell.

	~~<nowiki>~~17. juli 1906 overførte Nils og Nicoline skjøtet på bnr. 4 [lnr. 259] til deres nabo Johan Normann Kolbeinsen for 700,- kr, og mot et årlig kår på 60,- kr. Nils f. 1876, var født og oppvokst i Titelvik i Hamarøy, og giftet seg i 1902 med Nilsine Wilhelmine Lindstrøm, datter av gård-brukerne Nils og Nicoline Lindstrøm. Etter ekteskapsinngåelsen ble paret foreldre til barna ~~</nowiki>~~Borghild f. 1903, Nils f. 1904, Arne Severin f. 1907, og Sofus Kornelius f. 1910. Etter overtakelsen av gården fort-satte paret drifta på samme tradisjonelle vis som Nilsines foreldre hadde drevet. Ved folketellinga i 1910 var de to bosatt på bnr. 4 sammen med deres fire barn og pleiedatteren Lydia Larsen f. 1896, fra Tysfjord. Til å livnære seg drev familien det beskjedne gårdsbruket, mens Johan arbeidet som fisker på havet. Over de neste tretti årene åpnet også den stadig økende befolkningstettheten for salg av jord, noe som førte med seg ekstrainntekter. I 1916 ble bnr. 8 ''Strandheim ''skilt ut med 0,02 mark i skyld. Bnr. 9 ''Strandberg ''ble skilt ut med 0,05 mark i skyld i 1919, mens bnr. 10 ''Stranden ''ble skilt ut med 0,04 mark i skyld i 1924. I løpet av 1940-tallet ble også bnr. 17 ''Nygård ''og bnr. 18 ''Ytrebø ''skilt ut som separate bruk med henholdsvis 0,05 og 0,13 mark i skyld. Det store antallet nye eiendommer forteller oss at befolknings-veksten var betydelig i denne perioden. Det store antallet mindre bruk forteller også at folket på ''Leiknesbø vestre ''var i ferd med å ta steget bort fra det tradisjonelle jord-bruket. Med pengeinntekter var behovet for å eie jord begrenset.		17. juli 1906 overførte Nils og Nicoline skjøtet på bnr. 4 [lnr. 259] til deres nabo Johan Normann Kolbeinsen for 700,- kr, og mot et årlig kår på 60,- kr. Nils f. 1876, var født og oppvokst i Titelvik i Hamarøy, og giftet seg i 1902 med Nilsine Wilhelmine Lindstrøm, datter av gård-brukerne Nils og Nicoline Lindstrøm. Etter ekteskapsinngåelsen ble paret foreldre til barna Borghild f. 1903, Nils f. 1904, Arne Severin f. 1907, og Sofus Kornelius f. 1910. Etter overtakelsen av gården fort-satte paret drifta på samme tradisjonelle vis som Nilsines foreldre hadde drevet. Ved folketellinga i 1910 var de to bosatt på bnr. 4 sammen med deres fire barn og pleiedatteren Lydia Larsen f. 1896, fra Tysfjord. Til å livnære seg drev familien det beskjedne gårdsbruket, mens Johan arbeidet som fisker på havet. Over de neste tretti årene åpnet også den stadig økende befolkningstettheten for salg av jord, noe som førte med seg ekstrainntekter. I 1916 ble bnr. 8 ''Strandheim ''skilt ut med 0,02 mark i skyld. Bnr. 9 ''Strandberg ''ble skilt ut med 0,05 mark i skyld i 1919, mens bnr. 10 ''Stranden ''ble skilt ut med 0,04 mark i skyld i 1924. I løpet av 1940-tallet ble også bnr. 17 ''Nygård ''og bnr. 18 ''Ytrebø ''skilt ut som separate bruk med henholdsvis 0,05 og 0,13 mark i skyld. Det store antallet nye eiendommer forteller oss at befolknings-veksten var betydelig i denne perioden. Det store antallet mindre bruk forteller også at folket på ''Leiknesbø vestre ''var i ferd med å ta steget bort fra det tradisjonelle jord-bruket. Med pengeinntekter var behovet for å eie jord begrenset.

	Nilsine og Johan Kolbeinsen var eiere av bnr. 4 ''Leiknesbø vestre ''fram til 5. februar 1947, da sønnen Nils Kolbeinsen f. 1904 overtok skjøtet på eiendommen, inklusive fjøs, låve, sommerfjøs og ildhus for 800,- kr.		Nilsine og Johan Kolbeinsen var eiere av bnr. 4 ''Leiknesbø vestre ''fram til 5. februar 1947, da sønnen Nils Kolbeinsen f. 1904 overtok skjøtet på eiendommen, inklusive fjøs, låve, sommerfjøs og ildhus for 800,- kr.
Linje 21:		Linje 21:
	Nils Kolbeinsen giftet seg i 1944 med Olga Sommerseth f. 1910, fra ''Sommerseth ''i Tysfjord. I 1945 ble Olga og Nils foreldre til datteren Berit Lisbeth, mens Laila Oline kom til verden i 1948. De to døtrene har siden 1974 vært eiere av det nå 0,69 mark store bnr. 4 ''Leiknesbø vestre''.		Nils Kolbeinsen giftet seg i 1944 med Olga Sommerseth f. 1910, fra ''Sommerseth ''i Tysfjord. I 1945 ble Olga og Nils foreldre til datteren Berit Lisbeth, mens Laila Oline kom til verden i 1948. De to døtrene har siden 1974 vært eiere av det nå 0,69 mark store bnr. 4 ''Leiknesbø vestre''.

	==Andre bruksdelinger==		==Andre bruksdelinger ==
	~~<nowiki>~~Etter å ha blitt samlet under ett nytt matrikkelnummer i 1838, forble lnr. 258 og 259 udelte fram til 1880-tallet. Gårdens eiere opplevde nå en eksplosjon i etterspørselen etter jord. Dette ledet til en rekke skylddelinger over de neste tiårene. I 1877 ble lnr. 259 b [bnr. 5] ~~</nowiki>~~''Leiknesbø vestre ''~~<nowiki>~~skilt ut fra lnr. 259 med 2 ort 9 skilling i skyld, før lnr. 258 b og c [bnr. 2 og 3] ~~</nowiki>~~''Mellomgården ''og ''Gjerdet'' ble skilt ut fra lnr. 258 i 1880 med henholdsvis 2 ort 7 skilling og 2 ort 6 skilling i skyld. Siste skylddeling før århundreskiftet ble foretatt i 1896, da bnr. 7 ''Frydenlund ''ble skilt ut fra bnr. 1 og 3 med til sammen 0,05 mark i skyld. Da det ikke ble foretatt noen nye endringer før i mellomkrigstida, kunne Norges matrikkel for 1907 gi følgende status for gnr. 75 ''Leiknesbø vestre''		Etter å ha blitt samlet under ett nytt matrikkelnummer i 1838, forble lnr. 258 og 259 udelte fram til 1880-tallet. Gårdens eiere opplevde nå en eksplosjon i etterspørselen etter jord. Dette ledet til en rekke skylddelinger over de neste tiårene. I 1877 ble lnr. 259 b [bnr. 5]] ''Leiknesbø vestre'' skilt ut fra lnr. 259 med 2 ort 9 skilling i skyld, før lnr. 258 b og c [bnr. 2 og 3] ''Mellomgården'' og ''Gjerdet'' ble skilt ut fra lnr. 258 i 1880 med henholdsvis 2 ort 7 skilling og 2 ort 6 skilling i skyld. Siste skylddeling før århundreskiftet ble foretatt i 1896, da bnr. 7 ''Frydenlund ''ble skilt ut fra bnr. 1 og 3 med til sammen 0,05 mark i skyld. Da det ikke ble foretatt noen nye endringer før i mellomkrigstida, kunne Norges matrikkel for 1907 gi følgende status for gnr. 75 ''Leiknesbø vestre''

	#''Leiknesbø vestre'' 0,92 mark Martin Levionsen		#''Leiknesbø vestre'' 0,92 mark Martin Levionsen
Linje 44:		Linje 44:
	#''Frydenlund'' 0,05 Hans M. Olsen		#''Frydenlund'' 0,05 Hans M. Olsen
	#''Strandheim'' 0,03 Bernhard Sluttås		#''Strandheim'' 0,03 Bernhard Sluttås
	# ''Strandberg'' 0,09 Jørgen Andreassen		#''Strandberg'' 0,09 Jørgen Andreassen
	#''Strand'' 0,06 Erling Sommerseth		#''Strand'' 0,06 Erling Sommerseth
	#''Myrvold'' 0,08 Nora Kalvik		#''Myrvold'' 0,08 Nora Kalvik
	#''Bjerklund'' 0,03 Daniel Nilsen		#''Bjerklund'' 0,03 Daniel Nilsen
	#Utgått bruk		#Utgått bruk
	# ''Nystad'' 0,08 Hilmar Ursin		#''Nystad'' 0,08 Hilmar Ursin
	#''Fjellheim'' 0,15 Alfon Ursin		#''Fjellheim'' 0,15 Alfon Ursin
	#''Lyngvang ''0,07 Hans Bordevik		#''Lyngvang ''0,07 Hans Bordevik

Marianne Wiig: formatering

2024-05-23T08:58:44Z

formatering

Vis endringer

Marianne Wiig: Splittet ut fra Leiknesbø vestre (Hamarøy gnr. 275)

2024-05-23T08:47:06Z

Splittet ut fra Leiknesbø vestre (Hamarøy gnr. 275)

Ny side

*Gnr. 75 Bnr. 4
*med 2,03 mark i skyld
*Matr.nr. 156 L.nr. 259
*med 4 ort 19 skilling i skyld
*Gammel skyld 2 pund

Bnr. 4 ''Leiknesbø vestre ''under gnr. 75 har ei historie som strekker seg tilbake til 1600-tallet. Som vi innledningsvis har sett, var eiendommen en egen matrikkelgård fram til 1838, da den ble omdefinert til et løpenummer under matrikkelnummer 156. 10. mai 1797 ble Jens Olsen tildelt konge-skjøte på ”Ytre Lechnæs” for 80 riksdaler, men allerede 31. juli samme år ble eiendommen solgt videre til sogneprest Jacob Schytte. Som vi har sett, ble lnr. 259 drevet av leilendinger fram til siste del av 1800-tallet. I løpet av denne perioden skiftet gården eier flere ganger. I 1819 overtok Rasmus Christensen på Santorg-holmen i Lødingen skjøtet på denne og flere eiendommer for totalt 1940 riksdaler. Etter hans bortgang ble datteren Birgitta L. Christensen eier av ''Leiknesbø vestre ''for 110 spesidaler i 1845. Vi mangler opp-lysninger om brukerne i store deler av denne perioden, men fra 1860-tallet vet vi at Peder Pedersen f. 1833, og Serine Andersdatter f. 1824, bygslet jorda av Christensen-familien. Serine var datter av Anders Jacobsen fra ''Leiknesbø'', og ble i 1864 enke etter ektemann Kristian Jørgensens bortgang. Serine og Peder giftet seg i 1865. Sammen med sine tre barn flyttet hun inn hos Peder. I folketellinga er familien på fem, samt Peders mor Inger Andersdatter, oppført som gårdenes beboere. Peder livnærte seg som fisker og gårdbruker, mens Serine hadde ansvaret for husholdningen og fjøsstellet. I 1865 drev paret gården med 1 hest, 3 kyr og 12 sauer, og hadde en utsæd av korn og poteter på henholdsvis 1 ½ og 4 tønner.

=='''1870-tallet'''==
Ved inngangen til 1870-tallet gjennomgikk lnr. 259 flere endringer. Først ble bruket solgt til Johan Christian Pedersen og Johan Normann Berg Mikkelsen for 150 spesidaler, 20. september 1872. Fire år senere flyttet Nils Lindstrøm Nilsen f. 1839, og kona Nicoline Bergitte Anderdatter inn på det nå folketomme bruket. Nils var født og oppvokst i Folling, i Jemtland, mens Nicoline kom fra Vefsn i Nordland. Før de slo seg ned i Tysfjord hadde de hatt husly på Flakstad. Her ble paret foreldre til døtrene Anna Catrine f. 1872, og Albertine Christine f. 1873. Etter at de to slo seg ned på ''Leiknesbø ''kom også Nilsine Vilhelmine f. 1876, Hansine Marie 1879, Kaja Elise Marie f. 1882, Johan Normann f. 1883, Antonette Amalie f. 1886, og Karoline f. 1888, til verden. 19. mai 1876 ble Nils og Nicoline de første selveiende bønder i gården nyere historie etter å ha mottatt skjøtet på bnr. 4 for 240 spesidaler. Fra folketellinga året før vet vi at familien drev gården med 5 kyr og 7 sauer, og at her ble sådd ¾ tønne bygg og 5 tønner med poteter. I 1875 var fiskeren Ole Jørgen Johansen <nowiki>og kona Anna Caroline Anderdatter bosatt hos familien sammen med sine to barn som innerster. I 1875 finner vi også husmannsplassen ”Bogstranden” under lnr. 259. Her fantes to husstander, hvor dagarbeider Anne Cathrine Taraldsdatter og innerst Petter Jørgen Jeronemusen hadde hver sin familie. Antallet beboere under lnr. 259 [bnr. 4] i 1875 var dermed 15. </nowiki>

5. juni 1877 ble lnr. 259 delt i to like store bruk, hvor lnr. 259 b ''Leiknesbø vestre ''<nowiki>[bnr. 5] ble skilt ut med 2 ort 9 skilling i skyld. Etter skylddelinga tilfalt eiendommen Jakob Heggelund Benjamin-sen for 440,- kr. I 1891 ble gården skylddelt for andre gang, da lnr. 259 b/2 </nowiki>''Nygaard ''ble skilt ut med 2 skilling i skyld.

=='''1900-tallet'''==
Ved folketellinga i 1900 hadde Nils, i en alder av 65 år, lagt bort juksahjulet til fordel for gårdsdrifta. Sammen med Nicoline og de tre yngste barna ble det dyrket både korn og poteter, og i fjøset hadde familien både storfe, småfe og fjærkre. Av barna arbeidet sønnen Johan f. 1884, som fisker, mens døtrene Antonette f. 1886, og Karoline f. 1888, hjalp til med husarbeid og fjøsstell.

<nowiki>17. juli 1906 overførte Nils og Nicoline skjøtet på bnr. 4 [lnr. 259] til deres nabo Johan Normann Kolbeinsen for 700,- kr, og mot et årlig kår på 60,- kr. Nils f. 1876, var født og oppvokst i Titelvik i Hamarøy, og giftet seg i 1902 med Nilsine Wilhelmine Lindstrøm, datter av gård-brukerne Nils og Nicoline Lindstrøm. Etter ekteskapsinngåelsen ble paret foreldre til barna </nowiki>Borghild f. 1903, Nils f. 1904, Arne Severin f. 1907, og Sofus Kornelius f. 1910. Etter overtakelsen av gården fort-satte paret drifta på samme tradisjonelle vis som Nilsines foreldre hadde drevet. Ved folketellinga i 1910 var de to bosatt på bnr. 4 sammen med deres fire barn og pleiedatteren Lydia Larsen f. 1896, fra Tysfjord. Til å livnære seg drev familien det beskjedne gårdsbruket, mens Johan arbeidet som fisker på havet. Over de neste tretti årene åpnet også den stadig økende befolkningstettheten for salg av jord, noe som førte med seg ekstrainntekter. I 1916 ble bnr. 8 ''Strandheim ''skilt ut med 0,02 mark i skyld. Bnr. 9 ''Strandberg ''ble skilt ut med 0,05 mark i skyld i 1919, mens bnr. 10 ''Stranden ''ble skilt ut med 0,04 mark i skyld i 1924. I løpet av 1940-tallet ble også bnr. 17 ''Nygård ''og bnr. 18 ''Ytrebø ''skilt ut som separate bruk med henholdsvis 0,05 og 0,13 mark i skyld. Det store antallet nye eiendommer forteller oss at befolknings-veksten var betydelig i denne perioden. Det store antallet mindre bruk forteller også at folket på ''Leiknesbø vestre ''var i ferd med å ta steget bort fra det tradisjonelle jord-bruket. Med pengeinntekter var behovet for å eie jord begremset.

Nilsine og Johan Kolbeinsen var eiere av bnr. 4 ''Leiknesbø vestre ''fram til 5. februar 1947, da sønnen Nils Kolbeinsen f. 1904 overtok skjøtet på eiendommen, inklusive fjøs, låve, sommerfjøs og ildhus for 800,- kr.

Nils Kolbeinsen giftet seg i 1944 med Olga Sommerseth f. 1910, fra ''Sommerseth ''i Tysfjord. I 1945 ble Olga og Nils foreldre til datteren Berit Lisbeth, mens Laila Oline kom til verden i 1948. De to døtrene har siden 1974 vært eiere av det nå 0,69 mark store bnr. 4 ''Leiknesbø vestre''.

=='''Andre bruksdelinger'''==
<nowiki>Etter å ha blitt samlet under ett nytt matrikkelnummer i 1838, forble lnr. 258 og 259 udelte fram til 1880-tallet. Gårdens eiere opplevde nå en eksplosjon i etterspørselen etter jord. Dette ledet til en rekke skylddelinger over de neste tiårene. I 1877 ble lnr. 259 b [bnr. 5] </nowiki>''Leiknesbø vestre ''<nowiki>skilt ut fra lnr. 259 med 2 ort 9 skilling i skyld, før lnr. 258 b og c [bnr. 2 og 3] </nowiki>''Mellomgården ''og ''Gjerdet'' ble skilt ut fra lnr. 258 i 1880 med henholdsvis 2 ort 7 skilling og 2 ort 6 skilling i skyld. Siste skylddeling før århundreskiftet ble foretatt i 1896, da bnr. 7 ''Frydenlund ''ble skilt ut fra bnr. 1 og 3 med til sammen 0,05 mark i skyld. Da det ikke ble foretatt noen nye endringer før i mellomkrigstida, kunne Norges matrikkel for 1907 gi følgende status for gnr. 75 ''Leiknesbø vestre''

1''Leiknesbø vestre''0,92 mark

Martin Levionsen

2''Mellemgaarden''0,93

Hans Olsen

3''Gjerdet''0,91

Hans Pedersen

4''Leiknesbø vestre''0,99

Johan N. Kolbeinsen

5''Leiknesbø vestre''0,96

Jakob H. Benjaminsen

6''Nygaard''0,08

Gerhard Kristoffersen

7''Frydenlund''0,05

Peder Kristensen

Over de neste fem tiårene ble ytterligere femten gårdsbruk oppført i matrikkelen.

''Prøvematrikkelen for 1950''

1''Leiknesbø vestre''0,69 mark

Reidar Ursin

2 ''Mellemgården''0,78

Høyer Olsen

3''Gjerdet ''0,77

Sverre og Alvilde Winther

4''Leiknesbø vestre''0,70

Norman Kolbeinsen

5 ''Leiknesbø vestre''0,83

Andreas Jakobsen

6''Nygård''0,08

Anfeldt Eide

7''Frydenlund''0,05

Hans M. Olsen

8''Strandheim''0,03

Bernhard Sluttås

9 ''Strandberg''0,09

Jørgen Andreassen

10''Strand''0,06

Erling Sommerseth

11''Myrvold''0,08

Nora Kalvik

12''Bjerklund''0,03

Daniel Nilsen

13Utgått bruk

14''Nystad''0,08

Hilmar Ursin

15''Fjellheim''0,15

Alfon Ursin

16''Lyngvang ''0,07

Hans Bordevik

17''Nygård''0,10

Anfeldt Eide

18''Yttrebø''0,13

Arne Kolbeinsen

19''Norheim''0,01

Håkon Kristensen

20''Bjørkli''0,05

Arne Strand

21''Åstun''0,01

Ingeborg Andersen

22''Haugen''0,05

Sofus Olsen

Mellom 1950 og 1980-tallet stagnerte skylddelingene gradvis, men det ble i perioden skilt ut ytterligere 11 bruk. Siden 1984 har det ikke blitt skilt ut noen nye eiendommer her. I 2009 besto derfor gnr. 75 ''Leiknesbø vestre ''av i alt 33 selvstendige bruk og eiendommer.