Vestre Lunde (Eiker, MN 14) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Ulleland (Øvre Eiker)|» til «[[Ulleland (Øvre Eiker gnr. 189)|»

2026-07-15T12:37:44Z

Teksterstatting – «[[Ulleland (Øvre Eiker)|» til «[[Ulleland (Øvre Eiker gnr. 189)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2026 kl. 12:37
Linje 50:		Linje 50:
	*Ole Christophersen, født ca.1742<ref>[https://www.geni.com/people/Ole-Christophersen-Korval/6000000010734100584 Geni.com: Ole Christophersen Korval]</ref>		*Ole Christophersen, født ca.1742<ref>[https://www.geni.com/people/Ole-Christophersen-Korval/6000000010734100584 Geni.com: Ole Christophersen Korval]</ref>
	*[[Peder Christophersen Lundebakken (1741-1810)\|Peder Christophersen]], født. [[1741]] og død [[1810]]. Han ble gårdbruker på [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].		*[[Peder Christophersen Lundebakken (1741-1810)\|Peder Christophersen]], født. [[1741]] og død [[1810]]. Han ble gårdbruker på [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].
	*[[Marthe Christophersdatter (1743-1773)\|Marthe Christophersdatter]], født [[1743]] og død [[1773]]. Hun ble gift med [[Christen Steensen (1732-1810)\|Christen Steensen]], som eide gårdene [[Ulleland (Øvre Eiker)\|Ulleland]] og [[Skjøl (Øvre Eiker gnr. 62)\|Skjøl]].<ref>[https://www.geni.com/people/Marthe-Ulland/6000000016841908024 Marthe Christophersdatter Ulland]]</ref>		*[[Marthe Christophersdatter (1743-1773)\|Marthe Christophersdatter]], født [[1743]] og død [[1773]]. Hun ble gift med [[Christen Steensen (1732-1810)\|Christen Steensen]], som eide gårdene [[Ulleland (Øvre Eiker gnr. 189)\|Ulleland]] og [[Skjøl (Øvre Eiker gnr. 62)\|Skjøl]].<ref>[https://www.geni.com/people/Marthe-Ulland/6000000016841908024 Marthe Christophersdatter Ulland]]</ref>

	Ved skiftet etter Christopher Amundsen i [[1751]] var bare de to yngste barna i live. I tillegg til 13⅓ lispund i Vestre Lunde eide boet også «Huuse Waaninger» i [[Vestfossen]] og som ble taksert til 110 riksdaler, samt «Jord lykken Stabs Eng kaldet», som var solgt på auksjon for 142 riksdaler. Parten i Vestre Lunde ble verdsatt til 280 riksdaler, som hadde vært kjøpesummen i [[1733]]. Boets løsøre ble taksert for 244 riksdaler 22 skilling, mens de utestående fordringene utgjorde hele 1000 riksdaler. Christopher Amundsen var altså en ganske betydelig pengeutlåner, og alt tyder på at han bodde i Vestfossen.		Ved skiftet etter Christopher Amundsen i [[1751]] var bare de to yngste barna i live. I tillegg til 13⅓ lispund i Vestre Lunde eide boet også «Huuse Waaninger» i [[Vestfossen]] og som ble taksert til 110 riksdaler, samt «Jord lykken Stabs Eng kaldet», som var solgt på auksjon for 142 riksdaler. Parten i Vestre Lunde ble verdsatt til 280 riksdaler, som hadde vært kjøpesummen i [[1733]]. Boets løsøre ble taksert for 244 riksdaler 22 skilling, mens de utestående fordringene utgjorde hele 1000 riksdaler. Christopher Amundsen var altså en ganske betydelig pengeutlåner, og alt tyder på at han bodde i Vestfossen.

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Dørjebru (Øvre Eiker, 163/7)|» til «[[Dørjebru (Øvre Eiker gnr. 163/7)|»

2026-07-14T11:49:53Z

Teksterstatting – «[[Dørjebru (Øvre Eiker, 163/7)|» til «[[Dørjebru (Øvre Eiker gnr. 163/7)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 11:49
Linje 101:		Linje 101:
	I [[1761]] solgte Ole Amundsen denne gårdparten på 6⅔ lispund til sin unge nabo Peder Christophersen, som da var blitt 20 år gammel. Kjøpesummen var 595 riksdaler. Dermed ble disse jordstykkene innlemmet i hans gård [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061215010942 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003a: Pantebok nr. I 3a, 1760-1765, s. 96]. Alle disse eiendomstransaksjonene skjedde i den perioden da pantebøkene i [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]] har gått tapt (1752-1760), slik at det det hadde vært umulig å spore dette dersom det ikke var tatt med i skjøtet fra [[1761]]. Det viser også hvor livlig det ble handlet med gårdparter på [[Eiker]] i denne perioden, i tiårene etter oppløsningen av krongodset og de adelige godssamlingene.</ref>		I [[1761]] solgte Ole Amundsen denne gårdparten på 6⅔ lispund til sin unge nabo Peder Christophersen, som da var blitt 20 år gammel. Kjøpesummen var 595 riksdaler. Dermed ble disse jordstykkene innlemmet i hans gård [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061215010942 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003a: Pantebok nr. I 3a, 1760-1765, s. 96]. Alle disse eiendomstransaksjonene skjedde i den perioden da pantebøkene i [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]] har gått tapt (1752-1760), slik at det det hadde vært umulig å spore dette dersom det ikke var tatt med i skjøtet fra [[1761]]. Det viser også hvor livlig det ble handlet med gårdparter på [[Eiker]] i denne perioden, i tiårene etter oppløsningen av krongodset og de adelige godssamlingene.</ref>

	Den yngste av Jacob Halvorsøns søstre, Aase Halvorsdatter, ble i [[1736]] gift med Clemen Jesperssøn Wegue (ca.1710-1780)\|Clemen Jesperssøn Wegue]].<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 11/2-1736, vielse D.7 p.Tr.: Clemen Jespersen Vegu og Aase Halvorsd.</ref> Deres gårdpart lå antakelig på den nordvestre delen av gården, men i [[1746]] kjøpte Clemen Jesperssøn også den gårdparten som tilhørte Anders Olsøn Kolberg, som var enkemann etter hans svigerinne Gunbiør Halvorsdatter. Dermed ble han og Aase eiere av hele den gårdparten på 13⅓ lispund som [[Ole Syversen Waalen (ca.1693-1744)\|Ole Siulsen Waalen]] hadde kjøpt i [[1728]]. Den halvdelen som hadde tilhørt Anders og Gunbiør Kolberg, og som besto av [[Fjøsløkka (Eiker, Lunde)\|Fjøsløkka]], [[Brynsløkka (Eiker, Lunde)\|Brynsløkka]] og [[Langen (Eiker, Lunde)\|Dørjeenga]], beholdt Clemen og Aase eiere av fram til [[1755]], da de solgte den til en mann ved navn Amund Pedersen.<ref>Det oppgis ikke noe annet navn enn Amund Pedersen, men antakelig var dette den [[Amund Pedersen (ca.1715-1765)\|Amund Pedersen]] som på denne tida bodde på plassen [[Dørjebru (Øvre Eiker, 163/7)\|Dørjebru]] på motsatt sida av [[Dørja (Eiker)\|Dørja]].</ref>		Den yngste av Jacob Halvorsøns søstre, Aase Halvorsdatter, ble i [[1736]] gift med Clemen Jesperssøn Wegue (ca.1710-1780)\|Clemen Jesperssøn Wegue]].<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 11/2-1736, vielse D.7 p.Tr.: Clemen Jespersen Vegu og Aase Halvorsd.</ref> Deres gårdpart lå antakelig på den nordvestre delen av gården, men i [[1746]] kjøpte Clemen Jesperssøn også den gårdparten som tilhørte Anders Olsøn Kolberg, som var enkemann etter hans svigerinne Gunbiør Halvorsdatter. Dermed ble han og Aase eiere av hele den gårdparten på 13⅓ lispund som [[Ole Syversen Waalen (ca.1693-1744)\|Ole Siulsen Waalen]] hadde kjøpt i [[1728]]. Den halvdelen som hadde tilhørt Anders og Gunbiør Kolberg, og som besto av [[Fjøsløkka (Eiker, Lunde)\|Fjøsløkka]], [[Brynsløkka (Eiker, Lunde)\|Brynsløkka]] og [[Langen (Eiker, Lunde)\|Dørjeenga]], beholdt Clemen og Aase eiere av fram til [[1755]], da de solgte den til en mann ved navn Amund Pedersen.<ref>Det oppgis ikke noe annet navn enn Amund Pedersen, men antakelig var dette den [[Amund Pedersen (ca.1715-1765)\|Amund Pedersen]] som på denne tida bodde på plassen [[Dørjebru (Øvre Eiker gnr. 163/7)\|Dørjebru]] på motsatt sida av [[Dørja (Eiker)\|Dørja]].</ref>

	Hva som skjedde med den parten på 6⅔ lispund som tilhørte Aase Halvorsdatter opprinnelig, er uklart, men det virker som om den i løpet av de nærmeste årene ble stykket opp i flere mindre eiendommer, som i den nye matrikkelen til dels fikk løpenummer under [[Nordre Lunde (Øvre Eiker gnr. 45)\|Nordre Lunde]].		Hva som skjedde med den parten på 6⅔ lispund som tilhørte Aase Halvorsdatter opprinnelig, er uklart, men det virker som om den i løpet av de nærmeste årene ble stykket opp i flere mindre eiendommer, som i den nye matrikkelen til dels fikk løpenummer under [[Nordre Lunde (Øvre Eiker gnr. 45)\|Nordre Lunde]].

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Vego (Øvre Eiker)|» til «[[Vego (Øvre Eiker gnr. 130)|»

2026-07-14T09:22:40Z

Teksterstatting – «[[Vego (Øvre Eiker)|» til «[[Vego (Øvre Eiker gnr. 130)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 09:22
Linje 64:		Linje 64:
	*[[Jacob Halvorsøn (1707-1742)\|Jacob Halvorsøn]], født 1707.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 21/4-1707 (skjærtorsdag): Jacob, barn av Halvor Jacobsøn, Vestfossen</ref> Han overtok farens andel av Vestre Lunde. Han døde i 1742.		*[[Jacob Halvorsøn (1707-1742)\|Jacob Halvorsøn]], født 1707.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 21/4-1707 (skjærtorsdag): Jacob, barn av Halvor Jacobsøn, Vestfossen</ref> Han overtok farens andel av Vestre Lunde. Han døde i 1742.
	*[[Gunbiør Halvorsdatter Kolberg (1710-1744)\|Gunbiør Halvorsdatter]], født 1710.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 9/7-1710: Gunbiør, barn av Halvor Jacobsøn, Vestfossen</ref> Gift ble Anders Olsøn Kolberg. Hun døde på [[Lille Kolberg (Øvre Eiker gnr. 58)\|Nordre Kolberg]] i 1744.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker: Skifte på Kolberg nordre 25/9-1744</ref>		*[[Gunbiør Halvorsdatter Kolberg (1710-1744)\|Gunbiør Halvorsdatter]], født 1710.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 9/7-1710: Gunbiør, barn av Halvor Jacobsøn, Vestfossen</ref> Gift ble Anders Olsøn Kolberg. Hun døde på [[Lille Kolberg (Øvre Eiker gnr. 58)\|Nordre Kolberg]] i 1744.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker: Skifte på Kolberg nordre 25/9-1744</ref>
	*[[Aase Halvorsdatter Wegue (1714-1790)\|Aase Halvorsdatter]], født 1714.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 29/3-1714 (skjærtorsdag): Aase, barn av Halvor Jacobsøn, Vestfossen</ref> Gift med Clemen Jespersøn Wegue. Hun døde på [[Vego (Øvre Eiker)\|Vego]] rett før nyttår [[1791]].<ref>Kirkebok for Eiker. Begravelse 1/1-1791: Aase Halvorsd. Vegu, 83 år</ref>		*[[Aase Halvorsdatter Wegue (1714-1790)\|Aase Halvorsdatter]], født 1714.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 29/3-1714 (skjærtorsdag): Aase, barn av Halvor Jacobsøn, Vestfossen</ref> Gift med Clemen Jespersøn Wegue. Hun døde på [[Vego (Øvre Eiker gnr. 130)\|Vego]] rett før nyttår [[1791]].<ref>Kirkebok for Eiker. Begravelse 1/1-1791: Aase Halvorsd. Vegu, 83 år</ref>
	*Mari Halvordatter, født 1716.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 11/11-1716: Mari, barn av Halvor Jacobsøn, Vestfossen</ref> Hun døde antakelig før hun ble voksen.		*Mari Halvordatter, født 1716.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 11/11-1716: Mari, barn av Halvor Jacobsøn, Vestfossen</ref> Hun døde antakelig før hun ble voksen.

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Grøsland (Øvre Eiker)|» til «[[Grøsland (Øvre Eiker gnr. 86)|»

2026-07-09T11:36:33Z

Teksterstatting – «[[Grøsland (Øvre Eiker)|» til «[[Grøsland (Øvre Eiker gnr. 86)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2026 kl. 11:36
Linje 75:		Linje 75:
	*[[Anne Jacobsdatter Ødegaarden (1742-1794)\|Anne Jacobsdatter]], født 1742.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 8/7-1742: Anne, datter av Jacob Halvorsen, Vestfossen</ref>. Gift med Gulbrand Engebretsen Ødegaarden og seinere med Hans Olsen Kaasa. Hun døde på Ødegården (Lille Spæren) i 1794.<ref>Kirkebok for Eiker. Begravelse 5/10-1794: Anne Jacobsd. Øgaard, 52 år</ref>		*[[Anne Jacobsdatter Ødegaarden (1742-1794)\|Anne Jacobsdatter]], født 1742.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 8/7-1742: Anne, datter av Jacob Halvorsen, Vestfossen</ref>. Gift med Gulbrand Engebretsen Ødegaarden og seinere med Hans Olsen Kaasa. Hun døde på Ødegården (Lille Spæren) i 1794.<ref>Kirkebok for Eiker. Begravelse 5/10-1794: Anne Jacobsd. Øgaard, 52 år</ref>

	Etter bare et par års ekteskap døde [[Jacob Halvorsøn (ca.1707-1742)\|Jacob Halvorsøn]]. Skiftet etter ham ble holdt på gården [[Grøsland (Øvre Eiker)\|Grøsland]], som han også eide.Grøsland.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter på Eiker: Skifte på Grøsland 9/2-1743</ref> Ved dette skiftet ble hans tredjepart i Vestre Lunde verdsatt til 210 riksdaler. Av dette ble 52 riksdaler utlagt til Sr Jesper Clemmedssøn Wegue, som var søsteren Aases svigerfar og kreditor i boet, mens resten tilfalt den avdødes umyndige datter, Anne Jacobsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103281259 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1], under bokstav L (upaginert): ''Lunde Væstre i Sembs Fierding paa Eger. Et Skiftebrev efter afg Jacob Halvorsøn som boende ved Westfossen i bemelt Eger Præstegield begyndt den 9d Feb 1743 og udstæd den 10d Janv 1744 som Viiser at Boed tilkommer een tredie-part udi Gaarden Væstre Lunde som blev Boed tilbereigned for 210 rd 2 ort hvoraf Sr Jesper Clemmedssøn Wegue blev for sin fordring dette Stervboe udlagt 52 rd og den afdøde mands Jacob Halvorsøns umyndige Daatter Anne Jacobsdaatter den øvrige Rest udi hendes Arv tilordned med 158 rd 2 ort, efter derom Skifte Forretningens udviisnede som er Tinglyst den 11 Marty 1744, Verbotini indført i Skifte Bogen fra Fol. 102 til 106 incl Som og Extractviis anteigned i Skiøde og Pandt Bogen paa fol.57''</ref>		Etter bare et par års ekteskap døde [[Jacob Halvorsøn (ca.1707-1742)\|Jacob Halvorsøn]]. Skiftet etter ham ble holdt på gården [[Grøsland (Øvre Eiker gnr. 86)\|Grøsland]], som han også eide.Grøsland.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter på Eiker: Skifte på Grøsland 9/2-1743</ref> Ved dette skiftet ble hans tredjepart i Vestre Lunde verdsatt til 210 riksdaler. Av dette ble 52 riksdaler utlagt til Sr Jesper Clemmedssøn Wegue, som var søsteren Aases svigerfar og kreditor i boet, mens resten tilfalt den avdødes umyndige datter, Anne Jacobsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103281259 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1], under bokstav L (upaginert): ''Lunde Væstre i Sembs Fierding paa Eger. Et Skiftebrev efter afg Jacob Halvorsøn som boende ved Westfossen i bemelt Eger Præstegield begyndt den 9d Feb 1743 og udstæd den 10d Janv 1744 som Viiser at Boed tilkommer een tredie-part udi Gaarden Væstre Lunde som blev Boed tilbereigned for 210 rd 2 ort hvoraf Sr Jesper Clemmedssøn Wegue blev for sin fordring dette Stervboe udlagt 52 rd og den afdøde mands Jacob Halvorsøns umyndige Daatter Anne Jacobsdaatter den øvrige Rest udi hendes Arv tilordned med 158 rd 2 ort, efter derom Skifte Forretningens udviisnede som er Tinglyst den 11 Marty 1744, Verbotini indført i Skifte Bogen fra Fol. 102 til 106 incl Som og Extractviis anteigned i Skiøde og Pandt Bogen paa fol.57''</ref>

	Det er vanskelig å fastslå hva som skjedde videre med denne gårdparten, men i [[1761]] nevnes [[Niels Olsøn Grøsland (ca.1715-1802)\|Niels Olsøn Grøsland]] som bruker av jordene langs [[Dørja (Eiker)\|Dørja]]. Han hadde giftet med [[Jacob Halvorsøn (ca.1707-1742)\|Jacob Halvorsøns]] enke, [[Ingeborg Andersdatter Grøsland (1713-1799)\|Ingeborg Andersdatter]] og drev antakelig denne jorda på vegne av den ugifte steddatteren [[Anne Jacobsdatter Ødegaarden (1742-1794)\|Anne Jacobsdatter]].<ref>Ved skiftet etter svigerforeldrene i 1747 var Ingeborg Andersdatter gift med Niels Olsøn Grøsland. Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker: Skifte i Vestfossen 2/9-1747.</ref> Kort etter giftet Anne seg med Gulbrand Engebretsen fra [[Ødegården (Øvre Eiker gnr. 68)\|Lille Spæren]],<ref>Gulbrand Enegebrethssen og Anne Jacobsd. er oppført under MN.39 Lille-Spærren i manntallet for ekstraskatten i 1765.</ref> og det var antakelig de som solgte denne gårdparten under Vestre Lunde til [[Christopher Nielsen Horne (1703-1775)\|Christopher Nielsen Horne]], som var eier fram til [[1771]].		Det er vanskelig å fastslå hva som skjedde videre med denne gårdparten, men i [[1761]] nevnes [[Niels Olsøn Grøsland (ca.1715-1802)\|Niels Olsøn Grøsland]] som bruker av jordene langs [[Dørja (Eiker)\|Dørja]]. Han hadde giftet med [[Jacob Halvorsøn (ca.1707-1742)\|Jacob Halvorsøns]] enke, [[Ingeborg Andersdatter Grøsland (1713-1799)\|Ingeborg Andersdatter]] og drev antakelig denne jorda på vegne av den ugifte steddatteren [[Anne Jacobsdatter Ødegaarden (1742-1794)\|Anne Jacobsdatter]].<ref>Ved skiftet etter svigerforeldrene i 1747 var Ingeborg Andersdatter gift med Niels Olsøn Grøsland. Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker: Skifte i Vestfossen 2/9-1747.</ref> Kort etter giftet Anne seg med Gulbrand Engebretsen fra [[Ødegården (Øvre Eiker gnr. 68)\|Lille Spæren]],<ref>Gulbrand Enegebrethssen og Anne Jacobsd. er oppført under MN.39 Lille-Spærren i manntallet for ekstraskatten i 1765.</ref> og det var antakelig de som solgte denne gårdparten under Vestre Lunde til [[Christopher Nielsen Horne (1703-1775)\|Christopher Nielsen Horne]], som var eier fram til [[1771]].

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Ødegården (Øvre Eiker)|» til «[[Ødegården (Øvre Eiker gnr. 68)|»

2026-07-09T08:56:07Z

Teksterstatting – «[[Ødegården (Øvre Eiker)|» til «[[Ødegården (Øvre Eiker gnr. 68)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2026 kl. 08:56
Linje 77:		Linje 77:
	Etter bare et par års ekteskap døde [[Jacob Halvorsøn (ca.1707-1742)\|Jacob Halvorsøn]]. Skiftet etter ham ble holdt på gården [[Grøsland (Øvre Eiker)\|Grøsland]], som han også eide.Grøsland.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter på Eiker: Skifte på Grøsland 9/2-1743</ref> Ved dette skiftet ble hans tredjepart i Vestre Lunde verdsatt til 210 riksdaler. Av dette ble 52 riksdaler utlagt til Sr Jesper Clemmedssøn Wegue, som var søsteren Aases svigerfar og kreditor i boet, mens resten tilfalt den avdødes umyndige datter, Anne Jacobsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103281259 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1], under bokstav L (upaginert): ''Lunde Væstre i Sembs Fierding paa Eger. Et Skiftebrev efter afg Jacob Halvorsøn som boende ved Westfossen i bemelt Eger Præstegield begyndt den 9d Feb 1743 og udstæd den 10d Janv 1744 som Viiser at Boed tilkommer een tredie-part udi Gaarden Væstre Lunde som blev Boed tilbereigned for 210 rd 2 ort hvoraf Sr Jesper Clemmedssøn Wegue blev for sin fordring dette Stervboe udlagt 52 rd og den afdøde mands Jacob Halvorsøns umyndige Daatter Anne Jacobsdaatter den øvrige Rest udi hendes Arv tilordned med 158 rd 2 ort, efter derom Skifte Forretningens udviisnede som er Tinglyst den 11 Marty 1744, Verbotini indført i Skifte Bogen fra Fol. 102 til 106 incl Som og Extractviis anteigned i Skiøde og Pandt Bogen paa fol.57''</ref>		Etter bare et par års ekteskap døde [[Jacob Halvorsøn (ca.1707-1742)\|Jacob Halvorsøn]]. Skiftet etter ham ble holdt på gården [[Grøsland (Øvre Eiker)\|Grøsland]], som han også eide.Grøsland.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter på Eiker: Skifte på Grøsland 9/2-1743</ref> Ved dette skiftet ble hans tredjepart i Vestre Lunde verdsatt til 210 riksdaler. Av dette ble 52 riksdaler utlagt til Sr Jesper Clemmedssøn Wegue, som var søsteren Aases svigerfar og kreditor i boet, mens resten tilfalt den avdødes umyndige datter, Anne Jacobsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103281259 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1], under bokstav L (upaginert): ''Lunde Væstre i Sembs Fierding paa Eger. Et Skiftebrev efter afg Jacob Halvorsøn som boende ved Westfossen i bemelt Eger Præstegield begyndt den 9d Feb 1743 og udstæd den 10d Janv 1744 som Viiser at Boed tilkommer een tredie-part udi Gaarden Væstre Lunde som blev Boed tilbereigned for 210 rd 2 ort hvoraf Sr Jesper Clemmedssøn Wegue blev for sin fordring dette Stervboe udlagt 52 rd og den afdøde mands Jacob Halvorsøns umyndige Daatter Anne Jacobsdaatter den øvrige Rest udi hendes Arv tilordned med 158 rd 2 ort, efter derom Skifte Forretningens udviisnede som er Tinglyst den 11 Marty 1744, Verbotini indført i Skifte Bogen fra Fol. 102 til 106 incl Som og Extractviis anteigned i Skiøde og Pandt Bogen paa fol.57''</ref>

	Det er vanskelig å fastslå hva som skjedde videre med denne gårdparten, men i [[1761]] nevnes [[Niels Olsøn Grøsland (ca.1715-1802)\|Niels Olsøn Grøsland]] som bruker av jordene langs [[Dørja (Eiker)\|Dørja]]. Han hadde giftet med [[Jacob Halvorsøn (ca.1707-1742)\|Jacob Halvorsøns]] enke, [[Ingeborg Andersdatter Grøsland (1713-1799)\|Ingeborg Andersdatter]] og drev antakelig denne jorda på vegne av den ugifte steddatteren [[Anne Jacobsdatter Ødegaarden (1742-1794)\|Anne Jacobsdatter]].<ref>Ved skiftet etter svigerforeldrene i 1747 var Ingeborg Andersdatter gift med Niels Olsøn Grøsland. Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker: Skifte i Vestfossen 2/9-1747.</ref> Kort etter giftet Anne seg med Gulbrand Engebretsen fra [[Ødegården (Øvre Eiker)\|Lille Spæren]],<ref>Gulbrand Enegebrethssen og Anne Jacobsd. er oppført under MN.39 Lille-Spærren i manntallet for ekstraskatten i 1765.</ref> og det var antakelig de som solgte denne gårdparten under Vestre Lunde til [[Christopher Nielsen Horne (1703-1775)\|Christopher Nielsen Horne]], som var eier fram til [[1771]].		Det er vanskelig å fastslå hva som skjedde videre med denne gårdparten, men i [[1761]] nevnes [[Niels Olsøn Grøsland (ca.1715-1802)\|Niels Olsøn Grøsland]] som bruker av jordene langs [[Dørja (Eiker)\|Dørja]]. Han hadde giftet med [[Jacob Halvorsøn (ca.1707-1742)\|Jacob Halvorsøns]] enke, [[Ingeborg Andersdatter Grøsland (1713-1799)\|Ingeborg Andersdatter]] og drev antakelig denne jorda på vegne av den ugifte steddatteren [[Anne Jacobsdatter Ødegaarden (1742-1794)\|Anne Jacobsdatter]].<ref>Ved skiftet etter svigerforeldrene i 1747 var Ingeborg Andersdatter gift med Niels Olsøn Grøsland. Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker: Skifte i Vestfossen 2/9-1747.</ref> Kort etter giftet Anne seg med Gulbrand Engebretsen fra [[Ødegården (Øvre Eiker gnr. 68)\|Lille Spæren]],<ref>Gulbrand Enegebrethssen og Anne Jacobsd. er oppført under MN.39 Lille-Spærren i manntallet for ekstraskatten i 1765.</ref> og det var antakelig de som solgte denne gårdparten under Vestre Lunde til [[Christopher Nielsen Horne (1703-1775)\|Christopher Nielsen Horne]], som var eier fram til [[1771]].

	Christopher Nielsen var sønn av Niels Olsen Leversby og Kirsten Olsdatter Steenset, og han var gift med [[Marthe Nielsdatter Horne (ca.1696-ca.1780)\|Marthe Nielsdatter]], som var en eldre søster av [[Helene Nielsdatter (1705-1755)\|Helene Nielsdatter]].<ref>[https://www.geni.com/people/Christopher-Nielsen-Stenset/6000000011222983407: Geni.com: Christopher Nielsen Horne (Stenset)]</ref> De nye eierne var altså onkel og tante av [[Peder Christophersen Lundebakken (1741-1810)\|Peder Christophersen]] på Lundebakken, og i [[1771]] solgte de bortimot halvparten av sin gårdpart - 6⅙ lispund - til nevøen. Dette må ha vært jordene langs [[Dørja (Eiker)\|Dørja]], som dermed ble en del av gården [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].		Christopher Nielsen var sønn av Niels Olsen Leversby og Kirsten Olsdatter Steenset, og han var gift med [[Marthe Nielsdatter Horne (ca.1696-ca.1780)\|Marthe Nielsdatter]], som var en eldre søster av [[Helene Nielsdatter (1705-1755)\|Helene Nielsdatter]].<ref>[https://www.geni.com/people/Christopher-Nielsen-Stenset/6000000011222983407: Geni.com: Christopher Nielsen Horne (Stenset)]</ref> De nye eierne var altså onkel og tante av [[Peder Christophersen Lundebakken (1741-1810)\|Peder Christophersen]] på Lundebakken, og i [[1771]] solgte de bortimot halvparten av sin gårdpart - 6⅙ lispund - til nevøen. Dette må ha vært jordene langs [[Dørja (Eiker)\|Dørja]], som dermed ble en del av gården [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Skjøl (Øvre Eiker)|» til «[[Skjøl (Øvre Eiker gnr. 62)|»

2026-07-08T12:41:07Z

Teksterstatting – «[[Skjøl (Øvre Eiker)|» til «[[Skjøl (Øvre Eiker gnr. 62)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2026 kl. 12:41
Linje 50:		Linje 50:
	*Ole Christophersen, født ca.1742<ref>[https://www.geni.com/people/Ole-Christophersen-Korval/6000000010734100584 Geni.com: Ole Christophersen Korval]</ref>		*Ole Christophersen, født ca.1742<ref>[https://www.geni.com/people/Ole-Christophersen-Korval/6000000010734100584 Geni.com: Ole Christophersen Korval]</ref>
	*[[Peder Christophersen Lundebakken (1741-1810)\|Peder Christophersen]], født. [[1741]] og død [[1810]]. Han ble gårdbruker på [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].		*[[Peder Christophersen Lundebakken (1741-1810)\|Peder Christophersen]], født. [[1741]] og død [[1810]]. Han ble gårdbruker på [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].
	*[[Marthe Christophersdatter (1743-1773)\|Marthe Christophersdatter]], født [[1743]] og død [[1773]]. Hun ble gift med [[Christen Steensen (1732-1810)\|Christen Steensen]], som eide gårdene [[Ulleland (Øvre Eiker)\|Ulleland]] og [[Skjøl (Øvre Eiker)\|Skjøl]].<ref>[https://www.geni.com/people/Marthe-Ulland/6000000016841908024 Marthe Christophersdatter Ulland]]</ref>		*[[Marthe Christophersdatter (1743-1773)\|Marthe Christophersdatter]], født [[1743]] og død [[1773]]. Hun ble gift med [[Christen Steensen (1732-1810)\|Christen Steensen]], som eide gårdene [[Ulleland (Øvre Eiker)\|Ulleland]] og [[Skjøl (Øvre Eiker gnr. 62)\|Skjøl]].<ref>[https://www.geni.com/people/Marthe-Ulland/6000000016841908024 Marthe Christophersdatter Ulland]]</ref>

	Ved skiftet etter Christopher Amundsen i [[1751]] var bare de to yngste barna i live. I tillegg til 13⅓ lispund i Vestre Lunde eide boet også «Huuse Waaninger» i [[Vestfossen]] og som ble taksert til 110 riksdaler, samt «Jord lykken Stabs Eng kaldet», som var solgt på auksjon for 142 riksdaler. Parten i Vestre Lunde ble verdsatt til 280 riksdaler, som hadde vært kjøpesummen i [[1733]]. Boets løsøre ble taksert for 244 riksdaler 22 skilling, mens de utestående fordringene utgjorde hele 1000 riksdaler. Christopher Amundsen var altså en ganske betydelig pengeutlåner, og alt tyder på at han bodde i Vestfossen.		Ved skiftet etter Christopher Amundsen i [[1751]] var bare de to yngste barna i live. I tillegg til 13⅓ lispund i Vestre Lunde eide boet også «Huuse Waaninger» i [[Vestfossen]] og som ble taksert til 110 riksdaler, samt «Jord lykken Stabs Eng kaldet», som var solgt på auksjon for 142 riksdaler. Parten i Vestre Lunde ble verdsatt til 280 riksdaler, som hadde vært kjøpesummen i [[1733]]. Boets løsøre ble taksert for 244 riksdaler 22 skilling, mens de utestående fordringene utgjorde hele 1000 riksdaler. Christopher Amundsen var altså en ganske betydelig pengeutlåner, og alt tyder på at han bodde i Vestfossen.

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Lille Kolberg (Øvre Eiker)|» til «[[Lille Kolberg (Øvre Eiker gnr. 58)|»

2026-07-08T12:30:27Z

Teksterstatting – «[[Lille Kolberg (Øvre Eiker)|» til «[[Lille Kolberg (Øvre Eiker gnr. 58)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2026 kl. 12:30
Linje 63:		Linje 63:
	*Jacob Halvorsøn, født 1705.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 14/6-1705 (Dom.1 p.Trinit): barn av Halvor Jacobsøn, Vestfossen</ref> Han døde knapt 1 år gammel.<ref>Kirkebok for Eiker. Begravelse 30/5-1706: Jacob Halvorsen, Vestfossen, 1 år minus 14 dager)</ref>		*Jacob Halvorsøn, født 1705.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 14/6-1705 (Dom.1 p.Trinit): barn av Halvor Jacobsøn, Vestfossen</ref> Han døde knapt 1 år gammel.<ref>Kirkebok for Eiker. Begravelse 30/5-1706: Jacob Halvorsen, Vestfossen, 1 år minus 14 dager)</ref>
	*[[Jacob Halvorsøn (1707-1742)\|Jacob Halvorsøn]], født 1707.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 21/4-1707 (skjærtorsdag): Jacob, barn av Halvor Jacobsøn, Vestfossen</ref> Han overtok farens andel av Vestre Lunde. Han døde i 1742.		*[[Jacob Halvorsøn (1707-1742)\|Jacob Halvorsøn]], født 1707.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 21/4-1707 (skjærtorsdag): Jacob, barn av Halvor Jacobsøn, Vestfossen</ref> Han overtok farens andel av Vestre Lunde. Han døde i 1742.
	*[[Gunbiør Halvorsdatter Kolberg (1710-1744)\|Gunbiør Halvorsdatter]], født 1710.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 9/7-1710: Gunbiør, barn av Halvor Jacobsøn, Vestfossen</ref> Gift ble Anders Olsøn Kolberg. Hun døde på [[Lille Kolberg (Øvre Eiker)\|Nordre Kolberg]] i 1744.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker: Skifte på Kolberg nordre 25/9-1744</ref>		*[[Gunbiør Halvorsdatter Kolberg (1710-1744)\|Gunbiør Halvorsdatter]], født 1710.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 9/7-1710: Gunbiør, barn av Halvor Jacobsøn, Vestfossen</ref> Gift ble Anders Olsøn Kolberg. Hun døde på [[Lille Kolberg (Øvre Eiker gnr. 58)\|Nordre Kolberg]] i 1744.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker: Skifte på Kolberg nordre 25/9-1744</ref>
	*[[Aase Halvorsdatter Wegue (1714-1790)\|Aase Halvorsdatter]], født 1714.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 29/3-1714 (skjærtorsdag): Aase, barn av Halvor Jacobsøn, Vestfossen</ref> Gift med Clemen Jespersøn Wegue. Hun døde på [[Vego (Øvre Eiker)\|Vego]] rett før nyttår [[1791]].<ref>Kirkebok for Eiker. Begravelse 1/1-1791: Aase Halvorsd. Vegu, 83 år</ref>		*[[Aase Halvorsdatter Wegue (1714-1790)\|Aase Halvorsdatter]], født 1714.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 29/3-1714 (skjærtorsdag): Aase, barn av Halvor Jacobsøn, Vestfossen</ref> Gift med Clemen Jespersøn Wegue. Hun døde på [[Vego (Øvre Eiker)\|Vego]] rett før nyttår [[1791]].<ref>Kirkebok for Eiker. Begravelse 1/1-1791: Aase Halvorsd. Vegu, 83 år</ref>
	*Mari Halvordatter, født 1716.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 11/11-1716: Mari, barn av Halvor Jacobsøn, Vestfossen</ref> Hun døde antakelig før hun ble voksen.		*Mari Halvordatter, født 1716.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 11/11-1716: Mari, barn av Halvor Jacobsøn, Vestfossen</ref> Hun døde antakelig før hun ble voksen.
Linje 92:		Linje 92:
	[[Ole Syversen Waalen (ca.1693-1744)\|Ole Siulsen]] var sønn av [[Syver Lauritzen Korvald (ca.1654-1729)\|Syver Lauritzen Korvald]] og [[Siri Jonsdatter Korvald (1649-1726)\|Siri Jonsdatter Horne]], og hadde altså bakgrunn fra [[Hornebygda (Eiker)\|Hornebygda]] i likhet med de to andre kjøperne.<ref>[https://www.geni.com/people/Oluf-Horne/6000000016339020422\|Gen.com: Oluf Syversen Horne (Nordre Vaalen)]</ref> Han var gift med Marthe Olsdatter, og de drev på gården [[Nordre Vålen (Øvre Eiker gnr. 24)\|Nordre Vålen]], som lå mellom [[Vestfossen]] og [[Haugsund]]. Imidlertid solgte han ganske snart sin tredjepart i Vestre Lunde til Jacob Halvorsøn, som dermed eide to tredjedeler av gården. Dette går fram av et dokument som ble tinglyst i mars 1730, der Jacob Halvorsøn skjøtet disse eiendommene over til sine to søstre - Gunbiør Halvorsdatter og Aase Halvorsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/sk20081027630673 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H/Hb/Hba/L0009a: Skifteprotokoll, 1743-1745, s. 306b-307a]</ref> Dermed ble de eiere av hver sin sjettepart av Vestre Lunde, med skyld på 6⅔ lispund		[[Ole Syversen Waalen (ca.1693-1744)\|Ole Siulsen]] var sønn av [[Syver Lauritzen Korvald (ca.1654-1729)\|Syver Lauritzen Korvald]] og [[Siri Jonsdatter Korvald (1649-1726)\|Siri Jonsdatter Horne]], og hadde altså bakgrunn fra [[Hornebygda (Eiker)\|Hornebygda]] i likhet med de to andre kjøperne.<ref>[https://www.geni.com/people/Oluf-Horne/6000000016339020422\|Gen.com: Oluf Syversen Horne (Nordre Vaalen)]</ref> Han var gift med Marthe Olsdatter, og de drev på gården [[Nordre Vålen (Øvre Eiker gnr. 24)\|Nordre Vålen]], som lå mellom [[Vestfossen]] og [[Haugsund]]. Imidlertid solgte han ganske snart sin tredjepart i Vestre Lunde til Jacob Halvorsøn, som dermed eide to tredjedeler av gården. Dette går fram av et dokument som ble tinglyst i mars 1730, der Jacob Halvorsøn skjøtet disse eiendommene over til sine to søstre - Gunbiør Halvorsdatter og Aase Halvorsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/sk20081027630673 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H/Hb/Hba/L0009a: Skifteprotokoll, 1743-1745, s. 306b-307a]</ref> Dermed ble de eiere av hver sin sjettepart av Vestre Lunde, med skyld på 6⅔ lispund

	Gunbiør Halvorsdatter ble gift i [[1732]] med Anders Olsøn, som hadde gården [[Lille Kolberg (Øvre Eiker)\|Nordre Kolberg]].<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse D.3 P.Tr og vielse 29/9-1732: Anders Olsøn Kolberg og Gunbiør Halvorsd.</ref> Ved skiftet etter henne i mars 1745, tilfalt denne sjetteparten i Vestre Lunde enkemannen Anders Kolberg.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103281265 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1], under bokstav L (upaginert): ''Lunde Væstre paa Eger. Eet Skifte brev efter Gunbiør Halvorsdaatter, som var Huustrue til Anders Olssøn boende paa Gaarden Nørdre Kolberg paa Eger, og af Ægteskabed med ham har efterladt een Søn og een Daatter begge umyndige. Af Jordegods var i dette Boe tilhørende Gaarden Kolberg Nørdre som skylder med bygsel 1 Skippund Tunge og er Taxered for 600 rd. Enchemanmden var til Boed ansvarlig Fremdeeles og en 1/6 part i Gaarden Væstre Lunde i dette bemelte Præstegield af skyld 6 lispund 2 Reml 5 1/3 bpd som blev Boed tilført for 105 rd 1 ort følgelig Skifte Actens udviisende der och oplyser hvorledes Disse Gaarde Bruge er udlagt, Samme Skifte Act begyndt den 25 Septemb 1744 og til Endebragt den 15d January 1745, samt Tinglyst den 24 Marty nestefter saa og Protocollered udi Skifte Bogen fra Fol 304 til 309, ligesaa Extractviis Skiøde og Pandte Bogen tilført paa Fol.90''</ref> Året etter solgte han den videre til sin svoger, Claus Jesperssøn Wegue.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103281267 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1], under bokstav L (upaginert): ''Lunde Væstre i Sembs Fierding paa Eger. Et Skiøde hvorved Anders Olssøn Boende paa Garden Lille Kolberg udi berørte Sembs Fierding i Eger Præstegield haver til sin Sviger Broder Claus Jesperssøn Wegue boende ved Westfossen solt den ham tilhørige 1/6 part af heele Gaarden Væstre Lunde for 215 rd efter Derom Breveds videre formeld Dattered 12t July 1746, Tinglyst den 2den Novbr nestefter og Protocollered paa fol 142''</ref>		Gunbiør Halvorsdatter ble gift i [[1732]] med Anders Olsøn, som hadde gården [[Lille Kolberg (Øvre Eiker gnr. 58)\|Nordre Kolberg]].<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse D.3 P.Tr og vielse 29/9-1732: Anders Olsøn Kolberg og Gunbiør Halvorsd.</ref> Ved skiftet etter henne i mars 1745, tilfalt denne sjetteparten i Vestre Lunde enkemannen Anders Kolberg.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103281265 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1], under bokstav L (upaginert): ''Lunde Væstre paa Eger. Eet Skifte brev efter Gunbiør Halvorsdaatter, som var Huustrue til Anders Olssøn boende paa Gaarden Nørdre Kolberg paa Eger, og af Ægteskabed med ham har efterladt een Søn og een Daatter begge umyndige. Af Jordegods var i dette Boe tilhørende Gaarden Kolberg Nørdre som skylder med bygsel 1 Skippund Tunge og er Taxered for 600 rd. Enchemanmden var til Boed ansvarlig Fremdeeles og en 1/6 part i Gaarden Væstre Lunde i dette bemelte Præstegield af skyld 6 lispund 2 Reml 5 1/3 bpd som blev Boed tilført for 105 rd 1 ort følgelig Skifte Actens udviisende der och oplyser hvorledes Disse Gaarde Bruge er udlagt, Samme Skifte Act begyndt den 25 Septemb 1744 og til Endebragt den 15d January 1745, samt Tinglyst den 24 Marty nestefter saa og Protocollered udi Skifte Bogen fra Fol 304 til 309, ligesaa Extractviis Skiøde og Pandte Bogen tilført paa Fol.90''</ref> Året etter solgte han den videre til sin svoger, Claus Jesperssøn Wegue.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103281267 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1], under bokstav L (upaginert): ''Lunde Væstre i Sembs Fierding paa Eger. Et Skiøde hvorved Anders Olssøn Boende paa Garden Lille Kolberg udi berørte Sembs Fierding i Eger Præstegield haver til sin Sviger Broder Claus Jesperssøn Wegue boende ved Westfossen solt den ham tilhørige 1/6 part af heele Gaarden Væstre Lunde for 215 rd efter Derom Breveds videre formeld Dattered 12t July 1746, Tinglyst den 2den Novbr nestefter og Protocollered paa fol 142''</ref>
	<br>		<br>

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Søndre Lunde (Øvre Eiker)|» til «[[Søndre Lunde (Øvre Eiker gnr. 46)|»

2026-07-07T13:28:01Z

Teksterstatting – «[[Søndre Lunde (Øvre Eiker)|» til «[[Søndre Lunde (Øvre Eiker gnr. 46)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2026 kl. 13:28
Linje 1:		Linje 1:
	[[Vestre Lunde (Eiker, MN 14)\|Vestre Lunde]] var en matrikkelgard i [[Haug sogn (Øvre Eiker)\|Haug sogn]] i [[Eiker prestegjeld]]. Sammen med [[Midtre Lunde (Eiker, MN 12)\|Midtre Lunde]] og [[Østre Lunde (Eiker, MN 13)\|Østre Lunde]] utgjorde den navnegarden [[Lunde (Øvre Eiker)\|Lunde]], som er blant de største og sannsynligvis eldste gårdene på [[Eiker]].		[[Vestre Lunde (Eiker, MN 14)\|Vestre Lunde]] var en matrikkelgard i [[Haug sogn (Øvre Eiker)\|Haug sogn]] i [[Eiker prestegjeld]]. Sammen med [[Midtre Lunde (Eiker, MN 12)\|Midtre Lunde]] og [[Østre Lunde (Eiker, MN 13)\|Østre Lunde]] utgjorde den navnegarden [[Lunde (Øvre Eiker)\|Lunde]], som er blant de største og sannsynligvis eldste gårdene på [[Eiker]].

	I løpet av [[1700-tallet]] ble de tre gårdene oppstykket i flere bruk, slik at de på begynnelsen av 1800-tallet besto av 17 ulike eiendommer.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101006610474 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 84f]</ref> Utover på [[1800-tallet]] ble dette igjen samlet i større enheter, men de var likevel spredt på 11 matrikkelløpenummer i den nye matrikkelen. I den trykte [[1838-matrikkelen]] ble de gamle betegnelsene erstattet av nye betegnelser. Størstedelen av det gamle Vestre Lunde ble en del av [[Nedre Lunde (Øvre Eiker gnr. 47)\|Nedre Lunde (MN.124)]], men nærmere en fjerdedel av jorda som hadde tilhørt denne gården ble også lagt inn under de to andre Lunde-gårdene - [[Nordre Lunde (Øvre Eiker gnr. 45)\|Nordre Lunde (MN.122)]] og [[Søndre Lunde (Øvre Eiker)\|Søndre Lunde (MN.123)]].		I løpet av [[1700-tallet]] ble de tre gårdene oppstykket i flere bruk, slik at de på begynnelsen av 1800-tallet besto av 17 ulike eiendommer.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101006610474 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 84f]</ref> Utover på [[1800-tallet]] ble dette igjen samlet i større enheter, men de var likevel spredt på 11 matrikkelløpenummer i den nye matrikkelen. I den trykte [[1838-matrikkelen]] ble de gamle betegnelsene erstattet av nye betegnelser. Størstedelen av det gamle Vestre Lunde ble en del av [[Nedre Lunde (Øvre Eiker gnr. 47)\|Nedre Lunde (MN.124)]], men nærmere en fjerdedel av jorda som hadde tilhørt denne gården ble også lagt inn under de to andre Lunde-gårdene - [[Nordre Lunde (Øvre Eiker gnr. 45)\|Nordre Lunde (MN.122)]] og [[Søndre Lunde (Øvre Eiker gnr. 46)\|Søndre Lunde (MN.123)]].


Linje 30:		Linje 30:

	===Myntmester Meyers fall===		===Myntmester Meyers fall===
	På begynnelsen av 1720-tallet tilhørte Vestre Lunde den tyskfødte embetsmannen [[Henning Christoffer Meyer]], som var [[myntmester]] på [[Kongsberg]] og [[assessor]] ved [[Overbergamtet]]. Han eide flere gårder og gårdparter på [[Eiker]], deriblant noen av Vestre Lundes nabogårder - [[Søndre Lunde (Øvre Eiker)\|Midtre Lunde]], [[Østre Lunde (Øvre Eiker)\|Østre Lunde]] og [[Store Eik (Øvre Eiker gnr. 43)\|Store Eik]].		På begynnelsen av 1720-tallet tilhørte Vestre Lunde den tyskfødte embetsmannen [[Henning Christoffer Meyer]], som var [[myntmester]] på [[Kongsberg]] og [[assessor]] ved [[Overbergamtet]]. Han eide flere gårder og gårdparter på [[Eiker]], deriblant noen av Vestre Lundes nabogårder - [[Søndre Lunde (Øvre Eiker gnr. 46)\|Midtre Lunde]], [[Østre Lunde (Øvre Eiker)\|Østre Lunde]] og [[Store Eik (Øvre Eiker gnr. 43)\|Store Eik]].

	Da Meyer døde i [[1723]], arvet sønnen [[Henrik Christoffer Meyer]] både embetet og godset på [[Eiker]]. I [[1727]] ble imidlertid han tiltalt for underslag, fradømt gods og embete og satt på livsvarig slaveri på [[Akershus festning]]. Dette var bakgrunnen for den kraftige oppdelingen av Lunde-gårdene videre utover på [[1700-tallet]].		Da Meyer døde i [[1723]], arvet sønnen [[Henrik Christoffer Meyer]] både embetet og godset på [[Eiker]]. I [[1727]] ble imidlertid han tiltalt for underslag, fradømt gods og embete og satt på livsvarig slaveri på [[Akershus festning]]. Dette var bakgrunnen for den kraftige oppdelingen av Lunde-gårdene videre utover på [[1700-tallet]].
Linje 69:		Linje 69:
	[[Halvor Jacobssøn (1672-1730)\|Halvor Jacobssøn]] hadde bare vært eier av Vestre Lunde i et par år da han døde høsten 1730, 58 år gammel.<ref>Kirkebok for Eiker. Begravelse 7/10-1730: Halvor Jacobsen, Vestfossen, 58 år 3 mnd. gl.</ref> Gardparten hans ble da overtatt av den eneste sønnen, [[Jacob Halvorsøn (1707-1742)\|Jacob Halvorsøn]], som da var 23 år gammel. Omtrent samtidig kjøpte han også den gårdparten som tilhørte [[Ole Syversen Waalen (ca.1693-1744)\|Ole Siulsen Waalen]], slik at han ble eier av to tredjedeler av Vestre Lunde, til sammen 1 skippund 6⅔ lispund. I [[1733]] skjøtet han imidlertid halvparten av eiendommen over på de to ugifte søstrene, Gunbiør og Aase, slik at hver av dem ble eier av 6⅔ lispund, eller en sjettedel av hele gården.		[[Halvor Jacobssøn (1672-1730)\|Halvor Jacobssøn]] hadde bare vært eier av Vestre Lunde i et par år da han døde høsten 1730, 58 år gammel.<ref>Kirkebok for Eiker. Begravelse 7/10-1730: Halvor Jacobsen, Vestfossen, 58 år 3 mnd. gl.</ref> Gardparten hans ble da overtatt av den eneste sønnen, [[Jacob Halvorsøn (1707-1742)\|Jacob Halvorsøn]], som da var 23 år gammel. Omtrent samtidig kjøpte han også den gårdparten som tilhørte [[Ole Syversen Waalen (ca.1693-1744)\|Ole Siulsen Waalen]], slik at han ble eier av to tredjedeler av Vestre Lunde, til sammen 1 skippund 6⅔ lispund. I [[1733]] skjøtet han imidlertid halvparten av eiendommen over på de to ugifte søstrene, Gunbiør og Aase, slik at hver av dem ble eier av 6⅔ lispund, eller en sjettedel av hele gården.

	Det er vanskelig å si sikkert hvilke deler av gården som ble overført på de to søstrene, men antakelig var dette den gårdparten som opprinnelig hadde tilhørt Ole Syversen Waalen. Mye tyder på at Aases eiendom lå på den nordre delen, og at denne parten som etter hvert ble stykket opp i flere mindre eiendommer. Gunbiørs andel besto av imidlertid tre navngitte løkker - [[Brynsløkka Eiker, Lunde)\|Brynslykken]], som lå mellom gårdstunene på [[Søndre Lunde (Øvre Eiker)\|Mellom-Lunde]] og [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]], [[Fjøsløkka (Eiker, Lunde)\|Fæehuuslykken]], som lå mellom [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]] og [[Lille Eik (44/1)\|Lille Eik]], og [[Langen (Eiker, Lunde)\|Dørge Eng]], som var den nordre delen av eiendommen langs [[Dørja (Eiker)\|Dørja]] (seinere kjent som «Langen»). Den delen av gården som Jacob valgte å beholde selv, var antakelig størstedelen av jordene langs [[Dørja (Eiker)\|Dørja]], samt deler av den nordligste delen av gården.		Det er vanskelig å si sikkert hvilke deler av gården som ble overført på de to søstrene, men antakelig var dette den gårdparten som opprinnelig hadde tilhørt Ole Syversen Waalen. Mye tyder på at Aases eiendom lå på den nordre delen, og at denne parten som etter hvert ble stykket opp i flere mindre eiendommer. Gunbiørs andel besto av imidlertid tre navngitte løkker - [[Brynsløkka Eiker, Lunde)\|Brynslykken]], som lå mellom gårdstunene på [[Søndre Lunde (Øvre Eiker gnr. 46)\|Mellom-Lunde]] og [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]], [[Fjøsløkka (Eiker, Lunde)\|Fæehuuslykken]], som lå mellom [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]] og [[Lille Eik (44/1)\|Lille Eik]], og [[Langen (Eiker, Lunde)\|Dørge Eng]], som var den nordre delen av eiendommen langs [[Dørja (Eiker)\|Dørja]] (seinere kjent som «Langen»). Den delen av gården som Jacob valgte å beholde selv, var antakelig størstedelen av jordene langs [[Dørja (Eiker)\|Dørja]], samt deler av den nordligste delen av gården.

	Det er sannsynlig at [[Jacob Halvorsøn (1707-1742)\|Jacob Halvorsøn]] drev både sin egen og søstrenes gårdparter, i hvert fall fram til de giftet seg. Han var imidlertid bosatt i [[Vestfossen]] i [[1740]], da han giftet seg med [[Ingeborg Andersdatter (1713-1799)\|Ingeborg Andersdatter Skarra]].<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse D.3 P.Pas og vielse D.6 P.Pas.:Jacob Halvorsøn Vestfossen og Ingebor Andersdatter Schara</ref> De fikk to døtre:		Det er sannsynlig at [[Jacob Halvorsøn (1707-1742)\|Jacob Halvorsøn]] drev både sin egen og søstrenes gårdparter, i hvert fall fram til de giftet seg. Han var imidlertid bosatt i [[Vestfossen]] i [[1740]], da han giftet seg med [[Ingeborg Andersdatter (1713-1799)\|Ingeborg Andersdatter Skarra]].<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse D.3 P.Pas og vielse D.6 P.Pas.:Jacob Halvorsøn Vestfossen og Ingebor Andersdatter Schara</ref> De fikk to døtre:

Aslak Kittelsen på 7. jul. 2026 kl. 13:24

2026-07-07T13:24:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2026 kl. 13:24
Linje 1:		Linje 1:
	[[Vestre Lunde (Eiker, MN 14)\|Vestre Lunde]] var en matrikkelgard i [[Haug sogn (Øvre Eiker)\|Haug sogn]] i [[Eiker prestegjeld]]. Sammen med [[Midtre Lunde (Eiker, MN 12)\|Midtre Lunde]] og [[Østre Lunde (Eiker, MN 13)\|Østre Lunde]] utgjorde den navnegarden [[Lunde (Øvre Eiker)\|Lunde]], som er blant de største og sannsynligvis eldste gårdene på [[Eiker]].		[[Vestre Lunde (Eiker, MN 14)\|Vestre Lunde]] var en matrikkelgard i [[Haug sogn (Øvre Eiker)\|Haug sogn]] i [[Eiker prestegjeld]]. Sammen med [[Midtre Lunde (Eiker, MN 12)\|Midtre Lunde]] og [[Østre Lunde (Eiker, MN 13)\|Østre Lunde]] utgjorde den navnegarden [[Lunde (Øvre Eiker)\|Lunde]], som er blant de største og sannsynligvis eldste gårdene på [[Eiker]].

	I løpet av [[1700-tallet]] ble de tre gårdene oppstykket i flere bruk, slik at de på begynnelsen av 1800-tallet besto av 17 ulike eiendommer.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101006610474 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 84f]</ref> Utover på [[1800-tallet]] ble dette igjen samlet i større enheter, men de var likevel spredt på 11 matrikkelløpenummer i den nye matrikkelen. I den trykte [[1838-matrikkelen]] ble de gamle betegnelsene erstattet av nye betegnelser. Størstedelen av det gamle Vestre Lunde ble en del av [[Nedre Lunde (Øvre Eiker)\|Nedre Lunde (MN.124)]], men nærmere en fjerdedel av jorda som hadde tilhørt denne gården ble også lagt inn under de to andre Lunde-gårdene - [[Nordre Lunde (Øvre Eiker gnr. 45)\|Nordre Lunde (MN.122)]] og [[Søndre Lunde (Øvre Eiker)\|Søndre Lunde (MN.123)]].		I løpet av [[1700-tallet]] ble de tre gårdene oppstykket i flere bruk, slik at de på begynnelsen av 1800-tallet besto av 17 ulike eiendommer.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101006610474 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 84f]</ref> Utover på [[1800-tallet]] ble dette igjen samlet i større enheter, men de var likevel spredt på 11 matrikkelløpenummer i den nye matrikkelen. I den trykte [[1838-matrikkelen]] ble de gamle betegnelsene erstattet av nye betegnelser. Størstedelen av det gamle Vestre Lunde ble en del av [[Nedre Lunde (Øvre Eiker gnr. 47)\|Nedre Lunde (MN.124)]], men nærmere en fjerdedel av jorda som hadde tilhørt denne gården ble også lagt inn under de to andre Lunde-gårdene - [[Nordre Lunde (Øvre Eiker gnr. 45)\|Nordre Lunde (MN.122)]] og [[Søndre Lunde (Øvre Eiker)\|Søndre Lunde (MN.123)]].


Linje 108:		Linje 108:

	Vestre Lundes nyere historie er også behandlet i artiklene		Vestre Lundes nyere historie er også behandlet i artiklene
	*[[Nedre Lunde (Øvre Eiker)]]		*[[Nedre Lunde (Øvre Eiker gnr. 47)]]
	*[[Nordre Lunde (Øvre Eiker)]]		*[[Nordre Lunde (Øvre Eiker gnr. 45)]]

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Nordre Lunde (Øvre Eiker gnr. 47)|» til «[[Nordre Lunde (Øvre Eiker gnr. 45)|»

2026-07-07T13:23:16Z

Teksterstatting – «[[Nordre Lunde (Øvre Eiker gnr. 47)|» til «[[Nordre Lunde (Øvre Eiker gnr. 45)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2026 kl. 13:23
Linje 1:		Linje 1:
	[[Vestre Lunde (Eiker, MN 14)\|Vestre Lunde]] var en matrikkelgard i [[Haug sogn (Øvre Eiker)\|Haug sogn]] i [[Eiker prestegjeld]]. Sammen med [[Midtre Lunde (Eiker, MN 12)\|Midtre Lunde]] og [[Østre Lunde (Eiker, MN 13)\|Østre Lunde]] utgjorde den navnegarden [[Lunde (Øvre Eiker)\|Lunde]], som er blant de største og sannsynligvis eldste gårdene på [[Eiker]].		[[Vestre Lunde (Eiker, MN 14)\|Vestre Lunde]] var en matrikkelgard i [[Haug sogn (Øvre Eiker)\|Haug sogn]] i [[Eiker prestegjeld]]. Sammen med [[Midtre Lunde (Eiker, MN 12)\|Midtre Lunde]] og [[Østre Lunde (Eiker, MN 13)\|Østre Lunde]] utgjorde den navnegarden [[Lunde (Øvre Eiker)\|Lunde]], som er blant de største og sannsynligvis eldste gårdene på [[Eiker]].

	I løpet av [[1700-tallet]] ble de tre gårdene oppstykket i flere bruk, slik at de på begynnelsen av 1800-tallet besto av 17 ulike eiendommer.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101006610474 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 84f]</ref> Utover på [[1800-tallet]] ble dette igjen samlet i større enheter, men de var likevel spredt på 11 matrikkelløpenummer i den nye matrikkelen. I den trykte [[1838-matrikkelen]] ble de gamle betegnelsene erstattet av nye betegnelser. Størstedelen av det gamle Vestre Lunde ble en del av [[Nedre Lunde (Øvre Eiker)\|Nedre Lunde (MN.124)]], men nærmere en fjerdedel av jorda som hadde tilhørt denne gården ble også lagt inn under de to andre Lunde-gårdene - [[Nordre Lunde (Øvre Eiker gnr. 47)\|Nordre Lunde (MN.122)]] og [[Søndre Lunde (Øvre Eiker)\|Søndre Lunde (MN.123)]].		I løpet av [[1700-tallet]] ble de tre gårdene oppstykket i flere bruk, slik at de på begynnelsen av 1800-tallet besto av 17 ulike eiendommer.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101006610474 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 84f]</ref> Utover på [[1800-tallet]] ble dette igjen samlet i større enheter, men de var likevel spredt på 11 matrikkelløpenummer i den nye matrikkelen. I den trykte [[1838-matrikkelen]] ble de gamle betegnelsene erstattet av nye betegnelser. Størstedelen av det gamle Vestre Lunde ble en del av [[Nedre Lunde (Øvre Eiker)\|Nedre Lunde (MN.124)]], men nærmere en fjerdedel av jorda som hadde tilhørt denne gården ble også lagt inn under de to andre Lunde-gårdene - [[Nordre Lunde (Øvre Eiker gnr. 45)\|Nordre Lunde (MN.122)]] og [[Søndre Lunde (Øvre Eiker)\|Søndre Lunde (MN.123)]].


Linje 103:		Linje 103:
	Den yngste av Jacob Halvorsøns søstre, Aase Halvorsdatter, ble i [[1736]] gift med Clemen Jesperssøn Wegue (ca.1710-1780)\|Clemen Jesperssøn Wegue]].<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 11/2-1736, vielse D.7 p.Tr.: Clemen Jespersen Vegu og Aase Halvorsd.</ref> Deres gårdpart lå antakelig på den nordvestre delen av gården, men i [[1746]] kjøpte Clemen Jesperssøn også den gårdparten som tilhørte Anders Olsøn Kolberg, som var enkemann etter hans svigerinne Gunbiør Halvorsdatter. Dermed ble han og Aase eiere av hele den gårdparten på 13⅓ lispund som [[Ole Syversen Waalen (ca.1693-1744)\|Ole Siulsen Waalen]] hadde kjøpt i [[1728]]. Den halvdelen som hadde tilhørt Anders og Gunbiør Kolberg, og som besto av [[Fjøsløkka (Eiker, Lunde)\|Fjøsløkka]], [[Brynsløkka (Eiker, Lunde)\|Brynsløkka]] og [[Langen (Eiker, Lunde)\|Dørjeenga]], beholdt Clemen og Aase eiere av fram til [[1755]], da de solgte den til en mann ved navn Amund Pedersen.<ref>Det oppgis ikke noe annet navn enn Amund Pedersen, men antakelig var dette den [[Amund Pedersen (ca.1715-1765)\|Amund Pedersen]] som på denne tida bodde på plassen [[Dørjebru (Øvre Eiker, 163/7)\|Dørjebru]] på motsatt sida av [[Dørja (Eiker)\|Dørja]].</ref>		Den yngste av Jacob Halvorsøns søstre, Aase Halvorsdatter, ble i [[1736]] gift med Clemen Jesperssøn Wegue (ca.1710-1780)\|Clemen Jesperssøn Wegue]].<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 11/2-1736, vielse D.7 p.Tr.: Clemen Jespersen Vegu og Aase Halvorsd.</ref> Deres gårdpart lå antakelig på den nordvestre delen av gården, men i [[1746]] kjøpte Clemen Jesperssøn også den gårdparten som tilhørte Anders Olsøn Kolberg, som var enkemann etter hans svigerinne Gunbiør Halvorsdatter. Dermed ble han og Aase eiere av hele den gårdparten på 13⅓ lispund som [[Ole Syversen Waalen (ca.1693-1744)\|Ole Siulsen Waalen]] hadde kjøpt i [[1728]]. Den halvdelen som hadde tilhørt Anders og Gunbiør Kolberg, og som besto av [[Fjøsløkka (Eiker, Lunde)\|Fjøsløkka]], [[Brynsløkka (Eiker, Lunde)\|Brynsløkka]] og [[Langen (Eiker, Lunde)\|Dørjeenga]], beholdt Clemen og Aase eiere av fram til [[1755]], da de solgte den til en mann ved navn Amund Pedersen.<ref>Det oppgis ikke noe annet navn enn Amund Pedersen, men antakelig var dette den [[Amund Pedersen (ca.1715-1765)\|Amund Pedersen]] som på denne tida bodde på plassen [[Dørjebru (Øvre Eiker, 163/7)\|Dørjebru]] på motsatt sida av [[Dørja (Eiker)\|Dørja]].</ref>

	Hva som skjedde med den parten på 6⅔ lispund som tilhørte Aase Halvorsdatter opprinnelig, er uklart, men det virker som om den i løpet av de nærmeste årene ble stykket opp i flere mindre eiendommer, som i den nye matrikkelen til dels fikk løpenummer under [[Nordre Lunde (Øvre Eiker gnr. 47)\|Nordre Lunde]].		Hva som skjedde med den parten på 6⅔ lispund som tilhørte Aase Halvorsdatter opprinnelig, er uklart, men det virker som om den i løpet av de nærmeste årene ble stykket opp i flere mindre eiendommer, som i den nye matrikkelen til dels fikk løpenummer under [[Nordre Lunde (Øvre Eiker gnr. 45)\|Nordre Lunde]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 11:49
Linje 101:		Linje 101:
	I [[1761]] solgte Ole Amundsen denne gårdparten på 6⅔ lispund til sin unge nabo Peder Christophersen, som da var blitt 20 år gammel. Kjøpesummen var 595 riksdaler. Dermed ble disse jordstykkene innlemmet i hans gård [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061215010942 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003a: Pantebok nr. I 3a, 1760-1765, s. 96]. Alle disse eiendomstransaksjonene skjedde i den perioden da pantebøkene i [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]] har gått tapt (1752-1760), slik at det det hadde vært umulig å spore dette dersom det ikke var tatt med i skjøtet fra [[1761]]. Det viser også hvor livlig det ble handlet med gårdparter på [[Eiker]] i denne perioden, i tiårene etter oppløsningen av krongodset og de adelige godssamlingene.</ref>		I [[1761]] solgte Ole Amundsen denne gårdparten på 6⅔ lispund til sin unge nabo Peder Christophersen, som da var blitt 20 år gammel. Kjøpesummen var 595 riksdaler. Dermed ble disse jordstykkene innlemmet i hans gård [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061215010942 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003a: Pantebok nr. I 3a, 1760-1765, s. 96]. Alle disse eiendomstransaksjonene skjedde i den perioden da pantebøkene i [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]] har gått tapt (1752-1760), slik at det det hadde vært umulig å spore dette dersom det ikke var tatt med i skjøtet fra [[1761]]. Det viser også hvor livlig det ble handlet med gårdparter på [[Eiker]] i denne perioden, i tiårene etter oppløsningen av krongodset og de adelige godssamlingene.</ref>

	Den yngste av Jacob Halvorsøns søstre, Aase Halvorsdatter, ble i [[1736]] gift med Clemen Jesperssøn Wegue (ca.1710-1780)\|Clemen Jesperssøn Wegue]].<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 11/2-1736, vielse D.7 p.Tr.: Clemen Jespersen Vegu og Aase Halvorsd.</ref> Deres gårdpart lå antakelig på den nordvestre delen av gården, men i [[1746]] kjøpte Clemen Jesperssøn også den gårdparten som tilhørte Anders Olsøn Kolberg, som var enkemann etter hans svigerinne Gunbiør Halvorsdatter. Dermed ble han og Aase eiere av hele den gårdparten på 13⅓ lispund som [[Ole Syversen Waalen (ca.1693-1744)\|Ole Siulsen Waalen]] hadde kjøpt i [[1728]]. Den halvdelen som hadde tilhørt Anders og Gunbiør Kolberg, og som besto av [[Fjøsløkka (Eiker, Lunde)\|Fjøsløkka]], [[Brynsløkka (Eiker, Lunde)\|Brynsløkka]] og [[Langen (Eiker, Lunde)\|Dørjeenga]], beholdt Clemen og Aase eiere av fram til [[1755]], da de solgte den til en mann ved navn Amund Pedersen.<ref>Det oppgis ikke noe annet navn enn Amund Pedersen, men antakelig var dette den [[Amund Pedersen (ca.1715-1765)\|Amund Pedersen]] som på denne tida bodde på plassen [[Dørjebru (Øvre Eiker, 163/7)\|Dørjebru]] på motsatt sida av [[Dørja (Eiker)\|Dørja]].</ref>		Den yngste av Jacob Halvorsøns søstre, Aase Halvorsdatter, ble i [[1736]] gift med Clemen Jesperssøn Wegue (ca.1710-1780)\|Clemen Jesperssøn Wegue]].<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 11/2-1736, vielse D.7 p.Tr.: Clemen Jespersen Vegu og Aase Halvorsd.</ref> Deres gårdpart lå antakelig på den nordvestre delen av gården, men i [[1746]] kjøpte Clemen Jesperssøn også den gårdparten som tilhørte Anders Olsøn Kolberg, som var enkemann etter hans svigerinne Gunbiør Halvorsdatter. Dermed ble han og Aase eiere av hele den gårdparten på 13⅓ lispund som [[Ole Syversen Waalen (ca.1693-1744)\|Ole Siulsen Waalen]] hadde kjøpt i [[1728]]. Den halvdelen som hadde tilhørt Anders og Gunbiør Kolberg, og som besto av [[Fjøsløkka (Eiker, Lunde)\|Fjøsløkka]], [[Brynsløkka (Eiker, Lunde)\|Brynsløkka]] og [[Langen (Eiker, Lunde)\|Dørjeenga]], beholdt Clemen og Aase eiere av fram til [[1755]], da de solgte den til en mann ved navn Amund Pedersen.<ref>Det oppgis ikke noe annet navn enn Amund Pedersen, men antakelig var dette den [[Amund Pedersen (ca.1715-1765)\|Amund Pedersen]] som på denne tida bodde på plassen [[Dørjebru (Øvre Eiker gnr. 163/7)\|Dørjebru]] på motsatt sida av [[Dørja (Eiker)\|Dørja]].</ref>

	Hva som skjedde med den parten på 6⅔ lispund som tilhørte Aase Halvorsdatter opprinnelig, er uklart, men det virker som om den i løpet av de nærmeste årene ble stykket opp i flere mindre eiendommer, som i den nye matrikkelen til dels fikk løpenummer under [[Nordre Lunde (Øvre Eiker gnr. 45)\|Nordre Lunde]].		Hva som skjedde med den parten på 6⅔ lispund som tilhørte Aase Halvorsdatter opprinnelig, er uklart, men det virker som om den i løpet av de nærmeste årene ble stykket opp i flere mindre eiendommer, som i den nye matrikkelen til dels fikk løpenummer under [[Nordre Lunde (Øvre Eiker gnr. 45)\|Nordre Lunde]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2026 kl. 11:36
Linje 75:		Linje 75:
	*[[Anne Jacobsdatter Ødegaarden (1742-1794)\|Anne Jacobsdatter]], født 1742.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 8/7-1742: Anne, datter av Jacob Halvorsen, Vestfossen</ref>. Gift med Gulbrand Engebretsen Ødegaarden og seinere med Hans Olsen Kaasa. Hun døde på Ødegården (Lille Spæren) i 1794.<ref>Kirkebok for Eiker. Begravelse 5/10-1794: Anne Jacobsd. Øgaard, 52 år</ref>		*[[Anne Jacobsdatter Ødegaarden (1742-1794)\|Anne Jacobsdatter]], født 1742.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 8/7-1742: Anne, datter av Jacob Halvorsen, Vestfossen</ref>. Gift med Gulbrand Engebretsen Ødegaarden og seinere med Hans Olsen Kaasa. Hun døde på Ødegården (Lille Spæren) i 1794.<ref>Kirkebok for Eiker. Begravelse 5/10-1794: Anne Jacobsd. Øgaard, 52 år</ref>

	Etter bare et par års ekteskap døde [[Jacob Halvorsøn (ca.1707-1742)\|Jacob Halvorsøn]]. Skiftet etter ham ble holdt på gården [[Grøsland (Øvre Eiker)\|Grøsland]], som han også eide.Grøsland.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter på Eiker: Skifte på Grøsland 9/2-1743</ref> Ved dette skiftet ble hans tredjepart i Vestre Lunde verdsatt til 210 riksdaler. Av dette ble 52 riksdaler utlagt til Sr Jesper Clemmedssøn Wegue, som var søsteren Aases svigerfar og kreditor i boet, mens resten tilfalt den avdødes umyndige datter, Anne Jacobsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103281259 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1], under bokstav L (upaginert): ''Lunde Væstre i Sembs Fierding paa Eger. Et Skiftebrev efter afg Jacob Halvorsøn som boende ved Westfossen i bemelt Eger Præstegield begyndt den 9d Feb 1743 og udstæd den 10d Janv 1744 som Viiser at Boed tilkommer een tredie-part udi Gaarden Væstre Lunde som blev Boed tilbereigned for 210 rd 2 ort hvoraf Sr Jesper Clemmedssøn Wegue blev for sin fordring dette Stervboe udlagt 52 rd og den afdøde mands Jacob Halvorsøns umyndige Daatter Anne Jacobsdaatter den øvrige Rest udi hendes Arv tilordned med 158 rd 2 ort, efter derom Skifte Forretningens udviisnede som er Tinglyst den 11 Marty 1744, Verbotini indført i Skifte Bogen fra Fol. 102 til 106 incl Som og Extractviis anteigned i Skiøde og Pandt Bogen paa fol.57''</ref>		Etter bare et par års ekteskap døde [[Jacob Halvorsøn (ca.1707-1742)\|Jacob Halvorsøn]]. Skiftet etter ham ble holdt på gården [[Grøsland (Øvre Eiker gnr. 86)\|Grøsland]], som han også eide.Grøsland.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter på Eiker: Skifte på Grøsland 9/2-1743</ref> Ved dette skiftet ble hans tredjepart i Vestre Lunde verdsatt til 210 riksdaler. Av dette ble 52 riksdaler utlagt til Sr Jesper Clemmedssøn Wegue, som var søsteren Aases svigerfar og kreditor i boet, mens resten tilfalt den avdødes umyndige datter, Anne Jacobsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103281259 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1], under bokstav L (upaginert): ''Lunde Væstre i Sembs Fierding paa Eger. Et Skiftebrev efter afg Jacob Halvorsøn som boende ved Westfossen i bemelt Eger Præstegield begyndt den 9d Feb 1743 og udstæd den 10d Janv 1744 som Viiser at Boed tilkommer een tredie-part udi Gaarden Væstre Lunde som blev Boed tilbereigned for 210 rd 2 ort hvoraf Sr Jesper Clemmedssøn Wegue blev for sin fordring dette Stervboe udlagt 52 rd og den afdøde mands Jacob Halvorsøns umyndige Daatter Anne Jacobsdaatter den øvrige Rest udi hendes Arv tilordned med 158 rd 2 ort, efter derom Skifte Forretningens udviisnede som er Tinglyst den 11 Marty 1744, Verbotini indført i Skifte Bogen fra Fol. 102 til 106 incl Som og Extractviis anteigned i Skiøde og Pandt Bogen paa fol.57''</ref>

	Det er vanskelig å fastslå hva som skjedde videre med denne gårdparten, men i [[1761]] nevnes [[Niels Olsøn Grøsland (ca.1715-1802)\|Niels Olsøn Grøsland]] som bruker av jordene langs [[Dørja (Eiker)\|Dørja]]. Han hadde giftet med [[Jacob Halvorsøn (ca.1707-1742)\|Jacob Halvorsøns]] enke, [[Ingeborg Andersdatter Grøsland (1713-1799)\|Ingeborg Andersdatter]] og drev antakelig denne jorda på vegne av den ugifte steddatteren [[Anne Jacobsdatter Ødegaarden (1742-1794)\|Anne Jacobsdatter]].<ref>Ved skiftet etter svigerforeldrene i 1747 var Ingeborg Andersdatter gift med Niels Olsøn Grøsland. Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker: Skifte i Vestfossen 2/9-1747.</ref> Kort etter giftet Anne seg med Gulbrand Engebretsen fra [[Ødegården (Øvre Eiker gnr. 68)\|Lille Spæren]],<ref>Gulbrand Enegebrethssen og Anne Jacobsd. er oppført under MN.39 Lille-Spærren i manntallet for ekstraskatten i 1765.</ref> og det var antakelig de som solgte denne gårdparten under Vestre Lunde til [[Christopher Nielsen Horne (1703-1775)\|Christopher Nielsen Horne]], som var eier fram til [[1771]].		Det er vanskelig å fastslå hva som skjedde videre med denne gårdparten, men i [[1761]] nevnes [[Niels Olsøn Grøsland (ca.1715-1802)\|Niels Olsøn Grøsland]] som bruker av jordene langs [[Dørja (Eiker)\|Dørja]]. Han hadde giftet med [[Jacob Halvorsøn (ca.1707-1742)\|Jacob Halvorsøns]] enke, [[Ingeborg Andersdatter Grøsland (1713-1799)\|Ingeborg Andersdatter]] og drev antakelig denne jorda på vegne av den ugifte steddatteren [[Anne Jacobsdatter Ødegaarden (1742-1794)\|Anne Jacobsdatter]].<ref>Ved skiftet etter svigerforeldrene i 1747 var Ingeborg Andersdatter gift med Niels Olsøn Grøsland. Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker: Skifte i Vestfossen 2/9-1747.</ref> Kort etter giftet Anne seg med Gulbrand Engebretsen fra [[Ødegården (Øvre Eiker gnr. 68)\|Lille Spæren]],<ref>Gulbrand Enegebrethssen og Anne Jacobsd. er oppført under MN.39 Lille-Spærren i manntallet for ekstraskatten i 1765.</ref> og det var antakelig de som solgte denne gårdparten under Vestre Lunde til [[Christopher Nielsen Horne (1703-1775)\|Christopher Nielsen Horne]], som var eier fram til [[1771]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2026 kl. 08:56
Linje 77:		Linje 77:
	Etter bare et par års ekteskap døde [[Jacob Halvorsøn (ca.1707-1742)\|Jacob Halvorsøn]]. Skiftet etter ham ble holdt på gården [[Grøsland (Øvre Eiker)\|Grøsland]], som han også eide.Grøsland.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter på Eiker: Skifte på Grøsland 9/2-1743</ref> Ved dette skiftet ble hans tredjepart i Vestre Lunde verdsatt til 210 riksdaler. Av dette ble 52 riksdaler utlagt til Sr Jesper Clemmedssøn Wegue, som var søsteren Aases svigerfar og kreditor i boet, mens resten tilfalt den avdødes umyndige datter, Anne Jacobsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103281259 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1], under bokstav L (upaginert): ''Lunde Væstre i Sembs Fierding paa Eger. Et Skiftebrev efter afg Jacob Halvorsøn som boende ved Westfossen i bemelt Eger Præstegield begyndt den 9d Feb 1743 og udstæd den 10d Janv 1744 som Viiser at Boed tilkommer een tredie-part udi Gaarden Væstre Lunde som blev Boed tilbereigned for 210 rd 2 ort hvoraf Sr Jesper Clemmedssøn Wegue blev for sin fordring dette Stervboe udlagt 52 rd og den afdøde mands Jacob Halvorsøns umyndige Daatter Anne Jacobsdaatter den øvrige Rest udi hendes Arv tilordned med 158 rd 2 ort, efter derom Skifte Forretningens udviisnede som er Tinglyst den 11 Marty 1744, Verbotini indført i Skifte Bogen fra Fol. 102 til 106 incl Som og Extractviis anteigned i Skiøde og Pandt Bogen paa fol.57''</ref>		Etter bare et par års ekteskap døde [[Jacob Halvorsøn (ca.1707-1742)\|Jacob Halvorsøn]]. Skiftet etter ham ble holdt på gården [[Grøsland (Øvre Eiker)\|Grøsland]], som han også eide.Grøsland.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter på Eiker: Skifte på Grøsland 9/2-1743</ref> Ved dette skiftet ble hans tredjepart i Vestre Lunde verdsatt til 210 riksdaler. Av dette ble 52 riksdaler utlagt til Sr Jesper Clemmedssøn Wegue, som var søsteren Aases svigerfar og kreditor i boet, mens resten tilfalt den avdødes umyndige datter, Anne Jacobsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103281259 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1], under bokstav L (upaginert): ''Lunde Væstre i Sembs Fierding paa Eger. Et Skiftebrev efter afg Jacob Halvorsøn som boende ved Westfossen i bemelt Eger Præstegield begyndt den 9d Feb 1743 og udstæd den 10d Janv 1744 som Viiser at Boed tilkommer een tredie-part udi Gaarden Væstre Lunde som blev Boed tilbereigned for 210 rd 2 ort hvoraf Sr Jesper Clemmedssøn Wegue blev for sin fordring dette Stervboe udlagt 52 rd og den afdøde mands Jacob Halvorsøns umyndige Daatter Anne Jacobsdaatter den øvrige Rest udi hendes Arv tilordned med 158 rd 2 ort, efter derom Skifte Forretningens udviisnede som er Tinglyst den 11 Marty 1744, Verbotini indført i Skifte Bogen fra Fol. 102 til 106 incl Som og Extractviis anteigned i Skiøde og Pandt Bogen paa fol.57''</ref>

	Det er vanskelig å fastslå hva som skjedde videre med denne gårdparten, men i [[1761]] nevnes [[Niels Olsøn Grøsland (ca.1715-1802)\|Niels Olsøn Grøsland]] som bruker av jordene langs [[Dørja (Eiker)\|Dørja]]. Han hadde giftet med [[Jacob Halvorsøn (ca.1707-1742)\|Jacob Halvorsøns]] enke, [[Ingeborg Andersdatter Grøsland (1713-1799)\|Ingeborg Andersdatter]] og drev antakelig denne jorda på vegne av den ugifte steddatteren [[Anne Jacobsdatter Ødegaarden (1742-1794)\|Anne Jacobsdatter]].<ref>Ved skiftet etter svigerforeldrene i 1747 var Ingeborg Andersdatter gift med Niels Olsøn Grøsland. Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker: Skifte i Vestfossen 2/9-1747.</ref> Kort etter giftet Anne seg med Gulbrand Engebretsen fra [[Ødegården (Øvre Eiker)\|Lille Spæren]],<ref>Gulbrand Enegebrethssen og Anne Jacobsd. er oppført under MN.39 Lille-Spærren i manntallet for ekstraskatten i 1765.</ref> og det var antakelig de som solgte denne gårdparten under Vestre Lunde til [[Christopher Nielsen Horne (1703-1775)\|Christopher Nielsen Horne]], som var eier fram til [[1771]].		Det er vanskelig å fastslå hva som skjedde videre med denne gårdparten, men i [[1761]] nevnes [[Niels Olsøn Grøsland (ca.1715-1802)\|Niels Olsøn Grøsland]] som bruker av jordene langs [[Dørja (Eiker)\|Dørja]]. Han hadde giftet med [[Jacob Halvorsøn (ca.1707-1742)\|Jacob Halvorsøns]] enke, [[Ingeborg Andersdatter Grøsland (1713-1799)\|Ingeborg Andersdatter]] og drev antakelig denne jorda på vegne av den ugifte steddatteren [[Anne Jacobsdatter Ødegaarden (1742-1794)\|Anne Jacobsdatter]].<ref>Ved skiftet etter svigerforeldrene i 1747 var Ingeborg Andersdatter gift med Niels Olsøn Grøsland. Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker: Skifte i Vestfossen 2/9-1747.</ref> Kort etter giftet Anne seg med Gulbrand Engebretsen fra [[Ødegården (Øvre Eiker gnr. 68)\|Lille Spæren]],<ref>Gulbrand Enegebrethssen og Anne Jacobsd. er oppført under MN.39 Lille-Spærren i manntallet for ekstraskatten i 1765.</ref> og det var antakelig de som solgte denne gårdparten under Vestre Lunde til [[Christopher Nielsen Horne (1703-1775)\|Christopher Nielsen Horne]], som var eier fram til [[1771]].

	Christopher Nielsen var sønn av Niels Olsen Leversby og Kirsten Olsdatter Steenset, og han var gift med [[Marthe Nielsdatter Horne (ca.1696-ca.1780)\|Marthe Nielsdatter]], som var en eldre søster av [[Helene Nielsdatter (1705-1755)\|Helene Nielsdatter]].<ref>[https://www.geni.com/people/Christopher-Nielsen-Stenset/6000000011222983407: Geni.com: Christopher Nielsen Horne (Stenset)]</ref> De nye eierne var altså onkel og tante av [[Peder Christophersen Lundebakken (1741-1810)\|Peder Christophersen]] på Lundebakken, og i [[1771]] solgte de bortimot halvparten av sin gårdpart - 6⅙ lispund - til nevøen. Dette må ha vært jordene langs [[Dørja (Eiker)\|Dørja]], som dermed ble en del av gården [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].		Christopher Nielsen var sønn av Niels Olsen Leversby og Kirsten Olsdatter Steenset, og han var gift med [[Marthe Nielsdatter Horne (ca.1696-ca.1780)\|Marthe Nielsdatter]], som var en eldre søster av [[Helene Nielsdatter (1705-1755)\|Helene Nielsdatter]].<ref>[https://www.geni.com/people/Christopher-Nielsen-Stenset/6000000011222983407: Geni.com: Christopher Nielsen Horne (Stenset)]</ref> De nye eierne var altså onkel og tante av [[Peder Christophersen Lundebakken (1741-1810)\|Peder Christophersen]] på Lundebakken, og i [[1771]] solgte de bortimot halvparten av sin gårdpart - 6⅙ lispund - til nevøen. Dette må ha vært jordene langs [[Dørja (Eiker)\|Dørja]], som dermed ble en del av gården [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2026 kl. 13:23
Linje 1:		Linje 1:
	[[Vestre Lunde (Eiker, MN 14)\|Vestre Lunde]] var en matrikkelgard i [[Haug sogn (Øvre Eiker)\|Haug sogn]] i [[Eiker prestegjeld]]. Sammen med [[Midtre Lunde (Eiker, MN 12)\|Midtre Lunde]] og [[Østre Lunde (Eiker, MN 13)\|Østre Lunde]] utgjorde den navnegarden [[Lunde (Øvre Eiker)\|Lunde]], som er blant de største og sannsynligvis eldste gårdene på [[Eiker]].		[[Vestre Lunde (Eiker, MN 14)\|Vestre Lunde]] var en matrikkelgard i [[Haug sogn (Øvre Eiker)\|Haug sogn]] i [[Eiker prestegjeld]]. Sammen med [[Midtre Lunde (Eiker, MN 12)\|Midtre Lunde]] og [[Østre Lunde (Eiker, MN 13)\|Østre Lunde]] utgjorde den navnegarden [[Lunde (Øvre Eiker)\|Lunde]], som er blant de største og sannsynligvis eldste gårdene på [[Eiker]].

	I løpet av [[1700-tallet]] ble de tre gårdene oppstykket i flere bruk, slik at de på begynnelsen av 1800-tallet besto av 17 ulike eiendommer.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101006610474 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 84f]</ref> Utover på [[1800-tallet]] ble dette igjen samlet i større enheter, men de var likevel spredt på 11 matrikkelløpenummer i den nye matrikkelen. I den trykte [[1838-matrikkelen]] ble de gamle betegnelsene erstattet av nye betegnelser. Størstedelen av det gamle Vestre Lunde ble en del av [[Nedre Lunde (Øvre Eiker)\|Nedre Lunde (MN.124)]], men nærmere en fjerdedel av jorda som hadde tilhørt denne gården ble også lagt inn under de to andre Lunde-gårdene - [[Nordre Lunde (Øvre Eiker gnr. 47)\|Nordre Lunde (MN.122)]] og [[Søndre Lunde (Øvre Eiker)\|Søndre Lunde (MN.123)]].		I løpet av [[1700-tallet]] ble de tre gårdene oppstykket i flere bruk, slik at de på begynnelsen av 1800-tallet besto av 17 ulike eiendommer.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101006610474 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 84f]</ref> Utover på [[1800-tallet]] ble dette igjen samlet i større enheter, men de var likevel spredt på 11 matrikkelløpenummer i den nye matrikkelen. I den trykte [[1838-matrikkelen]] ble de gamle betegnelsene erstattet av nye betegnelser. Størstedelen av det gamle Vestre Lunde ble en del av [[Nedre Lunde (Øvre Eiker)\|Nedre Lunde (MN.124)]], men nærmere en fjerdedel av jorda som hadde tilhørt denne gården ble også lagt inn under de to andre Lunde-gårdene - [[Nordre Lunde (Øvre Eiker gnr. 45)\|Nordre Lunde (MN.122)]] og [[Søndre Lunde (Øvre Eiker)\|Søndre Lunde (MN.123)]].


Linje 103:		Linje 103:
	Den yngste av Jacob Halvorsøns søstre, Aase Halvorsdatter, ble i [[1736]] gift med Clemen Jesperssøn Wegue (ca.1710-1780)\|Clemen Jesperssøn Wegue]].<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 11/2-1736, vielse D.7 p.Tr.: Clemen Jespersen Vegu og Aase Halvorsd.</ref> Deres gårdpart lå antakelig på den nordvestre delen av gården, men i [[1746]] kjøpte Clemen Jesperssøn også den gårdparten som tilhørte Anders Olsøn Kolberg, som var enkemann etter hans svigerinne Gunbiør Halvorsdatter. Dermed ble han og Aase eiere av hele den gårdparten på 13⅓ lispund som [[Ole Syversen Waalen (ca.1693-1744)\|Ole Siulsen Waalen]] hadde kjøpt i [[1728]]. Den halvdelen som hadde tilhørt Anders og Gunbiør Kolberg, og som besto av [[Fjøsløkka (Eiker, Lunde)\|Fjøsløkka]], [[Brynsløkka (Eiker, Lunde)\|Brynsløkka]] og [[Langen (Eiker, Lunde)\|Dørjeenga]], beholdt Clemen og Aase eiere av fram til [[1755]], da de solgte den til en mann ved navn Amund Pedersen.<ref>Det oppgis ikke noe annet navn enn Amund Pedersen, men antakelig var dette den [[Amund Pedersen (ca.1715-1765)\|Amund Pedersen]] som på denne tida bodde på plassen [[Dørjebru (Øvre Eiker, 163/7)\|Dørjebru]] på motsatt sida av [[Dørja (Eiker)\|Dørja]].</ref>		Den yngste av Jacob Halvorsøns søstre, Aase Halvorsdatter, ble i [[1736]] gift med Clemen Jesperssøn Wegue (ca.1710-1780)\|Clemen Jesperssøn Wegue]].<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 11/2-1736, vielse D.7 p.Tr.: Clemen Jespersen Vegu og Aase Halvorsd.</ref> Deres gårdpart lå antakelig på den nordvestre delen av gården, men i [[1746]] kjøpte Clemen Jesperssøn også den gårdparten som tilhørte Anders Olsøn Kolberg, som var enkemann etter hans svigerinne Gunbiør Halvorsdatter. Dermed ble han og Aase eiere av hele den gårdparten på 13⅓ lispund som [[Ole Syversen Waalen (ca.1693-1744)\|Ole Siulsen Waalen]] hadde kjøpt i [[1728]]. Den halvdelen som hadde tilhørt Anders og Gunbiør Kolberg, og som besto av [[Fjøsløkka (Eiker, Lunde)\|Fjøsløkka]], [[Brynsløkka (Eiker, Lunde)\|Brynsløkka]] og [[Langen (Eiker, Lunde)\|Dørjeenga]], beholdt Clemen og Aase eiere av fram til [[1755]], da de solgte den til en mann ved navn Amund Pedersen.<ref>Det oppgis ikke noe annet navn enn Amund Pedersen, men antakelig var dette den [[Amund Pedersen (ca.1715-1765)\|Amund Pedersen]] som på denne tida bodde på plassen [[Dørjebru (Øvre Eiker, 163/7)\|Dørjebru]] på motsatt sida av [[Dørja (Eiker)\|Dørja]].</ref>

	Hva som skjedde med den parten på 6⅔ lispund som tilhørte Aase Halvorsdatter opprinnelig, er uklart, men det virker som om den i løpet av de nærmeste årene ble stykket opp i flere mindre eiendommer, som i den nye matrikkelen til dels fikk løpenummer under [[Nordre Lunde (Øvre Eiker gnr. 47)\|Nordre Lunde]].		Hva som skjedde med den parten på 6⅔ lispund som tilhørte Aase Halvorsdatter opprinnelig, er uklart, men det virker som om den i løpet av de nærmeste årene ble stykket opp i flere mindre eiendommer, som i den nye matrikkelen til dels fikk løpenummer under [[Nordre Lunde (Øvre Eiker gnr. 45)\|Nordre Lunde]].