Vestre Toten prestegjeld - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober)

2025-04-25T12:28:16Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:28
Linje 17:		Linje 17:
	Etter dette kom den overraskende konklusjon: ''«Herredsstyret vil derfor ikke længre motsette sig delingen.»''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/db19030000012064 Samme protokoll, side 60-61]</ref> En underliggende forklaring kan være at kapellanen i Kolbu nettopp var ansatt som sokneprest i Vestre Toten, og at han var tilhenger av deling.		Etter dette kom den overraskende konklusjon: ''«Herredsstyret vil derfor ikke længre motsette sig delingen.»''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/db19030000012064 Samme protokoll, side 60-61]</ref> En underliggende forklaring kan være at kapellanen i Kolbu nettopp var ansatt som sokneprest i Vestre Toten, og at han var tilhenger av deling.

	Kirkedepartementet fastsatte etter dette at Kolbu og Eina ble skilt ut som et nytt prestegjeld, og at det resterende beholdt navnet Vestre Toten prestegjeld. Endringen ble fastsatt ved kongelig resolusjon 16. juli 1915 og gitt virkning fra 1.oktober 1915. I en kunngjøring i 1915 var det snakk om ''«gjenværende Vestre Toten prestegjeld, hvor der kun blir én kirke»''.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014110581023_001 ''Luthersk kirketidende'' 1915] side 511-512</ref>		Kirkedepartementet fastsatte etter dette at Kolbu og Eina ble skilt ut som et nytt prestegjeld, og at det resterende beholdt navnet Vestre Toten prestegjeld. Endringen ble fastsatt ved kongelig resolusjon 16. juli 1915 og gitt virkning fra 1. oktober 1915. I en kunngjøring i 1915 var det snakk om ''«gjenværende Vestre Toten prestegjeld, hvor der kun blir én kirke»''.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014110581023_001 ''Luthersk kirketidende'' 1915] side 511-512</ref>

	==Raufoss som kapelldistrikt og sokn==		==Raufoss som kapelldistrikt og sokn==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:15:37Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:15
Linje 22:		Linje 22:
	Situasjonen med én kirke i Vestre Toten varte til 1939, da [[Raufoss kirke]] ble innviet.<ref>''Raufoss kirke 50 år : jubileumsskrift 1939-1989''</ref> Denne nordlige delen av Vestre Toten prestegjeld fikk i tiårene framover status som Raufoss kapelldistrikt.		Situasjonen med én kirke i Vestre Toten varte til 1939, da [[Raufoss kirke]] ble innviet.<ref>''Raufoss kirke 50 år : jubileumsskrift 1939-1989''</ref> Denne nordlige delen av Vestre Toten prestegjeld fikk i tiårene framover status som Raufoss kapelldistrikt.

	Den 1.august 1981 ble [[Raufoss sokn\|Raufoss]] skilt ut som eget prestegjeld, senere sokn. Den gjenværende delen av Vestre Toten ble til Ås prestegjeld, senere [[Ås sokn (Vestre Toten)\|Ås sokn]], men navnet ble offisielt først fra 20. april 1982, etter som stavemåten Aas eller Ås måtte avklares, og endte med å bli fastsatt til ''Ås''.		Den 1. august 1981 ble [[Raufoss sokn\|Raufoss]] skilt ut som eget prestegjeld, senere sokn. Den gjenværende delen av Vestre Toten ble til Ås prestegjeld, senere [[Ås sokn (Vestre Toten)\|Ås sokn]], men navnet ble offisielt først fra 20. april 1982, etter som stavemåten Aas eller Ås måtte avklares, og endte med å bli fastsatt til ''Ås''.

	==Sokneprester i Vestre Toten prestegjeld==		==Sokneprester i Vestre Toten prestegjeld==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:10:06Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:10
Linje 17:		Linje 17:
	Etter dette kom den overraskende konklusjon: ''«Herredsstyret vil derfor ikke længre motsette sig delingen.»''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/db19030000012064 Samme protokoll, side 60-61]</ref> En underliggende forklaring kan være at kapellanen i Kolbu nettopp var ansatt som sokneprest i Vestre Toten, og at han var tilhenger av deling.		Etter dette kom den overraskende konklusjon: ''«Herredsstyret vil derfor ikke længre motsette sig delingen.»''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/db19030000012064 Samme protokoll, side 60-61]</ref> En underliggende forklaring kan være at kapellanen i Kolbu nettopp var ansatt som sokneprest i Vestre Toten, og at han var tilhenger av deling.

	Kirkedepartementet fastsatte etter dette at Kolbu og Eina ble skilt ut som et nytt prestegjeld, og at det resterende beholdt navnet Vestre Toten prestegjeld. Endringen ble fastsatt ved kongelig resolusjon 16.juli 1915 og gitt virkning fra 1.oktober 1915. I en kunngjøring i 1915 var det snakk om ''«gjenværende Vestre Toten prestegjeld, hvor der kun blir én kirke»''.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014110581023_001 ''Luthersk kirketidende'' 1915] side 511-512</ref>		Kirkedepartementet fastsatte etter dette at Kolbu og Eina ble skilt ut som et nytt prestegjeld, og at det resterende beholdt navnet Vestre Toten prestegjeld. Endringen ble fastsatt ved kongelig resolusjon 16. juli 1915 og gitt virkning fra 1.oktober 1915. I en kunngjøring i 1915 var det snakk om ''«gjenværende Vestre Toten prestegjeld, hvor der kun blir én kirke»''.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014110581023_001 ''Luthersk kirketidende'' 1915] side 511-512</ref>

	==Raufoss som kapelldistrikt og sokn==		==Raufoss som kapelldistrikt og sokn==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T12:01:41Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:01
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vestre Toten prestegjeld]]''' var den vestlige delen av det opprinnelige [[Toten prestegjeld]]. Delingen av Toten prestegjeld ble bestemt ved kongelig resolusjon 5. mars 1825, med justering av grensene i kongelig resolusjon 10.juni 1826. <br />		'''[[Vestre Toten prestegjeld]]''' var den vestlige delen av det opprinnelige [[Toten prestegjeld]]. Delingen av Toten prestegjeld ble bestemt ved kongelig resolusjon 5. mars 1825, med justering av grensene i kongelig resolusjon 10. juni 1826. <br />
	Vestre Toten prestegjeld besto fra 1825 til 1981. Fra 1915 var det redusert i størrelse etter at [[Kolbu prestegjeld\|Kolbu]] og [[Eina sokn\|Eina]] var skilt ut, men navnet var fremdeles Vestre Toten prestegjeld. Fra 1981/1982 ble det delt i to prestegjeld med navn Ås og Raufoss.		Vestre Toten prestegjeld besto fra 1825 til 1981. Fra 1915 var det redusert i størrelse etter at [[Kolbu prestegjeld\|Kolbu]] og [[Eina sokn\|Eina]] var skilt ut, men navnet var fremdeles Vestre Toten prestegjeld. Fra 1981/1982 ble det delt i to prestegjeld med navn Ås og Raufoss.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:37:50Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vestre Toten prestegjeld]]''' var den vestlige delen av det opprinnelige [[Toten prestegjeld]]. Delingen av Toten prestegjeld ble bestemt ved kongelig resolusjon 5.mars 1825, med justering av grensene i kongelig resolusjon 10.juni 1826. <br />		'''[[Vestre Toten prestegjeld]]''' var den vestlige delen av det opprinnelige [[Toten prestegjeld]]. Delingen av Toten prestegjeld ble bestemt ved kongelig resolusjon 5. mars 1825, med justering av grensene i kongelig resolusjon 10.juni 1826. <br />
	Vestre Toten prestegjeld besto fra 1825 til 1981. Fra 1915 var det redusert i størrelse etter at [[Kolbu prestegjeld\|Kolbu]] og [[Eina sokn\|Eina]] var skilt ut, men navnet var fremdeles Vestre Toten prestegjeld. Fra 1981/1982 ble det delt i to prestegjeld med navn Ås og Raufoss.		Vestre Toten prestegjeld besto fra 1825 til 1981. Fra 1915 var det redusert i størrelse etter at [[Kolbu prestegjeld\|Kolbu]] og [[Eina sokn\|Eina]] var skilt ut, men navnet var fremdeles Vestre Toten prestegjeld. Fra 1981/1982 ble det delt i to prestegjeld med navn Ås og Raufoss.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

2025-04-25T11:26:10Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:26
Linje 11:		Linje 11:
	I 1908 ble så vel [[Eina kommune\|Eina]] som [[Kolbu kommune\|Kolbu]] opprettet som egne kommuner. Etter dette tok en lokal komité fra Kolbu og Eina initiativ til en deling av Vestre Toten prestegjeld.<ref>{{Totens bygdebok V}} side 232-233</ref>		I 1908 ble så vel [[Eina kommune\|Eina]] som [[Kolbu kommune\|Kolbu]] opprettet som egne kommuner. Etter dette tok en lokal komité fra Kolbu og Eina initiativ til en deling av Vestre Toten prestegjeld.<ref>{{Totens bygdebok V}} side 232-233</ref>

	Vestre Toten kommune var lenge negativ til planene om deling. ''«Herredsstyret finder fortiden ikke at kunne gaa med paa deling av V. Totens sognekall og vil advare mot at saadan deling iverksættes»'' ble det vedtatt 19.januar 1914.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/db19030000012026 Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv ''Kommunestyreprotokoll 1913-1921'' side 23]</ref>		Vestre Toten kommune var lenge negativ til planene om deling. ''«Herredsstyret finder fortiden ikke at kunne gaa med paa deling av V. Totens sognekall og vil advare mot at saadan deling iverksættes»'' ble det vedtatt 19. januar 1914.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/db19030000012026 Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv ''Kommunestyreprotokoll 1913-1921'' side 23]</ref>

	På nyåret 1915 signaliserte Kirkedepartementet at det ville kunne gå inn for deling, og ba Vestre Toten kommune om ny uttalelse. Kommunestyret mente at argumentene fra foregående års behandling ikke var svekket. Ellers heter det i protokollen: ''«Herredsstyret kan ikke finde, at der endnu fra noget hold er fremkommet'' '''saklige''' ''grunde, som skulde berettige eller nødvendiggjøre deling av V.Totens sognekald»'' (ordet "saklige" er understreket i originalen). <br />		På nyåret 1915 signaliserte Kirkedepartementet at det ville kunne gå inn for deling, og ba Vestre Toten kommune om ny uttalelse. Kommunestyret mente at argumentene fra foregående års behandling ikke var svekket. Ellers heter det i protokollen: ''«Herredsstyret kan ikke finde, at der endnu fra noget hold er fremkommet'' '''saklige''' ''grunde, som skulde berettige eller nødvendiggjøre deling av V.Totens sognekald»'' (ordet "saklige" er understreket i originalen). <br />

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-30T20:58:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 20:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vestre Toten prestegjeld''' var den vestlige delen av det opprinnelige [[Toten prestegjeld]]. Delingen av Toten prestegjeld ble bestemt ved kongelig resolusjon 5.mars 1825, med justering av grensene i kongelig resolusjon 10.juni 1826. <br />		'''[[Vestre Toten prestegjeld]]''' var den vestlige delen av det opprinnelige [[Toten prestegjeld]]. Delingen av Toten prestegjeld ble bestemt ved kongelig resolusjon 5.mars 1825, med justering av grensene i kongelig resolusjon 10.juni 1826. <br />
	Vestre Toten prestegjeld besto fra 1825 til 1981. Fra 1915 var det redusert i størrelse etter at [[Kolbu prestegjeld\|Kolbu]] og [[Eina sokn\|Eina]] var skilt ut, men navnet var fremdeles Vestre Toten prestegjeld. Fra 1981/1982 ble det delt i to prestegjeld med navn Ås og Raufoss.		Vestre Toten prestegjeld besto fra 1825 til 1981. Fra 1915 var det redusert i størrelse etter at [[Kolbu prestegjeld\|Kolbu]] og [[Eina sokn\|Eina]] var skilt ut, men navnet var fremdeles Vestre Toten prestegjeld. Fra 1981/1982 ble det delt i to prestegjeld med navn Ås og Raufoss.

Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Etableringer i 1825]]		[[Kategori:Etableringer i 1825]]
	[[Kategori:Opphør i 1981]]		[[Kategori:Opphør i 1981]]
			{{bm}}

TorolHaug: /* Sokneprester i Vestre Toten prestegjeld */

2021-01-12T10:14:47Z

Sokneprester i Vestre Toten prestegjeld

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2021 kl. 10:14
Linje 40:		Linje 40:
	*Jens Hartvig Svae fra 1965 til 1977		*Jens Hartvig Svae fra 1965 til 1977
	*Bjørn Sandvik fra 1978. I [[Ås sokn (Vestre Toten)\|Ås sokn]] til 1988. <br />		*Bjørn Sandvik fra 1978. I [[Ås sokn (Vestre Toten)\|Ås sokn]] til 1988. <br />
	Senere sokneprester i henholdsvis [[Ås sokn (Vestre Toten)~~\|Ås sokn~~#Sokneprester i Ås prestegjeld/sokn]] og [[Raufoss sokn]] nevnes i artiklene om hvert av soknene.		Senere sokneprester i henholdsvis [[Ås sokn (Vestre Toten)#Sokneprester i Ås prestegjeld/sokn\|Ås sokn]] og [[Raufoss sokn]] nevnes i artiklene om hvert av soknene.

	==Referanser==		==Referanser==

TorolHaug: /* Sokneprester i Vestre Toten prestegjeld */

2021-01-12T10:13:45Z

Sokneprester i Vestre Toten prestegjeld

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2021 kl. 10:13
Linje 40:		Linje 40:
	*Jens Hartvig Svae fra 1965 til 1977		*Jens Hartvig Svae fra 1965 til 1977
	*Bjørn Sandvik fra 1978. I [[Ås sokn (Vestre Toten)\|Ås sokn]] til 1988. <br />		*Bjørn Sandvik fra 1978. I [[Ås sokn (Vestre Toten)\|Ås sokn]] til 1988. <br />
	Senere sokneprester i henholdsvis [[Ås sokn (Vestre Toten)\|Ås sokn#Sokneprester i Ås sokn]] og [[Raufoss sokn]] nevnes i artiklene om hvert av soknene.		Senere sokneprester i henholdsvis [[Ås sokn (Vestre Toten)\|Ås sokn#Sokneprester i Ås prestegjeld/sokn]] og [[Raufoss sokn]] nevnes i artiklene om hvert av soknene.

	==Referanser==		==Referanser==

TorolHaug på 12. jan. 2021 kl. 10:08

2021-01-12T10:08:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2021 kl. 10:08
Linje 2:		Linje 2:
	Vestre Toten prestegjeld besto fra 1825 til 1981. Fra 1915 var det redusert i størrelse etter at [[Kolbu prestegjeld\|Kolbu]] og [[Eina sokn\|Eina]] var skilt ut, men navnet var fremdeles Vestre Toten prestegjeld. Fra 1981/1982 ble det delt i to prestegjeld med navn Ås og Raufoss.		Vestre Toten prestegjeld besto fra 1825 til 1981. Fra 1915 var det redusert i størrelse etter at [[Kolbu prestegjeld\|Kolbu]] og [[Eina sokn\|Eina]] var skilt ut, men navnet var fremdeles Vestre Toten prestegjeld. Fra 1981/1982 ble det delt i to prestegjeld med navn Ås og Raufoss.

			==Utgangspunkt: Aas og Kolbu sokn==
	I Vestre Toten prestegjeld var det fra starten to sokn: [[Ås sokn (Vestre Toten)\|Aas]] og [[Kolbu sokn\|Kolbu]]. Den geistlige betjening var i lange perioder en sogneprest i Aas<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082908064 Josef Amlie: ''Aas kirke''.] Ås menighetsråd 1996</ref> og en [[residerende kapellan]] i Kolbu<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072908140 Thorleif Norseth: ''Kolbu kirke : 22. febr. 1730 - 22. febr. 1930'']</ref>, og i noen grad er betegnelsen hovedsokn brukt på Aas. <br />		I Vestre Toten prestegjeld var det fra starten to sokn: [[Ås sokn (Vestre Toten)\|Aas]] og [[Kolbu sokn\|Kolbu]]. Den geistlige betjening var i lange perioder en sogneprest i Aas<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082908064 Josef Amlie: ''Aas kirke''.] Ås menighetsråd 1996</ref> og en [[residerende kapellan]] i Kolbu<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072908140 Thorleif Norseth: ''Kolbu kirke : 22. febr. 1730 - 22. febr. 1930'']</ref>, og i noen grad er betegnelsen hovedsokn brukt på Aas. <br />
	I 1851 ble området ved den sørlige delen av Einafjorden overført fra [[Gran prestegjeld]] til Vestre Toten prestegjeld.<ref>[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-oppland Arkivverket ''Historikk for prestegjeld og sogn''] nr 54 Vestre Toten (Ås)</ref>		I 1851 ble området ved den sørlige delen av Einafjorden overført fra [[Gran prestegjeld]] til Vestre Toten prestegjeld.<ref>[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-oppland Arkivverket ''Historikk for prestegjeld og sogn''] nr 54 Vestre Toten (Ås)</ref>

	I utgangspunktet var det to kirkebygninger i prestegjeldet: [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Aas kirke]] og [[Kolbu kirke]]. Den tredje, [[Eina kirke]], sto ferdig i 1890.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072803054 ''Eina kirke 1890-1990 : kirke og kristenliv i Eina sokn gjennom 100 år'']</ref> ~~Noen år senere –~~ 1908 – ble så vel [[Eina kommune\|Eina]] som [[Kolbu kommune\|Kolbu]] opprettet som egne kommuner. ~~Disse forholdene lå til grunn da~~ en lokal komité fra Kolbu og Eina ~~tok~~ initiativ til en deling av Vestre Toten prestegjeld.<ref>{{Totens bygdebok V}} side 232-233</ref>		I utgangspunktet var det to kirkebygninger i prestegjeldet: [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Aas kirke]] og [[Kolbu kirke]]. Den tredje, [[Eina kirke]], sto ferdig i 1890.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072803054 ''Eina kirke 1890-1990 : kirke og kristenliv i Eina sokn gjennom 100 år'']</ref>

			==Kolbu og Eina skilles ut==
			I 1908 ble så vel [[Eina kommune\|Eina]] som [[Kolbu kommune\|Kolbu]] opprettet som egne kommuner. Etter dette tok en lokal komité fra Kolbu og Eina initiativ til en deling av Vestre Toten prestegjeld.<ref>{{Totens bygdebok V}} side 232-233</ref>

	Vestre Toten kommune var lenge negativ til planene om deling. ''«Herredsstyret finder fortiden ikke at kunne gaa med paa deling av V. Totens sognekall og vil advare mot at saadan deling iverksættes»'' ble det vedtatt 19.januar 1914.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/db19030000012026 Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv ''Kommunestyreprotokoll 1913-1921'' side 23]</ref>		Vestre Toten kommune var lenge negativ til planene om deling. ''«Herredsstyret finder fortiden ikke at kunne gaa med paa deling av V. Totens sognekall og vil advare mot at saadan deling iverksættes»'' ble det vedtatt 19.januar 1914.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/db19030000012026 Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv ''Kommunestyreprotokoll 1913-1921'' side 23]</ref>
Linje 13:		Linje 17:
	Etter dette kom den overraskende konklusjon: ''«Herredsstyret vil derfor ikke længre motsette sig delingen.»''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/db19030000012064 Samme protokoll, side 60-61]</ref> En underliggende forklaring kan være at kapellanen i Kolbu nettopp var ansatt som sokneprest i Vestre Toten, og at han var tilhenger av deling.		Etter dette kom den overraskende konklusjon: ''«Herredsstyret vil derfor ikke længre motsette sig delingen.»''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/db19030000012064 Samme protokoll, side 60-61]</ref> En underliggende forklaring kan være at kapellanen i Kolbu nettopp var ansatt som sokneprest i Vestre Toten, og at han var tilhenger av deling.

	Kirkedepartementet fastsatte etter dette at Kolbu og Eina ble skilt ut som et nytt prestegjeld, og at det resterende beholdt navnet Vestre Toten prestegjeld. Endringen ble fastsatt ved kongelig resolusjon 16.juli 1915 og gitt virkning fra 1.oktober 1915.		Kirkedepartementet fastsatte etter dette at Kolbu og Eina ble skilt ut som et nytt prestegjeld, og at det resterende beholdt navnet Vestre Toten prestegjeld. Endringen ble fastsatt ved kongelig resolusjon 16.juli 1915 og gitt virkning fra 1.oktober 1915. I en kunngjøring i 1915 var det snakk om ''«gjenværende Vestre Toten prestegjeld, hvor der kun blir én kirke»''.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014110581023_001 ''Luthersk kirketidende'' 1915] side 511-512</ref>

	I en kunngjøring i 1915 var det snakk om ''«gjenværende Vestre Toten prestegjeld, hvor der kun blir én kirke»''.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014110581023_001 ''Luthersk kirketidende'' 1915] side 511-512</ref> <br />		==Raufoss som kapelldistrikt og sokn==
	Situasjonen med én kirke i Vestre Toten varte til 1939, da [[Raufoss kirke]] ble innviet.<ref>''Raufoss kirke 50 år : jubileumsskrift 1939-1989''</ref> Denne nordlige delen av Vestre Toten prestegjeld fikk i tiårene framover status som Raufoss kapelldistrikt.		Situasjonen med én kirke i Vestre Toten varte til 1939, da [[Raufoss kirke]] ble innviet.<ref>''Raufoss kirke 50 år : jubileumsskrift 1939-1989''</ref> Denne nordlige delen av Vestre Toten prestegjeld fikk i tiårene framover status som Raufoss kapelldistrikt.

	Den 1.august 1981 ble [[Raufoss sokn\|Raufoss]] skilt ut som eget prestegjeld, senere sokn. Den gjenværende delen av Vestre Toten ble til Ås prestegjeld, senere [[Ås sokn (Vestre Toten)\|Ås sokn]], men navnet ble offisielt først fra 20. april 1982, etter som stavemåten Aas eller Ås måtte avklares, og endte med å bli fastsatt til ''Ås''.		Den 1.august 1981 ble [[Raufoss sokn\|Raufoss]] skilt ut som eget prestegjeld, senere sokn. Den gjenværende delen av Vestre Toten ble til Ås prestegjeld, senere [[Ås sokn (Vestre Toten)\|Ås sokn]], men navnet ble offisielt først fra 20. april 1982, etter som stavemåten Aas eller Ås måtte avklares, og endte med å bli fastsatt til ''Ås''.

			==Sokneprester i Vestre Toten prestegjeld==
			*Johan Jacob Braem Galskjøt fra 1825 til 1840
			*[[Henrik Christian Borchgrevink (1811–1891)\|Henrik Christian Borchgrevink]] fra 1840 til 1842
			*[[Wilhelm Christian Magelssen (1804–1876)\|Wilhelm Christian Magelssen]] fra 1842 til 1876
			*Gustav Fredrik Dietrichson fra 1877 til 1886
			*Kristian Arnt Arnesen fra 1886 til 1896
			*Fredrik Vilhelm Vinsnes fra 1897 til 1913
			*Georg Marius Monsen i 1914-1915
			*Henrich Holst Neumann fra 1916 til 1931
			*Nils Arnung fra 1932 til 1942
			*''Mathias Borgersen utnevnt av NS-myndighetene 1942-1945''
			*Nikolai Bygstad 1945
			*Finn Konow fra 1946 til 1959
			*Vermund Hollekim fra 1959 til 1965
			*Jens Hartvig Svae fra 1965 til 1977
			*Bjørn Sandvik fra 1978. I [[Ås sokn (Vestre Toten)\|Ås sokn]] til 1988. <br />
			Senere sokneprester i henholdsvis [[Ås sokn (Vestre Toten)\|Ås sokn#Sokneprester i Ås sokn]] og [[Raufoss sokn]] nevnes i artiklene om hvert av soknene.

	==Referanser==		==Referanser==