Vestre Vasja (Hamarøy gnr. 254) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: mellomtittel for fotnoter

2024-08-13T10:46:08Z

mellomtittel for fotnoter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2024 kl. 10:46
Linje 35:		Linje 35:
	* [[Vestre Vasjaelva (Hamarøy gnr. 254/2)]]		* [[Vestre Vasjaelva (Hamarøy gnr. 254/2)]]

			== Fotnoter ==
			<references />
	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}

Marianne Wiig: tok ut avsnitt om bruk => egne artikler

2024-08-13T10:45:10Z

tok ut avsnitt om bruk => egne artikler

@@ Linje 30: / Linje 30: @@
 Gården'' Vasja'', som ligger i den indre delen av Hellemofjorden, er en av de yngste rydningsplassene i Tysfjord kommune. Ettersom jordsmonnet var skrint, vinterkulda bitende, og fisket i fjorden begrenset, var det først i nyere tid at gården fikk permanent bosetning. Fram til 1800-tallet ble ''Vasja ''derfor hovedsakelig benyttet som sommersæter for gårdene lenger ut i fjorden og for reindriftssamene som trakk ned fra fjellet i sommerhalvåret. Med de dårlige tidene i reindriftsnæringa på 1800-tallet, ble det stadig flere av dem som ble værende igjen ved fjorden når vinteren kom. I forbindelse med utarbeidinga av matrikkelen for 1802, ble det om Ytter-Vasja sagt at plassen ”var en Rydning hvortil ligger betydelig Brændeskov og bequem til Fæedrift”. Gårdens verdi ble derfor satt til 15 riksdaler. 16 år senere var den ubebodde rydningsplassen i Hellemofjorden fremdeles statens eie. Det steinete jordsmonnet medførte at korn ikke trivdes, men gården hadde et godt utmarksbeite og skog. Det ble derfor anslått at Ytter-Vasja kunne fø 1 ku, 1 kalv og 6 småfe. Den uskyldsatte plassen ble derfor gitt proporsjonstallet 1 ½, noe som den gang var i det laveste skiktet i Tysfjorden.
-= VESTRE VASJA =
+== Delinger ==
 {{Tysfjord gård og slekt}}
@@ Linje 85: / Linje 44: @@
 {{bm}}
 {{artikkelkoord|67.868067|N|16.314581|Ø}}

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 09:24

2024-06-13T09:24:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:24
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Vasja ~~vestre~~		\| navn = Vestre Vasja
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildestr =		\| bildestr =

Marianne Wiig: endret til ikke invertert form av navn

2024-06-06T07:52:44Z

endret til ikke invertert form av navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 07:52
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	~~Matrikkelgården~~ '''[[Vasja ~~vestre~~ (Hamarøy gnr. 254)\|Vasja ~~vestre~~]]''' i [[Hamarøy kommune]] ligger i den innerste delen av [[Hellemofjorden]], langs fjordens sørvestlige bredd. I nordvest grenser gården mot gnr. 256 ''Hellemofjord'' (Musken) og gnr. 257 ''Hedningjord'', mens gnr. 255 [[Vasja ~~Østre~~ (Hamarøy gnr. 255)\|Vasja ~~østre~~]] er nærmeste nabo i sørøst.		'''[[Vestre Vasja (Hamarøy gnr. 254)\|Vestre Vasja]]''' er en matrikkelgård i [[Hamarøy kommune]], som ligger i den innerste delen av [[Hellemofjorden]], langs fjordens sørvestlige bredd. I nordvest grenser gården mot gnr. 256 ''Hellemofjord'' (Musken) og gnr. 257 ''Hedningjord'', mens gnr. 255 [[Østre Vasja (Hamarøy gnr. 255)\|Østre Vasja]] er nærmeste nabo i sørøst.

	Gårdsnavnet, som uttales ''vass’ja'', er i følge Olaf Rygh av samisk opprinnelse, men betydningen er ukjent.<ref>Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt. 2 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''</ref>		Gårdsnavnet, som uttales ''vass’ja'', er i følge Olaf Rygh av samisk opprinnelse, men betydningen er ukjent.<ref>Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt. 2 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''</ref>
Linje 27:		Linje 27:
	Jordsmonnet i ''Vasja vestre'' består av mineraljord fra is- og elvemorener. Plassen har derfor middels bonitet.		Jordsmonnet i ''Vasja vestre'' består av mineraljord fra is- og elvemorener. Plassen har derfor middels bonitet.

	== Vasja ~~vestre~~ i de eldste tider ==		== Vestre Vasja i de eldste tider ==
	Gården'' Vasja'', som ligger i den indre delen av Hellemofjorden, er en av de yngste rydningsplassene i Tysfjord kommune. Ettersom jordsmonnet var skrint, vinterkulda bitende, og fisket i fjorden begrenset, var det først i nyere tid at gården fikk permanent bosetning. Fram til 1800-tallet ble ''Vasja ''derfor hovedsakelig benyttet som sommersæter for gårdene lenger ut i fjorden og for reindriftssamene som trakk ned fra fjellet i sommerhalvåret. Med de dårlige tidene i reindriftsnæringa på 1800-tallet, ble det stadig flere av dem som ble værende igjen ved fjorden når vinteren kom. I forbindelse med utarbeidinga av matrikkelen for 1802, ble det om Ytter-Vasja sagt at plassen ”var en Rydning hvortil ligger betydelig Brændeskov og bequem til Fæedrift”. Gårdens verdi ble derfor satt til 15 riksdaler. 16 år senere var den ubebodde rydningsplassen i Hellemofjorden fremdeles statens eie. Det steinete jordsmonnet medførte at korn ikke trivdes, men gården hadde et godt utmarksbeite og skog. Det ble derfor anslått at Ytter-Vasja kunne fø 1 ku, 1 kalv og 6 småfe. Den uskyldsatte plassen ble derfor gitt proporsjonstallet 1 ½, noe som den gang var i det laveste skiktet i Tysfjorden.		Gården'' Vasja'', som ligger i den indre delen av Hellemofjorden, er en av de yngste rydningsplassene i Tysfjord kommune. Ettersom jordsmonnet var skrint, vinterkulda bitende, og fisket i fjorden begrenset, var det først i nyere tid at gården fikk permanent bosetning. Fram til 1800-tallet ble ''Vasja ''derfor hovedsakelig benyttet som sommersæter for gårdene lenger ut i fjorden og for reindriftssamene som trakk ned fra fjellet i sommerhalvåret. Med de dårlige tidene i reindriftsnæringa på 1800-tallet, ble det stadig flere av dem som ble værende igjen ved fjorden når vinteren kom. I forbindelse med utarbeidinga av matrikkelen for 1802, ble det om Ytter-Vasja sagt at plassen ”var en Rydning hvortil ligger betydelig Brændeskov og bequem til Fæedrift”. Gårdens verdi ble derfor satt til 15 riksdaler. 16 år senere var den ubebodde rydningsplassen i Hellemofjorden fremdeles statens eie. Det steinete jordsmonnet medførte at korn ikke trivdes, men gården hadde et godt utmarksbeite og skog. Det ble derfor anslått at Ytter-Vasja kunne fø 1 ku, 1 kalv og 6 småfe. Den uskyldsatte plassen ble derfor gitt proporsjonstallet 1 ½, noe som den gang var i det laveste skiktet i Tysfjorden.

	= VASJA ~~VESTRE~~ =		= VESTRE VASJA =

	* Gnr. 54 Bnr. 1 med 0,65 mark i skyld		* Gnr. 54 Bnr. 1 med 0,65 mark i skyld
	* Matr.nr. 136 L.nr. 226 med 11 skilling i skyld		* Matr.nr. 136 L.nr. 226 med 11 skilling i skyld

	== Gårdshistorie for Vasja ~~vestre~~ ==		== Gårdshistorie for Vestre Vasja ==
	Fram til 1830-tallet ble ''Vasja ''trolig brukt som sommerboplass, beite for nabogårdene, og som reservelager for hugging av nødvendig brensel. At gården ble benevnt som ”rydning” allerede rundt århundreskiftet beretter at det var aktivitet på plassen, men at det manglet permanente oppsittere. I 1838 ble Anders Andersen f. 1806, oppført som bygselsmann i ''Vasja''. Han drev her gården sammen med kona Kirsten Petersdatter f. 1811, som var oppvokst i Steigen. Etter at de giftet seg i 1830, kom sønnen Peder til verden i oktober 1833. Flere barn fikk ikke de to før Kirsten gikk bort i 1842.		Fram til 1830-tallet ble ''Vasja ''trolig brukt som sommerboplass, beite for nabogårdene, og som reservelager for hugging av nødvendig brensel. At gården ble benevnt som ”rydning” allerede rundt århundreskiftet beretter at det var aktivitet på plassen, men at det manglet permanente oppsittere. I 1838 ble Anders Andersen f. 1806, oppført som bygselsmann i ''Vasja''. Han drev her gården sammen med kona Kirsten Petersdatter f. 1811, som var oppvokst i Steigen. Etter at de giftet seg i 1830, kom sønnen Peder til verden i oktober 1833. Flere barn fikk ikke de to før Kirsten gikk bort i 1842.

	10. juli 1850 mottok Anders Andersen Hellemoen kongeskjøte på ''Vasja ~~vestre~~ ''~~<nowiki>~~for 35 spesidaler og 3 ort, og ble dermed første selveier på gården. Han var nå enkemann for andre gang, men giftet seg for tredje gang i 1854 med Synnøve Mikkelsdatter [Guovek] f. 1831. I starten av 1860-tallet ble skjøtet på gården overført til sønnen Peder Andersen f. 1833. I 1863 drev Peder ~~</nowiki>~~''Vasja ~~østre~~ ''sammen med Iver Mathiesen, mens ''Vasja ~~vestre~~ ''var hans alene. Fra driftsresultatene kan vi tydelig skimte at reindrifta var gårdens viktigste inntektskilde, for Peder hadde bare 2 mål åker og dyrket mark, og han dyrket verken korn eller poteter. I motsetning til de andre nærliggende gårdene var forhøstinga i utmarka særdeles god. I 1863 blir det oppført at man kunne hente 12 lass høy fra denne slåtta. Dette skulle gi fôr til 2 kyr og 6 småfe. To år senere var buskapen økt til 4 kyr og 6 småfe, men det viktigste husdyret var likevel reinsdyrene. I 1865 ble Peder Andersen oppført med 120 rein.		10. juli 1850 mottok Anders Andersen Hellemoen kongeskjøte på ''Vestre'' ''Vasja ''for 35 spesidaler og 3 ort, og ble dermed første selveier på gården. Han var nå enkemann for andre gang, men giftet seg for tredje gang i 1854 med Synnøve Mikkelsdatter [Guovek] f. 1831. I starten av 1860-tallet ble skjøtet på gården overført til sønnen Peder Andersen f. 1833. I 1863 drev Peder ''Østre'' ''Vasja ''sammen med Iver Mathiesen, mens ''Vestre Vasja'' var hans alene. Fra driftsresultatene kan vi tydelig skimte at reindrifta var gårdens viktigste inntektskilde, for Peder hadde bare 2 mål åker og dyrket mark, og han dyrket verken korn eller poteter. I motsetning til de andre nærliggende gårdene var forhøstinga i utmarka særdeles god. I 1863 blir det oppført at man kunne hente 12 lass høy fra denne slåtta. Dette skulle gi fôr til 2 kyr og 6 småfe. To år senere var buskapen økt til 4 kyr og 6 småfe, men det viktigste husdyret var likevel reinsdyrene. I 1865 ble Peder Andersen oppført med 120 rein.

	Selv om Peder var ungkar, var han ikke alene på gården. Det forekom ofte at folk bosatte seg på gården for en kortere periode. Folketellinga for 1865 forteller blant annet at reindriftssamen Nils Johnsen losjerte hos Peder sammen med sin kone Inger Andersdatter og de tre barn. Fra Sverige hadde familien tatt med seg 45 reinsdyr.		Selv om Peder var ungkar, var han ikke alene på gården. Det forekom ofte at folk bosatte seg på gården for en kortere periode. Folketellinga for 1865 forteller blant annet at reindriftssamen Nils Johnsen losjerte hos Peder sammen med sin kone Inger Andersdatter og de tre barn. Fra Sverige hadde familien tatt med seg 45 reinsdyr.

	== Gårdsdrifta legges om ==		== Gårdsdrifta legges om ==
	Årene mellom 1860 og 1880 markerte den endelige nedgangen for reindriftsnæringa i Hellemofjorden. Folketellinga for 1875 forteller oss at også Peder Andersen gikk fra å være reindriver til ei mer tradisjonell gårdsdrift i denne perioden. Fra å ha 120 rein i 1865, satt han igjen med bare 15 i 1875. Til å kompensere inntektstapet ble skogen nå drevet som et økonomisk geskjeft, mens den ene kua, de tre sauene og reinsdyrene sørget for mat på bordet. Av andre folk på gården var Per Johnsen f. 1815, losjert som innerst, og bidro til lønnsomhet i skogsdrifta. I 1875 var det bosatt 7 personer i ''Vasja ~~vestre~~''.		Årene mellom 1860 og 1880 markerte den endelige nedgangen for reindriftsnæringa i Hellemofjorden. Folketellinga for 1875 forteller oss at også Peder Andersen gikk fra å være reindriver til ei mer tradisjonell gårdsdrift i denne perioden. Fra å ha 120 rein i 1865, satt han igjen med bare 15 i 1875. Til å kompensere inntektstapet ble skogen nå drevet som et økonomisk geskjeft, mens den ene kua, de tre sauene og reinsdyrene sørget for mat på bordet. Av andre folk på gården var Per Johnsen f. 1815, losjert som innerst, og bidro til lønnsomhet i skogsdrifta. I 1875 var det bosatt 7 personer i ''Vestre Vasja''.

	I 1878 ble Peder Andersen gift for andre gang, nå med Ellen Pedersdatter f. 1854. I de påfølgende årene fikk familien barna; John Anders f. 1880, Kirsten f. 1882, Inga f. 1884, Anders f. 1887, Peder Amund f. 1890, og Anders f. 1893.		I 1878 ble Peder Andersen gift for andre gang, nå med Ellen Pedersdatter f. 1854. I de påfølgende årene fikk familien barna; John Anders f. 1880, Kirsten f. 1882, Inga f. 1884, Anders f. 1887, Peder Amund f. 1890, og Anders f. 1893.

	== 1900-tallet ==		== 1900-tallet ==
	I 1900 besto ''Vasja ~~vestre~~ ''av to bruk, Peder Andersens hovedbruk, og en husmannsplass drevet av Anders Andersen og Anna Johnsdatter. Elen og Peder drev nå gården sammen med de eldste barna. Av driftsmåten ser vi at de gamle reindriftstradisjonene fullstendig var byttet ut, for inntektsgrunnlaget besto nå av en kombinasjon av gårdsbruk og fiske. I tillegg til Peder selv, var sønnen John og losjerende Ivar Andersen aktive på havet.		I 1900 besto ''Vestre Vasja'' av to bruk, Peder Andersens hovedbruk, og en husmannsplass drevet av Anders Andersen og Anna Johnsdatter. Elen og Peder drev nå gården sammen med de eldste barna. Av driftsmåten ser vi at de gamle reindriftstradisjonene fullstendig var byttet ut, for inntektsgrunnlaget besto nå av en kombinasjon av gårdsbruk og fiske. I tillegg til Peder selv, var sønnen John og losjerende Ivar Andersen aktive på havet.

	Om gårdsdrifta på 1900-tallet, har ''Peder O. Paulsen ''berettet at utmarksbeitet foregikk i skogen utenfor innmarken, og i Vasjagoppe, men geitene beitet helst utover mot Kjeldridelva. Om våren ble også sauene ført hit på beite med båt. På sommerstid lå sauenes beste beiteplasser på vestsida av elva i Rombodalen. Om sommeren kunne man også finne buskap fra Musken i dette området, for selv om det aldri ble inngått noen skriftlig avtale, fikk nabogården lov til å ha dyrene sine gående på beite her. Rombodalen bød ellers på fiskemuligheter ettersom Peder Andersen hadde sørget for å plante fisk i vannene her i siste del av 1800-tallet. Selv om skogsdrifta var trappet ned, lot skogens seg likevel utnytte til ulik formål. I Trombodalen kunne en finne seg både stokker til både gjerdestolper og gammebygging. Ellers ble skogen lenger ned dalen utnyttet til favnved.		Om gårdsdrifta på 1900-tallet, har ''Peder O. Paulsen ''berettet at utmarksbeitet foregikk i skogen utenfor innmarken, og i Vasjagoppe, men geitene beitet helst utover mot Kjeldridelva. Om våren ble også sauene ført hit på beite med båt. På sommerstid lå sauenes beste beiteplasser på vestsida av elva i Rombodalen. Om sommeren kunne man også finne buskap fra Musken i dette området, for selv om det aldri ble inngått noen skriftlig avtale, fikk nabogården lov til å ha dyrene sine gående på beite her. Rombodalen bød ellers på fiskemuligheter ettersom Peder Andersen hadde sørget for å plante fisk i vannene her i siste del av 1800-tallet. Selv om skogsdrifta var trappet ned, lot skogens seg likevel utnytte til ulik formål. I Trombodalen kunne en finne seg både stokker til både gjerdestolper og gammebygging. Ellers ble skogen lenger ned dalen utnyttet til favnved.
Linje 58:		Linje 58:

	== Vasja i den nyere tid ==		== Vasja i den nyere tid ==
	Pantebøkene forteller oss at gården ble drevet av Peder og Ellens sønner, John, Peder og Anders gjennom mellomkrigstida. I løpet av 1930-tallet ble de sønnene også eiere av gården. De drev ''Vasja ~~vestre~~ ''på samme vis som sin far, hvor det marginale jordbruket ble kombinert med skogbruk, fiske og annen ressursutnytting av utmarka på gården.		Pantebøkene forteller oss at gården ble drevet av Peder og Ellens sønner, John, Peder og Anders gjennom mellomkrigstida. I løpet av 1930-tallet ble de sønnene også eiere av gården. De drev ''Vestre Vasja'' på samme vis som sin far, hvor det marginale jordbruket ble kombinert med skogbruk, fiske og annen ressursutnytting av utmarka på gården.

	I løpet av 1940-tallet startet gradvis fraflyttinga i ''Vasja'', og trenden fortsatte utover 1950-tallet.		I løpet av 1940-tallet startet gradvis fraflyttinga i ''Vasja'', og trenden fortsatte utover 1950-tallet.

	Pr. 2009 sto Ander og Peder Pedersens arvinger oppført som eiere av det 0,60 mark store bnr. 1 ''Vasja ~~vestre~~ ''i Hellemofjorden.		Pr. 2009 sto Ander og Peder Pedersens arvinger oppført som eiere av det 0,60 mark store bnr. 1 ''Vestre Vasja'' i Hellemofjorden.

	= VESTRE VASJAELVA =		= VESTRE VASJAELVA =

	* Gnr. 54 Bnr. 2 med 0,05 mark i skyld		* Gnr. 54 Bnr. 2 med 0,05 mark i skyld



	Bnr. 2 ''Vestre Vasjaelva ''ble skilt ut fra bnr. 1 den 15. mai 1913. Oppkjøper J. Dahl sikret seg, for 500,- kr, heretter alle rettigheter til å produsere elektrisk kraft, og starte opp med industriell produksjon på gården.		Bnr. 2 ''Vestre Vasjaelva ''ble skilt ut fra bnr. 1 den 15. mai 1913. Oppkjøper J. Dahl sikret seg, for 500,- kr, heretter alle rettigheter til å produsere elektrisk kraft, og starte opp med industriell produksjon på gården.

	Matrikkelutkastet for 1950 forteller at J. Dahl fremdeles satt som eier av bruket. Pr. 2009 var Nils-Kåre og Eilif Dahls arvinger; Tone Kvittingen og Liv, Truls og Kjell Rogstad oppført som eiere av bnr. 2 i ''Vasja ~~vestre~~''.		Matrikkelutkastet for 1950 forteller at J. Dahl fremdeles satt som eier av bruket. Pr. 2009 var Nils-Kåre og Eilif Dahls arvinger; Tone Kvittingen og Liv, Truls og Kjell Rogstad oppført som eiere av bnr. 2 i ''Vestre Vasja''.

	= Fotnoter =		= Fotnoter =

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Vasja vestre (Hamarøy gnr. 254) til Vestre Vasja (Hamarøy gnr. 254): standard tittelformat

2024-06-06T07:41:51Z

Marianne Wiig flyttet siden Vasja vestre (Hamarøy gnr. 254) til Vestre Vasja (Hamarøy gnr. 254): standard tittelformat

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 07:41
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig på 22. apr. 2024 kl. 14:24

2024-04-22T14:24:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2024 kl. 14:24
Linje 84:		Linje 84:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|67.868067\|N\|16.314581\|Ø}}		{{artikkelkoord\|67.868067\|N\|16.314581\|Ø}}
			{{Vedlikehold Tysfjord}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:l» til «[[Kategori:L»

2023-11-26T02:50:23Z

Teksterstatting – «[[Kategori:l» til «[[Kategori:L»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 02:50
Linje 80:		Linje 80:
	[[Kategori:Tysfjord]]		[[Kategori:Tysfjord]]
	[[Kategori:Tysfjord Vest]]		[[Kategori:Tysfjord Vest]]
	[[Kategori:~~lulesamisk~~ historie og kultur]]		[[Kategori:Lulesamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|67.868067\|N\|16.314581\|Ø}}		{{artikkelkoord\|67.868067\|N\|16.314581\|Ø}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T18:59:45Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 18:59
Linje 80:		Linje 80:
	[[Kategori:Tysfjord]]		[[Kategori:Tysfjord]]
	[[Kategori:Tysfjord Vest]]		[[Kategori:Tysfjord Vest]]
	[[~~kategori~~:lulesamisk historie og kultur]]		[[Kategori:lulesamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|67.868067\|N\|16.314581\|Ø}}		{{artikkelkoord\|67.868067\|N\|16.314581\|Ø}}

Skalltje på 26. jul. 2023 kl. 18:09

2023-07-26T18:09:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 18:09
Linje 73:		Linje 73:
	Matrikkelutkastet for 1950 forteller at J. Dahl fremdeles satt som eier av bruket. Pr. 2009 var Nils-Kåre og Eilif Dahls arvinger; Tone Kvittingen og Liv, Truls og Kjell Rogstad oppført som eiere av bnr. 2 i ''Vasja vestre''.		Matrikkelutkastet for 1950 forteller at J. Dahl fremdeles satt som eier av bruket. Pr. 2009 var Nils-Kåre og Eilif Dahls arvinger; Tone Kvittingen og Liv, Truls og Kjell Rogstad oppført som eiere av bnr. 2 i ''Vasja vestre''.

	== Fotnoter ==		= Fotnoter =
	<references />		<references />
	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}

Skalltje på 26. jul. 2023 kl. 17:50

2023-07-26T17:50:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 17:50
Linje 30:		Linje 30:
	Gården'' Vasja'', som ligger i den indre delen av Hellemofjorden, er en av de yngste rydningsplassene i Tysfjord kommune. Ettersom jordsmonnet var skrint, vinterkulda bitende, og fisket i fjorden begrenset, var det først i nyere tid at gården fikk permanent bosetning. Fram til 1800-tallet ble ''Vasja ''derfor hovedsakelig benyttet som sommersæter for gårdene lenger ut i fjorden og for reindriftssamene som trakk ned fra fjellet i sommerhalvåret. Med de dårlige tidene i reindriftsnæringa på 1800-tallet, ble det stadig flere av dem som ble værende igjen ved fjorden når vinteren kom. I forbindelse med utarbeidinga av matrikkelen for 1802, ble det om Ytter-Vasja sagt at plassen ”var en Rydning hvortil ligger betydelig Brændeskov og bequem til Fæedrift”. Gårdens verdi ble derfor satt til 15 riksdaler. 16 år senere var den ubebodde rydningsplassen i Hellemofjorden fremdeles statens eie. Det steinete jordsmonnet medførte at korn ikke trivdes, men gården hadde et godt utmarksbeite og skog. Det ble derfor anslått at Ytter-Vasja kunne fø 1 ku, 1 kalv og 6 småfe. Den uskyldsatte plassen ble derfor gitt proporsjonstallet 1 ½, noe som den gang var i det laveste skiktet i Tysfjorden.		Gården'' Vasja'', som ligger i den indre delen av Hellemofjorden, er en av de yngste rydningsplassene i Tysfjord kommune. Ettersom jordsmonnet var skrint, vinterkulda bitende, og fisket i fjorden begrenset, var det først i nyere tid at gården fikk permanent bosetning. Fram til 1800-tallet ble ''Vasja ''derfor hovedsakelig benyttet som sommersæter for gårdene lenger ut i fjorden og for reindriftssamene som trakk ned fra fjellet i sommerhalvåret. Med de dårlige tidene i reindriftsnæringa på 1800-tallet, ble det stadig flere av dem som ble værende igjen ved fjorden når vinteren kom. I forbindelse med utarbeidinga av matrikkelen for 1802, ble det om Ytter-Vasja sagt at plassen ”var en Rydning hvortil ligger betydelig Brændeskov og bequem til Fæedrift”. Gårdens verdi ble derfor satt til 15 riksdaler. 16 år senere var den ubebodde rydningsplassen i Hellemofjorden fremdeles statens eie. Det steinete jordsmonnet medførte at korn ikke trivdes, men gården hadde et godt utmarksbeite og skog. Det ble derfor anslått at Ytter-Vasja kunne fø 1 ku, 1 kalv og 6 småfe. Den uskyldsatte plassen ble derfor gitt proporsjonstallet 1 ½, noe som den gang var i det laveste skiktet i Tysfjorden.

	== VASJA VESTRE ==		= VASJA VESTRE =

	* Gnr. 54 Bnr. 1 med 0,65 mark i skyld		* Gnr. 54 Bnr. 1 med 0,65 mark i skyld
Linje 64:		Linje 64:
	Pr. 2009 sto Ander og Peder Pedersens arvinger oppført som eiere av det 0,60 mark store bnr. 1 ''Vasja vestre ''i Hellemofjorden.		Pr. 2009 sto Ander og Peder Pedersens arvinger oppført som eiere av det 0,60 mark store bnr. 1 ''Vasja vestre ''i Hellemofjorden.

	== VESTRE VASJAELVA ==		= VESTRE VASJAELVA =

	* Gnr. 54 Bnr. 2 med 0,05 mark i skyld		* Gnr. 54 Bnr. 2 med 0,05 mark i skyld