Vestre strete - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 18. jul. 2025 kl. 08:11

2025-07-18T08:11:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2025 kl. 08:11
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Vestre strete]]''' var en av hovedgatene i [[middelalderens Oslo]], og regnes som en del av byens eldste gatestruktur. Den gikk fra [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] på [[Øra (Oslo)\|Øra]] i sør forbi porten til [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] og [[Nikolaikirken (Oslo)\|Nikolaikirken]]. Trolig passerte den også langs kirkegårdsmuren til [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]] på vei til [[Oslo bispeborg]] og et mulig torg utenfor [[Hallvardskatedralen]] i nord, og gikk der over i [[Nordre strete]]. De to gateløpene blir tidvis omtalt under fellesnavnet Langstrete. Gata er omtalt i [[Magnus Lagabøtes bylov\|byloven]], i [[Håkon Håkonssons saga]] og i [[Sverres saga]].		'''[[Vestre strete]]''' var en av hovedgatene i [[middelalderens Oslo]], og regnes som en del av byens eldste gatestruktur. Den gikk fra [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] på [[Øra (Oslo)\|Øra]] i sør forbi porten til [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] og [[Nikolaikirken (Oslo)\|Nikolaikirken]]. Trolig passerte den også langs kirkegårdsmuren til [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]] på vei til [[Oslo bispeborg]] og et mulig torg utenfor [[Hallvardskatedralen]] i nord, og gikk der over i [[Nordre strete]]. De to gateløpene blir tidvis omtalt under fellesnavnet Langstrete. Gata er omtalt i [[Magnus Lagabøtes bylov\|byloven]], i [[Håkon Håkonssons saga]] og i [[Sverres saga]].

	Ifølge Byloven skulle stretene ikke være mindre enn tolv alen (ca. 6,5 m) brede. På «Nordre felt» var trebrolegningen imidlertid bare 2,5 m bred. På ~~«Mindets tomt»~~ ser det ut til at husene ble trukket tilbake fra veien etter brann mot slutten av 1200-tallet. Både lengst i sør og i nord, der veien var steinbrolagt i seinmiddelalderen har den ikke vært mer enn 4,5-5 m bred.<ref>Furan 2016</ref>		Ifølge Byloven skulle stretene ikke være mindre enn tolv alen (ca. 6,5 m) brede. På «Nordre felt» var trebrolegningen imidlertid bare 2,5 m bred. På «[[Mindets tomt]]» ser det ut til at husene ble trukket tilbake fra veien etter brann mot slutten av 1200-tallet. Både lengst i sør og i nord, der veien var steinbrolagt i seinmiddelalderen har den ikke vært mer enn 4,5-5 m bred.<ref>Furan 2016</ref>

	Der veien var trebrolagt var den bygd opp av langsgående stokker hvor det var plugget fast tjukke planker, stokker og halvkløyvinger på tvers med treplugger. Hull ble lappet med klumper av leire og store steiner. Etter hvert som lagene av hoggflis, møkk og avfall bygget seg opp, fjernet man det man kom til eller la nytt stokke- og plankedekke oppå det gamle. Etter byloven var det opp til hver enkelt gårdeier å reparere sin del av veien, og de ulike nivåene ligner lappetepper av ulike materialer helt opp til de siste, som framstår som resultat av velorganisert bygging.<ref>Op. cit.</ref>		Der veien var trebrolagt var den bygd opp av langsgående stokker hvor det var plugget fast tjukke planker, stokker og halvkløyvinger på tvers med treplugger. Hull ble lappet med klumper av leire og store steiner. Etter hvert som lagene av hoggflis, møkk og avfall bygget seg opp, fjernet man det man kom til eller la nytt stokke- og plankedekke oppå det gamle. Etter byloven var det opp til hver enkelt gårdeier å reparere sin del av veien, og de ulike nivåene ligner lappetepper av ulike materialer helt opp til de siste, som framstår som resultat av velorganisert bygging.<ref>Op. cit.</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

2024-04-10T09:38:04Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:38
Linje 4:		Linje 4:
	Ifølge Byloven skulle stretene ikke være mindre enn tolv alen (ca. 6,5 m) brede. På «Nordre felt» var trebrolegningen imidlertid bare 2,5 m bred. På «Mindets tomt» ser det ut til at husene ble trukket tilbake fra veien etter brann mot slutten av 1200-tallet. Både lengst i sør og i nord, der veien var steinbrolagt i seinmiddelalderen har den ikke vært mer enn 4,5-5 m bred.<ref>Furan 2016</ref>		Ifølge Byloven skulle stretene ikke være mindre enn tolv alen (ca. 6,5 m) brede. På «Nordre felt» var trebrolegningen imidlertid bare 2,5 m bred. På «Mindets tomt» ser det ut til at husene ble trukket tilbake fra veien etter brann mot slutten av 1200-tallet. Både lengst i sør og i nord, der veien var steinbrolagt i seinmiddelalderen har den ikke vært mer enn 4,5-5 m bred.<ref>Furan 2016</ref>

	Der veien var trebrolagt var den bygd opp av langsgående stokker hvor det var plugget fast tjukke planker, stokker og halvkløyvinger på tvers med treplugger. Hull ble lappet med klumper av leire og store steiner. ~~Etterhvert~~ som lagene av hoggflis, møkk og avfall bygget seg opp, fjernet man det man kom til eller la nytt stokke- og plankedekke oppå det gamle. Etter byloven var det opp til hver enkelt gårdeier å reparere sin del av veien, og de ulike nivåene ligner lappetepper av ulike materialer helt opp til de siste, som framstår som resultat av velorganisert bygging.<ref>Op. cit.</ref>		Der veien var trebrolagt var den bygd opp av langsgående stokker hvor det var plugget fast tjukke planker, stokker og halvkløyvinger på tvers med treplugger. Hull ble lappet med klumper av leire og store steiner. Etter hvert som lagene av hoggflis, møkk og avfall bygget seg opp, fjernet man det man kom til eller la nytt stokke- og plankedekke oppå det gamle. Etter byloven var det opp til hver enkelt gårdeier å reparere sin del av veien, og de ulike nivåene ligner lappetepper av ulike materialer helt opp til de siste, som framstår som resultat av velorganisert bygging.<ref>Op. cit.</ref>

	{{thumb\|No-nb digibok 2008040704114 0027 1.jpg\|[[Gerhard Fischer]]s rekonstruksjon av middelalderens gateløp.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1924}}		{{thumb\|No-nb digibok 2008040704114 0027 1.jpg\|[[Gerhard Fischer]]s rekonstruksjon av middelalderens gateløp.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1924}}

PaulVIF på 12. okt. 2023 kl. 15:36

2023-10-12T15:36:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2023 kl. 15:36
Linje 6:		Linje 6:
	Der veien var trebrolagt var den bygd opp av langsgående stokker hvor det var plugget fast tjukke planker, stokker og halvkløyvinger på tvers med treplugger. Hull ble lappet med klumper av leire og store steiner. Etterhvert som lagene av hoggflis, møkk og avfall bygget seg opp, fjernet man det man kom til eller la nytt stokke- og plankedekke oppå det gamle. Etter byloven var det opp til hver enkelt gårdeier å reparere sin del av veien, og de ulike nivåene ligner lappetepper av ulike materialer helt opp til de siste, som framstår som resultat av velorganisert bygging.<ref>Op. cit.</ref>		Der veien var trebrolagt var den bygd opp av langsgående stokker hvor det var plugget fast tjukke planker, stokker og halvkløyvinger på tvers med treplugger. Hull ble lappet med klumper av leire og store steiner. Etterhvert som lagene av hoggflis, møkk og avfall bygget seg opp, fjernet man det man kom til eller la nytt stokke- og plankedekke oppå det gamle. Etter byloven var det opp til hver enkelt gårdeier å reparere sin del av veien, og de ulike nivåene ligner lappetepper av ulike materialer helt opp til de siste, som framstår som resultat av velorganisert bygging.<ref>Op. cit.</ref>

	~~[[Fil:~~No-nb digibok 2008040704114 0027 1.jpg\|~~miniatyr\|~~Gerhard ~~Fischers~~ rekonstruksjon av middelalderens gateløp ~~i 1924~~]]		{{thumb\|No-nb digibok 2008040704114 0027 1.jpg\|[[Gerhard Fischer]]s rekonstruksjon av middelalderens gateløp.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1924}}
	[[Fil:Oslo 1324.jpeg\|miniatyr\|Oversiktskart for 1324, med en mulig alternativ, sørlig trasé.]]		[[Fil:Oslo 1324.jpeg\|miniatyr\|Oversiktskart for 1324, med en mulig alternativ, sørlig trasé.]]
	Arkeologene har i takt med utgravningene hatt flere teorier om plasseringa av Vestre Strete. Ved Meyers utgravinger ved Kongsgården i 1890-årene ble brolegging funnet i en bredde på ca. 4,5 meter og tolket som nedre del av veien. [[Gerhard Fischer]] så for seg at den øvre delen av traséen lå noe lenger sør-vest enn der den seinere ble påvist. Ved de store utgravningene på 1970-tallet ble deler av traséen mellom Clemenskirken og Bispeborgen avdekket i utgravningsområdene «Mindets tomt» og «nordre felt». Her kan den første trebrulegningen dateres til tiårene omkring 1200, og forskjøv gateløpet noe nord-østover i forhold til Gerhard Fischers rekonstruksjon fra 1950. På «Nordre felt» ble veien avdekket i opptil 2,5 meters bredde i lag datert til 1000- og tidlig 1100-tall.		Arkeologene har i takt med utgravningene hatt flere teorier om plasseringa av Vestre Strete. Ved Meyers utgravinger ved Kongsgården i 1890-årene ble brolegging funnet i en bredde på ca. 4,5 meter og tolket som nedre del av veien. [[Gerhard Fischer]] så for seg at den øvre delen av traséen lå noe lenger sør-vest enn der den seinere ble påvist. Ved de store utgravningene på 1970-tallet ble deler av traséen mellom Clemenskirken og Bispeborgen avdekket i utgravningsområdene «Mindets tomt» og «nordre felt». Her kan den første trebrulegningen dateres til tiårene omkring 1200, og forskjøv gateløpet noe nord-østover i forhold til Gerhard Fischers rekonstruksjon fra 1950. På «Nordre felt» ble veien avdekket i opptil 2,5 meters bredde i lag datert til 1000- og tidlig 1100-tall.

PaulVIF på 12. okt. 2023 kl. 15:32

2023-10-12T15:32:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2023 kl. 15:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mariakirken i Oslo 2013 (1).JPG\|Vestre strete starta ved Mariakirken, som vi her ser ruinene av.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Mariakirken i Oslo 2013 (1).JPG\|Vestre strete starta ved Mariakirken, som vi her ser ruinene av.\|Chris Nyborg\|2013}}
	'''Vestre strete''' var en av hovedgatene i [[middelalderens Oslo]], og regnes som en del av byens eldste gatestruktur. Den gikk fra [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] på [[Øra (Oslo)\|Øra]] i sør forbi porten til [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] og [[Nikolaikirken (Oslo)\|Nikolaikirken]]. Trolig passerte den også langs kirkegårdsmuren til [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]] på vei til [[Oslo bispeborg]] og et mulig torg utenfor [[Hallvardskatedralen]] i nord, og gikk der over i [[Nordre strete]]. De to gateløpene blir tidvis omtalt under fellesnavnet Langstrete. Gata er omtalt i [[Magnus Lagabøtes bylov\|byloven]], i [[Håkon Håkonssons saga]] og i [[Sverres saga]].		'''[[Vestre strete]]''' var en av hovedgatene i [[middelalderens Oslo]], og regnes som en del av byens eldste gatestruktur. Den gikk fra [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] på [[Øra (Oslo)\|Øra]] i sør forbi porten til [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] og [[Nikolaikirken (Oslo)\|Nikolaikirken]]. Trolig passerte den også langs kirkegårdsmuren til [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]] på vei til [[Oslo bispeborg]] og et mulig torg utenfor [[Hallvardskatedralen]] i nord, og gikk der over i [[Nordre strete]]. De to gateløpene blir tidvis omtalt under fellesnavnet Langstrete. Gata er omtalt i [[Magnus Lagabøtes bylov\|byloven]], i [[Håkon Håkonssons saga]] og i [[Sverres saga]].

	Ifølge Byloven skulle stretene ikke være mindre enn tolv alen (ca. 6,5 m) brede. På «Nordre felt» var trebrolegningen imidlertid bare 2,5 m bred. På «Mindets tomt» ser det ut til at husene ble trukket tilbake fra veien etter brann mot slutten av 1200-tallet. Både lengst i sør og i nord, der veien var steinbrolagt i seinmiddelalderen har den ikke vært mer enn 4,5-5 m bred.<ref>Furan 2016</ref>		Ifølge Byloven skulle stretene ikke være mindre enn tolv alen (ca. 6,5 m) brede. På «Nordre felt» var trebrolegningen imidlertid bare 2,5 m bred. På «Mindets tomt» ser det ut til at husene ble trukket tilbake fra veien etter brann mot slutten av 1200-tallet. Både lengst i sør og i nord, der veien var steinbrolagt i seinmiddelalderen har den ikke vært mer enn 4,5-5 m bred.<ref>Furan 2016</ref>

Havre: få fram uklarhet knytta til justering av nordlig løp

2023-10-12T14:01:18Z

få fram uklarhet knytta til justering av nordlig løp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2023 kl. 14:01
Linje 7:		Linje 7:

	[[Fil:No-nb digibok 2008040704114 0027 1.jpg\|miniatyr\|Gerhard Fischers rekonstruksjon av middelalderens gateløp i 1924]]		[[Fil:No-nb digibok 2008040704114 0027 1.jpg\|miniatyr\|Gerhard Fischers rekonstruksjon av middelalderens gateløp i 1924]]
	[[Fil:Oslo 1324.jpeg\|miniatyr\|Oversiktskart for 1324, ~~etter utgravningene på 2010-tallet~~.]]		[[Fil:Oslo 1324.jpeg\|miniatyr\|Oversiktskart for 1324, med en mulig alternativ, sørlig trasé.]]
	Arkeologene har i takt med utgravningene hatt flere teorier om plasseringa av Vestre Strete. Ved Meyers utgravinger ved Kongsgården i 1890-årene ble brolegging funnet i en bredde på ca. 4,5 meter og tolket som nedre del av veien. [[Gerhard Fischer]] så for seg at den øvre delen av traséen lå noe lenger sør-vest enn der den seinere ble påvist. Ved de store utgravningene på 1970-tallet ble deler av traséen mellom Clemenskirken og Bispeborgen avdekket i utgravningsområdene «Mindets tomt» og «nordre felt». Her kan den første trebrulegningen dateres til tiårene omkring 1200, og forskjøv gateløpet noe nord-østover i forhold til Gerhard Fischers rekonstruksjon fra 1950. På «Nordre felt» ble veien avdekket i opptil 2,5 meters bredde i lag datert til 1000- og tidlig 1100-tall.		Arkeologene har i takt med utgravningene hatt flere teorier om plasseringa av Vestre Strete. Ved Meyers utgravinger ved Kongsgården i 1890-årene ble brolegging funnet i en bredde på ca. 4,5 meter og tolket som nedre del av veien. [[Gerhard Fischer]] så for seg at den øvre delen av traséen lå noe lenger sør-vest enn der den seinere ble påvist. Ved de store utgravningene på 1970-tallet ble deler av traséen mellom Clemenskirken og Bispeborgen avdekket i utgravningsområdene «Mindets tomt» og «nordre felt». Her kan den første trebrulegningen dateres til tiårene omkring 1200, og forskjøv gateløpet noe nord-østover i forhold til Gerhard Fischers rekonstruksjon fra 1950. På «Nordre felt» ble veien avdekket i opptil 2,5 meters bredde i lag datert til 1000- og tidlig 1100-tall.

	Det er funnet brolegning med kalksteinsheller fra midten av 1300-tallet. I sør ved [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] er spor etter gateløpet funnet i form av 70 meter kuppelsteinbrolegning fra senmiddelalderen eller senere på 1500-tallet. I krysset [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]]/[[Oslo gate]] er det også funnet deler av kuppelsteinbrolegging som ble knyttet til enten Vestre strete eller et torg her.		Det er funnet brolegning med kalksteinsheller fra midten av 1300-tallet. I sør ved [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] er spor etter gateløpet funnet i form av 70 meter kuppelsteinbrolegning fra senmiddelalderen eller senere på 1500-tallet. I krysset [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]]/[[Oslo gate]] er det også funnet deler av kuppelsteinbrolegging som ble knyttet til enten Vestre strete eller et torg her.

	Det som sannsynligvis er deler av Vestre strete ble vinteren 2015/16 avdekket mellom feltene "Mindets tomt" og "Nordre felt". Her ble hele 11 nivåer av trebolagt vei avdekket. Det ble ikke gjort funn av steinbrolegging.<ref>Furan 2016.</ref> I 2020 ble det ~~som ble antatt å være~~ det nordlige utløpet av Vestre strete i [[Bispeallmenningen]] påtruffet lenger sør enn ventet, midt imot en port midt på muren til bispeborgen.<ref>Trikkeprosjektet 2020.</ref>		Det som sannsynligvis er deler av Vestre strete ble vinteren 2015/16 avdekket mellom feltene "Mindets tomt" og "Nordre felt". Her ble hele 11 nivåer av trebolagt vei avdekket. Det ble ikke gjort funn av steinbrolegging.<ref>Furan 2016.</ref>

			I 2020 ble et annet mulig alternativ til det det nordlige utløpet av Vestre strete i [[Bispeallmenningen]] påtruffet lenger sør enn ventet, midt imot en port midt på muren til bispeborgen.<ref>Trikkeprosjektet 2020.</ref> Dersom det er dette om er middelalderens Vestre strete, gjør det traséen over «Mindets tomt» og «nordre felt» med sine dateringer tilbake til 1000-tallet til en annen og sekundær vei.

	==Referanser==		==Referanser==

Havre: La til siste rekonstruering av gateløp

2023-10-12T13:21:40Z

La til siste rekonstruering av gateløp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2023 kl. 13:21
Linje 7:		Linje 7:

	[[Fil:No-nb digibok 2008040704114 0027 1.jpg\|miniatyr\|Gerhard Fischers rekonstruksjon av middelalderens gateløp i 1924]]		[[Fil:No-nb digibok 2008040704114 0027 1.jpg\|miniatyr\|Gerhard Fischers rekonstruksjon av middelalderens gateløp i 1924]]
	Arkeologene har i takt med utgravningene hatt flere teorier om plasseringa av Vestre Strete. [[Gerhard Fischer]] så for seg en sør-~~vestlig trasé, blant annet med en husrekke mellom Vestre Strete og Clemenskirken~~. Ved de store utgravningene på 1970~~- og 80~~-tallet ble deler av traséen mellom Clemenskirken og Bispeborgen avdekket i utgravningsområdene «Mindets tomt» og «nordre felt». Her kan den første trebrulegningen dateres til tiårene omkring 1200, og ~~forskyver~~ gateløpet noe østover i forhold til Gerhard Fischers rekonstruksjon fra 1950. Det er funnet brolegning med kalksteinsheller fra midten av 1300-tallet. ~~Det er funnet arkeologiske spor etter gateløpet i~~ sør ved [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] i form av 70 meter ~~kuppelsteinbrulegning~~ fra senmiddelalderen eller senere på 1500-tallet.		[[Fil:Oslo 1324.jpeg\|miniatyr\|Oversiktskart for 1324, etter utgravningene på 2010-tallet.]]
	I krysset [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]]/[[Oslo gate]] er det også funnet deler av kuppelsteinbrolegging som ble knyttet til enten Vestre strete eller et torg her. Det som sannsynligvis er deler av Vestre strete ble vinteren 2015/16 avdekket mellom feltene "Mindets tomt" og "Nordre felt". Her ble hele 11 nivåer av trebolagt vei avdekket. Det ble ikke gjort funn av steinbrolegging.<ref>Furan 2016.</ref> I 2020 ble det som ble antatt å være det nordlige utløpet av Vestre strete i [[Bispeallmenningen]] påtruffet lenger sør enn ventet, midt imot en port midt på muren til bispeborgen.<ref>Trikkeprosjektet 2020.</ref>		Arkeologene har i takt med utgravningene hatt flere teorier om plasseringa av Vestre Strete. Ved Meyers utgravinger ved Kongsgården i 1890-årene ble brolegging funnet i en bredde på ca. 4,5 meter og tolket som nedre del av veien. [[Gerhard Fischer]] så for seg at den øvre delen av traséen lå noe lenger sør-vest enn der den seinere ble påvist. Ved de store utgravningene på 1970-tallet ble deler av traséen mellom Clemenskirken og Bispeborgen avdekket i utgravningsområdene «Mindets tomt» og «nordre felt». Her kan den første trebrulegningen dateres til tiårene omkring 1200, og forskjøv gateløpet noe nord-østover i forhold til Gerhard Fischers rekonstruksjon fra 1950. På «Nordre felt» ble veien avdekket i opptil 2,5 meters bredde i lag datert til 1000- og tidlig 1100-tall.

			Det er funnet brolegning med kalksteinsheller fra midten av 1300-tallet. I sør ved [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] er spor etter gateløpet funnet i form av 70 meter kuppelsteinbrolegning fra senmiddelalderen eller senere på 1500-tallet. I krysset [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]]/[[Oslo gate]] er det også funnet deler av kuppelsteinbrolegging som ble knyttet til enten Vestre strete eller et torg her.

			Det som sannsynligvis er deler av Vestre strete ble vinteren 2015/16 avdekket mellom feltene "Mindets tomt" og "Nordre felt". Her ble hele 11 nivåer av trebolagt vei avdekket. Det ble ikke gjort funn av steinbrolegging.<ref>Furan 2016.</ref> I 2020 ble det som ble antatt å være det nordlige utløpet av Vestre strete i [[Bispeallmenningen]] påtruffet lenger sør enn ventet, midt imot en port midt på muren til bispeborgen.<ref>Trikkeprosjektet 2020.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Havre: korr

2023-10-12T11:15:10Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2023 kl. 11:15
Linje 4:		Linje 4:
	Ifølge Byloven skulle stretene ikke være mindre enn tolv alen (ca. 6,5 m) brede. På «Nordre felt» var trebrolegningen imidlertid bare 2,5 m bred. På «Mindets tomt» ser det ut til at husene ble trukket tilbake fra veien etter brann mot slutten av 1200-tallet. Både lengst i sør og i nord, der veien var steinbrolagt i seinmiddelalderen har den ikke vært mer enn 4,5-5 m bred.<ref>Furan 2016</ref>		Ifølge Byloven skulle stretene ikke være mindre enn tolv alen (ca. 6,5 m) brede. På «Nordre felt» var trebrolegningen imidlertid bare 2,5 m bred. På «Mindets tomt» ser det ut til at husene ble trukket tilbake fra veien etter brann mot slutten av 1200-tallet. Både lengst i sør og i nord, der veien var steinbrolagt i seinmiddelalderen har den ikke vært mer enn 4,5-5 m bred.<ref>Furan 2016</ref>

	Der veien var trebrolagt var den bygd opp av langsgående stokker hvor det var plugget fast tjukke planker, stokker og halvkløyvinger på tvers med ~~trenplugger~~. Hull ble lappet med klumper av leire og store steiner. Etterhvert som lagene av hoggflis, møkk og avfall bygget seg opp, fjernet man det man kom til eller la nytt stokke- og plankedekke oppå det gamle. Etter byloven var det opp til hver enkelt gårdeier å reparere sin del av veien, og de ulike nivåene ligner lappetepper av ulike materialer helt opp til de siste, som framstår som resultat av velorganisert bygging.<ref>Op. cit.</ref>		Der veien var trebrolagt var den bygd opp av langsgående stokker hvor det var plugget fast tjukke planker, stokker og halvkløyvinger på tvers med treplugger. Hull ble lappet med klumper av leire og store steiner. Etterhvert som lagene av hoggflis, møkk og avfall bygget seg opp, fjernet man det man kom til eller la nytt stokke- og plankedekke oppå det gamle. Etter byloven var det opp til hver enkelt gårdeier å reparere sin del av veien, og de ulike nivåene ligner lappetepper av ulike materialer helt opp til de siste, som framstår som resultat av velorganisert bygging.<ref>Op. cit.</ref>

	[[Fil:No-nb digibok 2008040704114 0027 1.jpg\|miniatyr\|Gerhard Fischers rekonstruksjon av middelalderens gateløp i 1924]]		[[Fil:No-nb digibok 2008040704114 0027 1.jpg\|miniatyr\|Gerhard Fischers rekonstruksjon av middelalderens gateløp i 1924]]

Havre: retta lenke

2023-10-12T11:13:48Z

retta lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2023 kl. 11:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mariakirken i Oslo 2013 (1).JPG\|Vestre strete starta ved Mariakirken, som vi her ser ruinene av.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Mariakirken i Oslo 2013 (1).JPG\|Vestre strete starta ved Mariakirken, som vi her ser ruinene av.\|Chris Nyborg\|2013}}
	'''Vestre strete''' var en av hovedgatene i [[~~middelalderen~~ Oslo]], og regnes som en del av byens eldste gatestruktur. Den gikk fra [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] på [[Øra (Oslo)\|Øra]] i sør forbi porten til [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] og [[Nikolaikirken (Oslo)\|Nikolaikirken]]. Trolig passerte den også langs kirkegårdsmuren til [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]] på vei til [[Oslo bispeborg]] og et mulig torg utenfor [[Hallvardskatedralen]] i nord, og gikk der over i [[Nordre strete]]. De to gateløpene blir tidvis omtalt under fellesnavnet Langstrete. Gata er omtalt i [[Magnus Lagabøtes bylov\|byloven]], i [[Håkon Håkonssons saga]] og i [[Sverres saga]].		'''Vestre strete''' var en av hovedgatene i [[middelalderens Oslo]], og regnes som en del av byens eldste gatestruktur. Den gikk fra [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] på [[Øra (Oslo)\|Øra]] i sør forbi porten til [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] og [[Nikolaikirken (Oslo)\|Nikolaikirken]]. Trolig passerte den også langs kirkegårdsmuren til [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]] på vei til [[Oslo bispeborg]] og et mulig torg utenfor [[Hallvardskatedralen]] i nord, og gikk der over i [[Nordre strete]]. De to gateløpene blir tidvis omtalt under fellesnavnet Langstrete. Gata er omtalt i [[Magnus Lagabøtes bylov\|byloven]], i [[Håkon Håkonssons saga]] og i [[Sverres saga]].

	Ifølge Byloven skulle stretene ikke være mindre enn tolv alen (ca. 6,5 m) brede. På «Nordre felt» var trebrolegningen imidlertid bare 2,5 m bred. På «Mindets tomt» ser det ut til at husene ble trukket tilbake fra veien etter brann mot slutten av 1200-tallet. Både lengst i sør og i nord, der veien var steinbrolagt i seinmiddelalderen har den ikke vært mer enn 4,5-5 m bred.<ref>Furan 2016</ref>		Ifølge Byloven skulle stretene ikke være mindre enn tolv alen (ca. 6,5 m) brede. På «Nordre felt» var trebrolegningen imidlertid bare 2,5 m bred. På «Mindets tomt» ser det ut til at husene ble trukket tilbake fra veien etter brann mot slutten av 1200-tallet. Både lengst i sør og i nord, der veien var steinbrolagt i seinmiddelalderen har den ikke vært mer enn 4,5-5 m bred.<ref>Furan 2016</ref>

Havre: La til historikk + ref + litt

2023-10-12T11:13:14Z

La til historikk + ref + litt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2023 kl. 11:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mariakirken i Oslo 2013 (1).JPG\|Vestre strete starta ved Mariakirken, som vi her ser ruinene av.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Mariakirken i Oslo 2013 (1).JPG\|Vestre strete starta ved Mariakirken, som vi her ser ruinene av.\|Chris Nyborg\|2013}}
	'''Vestre strete''' var en av hovedgatene i [[middelalderen~~]]s [[~~Oslo]], og regnes som en del av byens eldste gatestruktur. Den gikk fra [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] på [[Øra (Oslo)\|Øra]] i sør forbi porten til [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] og [[Nikolaikirken (Oslo)\|Nikolaikirken]]. Trolig passerte den også langs kirkegårdsmuren til [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]] på vei til [[Oslo bispeborg]] og et mulig torg utenfor [[Hallvardskatedralen]] i nord, og gikk der over i [[Nordre strete]]. De to gateløpene blir tidvis omtalt under fellesnavnet Langstrete.		'''Vestre strete''' var en av hovedgatene i [[middelalderen Oslo]], og regnes som en del av byens eldste gatestruktur. Den gikk fra [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] på [[Øra (Oslo)\|Øra]] i sør forbi porten til [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] og [[Nikolaikirken (Oslo)\|Nikolaikirken]]. Trolig passerte den også langs kirkegårdsmuren til [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]] på vei til [[Oslo bispeborg]] og et mulig torg utenfor [[Hallvardskatedralen]] i nord, og gikk der over i [[Nordre strete]]. De to gateløpene blir tidvis omtalt under fellesnavnet Langstrete. Gata er omtalt i [[Magnus Lagabøtes bylov\|byloven]], i [[Håkon Håkonssons saga]] og i [[Sverres saga]].

	~~Gata er omtalt i byloven~~, ~~i [[Håkon Håkonssons saga]] og i [[Sverres saga]]~~. ~~Det er funnet arkeologiske spor~~ etter ~~gateløpet i sør ved [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] i form~~ av ~~70 meter kuppelsteinbrulegning fra senmiddelalderen eller senere på 1500~~-tallet. ~~Lenger oppe~~ i ~~området mellom Clemenskirken~~ og ~~Bispeborgen ble det gjort funn av gatelegeme på de arkeologiske utgravningsområdene «Mindets tomt» og «nordre felt»~~, ~~begge utgravd på 1970-tallet. Her kan~~ den ~~første trebrulegningen dateres til tiårene omkring 1200~~, ~~og forskyver gateløpet noe østover i forhold til Gerhard Fischers rekonstruksjon fra 1950. Det er funnet brolegning med kalksteinsheller fra midten av 1300~~-~~tallet~~. ~~I krysset [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]]~~/~~[[Oslo gate]] er det funnet deler av kuppelsteinbrolegging som kan knyttes enten til Vestre strete eller et torg her.~~		Ifølge Byloven skulle stretene ikke være mindre enn tolv alen (ca. 6,5 m) brede. På «Nordre felt» var trebrolegningen imidlertid bare 2,5 m bred. På «Mindets tomt» ser det ut til at husene ble trukket tilbake fra veien etter brann mot slutten av 1200-tallet. Både lengst i sør og i nord, der veien var steinbrolagt i seinmiddelalderen har den ikke vært mer enn 4,5-5 m bred.<ref>Furan 2016</ref>

	~~==Kilder==~~		Der veien var trebrolagt var den bygd opp av langsgående stokker hvor det var plugget fast tjukke planker, stokker og halvkløyvinger på tvers med trenplugger. Hull ble lappet med klumper av leire og store steiner. Etterhvert som lagene av hoggflis, møkk og avfall bygget seg opp, fjernet man det man kom til eller la nytt stokke- og plankedekke oppå det gamle. Etter byloven var det opp til hver enkelt gårdeier å reparere sin del av veien, og de ulike nivåene ligner lappetepper av ulike materialer helt opp til de siste, som framstår som resultat av velorganisert bygging.<ref>Op. cit.</ref>

			[[Fil:No-nb digibok 2008040704114 0027 1.jpg\|miniatyr\|Gerhard Fischers rekonstruksjon av middelalderens gateløp i 1924]]
			Arkeologene har i takt med utgravningene hatt flere teorier om plasseringa av Vestre Strete. [[Gerhard Fischer]] så for seg en sør-vestlig trasé, blant annet med en husrekke mellom Vestre Strete og Clemenskirken. Ved de store utgravningene på 1970- og 80-tallet ble deler av traséen mellom Clemenskirken og Bispeborgen avdekket i utgravningsområdene «Mindets tomt» og «nordre felt». Her kan den første trebrulegningen dateres til tiårene omkring 1200, og forskyver gateløpet noe østover i forhold til Gerhard Fischers rekonstruksjon fra 1950. Det er funnet brolegning med kalksteinsheller fra midten av 1300-tallet. Det er funnet arkeologiske spor etter gateløpet i sør ved [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] i form av 70 meter kuppelsteinbrulegning fra senmiddelalderen eller senere på 1500-tallet.
			I krysset [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]]/[[Oslo gate]] er det også funnet deler av kuppelsteinbrolegging som ble knyttet til enten Vestre strete eller et torg her. Det som sannsynligvis er deler av Vestre strete ble vinteren 2015/16 avdekket mellom feltene "Mindets tomt" og "Nordre felt". Her ble hele 11 nivåer av trebolagt vei avdekket. Det ble ikke gjort funn av steinbrolegging.<ref>Furan 2016.</ref> I 2020 ble det som ble antatt å være det nordlige utløpet av Vestre strete i [[Bispeallmenningen]] påtruffet lenger sør enn ventet, midt imot en port midt på muren til bispeborgen.<ref>Trikkeprosjektet 2020.</ref>

			==Referanser==
			<references/>

			==Litteratur==
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* [[Erik Schia\|Schia, Erik]]: ''Oslo innerst i Viken''. Utg. Aschehoug. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008030400036}}.		* [[Erik Schia\|Schia, Erik]]: ''Oslo innerst i Viken''. Utg. Aschehoug. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008030400036}}.
			* Furan, Nora 2016, «[https://arkeologibloggen.niku.no/middelalderbyens-karl-johan-2/ Middelalderbyens Karl Johan]», NIKUs arkeologiblogg, besøkt 12. oktober 2023.
			* Trikkeprosjektet 2020, [https://www.niku.no/2020/12/arkeologer-tror-de-har-funnet-rester-av-vestre-strete/ Arkeologer tror de har funnet rester av vestre strete], NIKU, besøkt 12. oktober 2023.

			==Eksterne lenker==
			* Vestre strete har flere koder hos Unimusportalens' [https://www.unimus.no/portal/#/search/things?requirePhoto=false&collectionType=Fotoarkiv&limit=100 fotoarkiv], blant annet [https://www.unimus.no/portal/#/search/things?freetext=SA11173&requirePhoto=false&collectionType=Fotoarkiv&limit=100 Gateløp SA11173].

	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]

Kallrustad: lenker

2023-10-10T12:55:18Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 12:55
Linje 2:		Linje 2:
	'''Vestre strete''' var en av hovedgatene i [[middelalderen]]s [[Oslo]], og regnes som en del av byens eldste gatestruktur. Den gikk fra [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] på [[Øra (Oslo)\|Øra]] i sør forbi porten til [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] og [[Nikolaikirken (Oslo)\|Nikolaikirken]]. Trolig passerte den også langs kirkegårdsmuren til [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]] på vei til [[Oslo bispeborg]] og et mulig torg utenfor [[Hallvardskatedralen]] i nord, og gikk der over i [[Nordre strete]]. De to gateløpene blir tidvis omtalt under fellesnavnet Langstrete.		'''Vestre strete''' var en av hovedgatene i [[middelalderen]]s [[Oslo]], og regnes som en del av byens eldste gatestruktur. Den gikk fra [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] på [[Øra (Oslo)\|Øra]] i sør forbi porten til [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] og [[Nikolaikirken (Oslo)\|Nikolaikirken]]. Trolig passerte den også langs kirkegårdsmuren til [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]] på vei til [[Oslo bispeborg]] og et mulig torg utenfor [[Hallvardskatedralen]] i nord, og gikk der over i [[Nordre strete]]. De to gateløpene blir tidvis omtalt under fellesnavnet Langstrete.

	Gata er omtalt i byloven, i Håkon ~~Hokonssons~~ saga og i Sverres saga. Det er funnet arkeologiske spor etter gateløpet i sør ved [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] i form av 70 meter kuppelsteinbrulegning fra senmiddelalderen eller senere på 1500-tallet. Lenger oppe i området mellom Clemenskirken og Bispeborgen ble det gjort funn av gatelegeme på de arkeologiske utgravningsområdene «Mindets tomt» og «nordre felt», begge utgravd på 1970-tallet. Her kan den første trebrulegningen dateres til tiårene omkring 1200, og forskyver gateløpet noe østover i forhold til Gerhard Fischers rekonstruksjon fra 1950. Det er funnet brolegning med kalksteinsheller fra midten av 1300-tallet. I krysset [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]]/[[Oslo gate]] er det funnet deler av kuppelsteinbrolegging som kan knyttes enten til Vestre strete eller et torg her.		Gata er omtalt i byloven, i [[Håkon Håkonssons saga]] og i [[Sverres saga]]. Det er funnet arkeologiske spor etter gateløpet i sør ved [[Oslo kongsgård\|Kongsgården]] i form av 70 meter kuppelsteinbrulegning fra senmiddelalderen eller senere på 1500-tallet. Lenger oppe i området mellom Clemenskirken og Bispeborgen ble det gjort funn av gatelegeme på de arkeologiske utgravningsområdene «Mindets tomt» og «nordre felt», begge utgravd på 1970-tallet. Her kan den første trebrulegningen dateres til tiårene omkring 1200, og forskyver gateløpet noe østover i forhold til Gerhard Fischers rekonstruksjon fra 1950. Det er funnet brolegning med kalksteinsheller fra midten av 1300-tallet. I krysset [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]]/[[Oslo gate]] er det funnet deler av kuppelsteinbrolegging som kan knyttes enten til Vestre strete eller et torg her.

	==Kilder==		==Kilder==