Viberg (Gjøvik gnr. 3) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Se også */

2026-06-26T10:40:24Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2026 kl. 10:40
Linje 272:		Linje 272:

	== Se også ==		== Se også ==
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl60034807000013 Avskriftssamlingen ved Statsarkivet i Hamar, Avskrifter fra Toten, Vardal og Biri sorenskriveri (Toten tingrett), Pantebøker for Toten, Vardal og Biri sorenskriveri, nr. 3: 1776-1798, side 292 og ~~707~~.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl60034807000013 Avskriftssamlingen ved Statsarkivet i Hamar, Avskrifter fra Toten, Vardal og Biri sorenskriveri (Toten tingrett), Pantebøker for Toten, Vardal og Biri sorenskriveri, nr. 3: 1776-1798, side 292, 707, 888 og 889.]
	*[[Matrikkelgarder i Gjøvik]]		*[[Matrikkelgarder i Gjøvik]]
	{{artikkelkoord\|60.832\|N\|10.45682\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.832\|N\|10.45682\|Ø}}

Kallrustad: /* Se også */

2026-06-26T07:11:38Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2026 kl. 07:11
Linje 272:		Linje 272:

	== Se også ==		== Se også ==
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl60034807000013 Avskriftssamlingen ved Statsarkivet i Hamar, Avskrifter fra Toten, Vardal og Biri sorenskriveri (Toten tingrett), Pantebøker for Toten, Vardal og Biri sorenskriveri, nr. 3: 1776-1798.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl60034807000013 Avskriftssamlingen ved Statsarkivet i Hamar, Avskrifter fra Toten, Vardal og Biri sorenskriveri (Toten tingrett), Pantebøker for Toten, Vardal og Biri sorenskriveri, nr. 3: 1776-1798, side 292 og 707.]
	*[[Matrikkelgarder i Gjøvik]]		*[[Matrikkelgarder i Gjøvik]]
	{{artikkelkoord\|60.832\|N\|10.45682\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.832\|N\|10.45682\|Ø}}

Kallrustad: lenke til avskriftssamlinga ved Statsarkivet i Hamar

2026-06-26T06:21:46Z

lenke til avskriftssamlinga ved Statsarkivet i Hamar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2026 kl. 06:21
Linje 272:		Linje 272:

	== Se også ==		== Se også ==
			*[https://www.digitalarkivet.no/tl60034807000013 Avskriftssamlingen ved Statsarkivet i Hamar, Avskrifter fra Toten, Vardal og Biri sorenskriveri (Toten tingrett), Pantebøker for Toten, Vardal og Biri sorenskriveri, nr. 3: 1776-1798.]
	*[[Matrikkelgarder i Gjøvik]]		*[[Matrikkelgarder i Gjøvik]]
	{{artikkelkoord\|60.832\|N\|10.45682\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.832\|N\|10.45682\|Ø}}

Kallrustad: se også, koordinater

2025-09-08T12:40:31Z

se også, koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2025 kl. 12:40
Linje 271:		Linje 271:
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/13762/18 Panteregister nr. 21, 1901, s. 16 mfl.]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/13762/18 Panteregister nr. 21, 1901, s. 16 mfl.]

			== Se også ==
			*[[Matrikkelgarder i Gjøvik]]
			{{artikkelkoord\|60.832\|N\|10.45682\|Ø}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Vardal]]		[[Kategori:Vardal]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland 9 1999

2024-10-18T08:23:04Z

Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland 9 1999

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:23
Linje 268:		Linje 268:
	*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_soek.prl?s=n&AMT=&start=S%C3%B8k&HERRED=&SOGN=&GNAVN=Viberg&GNR=&LITTREF=&REFORDF=&BIND=&SIDE=&SOEKESTRENG=&med_amt=on&med_herred=on&med_sogn=on&konkordanse_streng=hurtigliste&sort_tfunn=-&sort_amt=1&sort_herred=2&sort_sogn=3&sort_gard=4 ''Norske Gaardnavne''.]		*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_soek.prl?s=n&AMT=&start=S%C3%B8k&HERRED=&SOGN=&GNAVN=Viberg&GNR=&LITTREF=&REFORDF=&BIND=&SIDE=&SOEKESTRENG=&med_amt=on&med_herred=on&med_sogn=on&konkordanse_streng=hurtigliste&sort_tfunn=-&sort_amt=1&sort_herred=2&sort_sogn=3&sort_gard=4 ''Norske Gaardnavne''.]
	*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'', Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}, s. 1052 og 1075.		*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'', Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}, s. 1052 og 1075.
	*{{Norske Gardsbruk Oppland 9 1999}}, s. 336 og 345 mfl.		*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 9'', Noresund 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018071348006}}, s. 336 og 345 mfl.
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/13762/18 Panteregister nr. 21, 1901, s. 16 mfl.]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/13762/18 Panteregister nr. 21, 1901, s. 16 mfl.]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland V 1957

2024-10-18T08:18:16Z

Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland V 1957

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:18
Linje 267:		Linje 267:
	*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 ''Matrikkelutkastet av 1950''.]		*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 ''Matrikkelutkastet av 1950''.]
	*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_soek.prl?s=n&AMT=&start=S%C3%B8k&HERRED=&SOGN=&GNAVN=Viberg&GNR=&LITTREF=&REFORDF=&BIND=&SIDE=&SOEKESTRENG=&med_amt=on&med_herred=on&med_sogn=on&konkordanse_streng=hurtigliste&sort_tfunn=-&sort_amt=1&sort_herred=2&sort_sogn=3&sort_gard=4 ''Norske Gaardnavne''.]		*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_soek.prl?s=n&AMT=&start=S%C3%B8k&HERRED=&SOGN=&GNAVN=Viberg&GNR=&LITTREF=&REFORDF=&BIND=&SIDE=&SOEKESTRENG=&med_amt=on&med_herred=on&med_sogn=on&konkordanse_streng=hurtigliste&sort_tfunn=-&sort_amt=1&sort_herred=2&sort_sogn=3&sort_gard=4 ''Norske Gaardnavne''.]
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1052 og 1075.		*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'', Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}, s. 1052 og 1075.
	*{{Norske Gardsbruk Oppland 9 1999}}, s. 336 og 345 mfl.		*{{Norske Gardsbruk Oppland 9 1999}}, s. 336 og 345 mfl.
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/13762/18 Panteregister nr. 21, 1901, s. 16 mfl.]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/13762/18 Panteregister nr. 21, 1901, s. 16 mfl.]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Da klokka klang

2024-10-17T11:12:30Z

Robot: Erstatter mal: Da klokka klang

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 11:12
Linje 261:		Linje 261:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*{{Da klokka klang}}, s. 64-65.		*[[Gjøvik historielag]]: ''Da klokka klang... - Grunnskolen 250 år : beretning fra skolene i Gjøvik, Vardal, Biri og Snertingdal'', 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062506087}}, s. 64-65.
	*{{Vardal bygdebok 1}}, s. 13-18.		*{{Vardal bygdebok 1}}, s. 13-18.
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/35477/24?indexing= 1838-matrikkelen for Vardal tinglag.]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/35477/24?indexing= 1838-matrikkelen for Vardal tinglag.]

Kallrustad: lett redigering

2023-09-04T06:33:05Z

lett redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2023 kl. 06:33
Linje 19:		Linje 19:
	}}		}}

	'''[[Viberg (Gjøvik gnr. 3)\|Viberg]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 3) i [[Vardal]], siden 1964 i [[Gjøvik kommune]]. Garden ligger i [[Vibergsroa]], som den også har gitt navn til. Gardsnavnet er ifølge ''[[Norske Gaardnavne]]'' «Vel opr. Viðarberg, sms. med Gen. af viðr m., Skov. Skog-berg». Uttalen er /ví´bbær/. Gården nevnes først som kirkegods i 1574, men det er funn av flere eldre kulturminner. Blant annet betydelige mengder slagg fra jernproduksjon, tidstypisk fra eldre jernalder men også fra yngre jernalder. Det tyder på drift gjennom lang tid. Den eldre jernalderen regnes fra 500 fvt. til 550 evt. Den yngre jernalderen regnes fra 550 evt. til cirka 1050 evt. Området rundt gården er kjent for å ha mye jern i grunnen. Det er også registrert 6 gravrøyser og flere gravhauger i tilknytning til tunet. Rundt tunet er det også store mengder kokstein.		'''[[Viberg (Gjøvik gnr. 3)\|Viberg]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 3) i [[Vardal]], siden 1964 i [[Gjøvik kommune]]. Garden ligger i [[Vibergsroa]], som den også har gitt navn til. Gardsnavnet er ifølge ''[[Norske Gaardnavne]]'' «Vel opr. Viðarberg, sms. med Gen. af viðr m., Skov. Skog-berg». Uttalen er /ví´bbær/.

	Viberg var allerede i 1657 en betydelig gård, som fødde 15 kuer,2 hester, 16 sauer, 6 geiter og 2 svin.		Garden nevnes først som kirkegods i 1574, men det er funn av flere eldre [[kulturminne]]r. Blant annet betydelige mengder slagg fra jernproduksjon, tidstypisk fra [[eldre jernalder]] men også fra [[yngre jernalder]]. Det tyder på drift gjennom lang tid. Området rundt garden er kjent for å ha mye jern i grunnen. Det er også registrert seks [[gravrøys]]er og flere [[gravhaug]]er i tilknytning til tunet. Rundt tunet er det også store mengder [[kokstein]].

			Viberg er sterkt oppdelt, og man kjenner til 16 husmannsplasser som lå under garden. Noen av disse ble egne bruk, mens andre lå under garden så lenge de var i drift. I 1904 var det 10 bruksnummer, og i 1950 var tallet oppe i 23. De tidligste som ble fradelt, var Nilsbakken 1784, Vibergstuen lille (Olestuen) 1785 og Vibergstuen (Perstuen) 1786.

			[[Viberg skole]] holdt først til på nabogarden [[Skyberg (Gjøvik gnr. 2)\|Skyberg]], deretter i Perstuggua (bnr. 6) på Viberg og fra 1924 på hovedbølet (bnr. 1). Etter [[andre verdenskrig]] satte Vardal herred opp et eget skolebygg, men i 1962 ble skolen nedlagt.

			== Husdyrhold og areal (bnr. 1) ==

			Viberg var allerede i 1657 en betydelig gård, som fødde 15 kuer, 2 hester, 16 sauer, 6 geiter og 2 svin.

	I 1711 var tallet 14 kuer, 3 hester, 15 sauer .		I 1711 var tallet 14 kuer, 3 hester, 15 sauer .

	I 1876 var ~~gården~~ på 70 mål dyrket, 150 mål eng og 84 mål utslått. Avlet 60 tønner blandkorn, 6 tønner bygg, 2 tønner rug, 80 hl. poteter 150 skpd. høy. 16 kuer, 4 hester og 30 sauer.		I 1876 var garden på 70 mål dyrket, 150 mål eng og 84 mål utslått. Avlet 60 tønner blandkorn, 6 tønner bygg, 2 tønner rug, 80 hl. poteter 150 skpd. høy. 16 kuer, 4 hester og 30 sauer.

	1972 var tallet 6 kuer, 6 ungdyr, 1 hest, 140 sauer og 6 svin.		1972 var tallet 6 kuer, 6 ungdyr, 1 hest, 140 sauer og 6 svin.

	Viberg er sterkt oppdelt og man kjenner til 16 husmannsplasser som lå under garden. Noen av disse ble egne bruk, mens andre lå under gården så lenge de var i drift. : I 1904 var det 10 bruksnummer, og i 1950 var tallet oppe i 23. De tidligste som ble fradelt, var Nilsbakken 1784, Vibergstuen lille (Olestuen) 1785 og Vibergstuen (Perstuen) 1786.		== Husmannsplasser ==

	[[Viberg skole]] holdt først til på nabogarden [[Skyberg (Gjøvik gnr. 2)\|Skyberg]], deretter i Perstuggua (bnr. 6) på Viberg og fra 1924 på hovedbølet (bnr. 1). Etter [[andre verdenskrig]] satte Vardal herred opp et eget skolebygg, men i 1962 ble skolen nedlagt.


	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
Linje 43:		Linje 48:
	\|-		\|-
	\|Lauvli		\|Lauvli
	\|Husmannsplassen Lauvli, lå helt vest i det som i dag blir betegnet som den vestre haagen. Hustomten kan sees ca. 10 meter på øvresiden av Skybergvegen der vegen opp i Vestre Vibergsmarka går opp. Låven lå Omtrent der som Skybergvegen går i dag, og stein fra muren ble brukt til vegen. Plassen gikk ut av drift på 1870 tallet. Den ble aldri et selvstendig bruk. Arealet var på ca. 10 daa. Hustomten er på ca 5x5m og kan sees tydelig.		\|Husmannsplassen Lauvli lå helt vest i det som i dag blir betegnet som den vestre haagen. Hustomten kan sees ca. 10 meter på øvresiden av Skybergvegen der vegen opp i Vestre Vibergsmarka går opp. Låven lå Omtrent der som Skybergvegen går i dag, og stein fra muren ble brukt til vegen. Plassen gikk ut av drift på 1870 tallet. Den ble aldri et selvstendig bruk. Arealet var på ca. 10 daa. Hustomten er på ca 5x5m og kan sees tydelig.
	\|-		\|-
	\|Engeset		\|Engeset
	\|Engeset lå midt i den Vestre haagen. Hustuftene kan sees tydelig langs den gamle vegen, ca. 50 meter øst for Bergkjella. Bergkjella er et oppmurt oppkomme langs den gamle vegen gjennom den vestre hagen. Tuftene etter låven ligger mellom den gamle og den nye vegen. Noe av steinen er brukt som fyllmasse til den nye vegen fra 1928. Jordet på ~~søsiden~~ av ~~skybergvegen~~ i den Vestre haagen, heter Engejordet. Engeset ble heller aldri noe eget bruk. Det fortelles at huset brant ned under mistenkelige omstendigheter. Historien forteller at Nils Mo, eller Monils, ikke møtte opp til arbeid på ~~gården~~. Da de skulle se etter han, oppdaget de at huset sto i full fyr. I ruinene fant de konen hans, men han var borte. Historien er gjenfortalt av flere av de eldre fra ~~byden~~, og inneholder de samme ~~felllestrekkene~~. På natt og kveldstid var det blandt annet ingen som gikk rett forbi tuftene etter huset. De valgte heller å gå en annen veg. En annen historie forteller at da ei jente fra Huskestuen (Heggerusten), kom hjem fra skolen, så så moren hennes at noen fulgte henne hjem. Da hun spurte hvem denne kvinnen var, forsto jentungen ikke hva hun mente, for hun hadde gått alene. Dette gjentok seg noen ganger, og bygdefolket var overbevist om at dette var spøkelset atter kvinnen fra Engeset.		\|Engeset lå midt i den Vestre haagen. Hustuftene kan sees tydelig langs den gamle vegen, ca. 50 meter øst for Bergkjella. Bergkjella er et oppmurt oppkomme langs den gamle vegen gjennom den vestre hagen. Tuftene etter låven ligger mellom den gamle og den nye vegen. Noe av steinen er brukt som fyllmasse til den nye vegen fra 1928. Jordet på søriden av Skybergvegen i den Vestre haagen, heter Engejordet. Engeset ble heller aldri noe eget bruk. Det fortelles at huset brant ned under mistenkelige omstendigheter. Historien forteller at Nils Mo, eller Monils, ikke møtte opp til arbeid på garden. Da de skulle se etter han, oppdaget de at huset sto i full fyr. I ruinene fant de konen hans, men han var borte. Historien er gjenfortalt av flere av de eldre fra bygda, og inneholder de samme fellestrekkene. På natt og kveldstid var det blandt annet ingen som gikk rett forbi tuftene etter huset. De valgte heller å gå en annen veg. En annen historie forteller at da ei jente fra Huskestuen (Heggerusten), kom hjem fra skolen, så så moren hennes at noen fulgte henne hjem. Da hun spurte hvem denne kvinnen var, forsto jentungen ikke hva hun mente, for hun hadde gått alene. Dette gjentok seg noen ganger, og bygdefolket var overbevist om at dette var spøkelset atter kvinnen fra Engeset.[trenger kilder, kan skilles ut som egen artikkel].
	\|-		\|-
	\|Ørneberg		\|Ørneberg
Linje 107:		Linje 112:
	\|«Viberg skog»		\|«Viberg skog»
	\|1873 (fra bnr. 1)		\|1873 (fra bnr. 1)
	\|Skogeiendom, utgjør 3/5 av den opprinnelige eiendommen. Ble først solgt fra 1811, kjøpt tilbake til garden 1834 og solgt fra igjen 1873. ~~Gården~~ har tinglyst havnerett i marka.		\|Skogeiendom, utgjør 3/5 av den opprinnelige eiendommen. Ble først solgt fra 1811, kjøpt tilbake til garden 1834 og solgt fra igjen 1873. Garden har tinglyst havnerett i marka.
	\|-		\|-
	\|3		\|3
Linje 152:		Linje 157:
	\|Nordeng		\|Nordeng
	\|1893		\|1893
	\|Husmannsplass. Kjøpt tilbake og lagt tilbake under ~~gården~~ i 1949. Husene solgt. Da kjøper ikke hentet innen fristen, ble de revet og kappet opp til ved.		\|Husmannsplass. Kjøpt tilbake og lagt tilbake under garden i 1949. Husene solgt. Da kjøper ikke hentet innen fristen, ble de revet og kappet opp til ved.
	\|-		\|-
	\|12		\|12

Hanbek på 3. sep. 2023 kl. 08:15

2023-09-03T08:15:20Z

@@ Linje 29: / Linje 29: @@
 var tallet  6 kuer, 6 ungdyr, 1 hest, 140 sauer og 6 svin.
-Viberg er sterkt oppdelt og man kjenner til 15 husmannsplasser som lå under garden. Noen av disse ble egne bruk, mens andre lå under gården så lenge de var i drift. : I 1904 var det 10 bruksnummer, og i 1950 var tallet oppe i 23. De tidligste som ble fradelt, var Nilsbakken 1784, Vibergstuen lille (Olestuen) 1785 og Vibergstuen (Perstuen) 1786.
+Viberg er sterkt oppdelt og man kjenner til 16 husmannsplasser som lå under garden. Noen av disse ble egne bruk, mens andre lå under gården så lenge de var i drift. : I 1904 var det 10 bruksnummer, og i 1950 var tallet oppe i 23. De tidligste som ble fradelt, var Nilsbakken 1784, Vibergstuen lille (Olestuen) 1785 og Vibergstuen (Perstuen) 1786.
 [[Viberg skole]] holdt først til på nabogarden [[Skyberg (Gjøvik gnr. 2)|Skyberg]], deretter i Perstuggua (bnr. 6) på Viberg og fra 1924 på hovedbølet (bnr. 1). Etter [[andre verdenskrig]] satte Vardal herred opp et eget skolebygg, men i 1962 ble skolen nedlagt.
 == Eiendommer ==
 {| class="sortable wikitable"
@@ Linje 49: / Linje 107: @@
 |«Viberg skog»
 |1873 (fra bnr. 1)
-|Skogeiendom, utgjør 3/5 av den opprinnelige eiendommen. Ble først solgt fra 1811, kjøpt tilbake til garden 1834 og solgt fra igjen 1873.
+|Skogeiendom, utgjør 3/5 av den opprinnelige eiendommen. Ble først solgt fra 1811, kjøpt tilbake til garden 1834 og solgt fra igjen 1873. Gården har tinglyst havnerett i marka.
 |-
 |3
@@ Linje 64: / Linje 122: @@
 |[[Olestuggua (Gjøvik gnr. 3/5)|Vibergstuen lille (Olestuggua)]]
 |1785
 |Eiendommen oppsto da bruket Vibergstuggua (opprinnelig husmannsplass)
 |-
 |6
@@ Linje 102: / Linje 160: @@
 |-
 |13
 |[[Sten (Gjøvik gnr. 3/13)|Steen]]
 |1917
 |Fradelt 1917. Fjøs og Hus ble flyttet ned til vegen rundt 1950.
@@ Linje 139: / Linje 197: @@
 |Bussgarasjen
 |1947
 |Ble fradelt i 1947 og det ble bygget en bussgarasje. Magnar Martinsen, som var bussjåfør, bodde rett på andre siden av vegen. Ble brukt til ca. 2000.
 |-
 |22

Hanbek: noen bruksnumre

2023-09-03T07:48:32Z

noen bruksnumre

Vis endringer