Victor Bernau - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2023-06-24T21:25:51Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2023 kl. 21:25
Linje 15:		Linje 15:
	Opprinnelig skulle Bernau gå inn i lue- og hattebransjen hos en onkel i [[Drammen]], men etter å ha prøvd seg som lærling der en tid begynte han i 1919 som elev ved [[Fahlstrøms Teater]] i Kristiania. Han fikk gode kritikker som innsatsen som oppasser i ''Høstmanøver'' av Kálmán og som Olaf i ''Samfunnets støtter'' av [[Henrik Ibsen]]. I 1913 og 1914 var han på [[Tivoli Teater]], der han blant annet spilte Bleirot i [[Herman Wildenvey]]s ''Lys over land''. Deretter var han på [[Centralteatret]] 1914–1916, og gjorde seg særlig bemerka som Ola i [[Peter Egge]]s ''Faddergaven''.		Opprinnelig skulle Bernau gå inn i lue- og hattebransjen hos en onkel i [[Drammen]], men etter å ha prøvd seg som lærling der en tid begynte han i 1919 som elev ved [[Fahlstrøms Teater]] i Kristiania. Han fikk gode kritikker som innsatsen som oppasser i ''Høstmanøver'' av Kálmán og som Olaf i ''Samfunnets støtter'' av [[Henrik Ibsen]]. I 1913 og 1914 var han på [[Tivoli Teater]], der han blant annet spilte Bleirot i [[Herman Wildenvey]]s ''Lys over land''. Deretter var han på [[Centralteatret]] 1914–1916, og gjorde seg særlig bemerka som Ola i [[Peter Egge]]s ''Faddergaven''.

	Han opptrådte for første gang på Chat Noir i 1914, og ble ansatt der i 1916. Det var der han virkelig slo gjennom. Da [[Bokken Lasson]] i 1917 ville trekke seg mer tilbake, ble han sjef på Chat Noir. Denne stillingen var han i til 1928. I tillegg til å være ~~sejf~~ og direktør opptrådte han selv med viser og sketsjer. Blant kjente viser fra denne perioden kan nevnes «En bitte liten mann», «Exen», «K.N.S.», «Serru, serru», «Lov-visen» og «Oppover går det».		Han opptrådte for første gang på Chat Noir i 1914, og ble ansatt der i 1916. Det var der han virkelig slo gjennom. Da [[Bokken Lasson]] i 1917 ville trekke seg mer tilbake, ble han sjef på Chat Noir. Denne stillingen var han i til 1928. I tillegg til å være sjef og direktør opptrådte han selv med viser og sketsjer. Blant kjente viser fra denne perioden kan nevnes «En bitte liten mann», «Exen», «K.N.S.», «Serru, serru», «Lov-visen» og «Oppover går det».

	Han hadde med seg blant annet [[Lalla Carlsen]] og [[Ingeborg Bergit Soot (1895–1958)\|Ingeborg Bergit «Botten» Soot]] fra Lassons tid, og oppdaga selv revystjerner som [[Leif Juster]], [[Einar Rose]], [[Steinar Jøraandstad]], [[Kari Diesen]] og [[Jens Book-Jenssen]]. Gjennom å samle dem ble han grunnlegger av en egen norsk revytradisjon. Han forlot Bokken Lassons konsept for teatret, som var å skape en litterær kabaret. Lasson var ikke fornøyd da Chat Noir rundt 1920 hadde blitt et langt mer folkelig revyteater. Blant forfatterne og komponisten Bernau trakk til seg var [[Per Kvist]], [[Arne Svendsen (1884–1958)\|Arne Svendsen]], [[Finn Bø]], [[Kolbjørn Svendsen]] og [[Vilhelm Dybwad (1863–1950)\|Vilhelm Dybwad]].		Han hadde med seg blant annet [[Lalla Carlsen]] og [[Ingeborg Bergit Soot (1895–1958)\|Ingeborg Bergit «Botten» Soot]] fra Lassons tid, og oppdaga selv revystjerner som [[Leif Juster]], [[Einar Rose]], [[Steinar Jøraandstad]], [[Kari Diesen]] og [[Jens Book-Jenssen]]. Gjennom å samle dem ble han grunnlegger av en egen norsk revytradisjon. Han forlot Bokken Lassons konsept for teatret, som var å skape en litterær kabaret. Lasson var ikke fornøyd da Chat Noir rundt 1920 hadde blitt et langt mer folkelig revyteater. Blant forfatterne og komponisten Bernau trakk til seg var [[Per Kvist]], [[Arne Svendsen (1884–1958)\|Arne Svendsen]], [[Finn Bø]], [[Kolbjørn Svendsen]] og [[Vilhelm Dybwad (1863–1950)\|Vilhelm Dybwad]].

Stigrp: div pirk

2023-06-24T17:55:56Z

div pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2023 kl. 17:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Bernau, Victor - i Flotte Augusta 1913.JPG\|Rollebilde av [[Victor Bernau]] i "Flotte Augusta", 1913\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb\|Bernau, Victor - i Flotte Augusta 1913.JPG\|Rollebilde av Victor Bernau i "Flotte Augusta", 1913\|Ukjent}}

	'''[[Victor Bernau]]''' - døpenavn Victor Henry - (født [[14. januar]] [[1890]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[13. mai]] [[1939]] samme sted) var revy- og teatermann. Han regnes som grunnlegger av den norske revytradisjonen, og var teatersjef på [[Chat Noir]], [[Scala Teater]] og [[Det Nye Teater]].</onlyinclude>		'''[[Victor Bernau]]''' - døpenavn ''Victor Henry'' - (født [[14. januar]] [[1890]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[13. mai]] [[1939]] samme sted) var revy- og teatermann. Han regnes som grunnlegger av den norske revytradisjonen, og var teatersjef på [[Chat Noir]], [[Scala Teater]] og [[Det Nye Teater]].</onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	~~Han~~ var sønn av bryggeridirektør [[Carl Louis Herman Bernau]] (f. 1851) og [[Margrethe Samson]] (f. 1863).		Victor Bernau var sønn av bryggeridirektør [[Carl Louis Herman Bernau]] (f. 1851) og [[Margrethe Samson]] (f. 1863).

	I 1917 ~~gifter Bernau~~ seg med Margit Oppedal. Dette ekteskapet ble oppløst i 1928, og de hadde ikke barn sammen.		I 1917 giftet han seg med Margit Oppedal. Dette ekteskapet ble oppløst i 1928, og de hadde ikke barn sammen.

	I 1931 ble han gift med skuespiller [[Signe Fredrikke Bye]], som var datter av konsul [[Niels Bye]].		I 1931 ble han gift med skuespiller [[Signe Fredrikke Bye]], som var datter av konsul [[Niels Bye]]. De fikk sønnen Nils-Henrik.
	De fikk sønnen Nils-Henrik.

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	{{thumb\|Baldevins bryllup filmannonse 1926.jpg\|Filmannonse for ''[[Baldevins bryllup : folkekomedie i 8 akter\|Baldevins bryllup]]'' i ''Stavangeren'' 29. november 1926.}}		{{thumb\|Baldevins bryllup filmannonse 1926.jpg\|Filmannonse for ''[[Baldevins bryllup : folkekomedie i 8 akter\|Baldevins bryllup]]'' i ''Stavangeren'' 29. november 1926.}}
	Opprinnelig skulle ~~han~~ gå inn i lue- og hattebransjen hos en onkel i [[Drammen]], men etter å ha prøvd seg som lærling der en tid begynte han i 1919 som elev ved [[Fahlstrøms Teater]] i Kristiania. Han fikk gode kritikker som innsatsen som oppasser i ''Høstmanøver'' av Kálmán og som Olaf i ''Samfunnets støtter'' av [[Henrik Ibsen]]. I 1913 og 1914 var han på [[Tivoli Teater]], der han blant annet spilte Bleirot i [[Herman Wildenvey]]s ''Lys over land''. Deretter var han på [[Centralteatret]] 1914–1916, og gjorde seg særlig bemerka som Ola i [[Peter Egge]]s ''Faddergaven''.		Opprinnelig skulle Bernau gå inn i lue- og hattebransjen hos en onkel i [[Drammen]], men etter å ha prøvd seg som lærling der en tid begynte han i 1919 som elev ved [[Fahlstrøms Teater]] i Kristiania. Han fikk gode kritikker som innsatsen som oppasser i ''Høstmanøver'' av Kálmán og som Olaf i ''Samfunnets støtter'' av [[Henrik Ibsen]]. I 1913 og 1914 var han på [[Tivoli Teater]], der han blant annet spilte Bleirot i [[Herman Wildenvey]]s ''Lys over land''. Deretter var han på [[Centralteatret]] 1914–1916, og gjorde seg særlig bemerka som Ola i [[Peter Egge]]s ''Faddergaven''.

	Han opptrådte for første gang på Chat Noir i 1914, og ble ansatt der i 1916. Det var der han virkelig slo gjennom. Da [[Bokken Lasson]] i 1917 ville trekke seg mer tilbake, ble han sjef på Chat Noir. Denne stillingen var han i til 1928. I tillegg til å være sejf og direktør opptrådte han selv med viser og sketsjer. Blant kjente viser fra denne perioden kan nevnes «En bitte liten mann», «Exen», «K.N.S.», «Serru, serru», «Lov-visen» og «Oppover går det».		Han opptrådte for første gang på Chat Noir i 1914, og ble ansatt der i 1916. Det var der han virkelig slo gjennom. Da [[Bokken Lasson]] i 1917 ville trekke seg mer tilbake, ble han sjef på Chat Noir. Denne stillingen var han i til 1928. I tillegg til å være sejf og direktør opptrådte han selv med viser og sketsjer. Blant kjente viser fra denne perioden kan nevnes «En bitte liten mann», «Exen», «K.N.S.», «Serru, serru», «Lov-visen» og «Oppover går det».

Stigrp: /* Liv og virke */ setter inn filmannonse

2022-11-26T00:03:37Z

Liv og virke: setter inn filmannonse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2022 kl. 00:03
Linje 13:		Linje 13:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
			{{thumb\|Baldevins bryllup filmannonse 1926.jpg\|Filmannonse for ''[[Baldevins bryllup : folkekomedie i 8 akter\|Baldevins bryllup]]'' i ''Stavangeren'' 29. november 1926.}}
	Opprinnelig skulle han gå inn i lue- og hattebransjen hos en onkel i [[Drammen]], men etter å ha prøvd seg som lærling der en tid begynte han i 1919 som elev ved [[Fahlstrøms Teater]] i Kristiania. Han fikk gode kritikker som innsatsen som oppasser i ''Høstmanøver'' av Kálmán og som Olaf i ''Samfunnets støtter'' av [[Henrik Ibsen]]. I 1913 og 1914 var han på [[Tivoli Teater]], der han blant annet spilte Bleirot i [[Herman Wildenvey]]s ''Lys over land''. Deretter var han på [[Centralteatret]] 1914–1916, og gjorde seg særlig bemerka som Ola i [[Peter Egge]]s ''Faddergaven''.		Opprinnelig skulle han gå inn i lue- og hattebransjen hos en onkel i [[Drammen]], men etter å ha prøvd seg som lærling der en tid begynte han i 1919 som elev ved [[Fahlstrøms Teater]] i Kristiania. Han fikk gode kritikker som innsatsen som oppasser i ''Høstmanøver'' av Kálmán og som Olaf i ''Samfunnets støtter'' av [[Henrik Ibsen]]. I 1913 og 1914 var han på [[Tivoli Teater]], der han blant annet spilte Bleirot i [[Herman Wildenvey]]s ''Lys over land''. Deretter var han på [[Centralteatret]] 1914–1916, og gjorde seg særlig bemerka som Ola i [[Peter Egge]]s ''Faddergaven''.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-11-25T14:21:04Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2022 kl. 14:21
Linje 22:		Linje 22:
	I 1928 gikk han over til Det Nye Teater i Oslo som skuespiller og instruktør. Nå ble det igjen seriøse roller, ikke minst i [[Knut Hamsun]]s trilogi ''Ved rikets port'', ''Livets spill'' og ''Aftenrøde''. Samtidig satte han også opp revyer på teatret. Fra 1934 til 1937 drev han Scala, det første året sammen med Einar Rose. Han ble så i 1937 direktør ved Det Nye Teater, noe han var til sin død to år senere.		I 1928 gikk han over til Det Nye Teater i Oslo som skuespiller og instruktør. Nå ble det igjen seriøse roller, ikke minst i [[Knut Hamsun]]s trilogi ''Ved rikets port'', ''Livets spill'' og ''Aftenrøde''. Samtidig satte han også opp revyer på teatret. Fra 1934 til 1937 drev han Scala, det første året sammen med Einar Rose. Han ble så i 1937 direktør ved Det Nye Teater, noe han var til sin død to år senere.

	Bernaus opptredener ble også festa til film. I 1929 hadde han en av hovedrollene i stumfilmen ''[[Baldevins bryllup : folkekomedie i 8 akter]]'', basert på [[Vilhelm Krag]]s ~~roman~~ ''Baldevins bryllup'' fra 1910, og samme år ble et kabaretprogram han var med i tatt opp i [[København]]. Dette opptaket skal være den første lydfilmen som ble vist i Norge. Han framførte [[Sigurd Westbye]]s vise «Klunken», og dette er det eneste opptaket som finnes av ham som revyartist. I sitt siste leveår var han med i [[Helge Lunde]]s film ''Familien på Borgan''.		Bernaus opptredener ble også festa til film. I 1929 hadde han en av hovedrollene i stumfilmen ''[[Baldevins bryllup : folkekomedie i 8 akter]]'', basert på [[Vilhelm Krag]]s skuespill ''Baldevins bryllup'' fra 1910, og samme år ble et kabaretprogram han var med i tatt opp i [[København]]. Dette opptaket skal være den første lydfilmen som ble vist i Norge. Han framførte [[Sigurd Westbye]]s vise «Klunken», og dette er det eneste opptaket som finnes av ham som revyartist. I sitt siste leveår var han med i [[Helge Lunde]]s film ''Familien på Borgan''.

	Mange av visene som i første omgang ble kjent gjennom Bernaus opptredener ble husket først og fremst som Einar Roses viser av senere generasjoner. De få lydopptakene som finnes av Bernau selv er svært dårlige. En del av dem ble samla på en LP-plate, ''Bernaus beste'', som ble utgitt i 1973.		Mange av visene som i første omgang ble kjent gjennom Bernaus opptredener ble husket først og fremst som Einar Roses viser av senere generasjoner. De få lydopptakene som finnes av Bernau selv er svært dårlige. En del av dem ble samla på en LP-plate, ''Bernaus beste'', som ble utgitt i 1973.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-11-25T14:14:47Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2022 kl. 14:14
Linje 22:		Linje 22:
	I 1928 gikk han over til Det Nye Teater i Oslo som skuespiller og instruktør. Nå ble det igjen seriøse roller, ikke minst i [[Knut Hamsun]]s trilogi ''Ved rikets port'', ''Livets spill'' og ''Aftenrøde''. Samtidig satte han også opp revyer på teatret. Fra 1934 til 1937 drev han Scala, det første året sammen med Einar Rose. Han ble så i 1937 direktør ved Det Nye Teater, noe han var til sin død to år senere.		I 1928 gikk han over til Det Nye Teater i Oslo som skuespiller og instruktør. Nå ble det igjen seriøse roller, ikke minst i [[Knut Hamsun]]s trilogi ''Ved rikets port'', ''Livets spill'' og ''Aftenrøde''. Samtidig satte han også opp revyer på teatret. Fra 1934 til 1937 drev han Scala, det første året sammen med Einar Rose. Han ble så i 1937 direktør ved Det Nye Teater, noe han var til sin død to år senere.

	Bernaus opptredener ble også festa til film. I 1929 ~~spilte~~ han i stumfilmen ''Baldevins bryllup'', og samme år ble et kabaretprogram han var med i tatt opp i [[København]]. Dette opptaket skal være den første lydfilmen som ble vist i Norge. Han framførte [[Sigurd Westbye]]s vise «Klunken», og dette er det eneste opptaket som finnes av ham som revyartist. I sitt siste leveår var han med i [[Helge Lunde]]s film ''Familien på Borgan''.		Bernaus opptredener ble også festa til film. I 1929 hadde han en av hovedrollene i stumfilmen ''[[Baldevins bryllup : folkekomedie i 8 akter]]'', basert på [[Vilhelm Krag]]s roman ''Baldevins bryllup'' fra 1910, og samme år ble et kabaretprogram han var med i tatt opp i [[København]]. Dette opptaket skal være den første lydfilmen som ble vist i Norge. Han framførte [[Sigurd Westbye]]s vise «Klunken», og dette er det eneste opptaket som finnes av ham som revyartist. I sitt siste leveår var han med i [[Helge Lunde]]s film ''Familien på Borgan''.

	Mange av visene som i første omgang ble kjent gjennom Bernaus opptredener ble husket først og fremst som Einar Roses viser av senere generasjoner. De få lydopptakene som finnes av Bernau selv er svært dårlige. En del av dem ble samla på en LP-plate, ''Bernaus beste'', som ble utgitt i 1973.		Mange av visene som i første omgang ble kjent gjennom Bernaus opptredener ble husket først og fremst som Einar Roses viser av senere generasjoner. De få lydopptakene som finnes av Bernau selv er svært dårlige. En del av dem ble samla på en LP-plate, ''Bernaus beste'', som ble utgitt i 1973.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-10-21T14:47:39Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2022 kl. 14:47
Linje 18:		Linje 18:
	Han opptrådte for første gang på Chat Noir i 1914, og ble ansatt der i 1916. Det var der han virkelig slo gjennom. Da [[Bokken Lasson]] i 1917 ville trekke seg mer tilbake, ble han sjef på Chat Noir. Denne stillingen var han i til 1928. I tillegg til å være sejf og direktør opptrådte han selv med viser og sketsjer. Blant kjente viser fra denne perioden kan nevnes «En bitte liten mann», «Exen», «K.N.S.», «Serru, serru», «Lov-visen» og «Oppover går det».		Han opptrådte for første gang på Chat Noir i 1914, og ble ansatt der i 1916. Det var der han virkelig slo gjennom. Da [[Bokken Lasson]] i 1917 ville trekke seg mer tilbake, ble han sjef på Chat Noir. Denne stillingen var han i til 1928. I tillegg til å være sejf og direktør opptrådte han selv med viser og sketsjer. Blant kjente viser fra denne perioden kan nevnes «En bitte liten mann», «Exen», «K.N.S.», «Serru, serru», «Lov-visen» og «Oppover går det».

	Han hadde med seg blant annet [[Lalla Carlsen]] og [[~~Botten~~ Soot]] fra Lassons tid, og oppdaga selv revystjerner som [[Leif Juster]], [[Einar Rose]], [[Steinar Jøraandstad]], [[Kari Diesen]] og [[Jens Book-Jenssen]]. Gjennom å samle dem ble han grunnlegger av en egen norsk revytradisjon. Han forlot Bokken Lassons konsept for teatret, som var å skape en litterær kabaret. Lasson var ikke fornøyd da Chat Noir rundt 1920 hadde blitt et langt mer folkelig revyteater. Blant forfatterne og komponisten Bernau trakk til seg var [[Per Kvist]], [[Arne Svendsen (1884–1958)\|Arne Svendsen]], [[Finn Bø]], [[Kolbjørn Svendsen]] og [[Vilhelm Dybwad (1863–1950)\|Vilhelm Dybwad]].		Han hadde med seg blant annet [[Lalla Carlsen]] og [[Ingeborg Bergit Soot (1895–1958)\|Ingeborg Bergit «Botten» Soot]] fra Lassons tid, og oppdaga selv revystjerner som [[Leif Juster]], [[Einar Rose]], [[Steinar Jøraandstad]], [[Kari Diesen]] og [[Jens Book-Jenssen]]. Gjennom å samle dem ble han grunnlegger av en egen norsk revytradisjon. Han forlot Bokken Lassons konsept for teatret, som var å skape en litterær kabaret. Lasson var ikke fornøyd da Chat Noir rundt 1920 hadde blitt et langt mer folkelig revyteater. Blant forfatterne og komponisten Bernau trakk til seg var [[Per Kvist]], [[Arne Svendsen (1884–1958)\|Arne Svendsen]], [[Finn Bø]], [[Kolbjørn Svendsen]] og [[Vilhelm Dybwad (1863–1950)\|Vilhelm Dybwad]].

	I 1928 gikk han over til Det Nye Teater i Oslo som skuespiller og instruktør. Nå ble det igjen seriøse roller, ikke minst i [[Knut Hamsun]]s trilogi ''Ved rikets port'', ''Livets spill'' og ''Aftenrøde''. Samtidig satte han også opp revyer på teatret. Fra 1934 til 1937 drev han Scala, det første året sammen med Einar Rose. Han ble så i 1937 direktør ved Det Nye Teater, noe han var til sin død to år senere.		I 1928 gikk han over til Det Nye Teater i Oslo som skuespiller og instruktør. Nå ble det igjen seriøse roller, ikke minst i [[Knut Hamsun]]s trilogi ''Ved rikets port'', ''Livets spill'' og ''Aftenrøde''. Samtidig satte han også opp revyer på teatret. Fra 1934 til 1937 drev han Scala, det første året sammen med Einar Rose. Han ble så i 1937 direktør ved Det Nye Teater, noe han var til sin død to år senere.

Stigrp: pirk, to parenteser på rad

2021-08-21T22:27:23Z

pirk, to parenteser på rad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2021 kl. 22:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Bernau, Victor - i Flotte Augusta 1913.JPG\|Rollebilde av [[Victor Bernau]] i "Flotte Augusta", 1913\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb\|Bernau, Victor - i Flotte Augusta 1913.JPG\|Rollebilde av [[Victor Bernau]] i "Flotte Augusta", 1913\|Ukjent}}

	'''[[Victor Bernau]]''' (døpenavn Victor Henry)(født [[14. januar]] [[1890]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[13. mai]] [[1939]] samme sted) var revy- og teatermann. Han regnes som grunnlegger av den norske revytradisjonen, og var teatersjef på [[Chat Noir]], [[Scala Teater]] og [[Det Nye Teater]].</onlyinclude>		'''[[Victor Bernau]]''' - døpenavn Victor Henry - (født [[14. januar]] [[1890]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[13. mai]] [[1939]] samme sted) var revy- og teatermann. Han regnes som grunnlegger av den norske revytradisjonen, og var teatersjef på [[Chat Noir]], [[Scala Teater]] og [[Det Nye Teater]].</onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Jarl V. Erichsen: /* Slekt og familie */

2020-11-21T22:37:46Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2020 kl. 22:37
Linje 10:		Linje 10:

	I 1931 ble han gift med skuespiller [[Signe Fredrikke Bye]], som var datter av konsul [[Niels Bye]].		I 1931 ble han gift med skuespiller [[Signe Fredrikke Bye]], som var datter av konsul [[Niels Bye]].
			De fikk sønnen Nils-Henrik.

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

Jarl V. Erichsen: /* Slekt og familie */

2020-11-21T22:22:27Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2020 kl. 22:22
Linje 9:		Linje 9:
	I 1917 gifter Bernau seg med Margit Oppedal. Dette ekteskapet ble oppløst i 1928, og de hadde ikke barn sammen.		I 1917 gifter Bernau seg med Margit Oppedal. Dette ekteskapet ble oppløst i 1928, og de hadde ikke barn sammen.

	I 1931 ble han gift med skuespiller [[Signe Bye]], som var datter av konsul [[Niels Bye]].		I 1931 ble han gift med skuespiller [[Signe Fredrikke Bye]], som var datter av konsul [[Niels Bye]].

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

Jarl V. Erichsen: /* Litteratur og kilder */

2020-11-21T15:57:14Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2020 kl. 15:57
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Fødsler i 1890]]		[[Kategori:Fødsler i 1890]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1939]]		[[Kategori:Dødsfall i 1939]]
			[[Kategori:Revy]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}