Victor Moritz Goldschmidt (1888–1947) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 26. nov. 2024 kl. 09:28

2024-11-26T09:28:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2024 kl. 09:28
Linje 4:		Linje 4:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av professor Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937) og [[Amélie ~~Köhne~~ (1864–1929)\|Amélie Köhne]] (1864–1929).		Han var sønn av professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]] (1857–1937) og [[Amélie Goldschmidt (1864–1929)\|Amélie Köhne]] (1864–1929).

	Selv ble han ikke gift.		Selv ble han ikke gift.
Linje 65:		Linje 65:
	* Njølstad, Olav: ''Professor Tronstads krig : 9. april 1940-11. mars 1945''. Utg. Aschehoug. 2012. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090906031}}.		* Njølstad, Olav: ''Professor Tronstads krig : 9. april 1940-11. mars 1945''. Utg. Aschehoug. 2012. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090906031}}.
	* Ottosen, Kristian: ''Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45 : I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge''. Utg. Aschehoug. 1995. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008030300145}}.		* Ottosen, Kristian: ''Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45 : I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge''. Utg. Aschehoug. 1995. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008030300145}}.
			* {{Hbr1-1\|pf01036392070537\|Victor Moritz Goldschmidt}}.

	{{DEFAULTSORT:Goldschmidt, Victor Moritz}}		{{DEFAULTSORT:Goldschmidt, Victor Moritz}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Mendelsohn 1987

2024-10-17T12:25:09Z

Robot: Erstatter mal: Mendelsohn 1987

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 12:25
Linje 61:		Linje 61:
	* Arntsen, Jan Magne og Thor Geir Harestad: ''Triumf og tragedie : historien om NS-minister Gulbrand Lunde''. Utg. Commentum. 2012. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018060648022}}.		* Arntsen, Jan Magne og Thor Geir Harestad: ''Triumf og tragedie : historien om NS-minister Gulbrand Lunde''. Utg. Commentum. 2012. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018060648022}}.
	* Bryhni, Inge: [https://nbl.snl.no/Victor_Moritz_Goldschmidt Victor Moritz Goldschmidt] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Bryhni, Inge: [https://nbl.snl.no/Victor_Moritz_Goldschmidt Victor Moritz Goldschmidt] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{~~Mendelsohn 1987~~}}.		* [[Oskar Mendelsohn\|Mendelsohn, Oskar]]: ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år,'' b. 1. Oslo (Universitetsforlaget), 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014102106118}}.
	* [[Oskar Mendelsohn\|Mendelsohn, Oskar]]: ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år,'' b. 2. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014080406102 }}.		* [[Oskar Mendelsohn\|Mendelsohn, Oskar]]: ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år,'' b. 2. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014080406102 }}.
	* Njølstad, Olav: ''Professor Tronstads krig : 9. april 1940-11. mars 1945''. Utg. Aschehoug. 2012. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090906031}}.		* Njølstad, Olav: ''Professor Tronstads krig : 9. april 1940-11. mars 1945''. Utg. Aschehoug. 2012. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090906031}}.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Mendelsohn 1986

2024-10-17T12:23:19Z

Robot: Erstatter mal: Mendelsohn 1986

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 12:23
Linje 62:		Linje 62:
	* Bryhni, Inge: [https://nbl.snl.no/Victor_Moritz_Goldschmidt Victor Moritz Goldschmidt] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Bryhni, Inge: [https://nbl.snl.no/Victor_Moritz_Goldschmidt Victor Moritz Goldschmidt] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{Mendelsohn 1987}}.		* {{Mendelsohn 1987}}.
	* {{~~Mendelsohn 1986~~}}.		* [[Oskar Mendelsohn\|Mendelsohn, Oskar]]: ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år,'' b. 2. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014080406102 }}.
	* Njølstad, Olav: ''Professor Tronstads krig : 9. april 1940-11. mars 1945''. Utg. Aschehoug. 2012. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090906031}}.		* Njølstad, Olav: ''Professor Tronstads krig : 9. april 1940-11. mars 1945''. Utg. Aschehoug. 2012. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090906031}}.
	* Ottosen, Kristian: ''Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45 : I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge''. Utg. Aschehoug. 1995. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008030300145}}.		* Ottosen, Kristian: ''Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45 : I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge''. Utg. Aschehoug. 1995. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008030300145}}.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:34:40Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:34
Linje 58:		Linje 58:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* Aberle, Ernst: ''Vi må ikke glemme''. Utg. Cappelen. [Oslo]. 1980. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007070301048}}.		* Aberle, Ernst: ''Vi må ikke glemme''. Utg. Cappelen. [Oslo]. 1980. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007070301048}}.
	* Arntsen, Jan Magne og Thor Geir Harestad: ''Triumf og tragedie : historien om NS-minister Gulbrand Lunde''. Utg. Commentum. 2012. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2018060648022}}.		* Arntsen, Jan Magne og Thor Geir Harestad: ''Triumf og tragedie : historien om NS-minister Gulbrand Lunde''. Utg. Commentum. 2012. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018060648022}}.
	* Bryhni, Inge: [https://nbl.snl.no/Victor_Moritz_Goldschmidt Victor Moritz Goldschmidt] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Bryhni, Inge: [https://nbl.snl.no/Victor_Moritz_Goldschmidt Victor Moritz Goldschmidt] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{Mendelsohn 1987}}.		* {{Mendelsohn 1987}}.
	* {{Mendelsohn 1986}}.		* {{Mendelsohn 1986}}.
	* Njølstad, Olav: ''Professor Tronstads krig : 9. april 1940-11. mars 1945''. Utg. Aschehoug. 2012. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015090906031}}.		* Njølstad, Olav: ''Professor Tronstads krig : 9. april 1940-11. mars 1945''. Utg. Aschehoug. 2012. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090906031}}.
	* Ottosen, Kristian: ''Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45 : I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge''. Utg. Aschehoug. 1995. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008030300145}}.		* Ottosen, Kristian: ''Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45 : I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge''. Utg. Aschehoug. 1995. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008030300145}}.

	{{DEFAULTSORT:Goldschmidt, Victor Moritz}}		{{DEFAULTSORT:Goldschmidt, Victor Moritz}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T18:58:21Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 18:58
Linje 68:		Linje 68:
	{{DEFAULTSORT:Goldschmidt, Victor Moritz}}		{{DEFAULTSORT:Goldschmidt, Victor Moritz}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[Kategori:Kjemikere]]		[[Kategori:Kjemikere]]
	[[Kategori:Geologer]]		[[Kategori:Geologer]]

Kallrustad: /* Slekt og familie */ overlenking

2019-03-20T14:22:58Z

Slekt og familie: overlenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2019 kl. 14:22
Linje 4:		Linje 4:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt ~~(1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]]~~ (1857–1937) og [[Amélie Köhne (1864–1929)\|Amélie Köhne]] (1864–1929).		Han var sønn av professor Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937) og [[Amélie Köhne (1864–1929)\|Amélie Köhne]] (1864–1929).

	Selv ble han ikke gift.		Selv ble han ikke gift.

Cnyborg: bilde

2019-03-13T09:23:49Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Victor Moritz Goldschmidt omkr 1935.jpg\|Victor Moritz Goldschmidt omkring 1935.\|Ukjent / Oslo Museum}}
	'''[[Victor Moritz Goldschmidt (1888–1947)\|Victor Moritz Goldschmidt]]''' (født [[27. januar]] [[1888]] i Zürich, død [[20. mars]] [[1947]] i [[Oslo]]) regnes som en av Norges fremste geologer og geokjemikere. Han var professor ved [[Universitetet i Oslo]], der hans far [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]] var professor i kjemi. Victor Moritz Goldschmidts bidrag til geokjemien førte til at han nå regnes som den moderne geokjemiens far. Som jøde holdt han på å bli [[deportasjonen av jødene\|deportert]] under [[andre verdenskrig]], men han unnslapp med nød og neppe og redda livet ved å flykte til [[Sverige]].		'''[[Victor Moritz Goldschmidt (1888–1947)\|Victor Moritz Goldschmidt]]''' (født [[27. januar]] [[1888]] i Zürich, død [[20. mars]] [[1947]] i [[Oslo]]) regnes som en av Norges fremste geologer og geokjemikere. Han var professor ved [[Universitetet i Oslo]], der hans far [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]] var professor i kjemi. Victor Moritz Goldschmidts bidrag til geokjemien førte til at han nå regnes som den moderne geokjemiens far. Som jøde holdt han på å bli [[deportasjonen av jødene\|deportert]] under [[andre verdenskrig]], men han unnslapp med nød og neppe og redda livet ved å flykte til [[Sverige]].

Cnyborg på 13. mar. 2019 kl. 09:17

2019-03-13T09:17:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 09:17
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Fødsler i 1888]]		[[Kategori:Fødsler i 1888]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1947]]		[[Kategori:Dødsfall i 1947]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 13. mar. 2019 kl. 09:13

2019-03-13T09:13:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 09:13
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]] (1857–1937) og [[Amélie Köhne (1864–1929)\|Amélie Köhne]] (1864–1929).		Han var sønn av professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]] (1857–1937) og [[Amélie Köhne (1864–1929)\|Amélie Köhne]] (1864–1929).

	Selv ble han ikke gift.		Selv ble han ikke gift.

Cnyborg på 13. mar. 2019 kl. 09:04

2019-03-13T09:04:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 09:04
Linje 7:		Linje 7:
	Selv ble han ikke gift.		Selv ble han ikke gift.

	==~~Liv og virke~~==		==Unge år==

	Han ble født mens faren var honorærprofessor ved Polytechnicum i Zürich. Oppveksten hadde han dels der, og dels i Amsterdam og Heidelberg der faren senere fikk jobb. I 1901 ble så Heinrich Goldschmidt professor i kjemi ved Universitetet i Kristiania, den gang Det kgl. Frederiks universitet.		Han ble født mens faren var honorærprofessor ved Polytechnicum i Zürich. Oppveksten hadde han dels der, og dels i Amsterdam og Heidelberg der faren senere fikk jobb. I 1901 ble så Heinrich Goldschmidt professor i kjemi ved Universitetet i Kristiania, den gang Det kgl. Frederiks universitet.
Linje 14:		Linje 14:

	Allerede i det første studieåret publiserte han artikkelen «Der Pyroluminiszenz des Quartzes». I løpet av de neste to åra kom det fire nye arbeider. Brøgger la merke til produktiviteten og innsikten han hadde, og satte ham til å utrede forholdene ved omdannelsen av sedimentære avleiringer i kontakten mot dypbergartene i [[Oslofeltet]]. Dette munna ut i en doktoravhandling, som han disputerte på i 1911. Han ble da den yngste dr.philos. i Universitetet i Oslos historie – fram til 1970-åra ble denne graden brukt også innen naturvitenskap. Avhandlinga ble publisert under tittelen ''Die Kontaktmetamorphose im Kristianiagebiet''.		Allerede i det første studieåret publiserte han artikkelen «Der Pyroluminiszenz des Quartzes». I løpet av de neste to åra kom det fire nye arbeider. Brøgger la merke til produktiviteten og innsikten han hadde, og satte ham til å utrede forholdene ved omdannelsen av sedimentære avleiringer i kontakten mot dypbergartene i [[Oslofeltet]]. Dette munna ut i en doktoravhandling, som han disputerte på i 1911. Han ble da den yngste dr.philos. i Universitetet i Oslos historie – fram til 1970-åra ble denne graden brukt også innen naturvitenskap. Avhandlinga ble publisert under tittelen ''Die Kontaktmetamorphose im Kristianiagebiet''.

			==Første runde på Universitetet i Oslo==

	I 1909 ble han universitetsstipendiat, og i 1912 ble han dosent i mineralogi og petrografi. Faren hadde tidlig i karrieren blitt honorærprofessor, og noe liknende skjedde med Victor Goldschmidt i 1914, da han ble ekstraordinær professor i mineralogi, krystallografi og petrografi. Han ble formann i [[Statens Råstoffkomité]] i 1917. Fram til 1920 drev han omfattende feltstudier, blant annet av den kaledonske fjellkjeden i [[Sør-Norge]]. Fordi helsa begynte å svikte måtte han etter 1920 bruke mer av sin tid i laboratoriet. Her ga han viktige bidrag til krystallografien, blant annet gjennom bruk av nye metoder for røntgenfotografering. I perioden 1923–1938 ga han ut nibindsverket ''Geochemische Verteilungsgesetze der Elemente''. Det er særlig det og verket ''Geochemistry'' som ble utgitt posthumt i 1954 som har ført til at han kalles den moderne geokjemiens far. Det må nevnes at en av medforfatterne i ett av bindene var den senere [[Nasjonal Samling\|NS]]-ministeren [[Gulbrand Lunde]], som var [[vitenskapelig assistent]] under Goldschmidt.		I 1909 ble han universitetsstipendiat, og i 1912 ble han dosent i mineralogi og petrografi. Faren hadde tidlig i karrieren blitt honorærprofessor, og noe liknende skjedde med Victor Goldschmidt i 1914, da han ble ekstraordinær professor i mineralogi, krystallografi og petrografi. Han ble formann i [[Statens Råstoffkomité]] i 1917. Fram til 1920 drev han omfattende feltstudier, blant annet av den kaledonske fjellkjeden i [[Sør-Norge]]. Fordi helsa begynte å svikte måtte han etter 1920 bruke mer av sin tid i laboratoriet. Her ga han viktige bidrag til krystallografien, blant annet gjennom bruk av nye metoder for røntgenfotografering. I perioden 1923–1938 ga han ut nibindsverket ''Geochemische Verteilungsgesetze der Elemente''. Det er særlig det og verket ''Geochemistry'' som ble utgitt posthumt i 1954 som har ført til at han kalles den moderne geokjemiens far. Det må nevnes at en av medforfatterne i ett av bindene var den senere [[Nasjonal Samling\|NS]]-ministeren [[Gulbrand Lunde]], som var [[vitenskapelig assistent]] under Goldschmidt.

	En av hans oppdagelser var at bergarten anortositt inneholdt over 30 % aluminiumoksid. Dette la kimen for en ny metode for utvinning av aluminium i 1970- og 1980-åra, noe som førte til at man ikke lenger var utelukkende avhengig av å importere bauxitt til aluminiumsproduksjonen. Han identifiserte også mineraler som kunne brukes i gjødselproduksjon og fargeproduksjon. Han kartla også store forekomster av olivinstein på Nordvestlandet, og sammen med [[Rolf Knudsen (direktør)\|Rolf Knudsen]] ved [[Borgestad fabrikker]] i [[Skien]] tok han ut flere patenter for produkter av olivin. Dette fikk i særlig stort omfang i hans levetid, men i etterkrigstida vokste produksjonen kraftig.		En av hans oppdagelser var at bergarten anortositt inneholdt over 30 % aluminiumoksid. Dette la kimen for en ny metode for utvinning av aluminium i 1970- og 1980-åra, noe som førte til at man ikke lenger var utelukkende avhengig av å importere bauxitt til aluminiumsproduksjonen. Han identifiserte også mineraler som kunne brukes i gjødselproduksjon og fargeproduksjon. Han kartla også store forekomster av olivinstein på Nordvestlandet, og sammen med [[Rolf Knudsen (direktør)\|Rolf Knudsen]] ved [[Borgestad fabrikker]] i [[Skien]] tok han ut flere patenter for produkter av olivin. Dette fikk i særlig stort omfang i hans levetid, men i etterkrigstida vokste produksjonen kraftig.

			==Til Tyskland og tilbake til Norge==

	Karrieren i Oslo tok slutt – midlertidig, skulle det vise seg – i 1929. Da fikk han tilbud om et professorat i Göttingen, og det ble oppretta et nytt geokjemisk institutt der for ham. Dette sammenfalt med at faren gikk av med pensjon, 72 år gammel. Kort tid før han skulle forlate Oslo døde mora, og Heinrich Goldschmidt valgte å bli med til Göttingen. De tok også med seg ei norsk husholderske.		Karrieren i Oslo tok slutt – midlertidig, skulle det vise seg – i 1929. Da fikk han tilbud om et professorat i Göttingen, og det ble oppretta et nytt geokjemisk institutt der for ham. Dette sammenfalt med at faren gikk av med pensjon, 72 år gammel. Kort tid før han skulle forlate Oslo døde mora, og Heinrich Goldschmidt valgte å bli med til Göttingen. De tok også med seg ei norsk husholderske.
Linje 24:		Linje 28:

	I 1939 hjalp han en annen tysk jøde, ingeniøren [[Ernst Aberle]], med å komme seg til Norge. Han hadde felles slekt med Aberle: De hadde Edler von Portheim som felles tipp-oldefar, og var dermed firmenninger.		I 1939 hjalp han en annen tysk jøde, ingeniøren [[Ernst Aberle]], med å komme seg til Norge. Han hadde felles slekt med Aberle: De hadde Edler von Portheim som felles tipp-oldefar, og var dermed firmenninger.

			==Krig og flukt==

	Det skulle vise seg at Norge ikke var langt nok unna for å slippe unna nazistene. Etter invasjonen i 1940 ble antisemittismen stadig mer synlig her i landet også, og i 1942 begynte først registrering og så deportasjon av jøder. Heinrich Goldschmidt døde i 1937, men Victor Moritz Goldschmidt måtte våren 1942 fylle ut [[spørreskjema for jøder i Norge]]. Han bodde da i [[Holmendammen terrasse]] 25 på [[Smestad (strøk)\|Smestad]] i [[Aker herred\|Aker]]. Han skrev at han var konfesjonsløs, og at han alltid hadde vært det med unntak av perioden 1933–1935. Han forklarer også det under tidligere religionssamfunn: «midlertidig innmeldt i det jödiske trossamfund i Göttingen februar 1933–august 1935». Det kan virke tilforlatelig, men det dreier seg om en tvangsinnmelding av jøder, et ledd i nazistenes innsats for å ta kontroll. Hele hans imponerende utdanningsløp og hans akademiske karriere er også gjengevet. Han forteller også at hans norske statsborgerskap ble fornya da han kom hit i 1935.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db20100218331871\|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0009: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Alexander-Gutman, 1942, s. 241}}.</ref>		Det skulle vise seg at Norge ikke var langt nok unna for å slippe unna nazistene. Etter invasjonen i 1940 ble antisemittismen stadig mer synlig her i landet også, og i 1942 begynte først registrering og så deportasjon av jøder. Heinrich Goldschmidt døde i 1937, men Victor Moritz Goldschmidt måtte våren 1942 fylle ut [[spørreskjema for jøder i Norge]]. Han bodde da i [[Holmendammen terrasse]] 25 på [[Smestad (strøk)\|Smestad]] i [[Aker herred\|Aker]]. Han skrev at han var konfesjonsløs, og at han alltid hadde vært det med unntak av perioden 1933–1935. Han forklarer også det under tidligere religionssamfunn: «midlertidig innmeldt i det jödiske trossamfund i Göttingen februar 1933–august 1935». Det kan virke tilforlatelig, men det dreier seg om en tvangsinnmelding av jøder, et ledd i nazistenes innsats for å ta kontroll. Hele hans imponerende utdanningsløp og hans akademiske karriere er også gjengevet. Han forteller også at hans norske statsborgerskap ble fornya da han kom hit i 1935.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db20100218331871\|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0009: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Alexander-Gutman, 1942, s. 241}}.</ref>
Linje 35:		Linje 41:
	Selv om han slapp unna i november 1942, så Goldschmidt at det var tryggest å komme seg vekk. Han rømte derfor til Sverige i 1943, og derfra videre til [[England]] der han utførte en del arbeid for [[Londonregjeringa]]. Et av hans bidrag knytter seg til opptakten til [[tungtvannsaksjonen]]. Sommeren 1942 hadde han diskuterte Niels Bohrs situasjon med forleggeren Paul Rosbaud, og Goldschmidt mente at Bohr kunne være villig til å flykte fra Danmark. Det ble ikke noe av det; Bohe nekta å flykte om han ikke fikk med seg hele sin familie. Men Goldschmidt ble sett på som en viktig ressurs, og ble henta over til England.		Selv om han slapp unna i november 1942, så Goldschmidt at det var tryggest å komme seg vekk. Han rømte derfor til Sverige i 1943, og derfra videre til [[England]] der han utførte en del arbeid for [[Londonregjeringa]]. Et av hans bidrag knytter seg til opptakten til [[tungtvannsaksjonen]]. Sommeren 1942 hadde han diskuterte Niels Bohrs situasjon med forleggeren Paul Rosbaud, og Goldschmidt mente at Bohr kunne være villig til å flykte fra Danmark. Det ble ikke noe av det; Bohe nekta å flykte om han ikke fikk med seg hele sin familie. Men Goldschmidt ble sett på som en viktig ressurs, og ble henta over til England.

	I ~~krigsårene~~ skal han ha hatt en giftampull, slik at han kunne ta livet av seg framfor å bli torturert. Det fortelles at en professor i mekanikk spurte om han hadde en til ham også, hvorpå Goldschmidt skal ha svart at gift var for kjemikere; en professor i mekanikk fikk bruke tau. Galgenhumoren var det ikke noe i veien med, men sarkasmen kunne noen ganger blir for mye for enkelte.		I krigsåra skal han ha hatt en giftampull, slik at han kunne ta livet av seg framfor å bli torturert. Det fortelles at en professor i mekanikk spurte om han hadde en til ham også, hvorpå Goldschmidt skal ha svart at gift var for kjemikere; en professor i mekanikk fikk bruke tau. Galgenhumoren var det ikke noe i veien med, men sarkasmen kunne noen ganger blir for mye for enkelte.

			==Etter krigen==

	Da han kom tilbake til Oslo etter krigens slutt var det vanskelig å finne seg til rette ved universitetet. En del kolleger mente at han ikke burda ha flykta, at det nærmest var et svik. Det må i så fall skyldes at de overhodet ikke forsto den fare Goldschmidt som jøde befant seg i. En del var også allerede før krigen skeptiske til ham, til dels på grunn av den krasse og sarkastiske tonen han kunne ha.		Da han kom tilbake til Oslo etter krigens slutt var det vanskelig å finne seg til rette ved universitetet. En del kolleger mente at han ikke burda ha flykta, at det nærmest var et svik. Det må i så fall skyldes at de overhodet ikke forsto den fare Goldschmidt som jøde befant seg i. En del var også allerede før krigen skeptiske til ham, til dels på grunn av den krasse og sarkastiske tonen han kunne ha.