Vidkun Quisling - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Ministerpresidenten */

2025-05-22T17:29:06Z

Ministerpresidenten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 17:29
Linje 91:		Linje 91:

	==Ministerpresidenten==		==Ministerpresidenten==
			{{thumb\|Bispeordinasjon Vår Frelsers kirke juni 1942.jpg\|Fra en bispeordinasjon i [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]], fra venstre: [[ministerpresident]] Vidkun Quisling, og statsrådene [[Ragnar Sigvald Skancke]], [[Gulbrand Lunde]], [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]], [[Eivind Stenersen Blehr (1881–1957)\|Eivind Blehr]] og [[Thorstein Fretheim\|Thorstein J. O. Fretheim]].\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|juni 1942}}
	Styrkinga av NS ga noe av den samme effekten som Quislings statskupp 9. april 1940 hadde gjort: Den bidro til å styrke motstanden. På dette tidspunkt var det ennå ikke noen særlig militær motstand mot okkupasjonsstyret, men motstanden mot [[nazifisering]] av Norge var økende. Quisling tok i bruk [[Det kongelige slott]] som kontorlokaler, og utstyrte seg med en [[Førergarden\|førergarde]]. Han trengte ikke lenger å forholde seg til små bidrag fra partiet, men kunne forsyne seg direkte fra statskassa. Partiet fortsatte å vokse, og nådde 55 000 medlemmer.		Styrkinga av NS ga noe av den samme effekten som Quislings statskupp 9. april 1940 hadde gjort: Den bidro til å styrke motstanden. På dette tidspunkt var det ennå ikke noen særlig militær motstand mot okkupasjonsstyret, men motstanden mot [[nazifisering]] av Norge var økende. Quisling tok i bruk [[Det kongelige slott]] som kontorlokaler, og utstyrte seg med en [[Førergarden\|førergarde]]. Han trengte ikke lenger å forholde seg til små bidrag fra partiet, men kunne forsyne seg direkte fra statskassa. Partiet fortsatte å vokse, og nådde 55 000 medlemmer.

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-21T19:27:33Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 19:27
Linje 104:		Linje 104:
	Det var lenge et åpent spørsmål hva som ville skje ved en tysk kapitulasjon. Enkelte i partiet ville kjempe videre, i det som kunne blitt en norsk borgerkrig. Quisling ønska ikke det, og i motsetning til enkelte andre skjønte han vel også at det bare ville ende med full invasjon av allierte styrker. For å forhindre ytterligere kamper i Norge tok han i april 1945 opp muligheten for en overgangsavtale med [[Hjemmefronten]]. Noe slikt var utenkelig.		Det var lenge et åpent spørsmål hva som ville skje ved en tysk kapitulasjon. Enkelte i partiet ville kjempe videre, i det som kunne blitt en norsk borgerkrig. Quisling ønska ikke det, og i motsetning til enkelte andre skjønte han vel også at det bare ville ende med full invasjon av allierte styrker. For å forhindre ytterligere kamper i Norge tok han i april 1945 opp muligheten for en overgangsavtale med [[Hjemmefronten]]. Noe slikt var utenkelig.

	Den 8. mai 1945 kapitulerte Tyskland. De tyske styrkene i Norge overga seg; de få voldhandlingene som oppsto i den forbindelse hadde mer med fyll enn politikk å gjøre. Quisling ble orientert om at han skulle pågripes, og ble oppfordra til å melde seg. Han befant seg på på [[Villa Grande\|Gimle]] sammen med [[Axel Heiberg Stang (1904–1974)\|Axel Heiberg Stang]], [[Ragnar Sigvald Skancke]], [[Rolf Jørgen Fuglesang]], [[Arnvid Vassbotn]] og [[Per Einarsen von Hirsch\|Per von Hirsch]]. Han reiste sammen med dem til [[Møllergata 19]] og ble arrestert, og han ble satt under tiltale for landssvik og rettsstridige handlinger.		Den 8. mai 1945 kapitulerte Tyskland. De tyske styrkene i Norge overga seg; de få voldhandlingene som oppsto i den forbindelse hadde mer med fyll enn politikk å gjøre. Quisling ble orientert om at han skulle pågripes, og ble oppfordra til å melde seg. Han befant seg på [[Villa Grande\|Gimle]] sammen med [[Axel Heiberg Stang (1904–1974)\|Axel Heiberg Stang]], [[Ragnar Sigvald Skancke]], [[Rolf Jørgen Fuglesang]], [[Arnvid Vassbotn]] og [[Per Einarsen von Hirsch\|Per von Hirsch]]. Han reiste sammen med dem til [[Møllergata 19]] og ble arrestert, og han ble satt under tiltale for landssvik og rettsstridige handlinger.

	==Rettsoppgjøret==		==Rettsoppgjøret==

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2024-11-26T14:31:23Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2024 kl. 14:31
Linje 18:		Linje 18:
	I 1922 ble han gift (trolig i Riga) med [[Alexandra Andrejevna Voronin]] (1905–1999). Dette ekteskapet ble oppløst allerede omkring 1924.		I 1922 ble han gift (trolig i Riga) med [[Alexandra Andrejevna Voronin]] (1905–1999). Dette ekteskapet ble oppløst allerede omkring 1924.

	Han ble gift for andre gang den 10. september 1923 i Kharkov med [[Maria Quisling\|Maria Vasiljevna Pasek]] (1900–1980).		Han ble gift for andre gang den 10. september 1923 i Kharkov med [[Maria Quisling\|Maria Vasiljevna Pasek]] (1900–1980). Som man ser var det første ekteskapet da trolig ikke formelt oppløst, men ektefellene var separert og ekteskapet var på alle andre måter over. Se mer om dette nedenfor.

	==Unge år==		==Unge år==

Stigrp: /* Slekt og familie */

2024-11-23T12:22:58Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2024 kl. 12:22
Linje 16:		Linje 16:
	Vidkun Quisling var sønn av prost [[Jon Laurits Qvisling (1844–1930)\|Jon Lauritz Qvisling]] (1844–1930) og [[Anna Caroline Bang (1860–1941)\|Anna Caroline Bang]] (1860–1941). Han var eldst av fire søsken.		Vidkun Quisling var sønn av prost [[Jon Laurits Qvisling (1844–1930)\|Jon Lauritz Qvisling]] (1844–1930) og [[Anna Caroline Bang (1860–1941)\|Anna Caroline Bang]] (1860–1941). Han var eldst av fire søsken.

	I 1922 ble han gift med [[Alexandra Andrejevna Voronin]] (1905–1999). Dette ekteskapet ble oppløst allerede omkring 1924.		I 1922 ble han gift (trolig i Riga) med [[Alexandra Andrejevna Voronin]] (1905–1999). Dette ekteskapet ble oppløst allerede omkring 1924.

	Han ble gift for andre gang den 10. september 1923 i Kharkov med [[Maria Quisling\|Maria Vasiljevna Pasek]] (1900–1980).		Han ble gift for andre gang den 10. september 1923 i Kharkov med [[Maria Quisling\|Maria Vasiljevna Pasek]] (1900–1980).

Stigrp: /* Slekt og familie */ setter inn 1. kones leveår

2024-11-23T12:22:20Z

Slekt og familie: setter inn 1. kones leveår

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2024 kl. 12:22
Linje 16:		Linje 16:
	Vidkun Quisling var sønn av prost [[Jon Laurits Qvisling (1844–1930)\|Jon Lauritz Qvisling]] (1844–1930) og [[Anna Caroline Bang (1860–1941)\|Anna Caroline Bang]] (1860–1941). Han var eldst av fire søsken.		Vidkun Quisling var sønn av prost [[Jon Laurits Qvisling (1844–1930)\|Jon Lauritz Qvisling]] (1844–1930) og [[Anna Caroline Bang (1860–1941)\|Anna Caroline Bang]] (1860–1941). Han var eldst av fire søsken.

	I 1922 ble han gift med [[Alexandra Andrejevna Voronin]]. Dette ekteskapet ble oppløst allerede omkring 1924.		I 1922 ble han gift med [[Alexandra Andrejevna Voronin]] (1905–1999). Dette ekteskapet ble oppløst allerede omkring 1924.

	Han ble gift for andre gang den 10. september 1923 i Kharkov med [[Maria Quisling\|Maria Vasiljevna Pasek]] (1900–1980).		Han ble gift for andre gang den 10. september 1923 i Kharkov med [[Maria Quisling\|Maria Vasiljevna Pasek]] (1900–1980).

Stigrp: /* Lenker */ fjerner død lenke

2024-11-23T12:21:16Z

Lenker: fjerner død lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2024 kl. 12:21
Linje 139:		Linje 139:
	* {{hbr1-1\|pf01036517003259\|Vidkunn Abraham Laurits Qvisling}}.		* {{hbr1-1\|pf01036517003259\|Vidkunn Abraham Laurits Qvisling}}.
	* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_2005-05873D Quislings radiotale 9. april 1940]		* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_2005-05873D Quislings radiotale 9. april 1940]
	*[http://virksommeord.no/person/52/ Noen av Quislings taler]
	*[https://youtu.be/yOQOT3axaPs?t=17 Fra rettssaken i 1945]		*[https://youtu.be/yOQOT3axaPs?t=17 Fra rettssaken i 1945]
	*[https://tv.nrk.no/serie/vidkun-quisling-et-liv-en-rettssak NRK-serien Vidkun Quisling: et liv - en rettssak]		*[https://tv.nrk.no/serie/vidkun-quisling-et-liv-en-rettssak NRK-serien Vidkun Quisling: et liv - en rettssak]

Stigrp: /* Slekt og familie */ tar med foreldrenes leveår i teksten også

2024-11-23T12:20:38Z

Slekt og familie: tar med foreldrenes leveår i teksten også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2024 kl. 12:20
Linje 14:		Linje 14:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	~~Han~~ var sønn av prost [[Jon Laurits Qvisling (1844–1930)\|Jon Lauritz Qvisling]] og [[Anna Caroline Bang (1860–1941)\|Anna Caroline Bang]]. Han var eldst av fire søsken.		Vidkun Quisling var sønn av prost [[Jon Laurits Qvisling (1844–1930)\|Jon Lauritz Qvisling]] (1844–1930) og [[Anna Caroline Bang (1860–1941)\|Anna Caroline Bang]] (1860–1941). Han var eldst av fire søsken.

	I 1922 ble han gift med [[Alexandra Andrejevna Voronin]]. Dette ekteskapet ble oppløst allerede omkring 1924.		I 1922 ble han gift med [[Alexandra Andrejevna Voronin]]. Dette ekteskapet ble oppløst allerede omkring 1924.

Stigrp: /* Personlighet */

2024-11-23T12:19:07Z

Personlighet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2024 kl. 12:19
Linje 10:		Linje 10:

	== Personlighet ==		== Personlighet ==
	I [[Hans Fredrik Dahl]]s store, internasjonalt anerkjente Quislingsbiografi i to-bind beskrives hovedpersonen som sammensatt og Dahl trenger inn i hans tankeverden og filosofi, som Quisling selv kalte universismen. Dahl karakteriserer Quisling som en usedvanlig, men også en ensidig begavelse. ~~Selvom~~ Quisling fordypet seg i svært omfattende spekulasjoner, var dette på et amatørmessig filosofisk plan, og Quisling rettferdiggjorde sine handlinger på en virkelighetsfjern måte.		I [[Hans Fredrik Dahl]]s store, internasjonalt anerkjente Quislingsbiografi i to-bind beskrives hovedpersonen som sammensatt og Dahl trenger inn i hans tankeverden og filosofi, som Quisling selv kalte universismen. Dahl karakteriserer Quisling som en usedvanlig, men også en ensidig begavelse. Selv om Quisling fordypet seg i svært omfattende spekulasjoner, var dette på et amatørmessig filosofisk plan, og Quisling rettferdiggjorde sine handlinger på en virkelighetsfjern måte.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Stigrp på 23. nov. 2024 kl. 12:18

2024-11-23T12:18:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2024 kl. 12:18
Linje 7:		Linje 7:
	Under [[angrepet på Norge 1940\|den tyske invasjonen]] [[9. april]] [[1940]] forsøkte Quisling å begå statskupp ved å [[Vidkun Quislings første regjering\|proklamere en regjering]] som ikke hadde støtte verken hos de tyske okkupasjonsmakten eller i noen av de gjenværende sivile norske myndighetene. Samtidig var ikke enkelte av medlemmene ikke var spurt eller orientert om en slik «utnevnelse». Allerede [[15. april]] måtte han derfor trekke seg til fordel for [[Administrasjonsrådet]]. Denne ble 25. september samme år erstattet av [[de kommissariske statsråder]], og selv om Quisling ikke hadde noen formell posisjon blant disse, var det koordinerende formøter mellom de kommissariske statsråder og Quisling for de formelle vedtaksmøtene ble avholdt.		Under [[angrepet på Norge 1940\|den tyske invasjonen]] [[9. april]] [[1940]] forsøkte Quisling å begå statskupp ved å [[Vidkun Quislings første regjering\|proklamere en regjering]] som ikke hadde støtte verken hos de tyske okkupasjonsmakten eller i noen av de gjenværende sivile norske myndighetene. Samtidig var ikke enkelte av medlemmene ikke var spurt eller orientert om en slik «utnevnelse». Allerede [[15. april]] måtte han derfor trekke seg til fordel for [[Administrasjonsrådet]]. Denne ble 25. september samme år erstattet av [[de kommissariske statsråder]], og selv om Quisling ikke hadde noen formell posisjon blant disse, var det koordinerende formøter mellom de kommissariske statsråder og Quisling for de formelle vedtaksmøtene ble avholdt.

	[[1. februar]] [[1942]] ble han med tysk samtykke ved [[statsakten på Akershus]] [[ministerpresident]] for en [[Vidkun Quislings andre regjering\|regjering]] der de fleste statsråder tilhørte Nasjonal Samling. Han ble i [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt til døden for landssvik og en rekke lovbrudd, blant annet for henrettelsen av [[Gunnar Eilifsen]] og henrettet ved skyting 24. oktober samme år.		[[1. februar]] [[1942]] ble han med tysk samtykke ved [[statsakten på Akershus]] [[ministerpresident]] for en [[Vidkun Quislings andre regjering\|regjering]] der de fleste statsråder tilhørte Nasjonal Samling. Han ble i [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt til døden for landssvik og en rekke lovbrudd, blant annet for henrettelsen av [[Gunnar Eilifsen]], og ble selv henrettet ved skyting 24. oktober samme år.

	== Personlighet ==		== Personlighet ==

Stigrp: pirk

2024-11-23T12:16:29Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2024 kl. 12:16
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Vidkun Quisling\|Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling]]''' (født [[18. juli]] [[1887]] i [[Fyresdal]], død [[24. oktober]] [[1945]]) var en politiker og offiser som under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen 1940–1945]] ledet regjeringen utgått fra [[Nasjonal Samling]] og som samarbeidet med okkupasjonsmakten.		'''[[Vidkun Quisling\|Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling]]''' (født [[18. juli]] [[1887]] i [[Fyresdal]], død [[24. oktober]] [[1945]]) var en politiker og offiser som under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen 1940–1945]] ledet regjeringen utgått fra [[Nasjonal Samling]] og som samarbeidet med okkupasjonsmakten.

	Quisling startet sin karriere ved den norske [[legasjon]]en i Moskva, og arbeidet så på nødhjelpsprosjekter sammen med [[Fridtjof Nansen]]. I [[1931]] ble han [[Forsvarsdepartementet\|forsvarsminister]] for [[Bondepartiet]], og satt fra 12. mai 1931 gjennom regjeringene [[Peder Kolstads regjering\|Kolstad]] og [[Jens Hundseids regjering\|Hundseid]] fram til 3. mars [[1933]]. Den [[13. mai]] det året stiftet han ~~partiet~~ det [[nazisme\|nasjonalsosialistiske]] partiet [[Nasjonal Samling]] sammen med [[Johan Bernhard Hjort]].		Quisling startet sin karriere ved den norske [[legasjon]]en i Moskva, og arbeidet så på nødhjelpsprosjekter sammen med [[Fridtjof Nansen]]. I [[1931]] ble han [[Forsvarsdepartementet\|forsvarsminister]] for [[Bondepartiet]], og satt fra 12. mai 1931 gjennom regjeringene [[Peder Kolstads regjering\|Kolstad]] og [[Jens Hundseids regjering\|Hundseid]] fram til 3. mars [[1933]]. Den [[13. mai]] det året stiftet han det [[nazisme\|nasjonalsosialistiske]] partiet [[Nasjonal Samling]] sammen med [[Johan Bernhard Hjort]].

	Under [[angrepet på Norge 1940\|den tyske invasjonen]] [[9. april]] [[1940]] forsøkte Quisling å begå statskupp ved å [[Vidkun Quislings første regjering\|proklamere en regjering]] som ikke hadde støtte verken hos de tyske okkupasjonsmakten eller i noen av de gjenværende sivile norske myndighetene. Samtidig var ikke enkelte av medlemmene ikke var spurt eller orientert om en slik «utnevnelse». Allerede [[15. april]] måtte han derfor trekke seg til fordel for [[Administrasjonsrådet]]. Denne ble 25. september samme år erstattet av [[de kommissariske statsråder]], og selv om Quisling ikke hadde noen formell posisjon blant disse, var det koordinerende formøter mellom de kommissariske statsråder og Quisling for de formelle vedtaksmøtene ble avholdt.		Under [[angrepet på Norge 1940\|den tyske invasjonen]] [[9. april]] [[1940]] forsøkte Quisling å begå statskupp ved å [[Vidkun Quislings første regjering\|proklamere en regjering]] som ikke hadde støtte verken hos de tyske okkupasjonsmakten eller i noen av de gjenværende sivile norske myndighetene. Samtidig var ikke enkelte av medlemmene ikke var spurt eller orientert om en slik «utnevnelse». Allerede [[15. april]] måtte han derfor trekke seg til fordel for [[Administrasjonsrådet]]. Denne ble 25. september samme år erstattet av [[de kommissariske statsråder]], og selv om Quisling ikke hadde noen formell posisjon blant disse, var det koordinerende formøter mellom de kommissariske statsråder og Quisling for de formelle vedtaksmøtene ble avholdt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2024 kl. 12:16
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Vidkun Quisling\|Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling]]''' (født [[18. juli]] [[1887]] i [[Fyresdal]], død [[24. oktober]] [[1945]]) var en politiker og offiser som under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen 1940–1945]] ledet regjeringen utgått fra [[Nasjonal Samling]] og som samarbeidet med okkupasjonsmakten.		'''[[Vidkun Quisling\|Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling]]''' (født [[18. juli]] [[1887]] i [[Fyresdal]], død [[24. oktober]] [[1945]]) var en politiker og offiser som under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen 1940–1945]] ledet regjeringen utgått fra [[Nasjonal Samling]] og som samarbeidet med okkupasjonsmakten.

	Quisling startet sin karriere ved den norske [[legasjon]]en i Moskva, og arbeidet så på nødhjelpsprosjekter sammen med [[Fridtjof Nansen]]. I [[1931]] ble han [[Forsvarsdepartementet\|forsvarsminister]] for [[Bondepartiet]], og satt fra 12. mai 1931 gjennom regjeringene [[Peder Kolstads regjering\|Kolstad]] og [[Jens Hundseids regjering\|Hundseid]] fram til 3. mars [[1933]]. Den [[13. mai]] det året stiftet han ~~partiet~~ det [[nazisme\|nasjonalsosialistiske]] partiet [[Nasjonal Samling]] sammen med [[Johan Bernhard Hjort]].		Quisling startet sin karriere ved den norske [[legasjon]]en i Moskva, og arbeidet så på nødhjelpsprosjekter sammen med [[Fridtjof Nansen]]. I [[1931]] ble han [[Forsvarsdepartementet\|forsvarsminister]] for [[Bondepartiet]], og satt fra 12. mai 1931 gjennom regjeringene [[Peder Kolstads regjering\|Kolstad]] og [[Jens Hundseids regjering\|Hundseid]] fram til 3. mars [[1933]]. Den [[13. mai]] det året stiftet han det [[nazisme\|nasjonalsosialistiske]] partiet [[Nasjonal Samling]] sammen med [[Johan Bernhard Hjort]].

	Under [[angrepet på Norge 1940\|den tyske invasjonen]] [[9. april]] [[1940]] forsøkte Quisling å begå statskupp ved å [[Vidkun Quislings første regjering\|proklamere en regjering]] som ikke hadde støtte verken hos de tyske okkupasjonsmakten eller i noen av de gjenværende sivile norske myndighetene. Samtidig var ikke enkelte av medlemmene ikke var spurt eller orientert om en slik «utnevnelse». Allerede [[15. april]] måtte han derfor trekke seg til fordel for [[Administrasjonsrådet]]. Denne ble 25. september samme år erstattet av [[de kommissariske statsråder]], og selv om Quisling ikke hadde noen formell posisjon blant disse, var det koordinerende formøter mellom de kommissariske statsråder og Quisling for de formelle vedtaksmøtene ble avholdt.		Under [[angrepet på Norge 1940\|den tyske invasjonen]] [[9. april]] [[1940]] forsøkte Quisling å begå statskupp ved å [[Vidkun Quislings første regjering\|proklamere en regjering]] som ikke hadde støtte verken hos de tyske okkupasjonsmakten eller i noen av de gjenværende sivile norske myndighetene. Samtidig var ikke enkelte av medlemmene ikke var spurt eller orientert om en slik «utnevnelse». Allerede [[15. april]] måtte han derfor trekke seg til fordel for [[Administrasjonsrådet]]. Denne ble 25. september samme år erstattet av [[de kommissariske statsråder]], og selv om Quisling ikke hadde noen formell posisjon blant disse, var det koordinerende formøter mellom de kommissariske statsråder og Quisling for de formelle vedtaksmøtene ble avholdt.