Vikerkøien under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 19. jun. 2025 kl. 12:08

2025-06-19T12:08:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 12:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard\|navn=Vikerkøien\|bilde=Vikerkøien.jpg\|bildetekst=Vikerkøien var den nordvestre av tre samtidige husmannsplasser under Østre Viker. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv (1883)]].\|altnavn=Vikerbraaten (vestre), Helgestad, Provstekøien\|førstnevnt=Rundt 1828\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (~~tidl.~~ Hedmark)\|bnr=under 117/1\|type=Tidligere husmannsplass}}'''[[Vikerkøien under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerkøien]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Østre Viker på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]], og plassen tilhørte i sin tid Digernes skolekrets, senere Myrer skolekrets.		{{Infoboks gard\|navn=Vikerkøien\|bilde=Vikerkøien.jpg\|bildetekst=Vikerkøien var den nordvestre av tre samtidige husmannsplasser under Østre Viker. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv (1883)]].\|altnavn=Vikerbraaten (vestre), Helgestad, Provstekøien\|førstnevnt=Rundt 1828\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|bnr=Umatrikulert under gnr. 117/1\|type=Tidligere husmannsplass}}'''[[Vikerkøien under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerkøien]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden [[Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117)\|Østre Viker]] på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]], og plassen tilhørte i sin tid Digernes skolekrets, senere [[Myrer skole\|Myrer skolekrets]].

	Plassen lå på vestsiden av [[Nugguren]], nordøst for eiendommen Opset og lengst nord på eiendommen Østre Viker.		Plassen lå på vestsiden av [[Nugguren]], nordøst for eiendommen Opset og lengst nord på eiendommen Østre Viker.
Linje 7:		Linje 7:
	Nils Nilsen, født 1836, er ført opp som husmann på plassen ved tellingen 1865. Kona, Anne Nilsdatter er 35 år fra Grue, og de har fem barn: Karelius 10 år, Nella 7 år, Andrine 5 år, Arne 3 år og Jon 2 år. Sammen med dem bor foreldrene til Nils: Nils Samuelsen 64 år, føderådsmann og legdslem, og kona hans Kari Jakobsdatter, 70 år.		Nils Nilsen, født 1836, er ført opp som husmann på plassen ved tellingen 1865. Kona, Anne Nilsdatter er 35 år fra Grue, og de har fem barn: Karelius 10 år, Nella 7 år, Andrine 5 år, Arne 3 år og Jon 2 år. Sammen med dem bor foreldrene til Nils: Nils Samuelsen 64 år, føderådsmann og legdslem, og kona hans Kari Jakobsdatter, 70 år.

	I 1865 fødde denne plassen 1 ku og 4 sauer, og sådde samtidig, ¼ tønne blandkorn, ¾ tn. havre og satte 2½ ~~tn.~~ poteter. I 1875 hadde plassen 1 ku, 1 kalv og 3 sauer, sådde ½ [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, ¾ ~~tn.~~ blandkorn, 1 skjeppe havre, ½ skjeppe erter og satte 2 ~~tn.~~ poteter.		I 1865 fødde denne plassen 1 ku og 4 sauer, og sådde samtidig, ¼ tønne [[blandkorn]], ¾ tønne. havre og satte 2½ tønner poteter. I 1875 hadde plassen 1 ku, 1 kalv og 3 sauer, sådde ½ [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, ¾ tønne blandkorn, 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] havre, ½ skjeppe erter og satte 2 tønner poteter.

	Nils og Anne bebor plassen også i 1875 og har fått flere barn: Martin i 1868, Mathilde i 1871 og Johan i 1874. I tillegg bor en innerstfamilie på tre på plassen. At levevilkårene her var vanskelige for husmenn framkommer av rapport fra Fattigforstander Stensbøl som trekker fram at ''Nils Staalsnordberget'' i 1871 har 3 skolepliktige barn (stemmer med Andrine, Arne og Jon). At [[Stollsnorberget under Stollsnor (Kongsvinger gnr. 102)\|Stollsnorberget]] benyttes som slektsnavn kan tyde på at familien bor i husmannshusene der etter at de ble ledige etter siste husmann under Stollsnor.		Nils og Anne bebor plassen også i 1875 og har fått flere barn: Martin i 1868, Mathilde i 1871 og Johan i 1874. I tillegg bor en innerstfamilie på tre på plassen. At levevilkårene her var vanskelige for husmenn framkommer av rapport fra Fattigforstander Stensbøl som trekker fram at ''Nils Staalsnordberget'' i 1871 har 3 skolepliktige barn (stemmer med Andrine, Arne og Jon). At [[Stollsnorberget under Stollsnor (Kongsvinger gnr. 102)\|Stollsnorberget]] benyttes som slektsnavn kan tyde på at familien bor i husmannshusene der etter at de ble ledige etter siste husmann under Stollsnor.
Linje 13:		Linje 13:
	Nils Nilsen Vikerbråten og familien bebor plassen også ved tellingen 1891 og bor sammen med sønnen Johan og tre barnebarn: Ole Martinsen født 1882, Agnes Nilsdatter i 1886 og Agvald i 1889. I 1900 er Nils og Anne fortsatt plassbrukere her sammen med to yngre generasjoner. Det er datterdatter Agnes og dattersønnen Agvald. I tillegg er datteren Andrine gift og familien har tilhold på plassen.		Nils Nilsen Vikerbråten og familien bebor plassen også ved tellingen 1891 og bor sammen med sønnen Johan og tre barnebarn: Ole Martinsen født 1882, Agnes Nilsdatter i 1886 og Agvald i 1889. I 1900 er Nils og Anne fortsatt plassbrukere her sammen med to yngre generasjoner. Det er datterdatter Agnes og dattersønnen Agvald. I tillegg er datteren Andrine gift og familien har tilhold på plassen.

	Annar Johnsen, født 1874, er gift med datteren Andrine Nilsdatter født 1860, og de har fem barn ved tellingen 1900: Alvhilda født i 1893, Johan i 1894, Kristian i 1896, Martin i 1898 og en udøpt pike i november 1900. Ved tellingen 1910 finner vi fortsatt gamle Nils Nilsen på plassen sammen med barnebarnet Agvald, men senere er det ikke registrert bosetning her på Køien. Etterkommere av husmannen på naboplassen [[Vikerhagen under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerhagen]] i sør ble senere eier av grunnen. Matrikkelopplysninger fra 1950:		Annar Johnsen, født 1874, er gift med datteren Andrine Nilsdatter født 1860, og de har fem barn ved tellingen 1900: Alvhilda født i 1893, Johan i 1894, Kristian i 1896, Martin i 1898 og en udøpt pike i november 1900. Ved tellingen 1910 finner vi fortsatt gamle Nils Nilsen på plassen sammen med barnebarnet Agvald, men senere er det ikke registrert bosetning her på Køien. Etterkommere av husmannen på naboplassen [[Vikerhagen under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerhagen]] i sør ble senere eier av grunnen.

			Matrikkelopplysninger fra 1950:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|1		\|1

Per tore på 30. mar. 2025 kl. 11:45

2025-03-30T11:45:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2025 kl. 11:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard\|navn=Vikerkøien\|bilde=Vikerkøien.jpg\|bildetekst=Vikerkøien var den nordvestre av tre samtidige husmannsplasser under Østre Viker. Kartverkets historiske arkiv (1883).\|altnavn=Vikerbraaten (vestre), Helgestad, Provstekøien\|førstnevnt=Rundt 1828\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidl. Hedmark)\|bnr=under 117/1\|type=Tidligere husmannsplass}}'''[[Vikerkøien under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerkøien]]''' ~~var~~ en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Østre Viker på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]], og plassen tilhørte i sin tid Digernes skolekrets, senere Myrer skolekrets.		{{Infoboks gard\|navn=Vikerkøien\|bilde=Vikerkøien.jpg\|bildetekst=Vikerkøien var den nordvestre av tre samtidige husmannsplasser under Østre Viker. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv (1883)]].\|altnavn=Vikerbraaten (vestre), Helgestad, Provstekøien\|førstnevnt=Rundt 1828\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidl. Hedmark)\|bnr=under 117/1\|type=Tidligere husmannsplass}}'''[[Vikerkøien under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerkøien]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Østre Viker på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]], og plassen tilhørte i sin tid Digernes skolekrets, senere Myrer skolekrets.

	Plassen lå på vestsiden av [[Nugguren]], nordøst for eiendommen Opset og lengst nord på eiendommen Østre Viker.		Plassen lå på vestsiden av [[Nugguren]], nordøst for eiendommen Opset og lengst nord på eiendommen Østre Viker.
Linje 15:		Linje 15:
	Annar Johnsen, født 1874, er gift med datteren Andrine Nilsdatter født 1860, og de har fem barn ved tellingen 1900: Alvhilda født i 1893, Johan i 1894, Kristian i 1896, Martin i 1898 og en udøpt pike i november 1900. Ved tellingen 1910 finner vi fortsatt gamle Nils Nilsen på plassen sammen med barnebarnet Agvald, men senere er det ikke registrert bosetning her på Køien. Etterkommere av husmannen på naboplassen [[Vikerhagen under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerhagen]] i sør ble senere eier av grunnen. Matrikkelopplysninger fra 1950:		Annar Johnsen, født 1874, er gift med datteren Andrine Nilsdatter født 1860, og de har fem barn ved tellingen 1900: Alvhilda født i 1893, Johan i 1894, Kristian i 1896, Martin i 1898 og en udøpt pike i november 1900. Ved tellingen 1910 finner vi fortsatt gamle Nils Nilsen på plassen sammen med barnebarnet Agvald, men senere er det ikke registrert bosetning her på Køien. Etterkommere av husmannen på naboplassen [[Vikerhagen under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerhagen]] i sør ble senere eier av grunnen. Matrikkelopplysninger fra 1950:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\| 1		\|1
	\|Viker østre		\|Viker østre
	\|4 mark 06 øre		\|4 mark 06 øre
Linje 28:		Linje 28:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
	*[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, ~~gardshistorie~~''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175}}.		*[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, bygdehistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175}}.
	*[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137}}.		*[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137}}.
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 30. mar. 2025 kl. 11:07

2025-03-30T11:07:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2025 kl. 11:07
Linje 9:		Linje 9:
	I 1865 fødde denne plassen 1 ku og 4 sauer, og sådde samtidig, ¼ tønne blandkorn, ¾ tn. havre og satte 2½ tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 ku, 1 kalv og 3 sauer, sådde ½ [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, ¾ tn. blandkorn, 1 skjeppe havre, ½ skjeppe erter og satte 2 tn. poteter.		I 1865 fødde denne plassen 1 ku og 4 sauer, og sådde samtidig, ¼ tønne blandkorn, ¾ tn. havre og satte 2½ tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 ku, 1 kalv og 3 sauer, sådde ½ [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, ¾ tn. blandkorn, 1 skjeppe havre, ½ skjeppe erter og satte 2 tn. poteter.

	Nils og Anne bebor plassen også i 1875 og har fått flere barn: Martin i 1868, Mathilde i 1871 og Johan i 1874. I tillegg bor en innerstfamilie på tre på plassen. At levevilkårene her var vanskelige for husmenn framkommer av rapport fra Fattigforstander Stensbøl som trekker fram at ''Nils Staalsnordberget'' i 1871 har 3 skolepliktige barn (stemmer med Andrine, Arne og Jon). At [[Stollsnorberget under Stollsnor\|Stollsnorberget]] benyttes som slektsnavn kan tyde på at familien bor i husmannshusene der etter at de ble ledige etter siste husmann under Stollsnor.		Nils og Anne bebor plassen også i 1875 og har fått flere barn: Martin i 1868, Mathilde i 1871 og Johan i 1874. I tillegg bor en innerstfamilie på tre på plassen. At levevilkårene her var vanskelige for husmenn framkommer av rapport fra Fattigforstander Stensbøl som trekker fram at ''Nils Staalsnordberget'' i 1871 har 3 skolepliktige barn (stemmer med Andrine, Arne og Jon). At [[Stollsnorberget under Stollsnor (Kongsvinger gnr. 102)\|Stollsnorberget]] benyttes som slektsnavn kan tyde på at familien bor i husmannshusene der etter at de ble ledige etter siste husmann under Stollsnor.

	Nils Nilsen Vikerbråten og familien bebor plassen også ved tellingen 1891 og bor sammen med sønnen Johan og tre barnebarn: Ole Martinsen født 1882, Agnes Nilsdatter i 1886 og Agvald i 1889. I 1900 er Nils og Anne fortsatt plassbrukere her sammen med to yngre generasjoner. Det er datterdatter Agnes og dattersønnen Agvald. I tillegg er datteren Andrine gift og familien har tilhold på plassen.		Nils Nilsen Vikerbråten og familien bebor plassen også ved tellingen 1891 og bor sammen med sønnen Johan og tre barnebarn: Ole Martinsen født 1882, Agnes Nilsdatter i 1886 og Agvald i 1889. I 1900 er Nils og Anne fortsatt plassbrukere her sammen med to yngre generasjoner. Det er datterdatter Agnes og dattersønnen Agvald. I tillegg er datteren Andrine gift og familien har tilhold på plassen.

Per tore på 22. mar. 2025 kl. 10:06

2025-03-22T10:06:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2025 kl. 10:06
Linje 9:		Linje 9:
	I 1865 fødde denne plassen 1 ku og 4 sauer, og sådde samtidig, ¼ tønne blandkorn, ¾ tn. havre og satte 2½ tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 ku, 1 kalv og 3 sauer, sådde ½ [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, ¾ tn. blandkorn, 1 skjeppe havre, ½ skjeppe erter og satte 2 tn. poteter.		I 1865 fødde denne plassen 1 ku og 4 sauer, og sådde samtidig, ¼ tønne blandkorn, ¾ tn. havre og satte 2½ tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 ku, 1 kalv og 3 sauer, sådde ½ [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, ¾ tn. blandkorn, 1 skjeppe havre, ½ skjeppe erter og satte 2 tn. poteter.

	Nils og Anne bebor plassen også i 1875 og har fått flere barn: Martin i 1868, Mathilde i 1871 og Johan i 1874. I tillegg bor en innerstfamilie på tre på plassen. At levevilkårene her var vanskelige for husmenn framkommer av rapport fra Fattigforstander Stensbøl som trekker fram at ''Nils Staalsnordberget'' i 1871 har 3 skolepliktige barn (stemmer med Andrine, Arne og Jon). At [[Stollsnorberget]] benyttes som slektsnavn kan tyde på at familien bor i husmannshusene der etter at de ble ledige etter siste husmann under Stollsnor.		Nils og Anne bebor plassen også i 1875 og har fått flere barn: Martin i 1868, Mathilde i 1871 og Johan i 1874. I tillegg bor en innerstfamilie på tre på plassen. At levevilkårene her var vanskelige for husmenn framkommer av rapport fra Fattigforstander Stensbøl som trekker fram at ''Nils Staalsnordberget'' i 1871 har 3 skolepliktige barn (stemmer med Andrine, Arne og Jon). At [[Stollsnorberget under Stollsnor\|Stollsnorberget]] benyttes som slektsnavn kan tyde på at familien bor i husmannshusene der etter at de ble ledige etter siste husmann under Stollsnor.

	Nils Nilsen Vikerbråten og familien bebor plassen også ved tellingen 1891 og bor sammen med sønnen Johan og tre barnebarn: Ole Martinsen født 1882, Agnes Nilsdatter i 1886 og Agvald i 1889. I 1900 er Nils og Anne fortsatt plassbrukere her sammen med to yngre generasjoner. Det er datterdatter Agnes og dattersønnen Agvald. I tillegg er datteren Andrine gift og familien har tilhold på plassen.		Nils Nilsen Vikerbråten og familien bebor plassen også ved tellingen 1891 og bor sammen med sønnen Johan og tre barnebarn: Ole Martinsen født 1882, Agnes Nilsdatter i 1886 og Agvald i 1889. I 1900 er Nils og Anne fortsatt plassbrukere her sammen med to yngre generasjoner. Det er datterdatter Agnes og dattersønnen Agvald. I tillegg er datteren Andrine gift og familien har tilhold på plassen.

Per tore på 14. mar. 2025 kl. 17:49

2025-03-14T17:49:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2025 kl. 17:49
Linje 3:		Linje 3:
	Plassen lå på vestsiden av [[Nugguren]], nordøst for eiendommen Opset og lengst nord på eiendommen Østre Viker.		Plassen lå på vestsiden av [[Nugguren]], nordøst for eiendommen Opset og lengst nord på eiendommen Østre Viker.

	Nils Samuelsen, født 1801, var tjenestedreng på Nor da han i 1825 ble gift med tjenestepike på Fjøser, Kari Jakobsdatter, født 1799. Nils var oppfostret på Sormerud, mens Kari var fra Lundhaug. Da de året etter fikk datteren Johanne, var de innerster på [[Setil]] under Hanestad. Når Svenning kommer i 1828, har de kommet til Viker. Her rydder Nils en plass som benevnes Helgestad, som senere omtales som Vikerhagen, Vikerbråten. Og Vikerkøien. I 1830 får de Johannes, i 1833 Kristian, i 1836 blir Nils født, i 1839 Karen, og i 1843 Martin.		Nils Samuelsen, født 1801, var tjenestedreng på Nor da han i 1825 ble gift med tjenestepike på Fjøser, Kari Jakobsdatter, født 1799. Nils var oppfostret på Sormerud, mens Kari var fra Lundhaug. Da de året etter fikk datteren Johanne, var de innerster på [[Sjåtil (Kongsvinger gnr. 134/22)\|Setil]] under Hanestad. Når Svenning kommer i 1828, har de kommet til Viker. Her rydder Nils en plass som benevnes Helgestad, som senere omtales som Vikerhagen, Vikerbråten. Og Vikerkøien. I 1830 får de Johannes, i 1833 Kristian, i 1836 blir Nils født, i 1839 Karen, og i 1843 Martin.

	Nils Nilsen, født 1836, er ført opp som husmann på plassen ved tellingen 1865. Kona, Anne Nilsdatter er 35 år fra Grue, og de har fem barn: Karelius 10 år, Nella 7 år, Andrine 5 år, Arne 3 år og Jon 2 år. Sammen med dem bor foreldrene til Nils: Nils Samuelsen 64 år, føderådsmann og legdslem, og kona hans Kari Jakobsdatter, 70 år.		Nils Nilsen, født 1836, er ført opp som husmann på plassen ved tellingen 1865. Kona, Anne Nilsdatter er 35 år fra Grue, og de har fem barn: Karelius 10 år, Nella 7 år, Andrine 5 år, Arne 3 år og Jon 2 år. Sammen med dem bor foreldrene til Nils: Nils Samuelsen 64 år, føderådsmann og legdslem, og kona hans Kari Jakobsdatter, 70 år.

Per tore på 14. mar. 2025 kl. 17:47

2025-03-14T17:47:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2025 kl. 17:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard\|navn=Vikerkøien\|bilde=Vikerkøien.jpg\|bildetekst=Vikerkøien var den nordvestre av tre samtidige husmannsplasser under Østre Viker. Kartverkets historiske arkiv (1883).\|altnavn=Vikerbraaten (~~ve.~~), Helgestad, Provstekøien\|førstnevnt=Rundt 1828\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidl. Hedmark)\|bnr=u. 117/1\|type=~~Tidl.~~ husmannsplass}}'''[[Vikerkøien under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerkøien]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Østre Viker på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]], og plassen tilhørte i sin tid Digernes skolekrets, senere Myrer skolekrets.		{{Infoboks gard\|navn=Vikerkøien\|bilde=Vikerkøien.jpg\|bildetekst=Vikerkøien var den nordvestre av tre samtidige husmannsplasser under Østre Viker. Kartverkets historiske arkiv (1883).\|altnavn=Vikerbraaten (vestre), Helgestad, Provstekøien\|førstnevnt=Rundt 1828\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidl. Hedmark)\|bnr=under 117/1\|type=Tidligere husmannsplass}}'''[[Vikerkøien under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerkøien]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Østre Viker på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]], og plassen tilhørte i sin tid Digernes skolekrets, senere Myrer skolekrets.

	Plassen lå på vestsiden av ~~Nuguren~~, nordøst for eiendommen Opset og lengst nord på eiendommen Østre Viker.		Plassen lå på vestsiden av [[Nugguren]], nordøst for eiendommen Opset og lengst nord på eiendommen Østre Viker.

	Nils Samuelsen, født 1801, var tjenestedreng på Nor da han i 1825 ble gift med tjenestepike på Fjøser, Kari Jakobsdatter, født 1799. Nils var oppfostret på Sormerud, mens Kari var fra Lundhaug. Da de året etter fikk datteren Johanne, var de innerster på [[Setil]] under Hanestad. Når Svenning kommer i 1828, har de kommet til Viker. Her rydder Nils en plass som benevnes Helgestad, som senere omtales som Vikerhagen, Vikerbråten. Og Vikerkøien. I 1830 får de Johannes, i 1833 Kristian, i 1836 blir Nils født, i 1839 Karen, og i 1843 Martin.		Nils Samuelsen, født 1801, var tjenestedreng på Nor da han i 1825 ble gift med tjenestepike på Fjøser, Kari Jakobsdatter, født 1799. Nils var oppfostret på Sormerud, mens Kari var fra Lundhaug. Da de året etter fikk datteren Johanne, var de innerster på [[Setil]] under Hanestad. Når Svenning kommer i 1828, har de kommet til Viker. Her rydder Nils en plass som benevnes Helgestad, som senere omtales som Vikerhagen, Vikerbråten. Og Vikerkøien. I 1830 får de Johannes, i 1833 Kristian, i 1836 blir Nils født, i 1839 Karen, og i 1843 Martin.
Linje 7:		Linje 7:
	Nils Nilsen, født 1836, er ført opp som husmann på plassen ved tellingen 1865. Kona, Anne Nilsdatter er 35 år fra Grue, og de har fem barn: Karelius 10 år, Nella 7 år, Andrine 5 år, Arne 3 år og Jon 2 år. Sammen med dem bor foreldrene til Nils: Nils Samuelsen 64 år, føderådsmann og legdslem, og kona hans Kari Jakobsdatter, 70 år.		Nils Nilsen, født 1836, er ført opp som husmann på plassen ved tellingen 1865. Kona, Anne Nilsdatter er 35 år fra Grue, og de har fem barn: Karelius 10 år, Nella 7 år, Andrine 5 år, Arne 3 år og Jon 2 år. Sammen med dem bor foreldrene til Nils: Nils Samuelsen 64 år, føderådsmann og legdslem, og kona hans Kari Jakobsdatter, 70 år.

	I 1865 fødde denne plassen 1 ku og 4 sauer, og sådde samtidig, ~~1/4~~ tønne blandkorn, ~~6/8~~ tn. havre og satte ~~2,5~~ tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 ku, 1 kalv og 3 sauer, sådde ~~1/16 tønne~~ bygg, ~~6/8~~ tn. blandkorn, 1~~/8 tn.~~ havre, ~~1/16 tn.~~ erter og satte 2 tn. poteter.		I 1865 fødde denne plassen 1 ku og 4 sauer, og sådde samtidig, ¼ tønne blandkorn, ¾ tn. havre og satte 2½ tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 ku, 1 kalv og 3 sauer, sådde ½ [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, ¾ tn. blandkorn, 1 skjeppe havre, ½ skjeppe erter og satte 2 tn. poteter.

	Nils og Anne bebor plassen også i 1875 og har fått flere barn: Martin i 1868, Mathilde i 1871 og Johan i 1874. I tillegg bor en innerstfamilie på 3 på plassen. At levevilkårene her var vanskelige for husmenn framkommer av rapport fra Fattigforstander Stensbøl som trekker fram at ''Nils Staalsnordberget'' i 1871 har 3 skolepliktige barn (stemmer med Andrine, Arne og Jon). At [[Stollsnorberget]] benyttes som slektsnavn kan tyde på at familien bor i husmannshusene der etter at de ble ledige etter siste husmann under Stollsnor.		Nils og Anne bebor plassen også i 1875 og har fått flere barn: Martin i 1868, Mathilde i 1871 og Johan i 1874. I tillegg bor en innerstfamilie på tre på plassen. At levevilkårene her var vanskelige for husmenn framkommer av rapport fra Fattigforstander Stensbøl som trekker fram at ''Nils Staalsnordberget'' i 1871 har 3 skolepliktige barn (stemmer med Andrine, Arne og Jon). At [[Stollsnorberget]] benyttes som slektsnavn kan tyde på at familien bor i husmannshusene der etter at de ble ledige etter siste husmann under Stollsnor.

	Nils Nilsen Vikerbråten og familien bebor plassen også ved tellingen 1891 og bor sammen med sønnen Johan og tre barnebarn: Ole Martinsen født 1882, Agnes Nilsdatter i 1886 og Agvald i 1889. I 1900 er Nils og Anne fortsatt plassbrukere her sammen med to yngre generasjoner. Det er datterdatter Agnes og dattersønnen Agvald. I tillegg er datteren Andrine gift og familien har tilhold på plassen.		Nils Nilsen Vikerbråten og familien bebor plassen også ved tellingen 1891 og bor sammen med sønnen Johan og tre barnebarn: Ole Martinsen født 1882, Agnes Nilsdatter i 1886 og Agvald i 1889. I 1900 er Nils og Anne fortsatt plassbrukere her sammen med to yngre generasjoner. Det er datterdatter Agnes og dattersønnen Agvald. I tillegg er datteren Andrine gift og familien har tilhold på plassen.

	Annar Johnsen, født 1874, er gift med datteren Andrine Nilsdatter født 1860, og de har fem barn ved tellingen 1900: Alvhilda født i 1893, Johan i 1894, Kristian i 1896, Martin i 1898 og en udøpt pike i november 1900. Ved tellingen 1910 finner vi fortsatt gamle Nils Nilsen på plassen sammen med barnebarnet Agvald, men senere er ikke registrert bosetning her på Køien. Etterkommere av husmannen på naboplassen [[Vikerhagen under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerhagen]] i sør ble senere eier av grunnen. Matrikkelopplysninger fra 1950:		Annar Johnsen, født 1874, er gift med datteren Andrine Nilsdatter født 1860, og de har fem barn ved tellingen 1900: Alvhilda født i 1893, Johan i 1894, Kristian i 1896, Martin i 1898 og en udøpt pike i november 1900. Ved tellingen 1910 finner vi fortsatt gamle Nils Nilsen på plassen sammen med barnebarnet Agvald, men senere er det ikke registrert bosetning her på Køien. Etterkommere av husmannen på naboplassen [[Vikerhagen under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerhagen]] i sør ble senere eier av grunnen. Matrikkelopplysninger fra 1950:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|1		\| 1
	\|Viker østre		\|Viker østre
	\|4 mark 06 øre		\|4 mark 06 øre
	\|Ragnar Hagen		\| Ragnar Hagen
	\|}		\|}

	== Se også ==		==Se også==

	* [[Husmannsordningen i Nor krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Nor krets]] generelt		*[[Husmannsordningen i Nor krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Nor krets]] generelt
	* Andre [[husmannsplasser på Brandval østside]] (hovedsognet)		*Andre [[husmannsplasser på Brandval østside]] (hovedsognet)

	== Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur==
	Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
	* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175}}.		*[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175}}.
	* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137}}.		*[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137}}.
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: retter lenke

2024-05-08T09:06:16Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2024 kl. 09:06
Linje 13:		Linje 13:
	Nils Nilsen Vikerbråten og familien bebor plassen også ved tellingen 1891 og bor sammen med sønnen Johan og tre barnebarn: Ole Martinsen født 1882, Agnes Nilsdatter i 1886 og Agvald i 1889. I 1900 er Nils og Anne fortsatt plassbrukere her sammen med to yngre generasjoner. Det er datterdatter Agnes og dattersønnen Agvald. I tillegg er datteren Andrine gift og familien har tilhold på plassen.		Nils Nilsen Vikerbråten og familien bebor plassen også ved tellingen 1891 og bor sammen med sønnen Johan og tre barnebarn: Ole Martinsen født 1882, Agnes Nilsdatter i 1886 og Agvald i 1889. I 1900 er Nils og Anne fortsatt plassbrukere her sammen med to yngre generasjoner. Det er datterdatter Agnes og dattersønnen Agvald. I tillegg er datteren Andrine gift og familien har tilhold på plassen.

	Annar Johnsen, født 1874, er gift med datteren Andrine Nilsdatter født 1860, og de har fem barn ved tellingen 1900: Alvhilda født i 1893, Johan i 1894, Kristian i 1896, Martin i 1898 og en udøpt pike i november 1900. Ved tellingen 1910 finner vi fortsatt gamle Nils Nilsen på plassen sammen med barnebarnet Agvald, men senere er ikke registrert bosetning her på Køien. Etterkommere av husmannen på naboplassen [[Vikerhagen]] i sør ble senere eier av grunnen. Matrikkelopplysninger fra 1950:		Annar Johnsen, født 1874, er gift med datteren Andrine Nilsdatter født 1860, og de har fem barn ved tellingen 1900: Alvhilda født i 1893, Johan i 1894, Kristian i 1896, Martin i 1898 og en udøpt pike i november 1900. Ved tellingen 1910 finner vi fortsatt gamle Nils Nilsen på plassen sammen med barnebarnet Agvald, men senere er ikke registrert bosetning her på Køien. Etterkommere av husmannen på naboplassen [[Vikerhagen under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerhagen]] i sør ble senere eier av grunnen. Matrikkelopplysninger fra 1950:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|1		\|1

Kallrustad: ingress, kategori

2024-05-07T13:44:33Z

ingress, kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2024 kl. 13:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard\|navn=Vikerkøien\|bilde=Vikerkøien.jpg\|bildetekst=Vikerkøien var den nordvestre av tre samtidige husmannsplasser under Østre Viker. Kartverkets historiske arkiv (1883).\|altnavn=Vikerbraaten (ve.), Helgestad, Provstekøien\|førstnevnt=Rundt 1828\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidl. Hedmark)\|bnr=u. 117/1\|type=Tidl. husmannsplass}}'''Vikerkøien''' var en ~~tidligere~~ [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Østre Viker på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte i sin tid Digernes skolekrets, senere Myrer skolekrets.		{{Infoboks gard\|navn=Vikerkøien\|bilde=Vikerkøien.jpg\|bildetekst=Vikerkøien var den nordvestre av tre samtidige husmannsplasser under Østre Viker. Kartverkets historiske arkiv (1883).\|altnavn=Vikerbraaten (ve.), Helgestad, Provstekøien\|førstnevnt=Rundt 1828\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidl. Hedmark)\|bnr=u. 117/1\|type=Tidl. husmannsplass}}'''[[Vikerkøien under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerkøien]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Østre Viker på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]], og plassen tilhørte i sin tid Digernes skolekrets, senere Myrer skolekrets.

	Plassen lå på vestsiden av Nuguren, nordøst for eiendommen Opset og lengst nord på eiendommen Østre Viker.		Plassen lå på vestsiden av Nuguren, nordøst for eiendommen Opset og lengst nord på eiendommen Østre Viker.
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Brandval]]		[[Kategori:Brandval]]
			[[Kategori:Husmannsplasser]]
			{{bm}}

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Vikerkøien til Vikerkøien under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)

2024-05-07T13:43:38Z

Kallrustad flyttet siden Vikerkøien til Vikerkøien under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 7. mai 2024 kl. 13:43

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av)

2024-05-02T08:56:42Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 08:56
Linje 27:		Linje 27:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	~~Artikkelen~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
	* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175}}.		* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175}}.
	* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137}}.		* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137}}.