Viking Gummivarefabrikk - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 30. sep. 2024 kl. 07:15

2024-09-30T07:15:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 07:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Viking Gummivarefabrikk faksimile 1907.jpg\|Faksimile fra Norsk Kundgjørelsestidende 1. juli 1907; kunngjøring om opprettelse av «Viking Gummivarefabrik» i Heggedal}}		{{thumb\|Viking Gummivarefabrikk faksimile 1907.jpg\|Faksimile fra ''Norsk Kundgjørelsestidende'' 1. juli 1907; kunngjøring om opprettelse av «Viking Gummivarefabrik» i Heggedal}}
	'''[[Viking Gummivarefabrikk]]''', bedrift som i 1906 begynte produksjonen av kalosjer i [[Heggedal]] i [[Asker kommune\|Asker]], på fabrikkområdet hvor [[Christiania Tændstikfabrik]] tidligere hadde ligget, senere [[Sylvans Trevarefabrikk]]. Initiativtakeren var den unge sunnmøringen [[Peter Mathias Bretanus Røwde\|Peter M. Røwde (1876–1955)]] som i flere år hadde solgt svenske kalosjer på det norske markedet. A/S Viking Gummivarefabrikk i Heggedal ble startet med hjelp av kapital fra det svenske Gislaved-konsernet – ikke uten problemer pga. frykten for svensk dominans og norske myndigheters krav om konsesjon. Dette var like etter unionsoppløsningen i 1905. Snart kom produksjonen opp i nærmere 200 000 par kalosjer i året. I tillegg ble det produsert slanger og dekk til sykler. Til tider var nærmere 50 ansatt ved bedriften. En av arbeiderne har fortalt at «det lyste blått under hæljerna når vi gikk over gulvet». Vegger og gulv var nemlig innsatt med fosfor etter fyrstikkproduksjonen som hadde foregått i de samme lokalene tidligere. Man kan saktens undre seg over at fabrikken fikk såpass lang levetid i Heggedal, all den stund bensin ble brukt for å forme gummivarene. 14. november 1913 brant fabrikken ned til grunnen. Fabrikken ble ikke bygd opp igjen i Heggedal. Utbruddet av den første verdenskrig gjorde det umulig å importere kautsjuk, som var råstoffet i produksjonen. Bedriften flyttet senere til [[Askim]], hvor den ble reetablert i 1920 som [[Askim Gummivarefabrik]].		'''[[Viking Gummivarefabrikk]]''', bedrift som i 1906 begynte produksjonen av kalosjer i [[Heggedal]] i [[Asker kommune\|Asker]], på fabrikkområdet hvor [[Christiania Tændstikfabrik]] tidligere hadde ligget, senere [[Sylvans Trevarefabrikk]]. Initiativtakeren var den unge sunnmøringen [[Peter Mathias Bretanus Røwde\|Peter M. Røwde (1876–1955)]] som i flere år hadde solgt svenske kalosjer på det norske markedet. A/S Viking Gummivarefabrikk i Heggedal ble startet med hjelp av kapital fra det svenske Gislaved-konsernet – ikke uten problemer pga. frykten for svensk dominans og norske myndigheters krav om konsesjon. Dette var like etter unionsoppløsningen i 1905. Snart kom produksjonen opp i nærmere 200 000 par kalosjer i året. I tillegg ble det produsert slanger og dekk til sykler. Til tider var nærmere 50 ansatt ved bedriften. En av arbeiderne har fortalt at «det lyste blått under hæljerna når vi gikk over gulvet». Vegger og gulv var nemlig innsatt med fosfor etter fyrstikkproduksjonen som hadde foregått i de samme lokalene tidligere. Man kan saktens undre seg over at fabrikken fikk såpass lang levetid i Heggedal, all den stund bensin ble brukt for å forme gummivarene. 14. november 1913 brant fabrikken ned til grunnen. Fabrikken ble ikke bygd opp igjen i Heggedal. Utbruddet av den første verdenskrig gjorde det umulig å importere kautsjuk, som var råstoffet i produksjonen. Bedriften flyttet senere til [[Askim]], hvor den ble reetablert i 1920 som [[Askim Gummivarefabrik]].

Stigrp: setter inn illustrasjon

2024-09-30T07:15:20Z

setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 07:15
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Viking Gummivarefabrikk faksimile 1907.jpg\|Faksimile fra Norsk Kundgjørelsestidende 1. juli 1907; kunngjøring om opprettelse av «Viking Gummivarefabrik» i Heggedal}}
	'''[[Viking Gummivarefabrikk]]''', bedrift som i 1906 begynte produksjonen av kalosjer i [[Heggedal]] i [[Asker kommune\|Asker]], på fabrikkområdet hvor [[Christiania Tændstikfabrik]] tidligere hadde ligget, senere [[Sylvans Trevarefabrikk]]. Initiativtakeren var den unge sunnmøringen [[Peter Mathias Bretanus Røwde\|Peter M. Røwde (1876–1955)]] som i flere år hadde solgt svenske kalosjer på det norske markedet. A/S Viking Gummivarefabrikk i Heggedal ble startet med hjelp av kapital fra det svenske Gislaved-konsernet – ikke uten problemer pga. frykten for svensk dominans og norske myndigheters krav om konsesjon. Dette var like etter unionsoppløsningen i 1905. Snart kom produksjonen opp i nærmere 200 000 par kalosjer i året. I tillegg ble det produsert slanger og dekk til sykler. Til tider var nærmere 50 ansatt ved bedriften. En av arbeiderne har fortalt at «det lyste blått under hæljerna når vi gikk over gulvet». Vegger og gulv var nemlig innsatt med fosfor etter fyrstikkproduksjonen som hadde foregått i de samme lokalene tidligere. Man kan saktens undre seg over at fabrikken fikk såpass lang levetid i Heggedal, all den stund bensin ble brukt for å forme gummivarene. 14. november 1913 brant fabrikken ned til grunnen. Fabrikken ble ikke bygd opp igjen i Heggedal. Utbruddet av den første verdenskrig gjorde det umulig å importere kautsjuk, som var råstoffet i produksjonen. Bedriften flyttet senere til [[Askim]], hvor den ble reetablert i 1920 som [[Askim Gummivarefabrik]].		'''[[Viking Gummivarefabrikk]]''', bedrift som i 1906 begynte produksjonen av kalosjer i [[Heggedal]] i [[Asker kommune\|Asker]], på fabrikkområdet hvor [[Christiania Tændstikfabrik]] tidligere hadde ligget, senere [[Sylvans Trevarefabrikk]]. Initiativtakeren var den unge sunnmøringen [[Peter Mathias Bretanus Røwde\|Peter M. Røwde (1876–1955)]] som i flere år hadde solgt svenske kalosjer på det norske markedet. A/S Viking Gummivarefabrikk i Heggedal ble startet med hjelp av kapital fra det svenske Gislaved-konsernet – ikke uten problemer pga. frykten for svensk dominans og norske myndigheters krav om konsesjon. Dette var like etter unionsoppløsningen i 1905. Snart kom produksjonen opp i nærmere 200 000 par kalosjer i året. I tillegg ble det produsert slanger og dekk til sykler. Til tider var nærmere 50 ansatt ved bedriften. En av arbeiderne har fortalt at «det lyste blått under hæljerna når vi gikk over gulvet». Vegger og gulv var nemlig innsatt med fosfor etter fyrstikkproduksjonen som hadde foregått i de samme lokalene tidligere. Man kan saktens undre seg over at fabrikken fikk såpass lang levetid i Heggedal, all den stund bensin ble brukt for å forme gummivarene. 14. november 1913 brant fabrikken ned til grunnen. Fabrikken ble ikke bygd opp igjen i Heggedal. Utbruddet av den første verdenskrig gjorde det umulig å importere kautsjuk, som var råstoffet i produksjonen. Bedriften flyttet senere til [[Askim]], hvor den ble reetablert i 1920 som [[Askim Gummivarefabrik]].

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T14:11:54Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 14:11
Linje 4:		Linje 4:

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Plast- og gummiindustri]]		[[Kategori:Plast- og gummiindustri]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]

Cnyborg på 10. okt. 2023 kl. 06:40

2023-10-10T06:40:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 06:40
Linje 4:		Linje 4:

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
			[[Kategori:Plast- og gummiindustri]]
			[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]		[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]
	~~[[Kategori:Asker kommune]]~~
	~~[[Kategori:Fabrikker]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1906]]		[[Kategori:Etableringer i 1906]]
	[[Kategori:Opphør i 1913]]		[[Kategori:Opphør i 1913]]
	~~[[Kategori:Plast- og gummiindustri]]~~

Cnyborg på 9. jun. 2023 kl. 12:20

2023-06-09T12:20:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2023 kl. 12:20
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori:Etableringer i 1906]]		[[Kategori:Etableringer i 1906]]
	[[Kategori:Opphør i 1913]]		[[Kategori:Opphør i 1913]]
			[[Kategori:Plast- og gummiindustri]]

Kallrustad på 22. aug. 2016 kl. 10:36

2016-08-22T10:36:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2016 kl. 10:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Viking Gummivarefabrikk]]''', bedrift som i 1906 begynte produksjonen av kalosjer i [[Heggedal]] i [[Asker kommune]]\|Asker]], på fabrikkområdet hvor [[Christiania Tændstikfabrik]] tidligere hadde ligget, senere [[Sylvans Trevarefabrikk]]. Initiativtakeren var den unge sunnmøringen [[Peter Mathias Bretanus Røwde\|Peter M. Røwde (1876–1955)]] som i flere år hadde solgt svenske kalosjer på det norske markedet. A/S Viking Gummivarefabrikk i Heggedal ble startet med hjelp av kapital fra det svenske Gislaved-konsernet – ikke uten problemer pga. frykten for svensk dominans og norske myndigheters krav om konsesjon. Dette var like etter unionsoppløsningen i 1905. Snart kom produksjonen opp i nærmere 200 000 par kalosjer i året. I tillegg ble det produsert slanger og dekk til sykler. Til tider var nærmere 50 ansatt ved bedriften. En av arbeiderne har fortalt at «det lyste blått under hæljerna når vi gikk over gulvet». Vegger og gulv var nemlig innsatt med fosfor etter fyrstikkproduksjonen som hadde foregått i de samme lokalene tidligere. Man kan saktens undre seg over at fabrikken fikk såpass lang levetid i Heggedal, all den stund bensin ble brukt for å forme gummivarene. 14. november 1913 brant fabrikken ned til grunnen. Fabrikken ble ikke bygd opp igjen i Heggedal. Utbruddet av den første verdenskrig gjorde det umulig å importere kautsjuk, som var råstoffet i produksjonen. Bedriften flyttet senere til [[Askim]], hvor den ble reetablert i 1920 som [[Askim Gummivarefabrik]].		'''[[Viking Gummivarefabrikk]]''', bedrift som i 1906 begynte produksjonen av kalosjer i [[Heggedal]] i [[Asker kommune\|Asker]], på fabrikkområdet hvor [[Christiania Tændstikfabrik]] tidligere hadde ligget, senere [[Sylvans Trevarefabrikk]]. Initiativtakeren var den unge sunnmøringen [[Peter Mathias Bretanus Røwde\|Peter M. Røwde (1876–1955)]] som i flere år hadde solgt svenske kalosjer på det norske markedet. A/S Viking Gummivarefabrikk i Heggedal ble startet med hjelp av kapital fra det svenske Gislaved-konsernet – ikke uten problemer pga. frykten for svensk dominans og norske myndigheters krav om konsesjon. Dette var like etter unionsoppløsningen i 1905. Snart kom produksjonen opp i nærmere 200 000 par kalosjer i året. I tillegg ble det produsert slanger og dekk til sykler. Til tider var nærmere 50 ansatt ved bedriften. En av arbeiderne har fortalt at «det lyste blått under hæljerna når vi gikk over gulvet». Vegger og gulv var nemlig innsatt med fosfor etter fyrstikkproduksjonen som hadde foregått i de samme lokalene tidligere. Man kan saktens undre seg over at fabrikken fikk såpass lang levetid i Heggedal, all den stund bensin ble brukt for å forme gummivarene. 14. november 1913 brant fabrikken ned til grunnen. Fabrikken ble ikke bygd opp igjen i Heggedal. Utbruddet av den første verdenskrig gjorde det umulig å importere kautsjuk, som var råstoffet i produksjonen. Bedriften flyttet senere til [[Askim]], hvor den ble reetablert i 1920 som [[Askim Gummivarefabrik]].

	Fra 1931 startet fabrikken produksjon av bildekk (særlig vinterdekk) under merkenavnet Viking og diverse tekniske industriprodukter. Viking overtok gummivarefabrikker i [[Mjøndalen]] 1932 (tekniske produkter) og [[Stavanger]] 1938 (regntøy, gummierte og plastbelagte stoffer m.m.) og ble en av Norges største industribedrifter og blant Europas ledende gummivarefabrikker. Etter reorganisering fikk selskapet 1971 navnet Viking–Askim med produksjon en rekke steder i Norge. Konsernet hadde på det meste over 3000 ansatte i Norge, og det var også største eier i en gummistøvelfabrikk i Malaysia, i drift fra 1973. Bildekkproduksjonen dekket en betydelig del av Norges markedet, og ca. 2/3 av produksjonen ble eksportert. Midt i 1980-årene ble [[Borregaard]] største eier, og Viking-konsernet ble etter hvert oppløst. Dekkproduksjonen ble 1984 utskilt i selskapet Viking Dekk og overtatt av svenske Gislaved som var kontrollert av selskapet Nivis Tyre. Tyske Continental AG overtok 1990–91 Nivis Tyre og dekkmerket Viking, og produksjonen i Askim ble nedlagt 1991.		Fra 1931 startet fabrikken produksjon av bildekk (særlig vinterdekk) under merkenavnet Viking og diverse tekniske industriprodukter. Viking overtok gummivarefabrikker i [[Mjøndalen]] 1932 (tekniske produkter) og [[Stavanger]] 1938 (regntøy, gummierte og plastbelagte stoffer m.m.) og ble en av Norges største industribedrifter og blant Europas ledende gummivarefabrikker. Etter reorganisering fikk selskapet 1971 navnet Viking–Askim med produksjon en rekke steder i Norge. Konsernet hadde på det meste over 3000 ansatte i Norge, og det var også største eier i en gummistøvelfabrikk i Malaysia, i drift fra 1973. Bildekkproduksjonen dekket en betydelig del av Norges markedet, og ca. 2/3 av produksjonen ble eksportert. Midt i 1980-årene ble [[Borregaard]] største eier, og Viking-konsernet ble etter hvert oppløst. Dekkproduksjonen ble 1984 utskilt i selskapet Viking Dekk og overtatt av svenske Gislaved som var kontrollert av selskapet Nivis Tyre. Tyske Continental AG overtok 1990–91 Nivis Tyre og dekkmerket Viking, og produksjonen i Askim ble nedlagt 1991.

Kallrustad: geografi

2016-08-22T10:36:34Z

geografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2016 kl. 10:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Viking Gummivarefabrikk]]''', bedrift som i 1906 begynte produksjonen av kalosjer i [[Heggedal]] på fabrikkområdet hvor [[Christiania Tændstikfabrik]] tidligere hadde ligget, senere [[Sylvans Trevarefabrikk]]. Initiativtakeren var den unge sunnmøringen [[Peter Mathias Bretanus Røwde\|Peter M. Røwde (1876–1955)]] som i flere år hadde solgt svenske kalosjer på det norske markedet. A/S Viking Gummivarefabrikk i Heggedal ble startet med hjelp av kapital fra det svenske Gislaved-konsernet – ikke uten problemer pga. frykten for svensk dominans og norske myndigheters krav om konsesjon. Dette var like etter unionsoppløsningen i 1905. Snart kom produksjonen opp i nærmere 200 000 par kalosjer i året. I tillegg ble det produsert slanger og dekk til sykler. Til tider var nærmere 50 ansatt ved bedriften. En av arbeiderne har fortalt at «det lyste blått under hæljerna når vi gikk over gulvet». Vegger og gulv var nemlig innsatt med fosfor etter fyrstikkproduksjonen som hadde foregått i de samme lokalene tidligere. Man kan saktens undre seg over at fabrikken fikk såpass lang levetid i Heggedal, all den stund bensin ble brukt for å forme gummivarene. 14. november 1913 brant fabrikken ned til grunnen. Fabrikken ble ikke bygd opp igjen i Heggedal. Utbruddet av den første verdenskrig gjorde det umulig å importere kautsjuk, som var råstoffet i produksjonen. Bedriften flyttet senere til [[Askim]], hvor den ble reetablert i 1920 som [[Askim Gummivarefabrik]].		'''[[Viking Gummivarefabrikk]]''', bedrift som i 1906 begynte produksjonen av kalosjer i [[Heggedal]] i [[Asker kommune]]\|Asker]], på fabrikkområdet hvor [[Christiania Tændstikfabrik]] tidligere hadde ligget, senere [[Sylvans Trevarefabrikk]]. Initiativtakeren var den unge sunnmøringen [[Peter Mathias Bretanus Røwde\|Peter M. Røwde (1876–1955)]] som i flere år hadde solgt svenske kalosjer på det norske markedet. A/S Viking Gummivarefabrikk i Heggedal ble startet med hjelp av kapital fra det svenske Gislaved-konsernet – ikke uten problemer pga. frykten for svensk dominans og norske myndigheters krav om konsesjon. Dette var like etter unionsoppløsningen i 1905. Snart kom produksjonen opp i nærmere 200 000 par kalosjer i året. I tillegg ble det produsert slanger og dekk til sykler. Til tider var nærmere 50 ansatt ved bedriften. En av arbeiderne har fortalt at «det lyste blått under hæljerna når vi gikk over gulvet». Vegger og gulv var nemlig innsatt med fosfor etter fyrstikkproduksjonen som hadde foregått i de samme lokalene tidligere. Man kan saktens undre seg over at fabrikken fikk såpass lang levetid i Heggedal, all den stund bensin ble brukt for å forme gummivarene. 14. november 1913 brant fabrikken ned til grunnen. Fabrikken ble ikke bygd opp igjen i Heggedal. Utbruddet av den første verdenskrig gjorde det umulig å importere kautsjuk, som var råstoffet i produksjonen. Bedriften flyttet senere til [[Askim]], hvor den ble reetablert i 1920 som [[Askim Gummivarefabrik]].

	Fra 1931 startet fabrikken produksjon av bildekk (særlig vinterdekk) under merkenavnet Viking og diverse tekniske industriprodukter. Viking overtok gummivarefabrikker i [[Mjøndalen]] 1932 (tekniske produkter) og [[Stavanger]] 1938 (regntøy, gummierte og plastbelagte stoffer m.m.) og ble en av Norges største industribedrifter og blant Europas ledende gummivarefabrikker. Etter reorganisering fikk selskapet 1971 navnet Viking–Askim med produksjon en rekke steder i Norge. Konsernet hadde på det meste over 3000 ansatte i Norge, og det var også største eier i en gummistøvelfabrikk i Malaysia, i drift fra 1973. Bildekkproduksjonen dekket en betydelig del av Norges markedet, og ca. 2/3 av produksjonen ble eksportert. Midt i 1980-årene ble [[Borregaard]] største eier, og Viking-konsernet ble etter hvert oppløst. Dekkproduksjonen ble 1984 utskilt i selskapet Viking Dekk og overtatt av svenske Gislaved som var kontrollert av selskapet Nivis Tyre. Tyske Continental AG overtok 1990–91 Nivis Tyre og dekkmerket Viking, og produksjonen i Askim ble nedlagt 1991.		Fra 1931 startet fabrikken produksjon av bildekk (særlig vinterdekk) under merkenavnet Viking og diverse tekniske industriprodukter. Viking overtok gummivarefabrikker i [[Mjøndalen]] 1932 (tekniske produkter) og [[Stavanger]] 1938 (regntøy, gummierte og plastbelagte stoffer m.m.) og ble en av Norges største industribedrifter og blant Europas ledende gummivarefabrikker. Etter reorganisering fikk selskapet 1971 navnet Viking–Askim med produksjon en rekke steder i Norge. Konsernet hadde på det meste over 3000 ansatte i Norge, og det var også største eier i en gummistøvelfabrikk i Malaysia, i drift fra 1973. Bildekkproduksjonen dekket en betydelig del av Norges markedet, og ca. 2/3 av produksjonen ble eksportert. Midt i 1980-årene ble [[Borregaard]] største eier, og Viking-konsernet ble etter hvert oppløst. Dekkproduksjonen ble 1984 utskilt i selskapet Viking Dekk og overtatt av svenske Gislaved som var kontrollert av selskapet Nivis Tyre. Tyske Continental AG overtok 1990–91 Nivis Tyre og dekkmerket Viking, og produksjonen i Askim ble nedlagt 1991.

Vidariv: Ny side: '''Viking Gummivarefabrikk''', bedrift som i 1906 begynte produksjonen av kalosjer i Heggedal på fabrikkområdet hvor Christiania Tændstikfabrik tidligere hadde ligget, sen...

2016-08-22T10:13:43Z

Ny side: '''Viking Gummivarefabrikk''', bedrift som i 1906 begynte produksjonen av kalosjer i Heggedal på fabrikkområdet hvor Christiania Tændstikfabrik tidligere hadde ligget, sen...

Ny side

'''[[Viking Gummivarefabrikk]]''', bedrift som i 1906 begynte produksjonen av kalosjer i [[Heggedal]] på fabrikkområdet hvor [[Christiania Tændstikfabrik]] tidligere hadde ligget, senere [[Sylvans Trevarefabrikk]]. Initiativtakeren var den unge sunnmøringen [[Peter Mathias Bretanus Røwde|Peter M. Røwde (1876–1955)]] som i flere år hadde solgt svenske kalosjer på det norske markedet. A/S Viking Gummivarefabrikk i Heggedal ble startet med hjelp av kapital fra det svenske Gislaved-konsernet – ikke uten problemer pga. frykten for svensk dominans og norske myndigheters krav om konsesjon. Dette var like etter unionsoppløsningen i 1905. Snart kom produksjonen opp i nærmere 200 000 par kalosjer i året. I tillegg ble det produsert slanger og dekk til sykler. Til tider var nærmere 50 ansatt ved bedriften. En av arbeiderne har fortalt at «det lyste blått under hæljerna når vi gikk over gulvet». Vegger og gulv var nemlig innsatt med fosfor etter fyrstikkproduksjonen som hadde foregått i de samme lokalene tidligere. Man kan saktens undre seg over at fabrikken fikk såpass lang levetid i Heggedal, all den stund bensin ble brukt for å forme gummivarene. 14. november 1913 brant fabrikken ned til grunnen. Fabrikken ble ikke bygd opp igjen i Heggedal. Utbruddet av den første verdenskrig gjorde det umulig å importere kautsjuk, som var råstoffet i produksjonen. Bedriften flyttet senere til [[Askim]], hvor den ble reetablert i 1920 som [[Askim Gummivarefabrik]].

Fra 1931 startet fabrikken produksjon av bildekk (særlig vinterdekk) under merkenavnet Viking og diverse tekniske industriprodukter. Viking overtok gummivarefabrikker i [[Mjøndalen]] 1932 (tekniske produkter) og [[Stavanger]] 1938 (regntøy, gummierte og plastbelagte stoffer m.m.) og ble en av Norges største industribedrifter og blant Europas ledende gummivarefabrikker. Etter reorganisering fikk selskapet 1971 navnet Viking–Askim med produksjon en rekke steder i Norge. Konsernet hadde på det meste over 3000 ansatte i Norge, og det var også største eier i en gummistøvelfabrikk i Malaysia, i drift fra 1973. Bildekkproduksjonen dekket en betydelig del av Norges markedet, og ca. 2/3 av produksjonen ble eksportert. Midt i 1980-årene ble [[Borregaard]] største eier, og Viking-konsernet ble etter hvert oppløst. Dekkproduksjonen ble 1984 utskilt i selskapet Viking Dekk og overtatt av svenske Gislaved som var kontrollert av selskapet Nivis Tyre. Tyske Continental AG overtok 1990–91 Nivis Tyre og dekkmerket Viking, og produksjonen i Askim ble nedlagt 1991.

{{AB-leksikon}}
[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Fabrikker]]
[[Kategori:Etableringer i 1906]]
[[Kategori:Opphør i 1913]]