Vildvangen (Kongsvinger gnr. 15/12) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 26. des. 2025 kl. 13:43

2025-12-26T13:43:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2025 kl. 13:43
Linje 45:		Linje 45:
	Sønnen Otto Wilvangen og hustruen Petra Bye (1907–2001) fra [[Grue kommune\|Grue]] overtok Vildvangen etter foreldrene hans, men de bosatte seg aldri her. I hele sin yrkeskarriere arbeidet Otto som typograf i Kongsvinger, de første årene i avisen [[Hedemarkens Amtstidende]] og senere i [[Glåmdalen (avis)\|Glåmdalen]]. Otto døde 1996 – dagen før han skulle ha fylt 93 år.		Sønnen Otto Wilvangen og hustruen Petra Bye (1907–2001) fra [[Grue kommune\|Grue]] overtok Vildvangen etter foreldrene hans, men de bosatte seg aldri her. I hele sin yrkeskarriere arbeidet Otto som typograf i Kongsvinger, de første årene i avisen [[Hedemarkens Amtstidende]] og senere i [[Glåmdalen (avis)\|Glåmdalen]]. Otto døde 1996 – dagen før han skulle ha fylt 93 år.
	==Se også==		==Se også==
			*Vildvangen på dagens kart fra Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1001&zoom=15&lat=6669303.98&lon=338599.66&markerLat=6669303.983862977&markerLon=338599.6649294216&p=searchOptionsPanel&sok=Kjellarsen&showSelection=false Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
Linje 56:		Linje 57:
	*{{Folketelling\|pf01073714003417\|Mina O. Olsen, Vilvangen\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714003417\|Mina O. Olsen, Vilvangen\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108340511 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.3, 1923, side 133.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108340511 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.3, 1923, side 133.]
			{{artikkelkoord\|60.12876\|N\|12.09446\|Ø}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Per tore på 11. mai 2025 kl. 08:59

2025-05-11T08:59:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 08:59
Linje 14:		Linje 14:
	}}		}}

	'''[[Vildvangen (Kongsvinger gnr. 15/12)\|Vildvangen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Snare i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen fikk navnet etter han som ryddet den i 1742, Anders Eriksen Vildvang.		'''[[Vildvangen (Kongsvinger gnr. 15/12)\|Vildvangen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Snare (Kongsvinger gnr. 15)\|Snare]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen fikk navnet etter han som ryddet den i 1742, Anders Eriksen Vildvang.

	Anders født 1694 og hustruen Ingeborg Larsdatter født 1684 hadde da fått en bevillingsseddel fra Hans Hansen på Snare ~~nordre~~ til å rydde seg en plass på en inngjerdet bråte i Snare-jordet. Hustømmer fikk de ta i gardens skog, og de to skulle få bruke plassen på livstid uten avgift, men etter deres død skulle den gå tilbake til garden.		Anders født 1694 og hustruen Ingeborg Larsdatter født 1684 hadde da fått en bevillingsseddel fra Hans Hansen på Nordre Snare til å rydde seg en plass på en inngjerdet bråte i Snare-jordet. Hustømmer fikk de ta i gardens skog, og de to skulle få bruke plassen på livstid uten avgift, men etter deres død skulle den gå tilbake til garden.

	Anders og Ingeborg hadde sønnen Erik Andersen født 1729 som i 1752 giftet seg med Eli Andersdatter (1727–1807) fra Snare, overtok likevel som husmannsfolk på Vildvangen etter hans foreldre, og i 1767 er de omtalt som Erich og Eli Wilvang da de var faddere for Olea Christine på naboplassen [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]]. Ekteparet fikk seks barn: Ingeborg i 1753, Anders i 1755, Marte i 1759, Dorte i 1761, Inger (1769–1770) og Erik i 1771 d. s. år.		Anders og Ingeborg hadde sønnen Erik Andersen født 1729 som i 1752 giftet seg med Eli Andersdatter (1727–1807) fra Snare, overtok likevel som husmannsfolk på Vildvangen etter hans foreldre, og i 1767 er de omtalt som Erich og Eli Wilvang da de var faddere for Olea Christine på naboplassen [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]]. Ekteparet fikk seks barn: Ingeborg i 1753, Anders i 1755, Marte i 1759, Dorte i 1761, Inger (1769–1770) og Erik i 1771 d. s. år.
Linje 43:		Linje 43:
	\|Ole Andr. Olsen		\|Ole Andr. Olsen
	\|}		\|}
	Sønnen Otto Wilvangen og hustruen Petra Bye (1907–2001) fra [[Grue kommune\|Grue]] overtok Vildvangen etter foreldrene hans, men de bosatte seg aldri her. I hele sin yrkeskarriere arbeidet Otto som typograf i Kongsvinger, de første årene i avisen [[Hedemarkens ~~Amstidende~~]] og senere i [[Glåmdalen (avis)\|Glåmdalen]]. Otto døde 1996 – dagen før han skulle ha fylt 93 år.		Sønnen Otto Wilvangen og hustruen Petra Bye (1907–2001) fra [[Grue kommune\|Grue]] overtok Vildvangen etter foreldrene hans, men de bosatte seg aldri her. I hele sin yrkeskarriere arbeidet Otto som typograf i Kongsvinger, de første årene i avisen [[Hedemarkens Amtstidende]] og senere i [[Glåmdalen (avis)\|Glåmdalen]]. Otto døde 1996 – dagen før han skulle ha fylt 93 år.
	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]

Per tore på 4. mai 2025 kl. 14:26

2025-05-04T14:26:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 14:26
Linje 22:		Linje 22:
	I 1801 bor den nest eldste av barna Anders Eriksen (1755–1816) og hustruen Kari Hansdatter (1780–1853) som hadde giftet seg året før, sammen med hans foreldre på Vildvangen. Faren Erik døde i senere i 1801, og Anders og Kari tok over. Kari og Anders fikk tre døtre: Eli i 1803, Ingeborg i 1807 og Karen Marthea i 1811. Anders og hans 25 år yngre kone ble skilt, og Kari flyttet til [[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)\|Gropa]] og giftet seg med Thore Hansen (1792–1855) fra Berger i [[Forside:Eidskog kommune\|Eidskog]]. Den nye ektemannen tok senere navnet Thore Gropa.		I 1801 bor den nest eldste av barna Anders Eriksen (1755–1816) og hustruen Kari Hansdatter (1780–1853) som hadde giftet seg året før, sammen med hans foreldre på Vildvangen. Faren Erik døde i senere i 1801, og Anders og Kari tok over. Kari og Anders fikk tre døtre: Eli i 1803, Ingeborg i 1807 og Karen Marthea i 1811. Anders og hans 25 år yngre kone ble skilt, og Kari flyttet til [[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)\|Gropa]] og giftet seg med Thore Hansen (1792–1855) fra Berger i [[Forside:Eidskog kommune\|Eidskog]]. Den nye ektemannen tok senere navnet Thore Gropa.

	En av sønnene på Snare nordre, Gulbrand Gulbrandsen født 1779 var i sitt første ekteskap gift men Olea Olsdatter fra Strengelsrud. De fikk sønnen Gulbrand (1804–1863) og datteren Maren i 1807. Kort tid etter siste fødsel døde Olea, og enkemannen giftet seg på nytt og flyttet til [[Køia under Lier\|~~Køien~~]], mens sønnen flyttet til Vildvangen og overtok der noen år etter Anders Eriksens død i 1816. Gulbrand Gulbrandsens etterkommere satt her til etter 1900.		En av sønnene på Snare nordre, Gulbrand Gulbrandsen født 1779 var i sitt første ekteskap gift men Olea Olsdatter fra Strengelsrud. De fikk sønnen Gulbrand (1804–1863) og datteren Maren i 1807. Kort tid etter siste fødsel døde Olea, og enkemannen giftet seg på nytt og flyttet til [[Køia under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Køia under Lier]], mens sønnen flyttet til Vildvangen og overtok der noen år etter Anders Eriksens død i 1816. Gulbrand Gulbrandsens etterkommere satt her til etter 1900.

	Gulbrand giftet seg 1832 med Eli Arnesdatter (1807 –887), og sammen fikk de fem barn: Gulbrand (1834–1901), Eli i 1841, Karen i 1844 og tvillingene Arne og Maren i 1851. Den eldste av dem, Gulbrand tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Ved folketellingen 1865 bor Gulbrand på Vildvangen sammen med sine tre søsken, Eli og tvillingene Arne og Maren, samt mora Eli som nå er ”''Føderaadskone''”. Gulbrand har også en sju år gamle datter, Anne. På plassen hadde de 1 ku og 2 sauer. De hadde sådde ½ [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 1¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.		Gulbrand giftet seg 1832 med Eli Arnesdatter (1807 –887), og sammen fikk de fem barn: Gulbrand (1834–1901), Eli i 1841, Karen i 1844 og tvillingene Arne og Maren i 1851. Den eldste av dem, Gulbrand tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Ved folketellingen 1865 bor Gulbrand på Vildvangen sammen med sine tre søsken, Eli og tvillingene Arne og Maren, samt mora Eli som nå er ”''Føderaadskone''”. Gulbrand har også en sju år gamle datter, Anne. På plassen hadde de 1 ku og 2 sauer. De hadde sådde ½ [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 1¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.

Per tore på 8. jan. 2025 kl. 15:00

2025-01-08T15:00:51Z

Per tore på 14. nov. 2024 kl. 13:07

2024-11-14T13:07:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2024 kl. 13:07
Linje 24:		Linje 24:
	En av sønnene på Snare nordre, Gulbrand Gulbrandsen født 1779 var i sitt første ekteskap gift men Olea Olsdatter fra Strengelsrud. De fikk sønnen Gulbrand (1804 – 1863) og datteren Maren i 1807. Kort tid etter siste fødsel døde Olea, og enkemannen giftet seg på nytt og flyttet til [[Køia under Lier\|Køien]], mens sønnen flyttet til Vildvangen og overtok der noen år etter Anders Eriksens død i 1816. Gulbrand Gulbrandsens etterkommere satt her til etter 1900.		En av sønnene på Snare nordre, Gulbrand Gulbrandsen født 1779 var i sitt første ekteskap gift men Olea Olsdatter fra Strengelsrud. De fikk sønnen Gulbrand (1804 – 1863) og datteren Maren i 1807. Kort tid etter siste fødsel døde Olea, og enkemannen giftet seg på nytt og flyttet til [[Køia under Lier\|Køien]], mens sønnen flyttet til Vildvangen og overtok der noen år etter Anders Eriksens død i 1816. Gulbrand Gulbrandsens etterkommere satt her til etter 1900.

	Gulbrand giftet seg 1832 med Eli Arnesdatter (1807 – 1887), og sammen fikk de fem barn: Gulbrand (1834 – 1901), Eli i 1841, Karen i 1844 og tvillingene Arne og Maren i 1851. Den eldste av dem, Gulbrand tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Ved folketellingen 1865 bor Gulbrand på Vildvangen sammen med sine tre søsken, Eli og tvillingene Arne og Maren, samt mora Eli som nå er ”Føderaadskone”. Gulbrand har også en 7 år gamle datter, Anne. På plassen hadde de 1 ku og 2 sauer. De hadde sådde ½ [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 1¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.		Gulbrand giftet seg 1832 med Eli Arnesdatter (1807 – 1887), og sammen fikk de fem barn: Gulbrand (1834 – 1901), Eli i 1841, Karen i 1844 og tvillingene Arne og Maren i 1851. Den eldste av dem, Gulbrand tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Ved folketellingen 1865 bor Gulbrand på Vildvangen sammen med sine tre søsken, Eli og tvillingene Arne og Maren, samt mora Eli som nå er ”Føderaadskone”. Gulbrand har også en sju år gamle datter, Anne. På plassen hadde de 1 ku og 2 sauer. De hadde sådde ½ [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 1¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.

	I 1869 giftet Gulbrand seg med Maren Olsdatter (1841 – 1899) fra [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Mellandstorpet]], og ved folketellingen 1875 har de barna Gunerius og Ole, mens Gulbrand har datteren Lisabeth fra et tidligere forhold. Hans bror, Arne som nå er 24 år og deres mor bor fortsatt på Vildvangen. Dette året har de 2 kuer og 2 sauer, hadde sådd 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre, 2 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] gressfrø og satt 2 tønner poteter. I tillegg til å drive plassen livnærer Gulbrand seg som sagmester. Det skulle bli flere barn på Vildvangen. Året etter fikk de datteren Emma, så Ole i 1879 og tvillingene Emil og Albert i 1882 som begge døde samme år.		I 1869 giftet Gulbrand seg med Maren Olsdatter (1841 – 1899) fra [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Mellandstorpet]], og ved folketellingen 1875 har de barna Gunerius og Ole, mens Gulbrand har datteren Lisabeth fra et tidligere forhold. Hans bror, Arne som nå er 24 år og deres mor bor fortsatt på Vildvangen. Dette året har de 2 kuer og 2 sauer, hadde sådd 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre, 2 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] gressfrø og satt 2 tønner poteter. I tillegg til å drive plassen livnærer Gulbrand seg som sagmester. Det skulle bli flere barn på Vildvangen. Året etter fikk de datteren Emma, så Ole i 1879 og tvillingene Emil og Albert i 1882 som begge døde samme år.

	Den eldste av barna, Gunerius (1871 – 1898), overtok som husmann etter faren. Gunerius giftet seg i 1896 med Stina Margrethe Petersdatter Johannesen og fikk to sønner som begge døde i sitt første leveår. Selv døde Gunerius allerede i 1898, og ved folketellingen i 1900 er det faren, nå som ”Jordbruger”, og Gunerius sin yngste bror Ole Gulbrandsen født i 1879 som er på Vildvangen. Ole har nå et forhold til enken etter Gunerius, Stina Margrethe og fikk datteren Gudrun i september 1900. Gudrun døde i mai året etter. I 1904 fikk de sønnen Sverre Olaf.		Den eldste av barna, Gunerius (1871 – 1898), overtok som husmann etter faren. Gunerius giftet seg 1896 med Stina Margrethe Petersdatter Johannesen og fikk to sønner som begge døde i sitt første leveår. Selv døde Gunerius allerede 1898, og ved folketellingen 1900 er det faren, nå som ”Jordbruger”, og Gunerius sin yngste bror Ole Gulbrandsen født 1879 som er på Vildvangen. Ole har nå et forhold til enken etter Gunerius, Stina Margrethe og fikk datteren Gudrun i september 1900. Gudrun døde i mai året etter. I 1904 fikk de sønnen Sverre Olaf.

	Etter at denne familien hadde flyttet, kom skomaker Ole Andreas Olsen (1877 – 1946) og Mina Olava Gulbrandsdatter (1880 – 1963) til Vildvangen. Han var opprinnelig fra Holme i [[Setesdal]] og var sønn av Ole Andreas Gasesen, og hun datter av Gulbrand Olsen og Olia Hansdatter på Snekkerbakken ved Holseter. De giftet seg i 1902 i [[Vinger kirke]], og familien hadde ikke noe fast bosted de første årene. Deres ~~førstefødt~~, Anna Ovidia, kom til verden på Snekkerbakken hos hennes foreldre kort etter giftemålet, sønnen Otto Gunvald i 1903 på Galterudenga i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og datteren Signe i 1908 på Stansberg under Hesbøl i Eidskog.		Etter at denne familien hadde flyttet, kom skomaker Ole Andreas Olsen (1877 – 1946) og Mina Olava Gulbrandsdatter (1880 – 1963) til Vildvangen. Han var opprinnelig fra Holme i [[Setesdal]] og var sønn av Ole Andreas Gasesen, og hun datter av Gulbrand Olsen og Olia Hansdatter på Snekkerbakken ved Holseter. De giftet seg i 1902 i [[Vinger kirke]], og familien hadde ikke noe fast bosted de første årene. Deres førstefødte, Anna Ovidia, kom til verden på Snekkerbakken hos hennes foreldre kort etter giftemålet, sønnen Otto Gunvald i 1903 på Galterudenga i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og datteren Signe i 1908 på Stansberg under Hesbøl i Eidskog.

	Før folketellingen 1910 hadde Mina, Ole og de tre barna flyttet inn på Vildvangen som de da nylig hadde kjøpt, og brukte etter hvert Wilvangen som familienavn. Det var dårlige hus her da de overtok, men det varte ikke lenge før det var nye hus på bruket. Ole står oppført som gårdbruker og skomaker ved folketellingen, men det ble sagt at det var Olava med sin jernhelse som var gårdbrukeren mens Ole arbeidet sent og tidlig på skomakerverkstedet. De første årene på Vildvangen ble ungeflokken fordoblet med Olga Alette i 1911, Hans Alfred i 1914 og Hilda Otilie i 1918.		Før folketellingen 1910 hadde Mina, Ole og de tre barna flyttet inn på Vildvangen som de da nylig hadde kjøpt, og brukte etter hvert Wilvangen som familienavn. Det var dårlige hus her da de overtok, men det varte ikke lenge før det var nye hus på bruket. Ole står oppført som gårdbruker og skomaker ved folketellingen, men det ble sagt at det var Olava med sin jernhelse som var gårdbrukeren mens Ole arbeidet sent og tidlig på skomakerverkstedet. De første årene på Vildvangen ble ungeflokken fordoblet med Olga Alette i 1911, Hans Alfred i 1914 og Hilda Otilie i 1918.
Linje 43:		Linje 43:
	\|Ole Andr. Olsen		\|Ole Andr. Olsen
	\|}		\|}
	Sønnen Otto Wilvangen og hustruen Petra Bye (1907 – 2001) fra [[Grue kommune\|Grue]] overtok Vildvangen etter foreldrene hans, men de bosatte seg aldri her. I hele sin ~~yrkekarriere~~ arbeidet Otto som typograf i Kongsvinger, de første årene i avisen [[Hedemarkens Amstidende]] og senere i [[Glåmdalen (avis)\|Glåmdalen]]. Otto døde i 1996 - dagen før han skulle ha fylt 93 år.		Sønnen Otto Wilvangen og hustruen Petra Bye (1907 – 2001) fra [[Grue kommune\|Grue]] overtok Vildvangen etter foreldrene hans, men de bosatte seg aldri her. I hele sin yrkeskarriere arbeidet Otto som typograf i Kongsvinger, de første årene i avisen [[Hedemarkens Amstidende]] og senere i [[Glåmdalen (avis)\|Glåmdalen]]. Otto døde 1996 - dagen før han skulle ha fylt 93 år.
	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]

Per tore på 25. okt. 2024 kl. 09:47

2024-10-25T09:47:04Z

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Skjeppe|» til «[[skjeppe|»

2024-09-20T07:48:11Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Skjeppe|» til «[[skjeppe|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 07:48
Linje 24:		Linje 24:
	En av sønnene på Snare nordre, Gulbrand Gulbrandsen født i 1779 var i sitt første ekteskap gift men Olea Olsdatter fra Strengelsrud. De fikk sønnen Gulbrand (1804 – 1863) og datteren Maren i 1807. Kort tid etter siste fødsel døde Olea, og enkemannen giftet seg på nytt og flyttet til [[Køia under Lier\|Køien]], mens sønnen flyttet til Vildvangen og overtok der noen år etter Anders Eriksens død i 1816. Gulbrand Gulbrandsens etterkommere satt her til etter 1900.		En av sønnene på Snare nordre, Gulbrand Gulbrandsen født i 1779 var i sitt første ekteskap gift men Olea Olsdatter fra Strengelsrud. De fikk sønnen Gulbrand (1804 – 1863) og datteren Maren i 1807. Kort tid etter siste fødsel døde Olea, og enkemannen giftet seg på nytt og flyttet til [[Køia under Lier\|Køien]], mens sønnen flyttet til Vildvangen og overtok der noen år etter Anders Eriksens død i 1816. Gulbrand Gulbrandsens etterkommere satt her til etter 1900.

	Gulbrand giftet seg i 1832 med Eli Arnesdatter (1807 – 1887) og fikk fem barn: Gulbrand (1834 – 1901) , Eli i 1841, Karen i 1844 og tvillingene Arne og Maren i 1851. Den eldste av dem, Gulbrand tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Ved folketellingen i 1865 bor Gulbrand på Vildvangen sammen med sine tre søsken, Eli og tvillingene Arne og Maren, samt mora Eli som nå er ”Føderaadskone”. Gulbrand har også en 7 år gamle datter, Anne. På plassen hadde de 1 ku og 2 sauer. De hadde sådde ½ [[~~Leksikon:Skjeppe~~\|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 1¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.		Gulbrand giftet seg i 1832 med Eli Arnesdatter (1807 – 1887) og fikk fem barn: Gulbrand (1834 – 1901) , Eli i 1841, Karen i 1844 og tvillingene Arne og Maren i 1851. Den eldste av dem, Gulbrand tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Ved folketellingen i 1865 bor Gulbrand på Vildvangen sammen med sine tre søsken, Eli og tvillingene Arne og Maren, samt mora Eli som nå er ”Føderaadskone”. Gulbrand har også en 7 år gamle datter, Anne. På plassen hadde de 1 ku og 2 sauer. De hadde sådde ½ [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 1¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.

	I 1869 giftet Gulbrand seg med Maren Olsdatter (1841 – 1899) fra [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Mellandstorpet]], og i 1875 har de barna Gunerius og Ole, mens Gulbrands har datteren Lisabeth fra et tidligere forhold. Hans bror, Arne som nå er 24 år og deres mor bor fortsatt på Vildvangen. Dette året fødde de 2 kuer og 2 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre, 2 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] gressfrø og satt 2 tønner poteter. I tillegg til å drive plassen livnærte Gulbrand seg som sagmester. Det skulle bli flere barn på Vildvangen. Året etter fikk de datteren Emma, så Ole i 1879 og tvillingene Emil og Albert i 1882 som begge døde samme år.		I 1869 giftet Gulbrand seg med Maren Olsdatter (1841 – 1899) fra [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Mellandstorpet]], og i 1875 har de barna Gunerius og Ole, mens Gulbrands har datteren Lisabeth fra et tidligere forhold. Hans bror, Arne som nå er 24 år og deres mor bor fortsatt på Vildvangen. Dette året fødde de 2 kuer og 2 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre, 2 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] gressfrø og satt 2 tønner poteter. I tillegg til å drive plassen livnærte Gulbrand seg som sagmester. Det skulle bli flere barn på Vildvangen. Året etter fikk de datteren Emma, så Ole i 1879 og tvillingene Emil og Albert i 1882 som begge døde samme år.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T09:16:16Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:16
Linje 24:		Linje 24:
	En av sønnene på Snare nordre, Gulbrand Gulbrandsen født i 1779 var i sitt første ekteskap gift men Olea Olsdatter fra Strengelsrud. De fikk sønnen Gulbrand (1804 – 1863) og datteren Maren i 1807. Kort tid etter siste fødsel døde Olea, og enkemannen giftet seg på nytt og flyttet til [[Køia under Lier\|Køien]], mens sønnen flyttet til Vildvangen og overtok der noen år etter Anders Eriksens død i 1816. Gulbrand Gulbrandsens etterkommere satt her til etter 1900.		En av sønnene på Snare nordre, Gulbrand Gulbrandsen født i 1779 var i sitt første ekteskap gift men Olea Olsdatter fra Strengelsrud. De fikk sønnen Gulbrand (1804 – 1863) og datteren Maren i 1807. Kort tid etter siste fødsel døde Olea, og enkemannen giftet seg på nytt og flyttet til [[Køia under Lier\|Køien]], mens sønnen flyttet til Vildvangen og overtok der noen år etter Anders Eriksens død i 1816. Gulbrand Gulbrandsens etterkommere satt her til etter 1900.

	Gulbrand giftet seg i 1832 med Eli Arnesdatter (1807 – 1887) og fikk fem barn: Gulbrand (1834 – 1901) , Eli i 1841, Karen i 1844 og tvillingene Arne og Maren i 1851. Den eldste av dem, Gulbrand tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Ved folketellingen i 1865 bor Gulbrand på Vildvangen sammen med sine tre søsken, Eli og tvillingene Arne og Maren, samt mora Eli som nå er ”Føderaadskone”. Gulbrand har også en 7 år gamle datter, Anne. På plassen hadde de 1 ku og 2 sauer. De hadde sådde ½ [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 1¼ [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.		Gulbrand giftet seg i 1832 med Eli Arnesdatter (1807 – 1887) og fikk fem barn: Gulbrand (1834 – 1901) , Eli i 1841, Karen i 1844 og tvillingene Arne og Maren i 1851. Den eldste av dem, Gulbrand tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Ved folketellingen i 1865 bor Gulbrand på Vildvangen sammen med sine tre søsken, Eli og tvillingene Arne og Maren, samt mora Eli som nå er ”Føderaadskone”. Gulbrand har også en 7 år gamle datter, Anne. På plassen hadde de 1 ku og 2 sauer. De hadde sådde ½ [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 1¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.

	I 1869 giftet Gulbrand seg med Maren Olsdatter (1841 – 1899) fra [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Mellandstorpet]], og i 1875 har de barna Gunerius og Ole, mens Gulbrands har datteren Lisabeth fra et tidligere forhold. Hans bror, Arne som nå er 24 år og deres mor bor fortsatt på Vildvangen. Dette året fødde de 2 kuer og 2 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre, 2 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] gressfrø og satt 2 tønner poteter. I tillegg til å drive plassen livnærte Gulbrand seg som sagmester. Det skulle bli flere barn på Vildvangen. Året etter fikk de datteren Emma, så Ole i 1879 og tvillingene Emil og Albert i 1882 som begge døde samme år.		I 1869 giftet Gulbrand seg med Maren Olsdatter (1841 – 1899) fra [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Mellandstorpet]], og i 1875 har de barna Gunerius og Ole, mens Gulbrands har datteren Lisabeth fra et tidligere forhold. Hans bror, Arne som nå er 24 år og deres mor bor fortsatt på Vildvangen. Dette året fødde de 2 kuer og 2 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre, 2 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] gressfrø og satt 2 tønner poteter. I tillegg til å drive plassen livnærte Gulbrand seg som sagmester. Det skulle bli flere barn på Vildvangen. Året etter fikk de datteren Emma, så Ole i 1879 og tvillingene Emil og Albert i 1882 som begge døde samme år.

Per tore: Endret ingress.

2024-04-29T09:15:37Z

Endret ingress.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 09:15
Linje 14:		Linje 14:
	}}		}}

	~~Småbruket~~ '''[[Vildvangen (Kongsvinger gnr. 15/12)\|Vildvangen]]''' var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Snare i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen fikk navnet etter han som ryddet den i 1742, Anders Eriksen Vildvang.		'''[[Vildvangen (Kongsvinger gnr. 15/12)\|Vildvangen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Snare i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen fikk navnet etter han som ryddet den i 1742, Anders Eriksen Vildvang.

	Anders født 1694 og hustruen Ingeborg Larsdatter født 1684 hadde da fått en bevillingsseddel fra Hans Hansen på Snare nordre til å rydde seg en plass på en inngjerdet bråte i Snare-jordet. Hustømmer fikk de ta i gardens skog, og de to skulle få bruke plassen på livstid uten avgift, men etter deres død skulle den gå tilbake til garden.		Anders født 1694 og hustruen Ingeborg Larsdatter født 1684 hadde da fått en bevillingsseddel fra Hans Hansen på Snare nordre til å rydde seg en plass på en inngjerdet bråte i Snare-jordet. Hustømmer fikk de ta i gardens skog, og de to skulle få bruke plassen på livstid uten avgift, men etter deres død skulle den gå tilbake til garden.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land

2024-03-07T10:24:13Z

Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:24
Linje 47:		Linje 47:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 370. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=372}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 370. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=372}}
	*{{Folketelling ~~bosted land~~\|pf01058240000703\|Erik Andersen, Snaare\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01058240000703\|Erik Andersen, Snaare\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling ~~bosted land~~\|pf01038039004568\|Gulbrand Gulbrandsen, Snare\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01038039004568\|Gulbrand Gulbrandsen, Snare\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling ~~bosted land~~\|pf01052067001572\|Gulbrand Gukbrandsen, Snare1875\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01052067001572\|Gulbrand Gukbrandsen, Snare1875\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling ~~bosted land~~\|pf01052733002404\|Gulbrand Gulbrands. Snare, Snare\|1891\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01052733002404\|Gulbrand Gulbrands. Snare, Snare\|1891\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling ~~bosted land~~\|pf01037058002080\|Gulbrand Gulbrandsen, Vilvangen Snare\|1900\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01037058002080\|Gulbrand Gulbrandsen, Vilvangen Snare\|1900\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling ~~bosted land~~\|pf01036405000933\|Ole A. Olsen, Vilvangen\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405000933\|Ole A. Olsen, Vilvangen\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling ~~bosted land~~\|pf01073714003417\|Mina O. Olsen, Vilvangen\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714003417\|Mina O. Olsen, Vilvangen\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108340511 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.3, 1923, side 133.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108340511 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.3, 1923, side 133.]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 14:26
Linje 22:		Linje 22:
	I 1801 bor den nest eldste av barna Anders Eriksen (1755–1816) og hustruen Kari Hansdatter (1780–1853) som hadde giftet seg året før, sammen med hans foreldre på Vildvangen. Faren Erik døde i senere i 1801, og Anders og Kari tok over. Kari og Anders fikk tre døtre: Eli i 1803, Ingeborg i 1807 og Karen Marthea i 1811. Anders og hans 25 år yngre kone ble skilt, og Kari flyttet til [[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)\|Gropa]] og giftet seg med Thore Hansen (1792–1855) fra Berger i [[Forside:Eidskog kommune\|Eidskog]]. Den nye ektemannen tok senere navnet Thore Gropa.		I 1801 bor den nest eldste av barna Anders Eriksen (1755–1816) og hustruen Kari Hansdatter (1780–1853) som hadde giftet seg året før, sammen med hans foreldre på Vildvangen. Faren Erik døde i senere i 1801, og Anders og Kari tok over. Kari og Anders fikk tre døtre: Eli i 1803, Ingeborg i 1807 og Karen Marthea i 1811. Anders og hans 25 år yngre kone ble skilt, og Kari flyttet til [[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)\|Gropa]] og giftet seg med Thore Hansen (1792–1855) fra Berger i [[Forside:Eidskog kommune\|Eidskog]]. Den nye ektemannen tok senere navnet Thore Gropa.

	En av sønnene på Snare nordre, Gulbrand Gulbrandsen født 1779 var i sitt første ekteskap gift men Olea Olsdatter fra Strengelsrud. De fikk sønnen Gulbrand (1804–1863) og datteren Maren i 1807. Kort tid etter siste fødsel døde Olea, og enkemannen giftet seg på nytt og flyttet til [[Køia under Lier\|~~Køien~~]], mens sønnen flyttet til Vildvangen og overtok der noen år etter Anders Eriksens død i 1816. Gulbrand Gulbrandsens etterkommere satt her til etter 1900.		En av sønnene på Snare nordre, Gulbrand Gulbrandsen født 1779 var i sitt første ekteskap gift men Olea Olsdatter fra Strengelsrud. De fikk sønnen Gulbrand (1804–1863) og datteren Maren i 1807. Kort tid etter siste fødsel døde Olea, og enkemannen giftet seg på nytt og flyttet til [[Køia under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Køia under Lier]], mens sønnen flyttet til Vildvangen og overtok der noen år etter Anders Eriksens død i 1816. Gulbrand Gulbrandsens etterkommere satt her til etter 1900.

	Gulbrand giftet seg 1832 med Eli Arnesdatter (1807 –887), og sammen fikk de fem barn: Gulbrand (1834–1901), Eli i 1841, Karen i 1844 og tvillingene Arne og Maren i 1851. Den eldste av dem, Gulbrand tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Ved folketellingen 1865 bor Gulbrand på Vildvangen sammen med sine tre søsken, Eli og tvillingene Arne og Maren, samt mora Eli som nå er ”''Føderaadskone''”. Gulbrand har også en sju år gamle datter, Anne. På plassen hadde de 1 ku og 2 sauer. De hadde sådde ½ [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 1¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.		Gulbrand giftet seg 1832 med Eli Arnesdatter (1807 –887), og sammen fikk de fem barn: Gulbrand (1834–1901), Eli i 1841, Karen i 1844 og tvillingene Arne og Maren i 1851. Den eldste av dem, Gulbrand tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Ved folketellingen 1865 bor Gulbrand på Vildvangen sammen med sine tre søsken, Eli og tvillingene Arne og Maren, samt mora Eli som nå er ”''Føderaadskone''”. Gulbrand har også en sju år gamle datter, Anne. På plassen hadde de 1 ku og 2 sauer. De hadde sådde ½ [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 1¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 07:48
Linje 24:		Linje 24:
	En av sønnene på Snare nordre, Gulbrand Gulbrandsen født i 1779 var i sitt første ekteskap gift men Olea Olsdatter fra Strengelsrud. De fikk sønnen Gulbrand (1804 – 1863) og datteren Maren i 1807. Kort tid etter siste fødsel døde Olea, og enkemannen giftet seg på nytt og flyttet til [[Køia under Lier\|Køien]], mens sønnen flyttet til Vildvangen og overtok der noen år etter Anders Eriksens død i 1816. Gulbrand Gulbrandsens etterkommere satt her til etter 1900.		En av sønnene på Snare nordre, Gulbrand Gulbrandsen født i 1779 var i sitt første ekteskap gift men Olea Olsdatter fra Strengelsrud. De fikk sønnen Gulbrand (1804 – 1863) og datteren Maren i 1807. Kort tid etter siste fødsel døde Olea, og enkemannen giftet seg på nytt og flyttet til [[Køia under Lier\|Køien]], mens sønnen flyttet til Vildvangen og overtok der noen år etter Anders Eriksens død i 1816. Gulbrand Gulbrandsens etterkommere satt her til etter 1900.

	Gulbrand giftet seg i 1832 med Eli Arnesdatter (1807 – 1887) og fikk fem barn: Gulbrand (1834 – 1901) , Eli i 1841, Karen i 1844 og tvillingene Arne og Maren i 1851. Den eldste av dem, Gulbrand tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Ved folketellingen i 1865 bor Gulbrand på Vildvangen sammen med sine tre søsken, Eli og tvillingene Arne og Maren, samt mora Eli som nå er ”Føderaadskone”. Gulbrand har også en 7 år gamle datter, Anne. På plassen hadde de 1 ku og 2 sauer. De hadde sådde ½ [[~~Leksikon:Skjeppe~~\|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 1¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.		Gulbrand giftet seg i 1832 med Eli Arnesdatter (1807 – 1887) og fikk fem barn: Gulbrand (1834 – 1901) , Eli i 1841, Karen i 1844 og tvillingene Arne og Maren i 1851. Den eldste av dem, Gulbrand tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Ved folketellingen i 1865 bor Gulbrand på Vildvangen sammen med sine tre søsken, Eli og tvillingene Arne og Maren, samt mora Eli som nå er ”Føderaadskone”. Gulbrand har også en 7 år gamle datter, Anne. På plassen hadde de 1 ku og 2 sauer. De hadde sådde ½ [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 1¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.

	I 1869 giftet Gulbrand seg med Maren Olsdatter (1841 – 1899) fra [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Mellandstorpet]], og i 1875 har de barna Gunerius og Ole, mens Gulbrands har datteren Lisabeth fra et tidligere forhold. Hans bror, Arne som nå er 24 år og deres mor bor fortsatt på Vildvangen. Dette året fødde de 2 kuer og 2 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre, 2 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] gressfrø og satt 2 tønner poteter. I tillegg til å drive plassen livnærte Gulbrand seg som sagmester. Det skulle bli flere barn på Vildvangen. Året etter fikk de datteren Emma, så Ole i 1879 og tvillingene Emil og Albert i 1882 som begge døde samme år.		I 1869 giftet Gulbrand seg med Maren Olsdatter (1841 – 1899) fra [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Mellandstorpet]], og i 1875 har de barna Gunerius og Ole, mens Gulbrands har datteren Lisabeth fra et tidligere forhold. Hans bror, Arne som nå er 24 år og deres mor bor fortsatt på Vildvangen. Dette året fødde de 2 kuer og 2 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre, 2 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] gressfrø og satt 2 tønner poteter. I tillegg til å drive plassen livnærte Gulbrand seg som sagmester. Det skulle bli flere barn på Vildvangen. Året etter fikk de datteren Emma, så Ole i 1879 og tvillingene Emil og Albert i 1882 som begge døde samme år.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:16
Linje 24:		Linje 24:
	En av sønnene på Snare nordre, Gulbrand Gulbrandsen født i 1779 var i sitt første ekteskap gift men Olea Olsdatter fra Strengelsrud. De fikk sønnen Gulbrand (1804 – 1863) og datteren Maren i 1807. Kort tid etter siste fødsel døde Olea, og enkemannen giftet seg på nytt og flyttet til [[Køia under Lier\|Køien]], mens sønnen flyttet til Vildvangen og overtok der noen år etter Anders Eriksens død i 1816. Gulbrand Gulbrandsens etterkommere satt her til etter 1900.		En av sønnene på Snare nordre, Gulbrand Gulbrandsen født i 1779 var i sitt første ekteskap gift men Olea Olsdatter fra Strengelsrud. De fikk sønnen Gulbrand (1804 – 1863) og datteren Maren i 1807. Kort tid etter siste fødsel døde Olea, og enkemannen giftet seg på nytt og flyttet til [[Køia under Lier\|Køien]], mens sønnen flyttet til Vildvangen og overtok der noen år etter Anders Eriksens død i 1816. Gulbrand Gulbrandsens etterkommere satt her til etter 1900.

	Gulbrand giftet seg i 1832 med Eli Arnesdatter (1807 – 1887) og fikk fem barn: Gulbrand (1834 – 1901) , Eli i 1841, Karen i 1844 og tvillingene Arne og Maren i 1851. Den eldste av dem, Gulbrand tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Ved folketellingen i 1865 bor Gulbrand på Vildvangen sammen med sine tre søsken, Eli og tvillingene Arne og Maren, samt mora Eli som nå er ”Føderaadskone”. Gulbrand har også en 7 år gamle datter, Anne. På plassen hadde de 1 ku og 2 sauer. De hadde sådde ½ [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 1¼ [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.		Gulbrand giftet seg i 1832 med Eli Arnesdatter (1807 – 1887) og fikk fem barn: Gulbrand (1834 – 1901) , Eli i 1841, Karen i 1844 og tvillingene Arne og Maren i 1851. Den eldste av dem, Gulbrand tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Ved folketellingen i 1865 bor Gulbrand på Vildvangen sammen med sine tre søsken, Eli og tvillingene Arne og Maren, samt mora Eli som nå er ”Føderaadskone”. Gulbrand har også en 7 år gamle datter, Anne. På plassen hadde de 1 ku og 2 sauer. De hadde sådde ½ [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 1¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.

	I 1869 giftet Gulbrand seg med Maren Olsdatter (1841 – 1899) fra [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Mellandstorpet]], og i 1875 har de barna Gunerius og Ole, mens Gulbrands har datteren Lisabeth fra et tidligere forhold. Hans bror, Arne som nå er 24 år og deres mor bor fortsatt på Vildvangen. Dette året fødde de 2 kuer og 2 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre, 2 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] gressfrø og satt 2 tønner poteter. I tillegg til å drive plassen livnærte Gulbrand seg som sagmester. Det skulle bli flere barn på Vildvangen. Året etter fikk de datteren Emma, så Ole i 1879 og tvillingene Emil og Albert i 1882 som begge døde samme år.		I 1869 giftet Gulbrand seg med Maren Olsdatter (1841 – 1899) fra [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Mellandstorpet]], og i 1875 har de barna Gunerius og Ole, mens Gulbrands har datteren Lisabeth fra et tidligere forhold. Hans bror, Arne som nå er 24 år og deres mor bor fortsatt på Vildvangen. Dette året fødde de 2 kuer og 2 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre, 2 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] gressfrø og satt 2 tønner poteter. I tillegg til å drive plassen livnærte Gulbrand seg som sagmester. Det skulle bli flere barn på Vildvangen. Året etter fikk de datteren Emma, så Ole i 1879 og tvillingene Emil og Albert i 1882 som begge døde samme år.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:24
Linje 47:		Linje 47:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 370. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=372}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 370. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=372}}
	*{{Folketelling ~~bosted land~~\|pf01058240000703\|Erik Andersen, Snaare\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01058240000703\|Erik Andersen, Snaare\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling ~~bosted land~~\|pf01038039004568\|Gulbrand Gulbrandsen, Snare\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01038039004568\|Gulbrand Gulbrandsen, Snare\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling ~~bosted land~~\|pf01052067001572\|Gulbrand Gukbrandsen, Snare1875\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01052067001572\|Gulbrand Gukbrandsen, Snare1875\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling ~~bosted land~~\|pf01052733002404\|Gulbrand Gulbrands. Snare, Snare\|1891\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01052733002404\|Gulbrand Gulbrands. Snare, Snare\|1891\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling ~~bosted land~~\|pf01037058002080\|Gulbrand Gulbrandsen, Vilvangen Snare\|1900\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01037058002080\|Gulbrand Gulbrandsen, Vilvangen Snare\|1900\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling ~~bosted land~~\|pf01036405000933\|Ole A. Olsen, Vilvangen\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405000933\|Ole A. Olsen, Vilvangen\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling ~~bosted land~~\|pf01073714003417\|Mina O. Olsen, Vilvangen\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714003417\|Mina O. Olsen, Vilvangen\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108340511 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.3, 1923, side 133.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108340511 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.3, 1923, side 133.]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2025 kl. 15:00
Linje 18:		Linje 18:
	Anders født 1694 og hustruen Ingeborg Larsdatter født 1684 hadde da fått en bevillingsseddel fra Hans Hansen på Snare nordre til å rydde seg en plass på en inngjerdet bråte i Snare-jordet. Hustømmer fikk de ta i gardens skog, og de to skulle få bruke plassen på livstid uten avgift, men etter deres død skulle den gå tilbake til garden.		Anders født 1694 og hustruen Ingeborg Larsdatter født 1684 hadde da fått en bevillingsseddel fra Hans Hansen på Snare nordre til å rydde seg en plass på en inngjerdet bråte i Snare-jordet. Hustømmer fikk de ta i gardens skog, og de to skulle få bruke plassen på livstid uten avgift, men etter deres død skulle den gå tilbake til garden.

	Anders og Ingeborg hadde sønnen Erik Andersen født 1729 som i 1752 giftet seg med Eli Andersdatter (~~1727 – 1807~~) fra Snare, overtok likevel som husmannsfolk på Vildvangen etter hans foreldre, og i 1767 er de omtalt som Erich og Eli Wilvang da de var faddere for Olea Christine på naboplassen [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]]. Ekteparet fikk seks barn: Ingeborg i 1753, Anders i 1755, Marte i 1759, Dorte i 1761, Inger (~~1769 – 1770~~) og Erik i 1771 d. s. år.		Anders og Ingeborg hadde sønnen Erik Andersen født 1729 som i 1752 giftet seg med Eli Andersdatter (1727–1807) fra Snare, overtok likevel som husmannsfolk på Vildvangen etter hans foreldre, og i 1767 er de omtalt som Erich og Eli Wilvang da de var faddere for Olea Christine på naboplassen [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]]. Ekteparet fikk seks barn: Ingeborg i 1753, Anders i 1755, Marte i 1759, Dorte i 1761, Inger (1769–1770) og Erik i 1771 d. s. år.

	I 1801 bor den nest eldste av barna Anders Eriksen (~~1755 – 1816~~) og hustruen Kari Hansdatter (~~1780 – 1853~~) som hadde giftet seg året før, sammen med hans foreldre på Vildvangen. Faren Erik døde i senere i 1801, og Anders og Kari tok over. Kari og Anders fikk tre døtre: Eli i 1803, Ingeborg i 1807 og Karen Marthea i 1811. Anders og hans 25 år yngre kone ble skilt, og Kari flyttet til [[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)\|Gropa]] og giftet seg med Thore Hansen (~~1792 – 1855~~) fra Berger i [[Forside:Eidskog kommune\|Eidskog]]. Den nye ektemannen tok senere navnet Thore Gropa.		I 1801 bor den nest eldste av barna Anders Eriksen (1755–1816) og hustruen Kari Hansdatter (1780–1853) som hadde giftet seg året før, sammen med hans foreldre på Vildvangen. Faren Erik døde i senere i 1801, og Anders og Kari tok over. Kari og Anders fikk tre døtre: Eli i 1803, Ingeborg i 1807 og Karen Marthea i 1811. Anders og hans 25 år yngre kone ble skilt, og Kari flyttet til [[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)\|Gropa]] og giftet seg med Thore Hansen (1792–1855) fra Berger i [[Forside:Eidskog kommune\|Eidskog]]. Den nye ektemannen tok senere navnet Thore Gropa.

	En av sønnene på Snare nordre, Gulbrand Gulbrandsen født 1779 var i sitt første ekteskap gift men Olea Olsdatter fra Strengelsrud. De fikk sønnen Gulbrand (~~1804 – 1863~~) og datteren Maren i 1807. Kort tid etter siste fødsel døde Olea, og enkemannen giftet seg på nytt og flyttet til [[Køia under Lier\|Køien]], mens sønnen flyttet til Vildvangen og overtok der noen år etter Anders Eriksens død i 1816. Gulbrand Gulbrandsens etterkommere satt her til etter 1900.		En av sønnene på Snare nordre, Gulbrand Gulbrandsen født 1779 var i sitt første ekteskap gift men Olea Olsdatter fra Strengelsrud. De fikk sønnen Gulbrand (1804–1863) og datteren Maren i 1807. Kort tid etter siste fødsel døde Olea, og enkemannen giftet seg på nytt og flyttet til [[Køia under Lier\|Køien]], mens sønnen flyttet til Vildvangen og overtok der noen år etter Anders Eriksens død i 1816. Gulbrand Gulbrandsens etterkommere satt her til etter 1900.

	Gulbrand giftet seg 1832 med Eli Arnesdatter (1807 ~~– 1887~~), og sammen fikk de fem barn: Gulbrand (~~1834 – 1901~~), Eli i 1841, Karen i 1844 og tvillingene Arne og Maren i 1851. Den eldste av dem, Gulbrand tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Ved folketellingen 1865 bor Gulbrand på Vildvangen sammen med sine tre søsken, Eli og tvillingene Arne og Maren, samt mora Eli som nå er ~~”Føderaadskone”~~. Gulbrand har også en sju år gamle datter, Anne. På plassen hadde de 1 ku og 2 sauer. De hadde sådde ½ [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 1¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.		Gulbrand giftet seg 1832 med Eli Arnesdatter (1807 –887), og sammen fikk de fem barn: Gulbrand (1834–1901), Eli i 1841, Karen i 1844 og tvillingene Arne og Maren i 1851. Den eldste av dem, Gulbrand tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Ved folketellingen 1865 bor Gulbrand på Vildvangen sammen med sine tre søsken, Eli og tvillingene Arne og Maren, samt mora Eli som nå er ”''Føderaadskone''”. Gulbrand har også en sju år gamle datter, Anne. På plassen hadde de 1 ku og 2 sauer. De hadde sådde ½ [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 1¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.

	I 1869 giftet Gulbrand seg med Maren Olsdatter (~~1841 – 1899~~) fra [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Mellandstorpet]], og ved folketellingen 1875 har de barna Gunerius og Ole, mens Gulbrand har datteren Lisabeth fra et tidligere forhold. Hans bror, Arne som nå er 24 år og deres mor bor fortsatt på Vildvangen. Dette året har de 2 kuer og 2 sauer, hadde sådd 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre, 2 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] gressfrø og satt 2 tønner poteter. I tillegg til å drive plassen livnærer Gulbrand seg som sagmester. Det skulle bli flere barn på Vildvangen. Året etter fikk de datteren Emma, så Ole i 1879 og tvillingene Emil og Albert i 1882 som begge døde samme år.		I 1869 giftet Gulbrand seg med Maren Olsdatter (1841–1899) fra [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Mellandstorpet]], og ved folketellingen 1875 har de barna Gunerius og Ole, mens Gulbrand har datteren Lisabeth fra et tidligere forhold. Hans bror, Arne som nå er 24 år og deres mor bor fortsatt på Vildvangen. Dette året har de 2 kuer og 2 sauer, hadde sådd 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre, 2 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] gressfrø og satt 2 tønner poteter. I tillegg til å drive plassen livnærer Gulbrand seg som sagmester. Det skulle bli flere barn på Vildvangen. Året etter fikk de datteren Emma, så Ole i 1879 og tvillingene Emil og Albert i 1882 som begge døde samme år.

	Den eldste av barna, Gunerius (~~1871 – 1898~~), overtok som husmann etter faren. Gunerius giftet seg 1896 med Stina Margrethe Petersdatter Johannesen og fikk to sønner som begge døde i sitt første leveår. Selv døde Gunerius allerede 1898, og ved folketellingen 1900 er det faren, nå som ~~”Jordbruger”~~, og Gunerius sin yngste bror Ole Gulbrandsen født 1879 som er på Vildvangen. Ole har nå et forhold til enken etter Gunerius, Stina Margrethe og fikk datteren Gudrun i september 1900. Gudrun døde i mai året etter. I 1904 fikk de sønnen Sverre Olaf.		Den eldste av barna, Gunerius (1871–1898), overtok som husmann etter faren. Gunerius giftet seg 1896 med Stina Margrethe Petersdatter Johannesen og fikk to sønner som begge døde i sitt første leveår. Selv døde Gunerius allerede 1898, og ved folketellingen 1900 er det faren, nå som ”''Jordbruger''”, og Gunerius sin yngste bror Ole Gulbrandsen født 1879 som er på Vildvangen. Ole har nå et forhold til enken etter Gunerius, Stina Margrethe og fikk datteren Gudrun i september 1900. Gudrun døde i mai året etter. I 1904 fikk de sønnen Sverre Olaf.

	Etter at denne familien hadde flyttet, kom skomaker Ole Andreas Olsen (~~1877 – 1946~~) og Mina Olava Gulbrandsdatter (~~1880 – 1963~~) til Vildvangen. Han var opprinnelig fra Holme i [[Setesdal]] og var sønn av Ole Andreas Gasesen, og hun datter av Gulbrand Olsen og Olia Hansdatter på Snekkerbakken ved Holseter. De giftet seg i 1902 i [[Vinger kirke]], og familien hadde ikke noe fast bosted de første årene. Deres førstefødte, Anna Ovidia, kom til verden på Snekkerbakken hos hennes foreldre kort etter giftemålet, sønnen Otto Gunvald i 1903 på Galterudenga i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og datteren Signe i 1908 på Stansberg under Hesbøl i Eidskog.		Etter at denne familien hadde flyttet, kom skomaker Ole Andreas Olsen (1877–1946) og Mina Olava Gulbrandsdatter (1880–1963) til Vildvangen. Han var opprinnelig fra Holme i [[Setesdal]] og var sønn av Ole Andreas Gasesen, og hun datter av Gulbrand Olsen og Olia Hansdatter på Snekkerbakken ved Holseter. De giftet seg i 1902 i [[Vinger kirke]], og familien hadde ikke noe fast bosted de første årene. Deres førstefødte, Anna Ovidia, kom til verden på Snekkerbakken hos hennes foreldre kort etter giftemålet, sønnen Otto Gunvald i 1903 på Galterudenga i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og datteren Signe i 1908 på Stansberg under Hesbøl i Eidskog.

	Før folketellingen 1910 hadde Mina, Ole og de tre barna flyttet inn på Vildvangen som de da nylig hadde kjøpt, og brukte etter hvert Wilvangen som familienavn. Det var dårlige hus her da de overtok, men det varte ikke lenge før det var nye hus på bruket. Ole står oppført som gårdbruker og skomaker ved folketellingen, men det ble sagt at det var Olava med sin jernhelse som var gårdbrukeren mens Ole arbeidet sent og tidlig på skomakerverkstedet. De første årene på Vildvangen ble ungeflokken fordoblet med Olga Alette i 1911, Hans Alfred i 1914 og Hilda Otilie i 1918.		Før folketellingen 1910 hadde Mina, Ole og de tre barna flyttet inn på Vildvangen som de da nylig hadde kjøpt, og brukte etter hvert Wilvangen som familienavn. Det var dårlige hus her da de overtok, men det varte ikke lenge før det var nye hus på bruket. Ole står oppført som gårdbruker og skomaker ved folketellingen, men det ble sagt at det var Olava med sin jernhelse som var gårdbrukeren mens Ole arbeidet sent og tidlig på skomakerverkstedet. De første årene på Vildvangen ble ungeflokken fordoblet med Olga Alette i 1911, Hans Alfred i 1914 og Hilda Otilie i 1918.

	Ved folketellingen 1920 bor de fire yngste barna fortsatt i Vildvangen, Mina er husmor mens "Hele familien underholdes av manden som bor fast på Kongsvinger og er skomaker". Alle de fire døtrene døde i ung alder, Hilda Otilie av [[Tuberkulose\|tæring]] i 1930.		Ved folketellingen 1920 bor de fire yngste barna fortsatt i Vildvangen, Mina er husmor mens "''Hele familien underholdes av manden som bor fast på Kongsvinger og er skomaker''". Alle de fire døtrene døde i ung alder, Hilda Otilie av [[Tuberkulose\|tæring]] i 1930.

	[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:
Linje 43:		Linje 43:
	\|Ole Andr. Olsen		\|Ole Andr. Olsen
	\|}		\|}
	Sønnen Otto Wilvangen og hustruen Petra Bye (~~1907 – 2001~~) fra [[Grue kommune\|Grue]] overtok Vildvangen etter foreldrene hans, men de bosatte seg aldri her. I hele sin yrkeskarriere arbeidet Otto som typograf i Kongsvinger, de første årene i avisen [[Hedemarkens Amstidende]] og senere i [[Glåmdalen (avis)\|Glåmdalen]]. Otto døde 1996 - dagen før han skulle ha fylt 93 år.		Sønnen Otto Wilvangen og hustruen Petra Bye (1907–2001) fra [[Grue kommune\|Grue]] overtok Vildvangen etter foreldrene hans, men de bosatte seg aldri her. I hele sin yrkeskarriere arbeidet Otto som typograf i Kongsvinger, de første årene i avisen [[Hedemarkens Amstidende]] og senere i [[Glåmdalen (avis)\|Glåmdalen]]. Otto døde 1996 – dagen før han skulle ha fylt 93 år.
	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2024 kl. 09:47
Linje 18:		Linje 18:
	Anders født 1694 og hustruen Ingeborg Larsdatter født 1684 hadde da fått en bevillingsseddel fra Hans Hansen på Snare nordre til å rydde seg en plass på en inngjerdet bråte i Snare-jordet. Hustømmer fikk de ta i gardens skog, og de to skulle få bruke plassen på livstid uten avgift, men etter deres død skulle den gå tilbake til garden.		Anders født 1694 og hustruen Ingeborg Larsdatter født 1684 hadde da fått en bevillingsseddel fra Hans Hansen på Snare nordre til å rydde seg en plass på en inngjerdet bråte i Snare-jordet. Hustømmer fikk de ta i gardens skog, og de to skulle få bruke plassen på livstid uten avgift, men etter deres død skulle den gå tilbake til garden.

	Anders og Ingeborg hadde sønnen Erik Andersen født 1729 som i 1752 giftet seg med Eli Andersdatter (1727 – 1807) fra Snare, overtok likevel som husmannsfolk på Vildvangen etter hans foreldre, og i 1767 er de omtalt som Erich og Eli Wilvang da de var faddere for Olea Christine på naboplassen [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]]. Ekteparet fikk ~~i årene fram til 1771~~ seks barn, ~~de to yngste døde som spedbarn~~.		Anders og Ingeborg hadde sønnen Erik Andersen født 1729 som i 1752 giftet seg med Eli Andersdatter (1727 – 1807) fra Snare, overtok likevel som husmannsfolk på Vildvangen etter hans foreldre, og i 1767 er de omtalt som Erich og Eli Wilvang da de var faddere for Olea Christine på naboplassen [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]]. Ekteparet fikk seks barn: Ingeborg i 1753, Anders i 1755, Marte i 1759, Dorte i 1761, Inger (1769 – 1770) og Erik i 1771 d. s. år.

	I 1801 bor den nest eldste av barna Anders Eriksen (1755 – 1816) og hustruen Kari Hansdatter (1780 – 1853) som hadde giftet seg året før, sammen med hans foreldre på Vildvangen. Faren Erik døde i 1801, og Anders og Kari tok over. ~~Ekteparet~~ fikk tre døtre: Eli i 1803, Ingeborg i 1807 og Karen Marthea i 1811. Anders og hans 25 år yngre kone ble skilt, og Kari flyttet til [[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)\|Gropa]] og giftet seg med Thore Hansen (1792 – 1855) fra Berger i [[Forside:Eidskog kommune\|Eidskog]]. Den nye ektemannen tok senere navnet Thore Gropa.		I 1801 bor den nest eldste av barna Anders Eriksen (1755 – 1816) og hustruen Kari Hansdatter (1780 – 1853) som hadde giftet seg året før, sammen med hans foreldre på Vildvangen. Faren Erik døde i senere i 1801, og Anders og Kari tok over. Kari og Anders fikk tre døtre: Eli i 1803, Ingeborg i 1807 og Karen Marthea i 1811. Anders og hans 25 år yngre kone ble skilt, og Kari flyttet til [[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)\|Gropa]] og giftet seg med Thore Hansen (1792 – 1855) fra Berger i [[Forside:Eidskog kommune\|Eidskog]]. Den nye ektemannen tok senere navnet Thore Gropa.

	En av sønnene på Snare nordre, Gulbrand Gulbrandsen født i 1779 var i sitt første ekteskap gift men Olea Olsdatter fra Strengelsrud. De fikk sønnen Gulbrand (1804 – 1863) og datteren Maren i 1807. Kort tid etter siste fødsel døde Olea, og enkemannen giftet seg på nytt og flyttet til [[Køia under Lier\|Køien]], mens sønnen flyttet til Vildvangen og overtok der noen år etter Anders Eriksens død i 1816. Gulbrand Gulbrandsens etterkommere satt her til etter 1900.		En av sønnene på Snare nordre, Gulbrand Gulbrandsen født 1779 var i sitt første ekteskap gift men Olea Olsdatter fra Strengelsrud. De fikk sønnen Gulbrand (1804 – 1863) og datteren Maren i 1807. Kort tid etter siste fødsel døde Olea, og enkemannen giftet seg på nytt og flyttet til [[Køia under Lier\|Køien]], mens sønnen flyttet til Vildvangen og overtok der noen år etter Anders Eriksens død i 1816. Gulbrand Gulbrandsens etterkommere satt her til etter 1900.

	Gulbrand giftet seg i 1832 med Eli Arnesdatter (1807 – 1887) og fikk fem barn: Gulbrand (1834 – 1901) , Eli i 1841, Karen i 1844 og tvillingene Arne og Maren i 1851. Den eldste av dem, Gulbrand tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Ved folketellingen i 1865 bor Gulbrand på Vildvangen sammen med sine tre søsken, Eli og tvillingene Arne og Maren, samt mora Eli som nå er ”Føderaadskone”. Gulbrand har også en 7 år gamle datter, Anne. På plassen hadde de 1 ku og 2 sauer. De hadde sådde ½ [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 1¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.		Gulbrand giftet seg 1832 med Eli Arnesdatter (1807 – 1887), og sammen fikk de fem barn: Gulbrand (1834 – 1901), Eli i 1841, Karen i 1844 og tvillingene Arne og Maren i 1851. Den eldste av dem, Gulbrand tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Ved folketellingen 1865 bor Gulbrand på Vildvangen sammen med sine tre søsken, Eli og tvillingene Arne og Maren, samt mora Eli som nå er ”Føderaadskone”. Gulbrand har også en 7 år gamle datter, Anne. På plassen hadde de 1 ku og 2 sauer. De hadde sådde ½ [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 1¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.

	I 1869 giftet Gulbrand seg med Maren Olsdatter (1841 – 1899) fra [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Mellandstorpet]], og i 1875 har de barna Gunerius og Ole, mens ~~Gulbrands~~ har datteren Lisabeth fra et tidligere forhold. Hans bror, Arne som nå er 24 år og deres mor bor fortsatt på Vildvangen. Dette året ~~fødde~~ de 2 kuer og 2 sauer, ~~sådde~~ 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre, 2 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] gressfrø og satt 2 tønner poteter. I tillegg til å drive plassen ~~livnærte~~ Gulbrand seg som sagmester. Det skulle bli flere barn på Vildvangen. Året etter fikk de datteren Emma, så Ole i 1879 og tvillingene Emil og Albert i 1882 som begge døde samme år.		I 1869 giftet Gulbrand seg med Maren Olsdatter (1841 – 1899) fra [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)\|Mellandstorpet]], og ved folketellingen 1875 har de barna Gunerius og Ole, mens Gulbrand har datteren Lisabeth fra et tidligere forhold. Hans bror, Arne som nå er 24 år og deres mor bor fortsatt på Vildvangen. Dette året har de 2 kuer og 2 sauer, hadde sådd 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre, 2 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] gressfrø og satt 2 tønner poteter. I tillegg til å drive plassen livnærer Gulbrand seg som sagmester. Det skulle bli flere barn på Vildvangen. Året etter fikk de datteren Emma, så Ole i 1879 og tvillingene Emil og Albert i 1882 som begge døde samme år.

	Den eldste av barna, Gunerius (1871 – 1898), overtok som husmann etter faren. Gunerius giftet seg i 1896 med Stina Margrethe Petersdatter Johannesen og fikk to sønner som begge døde i sitt første leveår. Selv døde Gunerius allerede i 1898, og ved folketellingen i 1900 er det faren, nå som ”Jordbruger”, og Gunerius sin yngste bror Ole Gulbrandsen født i 1879 som er på Vildvangen. Ole har nå et forhold til enken etter Gunerius, Stina Margrethe og fikk datteren Gudrun i september 1900. Gudrun døde i mai året etter. I 1904 fikk de sønnen Sverre Olaf.		Den eldste av barna, Gunerius (1871 – 1898), overtok som husmann etter faren. Gunerius giftet seg i 1896 med Stina Margrethe Petersdatter Johannesen og fikk to sønner som begge døde i sitt første leveår. Selv døde Gunerius allerede i 1898, og ved folketellingen i 1900 er det faren, nå som ”Jordbruger”, og Gunerius sin yngste bror Ole Gulbrandsen født i 1879 som er på Vildvangen. Ole har nå et forhold til enken etter Gunerius, Stina Margrethe og fikk datteren Gudrun i september 1900. Gudrun døde i mai året etter. I 1904 fikk de sønnen Sverre Olaf.

	Etter at denne familien hadde flyttet, kom skomaker Ole Andreas Olsen (1877 – 1946) og Mina Olava Gulbrandsdatter (1880 – 1963) til Vildvangen. Han ~~kom~~ opprinnelig fra Holme i [[Setesdal]] og var sønn av Ole Andreas Gasesen, og hun datter av Gulbrand Olsen og Olia Hansdatter på Snekkerbakken ved Holseter. De giftet seg i 1902 i [[Vinger kirke]], og familien hadde ikke noe fast bosted de første årene. Deres førstefødt, Anna Ovidia, kom til verden på Snekkerbakken hos hennes foreldre kort etter giftemålet, sønnen Otto Gunvald i 1903 på Galterudenga i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og datteren Signe i 1908 på Stansberg under Hesbøl i Eidskog.		Etter at denne familien hadde flyttet, kom skomaker Ole Andreas Olsen (1877 – 1946) og Mina Olava Gulbrandsdatter (1880 – 1963) til Vildvangen. Han var opprinnelig fra Holme i [[Setesdal]] og var sønn av Ole Andreas Gasesen, og hun datter av Gulbrand Olsen og Olia Hansdatter på Snekkerbakken ved Holseter. De giftet seg i 1902 i [[Vinger kirke]], og familien hadde ikke noe fast bosted de første årene. Deres førstefødt, Anna Ovidia, kom til verden på Snekkerbakken hos hennes foreldre kort etter giftemålet, sønnen Otto Gunvald i 1903 på Galterudenga i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og datteren Signe i 1908 på Stansberg under Hesbøl i Eidskog.

	Før folketellingen i 1910 hadde Mina, Ole og de tre barna flyttet inn på Vildvangen som de da nylig hadde kjøpt, og brukte etter hvert Wilvangen som familienavn. Det var dårlige hus her da de overtok, men det varte ikke lenge før det var nye hus på bruket. Ole står oppført som gårdbruker og skomaker ved folketellingen, men det ble sagt at det var Olava med sin jernhelse som var gårdbrukeren mens Ole arbeidet sent og tidlig på skomakerverkstedet. De første årene på Vildvangen ble ungeflokken fordoblet med Olga Alette i 1911, Hans Alfred i 1914 og Hilda Otilie i 1918.		Før folketellingen 1910 hadde Mina, Ole og de tre barna flyttet inn på Vildvangen som de da nylig hadde kjøpt, og brukte etter hvert Wilvangen som familienavn. Det var dårlige hus her da de overtok, men det varte ikke lenge før det var nye hus på bruket. Ole står oppført som gårdbruker og skomaker ved folketellingen, men det ble sagt at det var Olava med sin jernhelse som var gårdbrukeren mens Ole arbeidet sent og tidlig på skomakerverkstedet. De første årene på Vildvangen ble ungeflokken fordoblet med Olga Alette i 1911, Hans Alfred i 1914 og Hilda Otilie i 1918.

	Ved folketellingen i 1920 bor de fire yngste barna fortsatt i Vildvangen, Mina er husmor mens "Hele familien underholdes av manden som bor fast på Kongsvinger og er skomaker". Alle de fire døtrene døde i ung alder, Hilda Otilie av [[Tuberkulose\|tæring]] i 1930.		Ved folketellingen 1920 bor de fire yngste barna fortsatt i Vildvangen, Mina er husmor mens "Hele familien underholdes av manden som bor fast på Kongsvinger og er skomaker". Alle de fire døtrene døde i ung alder, Hilda Otilie av [[Tuberkulose\|tæring]] i 1930.

	Matrikkelutkastet av 1950:		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|12		\|12
Linje 44:		Linje 44:
	\|}		\|}
	Sønnen Otto Wilvangen og hustruen Petra Bye (1907 – 2001) fra [[Grue kommune\|Grue]] overtok Vildvangen etter foreldrene hans, men de bosatte seg aldri her. I hele sin yrkekarriere arbeidet Otto som typograf i Kongsvinger, de første årene i avisen [[Hedemarkens Amstidende]] og senere i [[Glåmdalen (avis)\|Glåmdalen]]. Otto døde i 1996 - dagen før han skulle ha fylt 93 år.		Sønnen Otto Wilvangen og hustruen Petra Bye (1907 – 2001) fra [[Grue kommune\|Grue]] overtok Vildvangen etter foreldrene hans, men de bosatte seg aldri her. I hele sin yrkekarriere arbeidet Otto som typograf i Kongsvinger, de første årene i avisen [[Hedemarkens Amstidende]] og senere i [[Glåmdalen (avis)\|Glåmdalen]]. Otto døde i 1996 - dagen før han skulle ha fylt 93 år.
			==Se også==
			*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 370. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=372}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 370. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=372}}