Vilhelm II av Tyskland - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 4. jun. 2026 kl. 09:40

2026-06-04T09:40:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2026 kl. 09:40
Linje 17:		Linje 17:
	\| barn = Syv barn		\| barn = Syv barn
	}}		}}
	'''[[Vilhelm II av Tyskland\|Vilhelm II]]''', ([[tysk]]: ''Friedrich Wilhelm Viktor Albert von Preußen'') ((født [[27. januar]] [[1859]] i [[Berlin]], død [[4. juni]] [[1941]] i Doorn, [[Nederland]]) ) var [[Tyskland]]s siste keiser, fra 1888 til 1918. Han var sønn av [[Fredrik III av Tyskland\|Fredrik III]] og prinsesse Viktoria, og barnebarn av dronning [[Victoria av Storbritannia]]. Han hadde arverett som konge av Preussen, og dette medførte at han etter den tyske forfatningen av 1871 også hadde arverett som tysk keiser. Han var bare 29 år da han ble keiser og etterfulgte i realiteten sin farfar [[Vilhelm I av Tyskland\|Vilhelm I]] da faren Fredrik III døde av kreft etter bare 99 dager på tronen og var syk i hele perioden. Vilhelm II satt som tysk keiser i 30 år, men måtte abdisere etter nederlaget i [[første verdenskrig]]. Han gikk da i eksil i [[Nederland]], hvor han levde i 23 år, fram til sin død.		'''[[Vilhelm II av Tyskland\|Vilhelm II]]''', ([[tysk]]: ''Friedrich Wilhelm Viktor Albert von Preußen'') ((født [[27. januar]] [[1859]] i [[Berlin]], død [[4. juni]] [[1941]] i Doorn, [[Nederland]]) var [[Tyskland]]s siste keiser, fra 1888 til 1918. Han var sønn av [[Fredrik III av Tyskland\|Fredrik III]] og prinsesse Viktoria, og barnebarn av dronning [[Victoria av Storbritannia]]. Han hadde arverett som konge av Preussen, og dette medførte at han etter den tyske forfatningen av 1871 også hadde arverett som tysk keiser. Han var bare 29 år da han ble keiser og etterfulgte i realiteten sin farfar [[Vilhelm I av Tyskland\|Vilhelm I]] da faren Fredrik III døde av kreft etter bare 99 dager på tronen og var syk i hele perioden. Vilhelm II satt som tysk keiser i 30 år, men måtte abdisere etter nederlaget i [[første verdenskrig]]. Han gikk da i eksil i [[Nederland]], hvor han levde i 23 år, fram til sin død.

	Vilhelm var kjent som norgesvenn og besøkte Norge nesten hvert eneste år i en årrekke. I 1905 spilte han en viktig rolle i å overtale svenskekongen [[Oscar II]] til å ikke angripe Norge etter at Norge opphevet unionen.<ref>[http://www.hansakontoret.no/keiser_wilhelm_II.html «Reiste keiser Wilhelm II på signingsferd i Norge hvert år?»] Det hanseatiske kontor i Bergen</ref>		Vilhelm var kjent som norgesvenn og besøkte Norge nesten hvert eneste år i en årrekke. I 1905 spilte han en viktig rolle i å overtale svenskekongen [[Oscar II]] til å ikke angripe Norge etter at Norge opphevet unionen.<ref>[http://www.hansakontoret.no/keiser_wilhelm_II.html «Reiste keiser Wilhelm II på signingsferd i Norge hvert år?»] Det hanseatiske kontor i Bergen</ref>

Stigrp på 24. mai 2026 kl. 15:59

2026-05-24T15:59:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2026 kl. 15:59
Linje 51:		Linje 51:
	==Norgesvenn==		==Norgesvenn==
	{{thumb\|2 Fra Keiser Wilhelms ankomst til Tropndhjem 8 Juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00280 bldsa PK14162.jpg\|Wilhelm IIs ankomst til Trondheim i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|2 Fra Keiser Wilhelms ankomst til Tropndhjem 8 Juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00280 bldsa PK14162.jpg\|Wilhelm IIs ankomst til Trondheim i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
			{{thumb\|Wilhelm II minnesmerke Ålesund 2017.JPG\|Minnesmerke over keiseren i byparken i Ålesund, som takk for støtten byen fikk etter bybrannen i 1904.\|Elin Olsen (2017)}}
	{{thumb\|Minnebauta ved hotell Utsikten over Vilhelm II.jpeg\|Minnebauta ved Hotell Utsikten i Geiranger over Vilhelm IIs mange besøk i bygda.\|Lars Egil Sørsdal (2026)}}		{{thumb\|Minnebauta ved hotell Utsikten over Vilhelm II.jpeg\|Minnebauta ved Hotell Utsikten i Geiranger over Vilhelm IIs mange besøk i bygda.\|Lars Egil Sørsdal (2026)}}
	Vilhelm II var begeistret for Norge og norsk natur og i perioden 1889-1914 reiste han ofte om sommeren på den såkalte ''Nordlandfahrt'' med keiseryachten SMY «Hohenzollern» til Vestlandet og de vestlandske fjordene. Som Svein Skotheim kommenterer: «Vanlige turister er som regel fornøyd etter å ha besøkt et land noen få ganger, men ikke Wilhelm»<ref>Skotheim, s.9</ref>. Hans høye medieprofil og kjente status gjorde at et besøk av den tyske keiseren var en stor lokal begivenhet der hvor den fant sted, og fikk stor oppmerksomhet. De keiserlige besøkene kunne også medføre gaver av lokal betydning, som for eksempel [[Brannhydranten i Folgefonngata (Odda)\|Brannhydranten i Folgefonngata i Odda]], bybrannen i Ålesund, statuen av Fridtjof den frøkne, nm.m. Totalt tilbrakte han mer enn fire år ombord i SMY «Hohenzollern».		Vilhelm II var begeistret for Norge og norsk natur og i perioden 1889-1914 reiste han ofte om sommeren på den såkalte ''Nordlandfahrt'' med keiseryachten SMY «Hohenzollern» til Vestlandet og de vestlandske fjordene. Som Svein Skotheim kommenterer: «Vanlige turister er som regel fornøyd etter å ha besøkt et land noen få ganger, men ikke Wilhelm»<ref>Skotheim, s.9</ref>. Hans høye medieprofil og kjente status gjorde at et besøk av den tyske keiseren var en stor lokal begivenhet der hvor den fant sted, og fikk stor oppmerksomhet. De keiserlige besøkene kunne også medføre gaver av lokal betydning, som for eksempel [[Brannhydranten i Folgefonngata (Odda)\|Brannhydranten i Folgefonngata i Odda]], bybrannen i Ålesund, statuen av Fridtjof den frøkne, nm.m. Totalt tilbrakte han mer enn fire år ombord i SMY «Hohenzollern».
Linje 72:		Linje 73:

	==Kilder==		==Kilder==
	~~{{thumb\|Wilhelm II minnesmerke Ålesund 2017.JPG\|Minnesmerke over keiseren i byparken i Ålesund, som takk for støtten byen fikk etter bybrannen i 1904.\|Elin Olsen (2017)}}~~
	* [http://snl.no/Vilhelm_2/tysk_keiser_1888-1918 Vilhelm 2 - tysk keiser 1888–1918] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Vilhelm_2/tysk_keiser_1888-1918 Vilhelm 2 - tysk keiser 1888–1918] i ''Store norske leksikon''
	* [http://snl.no/Balestrand_tettsted Balestrand tettsted] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Balestrand_tettsted Balestrand tettsted] i ''Store norske leksikon''

Stigrp på 24. mai 2026 kl. 15:57

2026-05-24T15:57:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2026 kl. 15:57
Linje 51:		Linje 51:
	==Norgesvenn==		==Norgesvenn==
	{{thumb\|2 Fra Keiser Wilhelms ankomst til Tropndhjem 8 Juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00280 bldsa PK14162.jpg\|Wilhelm IIs ankomst til Trondheim i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|2 Fra Keiser Wilhelms ankomst til Tropndhjem 8 Juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00280 bldsa PK14162.jpg\|Wilhelm IIs ankomst til Trondheim i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	~~{{thumb\|1 Keiser Wilhelms ankomst til Trondhjem 8. juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00279 bldsa PK14161.jpg\|Fra ankomsten til Trondheim i 1906.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}~~
	{{thumb\|Minnebauta ved hotell Utsikten over Vilhelm II.jpeg\|Minnebauta ved Hotell Utsikten i Geiranger over Vilhelm IIs mange besøk i bygda.\|Lars Egil Sørsdal (2026)}}		{{thumb\|Minnebauta ved hotell Utsikten over Vilhelm II.jpeg\|Minnebauta ved Hotell Utsikten i Geiranger over Vilhelm IIs mange besøk i bygda.\|Lars Egil Sørsdal (2026)}}
	Vilhelm II var begeistret for Norge og norsk natur og i perioden 1889-1914 reiste han ofte om sommeren på den såkalte ''Nordlandfahrt'' med keiseryachten SMY «Hohenzollern» til Vestlandet og de vestlandske fjordene. Som Svein Skotheim kommenterer: «Vanlige turister er som regel fornøyd etter å ha besøkt et land noen få ganger, men ikke Wilhelm»<ref>Skotheim, s.9</ref>. Hans høye medieprofil og kjente status gjorde at et besøk av den tyske keiseren var en stor lokal begivenhet der hvor den fant sted, og fikk stor oppmerksomhet. De keiserlige besøkene kunne også medføre gaver av lokal betydning, som for eksempel [[Brannhydranten i Folgefonngata (Odda)\|Brannhydranten i Folgefonngata i Odda]], bybrannen i Ålesund, statuen av Fridtjof den frøkne, nm.m. Totalt tilbrakte han mer enn fire år ombord i SMY «Hohenzollern».		Vilhelm II var begeistret for Norge og norsk natur og i perioden 1889-1914 reiste han ofte om sommeren på den såkalte ''Nordlandfahrt'' med keiseryachten SMY «Hohenzollern» til Vestlandet og de vestlandske fjordene. Som Svein Skotheim kommenterer: «Vanlige turister er som regel fornøyd etter å ha besøkt et land noen få ganger, men ikke Wilhelm»<ref>Skotheim, s.9</ref>. Hans høye medieprofil og kjente status gjorde at et besøk av den tyske keiseren var en stor lokal begivenhet der hvor den fant sted, og fikk stor oppmerksomhet. De keiserlige besøkene kunne også medføre gaver av lokal betydning, som for eksempel [[Brannhydranten i Folgefonngata (Odda)\|Brannhydranten i Folgefonngata i Odda]], bybrannen i Ålesund, statuen av Fridtjof den frøkne, nm.m. Totalt tilbrakte han mer enn fire år ombord i SMY «Hohenzollern».

Stigrp: /* Norgesvenn */

2026-05-24T15:56:52Z

Norgesvenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2026 kl. 15:56
Linje 59:		Linje 59:
	I forbindelse med et av sine mange besøk ved [[Stalheim turisthotell]] ble det på midten av 1890-tallet reist en minnestein med inskripsjonen «Til Minde om Keiser Wilhelm II besøg på Stalheim» på et av de fineste utsiktspunktene, og dette har siden hatt navnet Wilhelmshøi.		I forbindelse med et av sine mange besøk ved [[Stalheim turisthotell]] ble det på midten av 1890-tallet reist en minnestein med inskripsjonen «Til Minde om Keiser Wilhelm II besøg på Stalheim» på et av de fineste utsiktspunktene, og dette har siden hatt navnet Wilhelmshøi.

	I [[Geiranger]], ved utsiktspunktet Flydalsjuvet utenfor Hotell Utsikten (Bellevue) ble det i 1994 reist en minnebauta over keiserens i alt 11 besøk i Geiranger, med påskriften ''Geirangervenn''.		I [[Geiranger]], ved utsiktspunktet Flydalsjuvet utenfor Hotell Utsikten (Bellevue), ble det i 1994 reist en minnebauta over keiserens i alt 11 besøk i Geiranger, med påskriften ''Geirangervenn''.

	Da [[Bybrannen i Ålesund 1904\|Ålesund brant ned i 1904]] var keiseren i nærheten og han besøkte byen i juli samme året. Han organiserte hjelp og fikk raskt sendt et forsyningsskip med utstyr og hjelp til den utbrende byen. Han donerte store summer til gjenoppbyggingen, blant annet ga han de tre glassmaleriene som henger over hovedinngangen i [[Ålesund kirke]], og på et av sidevinduene er den tyske ørn, Hohenzollernes våpenskjold.		Da [[Bybrannen i Ålesund 1904\|Ålesund brant ned i 1904]] var keiseren i nærheten og han besøkte byen i juli samme året. Han organiserte hjelp og fikk raskt sendt et forsyningsskip med utstyr og hjelp til den utbrende byen. Han donerte store summer til gjenoppbyggingen, blant annet ga han de tre glassmaleriene som henger over hovedinngangen i [[Ålesund kirke]], og på et av sidevinduene er den tyske ørn, Hohenzollernes våpenskjold.

Stigrp: /* Norgesvenn */

2026-05-24T15:56:37Z

Norgesvenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2026 kl. 15:56
Linje 57:		Linje 57:
	2. juli 1890, bare et par år etter at han tiltrådte, åpnet keiser Vilhelm II veien fra [[Holmenkollbakken]] til [[Frognerseteren]] i dagens Oslo sammen med kong [[Oscar II]]. Veien ble derfor kalt [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)\|Keiser Wilhelms vei]]. En bauta ble reist til minne om begivenheten. I 1946 var det ikke lenger ansett passende å ha en vei oppkalt etter den tyske keiseren, og ettersom den var en fortsettelse av [[Holmenkollveien]] ble det navnet på hele veiløpet fra [[Smestad (Oslo)\|Smestad]] til Frognerseteren.		2. juli 1890, bare et par år etter at han tiltrådte, åpnet keiser Vilhelm II veien fra [[Holmenkollbakken]] til [[Frognerseteren]] i dagens Oslo sammen med kong [[Oscar II]]. Veien ble derfor kalt [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)\|Keiser Wilhelms vei]]. En bauta ble reist til minne om begivenheten. I 1946 var det ikke lenger ansett passende å ha en vei oppkalt etter den tyske keiseren, og ettersom den var en fortsettelse av [[Holmenkollveien]] ble det navnet på hele veiløpet fra [[Smestad (Oslo)\|Smestad]] til Frognerseteren.

	I forbindelse med et av sine mange besøk ved [[Stalheim turisthotell]] ble det på midten av 1890-tallet reist en minnestein med inskripsjonen «Til Minde om Keiser Wilhelm II besøg på Stalheim» på et av de fineste utsiktspunktene, og dette har siden hatt navnet Wilhelmshøi. I [[Geiranger]], ved utsiktspunktet Flydalsjuvet utenfor Hotell Utsikten (Bellevue) ble det i 1994 reist en minnebauta over keiserens i alt 11 besøk i Geiranger, med påskriften ''Geirangervenn''.		I forbindelse med et av sine mange besøk ved [[Stalheim turisthotell]] ble det på midten av 1890-tallet reist en minnestein med inskripsjonen «Til Minde om Keiser Wilhelm II besøg på Stalheim» på et av de fineste utsiktspunktene, og dette har siden hatt navnet Wilhelmshøi.

			I [[Geiranger]], ved utsiktspunktet Flydalsjuvet utenfor Hotell Utsikten (Bellevue) ble det i 1994 reist en minnebauta over keiserens i alt 11 besøk i Geiranger, med påskriften ''Geirangervenn''.

	Da [[Bybrannen i Ålesund 1904\|Ålesund brant ned i 1904]] var keiseren i nærheten og han besøkte byen i juli samme året. Han organiserte hjelp og fikk raskt sendt et forsyningsskip med utstyr og hjelp til den utbrende byen. Han donerte store summer til gjenoppbyggingen, blant annet ga han de tre glassmaleriene som henger over hovedinngangen i [[Ålesund kirke]], og på et av sidevinduene er den tyske ørn, Hohenzollernes våpenskjold.		Da [[Bybrannen i Ålesund 1904\|Ålesund brant ned i 1904]] var keiseren i nærheten og han besøkte byen i juli samme året. Han organiserte hjelp og fikk raskt sendt et forsyningsskip med utstyr og hjelp til den utbrende byen. Han donerte store summer til gjenoppbyggingen, blant annet ga han de tre glassmaleriene som henger over hovedinngangen i [[Ålesund kirke]], og på et av sidevinduene er den tyske ørn, Hohenzollernes våpenskjold.

Stigrp: /* Keiser */

2026-05-24T15:55:28Z

Keiser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2026 kl. 15:55
Linje 32:		Linje 32:
	== Keiser ==		== Keiser ==
	{{thumb\|Huis Doorn.JPG\|Vilhelm II bodde med sin kone i det gamlet adelssetet Doorn fra han abdiserte og fram til sin død. Eiendommen er i dag åpen for publikum, og er bevart slik det sto da Vilhelm II døde.\|Wikimedia Commons-brukeren Iijjccoo}}		{{thumb\|Huis Doorn.JPG\|Vilhelm II bodde med sin kone i det gamlet adelssetet Doorn fra han abdiserte og fram til sin død. Eiendommen er i dag åpen for publikum, og er bevart slik det sto da Vilhelm II døde.\|Wikimedia Commons-brukeren Iijjccoo}}
	Da Vilhelm ble keiser i 1888, ville han samarbeide med Bismarck, men forholdet mellom de to ble vanskelig. Vilhelm kom i konflikt mellom sin bakgrunn og Bismarcks ambisjoner på vegne av ham og for Tyskland. Bismarck ble tvunget til å gå av etter ei krise i 1890. Vilhelm ville gjøre Tyskland til en sterk stormakt, og var spesielt opptatt av utenriks- og kolonipolitikk. Han styrket hæren og marinen, med tydelige offensive hensikter. Hans politikk var ofte uklar etter at Bismarck forsvant fra scenen. I stedet for å finne en ny sterk rikskansler plasserte han svake personer i embetet. Den usikkerhet han skapte førte til tap av anseelse, og til sterk kritikk fra sosialdemokratene. ~~Han~~ var en viktig faktor i prosessen som førte fram til utbruddet av [[første verdenskrig]], men da krigen var et faktum kom han i bakgrunnen. Ved krigens slutt i november 1918 nekta ententen å slutte fred med keiseren, og han måtte derfor abdisere den 9. november 1918. To dager senere ble våpenhvile inngått. Keiseren fikk asyl i [[Nederland]], og bodde i Doorn til sin død i 1941.		Da Vilhelm ble keiser i 1888, ville han samarbeide med Bismarck, men forholdet mellom de to ble vanskelig. Vilhelm kom i konflikt mellom sin bakgrunn og Bismarcks ambisjoner på vegne av ham og for Tyskland. Bismarck ble tvunget til å gå av etter ei krise i 1890. Vilhelm ville gjøre Tyskland til en sterk stormakt, og var spesielt opptatt av utenriks- og kolonipolitikk. Han styrket hæren og marinen, med tydelige offensive hensikter. Hans politikk var ofte uklar etter at Bismarck forsvant fra scenen. I stedet for å finne en ny sterk rikskansler plasserte han svake personer i embetet. Den usikkerhet han skapte førte til tap av anseelse, og til sterk kritikk fra sosialdemokratene.

			Keiseren var en viktig faktor i prosessen som førte fram til utbruddet av [[første verdenskrig]], men da krigen var et faktum kom han i bakgrunnen. Ved krigens slutt i november 1918 nekta ententen å slutte fred med keiseren, og han måtte derfor abdisere den 9. november 1918. To dager senere ble våpenhvile inngått. Keiseren fikk asyl i [[Nederland]], og bodde i Doorn til sin død i 1941.

	== Personen Vilhelm ==		== Personen Vilhelm ==

Stigrp: /* Keiser */ bildekreditt

2026-05-24T15:54:36Z

Keiser: bildekreditt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2026 kl. 15:54
Linje 31:		Linje 31:

	== Keiser ==		== Keiser ==
	{{thumb\|Huis Doorn.JPG\|Vilhelm II bodde med sin kone i det gamlet adelssetet Doorn fra han abdiserte og fram til sin død. Eiendommen er i dag åpen for publikum, og er bevart slik det sto da Vilhelm II døde.}}		{{thumb\|Huis Doorn.JPG\|Vilhelm II bodde med sin kone i det gamlet adelssetet Doorn fra han abdiserte og fram til sin død. Eiendommen er i dag åpen for publikum, og er bevart slik det sto da Vilhelm II døde.\|Wikimedia Commons-brukeren Iijjccoo}}
	Da Vilhelm ble keiser i 1888, ville han samarbeide med Bismarck, men forholdet mellom de to ble vanskelig. Vilhelm kom i konflikt mellom sin bakgrunn og Bismarcks ambisjoner på vegne av ham og for Tyskland. Bismarck ble tvunget til å gå av etter ei krise i 1890. Vilhelm ville gjøre Tyskland til en sterk stormakt, og var spesielt opptatt av utenriks- og kolonipolitikk. Han styrket hæren og marinen, med tydelige offensive hensikter. Hans politikk var ofte uklar etter at Bismarck forsvant fra scenen. I stedet for å finne en ny sterk rikskansler plasserte han svake personer i embetet. Den usikkerhet han skapte førte til tap av anseelse, og til sterk kritikk fra sosialdemokratene. Han var en viktig faktor i prosessen som førte fram til utbruddet av [[første verdenskrig]], men da krigen var et faktum kom han i bakgrunnen. Ved krigens slutt i november 1918 nekta ententen å slutte fred med keiseren, og han måtte derfor abdisere den 9. november 1918. To dager senere ble våpenhvile inngått. Keiseren fikk asyl i [[Nederland]], og bodde i Doorn til sin død i 1941.		Da Vilhelm ble keiser i 1888, ville han samarbeide med Bismarck, men forholdet mellom de to ble vanskelig. Vilhelm kom i konflikt mellom sin bakgrunn og Bismarcks ambisjoner på vegne av ham og for Tyskland. Bismarck ble tvunget til å gå av etter ei krise i 1890. Vilhelm ville gjøre Tyskland til en sterk stormakt, og var spesielt opptatt av utenriks- og kolonipolitikk. Han styrket hæren og marinen, med tydelige offensive hensikter. Hans politikk var ofte uklar etter at Bismarck forsvant fra scenen. I stedet for å finne en ny sterk rikskansler plasserte han svake personer i embetet. Den usikkerhet han skapte førte til tap av anseelse, og til sterk kritikk fra sosialdemokratene. Han var en viktig faktor i prosessen som førte fram til utbruddet av [[første verdenskrig]], men da krigen var et faktum kom han i bakgrunnen. Ved krigens slutt i november 1918 nekta ententen å slutte fred med keiseren, og han måtte derfor abdisere den 9. november 1918. To dager senere ble våpenhvile inngått. Keiseren fikk asyl i [[Nederland]], og bodde i Doorn til sin død i 1941.

Stigrp: motiv fra Geiranger

2026-05-24T15:53:27Z

motiv fra Geiranger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2026 kl. 15:53
Linje 50:		Linje 50:
	{{thumb\|2 Fra Keiser Wilhelms ankomst til Tropndhjem 8 Juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00280 bldsa PK14162.jpg\|Wilhelm IIs ankomst til Trondheim i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|2 Fra Keiser Wilhelms ankomst til Tropndhjem 8 Juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00280 bldsa PK14162.jpg\|Wilhelm IIs ankomst til Trondheim i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	{{thumb\|1 Keiser Wilhelms ankomst til Trondhjem 8. juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00279 bldsa PK14161.jpg\|Fra ankomsten til Trondheim i 1906.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|1 Keiser Wilhelms ankomst til Trondhjem 8. juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00279 bldsa PK14161.jpg\|Fra ankomsten til Trondheim i 1906.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}
			{{thumb\|Minnebauta ved hotell Utsikten over Vilhelm II.jpeg\|Minnebauta ved Hotell Utsikten i Geiranger over Vilhelm IIs mange besøk i bygda.\|Lars Egil Sørsdal (2026)}}
	Vilhelm II var begeistret for Norge og norsk natur og i perioden 1889-1914 reiste han ofte om sommeren på den såkalte ''Nordlandfahrt'' med keiseryachten SMY «Hohenzollern» til Vestlandet og de vestlandske fjordene. Som Svein Skotheim kommenterer: «Vanlige turister er som regel fornøyd etter å ha besøkt et land noen få ganger, men ikke Wilhelm»<ref>Skotheim, s.9</ref>. Hans høye medieprofil og kjente status gjorde at et besøk av den tyske keiseren var en stor lokal begivenhet der hvor den fant sted, og fikk stor oppmerksomhet. De keiserlige besøkene kunne også medføre gaver av lokal betydning, som for eksempel [[Brannhydranten i Folgefonngata (Odda)\|Brannhydranten i Folgefonngata i Odda]], bybrannen i Ålesund, statuen av Fridtjof den frøkne, nm.m. Totalt tilbrakte han mer enn fire år ombord i SMY «Hohenzollern».		Vilhelm II var begeistret for Norge og norsk natur og i perioden 1889-1914 reiste han ofte om sommeren på den såkalte ''Nordlandfahrt'' med keiseryachten SMY «Hohenzollern» til Vestlandet og de vestlandske fjordene. Som Svein Skotheim kommenterer: «Vanlige turister er som regel fornøyd etter å ha besøkt et land noen få ganger, men ikke Wilhelm»<ref>Skotheim, s.9</ref>. Hans høye medieprofil og kjente status gjorde at et besøk av den tyske keiseren var en stor lokal begivenhet der hvor den fant sted, og fikk stor oppmerksomhet. De keiserlige besøkene kunne også medføre gaver av lokal betydning, som for eksempel [[Brannhydranten i Folgefonngata (Odda)\|Brannhydranten i Folgefonngata i Odda]], bybrannen i Ålesund, statuen av Fridtjof den frøkne, nm.m. Totalt tilbrakte han mer enn fire år ombord i SMY «Hohenzollern».

Stigrp: /* Norgesvenn */ nevner bautaen i Geranger

2026-05-24T15:45:30Z

Norgesvenn: nevner bautaen i Geranger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2026 kl. 15:45
Linje 54:		Linje 54:
	2. juli 1890, bare et par år etter at han tiltrådte, åpnet keiser Vilhelm II veien fra [[Holmenkollbakken]] til [[Frognerseteren]] i dagens Oslo sammen med kong [[Oscar II]]. Veien ble derfor kalt [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)\|Keiser Wilhelms vei]]. En bauta ble reist til minne om begivenheten. I 1946 var det ikke lenger ansett passende å ha en vei oppkalt etter den tyske keiseren, og ettersom den var en fortsettelse av [[Holmenkollveien]] ble det navnet på hele veiløpet fra [[Smestad (Oslo)\|Smestad]] til Frognerseteren.		2. juli 1890, bare et par år etter at han tiltrådte, åpnet keiser Vilhelm II veien fra [[Holmenkollbakken]] til [[Frognerseteren]] i dagens Oslo sammen med kong [[Oscar II]]. Veien ble derfor kalt [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)\|Keiser Wilhelms vei]]. En bauta ble reist til minne om begivenheten. I 1946 var det ikke lenger ansett passende å ha en vei oppkalt etter den tyske keiseren, og ettersom den var en fortsettelse av [[Holmenkollveien]] ble det navnet på hele veiløpet fra [[Smestad (Oslo)\|Smestad]] til Frognerseteren.

	I forbindelse med et av sine mange besøk ved [[Stalheim turisthotell]] ble det på ~~mdten~~ av 1890-tallet reist en minnestein med inskripsjonen «Til Minde om Keiser Wilhelm II besøg på Stalheim» på et av de fineste utsiktspunktene, og dette har siden hatt navnet Wilhelmshøi.		I forbindelse med et av sine mange besøk ved [[Stalheim turisthotell]] ble det på midten av 1890-tallet reist en minnestein med inskripsjonen «Til Minde om Keiser Wilhelm II besøg på Stalheim» på et av de fineste utsiktspunktene, og dette har siden hatt navnet Wilhelmshøi. I [[Geiranger]], ved utsiktspunktet Flydalsjuvet utenfor Hotell Utsikten (Bellevue) ble det i 1994 reist en minnebauta over keiserens i alt 11 besøk i Geiranger, med påskriften ''Geirangervenn''.

	Da [[Bybrannen i Ålesund 1904\|Ålesund brant ned i 1904]] var keiseren i nærheten og han besøkte byen i juli samme året. Han organiserte hjelp og fikk raskt sendt et forsyningsskip med utstyr og hjelp til den utbrende byen. Han donerte store summer til gjenoppbyggingen, blant annet ga han de tre glassmaleriene som henger over hovedinngangen i [[Ålesund kirke]], og på et av sidevinduene er den tyske ørn, Hohenzollernes våpenskjold.		Da [[Bybrannen i Ålesund 1904\|Ålesund brant ned i 1904]] var keiseren i nærheten og han besøkte byen i juli samme året. Han organiserte hjelp og fikk raskt sendt et forsyningsskip med utstyr og hjelp til den utbrende byen. Han donerte store summer til gjenoppbyggingen, blant annet ga han de tre glassmaleriene som henger over hovedinngangen i [[Ålesund kirke]], og på et av sidevinduene er den tyske ørn, Hohenzollernes våpenskjold.

Stigrp: /* Norgesvenn */ typo

2026-05-24T15:43:07Z

Norgesvenn: typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2026 kl. 15:43
Linje 50:		Linje 50:
	{{thumb\|2 Fra Keiser Wilhelms ankomst til Tropndhjem 8 Juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00280 bldsa PK14162.jpg\|Wilhelm IIs ankomst til Trondheim i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|2 Fra Keiser Wilhelms ankomst til Tropndhjem 8 Juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00280 bldsa PK14162.jpg\|Wilhelm IIs ankomst til Trondheim i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	{{thumb\|1 Keiser Wilhelms ankomst til Trondhjem 8. juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00279 bldsa PK14161.jpg\|Fra ankomsten til Trondheim i 1906.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|1 Keiser Wilhelms ankomst til Trondhjem 8. juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00279 bldsa PK14161.jpg\|Fra ankomsten til Trondheim i 1906.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}
	Vilhelm II var begeistret for Norge og norsk natur og i perioden 1889-1914 reiste han ofte om sommeren på den såkalte ''Nordlandfahrt'' med keiseryachten SMY «Hohenzollern» til Vestlandet og de vestlandske fjordene. Som Svein Skotheim kommenterer: «Vanlige turister er som regel fornøyd etter å ha besøkt et land noen få ganger, men ikke Wilhelm»<ref>Skotheim, s.9</ref>. Hans høye medieprofil og kjente status gjorde at et besøk av den tyske keiseren var en stor lokal begivenhet der hvor den fant sted, og fikk stor oppmerksomhet. De keiserlige besøkene kunne også medføre gaver av lokal betydning, som for ~~eksepel~~ [[Brannhydranten i Folgefonngata (Odda)\|Brannhydranten i Folgefonngata i Odda]], bybrannen i Ålesund, statuen av Fridtjof den frøkne, nm.m. Totalt tilbrakte han mer enn fire år ombord i SMY «Hohenzollern».		Vilhelm II var begeistret for Norge og norsk natur og i perioden 1889-1914 reiste han ofte om sommeren på den såkalte ''Nordlandfahrt'' med keiseryachten SMY «Hohenzollern» til Vestlandet og de vestlandske fjordene. Som Svein Skotheim kommenterer: «Vanlige turister er som regel fornøyd etter å ha besøkt et land noen få ganger, men ikke Wilhelm»<ref>Skotheim, s.9</ref>. Hans høye medieprofil og kjente status gjorde at et besøk av den tyske keiseren var en stor lokal begivenhet der hvor den fant sted, og fikk stor oppmerksomhet. De keiserlige besøkene kunne også medføre gaver av lokal betydning, som for eksempel [[Brannhydranten i Folgefonngata (Odda)\|Brannhydranten i Folgefonngata i Odda]], bybrannen i Ålesund, statuen av Fridtjof den frøkne, nm.m. Totalt tilbrakte han mer enn fire år ombord i SMY «Hohenzollern».

	2. juli 1890, bare et par år etter at han tiltrådte, åpnet keiser Vilhelm II veien fra [[Holmenkollbakken]] til [[Frognerseteren]] i dagens Oslo sammen med kong [[Oscar II]]. Veien ble derfor kalt [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)\|Keiser Wilhelms vei]]. En bauta ble reist til minne om begivenheten. I 1946 var det ikke lenger ansett passende å ha en vei oppkalt etter den tyske keiseren, og ettersom den var en fortsettelse av [[Holmenkollveien]] ble det navnet på hele veiløpet fra [[Smestad (Oslo)\|Smestad]] til Frognerseteren.		2. juli 1890, bare et par år etter at han tiltrådte, åpnet keiser Vilhelm II veien fra [[Holmenkollbakken]] til [[Frognerseteren]] i dagens Oslo sammen med kong [[Oscar II]]. Veien ble derfor kalt [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)\|Keiser Wilhelms vei]]. En bauta ble reist til minne om begivenheten. I 1946 var det ikke lenger ansett passende å ha en vei oppkalt etter den tyske keiseren, og ettersom den var en fortsettelse av [[Holmenkollveien]] ble det navnet på hele veiløpet fra [[Smestad (Oslo)\|Smestad]] til Frognerseteren.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2026 kl. 15:57
Linje 51:		Linje 51:
	==Norgesvenn==		==Norgesvenn==
	{{thumb\|2 Fra Keiser Wilhelms ankomst til Tropndhjem 8 Juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00280 bldsa PK14162.jpg\|Wilhelm IIs ankomst til Trondheim i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|2 Fra Keiser Wilhelms ankomst til Tropndhjem 8 Juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00280 bldsa PK14162.jpg\|Wilhelm IIs ankomst til Trondheim i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	~~{{thumb\|1 Keiser Wilhelms ankomst til Trondhjem 8. juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00279 bldsa PK14161.jpg\|Fra ankomsten til Trondheim i 1906.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}~~
	{{thumb\|Minnebauta ved hotell Utsikten over Vilhelm II.jpeg\|Minnebauta ved Hotell Utsikten i Geiranger over Vilhelm IIs mange besøk i bygda.\|Lars Egil Sørsdal (2026)}}		{{thumb\|Minnebauta ved hotell Utsikten over Vilhelm II.jpeg\|Minnebauta ved Hotell Utsikten i Geiranger over Vilhelm IIs mange besøk i bygda.\|Lars Egil Sørsdal (2026)}}
	Vilhelm II var begeistret for Norge og norsk natur og i perioden 1889-1914 reiste han ofte om sommeren på den såkalte ''Nordlandfahrt'' med keiseryachten SMY «Hohenzollern» til Vestlandet og de vestlandske fjordene. Som Svein Skotheim kommenterer: «Vanlige turister er som regel fornøyd etter å ha besøkt et land noen få ganger, men ikke Wilhelm»<ref>Skotheim, s.9</ref>. Hans høye medieprofil og kjente status gjorde at et besøk av den tyske keiseren var en stor lokal begivenhet der hvor den fant sted, og fikk stor oppmerksomhet. De keiserlige besøkene kunne også medføre gaver av lokal betydning, som for eksempel [[Brannhydranten i Folgefonngata (Odda)\|Brannhydranten i Folgefonngata i Odda]], bybrannen i Ålesund, statuen av Fridtjof den frøkne, nm.m. Totalt tilbrakte han mer enn fire år ombord i SMY «Hohenzollern».		Vilhelm II var begeistret for Norge og norsk natur og i perioden 1889-1914 reiste han ofte om sommeren på den såkalte ''Nordlandfahrt'' med keiseryachten SMY «Hohenzollern» til Vestlandet og de vestlandske fjordene. Som Svein Skotheim kommenterer: «Vanlige turister er som regel fornøyd etter å ha besøkt et land noen få ganger, men ikke Wilhelm»<ref>Skotheim, s.9</ref>. Hans høye medieprofil og kjente status gjorde at et besøk av den tyske keiseren var en stor lokal begivenhet der hvor den fant sted, og fikk stor oppmerksomhet. De keiserlige besøkene kunne også medføre gaver av lokal betydning, som for eksempel [[Brannhydranten i Folgefonngata (Odda)\|Brannhydranten i Folgefonngata i Odda]], bybrannen i Ålesund, statuen av Fridtjof den frøkne, nm.m. Totalt tilbrakte han mer enn fire år ombord i SMY «Hohenzollern».

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2026 kl. 15:53
Linje 50:		Linje 50:
	{{thumb\|2 Fra Keiser Wilhelms ankomst til Tropndhjem 8 Juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00280 bldsa PK14162.jpg\|Wilhelm IIs ankomst til Trondheim i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|2 Fra Keiser Wilhelms ankomst til Tropndhjem 8 Juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00280 bldsa PK14162.jpg\|Wilhelm IIs ankomst til Trondheim i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	{{thumb\|1 Keiser Wilhelms ankomst til Trondhjem 8. juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00279 bldsa PK14161.jpg\|Fra ankomsten til Trondheim i 1906.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|1 Keiser Wilhelms ankomst til Trondhjem 8. juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00279 bldsa PK14161.jpg\|Fra ankomsten til Trondheim i 1906.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}
			{{thumb\|Minnebauta ved hotell Utsikten over Vilhelm II.jpeg\|Minnebauta ved Hotell Utsikten i Geiranger over Vilhelm IIs mange besøk i bygda.\|Lars Egil Sørsdal (2026)}}
	Vilhelm II var begeistret for Norge og norsk natur og i perioden 1889-1914 reiste han ofte om sommeren på den såkalte ''Nordlandfahrt'' med keiseryachten SMY «Hohenzollern» til Vestlandet og de vestlandske fjordene. Som Svein Skotheim kommenterer: «Vanlige turister er som regel fornøyd etter å ha besøkt et land noen få ganger, men ikke Wilhelm»<ref>Skotheim, s.9</ref>. Hans høye medieprofil og kjente status gjorde at et besøk av den tyske keiseren var en stor lokal begivenhet der hvor den fant sted, og fikk stor oppmerksomhet. De keiserlige besøkene kunne også medføre gaver av lokal betydning, som for eksempel [[Brannhydranten i Folgefonngata (Odda)\|Brannhydranten i Folgefonngata i Odda]], bybrannen i Ålesund, statuen av Fridtjof den frøkne, nm.m. Totalt tilbrakte han mer enn fire år ombord i SMY «Hohenzollern».		Vilhelm II var begeistret for Norge og norsk natur og i perioden 1889-1914 reiste han ofte om sommeren på den såkalte ''Nordlandfahrt'' med keiseryachten SMY «Hohenzollern» til Vestlandet og de vestlandske fjordene. Som Svein Skotheim kommenterer: «Vanlige turister er som regel fornøyd etter å ha besøkt et land noen få ganger, men ikke Wilhelm»<ref>Skotheim, s.9</ref>. Hans høye medieprofil og kjente status gjorde at et besøk av den tyske keiseren var en stor lokal begivenhet der hvor den fant sted, og fikk stor oppmerksomhet. De keiserlige besøkene kunne også medføre gaver av lokal betydning, som for eksempel [[Brannhydranten i Folgefonngata (Odda)\|Brannhydranten i Folgefonngata i Odda]], bybrannen i Ålesund, statuen av Fridtjof den frøkne, nm.m. Totalt tilbrakte han mer enn fire år ombord i SMY «Hohenzollern».

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2026 kl. 15:43
Linje 50:		Linje 50:
	{{thumb\|2 Fra Keiser Wilhelms ankomst til Tropndhjem 8 Juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00280 bldsa PK14162.jpg\|Wilhelm IIs ankomst til Trondheim i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|2 Fra Keiser Wilhelms ankomst til Tropndhjem 8 Juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00280 bldsa PK14162.jpg\|Wilhelm IIs ankomst til Trondheim i 1906.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	{{thumb\|1 Keiser Wilhelms ankomst til Trondhjem 8. juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00279 bldsa PK14161.jpg\|Fra ankomsten til Trondheim i 1906.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|1 Keiser Wilhelms ankomst til Trondhjem 8. juli 1906 - no-nb digifoto 20160218 00279 bldsa PK14161.jpg\|Fra ankomsten til Trondheim i 1906.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}
	Vilhelm II var begeistret for Norge og norsk natur og i perioden 1889-1914 reiste han ofte om sommeren på den såkalte ''Nordlandfahrt'' med keiseryachten SMY «Hohenzollern» til Vestlandet og de vestlandske fjordene. Som Svein Skotheim kommenterer: «Vanlige turister er som regel fornøyd etter å ha besøkt et land noen få ganger, men ikke Wilhelm»<ref>Skotheim, s.9</ref>. Hans høye medieprofil og kjente status gjorde at et besøk av den tyske keiseren var en stor lokal begivenhet der hvor den fant sted, og fikk stor oppmerksomhet. De keiserlige besøkene kunne også medføre gaver av lokal betydning, som for ~~eksepel~~ [[Brannhydranten i Folgefonngata (Odda)\|Brannhydranten i Folgefonngata i Odda]], bybrannen i Ålesund, statuen av Fridtjof den frøkne, nm.m. Totalt tilbrakte han mer enn fire år ombord i SMY «Hohenzollern».		Vilhelm II var begeistret for Norge og norsk natur og i perioden 1889-1914 reiste han ofte om sommeren på den såkalte ''Nordlandfahrt'' med keiseryachten SMY «Hohenzollern» til Vestlandet og de vestlandske fjordene. Som Svein Skotheim kommenterer: «Vanlige turister er som regel fornøyd etter å ha besøkt et land noen få ganger, men ikke Wilhelm»<ref>Skotheim, s.9</ref>. Hans høye medieprofil og kjente status gjorde at et besøk av den tyske keiseren var en stor lokal begivenhet der hvor den fant sted, og fikk stor oppmerksomhet. De keiserlige besøkene kunne også medføre gaver av lokal betydning, som for eksempel [[Brannhydranten i Folgefonngata (Odda)\|Brannhydranten i Folgefonngata i Odda]], bybrannen i Ålesund, statuen av Fridtjof den frøkne, nm.m. Totalt tilbrakte han mer enn fire år ombord i SMY «Hohenzollern».

	2. juli 1890, bare et par år etter at han tiltrådte, åpnet keiser Vilhelm II veien fra [[Holmenkollbakken]] til [[Frognerseteren]] i dagens Oslo sammen med kong [[Oscar II]]. Veien ble derfor kalt [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)\|Keiser Wilhelms vei]]. En bauta ble reist til minne om begivenheten. I 1946 var det ikke lenger ansett passende å ha en vei oppkalt etter den tyske keiseren, og ettersom den var en fortsettelse av [[Holmenkollveien]] ble det navnet på hele veiløpet fra [[Smestad (Oslo)\|Smestad]] til Frognerseteren.		2. juli 1890, bare et par år etter at han tiltrådte, åpnet keiser Vilhelm II veien fra [[Holmenkollbakken]] til [[Frognerseteren]] i dagens Oslo sammen med kong [[Oscar II]]. Veien ble derfor kalt [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)\|Keiser Wilhelms vei]]. En bauta ble reist til minne om begivenheten. I 1946 var det ikke lenger ansett passende å ha en vei oppkalt etter den tyske keiseren, og ettersom den var en fortsettelse av [[Holmenkollveien]] ble det navnet på hele veiløpet fra [[Smestad (Oslo)\|Smestad]] til Frognerseteren.