Vilhelm Sandberg (1809–1871) - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «cand. theol.» til «cand.theol.»

2026-04-03T12:29:26Z

Teksterstatting – «cand. theol.» til «cand.theol.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 12:29
Linje 5:		Linje 5:
	Han var sønn av [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1761–1817)\|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] fra hans andre ekteskap med [[Jørgine Susanne Flood (1777–1849)\|Jørgine Susanne Flood]]. Han hadde 10 helsøsken, og 6 halvsøsken fra farens første ekteskap.<ref>[https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I102927&tree=IEA Ole Rømer Aagard Sandberg 1761–1817] Erik Berntsens slektsider</ref> Faren var sokneprest i [[Onsøy prestegjeld]], men døde i 1817. Etter farens død ble han oppdratt hos major Christian Sørly som da eide herregården [[Elingård]] i Onsøy.<ref name=":0">Sandberg (1960) s. 128-29</ref><ref>Gudbrandson (2020) s. 1764 skriver at han vokste opp i [[Halden]], det samsvarer ikke med andre kilder.</ref>		Han var sønn av [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1761–1817)\|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] fra hans andre ekteskap med [[Jørgine Susanne Flood (1777–1849)\|Jørgine Susanne Flood]]. Han hadde 10 helsøsken, og 6 halvsøsken fra farens første ekteskap.<ref>[https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I102927&tree=IEA Ole Rømer Aagard Sandberg 1761–1817] Erik Berntsens slektsider</ref> Faren var sokneprest i [[Onsøy prestegjeld]], men døde i 1817. Etter farens død ble han oppdratt hos major Christian Sørly som da eide herregården [[Elingård]] i Onsøy.<ref name=":0">Sandberg (1960) s. 128-29</ref><ref>Gudbrandson (2020) s. 1764 skriver at han vokste opp i [[Halden]], det samsvarer ikke med andre kilder.</ref>

	Han var elev ved Kristiania latinskole fra 1822, «hvilken [han] dog forlod 1825 for tidligere at dimitteres».<ref name=":1">Rauø (2019) s. 153</ref> Han tok eksamen artium i 1827.<ref name=":0" /> Han var så en tid lærer ved Fredriksstad Realskole, men studerte også og ble [[cand. theol.]] i 1834.		Han var elev ved Kristiania latinskole fra 1822, «hvilken [han] dog forlod 1825 for tidligere at dimitteres».<ref name=":1">Rauø (2019) s. 153</ref> Han tok eksamen artium i 1827.<ref name=":0" /> Han var så en tid lærer ved Fredriksstad Realskole, men studerte også og ble [[cand.theol.]] i 1834.

	Som student ble han kjent med Henrik Wergeland, og nevnes som en av hans støttespillere i [[Stumpefeiden]] med Johan Sebastian Welhaven.<ref>Storsveen, Odd Arvid. En ''bedre vår. Henrik Wergeland og norsk nasjonalitet''. Utg. Det historisk-filosofiske fakultet, Universitet i Oslo. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016081708077}}.</ref> Han skrev blant annet et satirisk dikt på tolv vers, kalt «''En tylvt til Welhaven, fordum kaldet Pelecanus Carbo.''»<ref>Wallem, Fredrik B.. ''Det norske studentersamfund gjennem hundrede aar''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120501101}}. s. 138-39</ref>		Som student ble han kjent med Henrik Wergeland, og nevnes som en av hans støttespillere i [[Stumpefeiden]] med Johan Sebastian Welhaven.<ref>Storsveen, Odd Arvid. En ''bedre vår. Henrik Wergeland og norsk nasjonalitet''. Utg. Det historisk-filosofiske fakultet, Universitet i Oslo. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016081708077}}.</ref> Han skrev blant annet et satirisk dikt på tolv vers, kalt «''En tylvt til Welhaven, fordum kaldet Pelecanus Carbo.''»<ref>Wallem, Fredrik B.. ''Det norske studentersamfund gjennem hundrede aar''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120501101}}. s. 138-39</ref>

Cnyborg: hbr

2026-01-23T08:12:55Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2026 kl. 08:12
Linje 30:		Linje 30:
	*Rauø, Kåre. «Lenviks prestehistorie» i ''Årbok for Lenvik''. Finnsnes. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024102882021_001}}.		*Rauø, Kåre. «Lenviks prestehistorie» i ''Årbok for Lenvik''. Finnsnes. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024102882021_001}}.
	*Sandberg, Sverre. ''Slekten Sandberg som nedstammer fra cand.theol. Hans Larsen Sandberg''. Utg. Eget forlag. Oslo. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011110708070}}.		*Sandberg, Sverre. ''Slekten Sandberg som nedstammer fra cand.theol. Hans Larsen Sandberg''. Utg. Eget forlag. Oslo. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011110708070}}.
	*{{Erik Berntsen}}		*{{Erik Berntsen}}.
			*{{Hbr1-1\|pd00000036518820\|Vilhelm Sandberg}}.
	{{Prestefolk i Nordland\|1\|3=1}}		{{Prestefolk i Nordland\|1\|3=1}}
	{{Bm}}		{{Bm}}

Kallrustad: Kan F-merkes

2025-12-16T12:27:44Z

Kan F-merkes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2025 kl. 12:27
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Skjerstad]]		[[Kategori:Skjerstad]]
	[[Kategori:Bodø kommune]]		[[Kategori:Bodø kommune]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{DEFAULTSORT:Sandberg, Vilhelm}}		{{DEFAULTSORT:Sandberg, Vilhelm}}

Kallrustad: Fjerner gammal "Under arbeid"-mal

2025-12-15T08:13:15Z

Fjerner gammal "Under arbeid"-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2025 kl. 08:13
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid\|under opprettelse}}~~{{Thumb\|Sandberg Vilhelm.jpg\|Vilhelm Sandberg. Faksimilie fra ''Skjerstad bygdebok''}}		{{Thumb\|Sandberg Vilhelm.jpg\|Vilhelm Sandberg. Faksimilie fra ''Skjerstad bygdebok''}}

	'''[[Vilhelm Sandberg (1809–1871)\|Vilhelm Sandberg]]''' (født [[11. oktober]] [[1809]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]], død [[7. januar]] [[1871]] i [[Skjerstad kommune\|Skjerstad]]) var lærer, prest, politiker og leilighetsdikter. Han var prestesønn, men faren døde da han var bare 8 år. I studietiden ble han kjent med [[Henrik Wergeland]], og var en av hans støttespillere i «stubbefeiden» med [[Johan Sebastian Welhaven]]. Han ble teolog i 1837, men arbeidet i mange år som lærer før han i 1847 fikk sin første prestestilling som [[sokneprest]] i [[Lenvik kommune\|Lenvik]]. Fra 1855 til sin død i 1871 var han sokneprest i [[Skjerstad prestegjeld]]. Han har blitt husket som en streng og alvorlig prest, men etterlot seg også forskjellige dikt. Han var politisk engasjert, og blant annet ordfører i Skjerstad kommune og [[stortingsrepresentant]] for [[Nordlands amt]].		'''[[Vilhelm Sandberg (1809–1871)\|Vilhelm Sandberg]]''' (født [[11. oktober]] [[1809]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]], død [[7. januar]] [[1871]] i [[Skjerstad kommune\|Skjerstad]]) var lærer, prest, politiker og leilighetsdikter. Han var prestesønn, men faren døde da han var bare 8 år. I studietiden ble han kjent med [[Henrik Wergeland]], og var en av hans støttespillere i «stubbefeiden» med [[Johan Sebastian Welhaven]]. Han ble teolog i 1837, men arbeidet i mange år som lærer før han i 1847 fikk sin første prestestilling som [[sokneprest]] i [[Lenvik kommune\|Lenvik]]. Fra 1855 til sin død i 1871 var han sokneprest i [[Skjerstad prestegjeld]]. Han har blitt husket som en streng og alvorlig prest, men etterlot seg også forskjellige dikt. Han var politisk engasjert, og blant annet ordfører i Skjerstad kommune og [[stortingsrepresentant]] for [[Nordlands amt]].

Finnrind på 15. nov. 2025 kl. 14:20

2025-11-15T14:20:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2025 kl. 14:20
Linje 17:		Linje 17:
	== Lærer ==		== Lærer ==
	Han skriver selv i kallsboken i Lenvik prestegjeld at han fra 1834 til 1847 «erhvervet mit Brød ved Undervisning, deels som Huuslærer, deels ved egen privatskole i Christiansand.»<ref name=":1" /> Gudbrandson skriver at det kanskje var hans rolle som våpendrager for Wergeland som gjorde at han ikke fikk prestestilling før 13 år etter at han hadde blitt teolog.<ref>Gudbrandsson (2020) s. 1764</ref> De to første barna (1838 og 1840) er begge døpt i Christiania, men konas bosted er oppgitt til Fredrikstad i 1838.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000039243504\|Wilhelm Sandberg\|Ministerialbok for Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet prestegjeld 1837-1845}}</ref> I 1847 blir Jørgines døpt 15. oktober i [[Kristiansand]]. I slektshistorien heter det at han var kapellan i Kristiansand,<ref name=":0" /> det stemmer ikke med det Sandberg selv skriver i kallsboken. Når han i 1847 ble innstillt som nummer to til et ledig kapellani omtales han bare som «Candidatus Theologiæ»,<ref>''Den Norske Rigstidende 1847.04.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18470417_33_55_1}}.</ref> likeså når han senere samme år endelig ble oppnevnt til en prestestilling.<ref>''Trondhjems Stiftstidende 1847.09.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsstiftstidende_null_null_18470908_20_20_1}}.</ref>		Han skriver selv i kallsboken i Lenvik prestegjeld at han fra 1834 til 1847 «erhvervet mit Brød ved Undervisning, deels som Huuslærer, deels ved egen privatskole i Christiansand.»<ref name=":1" /> Gudbrandson skriver at det kanskje var hans rolle som våpendrager for Wergeland som gjorde at han ikke fikk prestestilling før 13 år etter at han hadde blitt teolog.<ref>Gudbrandsson (2020) s. 1764</ref> De to første barna (1838 og 1840) er begge døpt i Christiania, men konas bosted er oppgitt til Fredrikstad i 1838.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000039243504\|Wilhelm Sandberg\|Ministerialbok for Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet prestegjeld 1837-1845}}</ref> I 1847 blir Jørgines døpt 15. oktober i [[Kristiansand]]. I slektshistorien heter det at han var kapellan i Kristiansand,<ref name=":0" /> det stemmer ikke med det Sandberg selv skriver i kallsboken. Når han i 1847 ble innstillt som nummer to til et ledig kapellani omtales han bare som «Candidatus Theologiæ»,<ref>''Den Norske Rigstidende 1847.04.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18470417_33_55_1}}.</ref> likeså når han senere samme år endelig ble oppnevnt til en prestestilling.<ref>''Trondhjems Stiftstidende 1847.09.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsstiftstidende_null_null_18470908_20_20_1}}.</ref>

			== Sokneprest i Lenvik ==
			Vilhelm Sandberg ble oppnevnt til sokneprest i [[Lenvik prestegjeld]] i august 1847, og begynte tjenesten der i mars 1848. I kallsboken trekker han selv fram innsatsen for forbedring av skolevesenet. Han skriver: «...stræbende efter Evne at virke for Christelig Oplysnings Fremme navnlig ved Foranstaltninger sigtende til Skolevæsenets Forbedring, hvori jeg ogsaa er bleven bemødt med Tilidsfuld Beredvillighed af Kommunerepræsentationen.»<ref name=":1" /> Mens Sandberg var i Lenvik ble annekset Målselv utskildt fra Lenvik, for sammen med Bardu å bli et eget prestegjeld.

			Sandberg skriver selv i kallsboken om «den stigende Agtelse og Velvillie hos Menigheden, hvorpaa jeg især i de 2 sidste Aar har erholdt glædelige Beviser».<ref name=":1" /> Mellom linjene kan dette forstås som at han ikke opplevde så mye velvilje fra menigheten de første årene han var der. Han oppgir selv at grunnen til at han søkte seg bort var «Saavel min Læges paalæg som for en deel oeconomiske Hensyn».<ref name=":1" />

	== Referanser ==		== Referanser ==

Finnrind: /* Barndom og unge år */

2025-11-15T12:58:43Z

Barndom og unge år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2025 kl. 12:58
Linje 4:		Linje 4:

	== Barndom og unge år ==		== Barndom og unge år ==
	Han var sønn av [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1761–1817)\|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] fra hans andre ekteskap med [[Jørgine Susanne Flood (1777–1849)\|Jørgine Susanne Flood]]. Han hadde 10 ~~heløsøsken~~ og 6 halvsøsken fra farens første ekteskap.<ref>[https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I102927&tree=IEA Ole Rømer Aagard Sandberg 1761–1817] Erik Berntsens slektsider</ref> Faren var sokneprest i [[Onsøy prestegjeld]], men døde i 1817. Etter farens død ble han oppdratt hos major Christian Sørly som da eide herregården [[Elingård]] i Onsøy.<ref name=":0">Sandberg (1960) s. 128-29</ref><ref>Gudbrandson (2020) s. 1764 skriver at han vokste opp i [[Halden]], det samsvarer ikke med andre kilder.</ref>		Han var sønn av [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1761–1817)\|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] fra hans andre ekteskap med [[Jørgine Susanne Flood (1777–1849)\|Jørgine Susanne Flood]]. Han hadde 10 helsøsken, og 6 halvsøsken fra farens første ekteskap.<ref>[https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I102927&tree=IEA Ole Rømer Aagard Sandberg 1761–1817] Erik Berntsens slektsider</ref> Faren var sokneprest i [[Onsøy prestegjeld]], men døde i 1817. Etter farens død ble han oppdratt hos major Christian Sørly som da eide herregården [[Elingård]] i Onsøy.<ref name=":0">Sandberg (1960) s. 128-29</ref><ref>Gudbrandson (2020) s. 1764 skriver at han vokste opp i [[Halden]], det samsvarer ikke med andre kilder.</ref>

	Han var elev ved Kristiania latinskole fra 1822, «hvilken [han] dog forlod 1825 for tidligere at dimitteres».<ref name=":1">Rauø (2019) s. 153</ref> Han tok eksamen artium i 1827.<ref name=":0" /> Han var så en tid lærer ved Fredriksstad Realskole, men studerte også og ble [[cand. theol.]] i 1834.		Han var elev ved Kristiania latinskole fra 1822, «hvilken [han] dog forlod 1825 for tidligere at dimitteres».<ref name=":1">Rauø (2019) s. 153</ref> Han tok eksamen artium i 1827.<ref name=":0" /> Han var så en tid lærer ved Fredriksstad Realskole, men studerte også og ble [[cand. theol.]] i 1834.

Finnrind på 13. nov. 2025 kl. 15:00

2025-11-13T15:00:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2025 kl. 15:00
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1761–1817)\|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] fra hans andre ekteskap med [[Jørgine Susanne Flood (1777–1849)\|Jørgine Susanne Flood]]. Han hadde 10 heløsøsken og 6 halvsøsken fra farens første ekteskap.<ref>[https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I102927&tree=IEA Ole Rømer Aagard Sandberg 1761–1817] Erik Berntsens slektsider</ref> Faren var sokneprest i [[Onsøy prestegjeld]], men døde i 1817. Etter farens død ble han oppdratt hos major Christian Sørly som da eide herregården [[Elingård]] i Onsøy.<ref name=":0">Sandberg (1960) s. 128-29</ref><ref>Gudbrandson (2020) s. 1764 skriver at han vokste opp i [[Halden]], det samsvarer ikke med andre kilder.</ref>		Han var sønn av [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1761–1817)\|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] fra hans andre ekteskap med [[Jørgine Susanne Flood (1777–1849)\|Jørgine Susanne Flood]]. Han hadde 10 heløsøsken og 6 halvsøsken fra farens første ekteskap.<ref>[https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I102927&tree=IEA Ole Rømer Aagard Sandberg 1761–1817] Erik Berntsens slektsider</ref> Faren var sokneprest i [[Onsøy prestegjeld]], men døde i 1817. Etter farens død ble han oppdratt hos major Christian Sørly som da eide herregården [[Elingård]] i Onsøy.<ref name=":0">Sandberg (1960) s. 128-29</ref><ref>Gudbrandson (2020) s. 1764 skriver at han vokste opp i [[Halden]], det samsvarer ikke med andre kilder.</ref>

	Han var elev ved Kristiania latinskole fra 1822, «hvilken [han] dog forlod 1825 for tidligere at dimitteres».<ref>Rauø (2019) s. 153</ref> Han tok eksamen artium i 1827.<ref name=":0" /> Han var så en tid lærer ved Fredriksstad Realskole, men studerte også og ble [[cand. theol.]] i 1834.		Han var elev ved Kristiania latinskole fra 1822, «hvilken [han] dog forlod 1825 for tidligere at dimitteres».<ref name=":1">Rauø (2019) s. 153</ref> Han tok eksamen artium i 1827.<ref name=":0" /> Han var så en tid lærer ved Fredriksstad Realskole, men studerte også og ble [[cand. theol.]] i 1834.

	Som student ble han kjent med Henrik Wergeland, og nevnes som en av hans støttespillere i [[Stumpefeiden]] med Johan Sebastian Welhaven.<ref>Storsveen, Odd Arvid. En ''bedre vår. Henrik Wergeland og norsk nasjonalitet''. Utg. Det historisk-filosofiske fakultet, Universitet i Oslo. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016081708077}}.</ref> Han skrev blant annet et satirisk dikt på tolv vers, kalt «''En tylvt til Welhaven, fordum kaldet Pelecanus Carbo.''»<ref>Wallem, Fredrik B.. ''Det norske studentersamfund gjennem hundrede aar''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120501101}}. s. 138-39</ref>		Som student ble han kjent med Henrik Wergeland, og nevnes som en av hans støttespillere i [[Stumpefeiden]] med Johan Sebastian Welhaven.<ref>Storsveen, Odd Arvid. En ''bedre vår. Henrik Wergeland og norsk nasjonalitet''. Utg. Det historisk-filosofiske fakultet, Universitet i Oslo. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016081708077}}.</ref> Han skrev blant annet et satirisk dikt på tolv vers, kalt «''En tylvt til Welhaven, fordum kaldet Pelecanus Carbo.''»<ref>Wallem, Fredrik B.. ''Det norske studentersamfund gjennem hundrede aar''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120501101}}. s. 138-39</ref>

	== Familie ==		== Familie ==
	Han ble gift 13. juni 1838 med [[Andrea Sandberg (1807–1896)\|Christiane Andrea Nyegaard]]. Hun var kjøpmannsdatter fra Fredrikstad. De hadde 7. juni fått bevillling til å vies uten foregående lysning, han omtales som «Ungkarl og candidat i theologie», hun som «Jomfru».<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000002737701\|Wilhelm Sandberg\|Ministerialbok for Fredrikstad prestegjeld, Fredrikstad sokn 1835-1856}}</ref> Det siste kan det nok være grunn til å betvile, deres første barn [[Theodor Sandberg (1838–1918)\|Theodor]] ble født allerede 23. juli samme år. Noen kilder, som ''Slekten Sandberg,'' oppgir at de giftet seg i 1837, men dette stemmer ~~altså~~ ikke overens med kirkeboken.<ref name=":0" />		Han ble gift 13. juni 1838 med [[Andrea Sandberg (1807–1896)\|Christiane Andrea Nyegaard]]. Hun var kjøpmannsdatter fra Fredrikstad. De hadde 7. juni fått bevillling til å vies uten foregående lysning, han omtales som «Ungkarl og candidat i theologie», hun som «Jomfru».<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000002737701\|Wilhelm Sandberg\|Ministerialbok for Fredrikstad prestegjeld, Fredrikstad sokn 1835-1856}}</ref> Det siste kan det nok være grunn til å betvile, deres første barn [[Theodor Sandberg (1838–1918)\|Theodor]] ble født allerede 23. juli samme år. Noen kilder, som ''Slekten Sandberg,'' oppgir at de giftet seg i 1837, men dette stemmer ikke overens med kirkeboken.<ref name=":0" />

	De fikk fem barn, etter Theodor fulgte [[Caroline Marie Sandberg (1840–1921)\|Caroline Marie]] (f. 1840), [[Jørgine Florentine Sandberg (1847–1926)\|Jørgine Florentine]] (f. 1847), [[Peter Christian Sandberg (1849–1931)\|Peter Christian]] (f. 1849) og [[Wilhelmine Andrea Sandberg (1851–1934)\|Wilhelmine Andrea]] (f. 1851)		De fikk fem barn, etter Theodor fulgte [[Caroline Marie Sandberg (1840–1921)\|Caroline Marie]] (f. 1840), [[Jørgine Florentine Sandberg (1847–1926)\|Jørgine Florentine]] (f. 1847), [[Peter Christian Sandberg (1849–1931)\|Peter Christian]] (f. 1849) og [[Wilhelmine Andrea Sandberg (1851–1934)\|Wilhelmine Andrea]] (f. 1851)

			== Lærer ==
			Han skriver selv i kallsboken i Lenvik prestegjeld at han fra 1834 til 1847 «erhvervet mit Brød ved Undervisning, deels som Huuslærer, deels ved egen privatskole i Christiansand.»<ref name=":1" /> Gudbrandson skriver at det kanskje var hans rolle som våpendrager for Wergeland som gjorde at han ikke fikk prestestilling før 13 år etter at han hadde blitt teolog.<ref>Gudbrandsson (2020) s. 1764</ref> De to første barna (1838 og 1840) er begge døpt i Christiania, men konas bosted er oppgitt til Fredrikstad i 1838.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000039243504\|Wilhelm Sandberg\|Ministerialbok for Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet prestegjeld 1837-1845}}</ref> I 1847 blir Jørgines døpt 15. oktober i [[Kristiansand]]. I slektshistorien heter det at han var kapellan i Kristiansand,<ref name=":0" /> det stemmer ikke med det Sandberg selv skriver i kallsboken. Når han i 1847 ble innstillt som nummer to til et ledig kapellani omtales han bare som «Candidatus Theologiæ»,<ref>''Den Norske Rigstidende 1847.04.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18470417_33_55_1}}.</ref> likeså når han senere samme år endelig ble oppnevnt til en prestestilling.<ref>''Trondhjems Stiftstidende 1847.09.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsstiftstidende_null_null_18470908_20_20_1}}.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Finnrind på 7. nov. 2025 kl. 19:42

2025-11-07T19:42:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 19:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid\|under opprettelse}}		{{Under arbeid\|under opprettelse}}{{Thumb\|Sandberg Vilhelm.jpg\|Vilhelm Sandberg. Faksimilie fra ''Skjerstad bygdebok''}}

	'''[[Vilhelm Sandberg (1809–1871)\|Vilhelm Sandberg]]''' (født [[11. oktober]] [[1809]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]], død [[7. januar]] [[1871]] i [[Skjerstad kommune\|Skjerstad]]) var lærer, prest, politiker og leilighetsdikter. Han var prestesønn, men faren døde da han var bare 8 år. I studietiden ble han kjent med [[Henrik Wergeland]], og var en av hans støttespillere i «stubbefeiden» med [[Johan Sebastian Welhaven]]. Han ble teolog i 1837, men arbeidet i mange år som lærer før han i 1847 fikk sin første prestestilling som [[sokneprest]] i [[Lenvik kommune\|Lenvik]]. Fra 1855 til sin død i 1871 var han sokneprest i [[Skjerstad prestegjeld]]. Han har blitt husket som en streng og alvorlig prest, men etterlot seg også forskjellige dikt. Han var politisk engasjert, og blant annet ordfører i Skjerstad kommune og [[stortingsrepresentant]] for [[Nordlands amt]].		'''[[Vilhelm Sandberg (1809–1871)\|Vilhelm Sandberg]]''' (født [[11. oktober]] [[1809]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]], død [[7. januar]] [[1871]] i [[Skjerstad kommune\|Skjerstad]]) var lærer, prest, politiker og leilighetsdikter. Han var prestesønn, men faren døde da han var bare 8 år. I studietiden ble han kjent med [[Henrik Wergeland]], og var en av hans støttespillere i «stubbefeiden» med [[Johan Sebastian Welhaven]]. Han ble teolog i 1837, men arbeidet i mange år som lærer før han i 1847 fikk sin første prestestilling som [[sokneprest]] i [[Lenvik kommune\|Lenvik]]. Fra 1855 til sin død i 1871 var han sokneprest i [[Skjerstad prestegjeld]]. Han har blitt husket som en streng og alvorlig prest, men etterlot seg også forskjellige dikt. Han var politisk engasjert, og blant annet ordfører i Skjerstad kommune og [[stortingsrepresentant]] for [[Nordlands amt]].

Finnrind: Ny side: {{Under arbeid|under opprettelse}} '''Vilhelm Sandberg''' (født 11. oktober 1809 i Fredrikstad, død 7. januar 1871 i Skjerstad) var lærer, prest, politiker og leilighetsdikter. Han var prestesønn, men faren døde da han var bare 8 år. I studietiden ble han kjent med Henrik Wergeland, og var en av hans støttespillere i «stubbefeiden» med Johan Sebastian Welhaven. Han ble…

2025-11-07T19:39:22Z

Ny side: {{Under arbeid|under opprettelse}} '''Vilhelm Sandberg''' (født 11. oktober 1809 i Fredrikstad, død 7. januar 1871 i Skjerstad) var lærer, prest, politiker og leilighetsdikter. Han var prestesønn, men faren døde da han var bare 8 år. I studietiden ble han kjent med Henrik Wergeland, og var en av hans støttespillere i «stubbefeiden» med Johan Sebastian Welhaven. Han ble…

Ny side

{{Under arbeid|under opprettelse}}

'''[[Vilhelm Sandberg (1809–1871)|Vilhelm Sandberg]]''' (født [[11. oktober]] [[1809]] i [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]], død [[7. januar]] [[1871]] i [[Skjerstad kommune|Skjerstad]]) var lærer, prest, politiker og leilighetsdikter. Han var prestesønn, men faren døde da han var bare 8 år. I studietiden ble han kjent med [[Henrik Wergeland]], og var en av hans støttespillere i «stubbefeiden» med [[Johan Sebastian Welhaven]]. Han ble teolog i 1837, men arbeidet i mange år som lærer før han i 1847 fikk sin første prestestilling som [[sokneprest]] i [[Lenvik kommune|Lenvik]]. Fra 1855 til sin død i 1871 var han sokneprest i [[Skjerstad prestegjeld]]. Han har blitt husket som en streng og alvorlig prest, men etterlot seg også forskjellige dikt. Han var politisk engasjert, og blant annet ordfører i Skjerstad kommune og [[stortingsrepresentant]] for [[Nordlands amt]].

== Barndom og unge år ==
Han var sønn av [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1761–1817)|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] fra hans andre ekteskap med [[Jørgine Susanne Flood (1777–1849)|Jørgine Susanne Flood]]. Han hadde 10 heløsøsken og 6 halvsøsken fra farens første ekteskap.<ref>[https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I102927&tree=IEA Ole Rømer Aagard Sandberg 1761–1817] Erik Berntsens slektsider</ref> Faren var sokneprest i [[Onsøy prestegjeld]], men døde i 1817. Etter farens død ble han oppdratt hos major Christian Sørly som da eide herregården [[Elingård]] i Onsøy.<ref name=":0">Sandberg (1960) s. 128-29</ref><ref>Gudbrandson (2020) s. 1764 skriver at han vokste opp i [[Halden]], det samsvarer ikke med andre kilder.</ref>

Han var elev ved Kristiania latinskole fra 1822, «hvilken [han] dog forlod 1825 for tidligere at dimitteres».<ref>Rauø (2019) s. 153</ref> Han tok eksamen artium i 1827.<ref name=":0" /> Han var så en tid lærer ved Fredriksstad Realskole, men studerte også og ble [[cand. theol.]] i 1834.

Som student ble han kjent med Henrik Wergeland, og nevnes som en av hans støttespillere i [[Stumpefeiden]] med Johan Sebastian Welhaven.<ref>Storsveen, Odd Arvid. En ''bedre vår. Henrik Wergeland og norsk nasjonalitet''. Utg. Det historisk-filosofiske fakultet, Universitet i Oslo. Oslo. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016081708077}}.</ref> Han skrev blant annet et satirisk dikt på tolv vers, kalt «''En tylvt til Welhaven, fordum kaldet Pelecanus Carbo.''»<ref>Wallem, Fredrik B.. ''Det norske studentersamfund gjennem hundrede aar''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1916. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120501101}}. s. 138-39</ref>

== Familie ==
Han ble gift 13. juni 1838 med [[Andrea Sandberg (1807–1896)|Christiane Andrea Nyegaard]]. Hun var kjøpmannsdatter fra Fredrikstad. De hadde 7. juni fått bevillling til å vies uten foregående lysning, han omtales som «Ungkarl og candidat i theologie», hun som «Jomfru».<ref>{{Digitalarkivet|pv00000002737701|Wilhelm Sandberg|Ministerialbok for Fredrikstad prestegjeld, Fredrikstad sokn 1835-1856}}</ref> Det siste kan det nok være grunn til å betvile, deres første barn [[Theodor Sandberg (1838–1918)|Theodor]] ble født allerede 23. juli samme år. Noen kilder, som ''Slekten Sandberg,'' oppgir at de giftet seg i 1837, men dette stemmer altså ikke overens med kirkeboken.<ref name=":0" />

De fikk fem barn, etter Theodor fulgte [[Caroline Marie Sandberg (1840–1921)|Caroline Marie]] (f. 1840), [[Jørgine Florentine Sandberg (1847–1926)|Jørgine Florentine]] (f. 1847), [[Peter Christian Sandberg (1849–1931)|Peter Christian]] (f. 1849) og [[Wilhelmine Andrea Sandberg (1851–1934)|Wilhelmine Andrea]] (f. 1851)

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
*Gudbrandson, Trygve. ''Skjerstad bygdebok''. Utg. Bodø kommune, Skjerstad bygdeboknemnd. 2020. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020110548503}}.
*Johansen, Kornelius. ''Skjerstad sogn og herred samt Misvær kapelldistrikts historie''. Utg. [K. Johansen]. Trondhjem. 1931. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012041908121}}.
*Rauø, Kåre. «Lenviks prestehistorie» i ''Årbok for Lenvik''. Finnsnes. 2019. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024102882021_001}}.
*Sandberg, Sverre. ''Slekten Sandberg som nedstammer fra cand.theol. Hans Larsen Sandberg''. Utg. Eget forlag. Oslo. 1960. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011110708070}}.
*{{Erik Berntsen}}
{{Prestefolk i Nordland|1|3=1}}
{{Bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Fødsler i 1809]]
[[Kategori:Dødsfall i 1871]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Onsøy]]
[[Kategori:Kristiansand kommune]]
[[Kategori:Lenvik]]
[[Kategori:Senja kommune]]
[[Kategori:Skjerstad]]
[[Kategori:Bodø kommune]]
{{DEFAULTSORT:Sandberg, Vilhelm}}