Vilhelmine Caroline - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 15. mar. 2023 kl. 07:47

2023-03-15T07:47:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2023 kl. 07:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vilhelmine Caroline]]''' (trolig født mellom 1765 og 1778 på [[St. Croix]], Dansk Vestindia, død 28. desember [[1830]] i [[Ullensaker kommune\|Ullensaker]]) var afrokaribisk [[Slaveri\|slave]], som ser ut til å kommet til Norge via Danmark rundt 1790, og som var bosatt i [[Stange kommune\|Stange]] og Ullensaker.		'''[[Vilhelmine Caroline]]''' (trolig født mellom 1765 og 1778 på [[St. Croix]], Dansk Vestindia, død 28. desember [[1830]] i [[Ullensaker kommune\|Ullensaker]]) var afrokaribisk [[Slaveri\|slave]], som ser ut til å kommet til Norge via Danmark rundt 1790, og som var bosatt i [[Stange kommune\|Stange]] og Ullensaker.

	Vilhelmine ble antakelig født på St. Croix av slaveforeldre med røtter i [[Ghana]].<ref>Cissé 2008</ref> Fødselsåret hennes er i folketellingen for 1801 satt til 1772,<ref>{{Folketelling ~~person~~\|pf01058238001955\|Vilhelmine Caroline\|1801\|Stange prestegjeld\|}}</ref> men ved giftermålet i 1814 er hun ifølge klokkerboka 36 år,<ref>Innførsel på ekteskapet i [https://media.digitalarkivet.no/view/9119/113 Ministerialbok for Stange prestegjeld 1814-1825]</ref> noe som gir et fødselsår rundt 1778. Da hun døde i 1830, oppgis alderen til omtrent 65 år,<ref>Innførsel på Vilhelmines dødsfall i [https://media.digitalarkivet.no/view/7648/130 Ministerialbok for Ullensaker prestekontor 1815-1835]</ref> som betyr at hun kan ha vært født så tidlig som 1765.		Vilhelmine ble antakelig født på St. Croix av slaveforeldre med røtter i [[Ghana]].<ref>Cissé 2008</ref> Fødselsåret hennes er i folketellingen for 1801 satt til 1772,<ref>{{Folketelling\|pf01058238001955\|Vilhelmine Caroline\|1801\|Stange prestegjeld\|}}</ref> men ved giftermålet i 1814 er hun ifølge klokkerboka 36 år,<ref>Innførsel på ekteskapet i [https://media.digitalarkivet.no/view/9119/113 Ministerialbok for Stange prestegjeld 1814-1825]</ref> noe som gir et fødselsår rundt 1778. Da hun døde i 1830, oppgis alderen til omtrent 65 år,<ref>Innførsel på Vilhelmines dødsfall i [https://media.digitalarkivet.no/view/7648/130 Ministerialbok for Ullensaker prestekontor 1815-1835]</ref> som betyr at hun kan ha vært født så tidlig som 1765.

	Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos [[Jemima Nissen (1748-1806)\|Jemima Nissen]] (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."<ref>Kyllingstad 2008</ref>		Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos [[Jemima Nissen (1748-1806)\|Jemima Nissen]] (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."<ref>Kyllingstad 2008</ref>

	Vilhelmine fulgte trolig med da Jemima og mannen, [[stadsfysikus]] Johan August Næser (1734-1785), forlot St. Croix i 1783. Etter mannens død i 1785, må Jemima ha tatt Vilhelmine med til Stange. Her bodde de på gården [[Guthus (Stange gnr. 69)\|Søndre Guthus]], der Jemima fra 1792 var gift med Knut Andreas Gyldenstierne Meyer. Ved [[folketellingen 1801]] betegnes Vilhelmine som "fruens livegne negerinde".<ref>{{Folketelling ~~person~~\|pf01058238001955\|Vilhelmine Caroline\|1801\|Stange prestegjeld\|}}</ref> Da fruen var tilbake på St. Croix i 1806, var trolig Vilhelmine med. Jemima døde samme år, kanskje på reisen eller rett etter hjemkomst.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061103010138\|SAO, Ullensaker prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1777-1816, s. 143}}.</ref>		Vilhelmine fulgte trolig med da Jemima og mannen, [[stadsfysikus]] Johan August Næser (1734-1785), forlot St. Croix i 1783. Etter mannens død i 1785, må Jemima ha tatt Vilhelmine med til Stange. Her bodde de på gården [[Guthus (Stange gnr. 69)\|Søndre Guthus]], der Jemima fra 1792 var gift med Knut Andreas Gyldenstierne Meyer. Ved [[folketellingen 1801]] betegnes Vilhelmine som "fruens livegne negerinde".<ref>{{Folketelling\|pf01058238001955\|Vilhelmine Caroline\|1801\|Stange prestegjeld\|}}</ref> Da fruen var tilbake på St. Croix i 1806, var trolig Vilhelmine med. Jemima døde samme år, kanskje på reisen eller rett etter hjemkomst.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061103010138\|SAO, Ullensaker prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1777-1816, s. 143}}.</ref>

	Etter Jemimas død ble Vilhelmine antakelig ikke lenger regnet som slave. I 1814 giftet hun seg med Christoffer Østensen, som var tjenestedreng på Guthus. Paret var bosatt på gården Lauten i Ullensaker da Vilhelmine døde i 1830. I proklamasjonen av dødsfallet betegnes hun som "En Afrikanerinde", og sorenskriverkontoret kjenner ikke til noen arvinger.		Etter Jemimas død ble Vilhelmine antakelig ikke lenger regnet som slave. I 1814 giftet hun seg med Christoffer Østensen, som var tjenestedreng på Guthus. Paret var bosatt på gården Lauten i Ullensaker da Vilhelmine døde i 1830. I proklamasjonen av dødsfallet betegnes hun som "En Afrikanerinde", og sorenskriverkontoret kjenner ikke til noen arvinger.

PaulVIF på 21. nov. 2022 kl. 13:16

2022-11-21T13:16:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2022 kl. 13:16
Linje 5:		Linje 5:
	Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos [[Jemima Nissen (1748-1806)\|Jemima Nissen]] (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."<ref>Kyllingstad 2008</ref>		Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos [[Jemima Nissen (1748-1806)\|Jemima Nissen]] (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."<ref>Kyllingstad 2008</ref>

	Vilhelmine fulgte trolig med da Jemima og mannen, stadsfysikus Johan August Næser (1734-1785), forlot St. Croix i 1783. Etter mannens død i 1785, må Jemima ha tatt Vilhelmine med til Stange. Her bodde de på gården [[Guthus (Stange gnr. 69)\|Søndre Guthus]], der Jemima fra 1792 var gift med Knut Andreas Gyldenstierne Meyer. Ved [[folketellingen 1801]] betegnes Vilhelmine som "fruens livegne negerinde".<ref>{{Folketelling person\|pf01058238001955\|Vilhelmine Caroline\|1801\|Stange prestegjeld\|}}</ref> Da fruen var tilbake på St. Croix i 1806, var trolig Vilhelmine med. Jemima døde samme år, kanskje på reisen eller rett etter hjemkomst.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061103010138\|SAO, Ullensaker prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1777-1816, s. 143}}.</ref>		Vilhelmine fulgte trolig med da Jemima og mannen, [[stadsfysikus]] Johan August Næser (1734-1785), forlot St. Croix i 1783. Etter mannens død i 1785, må Jemima ha tatt Vilhelmine med til Stange. Her bodde de på gården [[Guthus (Stange gnr. 69)\|Søndre Guthus]], der Jemima fra 1792 var gift med Knut Andreas Gyldenstierne Meyer. Ved [[folketellingen 1801]] betegnes Vilhelmine som "fruens livegne negerinde".<ref>{{Folketelling person\|pf01058238001955\|Vilhelmine Caroline\|1801\|Stange prestegjeld\|}}</ref> Da fruen var tilbake på St. Croix i 1806, var trolig Vilhelmine med. Jemima døde samme år, kanskje på reisen eller rett etter hjemkomst.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061103010138\|SAO, Ullensaker prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1777-1816, s. 143}}.</ref>

	Etter Jemimas død ble Vilhelmine antakelig ikke lenger regnet som slave. I 1814 giftet hun seg med Christoffer Østensen, som var tjenestedreng på Guthus. Paret var bosatt på gården Lauten i Ullensaker da Vilhelmine døde i 1830. I proklamasjonen av dødsfallet betegnes hun som "En Afrikanerinde", og sorenskriverkontoret kjenner ikke til noen arvinger.		Etter Jemimas død ble Vilhelmine antakelig ikke lenger regnet som slave. I 1814 giftet hun seg med Christoffer Østensen, som var tjenestedreng på Guthus. Paret var bosatt på gården Lauten i Ullensaker da Vilhelmine døde i 1830. I proklamasjonen av dødsfallet betegnes hun som "En Afrikanerinde", og sorenskriverkontoret kjenner ikke til noen arvinger.

Aslak Kittelsen på 5. mar. 2021 kl. 11:43

2021-03-05T11:43:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2021 kl. 11:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vilhelmine Caroline]]''' (trolig født mellom 1765 og 1778 på [[St. Croix]], Dansk Vestindia, død 28. desember [[1830]] i [[Ullensaker kommune\|Ullensaker]]) var afrokaribisk [[Slaveri\|slave]], som ser ut til å kommet til Norge via Danmark rundt 1790, og som var bosatt i [[Stange kommune\|Stange]] og Ullensaker.		'''[[Vilhelmine Caroline]]''' (trolig født mellom 1765 og 1778 på [[St. Croix]], Dansk Vestindia, død 28. desember [[1830]] i [[Ullensaker kommune\|Ullensaker]]) var afrokaribisk [[Slaveri\|slave]], som ser ut til å kommet til Norge via Danmark rundt 1790, og som var bosatt i [[Stange kommune\|Stange]] og Ullensaker.

	Vilhelmine ble antakelig født på St. Croix av slaveforeldre med røtter i Ghana.<ref>Cissé 2008</ref> Fødselsåret hennes er i folketellingen for 1801 satt til 1772,<ref>{{Folketelling person\|pf01058238001955\|Vilhelmine Caroline\|1801\|Stange prestegjeld\|}}</ref> men ved giftermålet i 1814 er hun ifølge klokkerboka 36 år,<ref>Innførsel på ekteskapet i [https://media.digitalarkivet.no/view/9119/113 Ministerialbok for Stange prestegjeld 1814-1825]</ref> noe som gir et fødselsår rundt 1778. Da hun døde i 1830, oppgis alderen til omtrent 65 år,<ref>Innførsel på Vilhelmines dødsfall i [https://media.digitalarkivet.no/view/7648/130 Ministerialbok for Ullensaker prestekontor 1815-1835]</ref> som betyr at hun kan ha vært født så tidlig som 1765.		Vilhelmine ble antakelig født på St. Croix av slaveforeldre med røtter i [[Ghana]].<ref>Cissé 2008</ref> Fødselsåret hennes er i folketellingen for 1801 satt til 1772,<ref>{{Folketelling person\|pf01058238001955\|Vilhelmine Caroline\|1801\|Stange prestegjeld\|}}</ref> men ved giftermålet i 1814 er hun ifølge klokkerboka 36 år,<ref>Innførsel på ekteskapet i [https://media.digitalarkivet.no/view/9119/113 Ministerialbok for Stange prestegjeld 1814-1825]</ref> noe som gir et fødselsår rundt 1778. Da hun døde i 1830, oppgis alderen til omtrent 65 år,<ref>Innførsel på Vilhelmines dødsfall i [https://media.digitalarkivet.no/view/7648/130 Ministerialbok for Ullensaker prestekontor 1815-1835]</ref> som betyr at hun kan ha vært født så tidlig som 1765.

	Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos [[Jemima Nissen (1748-1806)\|Jemima Nissen]] (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."<ref>Kyllingstad 2008</ref>		Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos [[Jemima Nissen (1748-1806)\|Jemima Nissen]] (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."<ref>Kyllingstad 2008</ref>

Cnyborg på 12. okt. 2020 kl. 11:44

2020-10-12T11:44:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2020 kl. 11:44
Linje 5:		Linje 5:
	Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos [[Jemima Nissen (1748-1806)\|Jemima Nissen]] (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."<ref>Kyllingstad 2008</ref>		Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos [[Jemima Nissen (1748-1806)\|Jemima Nissen]] (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."<ref>Kyllingstad 2008</ref>

	Vilhelmine fulgte trolig med da Jemima og mannen, stadsfysikus Johan August Næser (1734-1785), forlot St. Croix i 1783. Etter mannens død i 1785, må Jemima ha tatt Vilhelmine med til Stange. Her bodde de på gården [[Guthus (Stange gnr. 69)\|Søndre Guthus]], der Jemima fra 1792 var gift med Knut Andreas Gyldenstierne Meyer. Ved [[folketellingen 1801]] betegnes Vilhelmine som "fruens livegne negerinde".<ref>{{Folketelling person\|pf01058238001955\|Vilhelmine Caroline\|1801\|Stange prestegjeld\|}}</ref> Da fruen var tilbake på St. Croix i 1806, var trolig Vilhelmine med. Jemima døde samme år, kanskje på reisen eller rett etter hjemkomst.<ref>~~https:~~//~~urn~~.~~digitalarkivet~~.~~no/URN:NBN:no-a1450-kb20061103010138~~.~~jpg~~</ref>		Vilhelmine fulgte trolig med da Jemima og mannen, stadsfysikus Johan August Næser (1734-1785), forlot St. Croix i 1783. Etter mannens død i 1785, må Jemima ha tatt Vilhelmine med til Stange. Her bodde de på gården [[Guthus (Stange gnr. 69)\|Søndre Guthus]], der Jemima fra 1792 var gift med Knut Andreas Gyldenstierne Meyer. Ved [[folketellingen 1801]] betegnes Vilhelmine som "fruens livegne negerinde".<ref>{{Folketelling person\|pf01058238001955\|Vilhelmine Caroline\|1801\|Stange prestegjeld\|}}</ref> Da fruen var tilbake på St. Croix i 1806, var trolig Vilhelmine med. Jemima døde samme år, kanskje på reisen eller rett etter hjemkomst.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061103010138\|SAO, Ullensaker prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1777-1816, s. 143}}.</ref>

	Etter Jemimas død ble Vilhelmine antakelig ikke lenger regnet som slave. I 1814 giftet hun seg med Christoffer Østensen, som var tjenestedreng på Guthus. Paret var bosatt på gården Lauten i Ullensaker da Vilhelmine døde i 1830. I proklamasjonen av dødsfallet betegnes hun som "En Afrikanerinde", og sorenskriverkontoret kjenner ikke til noen arvinger.		Etter Jemimas død ble Vilhelmine antakelig ikke lenger regnet som slave. I 1814 giftet hun seg med Christoffer Østensen, som var tjenestedreng på Guthus. Paret var bosatt på gården Lauten i Ullensaker da Vilhelmine døde i 1830. I proklamasjonen av dødsfallet betegnes hun som "En Afrikanerinde", og sorenskriverkontoret kjenner ikke til noen arvinger.

Marianne Wiig: notefiks

2020-10-12T08:26:06Z

notefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2020 kl. 08:26
Linje 5:		Linje 5:
	Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos [[Jemima Nissen (1748-1806)\|Jemima Nissen]] (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."<ref>Kyllingstad 2008</ref>		Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos [[Jemima Nissen (1748-1806)\|Jemima Nissen]] (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."<ref>Kyllingstad 2008</ref>

	Vilhelmine fulgte trolig med da Jemima og mannen, stadsfysikus Johan August Næser (1734-1785), forlot St. Croix i 1783. Etter mannens død i 1785, må Jemima ha tatt Vilhelmine med til Stange. Her bodde de på gården [[Guthus (Stange gnr. 69)\|Søndre Guthus]], der Jemima fra 1792 var gift med Knut Andreas Gyldenstierne Meyer. Ved [[folketellingen 1801]] betegnes Vilhelmine som "fruens livegne negerinde".<ref>ft 1801</ref> Da fruen var tilbake på St. Croix i 1806, var trolig Vilhelmine med. Jemima døde samme år, kanskje på reisen eller rett etter hjemkomst.<ref>https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061103010138.jpg</ref>		Vilhelmine fulgte trolig med da Jemima og mannen, stadsfysikus Johan August Næser (1734-1785), forlot St. Croix i 1783. Etter mannens død i 1785, må Jemima ha tatt Vilhelmine med til Stange. Her bodde de på gården [[Guthus (Stange gnr. 69)\|Søndre Guthus]], der Jemima fra 1792 var gift med Knut Andreas Gyldenstierne Meyer. Ved [[folketellingen 1801]] betegnes Vilhelmine som "fruens livegne negerinde".<ref>{{Folketelling person\|pf01058238001955\|Vilhelmine Caroline\|1801\|Stange prestegjeld\|}}</ref> Da fruen var tilbake på St. Croix i 1806, var trolig Vilhelmine med. Jemima døde samme år, kanskje på reisen eller rett etter hjemkomst.<ref>https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061103010138.jpg</ref>

	Etter Jemimas død ble Vilhelmine antakelig ikke lenger regnet som slave. I 1814 giftet hun seg med Christoffer Østensen, som var tjenestedreng på Guthus. Paret var bosatt på gården Lauten i Ullensaker da Vilhelmine døde i 1830. I proklamasjonen av dødsfallet betegnes hun som "En Afrikanerinde", og sorenskriverkontoret kjenner ikke til noen arvinger.		Etter Jemimas død ble Vilhelmine antakelig ikke lenger regnet som slave. I 1814 giftet hun seg med Christoffer Østensen, som var tjenestedreng på Guthus. Paret var bosatt på gården Lauten i Ullensaker da Vilhelmine døde i 1830. I proklamasjonen av dødsfallet betegnes hun som "En Afrikanerinde", og sorenskriverkontoret kjenner ikke til noen arvinger.

Marianne Wiig: note

2020-10-12T08:24:18Z

note

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2020 kl. 08:24
Linje 5:		Linje 5:
	Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos [[Jemima Nissen (1748-1806)\|Jemima Nissen]] (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."<ref>Kyllingstad 2008</ref>		Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos [[Jemima Nissen (1748-1806)\|Jemima Nissen]] (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."<ref>Kyllingstad 2008</ref>

	Vilhelmine fulgte trolig med da Jemima og mannen, stadsfysikus Johan August Næser (1734-1785), forlot St. Croix i 1783. Etter mannens død i 1785, må Jemima ha tatt Vilhelmine med til Stange. Her bodde de på gården [[Guthus (Stange gnr. 69)\|Søndre Guthus]], der Jemima fra 1792 var gift med Knut Andreas Gyldenstierne Meyer. Ved [[folketellingen 1801]] betegnes Vilhelmine som "fruens livegne negerinde".<ref>ft 1801</ref> Da fruen var tilbake på St. Croix i 1806, var trolig Vilhelmine med. Jemima døde samme år, kanskje på reisen eller rett etter hjemkomst.		Vilhelmine fulgte trolig med da Jemima og mannen, stadsfysikus Johan August Næser (1734-1785), forlot St. Croix i 1783. Etter mannens død i 1785, må Jemima ha tatt Vilhelmine med til Stange. Her bodde de på gården [[Guthus (Stange gnr. 69)\|Søndre Guthus]], der Jemima fra 1792 var gift med Knut Andreas Gyldenstierne Meyer. Ved [[folketellingen 1801]] betegnes Vilhelmine som "fruens livegne negerinde".<ref>ft 1801</ref> Da fruen var tilbake på St. Croix i 1806, var trolig Vilhelmine med. Jemima døde samme år, kanskje på reisen eller rett etter hjemkomst.<ref>https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061103010138.jpg</ref>

	Etter Jemimas død ble Vilhelmine antakelig ikke lenger regnet som slave. I 1814 giftet hun seg med Christoffer Østensen, som var tjenestedreng på Guthus. Paret var bosatt på gården Lauten i Ullensaker da Vilhelmine døde i 1830. I proklamasjonen av dødsfallet betegnes hun som "En Afrikanerinde", og sorenskriverkontoret kjenner ikke til noen arvinger.		Etter Jemimas død ble Vilhelmine antakelig ikke lenger regnet som slave. I 1814 giftet hun seg med Christoffer Østensen, som var tjenestedreng på Guthus. Paret var bosatt på gården Lauten i Ullensaker da Vilhelmine døde i 1830. I proklamasjonen av dødsfallet betegnes hun som "En Afrikanerinde", og sorenskriverkontoret kjenner ikke til noen arvinger.
Linje 21:		Linje 21:
	* {{WP-lenke\|Vilhelmine Caroline\|nb}}		* {{WP-lenke\|Vilhelmine Caroline\|nb}}
	* Rydne, Jon H.: Da nordmenn hadde slaver. (Intervju med historikeren Per Ivar Hjeldsbakken Engevold). I: ''VG 2016.06.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_20160619_1_167_1}}. s. 18-20.		* Rydne, Jon H.: Da nordmenn hadde slaver. (Intervju med historikeren Per Ivar Hjeldsbakken Engevold). I: ''VG 2016.06.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_20160619_1_167_1}}. s. 18-20.
	* Til fotnoter
	** http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603150307.jpg
	** <nowiki>https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061103010138.jpg</nowiki> (Jemimas død)

	{{DEFAULTSORT:Vilhelmine Caroline}}		{{DEFAULTSORT:Vilhelmine Caroline}}

Kallrustad: kategorijustering

2020-10-12T07:27:42Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2020 kl. 07:27
Linje 26:		Linje 26:

	{{DEFAULTSORT:Vilhelmine Caroline}}		{{DEFAULTSORT:Vilhelmine Caroline}}
	~~[[Kategori:Fødsler i 1760-åra]]~~
	[[Kategori:Fødsler ~~i 1770~~-~~åra~~]]		[[Kategori:Fødsler på 1700-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1830]]		[[Kategori:Dødsfall i 1830]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Marianne Wiig: mer kildefiks (tar resten senere)

2020-10-10T08:42:54Z

mer kildefiks (tar resten senere)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2020 kl. 08:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vilhelmine Caroline]]''' (trolig født mellom 1765 og 1778 på [[St. Croix]], Dansk Vestindia, død 28. desember [[1830]] i [[Ullensaker kommune\|Ullensaker]]) var afrokaribisk [[Slaveri\|slave]], som ser ut til å kommet til Norge via Danmark rundt 1790, og som var bosatt i [[Stange kommune\|Stange]] og Ullensaker.		'''[[Vilhelmine Caroline]]''' (trolig født mellom 1765 og 1778 på [[St. Croix]], Dansk Vestindia, død 28. desember [[1830]] i [[Ullensaker kommune\|Ullensaker]]) var afrokaribisk [[Slaveri\|slave]], som ser ut til å kommet til Norge via Danmark rundt 1790, og som var bosatt i [[Stange kommune\|Stange]] og Ullensaker.

	Vilhelmine ble antakelig født på St. Croix av slaveforeldre med røtter i Ghana.<ref>Cissé 2008</ref> Fødselsåret hennes er i folketellingen for 1801 satt til 1772, men ved giftermålet i 1814 er hun ifølge ~~kirkeboka~~ 36 år, noe som gir et fødselsår rundt 1778. Da hun døde i 1830, oppgis alderen til omtrent 65 år, som betyr at hun kan ha vært født så tidlig som 1765.		Vilhelmine ble antakelig født på St. Croix av slaveforeldre med røtter i Ghana.<ref>Cissé 2008</ref> Fødselsåret hennes er i folketellingen for 1801 satt til 1772,<ref>{{Folketelling person\|pf01058238001955\|Vilhelmine Caroline\|1801\|Stange prestegjeld\|}}</ref> men ved giftermålet i 1814 er hun ifølge klokkerboka 36 år,<ref>Innførsel på ekteskapet i [https://media.digitalarkivet.no/view/9119/113 Ministerialbok for Stange prestegjeld 1814-1825]</ref> noe som gir et fødselsår rundt 1778. Da hun døde i 1830, oppgis alderen til omtrent 65 år,<ref>Innførsel på Vilhelmines dødsfall i [https://media.digitalarkivet.no/view/7648/130 Ministerialbok for Ullensaker prestekontor 1815-1835]</ref> som betyr at hun kan ha vært født så tidlig som 1765.

	Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos Jemima Nissen (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."<ref>Kyllingstad 2008</ref>		Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos [[Jemima Nissen (1748-1806)\|Jemima Nissen]] (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."<ref>Kyllingstad 2008</ref>

	Vilhelmine fulgte trolig med da Jemima og mannen, stadsfysikus Johan August Næser (1734-1785), forlot St. Croix i 1783. Etter mannens død i 1785, må Jemima ha tatt Vilhelmine med til Stange. Her bodde de på gården [[Guthus (Stange gnr. 69)\|Søndre Guthus]], der Jemima fra 1792 var gift med Knut Andreas Gyldenstierne Meyer. Ved [[folketellingen 1801]] betegnes Vilhelmine som "fruens livegne negerinde". Da fruen var tilbake på St. Croix i 1806, var trolig Vilhelmine med. Jemima døde samme år, kanskje på reisen eller rett etter hjemkomst.		Vilhelmine fulgte trolig med da Jemima og mannen, stadsfysikus Johan August Næser (1734-1785), forlot St. Croix i 1783. Etter mannens død i 1785, må Jemima ha tatt Vilhelmine med til Stange. Her bodde de på gården [[Guthus (Stange gnr. 69)\|Søndre Guthus]], der Jemima fra 1792 var gift med Knut Andreas Gyldenstierne Meyer. Ved [[folketellingen 1801]] betegnes Vilhelmine som "fruens livegne negerinde".<ref>ft 1801</ref> Da fruen var tilbake på St. Croix i 1806, var trolig Vilhelmine med. Jemima døde samme år, kanskje på reisen eller rett etter hjemkomst.

	Etter Jemimas død ble Vilhelmine antakelig ikke lenger regnet som slave. I 1814 giftet hun seg med Christoffer Østensen, som var tjenestedreng på Guthus. Paret var bosatt på gården Lauten i Ullensaker da Vilhelmine døde i 1830. I proklamasjonen av dødsfallet betegnes hun som "En Afrikanerinde", og sorenskriverkontoret kjenner ikke til noen arvinger.		Etter Jemimas død ble Vilhelmine antakelig ikke lenger regnet som slave. I 1814 giftet hun seg med Christoffer Østensen, som var tjenestedreng på Guthus. Paret var bosatt på gården Lauten i Ullensaker da Vilhelmine døde i 1830. I proklamasjonen av dødsfallet betegnes hun som "En Afrikanerinde", og sorenskriverkontoret kjenner ikke til noen arvinger.
Linje 22:		Linje 22:
	* Rydne, Jon H.: Da nordmenn hadde slaver. (Intervju med historikeren Per Ivar Hjeldsbakken Engevold). I: ''VG 2016.06.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_20160619_1_167_1}}. s. 18-20.		* Rydne, Jon H.: Da nordmenn hadde slaver. (Intervju med historikeren Per Ivar Hjeldsbakken Engevold). I: ''VG 2016.06.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_20160619_1_167_1}}. s. 18-20.
	* Til fotnoter		* Til fotnoter
	** Folketelling 1801 for 0417P Stange prestegjeld (pf01058238001955)
	** http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603150307.jpg		** http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603150307.jpg
	** <nowiki>https://media.digitalarkivet.no/view/8855/253</nowiki> (Østensens død 5/1-1851)
	** <nowiki>https://media.digitalarkivet.no/view/9119/113</nowiki> (ekteskap Østensen og Vilhelmine 21/12-1814)
	** <nowiki>https://media.digitalarkivet.no/view/7648/130</nowiki> (Vilhelmines død 28/12-1830)
	** <nowiki>https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061103010138.jpg</nowiki> (Jemimas død)		** <nowiki>https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061103010138.jpg</nowiki> (Jemimas død)

Marianne Wiig: kilder og noter

2020-10-10T08:22:06Z

kilder og noter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2020 kl. 08:22
Linje 3:		Linje 3:
	Vilhelmine ble antakelig født på St. Croix av slaveforeldre med røtter i Ghana.<ref>Cissé 2008</ref> Fødselsåret hennes er i folketellingen for 1801 satt til 1772, men ved giftermålet i 1814 er hun ifølge kirkeboka 36 år, noe som gir et fødselsår rundt 1778. Da hun døde i 1830, oppgis alderen til omtrent 65 år, som betyr at hun kan ha vært født så tidlig som 1765.		Vilhelmine ble antakelig født på St. Croix av slaveforeldre med røtter i Ghana.<ref>Cissé 2008</ref> Fødselsåret hennes er i folketellingen for 1801 satt til 1772, men ved giftermålet i 1814 er hun ifølge kirkeboka 36 år, noe som gir et fødselsår rundt 1778. Da hun døde i 1830, oppgis alderen til omtrent 65 år, som betyr at hun kan ha vært født så tidlig som 1765.

	Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos Jemima Nissen (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."		Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos Jemima Nissen (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."<ref>Kyllingstad 2008</ref>

	Vilhelmine fulgte trolig med da Jemima og mannen, stadsfysikus Johan August Næser (1734-1785), forlot St. Croix i 1783. Etter mannens død i 1785, må Jemima ha tatt Vilhelmine med til Stange. Her bodde de på gården [[Guthus (Stange gnr. 69)\|Søndre Guthus]], der Jemima fra 1792 var gift med Knut Andreas Gyldenstierne Meyer. Ved [[folketellingen 1801]] betegnes Vilhelmine som "fruens livegne negerinde". Da fruen var tilbake på St. Croix i 1806, var trolig Vilhelmine med. Jemima døde samme år, kanskje på reisen eller rett etter hjemkomst.		Vilhelmine fulgte trolig med da Jemima og mannen, stadsfysikus Johan August Næser (1734-1785), forlot St. Croix i 1783. Etter mannens død i 1785, må Jemima ha tatt Vilhelmine med til Stange. Her bodde de på gården [[Guthus (Stange gnr. 69)\|Søndre Guthus]], der Jemima fra 1792 var gift med Knut Andreas Gyldenstierne Meyer. Ved [[folketellingen 1801]] betegnes Vilhelmine som "fruens livegne negerinde". Da fruen var tilbake på St. Croix i 1806, var trolig Vilhelmine med. Jemima døde samme år, kanskje på reisen eller rett etter hjemkomst.
Linje 11:		Linje 11:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* ''Christiania Intelligentssedler 1831.06.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18310625_69_144_1}}. s. 3.		* ''Christiania Intelligentssedler 1831.06.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18310625_69_144_1}}. s. 3.
	* ''Gammalt frå Stange og Romedal''. Utg. Laget. Espa. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060181076_001}}. s. 94-97.
	* Cissé, Yacoub og Reidar Jonger: Vilhelmine, "fruens livegne negerinde" på Stange. I: ''Hamar Arbeiderblad 2008.02.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamararbeiderblad_null_null_20080212_84_36_1}}, s. 31		* Cissé, Yacoub og Reidar Jonger: Vilhelmine, "fruens livegne negerinde" på Stange. I: ''Hamar Arbeiderblad 2008.02.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamararbeiderblad_null_null_20080212_84_36_1}}, s. 31
			* {{WP-lenke\|Gregers Høeg Nissen\|nb}}
			* {{Hbr-kjelde\|pf01058238001955\|Jemina Nissen}}
			* {{Hbr-kjelde\|pf01058238001954\|Knut Andreas Meyer}}
			* Kyllingstad, Røyne: Fruens livegne Negerinde. I: ''Gammalt frå Stange og Romedal''. Utg. Laget. Espa. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060181076_001}}. s. 94-97.
	* Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier''. Utg. Norsk slektshistorisk forening. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060806009}}. s. 173		* Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier''. Utg. Norsk slektshistorisk forening. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060806009}}. s. 173
	* Veflingstad, M.: ''Stange bygdebok''. Utg. Historielaget. Stange. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. s. 364.		* Veflingstad, M.: ''Stange bygdebok''. Utg. Historielaget. Stange. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. s. 364.
	* {{Hbr1-1\|pf01058238001958\|Vilhelmine}}.		* {{Hbr1-1\|pf01058238001958\|Vilhelmine}}.
	* ~~[https://no.wikipedia.org/wiki/Vilhelmine_Caroline~~ Vilhelmine Caroline~~] på WP~~		* {{WP-lenke\|Vilhelmine Caroline\|nb}}
	* ''VG 2016.06.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_20160619_1_167_1}}. s. 18-20. ~~Intervju med historikeren Per Ivar Hjeldsbakken Engevold.~~		* Rydne, Jon H.: Da nordmenn hadde slaver. (Intervju med historikeren Per Ivar Hjeldsbakken Engevold). I: ''VG 2016.06.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_20160619_1_167_1}}. s. 18-20.
	* [https://no.wikipedia.org/wiki/Gregers_H%C3%B8eg_Nissen Gregers Høeg Nissen] på WP
	* Til fotnoter		* Til fotnoter
	** Folketelling 1801 for 0417P Stange prestegjeld (pf01058238001955)		** Folketelling 1801 for 0417P Stange prestegjeld (pf01058238001955)
	** https://histreg.no/index.php/person/pf01058238001955
	** https://histreg.no/index.php/person/pf01058238001954
	** http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603150307.jpg		** http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603150307.jpg
	** <nowiki>https://media.digitalarkivet.no/view/8855/253</nowiki> (Østensens død 5/1-1851)		** <nowiki>https://media.digitalarkivet.no/view/8855/253</nowiki> (Østensens død 5/1-1851)
Linje 40:		Linje 40:
	{{bm}}{{bhm}}		{{bm}}{{bhm}}
	{{KL}}		{{KL}}
			== Fotnoter ==
			<references />

Marianne Wiig: korr. og kildefiks

2020-10-10T08:04:30Z

korr. og kildefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2020 kl. 08:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vilhelmine Caroline]]''' (trolig født mellom 1765 og 1778 på St. Croix, Dansk Vestindia, død 28. desember 1830 i Ullensaker) var afrokaribisk [[slave]], som ser ut til å kommet til Norge via Danmark rundt 1790, og som var bosatt i [[Stange kommune\|Stange]] og [[Ullensaker ~~kommune\|Ullensaker]]~~.		'''[[Vilhelmine Caroline]]''' (trolig født mellom 1765 og 1778 på [[St. Croix]], Dansk Vestindia, død 28. desember [[1830]] i [[Ullensaker kommune\|Ullensaker]]) var afrokaribisk [[Slaveri\|slave]], som ser ut til å kommet til Norge via Danmark rundt 1790, og som var bosatt i [[Stange kommune\|Stange]] og Ullensaker.

	Vilhelmine ble antakelig født på St. Croix av slaveforeldre med røtter i Ghana. Fødselsåret hennes er i folketellingen for 1801 satt til 1772, men ved giftermålet i 1814 er hun ifølge kirkeboka 36 år, noe som gir et fødselsår rundt 1778. Da hun døde i 1830, oppgis alderen til omtrent 65 år, som betyr at hun kan ha vært født så tidlig som 1765.		Vilhelmine ble antakelig født på St. Croix av slaveforeldre med røtter i Ghana.<ref>Cissé 2008</ref> Fødselsåret hennes er i folketellingen for 1801 satt til 1772, men ved giftermålet i 1814 er hun ifølge kirkeboka 36 år, noe som gir et fødselsår rundt 1778. Da hun døde i 1830, oppgis alderen til omtrent 65 år, som betyr at hun kan ha vært født så tidlig som 1765.

	Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos Jemima Nissen (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge ~~Jon~~ Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."		Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos Jemima Nissen (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."

	Vilhelmine fulgte trolig med da Jemima og mannen, stadsfysikus Johan August Næser (1734-1785), forlot St. Croix i 1783. Etter mannens død i 1785, må Jemima ha tatt Vilhelmine med til Stange. Her bodde de på gården [[Guthus (Stange gnr. 69)\|Søndre Guthus]], der Jemima fra 1792 var gift med Knut Andreas Gyldenstierne Meyer. Ved [[folketellingen 1801]] betegnes Vilhelmine som "~~Fruens~~ livegne negerinde". Da fruen var tilbake på St. Croix i 1806, var trolig Vilhelmine med. Jemima døde samme år, kanskje på reisen eller rett etter hjemkomst.		Vilhelmine fulgte trolig med da Jemima og mannen, stadsfysikus Johan August Næser (1734-1785), forlot St. Croix i 1783. Etter mannens død i 1785, må Jemima ha tatt Vilhelmine med til Stange. Her bodde de på gården [[Guthus (Stange gnr. 69)\|Søndre Guthus]], der Jemima fra 1792 var gift med Knut Andreas Gyldenstierne Meyer. Ved [[folketellingen 1801]] betegnes Vilhelmine som "fruens livegne negerinde". Da fruen var tilbake på St. Croix i 1806, var trolig Vilhelmine med. Jemima døde samme år, kanskje på reisen eller rett etter hjemkomst.

	Etter Jemimas død ble Vilhelmine antakelig ikke lenger regnet som slave. I 1814 giftet hun seg med Christoffer Østensen, som var tjenestedreng på Guthus. Paret var bosatt på gården Lauten i Ullensaker da Vilhelmine døde i 1830. I proklamasjonen av dødsfallet betegnes hun som "En Afrikanerinde", og sorenskriverkontoret kjenner ikke til noen arvinger.		Etter Jemimas død ble Vilhelmine antakelig ikke lenger regnet som slave. I 1814 giftet hun seg med Christoffer Østensen, som var tjenestedreng på Guthus. Paret var bosatt på gården Lauten i Ullensaker da Vilhelmine døde i 1830. I proklamasjonen av dødsfallet betegnes hun som "En Afrikanerinde", og sorenskriverkontoret kjenner ikke til noen arvinger.
Linje 12:		Linje 12:
	* ''Christiania Intelligentssedler 1831.06.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18310625_69_144_1}}. s. 3.		* ''Christiania Intelligentssedler 1831.06.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18310625_69_144_1}}. s. 3.
	* ''Gammalt frå Stange og Romedal''. Utg. Laget. Espa. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060181076_001}}. s. 94-97.		* ''Gammalt frå Stange og Romedal''. Utg. Laget. Espa. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060181076_001}}. s. 94-97.
	* ''Hamar Arbeiderblad 2008.02.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamararbeiderblad_null_null_20080212_84_36_1}}. s. 31		* Cissé, Yacoub og Reidar Jonger: Vilhelmine, "fruens livegne negerinde" på Stange. I: ''Hamar Arbeiderblad 2008.02.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamararbeiderblad_null_null_20080212_84_36_1}}, s. 31
	* Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier''. Utg. Norsk slektshistorisk forening. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060806009}}. s. 173		* Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier''. Utg. Norsk slektshistorisk forening. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060806009}}. s. 173
	* Veflingstad, M.: ''Stange bygdebok''. Utg. Historielaget. Stange. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. s. 364.		* Veflingstad, M.: ''Stange bygdebok''. Utg. Historielaget. Stange. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. s. 364.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2023 kl. 07:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vilhelmine Caroline]]''' (trolig født mellom 1765 og 1778 på [[St. Croix]], Dansk Vestindia, død 28. desember [[1830]] i [[Ullensaker kommune\|Ullensaker]]) var afrokaribisk [[Slaveri\|slave]], som ser ut til å kommet til Norge via Danmark rundt 1790, og som var bosatt i [[Stange kommune\|Stange]] og Ullensaker.		'''[[Vilhelmine Caroline]]''' (trolig født mellom 1765 og 1778 på [[St. Croix]], Dansk Vestindia, død 28. desember [[1830]] i [[Ullensaker kommune\|Ullensaker]]) var afrokaribisk [[Slaveri\|slave]], som ser ut til å kommet til Norge via Danmark rundt 1790, og som var bosatt i [[Stange kommune\|Stange]] og Ullensaker.

	Vilhelmine ble antakelig født på St. Croix av slaveforeldre med røtter i [[Ghana]].<ref>Cissé 2008</ref> Fødselsåret hennes er i folketellingen for 1801 satt til 1772,<ref>{{Folketelling ~~person~~\|pf01058238001955\|Vilhelmine Caroline\|1801\|Stange prestegjeld\|}}</ref> men ved giftermålet i 1814 er hun ifølge klokkerboka 36 år,<ref>Innførsel på ekteskapet i [https://media.digitalarkivet.no/view/9119/113 Ministerialbok for Stange prestegjeld 1814-1825]</ref> noe som gir et fødselsår rundt 1778. Da hun døde i 1830, oppgis alderen til omtrent 65 år,<ref>Innførsel på Vilhelmines dødsfall i [https://media.digitalarkivet.no/view/7648/130 Ministerialbok for Ullensaker prestekontor 1815-1835]</ref> som betyr at hun kan ha vært født så tidlig som 1765.		Vilhelmine ble antakelig født på St. Croix av slaveforeldre med røtter i [[Ghana]].<ref>Cissé 2008</ref> Fødselsåret hennes er i folketellingen for 1801 satt til 1772,<ref>{{Folketelling\|pf01058238001955\|Vilhelmine Caroline\|1801\|Stange prestegjeld\|}}</ref> men ved giftermålet i 1814 er hun ifølge klokkerboka 36 år,<ref>Innførsel på ekteskapet i [https://media.digitalarkivet.no/view/9119/113 Ministerialbok for Stange prestegjeld 1814-1825]</ref> noe som gir et fødselsår rundt 1778. Da hun døde i 1830, oppgis alderen til omtrent 65 år,<ref>Innførsel på Vilhelmines dødsfall i [https://media.digitalarkivet.no/view/7648/130 Ministerialbok for Ullensaker prestekontor 1815-1835]</ref> som betyr at hun kan ha vært født så tidlig som 1765.

	Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos [[Jemima Nissen (1748-1806)\|Jemima Nissen]] (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."<ref>Kyllingstad 2008</ref>		Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos [[Jemima Nissen (1748-1806)\|Jemima Nissen]] (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."<ref>Kyllingstad 2008</ref>

	Vilhelmine fulgte trolig med da Jemima og mannen, [[stadsfysikus]] Johan August Næser (1734-1785), forlot St. Croix i 1783. Etter mannens død i 1785, må Jemima ha tatt Vilhelmine med til Stange. Her bodde de på gården [[Guthus (Stange gnr. 69)\|Søndre Guthus]], der Jemima fra 1792 var gift med Knut Andreas Gyldenstierne Meyer. Ved [[folketellingen 1801]] betegnes Vilhelmine som "fruens livegne negerinde".<ref>{{Folketelling ~~person~~\|pf01058238001955\|Vilhelmine Caroline\|1801\|Stange prestegjeld\|}}</ref> Da fruen var tilbake på St. Croix i 1806, var trolig Vilhelmine med. Jemima døde samme år, kanskje på reisen eller rett etter hjemkomst.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061103010138\|SAO, Ullensaker prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1777-1816, s. 143}}.</ref>		Vilhelmine fulgte trolig med da Jemima og mannen, [[stadsfysikus]] Johan August Næser (1734-1785), forlot St. Croix i 1783. Etter mannens død i 1785, må Jemima ha tatt Vilhelmine med til Stange. Her bodde de på gården [[Guthus (Stange gnr. 69)\|Søndre Guthus]], der Jemima fra 1792 var gift med Knut Andreas Gyldenstierne Meyer. Ved [[folketellingen 1801]] betegnes Vilhelmine som "fruens livegne negerinde".<ref>{{Folketelling\|pf01058238001955\|Vilhelmine Caroline\|1801\|Stange prestegjeld\|}}</ref> Da fruen var tilbake på St. Croix i 1806, var trolig Vilhelmine med. Jemima døde samme år, kanskje på reisen eller rett etter hjemkomst.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061103010138\|SAO, Ullensaker prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1777-1816, s. 143}}.</ref>

	Etter Jemimas død ble Vilhelmine antakelig ikke lenger regnet som slave. I 1814 giftet hun seg med Christoffer Østensen, som var tjenestedreng på Guthus. Paret var bosatt på gården Lauten i Ullensaker da Vilhelmine døde i 1830. I proklamasjonen av dødsfallet betegnes hun som "En Afrikanerinde", og sorenskriverkontoret kjenner ikke til noen arvinger.		Etter Jemimas død ble Vilhelmine antakelig ikke lenger regnet som slave. I 1814 giftet hun seg med Christoffer Østensen, som var tjenestedreng på Guthus. Paret var bosatt på gården Lauten i Ullensaker da Vilhelmine døde i 1830. I proklamasjonen av dødsfallet betegnes hun som "En Afrikanerinde", og sorenskriverkontoret kjenner ikke til noen arvinger.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2021 kl. 11:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vilhelmine Caroline]]''' (trolig født mellom 1765 og 1778 på [[St. Croix]], Dansk Vestindia, død 28. desember [[1830]] i [[Ullensaker kommune\|Ullensaker]]) var afrokaribisk [[Slaveri\|slave]], som ser ut til å kommet til Norge via Danmark rundt 1790, og som var bosatt i [[Stange kommune\|Stange]] og Ullensaker.		'''[[Vilhelmine Caroline]]''' (trolig født mellom 1765 og 1778 på [[St. Croix]], Dansk Vestindia, død 28. desember [[1830]] i [[Ullensaker kommune\|Ullensaker]]) var afrokaribisk [[Slaveri\|slave]], som ser ut til å kommet til Norge via Danmark rundt 1790, og som var bosatt i [[Stange kommune\|Stange]] og Ullensaker.

	Vilhelmine ble antakelig født på St. Croix av slaveforeldre med røtter i Ghana.<ref>Cissé 2008</ref> Fødselsåret hennes er i folketellingen for 1801 satt til 1772,<ref>{{Folketelling person\|pf01058238001955\|Vilhelmine Caroline\|1801\|Stange prestegjeld\|}}</ref> men ved giftermålet i 1814 er hun ifølge klokkerboka 36 år,<ref>Innførsel på ekteskapet i [https://media.digitalarkivet.no/view/9119/113 Ministerialbok for Stange prestegjeld 1814-1825]</ref> noe som gir et fødselsår rundt 1778. Da hun døde i 1830, oppgis alderen til omtrent 65 år,<ref>Innførsel på Vilhelmines dødsfall i [https://media.digitalarkivet.no/view/7648/130 Ministerialbok for Ullensaker prestekontor 1815-1835]</ref> som betyr at hun kan ha vært født så tidlig som 1765.		Vilhelmine ble antakelig født på St. Croix av slaveforeldre med røtter i [[Ghana]].<ref>Cissé 2008</ref> Fødselsåret hennes er i folketellingen for 1801 satt til 1772,<ref>{{Folketelling person\|pf01058238001955\|Vilhelmine Caroline\|1801\|Stange prestegjeld\|}}</ref> men ved giftermålet i 1814 er hun ifølge klokkerboka 36 år,<ref>Innførsel på ekteskapet i [https://media.digitalarkivet.no/view/9119/113 Ministerialbok for Stange prestegjeld 1814-1825]</ref> noe som gir et fødselsår rundt 1778. Da hun døde i 1830, oppgis alderen til omtrent 65 år,<ref>Innførsel på Vilhelmines dødsfall i [https://media.digitalarkivet.no/view/7648/130 Ministerialbok for Ullensaker prestekontor 1815-1835]</ref> som betyr at hun kan ha vært født så tidlig som 1765.

	Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos [[Jemima Nissen (1748-1806)\|Jemima Nissen]] (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."<ref>Kyllingstad 2008</ref>		Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos [[Jemima Nissen (1748-1806)\|Jemima Nissen]] (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."<ref>Kyllingstad 2008</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2020 kl. 08:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vilhelmine Caroline]]''' (trolig født mellom 1765 og 1778 på St. Croix, Dansk Vestindia, død 28. desember 1830 i Ullensaker) var afrokaribisk [[slave]], som ser ut til å kommet til Norge via Danmark rundt 1790, og som var bosatt i [[Stange kommune\|Stange]] og [[Ullensaker ~~kommune\|Ullensaker]]~~.		'''[[Vilhelmine Caroline]]''' (trolig født mellom 1765 og 1778 på [[St. Croix]], Dansk Vestindia, død 28. desember [[1830]] i [[Ullensaker kommune\|Ullensaker]]) var afrokaribisk [[Slaveri\|slave]], som ser ut til å kommet til Norge via Danmark rundt 1790, og som var bosatt i [[Stange kommune\|Stange]] og Ullensaker.

	Vilhelmine ble antakelig født på St. Croix av slaveforeldre med røtter i Ghana. Fødselsåret hennes er i folketellingen for 1801 satt til 1772, men ved giftermålet i 1814 er hun ifølge kirkeboka 36 år, noe som gir et fødselsår rundt 1778. Da hun døde i 1830, oppgis alderen til omtrent 65 år, som betyr at hun kan ha vært født så tidlig som 1765.		Vilhelmine ble antakelig født på St. Croix av slaveforeldre med røtter i Ghana.<ref>Cissé 2008</ref> Fødselsåret hennes er i folketellingen for 1801 satt til 1772, men ved giftermålet i 1814 er hun ifølge kirkeboka 36 år, noe som gir et fødselsår rundt 1778. Da hun døde i 1830, oppgis alderen til omtrent 65 år, som betyr at hun kan ha vært født så tidlig som 1765.

	Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos Jemima Nissen (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge ~~Jon~~ Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."		Det vi vet, er at Vilhelmine var slave og kammerpike hos Jemima Nissen (1748-1806), som var datter av Gregers Høeg Nissen, guvernøren på St. Croix. Stillingen hennes som kammerpike indikerer ifølge Røyne Kyllingstad at hun "(...) både kunne té seg blant overklassen, og snakke dens språk. Trolig kunne hun også skrive. Bare det måtte i datiden heve henne over den vanlige tjenerstand, også i Norge. Tross hennes svarte hud og status som livegen."

	Vilhelmine fulgte trolig med da Jemima og mannen, stadsfysikus Johan August Næser (1734-1785), forlot St. Croix i 1783. Etter mannens død i 1785, må Jemima ha tatt Vilhelmine med til Stange. Her bodde de på gården [[Guthus (Stange gnr. 69)\|Søndre Guthus]], der Jemima fra 1792 var gift med Knut Andreas Gyldenstierne Meyer. Ved [[folketellingen 1801]] betegnes Vilhelmine som "~~Fruens~~ livegne negerinde". Da fruen var tilbake på St. Croix i 1806, var trolig Vilhelmine med. Jemima døde samme år, kanskje på reisen eller rett etter hjemkomst.		Vilhelmine fulgte trolig med da Jemima og mannen, stadsfysikus Johan August Næser (1734-1785), forlot St. Croix i 1783. Etter mannens død i 1785, må Jemima ha tatt Vilhelmine med til Stange. Her bodde de på gården [[Guthus (Stange gnr. 69)\|Søndre Guthus]], der Jemima fra 1792 var gift med Knut Andreas Gyldenstierne Meyer. Ved [[folketellingen 1801]] betegnes Vilhelmine som "fruens livegne negerinde". Da fruen var tilbake på St. Croix i 1806, var trolig Vilhelmine med. Jemima døde samme år, kanskje på reisen eller rett etter hjemkomst.

	Etter Jemimas død ble Vilhelmine antakelig ikke lenger regnet som slave. I 1814 giftet hun seg med Christoffer Østensen, som var tjenestedreng på Guthus. Paret var bosatt på gården Lauten i Ullensaker da Vilhelmine døde i 1830. I proklamasjonen av dødsfallet betegnes hun som "En Afrikanerinde", og sorenskriverkontoret kjenner ikke til noen arvinger.		Etter Jemimas død ble Vilhelmine antakelig ikke lenger regnet som slave. I 1814 giftet hun seg med Christoffer Østensen, som var tjenestedreng på Guthus. Paret var bosatt på gården Lauten i Ullensaker da Vilhelmine døde i 1830. I proklamasjonen av dødsfallet betegnes hun som "En Afrikanerinde", og sorenskriverkontoret kjenner ikke til noen arvinger.
Linje 12:		Linje 12:
	* ''Christiania Intelligentssedler 1831.06.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18310625_69_144_1}}. s. 3.		* ''Christiania Intelligentssedler 1831.06.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18310625_69_144_1}}. s. 3.
	* ''Gammalt frå Stange og Romedal''. Utg. Laget. Espa. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060181076_001}}. s. 94-97.		* ''Gammalt frå Stange og Romedal''. Utg. Laget. Espa. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060181076_001}}. s. 94-97.
	* ''Hamar Arbeiderblad 2008.02.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamararbeiderblad_null_null_20080212_84_36_1}}. s. 31		* Cissé, Yacoub og Reidar Jonger: Vilhelmine, "fruens livegne negerinde" på Stange. I: ''Hamar Arbeiderblad 2008.02.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamararbeiderblad_null_null_20080212_84_36_1}}, s. 31
	* Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier''. Utg. Norsk slektshistorisk forening. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060806009}}. s. 173		* Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier''. Utg. Norsk slektshistorisk forening. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060806009}}. s. 173
	* Veflingstad, M.: ''Stange bygdebok''. Utg. Historielaget. Stange. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. s. 364.		* Veflingstad, M.: ''Stange bygdebok''. Utg. Historielaget. Stange. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. s. 364.